Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 03.12.2008 Møtetid: 18.30 TIL BEHANDLING: SAM-43/08 ORIENTERING - PURA SAM-44/08 ORIENTERING - VEDLIKEHOLDSPLAN KOMMUNALE BYGG SAM-45/08 GJENNOMGANG AV SELVFINANSIERENDE VIRKSOMHETER I SKI KOMMUNE VANN- OG AVLØPSTJENESTER SAM-46/08 SØKNAD OM BEVILLING TIL SKJENKING AV ALKOHOL - FRIMURERLOGEN I SKI SAM-47/08 UNGDOMSBOLIGER PÅ SALMAKERTUNET EVENTUELT KLIMAPLAN Ski, 21.11.08 Lise Vistnes leder
Saksbehandler: Jan Willy Mundal Arknr.: M41 Arkivsak: 08/2454-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 43/08 03.12.2008 ORIENTERING - PURA Forslag til vedtak: Utvalg for samfunn og miljø tar saken til orientering. Saksopplysninger: Knut Bjørnskau, Anita Borge og 1 representant fra Landbrukskontoret vil orientere om saken i møtet. Ski, 21.11.08 Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a. PURA Vannområde Follo/Oslo Side 2
Saksbehandler: Jan Willy Mundal Arknr.: 614 &46 Arkivsak: 08/2299-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 44/08 03.12.2008 VEDLIKEHOLDSPLAN KOMMUNALE BYGG Forslag til vedtak: Utvalg for samfunn og miljø tar saken til orientering. Saksopplysninger: Eiendom presenterer saken i møtet. Ski, 21.11.08 Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a. Vedlikeholdsplan kommunale bygg Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 3
Saksbehandler: Jan-Ove Karlsen Arknr.: M41 Arkivsak: 08/2453-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 45/08 03.12.2008 Formannskapet / Kommunestyret / GJENNOMGANG AV SELVFINANSIERENDE VIRKSOMHETER I SKI KOMMUNE VANN- OG AVLØPSTJENESTER Saksordfører: Helge Underland Forslag til vedtak: Rapporten tas til etterretning. Virksomheten vurderer alle de forbedringsforslag som antydes i rapporten samtidig som de iverksatte tiltak får virke en tid før ny evaluering foretas, anslagsvis 2 til 3 år. Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret i Ski har tidligere bedt rådmannen foreta en gjennomgang av samtlige selvfinansierende virksomheter i kommunen, samt tilbakemelding med plan for hvordan tjenestene kan effektiviseres og omstilles. Formålet er å få redusert brukerbetalingene. I 2006 ble det utarbeidet en rapport hvor vann- og avløpstjenestene i Ski kommune ble vurdert og sammenlignet med andre kommuner. Rapporten skulle behandles politisk samme år. På grunn av vakanse i stillingen som virksomhetsleder ved kommunalteknisk er dette ikke blitt gjort før nå. Konsulentfirmaet MULTICONSULT AS er derfor av virksomheten engasjert for å oppdatere tallgrunnlaget og vurdering av tall fra KOSTRA. Resultatet foreligger nå i form av et notat med benevnelse Notat 2 2008. som er vedlegg i denne sak. I det etterfølgende gis et kort sammendrag av notatets innhold og anbefalinger. Kvalitet på vann- og avløpstjenestene Ski kommune leverer vann med høy hygienisk og bruksmessig kvalitet, med god forsyningssikkerhet. Rapporterte verdier indikerer imidlertid for lav frekvens på fornyelse av ledningsnettet. Kommunen overholder rensekravene på kommunens avløpsrenseanlegg, mens avløpstjenestene for øvrig har middels eller lav kvalitet. Rapporterte verdier indikerer en økning av antall kloakkstopper, for lav frekvens på fornyelse av ledningsnettet samt nedgang i antall kjelleroversvømmelser. Kvalitetsparameteren fornyelse av ledningsnettet gir bedre resultat for vann enn for avløp. Imidlertid er ikke forskjellen stor mellom utskifting av ledningsnett for vann sammenlignet med avløp, dersom man benytter gjennomsnittet over de tre siste år som utgangspunkt. Effektivitet (produktivitet) Ski kommune har et signifikant potensial for kostnadsreduksjon innen kommunens VAtjenester. Dette er lettest dokumenterbart innen vannforsyning, der tjenestekvaliteten er god. Side 4
