Deres ref: Vår ref: Dato: 5. mars 2015

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: Dato: 5. mars 2015 Statsbudsjettet 2016 Industribedriftene i Norge har i gjennomsnitt klart seg bra gjennom 2014 til tross for en kraftig nedgang i aktivitetsnivået på norsk sokkel og lavere aktivitet i internasjonal petroleumsvirksomhet. De positive årsakene til dette er innovasjonskraft, omstillingsevne og svakere kronekurs. Norge har en svært stor andel ansatte som helt eller delvis har jobbet innenfor oljeklyngen. Virkningen av halvert oljepris vil fortsette å gjøre seg gjeldende gjennom 2015 og 2016. Kostnadskuttrundene er langt fra over. Frem til nå har ikke oppsigelsene gitt seg særlig utslag i registrert ledighet via NAV, men fremover tror vi NAV-ledigheten vil klart påvirkes av pågående nedbemanning i oljeklyngen. For leverandørbedriftene til petroleumsindustrien vil dette avhenge av kontraktstildeling fra norsk sokkel (i stor grad Sverdrup-feltet), tilgangen på oppdrag/kontrakter internasjonalt og hvor mye gjenstående arbeid vil det være på plattformene som bygges i andre land og ferdigstilles i Norge. Norsk Industri verdsetter den svake kronekursen og vil understreke at det er viktig at pengepolitikken fortsatt skal gjøre hovedjobben når virkningen av oljeprisfallet gjør seg gjeldende utover året og inn i neste år. Det er ønskelig at perioden med svak kronekurs varer lengst mulig. Hvis regjeringen frykter for høyt press i boligprisene, kan motsyklisk kapitalbuffer økes. Grunnlaget for særnorsk lønnsøkning er borte. Partene i lønnsoppgjøret legger dette til grunn og forventer at oppgjørene i stat og kommune følger opp som i fjor og som Holden III-utvalget la opp til. Næringsbeskatning Flere av våre naboland har redusert både formell og reell skattesats for bedrifter. Norge har redusert reell skattesats for bedrifter noen utvalgte driftsmidler som maskiner, men reduksjonen er mindre enn i for eksempel Sverige. Scheelutvalget har levert sin innstilling, og Norsk Industri forventer en skattereform slik at selskapsskatten blir på linje med våre naboland. Utfordringene fra reduksjonen i selskapsskatt i våre naboland er like stor som før Scheel-utvalget, og i 2015 vil mange investeringer i våre naboland være mer lønnsom enn i Norge, etter skatt. EnergiNorge og Norsk Industri har påpekt dette for vindkraft og annen fornybar energi, og vi verdsetter forslaget om nye En landsforening i NHO Norsk Industri Federation of Norwegian Industries Næringslivets Hus Middelthuns gate 27 Postboks 7072 Majorstuen N-0306 Oslo Norway Tel (+47) 23 08 88 00 post@norskindustri.no www.norskindustri.no Org.nr. 952 151 266

2 avskrivningssatser for vindkraft. Ulike skatte- og avgiftsregler rammer også flere sektorer som står sterkt i både Sverige og Norge som oljeraffinering, treforedling, trelast, datasentraler, distribusjonslager/terminaler osv. Bedre regler i Sverige for avskrivning av maskiner, eiendomsskatt på maskiner, avgifter til kvotepliktige bedrifter og fravær av formuesskatt, forsterker forskjellene i reell skattesats. Noe av de svenske fordelene oppveies av høyere arbeidsgiveravgift i Sverige, men den store forskjellen i selskapsskatt er en utfordring for norsk næringsliv ved investeringer hvor våre naboland er gode alternativ. Eiendomsskatt på maskiner Den særnorske eiendomsskatten på maskiner i industrien er en industrifiendtlig skatt som baserer seg på et eldgammel regelverk som knapt er mulig å forstå, verken for bedriftsledere, kommuneforvaltning eller konsulenter som takserer. Det er håpløst at rettsapparatet belastes med mange pågående rettssaker fordi ingen regjering de siste fem år har turt å ta i denne problemstillingen. Etter at den rød-grønne regjeringen ga opp våren 2013, hadde vi store forventninger til nåværende regjering. Det finnes flere ulike løsninger, og dette arbeidet må snarest finne sin løsning. Eierskap til bedrifter Industri har gjennom mer enn hundre år hatt en god utvikling ved offentlige, private og utenlandske eiere. Frem til 2013 ble private norske eiere pålagt betydelige merkostnader ved kraftig økning av formuesskatten på arbeidende kapital. Norsk Industri er svært positive til at denne er redusert de to siste årene til et lavere nivå enn i 2006 (ni milliarder kroner). Eierne av norske industribedrifter