Avslutning og veien videre

Like dokumenter
Velkommen til Modul 3 om panikklidelse med agorafobi

Modul 1. Tankens kraft: En kognitiv tilnærming 1. ABC-skjema et eksempel. 8 ABC-skjema 9 Refleksjon Aktivitetsskjema 12

Modul 5. Forebygging av tilbakefall ved depresjon Trinn 2: Kartlegging av situasjoner som kan være med på å utvikle en ny depresjon..

Modul 4. Matlogg Råd mot søvnproblemer. 86 Søvnlogg 94. ABC-skjema oppgave 1 99 ABC-skjema oppgave 2 100

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Velkommen til Modul 4 om spesifikke fobier

Velkommen til Modul 5 om sosial fobi

Velkommen til Modul 2 om panikklidelse uten agorafobi veiledningssamtale

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Modul 3. Kontroll over grubling og bekymring. 51. ABC-Skjema med Tankefeller og Gruble- og bekymringstanker et eksempel 61

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

Tankens Kraft - Samling 4. Rask Psykisk Helsehjelp

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Et lite svev av hjernens lek

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Velkommen til Rask Psykisk Helsehjelp Moldes Selvhjelpskurs i Mestring og forebygging av angst

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Barn som pårørende fra lov til praksis

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

Velkommen til Rask Psykisk Helsehjelp Molde

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Omsorgstretthet egenomsorg

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert

Kapittel 11 Setninger

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

Eventyr og fabler Æsops fabler

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Tre trinn til mental styrke

Ung på godt og vondt

Leve med kroniske smerter

Velkommen til Rask Psykisk Helsehjelp Molde

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene

Angst BOKMÅL. Anxiety

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset?

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Selvfølelse og selvtillit

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Dagbok over sykdomsutvikling

En guide for samtaler med pårørende

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde Rita Valkvæ

Dagbok over sykdomsutvikling

Forberedelse til første samtale

Tusen Takk! Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Hanna Charlotte Pedersen

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Gode råd til foreldre og foresatte

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Forord. RPH-Molde, Molde september Tools). III

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Forord. RPH-Molde, Molde september Tools). III

Gode råd til foreldre og foresatte

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Transkript:

121

122

Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis greier å gjennomføre det du hadde satte deg som mål i begynnelsen av programmet, uten at du føler for stort ubehag, og gjennomfører de aktivitetene knyttet til det uten å ofre det for mye tanker og energi. Nei, fordi hjernen din en gang har lært seg å forbinde disse situasjonene med fare. Du kan oppleve å kjenne på angst igjen i de samme situasjonene om du i perioder av livet er utsatt for belastninger som stress, sorg, sykdom og søvnproblemer. Derfor bør tilbakeskritt snarere forventes enn fryktes, og bli ikke motløs og skuffet om det måtte skje. Stol på at du igjen vil ta kontroll ved å benytte de metodene du har lært. Vi oppfordrer deg til at når angsten dukker opp igjen at du ikke tenker på det som et tilbakefall, mer som et tilbakeskritt og som en valgsituasjon. For Rita, som du møtte i innledningen, fortonet dette seg slik: Etter gjennomført angstbehandling hadde Rita i flere måneder gjort innkjøpene alene uten at hun hadde grudd seg på forhånd eller kjent på ubehag underveis. Sliten etter en lengre sykdomsperiode fikk hun et sterkt angstanfall under en handletur. Hun flykter ut av butikken og drar rett hjem. Hun hadde da to valg: 1 - Hun sitter hjemme og tenker på den mislykkede handleturen og tenker: Alt er forgjeves! Jeg blir aldri kvitt angsten! Jeg går aldri i butikken igjen! Hun bygger opp troen på at angsten er tilbake - og da er det jo det som gjerne skjer. 2 - Hun ser tilbake og sier til seg selv: Jeg viste jo at dette ville skje. Nå er det viktig at jeg ikke begynner å flykte igjen, men drar i butikken igjen i morgen! Valget består i å velge og se på dette som et tilbakeskritt, dra tilbake og utfordre angsten. Du vil med andre ord aldri kunne få et fullstendig tilbakefall. Dette fordi at du har ervervet deg kunnskaper som gjør at du nå handler annerledes når du kjenner på angstsymptomer. Slik sett kan du aldri komme helt tilbake der du var - for utgangspunktet er nå forskjellig. 123