Eventuell effektivisering av avløpstjenestene bør vurderes benyttet til å heve kvaliteten på tjenestene. Lønnsutgiftene ser ut til å være lave i forhold til i sammenlignbare kommuner. Dette gjelder både innen vannforsyning og avløpstjenester. Mulige tiltak Det er i denne studien identifisert flere klare avvik i forhold til kostnadseffektivitet (produktivitet) for vann- og avløpstjenestene i Ski kommune i forhold til i sammenlignbare kommuner på Østlandet (inkl. Aust-Agder). Mulige angrepsmåter i en videre prosess kan eksempelvis være: Gjennomgang av belastning (og fordeling) av indirekte kostnader i beregningsgrunnlaget for VA-gebyrer. Vurdere reforhandling av kjøpsavtalen for vann med Oslo kommune. Opprettholde arbeidet med langsiktige investeringsplaner for sanerings- og fornyelsestiltak, eventuelt heve ambisjonsnivået. Vurdere organisasjonsendring innen vann- og avløpssektoren, herunder evt. økt samarbeid med nabokommune(r) og/eller med interkommunale virksomheter. Vurdere driftsmodeller, herunder fjernkontrollsystemer, vakt- og beredskapsordninger samt mulig synergi vis à vis andre tjenesteområder. Vurdere samarbeidsforhold innen berørte enheter. Vurdere behov for kompetanseutvikling, nettverksbygging og rekruttering. Erfaringsutveksling med de "beste i klassen" innen VA-tjenester på Østlandet. Intensivere arbeidet med lekkasjesøking og rehabilitering av ledningsnett. Flere av ovennevnte tilnærminger vil kreve betydelig medvirkning fra berørte medarbeidere innen forvaltning, plan og drift. Åpenhet, informasjon og reell innflytelse blir viktige suksessparametere i en slik prosess. I kapitlene 5.2 og 5.3 i Notat 2 2008 er det foretatt en grov vurdering av forbedringspotensialet i Ski kommune samt identifisert mulige "læremestere" blant de sammenlignbare kommunene. Vannforsyning Effektivitetsvurdering av de ulike parametre er som følger: V-1 Gebyrgrunnlag (driftskostnader + Moderat forbedringspotensial. kapitalkostnader) V-2 Driftskostnader (driftsutgifter + indirekte Noe forbedringspotensial. kostnader andre inntekter) V-3 Kapitalkostnader (avskrivninger + kalkulatorisk rente) Kommunen ligger høyt, men dette skyldes sannsynligvis to store investeringsprosjekter. Kommunen bør kunne fokusere på rehabilitering av ledningsnettet uten å øke de totale kapitalkostnadene. V-4 Lønnskostnader Lave kostnader indikerer rom for økning av bemanning. V-5 Kjøp av varer og tjenester som inngår i Høyt forbedringspotensial. kommunal egenproduksjon V-6 Kjøp av varer og tjenester som erstatter Noe forbedringspotensial. kommunal egenproduksjon V-7 Indirekte kostnader Høyt forbedringspotensial. Side 5
Konkret hvor stort forbedringspotensialet vil kunne være innen vannforsyning antydes ikke her, men det bør kunne tas ut en produktivitetsgevinst innen vannforsyningen i Ski kommune. Da har vi også tatt høyde for eventuelt økte kostnader til bemanning innen dette tjenesteområdet. Asker og Hamar peker seg ut som interessante "læremestere". Årsgebyr vannforsyning for en typisk husholdning i kommunene Ski, Asker og Hamar er vist under (2008): Ski kommune : 3.255 kr/år Asker kommune : 1.790 kr/år Hamar kommune : 1.455 kr/år Avløpstjenester