HOVEDTEMA 1 : TJENESTEPRODUKSJON

2 HOVEDTEMA 1 : TJENESTEPRODUKSJON PLEIE OG OMSORG Ressurskrevende brukere Kommunene har i mange år hatt ansvaret for ulike brukergrupper med kostnadskrevende enkeltbrukere. Økonomisk kompensasjon har vært avhengig av diagnose eller særlig definert årsak til det store ressursbehovet. Det er imidlertid blitt klarlagt at kommunene også har ansvaret for andre like ressurskrevende brukere, som det ikke ble gitt økonomisk kompensasjon for. Fra 2000 ble det derfor besluttet å gi kompensasjon innenfor Kommunalog regionaldepartementets skjønnsmidler til kommuner med særskilt ressurskrevende brukere uavhengig av diagnose eller årsak. Kommunene hadde i 2002 registrert 265 særlig ressurskrevende brukere, dvs. en økning fra 218 i 2001. Av fylkesmannens totale skjønnsramme på 69,9 mill.kr. i 2003 ble 40% bundet til disse brukerne. I tillegg gis kompensasjon over inntektssystemet. Fylkesmannen er klar over at kommunene her har et betydelig ansvar. Særlig sett i sammenheng med innføring av en ny toppfinansieringsordning, vil det være interessant å se nærmere på kommunenes faktiske økonomiske belastning. Tabellen nedenfor viser totalkostnadene og gjennomsnitt for hver kommune, samt Telemark. Ressurskrevende brukere 2002 Kommunene Total kostnad Kalkulert egenandel pr. bruker pr. bruker 0805 Porsgrunn 963 686 0806 Skien 1124 733 0807 Notodden 1251 759 0811 Siljan 1176 810 0814 Bamble 949 603 0815 Kragerø 1204 649 0817 Drangedal 862 436 0819 Nome 1021 599 0821 Bø 1040 711 0822 Sauherad 825 218 0826 Tinn 1299 890 0827 Hjartdal 985 550 0828 Seljord 1228 768 0829 Kviteseid 860 450 0830 Nissedal 1232 815 0831 Fyresdal 952 789 0833 Tokke 960 723 0834 Vinje 1090 680 Sum Telemark 1057 659

3 Som vi ser, må kommunene dekke en betydelig del av kostnadene pr. bruker, varierende fra om lag 60% til vel 80%. Variasjonene skyldes i hovedsak innslagspunktet for tilskudd over inntektssystemet, som i 2002 var kr. 600.000,-. HELSE OG SOSIAL Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 2006 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 2006 innebærer en nasjonal styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser, hvor oppbygging av de kommunale tilbudene blir tillagt stor vekt. Den tar for seg alle sider ved tilbudet til mennesker med psykiske lidelser, både barn og ungdom, voksne og eldre. Inkludert en overføring fra 2001 på 3,5 mill.kr., hadde kommunene i Telemark samlet sett 44,7 mill.kr. til disposisjon i 2002 for å styrke psykisk helsearbeid og gi sine innbyggere et bedre tjenestetilbud. Dette er en økning på ca 25 millioner siden 1998. Kommunene har bedt om overføring av ca. 4,0 mill.kr. til 2003. Dette skyldes i hovedsak forsinket gjennomføring av vedtatte tiltak og tjenester. Rapporteringen viser økning i antall fagstillinger finansiert ved hjelp av øremerket tilskudd fra 91,3 årsverk i 2001 til 112, 85 årsverk i 2002. Disse fagstillingene er i det vesentlige fordelt i kommunenes sektorer som pleie- og omsorg, helse, kultur og oppvekst. De fleste kommuner har imidlertid gjennomført innsparinger og nedskjæringer i de generelle tjenestetilbudet innen de samme sektorer. Det er et krav at opptrappingsmidlene skal komme i tillegg til og ikke til erstatning for etablerte tiltak. Kommunenes dokumentasjon skal klart vise hvilke tiltak og hvilket omfang som finansieres av statlige midler, ut over de eksisterende tiltak som er kommunalt egenfinansierte. Fylkesmannen finner grunnlag til å stille spørsmål ved om aktivitetsøkningen i tjenestetilbudet i kommunene kan sies å være i overensstemmelse med økningen i de øremerkede midlene. Tilrettelagte botilbud Det skal bygges 3400 omsorgsboliger på landsbasis, hvorav 116 i Telemark i planperioden. Kommunene rapporterer behov for 154 boliger. I løpet av 2002 benyttet vi tildelt kvote på 33 boliger. Kommunene Siljan, Bamble, Porsgrunn og Notodden fikk anbefalt sine søknader til husbanken. Telemark har fått tildelt en kvote på 30 omsorgsboliger i 2003. Sosial- og helsedirektoratet vil komme tilbake med informasjon om endelig frist for søknader. Det er store forsinkelser i enkelte kommuner med hensyn til gjennomføring av planlagt utbygging. Kommunenes økonomi er avgjørende for iverksetting av tiltak. Fylkesmannen vil nøye følge progresjon i utbyggingsplanene opp mot bruk av øremerket tilskudd. Arbeid og sysselsetting, fritidsaktiviteter og sosialt fellesskap Fram til 2002 har kommunene rapportert minimal bruk av øremerket tilskudd til kommunale tilrettelagte arbeidstiltak. Personer med psykiske lidelser er henvist til å benytte seg av