håper på ytterligere reduksjon i formuesskatten i 2016, men vi ser utfordringene knyttet til at slike skattereduksjoner utnyttes populistisk i politisk debatt. Ytterligere reduksjoner av formuesskatten i 2016, vil imidlertid skape et forbedret grunnlag for norsk eierskap og gjøre norske investeringer mer attraktive for private eiere. Norsk Industri ber derfor om nye lettelser i formuesskatten i 2016. Forskning Norsk Industri er fornøyd med at Regjeringen i inneværende og fjorårets statsbudsjett har vist at den ønsker å prioritere opp støtten til næringsrettet FoU. Eksportrettet industris evne til å konkurrere på verdensmarkedet er avhengig av bedriftenes evne til å ta i bruk og forbedre teknologi knyttet til produkt og prosess. Fra tid til annen kreves også teknologisprang for å sikre konkurranseevne. Vi har gode nasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer som støtter opp om bedriftenes investeringer i kompetanse og forskning. Våre bedrifter sender fortsatt sterke søknader til Forskingsrådet som blir liggende i kø i påvente av frie midler, og rammene for viktige program som BIA kan fortsatt økes uten at kvaliteten ved prosjektene går ned.

3 Pilotvirkemiddel Industrien er fortsatt offensiv, og vår konjunkturrapport viser tiltakende vilje til å ville investere videre i Norge. Det blir viktig med fortsatt vekst i næringsrettet FoU, som i fjor og i år. Dessuten ønsker vi innført en ny ordning som kan støtte opp under pilotering/testsentre, jf. SIVAs utredning av 090215 om "Norsk Katapult". Vi håper at regjeringen raskt kan åpne for flere læringsprosjekter for å vinne erfaring med hvordan man best kan imøtekomme denne "dødens dal" mellom FoU og markedsintroduksjon. Satsning på industri Norsk Industri registrerer at Sverige, Tyskland, Nederland, EU mm alle har laget store industristrategier med tilhørende operativ oppfølging. Vi etterlyser slike initiativ i Norge og vil utfordre regjeringen til å analysere de utviklingstrekk som gjør at industrien har større muligheter for å drive lønnsomt i småskala med basis i Norge enn tilfellet var for få år siden. Det er flere ulike initiativer på gang for å belyse dette. Den teknologiske utviklingen og verdikjedeoppdelingen har gitt industrien nye muligheter også i høykostland som Norge. Oljeprisfallet viser at det er viktig med større bredde i norsk næringsliv. Konkurransekraften innen flere industribransjer er basert på erfaringsbasert kompetanse, innovasjon, design, merkevarebygging og eksportstrategier. Dette gir grunnlag for å satse på andre deler av industrien i årene fremover, blant annet er det store vekstmuligheter i ferdigvareindustri. Klimapolitikk Industrien har, som eneste sektor, redusert klimagassutslippene vesentlig de siste tjuefem årene. Utslippene er redusert med 38,2 prosent mens produksjonen i samme periode er økt med 24 prosent. I sum blir dette en sterk "klimaproduktivitet". Det er viktig å understreke at fra industriens side vil ytterligere betydelige kutt i utslippene måtte skje gjennom teknologiutvikling og innovasjon. Over 60 kvotepliktige bedrifter deltar i kvotehandel og betaler avgifter på fyringsolje og naturgass. Skatteøkonomisk er doble negative virkemidler uheldig, og dette bør avskaffes. Vi forventer at dette gjøres i statsbudsjettet for 2016. For spillolje mv. forventer vi at avgift ikke innføres, før ESA godkjenner at kvotepliktige bedrifter kan fritas for ny avgift, i tråd med gode skatteøkonomiske prinsipper. I Prop. 1S (2012-13) varsler Regjeringen at ordningen vil bli innført fra 1.7.2013, og Regjeringen vil komme tilbake med forslag til bevilgningsvedtak i Revidert nasjonalbudsjett. Vi forutsetter at så skjer og at konsekvensene av innføring av ordningen følges opp. Det er avgjørende at ordningen blir forutsigbar. Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging er nå bygget opp til 50 milliarder kroner. Avkastningen som forvaltes av Enova skal kunne gi støtte til utvikling og anvendelse av klimateknologi og varige energibesparelser i industrien. Avkastningen er imidlertid satt til renten av tiårsstatsobligasjoner. Denne avkastningen er varierende og generelt svært lav. For at intensjonen om å gi støtte helt opp til fullskala produksjonslinjer skal oppfylles fullt ut bør avkastningen settes til fire prosent av kapitalen.