Effektivitetsvurdering av de ulike parametre er som følger: A-1 Gebyrgrunnlag (driftskostnader + Riktig nivå. kapitalkostnader) A-2 Driftskostnader (driftsutgifter + indirekte Ikke forbedringspotensial. kostnader andre inntekter) A-3 Kapitalkostnader (avskrivninger + kalkulatorisk rente) Kostnadene kan økes ved å fokusere på rehabilitering av ledningsnettet. A-4 Lønnskostnader Lave kostnader indikerer rom for økning av bemanning. A-5 Kjøp av varer og tjenester som inngår i Noe forbedringspotensial. kommunal egenproduksjon A-6 Kjøp av varer og tjenester som erstatter Noe forbedringspotensial. kommunal egenproduksjon A-7 Indirekte kostnader Høyt forbedringspotensial. Utgangspunktet for vurdering av teoretisk forbedringspotensial og mulige læremestere blir annerledes sammenlignet med vannforsyning, på grunn av at kvaliteten er noe dårligere på avløpstjenestene. En tilsvarende sammenheng gjelder imidlertid for mange kommuner, se tabellene 5 og 8 i Notat 2 2008. Kommunene Ski er sammenlignet med, skal være representative, både på grunnlag av kvalitet og ved at alle kjøper avløpstjenester eksternt. For avløpstjenestene i Ski kommune ser det ut til å være et større behov for å heve tjenestekvaliteten, enn å redusere kostnadene. Samtidig bør det også være mulig å ta ut en produktivitetsgevinst. Dette kan vanskelig kvantifiseres ut fra gjennomførte analyser i denne studien. Det påpekes samtidig at lønnskostnadene også ser ut til å ligge lavt innen avløpssektoren, tilsvarende som for vannforsyning. Dette indikerer at det kan være rom for noe økt ressursbruk innen bemanning av avløpstjenestene. Datagrunnlaget blir litt spinkelt for å kunne identifisere mange "læremestere" for Ski kommune. Hamar utmerker seg i noen grad igjen samtidig som det også kan være nyttige erfaringer å hente i nabokommunen Oppegård. I tillegg vil vi peke på Ullensaker, som i en utvidet analyse kom bra ut for flere av kostnadselementene. Det pekes dermed på kommunene Hamar, Oppegård og Ullensaker som kandidater for erfaringsutveksling innen avløpssektoren. Gebyrnivå for avløpstjenester for en typisk husholdning i kommunene Ski, Oppegård, Ullensaker og Hamar er vist under (2008): Ski kommune : 3.420 kr/år Oppegård kommune : 3.284 kr/år Ullensaker kommune : 2.402 kr/år Hamar kommune : 2.445 kr/år Side 6
Vurdering: Organisering av kommunalteknisk virksomhet har gjennom lengre tid vært utredet, bl.a. gjennom Prosjekt Drømtorp. En arbeidsgruppe bestående av representanter for de ansatte og fungerende virksomhetsleder utarbeidet våren 2008 et forslag til ny organisasjon som siden ble behandlet i de ulike organer og iverksatt fra 1.november 2008. Et av de viktigste tiltak i den nye organisasjonen er opprettelsen av et felles produksjonskontor for vann- /avløpsseksjonen og vei-/idretts-/parkseksjonen. Ved en slik samkjøring av ressurser vil en få en bedre utnyttelse av mannskaper og maskiner. Under produksjonskontoret er det etablert 4 enheter som hver ledes av en arbeidende formann. Disse enhetene er drift VAlednings-anlegg, drift VA-installasjoner, drift vei samt drift kirkegårder/parker/idrettsanlegg. På sikt vil det også bli vurdert å opprette en enhet for nyanlegg og rehabilitering for både veier og vann-/avløpsledninger. Rapporten peker på relativt lave lønnskostnader både innen avløpsseksjonen og vannforsyningen. Arbeidsmarkedet er for tiden presset og det er derfor vanskelig å skaffe kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med