4 arbeidsmarkedsetatens tilbud, og dette gjøres i stor grad i bedriftene i Telemark. Det viser seg likevel at behovet for særlig tilrettelagte arbeidsplasser er større enn tilbudet. Barn og unge Målet er at hver kommune disponerer minst 20% av de øremerkede midlene til denne målgruppen i løpet av opptrappingsperioden. For Telemark ble det i 2001 brukt 14,9%, mens vi i 2002 var oppe i 22,2%. Opptrappingsplanen har som et av sine mål at øremerket tilskudd skal finansiere opprettelse av 800 nye årsverk ved helsestasjon- og skolehelsetjenesten på landsbasis i planperioden. For Telemark utgjør dette opprettelse av ca 30 nye årsverk. Det var opprettet 14,4 årsverk i helsestasjon- og skolehelsetjenesten ved utgangen av 2002. Dette innebærer at det er behov for ca. 15 nye årsverk i tiden som kommer. Oppsummering Det er behov for en videre oppfølging av kommunene slik at hovedmål og aktivitetskrav gitt av Stortinget blir iverksatt. Fylkesmannens samlede vurdering er at satsingen på psykisk helse i kommunene viser en positiv utvikling. Det etableres og utvikles nye tiltak, samt at eksisterende tiltak gis til flere brukere. BARNEVERN Fristoverskridelser. Fristoverskridelser barnevern - 2003 2002 1. kvartal 2003 0805 Porsgrunn 111 0 0806 Skien 14 6 0807 Notodden 17 2 0811 Siljan 2 0 0814 Bamble 0 0 0815 Kragerø 45 5 0817 Drangedal 0 4 0819 Nome 3 4 0821 Bø 1 6 0822 Sauherad 13 0 0826 Tinn 2 0 0827 Hjartdal 0 0 0828 Seljord 0 0 0829 Kviteseid 1 Ikke rapportert 0830 Nissedal 0 0 0831 Fyresdal 0 0 0833 Tokke 0 0 0834 Vinje 3 0 Telemark totalt 212 27