4 I Statsbudsjettet for 2015 gis en bred redegjørelse av regjeringens strategi for CO2-håndtering, som Norsk Industri i hovedsak støtter. Vi mener derfor at Regjeringens konkrete vurderinger, og følgelig prioritering av fullskala demonstrasjonsanlegg i Norge, på sentrale punkter må følges opp snarest mulig. Norsk Industri vil minne om at Regjeringen i november 2013 stoppet arbeidet med å utrede og kartlegge muligheten for å realisere demonstrasjonsprosjekt for fullskala CO2-fangst på Mongstad. Begrunnelsen til regjeringen var den gang at det var ønskelig å se dette arbeidet i sammenheng med ny strategi. Ny strategi og tiltakene i denne strategien er redegjort for i ovennevnte prop.1s. Her fremgår det at det skal gjennomføres tiltak for å kartlegge mulighetene for fullskala CO2-fangst i Norge i dialog med industrien (utslippseiere). Norsk Industri er ikke kjent med at dette arbeidet er satt i gang. Med referanse til ny strategi og tiltak samt Sundvoldenerklæringen (realisere minst ett fullskala CO2 håndteringsanlegg innen 2020) etterlyser Norsk Industri det videre arbeid med den norske CCS-studien og utredning av CO2-håndteringsprosjekter i Norge. Norge kan gjøre en forskjell globalt ved å demonstrere CO2-håndtering fra industrikilder som f.eks. sementproduksjon, mineralgjødsel og kjemisk industri, istedenfor kraftsektoren som er det område som til nå har demonstrert denne teknologien Spillolje Dagens avgiftsfritak for spillolje innebærer at spillolje er fritatt fra all mineraloljeavgift (grunnavgift, CO2-avgift og svovelavgift). Statsbudsjettet for 2015 forslo Regjeringen å avvikle avgiftsfritaket. I budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble avgiftsfritaket videreført i 2015. Avgiftsfritaket for spillolje har vært diskutert i flere år. Norsk Industri er opptatt av at saken nå må finne sin endelige løsning. Vi forutsetter at dette skjer i samarbeid med bedriftene i spilloljebransjen, inkludert de industribedriftene som energiutnytter spillolje til erstatning for fyringsolje, iht. egen tillatelse fra myndighetene. Vi viser for øvrig til vårt brev til Finansdepartementet av 5.januar 2015 der vi skisserte alternativer for hvordan spillolje kan håndteres i avgiftssystemet på en måte som sikrer fortsatt høy innsamlingsgrad av spillolje, og som sikrer lønnsomhet i industrien som utnytter denne ressursen. Norsk Industri ønsker fortsatt å møte Finansdepartementet for å finne frem til en endelig løsning på avgiftene på spillolje. Økt satsning på vannovervåking i 2016 I forbindelse med St.prop.75 (2007-2008)om innføring av Vannrammedirektivet vedtok Stortinget en finansieringplan og i miljøkomiteens innstilling til Stortinget (nr 131, 2008-2009) ble proposisjonens rammer ansett som et minimum. Allerede i 2010 ble den fraveket og ved utgangen av 2014 var etterslepet oppe i over 300 millioner kroner. Tiltak for flere hundre millioner kroner planlegges for å nå miljømålet om god tilstand og skal omfatte mange sektorer, men beslutningsgrunnlaget er for dårlig mener samtlige sektorer. Miljødirektoratet sier høsten 2014 at en tredjedel av norske vannforekomster antas å ikke være i god tilstand (dvs. 10 000 av 30