private aktører. Ett av rapportens øvrige ankepunkter er lav fornyelsestakt av ledningsanlegg og oppfølging av vedtatt saneringsplan. For å bedre denne situasjonen er det opprettet og besatt ny stilling som overingeniør med ansvar for rulering av hovedplan og saneringsplan VA. Stillingen skal også være en pådriver i arbeidet med å detaljplanlegge og gjennomføre tiltak nedfelt i de ulike planene og samtidig dokumentere og rapportere resultater. I disse dager pågår arbeidet med installasjon av siste del av nytt driftsovervåkningsanlegg for vann- og avløp. Når anlegget er operativt over nyttår vil en kunne styre installasjoner på vann- og avløpsnettet fra driftssentralen på Drømtorp eller via hjemmevaktens PC. Samtidig vil en få varsel om driftsproblemer og hurtigere utbedre eventuelle feil. Virksomheten har tidligere utarbeidet en norm for kommunaltekniske anlegg som for tiden er under revisjon og oppdatering. All planlegging og utførelse av vei- og ledningsanlegg som skal overtas til kommunal drift og vedlikehold, skal gjøres i henhold til denne normen. Her vil det også bli stilt krav til dokumentasjon av ferdige anlegg. Denne dokumentasjonen er svært viktig for å kunne forbedre det kommunale ledningskartverket og dermed også yte best mulig service til publikum. Kommunens ledningskartverk; Gemini-VA, er omfattende og innholder data om både kommunale og private ledninger. Arbeidet med det digitale kartverket har pågått siden midten av åttiårene, da i første omgang kun kartdata, men de senere år også driftsdata. Her registreres for eksempel kloakkstopp og brudd på vannledninger. Disse data benyttes senere i planleggingen av tiltak på nettet. Det er imidlertid behov for å kvalitetssikre innlagte data og til dette arbeidet, som vil bli intensivert i 2009, er det avsatt midler i investeringsbudsjett. Ski kommune har sammen med de øvrige Follokommunene igangsatt et arbeide med utarbeidelse av felles normer og retningslinjer, i tillegg til direkte bistand ved ulike behov. Et par eksempler på dette siste er TV-kontroll av avløpsledninger og lekkasjesøking på vannledninger. Ski kommune har utstyr for dette arbeidet, problemet har hovedsakelig vært å stille disponible mannskaper. Som nevnt over er det allerede igangsatt tiltak i henhold til flere av de påpekte merknader i rapporten. Disse tiltakene må få virke en tid før det foretas ny evaluering av virksomheten. Side 7
Økonomiske konsekvenser: Effektivisering av virksomheten som på sikt vil kunne redusere brukerbetalingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Ski, 17.11.08 Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a. Rapport utarbeidet av Multiconsult AS, datert 31.10.08 Side 8
Saksbehandler: Helge Vonheim Arknr.: U63 &18 Arkivsak: 08/2189-6 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 46/08 03.12.2008 SØKNAD OM BEVILLING TIL SKJENKING AV ALKOHOL - FRIMURERLOGEN I SKI Forslag til vedtak: 1. Hilde Stadaas gis alminnelig bevilling til skjenking av all alkoholholdig drikk, også drikk med 22 volumprosent eller mer ved Frimurerlogens selskapslokaler i Ski. Bevillingen gjelder både ved inne- og utservering. 2. Det er en forutsetning for bevillingsvedtaket at det ikke installeres gevinstautomater i eller i tilknytning til skjenkelokalene. 