5 Porsgrunn kommunes positive utvikling er særlig iøynefallende. Fylkesmannen velger derfor å bruke Porsgrunn som utgangspunkt for generelle spørsmål. Det er pr. i dag ikke registrert fristoverskridelser i kommunen. Sett i forhold til fjorårets negative tall er det grunn til å merke seg utviklingen. Kommunen har et gjennomarbeidet planverk for tjenesten, det er tilført ressurser og det er gjort valg som definerer terskel for å gi hjelp. Fylkesmannen vil berømme kommunens arbeid. Det kan imidlertid stilles spørsmål både om årsaker og ikke minst om konsekvenser av de valg som er gjort. Det er viktig å stille spørsmålene, og de vil være relevante også for andre kommuner: Er det et politisk bevisst valg å høyne terskelen for hjelp? Hvilke konsekvenser får dette for de barna som faller under terskelen? I hvilken grad og med hvilken forsvarlighet håndteres det forebyggende arbeidet? BARNEHAGE OG SKOLE. Foreldrebetaling i barnehager Barnehagene finansieres i hovedsak av statstilskudd, kommunale tilskudd og foreldrebetaling. Høsten 2002 gjennomførte konsulentfirmaet Fürst og Høverstad ANS på oppdrag fra Barneog familiedepartementet en kartlegging og analyse av kostnadene i alle barnehager i et representativt utvalg på 50 kommuner, jfr. St.meld.nr. 24 (2002 2003). Undersøkelsen ble basert på regnskapstall for 2001. Kartleggingen viste store kostnadsvariasjoner både mellom barnehager og mellom kommuner. Gjennomsnittskostnadene for de kommunale barnehagene i utvalget varierte fra ca. 26 til 47 kroner pr oppholdstime, mens kostnadene blant de private varierte fra ca. 17 til 53 kroner pr oppholdstime. Gjennomsnittskostnadene for alle barnehager i 2001 var på 30,36 kroner pr oppholdstime. Omregnet til årskostnader for en barnehageplass for barn 0-3 år var gjennomsnittlige kostnader i kommunale barnehager 141 036 kroner, og i ordinære private barnehager 116 035 kroner. Kommunale barnehager har høyere kostnader enn private barnehager som følge av både høyere bemanning og høyere kostnader til lønn, trygd og pensjon pr årsverk.. Fordeling av kostnadene på statstilskudd, kommunal finansiering og foreldrebetaling i utvalget: Kommunale barnehager Ikke-kommunale barnehager Statstilskudd 31,9 pst 37,4 pst Kommunal finansiering 34,0 pst 9,0 pst Foreldrebetaling 32,9 pst 45,8 pst

6 Statens driftstilskudd til barnehagene 2001-2003: 2001-1. halvår 2. halvår - ca 10 % økning 2002-1. halvår prisjustering 2. halvår 10,5 % økning 2003-1. halvår prisjustering Tilskudd pr heldagsplass under 3 år 41 950 46 150 47 770 52 790 54 745 Tilskudd pr heldagsplass over 3 år 21300 23 430 24 250 26 880 27 790 Forslag 2. halvår: komm. bhg 65 200 priv. bhg 73 190 komm. bhg 33 100 priv. bhg 37 160 I 2001 og 2002 har satsene økt med prisjustering første halvår og ytterligere ca 10 prosent 2. halvår. I første halvår 2003 er satsene prisjustert. Formålet med økningen har vært at foreldrebetalingen skal reduseres. I Revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på 2500 kroner for en heldagsplass i alle barnehager allerede høsten 2003 gjennom økning i statstilskuddet. Private barnehager får en større økning enn de private, slik at foreldrebetalingen kan komme ned på samme nivå. Økningen blir på henholdsvis 33,7 og 19,1 prosent. Gjennomsnittsprisen er beregnet på landsnivå. Det betyr at alle skal kunne forvente en vesentlig reduksjon i foreldrebetalingen allerede i høst. Regjeringen forutsetter at det økte statstilskuddet utelukkende skal bidra til redusert foreldrebetaling. I hvilken grad har det økte statstilskuddet ført til redusert foreldrebetaling i Telemark? Tabellen nedenfor viser foreldrebetalingen i kommunene i Telemark i 2000/2001 og 2002/2003, og endringene i perioden. 7 kommuner har økt satsene, mens 11 kommuner har justert satsene ned, jf. tabell på neste side.