5 000) og at 93 prosent av vannforekomstene mangler obligatoriske data, og tilstandsvurderingen er lite pålitelig. I mars 2016 må Norge rapportere informasjon og data i forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer til EU. Øverst på tilbakemeldingen fra ESA i 2012 og fra EU i 2014 på norske var krav om å få på plass all påkrevet overvåking innen 2015. Det har ikke skjedd. Konsekvenser av for lave bevilgninger er mange. Det mest alvorlige for industrien er risiko for gale pålegg/feilinvesteringer og feil byrdefordeling mellom sektorene samt at Norge vil ikke kunne innfri forpliktelsene i vannforskriften, og vil få juridisk reaksjon fra ESA. Norsk Industri ber om at vannovervåkning blir prioritert i budsjettet for 2016. Permitteringsregelverket Etter mange måneder der de oppsagte i oljeklyngen har funnet annen jobb, ser vi nå av NAV-statistikk at ledigheten øker. Vi tror dette fortsetter fremover. Samtidig ser vi at særlig de store kontraktene til Johan Sverdrup prosjektet bidrar til at flere bedrifter atter får et noe høyere aktivitetsnivå noe frem i tid. Bl.a. i lys av dette, bør nå regelverket for permitteringer endres til situasjonen før 1. januar 2014. Og regjeringen må fortsette å følge utviklingen i arbeidsmarkedet nøye. Nøytral moms Nøytral merverdiavgift er nå innført i staten, men ikke i helseforetakene. Det er avgjørende for at sykehusene skal fokusere på kjerneoppgavene og bli mer effektive. Nøytral merverdiavgift i helseforetakene bør iverksette fra 1.januar 2016. Samferdsel To tredjedeler av industriens varer fraktes til markedene med sjøtransport. I 2015 og i årene fremover settes stadig strengere miljøkrav til skipsdrivstoff sør for Stadt, og etter hvert globalt. Dette er en kostandsutfordring for rederi og transportkjøpere, men gir også et stort incentiv til å utvikle miljøvennlig skipsfart. Norge har en teknologisk forsprang innen miljøvennlige skip, men mangler gode virkemidler for å fornye skipene og fergene langs kysten til miljøvennlig fartøy. Årsaken til at utviklingen ikke går hurtigere er sammensatt, og en forbedret maritim strategi bør løse opp i incentivstrukturen og flaskehandelen som hindret at norsk skipsfart kan bli svært miljøvennlig på få år. Norsk Industri er tilfreds med at flere store veiprosjekter på E6, E16, E134, E18, og E39 settes i gang i 2015. På samme måte som E6 frem til Kolomoen ble forsert, ønsker vi en forsering av utbyggingen av firefelts E6 fra Kolomoen til Biri, med igangsetting i 2016. Ved siden av de prosjektene som settes i gang i år, vil en videre utbygging av E6 være det viktige tiltaket på vei for eksportindustrien i 2016. Sykefravær Industrien har lykkes med å redusere sykefraværet med mer enn 30 prosent. Det har gitt besparelser i industrien på flere hundre millioner kroner per år, i tillegg til besparelser i Folketrygden på mer enn en milliard kroner. Norsk Industri oppfordrer andre sektorer i samfunnet som har høyt sykefravær og som ikke har hatt noen reduksjoner, til å jobbe mer systematisk med sitt sykefravær.

6 Eksempelvis ligger kommunal sektor høyt (ca 9,5 %) og har ikke redusert nivået siden IA-avtalens inngåelse i 2001. Argumentet om at det er mange kvinner ansatt i kommunal sektor, samt at kvinner har høyere sykefravær enn menn er riktig. Det gjelder også for industrien. Men det er ikke dermed sagt at det ikke er mulig å redusere sykefraværet. Eksempelvis er sykefraværet blant kvinner i industrien redusert med 27 prosent fra 2004 til 2014, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette er nesten like stor reduksjon som for menn. Med vennlig hilsen Norsk Industri Stein Lier-Hansen Administrende direktør