3. Administrasjonen godkjenner styrer og stedfortreder for skjenkebevillingen. Saksopplysninger: Hilde Stadaas søker om alminnelig bevilling til skjenking av all alkoholholdig drikk ved Frimurerlogens selskapslokaler, Eikjolveien 2,1400 Ski. Celcat v/anne Berit Odenmarck har hatt tilsvarende skjenkebevillinger ved Frimurerlogens selskapslokaler. Verken politiet eller sosialtjenesten har noe å bemerke til søknaden. Vurdering: Rådmannen anbefaler at søknaden imøtekommes. Økonomiske konsekvenser: Ingen for Ski kommune Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Ski, 19.11.2008 Audun Fiskvik rådmann May Britt Christoffersen kommunalsjef administrasjon Vedlegg som følger saken: Søknad datert 16.10.2008. Vedlegg som ligger i saksmappen: Øvrige dokument som fulgte søknaden. Side 9
Saksbehandler: Aud Kristiansen Arknr.: L70 Arkivsak: 08/2412-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 47/08 03.12.2008 UNGDOMSBOLIGER PÅ SALMAKERTUNET Forslag til vedtak: 1. Kravet til at boligene i Salmakertunet 1 Borettslag skal selges til unge i aldersgruppen 18-34 år samt at de har bostedsadresse i, eller på annen måte tilknyting til Ski kommune, opprettholdes i henhold til utbyggingsavtale datert 31.10.2001. 2. Rådmann får fullmakt til å gi dispensasjon i helt spesiell tilfeller der boligen ikke blir solgt. Salg skal skje via autorisert eiendomsmegler slik at salgsprosessen kan dokumenteres. 3. Det gis ikke dispensasjon for alder og tilknytning til Ski kommune for salg (førstegang) av boliger fra utbygger NCC Bolig AS. Saksopplysninger: Ski kommune undertegnet 31.10.2001 en utbyggingsavtale med NCC, hvor det ble avtalt at NCC skal bygge ungdomsboliger. Utbyggingsavtalen pkt 4.2 sier: 4.2.1 I samsvar med kommunestyres forutsetninger, skal 10 % - og samlet ca. 15 stykker - av de boliger som føres opp på felt B 2, utgjøre leiligheter tilpasset ungdom i etableringsfasen. Husbankens modellvarianter og retningslinjer skal legge til grunn, men endelig valg av modell skal skje i samarbeid med SK. NCC kan eventuelt skille ut egen tomt for dette formålet. 4.2.2. Senest når halvdelen av boligene i feltet B2 er ferdigstilt og før oppstart på de gjenværende 50 % av boligantallet kan ta till, skal NCC ha lagt fem for SK opplegg for gjennomføring og organisering av ungdomsboligene. Samtlige ungdomsboliger skal være ferdigstilt av NCC og godkjent senest samtidig med de øvrige boligene i feltet. 4.2.3 SK frafaller kravet om tilskudd til skoleutbygging, jfr. Pkt. 4.1.1, av disse ungdomsboligene. Frafalt krav om tilskudd til skoleutbygging tilsvarte kr 25 000 per bolig. I etterkant er det også gitt dispensasjon fra parkeringskrav fra normalt 1,7 til 1,25 per bolig. Ski kommune har derfor gitt økonomisk tilskudd til prosjektet. Det er dannet et borettslag (Salmakertunet 1 BRL) og NCC Bolig AS og Follo boligbyggelaget har inngått en avtale om at boligbyggelaget skal være forretningsfører. Side 10
Det er vedtatt vedtekter for borettslaget og vedtektenes pkt 2-1 (3) sier: Det forutsettes at andelseier på ervervstidspunktet er i aldersgruppen 18-34 år og at han/hun ved erverv av andelen har eller har hatt bostedsadresse i, eller på annen måte tilknytning til, Ski kommune. Det kan i spesielle tilfeller etter samtykke fra Ski kommune og Follo Boligbyggelag gis dispensasjons fra denne bestemmelsen. I utbyggingsavtalen står det at Husbankens modellvarianter og retningslinjer skal legges til grunn, men NCC Bolig AS har valgt en annen finansiering, som de mener er bedre. Det er bygget 16 boliger. Boligene ble lagt ut for salg våren 2008. Totalprisen per bolig varierer fra kr 1 490.000 til kr 2 