7 Foreldrebetaling i barnehager - Perioden 2000-2001 / 2002-2003 A. Pris 2000 / 2001 B. Pris 2002 / 2003 Endring Kommune Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt kol. A-B kol. A-B kol. A-B 3-4 G 5-7 G 9-12 G 3-4 G 5-7 G 9-12 G 3-4 G 5-7 G 9-12 G 0805 PORSGRUNN * 2050 2600 3450 1200 2000 3000-850 -600-450 0806 SKIEN 1510 3200 3610 2560 3200 3200 1050 0-410 0807 NOTODDEN 2800 2800 2800 2500 2500 2500-300 -300-300 0811 SILJAN 3150 3150 3150 2790 2790 2790-360 -360-360 0814 BAMBLE 2050 3280 3280 2115 3445 3445 65 165 165 0815 KRAGERØ * 1600 2270 3000 1850 2410 3190 250 140 190 0817 DRANGEDAL 2330 2330 2330 1995 1995 1995-335 -335-335 0819 NOME * 1700 2930 3200 2010 2770 3500 310-160 300 0821 BØ 1336 2452 3274 550 2130 3330-786 -322 56 0822 SAUHERAD * 3000 3000 3000 2850 2850 2850-150 -150-150 0826 TINN * 1120 2190 2580 1050 2040 2400-70 -150-180 0827 HJARTDAL 2495 2495 2495 2750 2750 2750 255 255 255 0828 SELJORD * 2164 3150 3150 597 2754 2754-1567 -396-396 0829 KVITESEID 2530 2530 2530 2660 2660 2660 130 130 130 0830 NISSEDAL 2640 2640 2640 2500 2500 2500-140 -140-140 0831 FYRESDAL 340 2360 3280 335 2320 3224-5 -40-56 0833 TOKKE 2090 2090 2090 2490 2490 2490 400 400 400 0834 VINJE 1480 2350 2920 1292 2048 2541-188 -302-379 Telemark, gj.snitt 2021 2657 2932 1894 2536 2840-127 -120-92 Seljord kommune: Benytter eget utregningssystem mht. brukerbetaling som vanskelig lar seg gjenspeile i dette skjemaet i kolonne 3 4 G. Foreldrebetalingen tar her utgangspunktet i en tiltenkt inntekt på kr. 205.000,-. Fra august 2003 vil foreldrebetalingen øke i Seljord kommune. Sauherad kommune: Prisene gjelder for Gvarv barnehage Kragerø, Tinn, Bamble, Nome og Porsgrunn kommune bruker annen inndeling enn G- systemet. Oversikten kan derfor bli noe misvisende mht. foreldrebetalingen i G- sprangene Barnehagedekning Tabellen på neste side viser antall barn i barnehage i prosent av alle barn i kommunen 1 5 år ( blå farge ). Videre viser tabellen andelen av barn i alderen 1-2 år ( rosa farge )som har barnehageplass og tilsvarende for aldergruppen 3-5 år ( grønn farge ).

8 Barnehagedekning 2003 76,3 78,2 75,1 80,7 86,3 80,4 90 83,3 93,7 92,5 93 94,2 101,1 96,8 90,2 97,1 100 102,3 83,5 34,7 29,7 38,7 28,1 29,8 41,8 25,5 39,6 25,8 32 30,9 37,5 32,7 49 47,8 55,7 67,3 79,3 41 59,6 59,8 60,9 61,8 64,8 65,4 65,5 67,1 68,7 69,2 69,7 73,7 75,7 76,5 77 80,1 88,3 92,2 67 Bamble Kragerø Porsgrunn Hjartdal Drangedal Skien Seljord Kviteseid Bø Nissedal Nome Sauherad Siljan Notodden Fyresdal Vinje Tokke Tinn Telemark 1-5 år 1-2 år 3-5 år