010.000, størrelse er fra 42,5 m2 til 53 m2. Innskuddet varierer fra kr 456 000 til kr 603 000 (30 % av totalprisen) og fellesgjeld fra kr 1 043 000 til kr 1 435 000. Fellesgjelden er delt i to lån. Det ene lånet har en løpetid på 50 år, hvorav 30 års avdragsfrihet. Det andre lånet har 30 års løpetid uten avdragsfri periode. Den store fellesgjelden gjør at husleien er høy og kan bli uoversiktlig, avhengig av fremtidig rentemarked. Ski kommune har overfor NCC Bolig AS og Follo Boligbyggelag vært kritisk til finansieringsmodellen som er brukt og at ikke Husbankens låneordning er benyttet. Ski kommune var opprinnelig interessert i å kjøpe inntil tre boliger til kommunalt utleie, avhengig av prisnivået, men takket nei på grunn av pris og finansieringsform. Det har senere vært forespørsel fra NCC Bolig AS om Ski kommune er interessert i å kjøpe boliger til kommunalt utleie. Dette har boligkontoret sagt nei til, på grunn av pris og de høye uoversiktlige husleiene. Samtidig vil tilskuddsutmålingen fra Husbanken bli lav på grunn av den finansieringsmodellen som er valgt. I samme forespørsel ba NCC Bolig AS om en nærmere presisering av vedtektenes 2-1 (3). Tidligere rådmann ble orientert om saken i eget notat av 23. januar 2008 og svarte i mail 19. februar: Rådmannen ønsker på nåværende tidspunkt å opprettholde dagens prosedyre knyttet til vedtektene for Ungdomsboliger - Salmakertunet. Det har enda gått kort tid og vi ønsker å se hvordan ordningen fungerer i praksis. Dersom det skulle vise seg at ordningen er uhensiktsmessig og lite tilfredsstillende over tid, kan vi vurdere å endre denne senere. Dette ble referert til NCC Bolig AS i brev av 20. februar 2008 og at søknad om dispensasjon må sendes skriftlig og begrunnes til boligkontoret. NCC Bolig AS har solgt alle boligene unntatt - en-, som er kansellert av kjøper på grunn av finansieringsproblemer. Denne boligen har ligget ute for salg siden februar d.å. Følgende mail er mottatt 20. oktober fra NCC Bolig AS. Det er to forhold jeg ønsker å ta opp med deg vedr Salmakertunet 1 brl. Det ene gjelder forholdet til én usolgt bolig som NCC Bolig AS ikke har fått solgt. Som tidligere nevnt er denne kansellert av kjøper som ikke var betalingsdyktig. Leiligheten har ligget ute for salg siden februar d.å. For å få solgt leiligheten ber jeg om at denne leiligheten frigjøres for tilknytning til Ski samt alderskravet mellom 18-34. Side 11
NCC Bolig oppfatter prosjektet som vellykket i forhold til målsetning om at bygget skulle være et eget tilbud til ungdom i Ski. Etableringen av ungdomsboligene er hjemlet i utbyggingsavtalen med Ski kommune. For NCC Bolig AS har ikke prosjektet finansiert seg selv. Det ligger en indirekte subsidiering av disse leilighetene på flere millioner kroner. Jeg ønsker at Ski kommune vurderer å benytte sin forkjøpsrett til den usolgte leiligheten i prosjektet fra utbyggers side. I dagens marked er det enklere å leie ut boliger enn å selge. Etablering av utleie krever uforholdsmessig mye oppfølging av oss som utbygger. Det er derfor nærliggende å be om Ski kommune om å kjøpe leiligheten og leier denne ut som en del av sin virksomhet. Det er i tillegg mottatt en mail datert 20. oktober 2008 fra leder av interimsstyret i Salmakertunet 1 Borettslag som ønsker å bli orientert om saken. Vurdering: Etter en nærmere vurdering finner ikke boligkontoret det tilrådelig å kjøpe den aktuelle boligen på grunn av høy pris, finansieringsform og lite tilskudd