9 Voksnes rett til grunnskoleopplæring Fra 1. august 2002 har voksne rett på opplæring innen grunnskolens område, til vanlig i de faga de trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. (Lov om opplæring, 4A-1) Behovet på landsbasis er anslått til å være 1 % av befolkningen. Oversikten over voksne som får slik opplæring, slik det vises gjennom GSI - data, viser at kun de største kommunene har tilbud, og at andelen voksne er på 0,1 % i Telemark. Vi minner om at kommunene har et ansvar både for informasjon om rettigheten, kartlegging av voksne som har behov, og gjennomføring av tilbud som er tilpasset behovet til den enkelte. Dette er et område som det kan samarbeides om interkommunalt, samtidig som det er viktig å invitere til et bredt samarbeid internt i kommunen, for eksempel med lokale bedrifter, Aetatog trygdekontor. Hva kan være årsak til den lave andelen i fylket? Hvilke hindringer opplever kommunene i forhold til oppfyllelse av denne retten? Kan regional stat assistere i dette arbeidet, og i så fall på hvilken måte? Det 13-årige skoleløpet Det er viktig å se grunnopplæringa og hele det 13-årige opplæringsløpet under ett. Elevers nære utdanningsfortid og framtid må være utgangspunkt for kontinuitet i deres opplæringsløp. I de fleste kommuner ligger det godt til rette for et samarbeid mellom barnehage og grunnskole. Vi ser etter hvert også gode eksempler på samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler i fylket. Ennå er det et potensial i fylket for å få etablert naturlige samarbeidsformer. Aktuelle samarbeidstema er bl.a. Entreprenørskap og Yrkes- og studieveiledning. Vi viser til prosjektene i Vest-Telemark (Entreprenørskap fra barnehage til videregående skole) og i Bamble (13-årige opplæringsløpet). MILJØ Farlig avfall innsamlet mengde Kommunale innsamlingsordninger for farlig avfall Bedret håndtering av problemer knyttet til miljøgifter står øverst på prioriteringslisten innenfor hele miljøforvaltningen. I den sammenheng har kommunen et spesielt ansvar for innsamling og lagring av farlig avfall fra husholdningene og mindre bedrifter og virksomheter. Fylkesmannen ser dette som en svært viktig oppgave, og mener kommunenes oppfølging av pliktene i forskrifter om farlig avfall hele tiden må være gjenstand for evaluering for å tilstrebe så godt innsamlingsresultat som mulig. Ti tross for at vi har et godt nettverk av innsamlingsordninger, så er det fortsatt mye avfall som ikke når frem til systemet. Det er far for at den mengden farlig avfall som ikke samlees inn kan spres i naturen og bidra til fortsatt tilførsler av miljøgifter. Fylkesmannen og Statens forurensningstilsyn har intensivert sitt arbeid på dette området og gjennomfører i år blant annet to kontrollkampanjer rettet mot utvalgte bransjer for kontroll av om avfallet leveres til godkjent mottak.

10 Innsamlet farlig avfall 2001 og 2002 kg pr innbygger og år 140 120 100 80 60 40 pr innb 2001 pr innb 2002 Gj.snitt 2002 Landsgj.snitt 20 0 SAUHERAD SILJAN HJARTDAL NISSEDAL DRANGEDAL NOME BØ FYRESDAL VINJE SELJORD TOKKE KVITESEID KRAGERØ SKIEN BAMBLE TINN NOTODDEN PORSGRUNN Statistikken som er vist over viser innsamlet mengde farlig avfall i kommunene i Telemark. Det er dessverre ikke mulig å skille ut av statistikken hva som samles inn fra husholdningen og mindre virksomheter, men den viser store nivåforskjeller som indikerer hvordan innsamlingen fungerer. Sammenliknet med landsgjennomsnittet ligger vi i Telemark langt under og det er all grunn til å gjøre tiltak for å bedre på dette forholdet.

11 PCB innsamlet i Telemark 1996-2002 30000 25000 PCB OG PCT-HOLDIG AVFALL 20000 PCB-HOLDIGE ISOLERGLASSRUTER Tonn 15000 10000 5000 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 De seinere årene er det gjort en betydelig innsats for å samle inn PCB-holdig isolerglassruter og PCB-holdig avfall. Dette har gitt meget god resultater. Erfaringene viser at godt tilgjengelige mottaksordninger kombinert med et godt gjennomarbeidet program for informasjon om ordningene gir gode resultater.