fra Husbanken (antatt maks 20 % av innskuddet). Selv om Ski kommune ved boligkontoret tar markedsleie i de kommunale utleieboligene, vil ikke utgiftene kunne dekkes av husleien. NCC Bolig AS skriver i sin mail at de oppfatter prosjektet som vellykket i forhold til målsetning om at bygget skal være et eget tilbud til ungdom i Ski. Det kan vi si oss enige i ved at 15 av i alt 16 boliger er solgt til den prioriterte gruppen. NCC Bolig AS har problemer med å få solgt -en- bolig. Dette er ikke spesielt i dagens boligmarked da mange utbyggere og andre boligselgere har problemer. De nye eierne, som er unge og ofte kan ha svakere økonom, kan få et problem hvis de ikke får solgt boligen sin. Dette er avhengig av hvordan boligmarkedet utvikler seg. Det er erfart at unge i etableringsfasen skifter bolig oftere enn eldre. Dette skyldes flytting i forbindelse med jobb og skolegang, behov for større bolig samt for høye boutgifter. Vi vet lite om dette foreløpig. Det kan synes feil, på nåværende tidspunkt, å gi åpning for å endre vedtektens pkt 2-1 (3) vedrørende alder og tilknytning til Ski, da det er få boliger i Ski kommune som er tiltenkt ungdom. Dette er et sentrumsnært og flott boligprosjekt, selv om prisnivået er noe høyt. Klausuleringen av boligene for unge i Ski, kan gjøre det enklere å skaffe seg en bolig for denne aldersgruppen, fordi de ikke må konkurrerer med alle andre boligkjøpere. Dette avhenger av hvordan boligmarkedet blir fremover. Ved å åpne for andre kjøpergrupper, vil helt andre aldersgrupper få tilgang på boligene. Prisnivået vil også kunne bli høyere. I vedtektene gis det åpning for at Ski kommune kan gi dispensasjon for alder og tilknytning til Ski. En må være klar over at dette kan misbrukes av selger for å oppnå høyere pris. Det er tatt kontakt med en eiendomsmegler for å forhøre oss om salgsprosesser og fått opplyst at det er lett å kunne fingere salg og vanskelig å vurdere om det har vært et reelt forsøk på salg av boligen. Side 12
For å være sikre på en riktig og rettferdig behandling overfor alle eierne av boligen, foreslås det at ved søknad om unntak for bestemmelsene i 2-1 (3) skal boligen være forsøkt solgt via et autorisert eiendomsmeglerfirma, slik at salgsprosessen kan dokumenteres. NCC Bolig AS må selv løse problemet med salg av den ene boligen, på lik linje med alle andre utbyggere og boligselgere i dagens marked. Dette fordi det vil være feil å gi dsipensasjon før det har vært resalg. Det anbefales ikke å endre vedtektene på nåværende tidspunkt, slik at Ski kommune fortsatt har et tilbud til unge som skal etablere seg i egen bolig. I helt spesiell saker hvor selger kommer i økonomisk uføre ved at boligen ikke blir solgt, gis rådmannen fullmakt i hver enkelt sak til å fravike vedtektenes 2-1 (3). Salg skal skje via en autorisert eiendomsmegler. Alternativt kan kommunen fravike reglen i paragraf 4.2 og forlange at det innbetales kr 25 000 per solgt leilighet, som er andel av tilknytning til skoleutbygging. Ski kommune mister da tilbudet til unge som skal etablere seg i egen bolig. Økonomiske konsekvenser: Det er ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: At kommunen har et boligtilbud til ungdom er å sikre Regjeringens/og Ski kommunes mål om at alle skal kunne bo trygt og godt. Ski, 20.11.08 Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a. Utbyggingsavtalen b. Vedtekter for Salmakertunet 1 BRL Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 13