Derfor er det viktig at du opprettholder disse ferdighetene du har lært, og at du med jevne mellomrom tar en sjekk for å se om du er på vei tilbake til gamle mønster: Hvor mye unngår jeg sosiale situasjoner? Hvordan har jeg det i situasjoner jeg tidligere følte angst? Hvor mye gruer jeg meg på forhånd? Hvor mye plager jeg meg med negative vurderinger i etterkant? Har jeg gradvis begynt å unngå situasjoner som vekker ubehag? Har jeg ikke oftere sagt nei i det siste? Å ha en medhjelper som har lov til å stille spørsmål når du endrer adferd kan være lurt. Dette fordi det da hurtigere kan oppdages om du er på vei inn i gamle mønstre igjen, og du kan få hjelp til å begynne å trene igjen. Har du begynt å unngå situasjoner eller ting som utløste angst tidligere, er det viktig at du tar metodene du har lært i bruk og bevisst begynner å gå inn i situasjoner som er ubehagelige. Oppgave 1: Skulle du i fremtiden svare ja til de fleste av de følgende spørsmål er det mulig at du da beveger deg inn i en sårbar fase for angsten. Varselsignaler Ja Nei Vet ikke Blir lett irritabel Blir urolig og bekymret Trekker meg fra sosiale gjøremål Endret søvn og spisevaner Blir lett trett Sluttet å trene Utsetter tidsfrister 124

Forskning viser at det er viktig å ha en plan med tanke på forebygging av angst. Det at man er forberedt, at man kjenner seg selv og at man er ærlig nok til å ta ansvar for sitt eget liv og utfordringer er viktig. Dette gjelder ikke bare med tanke på angsten, men i alle situasjoner hvor forebygging av sykdom er viktig. Oppgave 2: Vi har laget et lite beredskapsskjema som vi ønsker du fyller ut til siste veiledningstime. Viktige beredskapsspørsmål Plan, støttespillere osv. Hvem kan jeg henvende meg til for hjelp? Hva kan andre gjøre for å være til hjelp? Hvordan skal jeg forholde meg til familie og til jobben? Når skal jeg ta kontakt for behandling? Hvordan forhindre at jeg isolerer meg? Hvordan opprettholde aktiviteter som gir meg tilfredsstillelse? Hvordan sikre best mulig søvn? 125

Forberedelser til veiledningssamtale Du begynner nå å nærme deg slutten av Modul 6 og dette selvhjelpsprogrammet, og skal nå forberede veiledning med din terapeut. Før siste veiledningssamtale er det viktig at du på nytt logger deg på https://resp.nsd.uib.no/rph og svarer på den siste runde av spørreskjemaene. Dette er spørreskjemaer som minner om de du fylte ut ved starten av selvhjelpsprogrammet. I tilfelle du ikke er med i evalueringen må du fylle ut GAD-7 og PHQ-9 som følger vedlagt. I tillegg ønsker vi at du fyller ut arket med overskriften «Oppsummering og tanker til veiledning». Vi i Rask Psykisk Helsehjelp håper dette har vært til hjelp og nytte. Vi ønsker deg lykke videre. 126

Dato: / - Er du sykemeldt? Ja: Nei:, hvis ja, hvilken sykemeldingsgrad: %, fra dato: / - GAD-7 Hvor ofte har du vært plaget av de følgende problemene i løpet av den sist uken: Ikke i det hele tatt Noen dager Mer enn halvparten av dagene Nesten hver dag 1. Følt deg nervøs, engstelig eller på tuppa 2. Ikke klart å stoppe eller kontrollere bekymringene dine 3. Bekymret deg for mye om ulike ting 4. Hatt vansker med å slappe av 5. Vært så rastløs at det har vært vanskelig å sitte stille 6. Blitt lett irritert eller ergret deg over ting 7. Følt deg redd som om noe forferdelig kunne komme til å skje Total = + + + Hvis du har opplevd ett eller flere av de problemene som nevnes, i hvor stor grad har problemene gjort det vanskelig for deg å utføre arbeidet ditt, ordne med ting hjemme eller å komme overens med andre? Ikke i det hele tatt Litt vanskelig Svært vanskelig Ekstremt vanskelig Kilde: Spitzer RL, Kroenke K, Williams JBW, Lowe B. A brief measure for assessing generalized anxiety disorder. Arch Inern Med. 2006; 166: 1092-1097. Oversatt til norsk av Sverre Urnes Johnson, Asle Hoffart, Pål Ulvenes, Harold Sexton & Bruce E. Wampold. 127

Dato: / - PHQ-9 Hvor ofte har du vært plaget av de følgende problemene i løpet av den sist uken: Ikke i det hele tatt Noen dager Mer enn halvparten av dagene Nesten hver dag 1. Liten interesse for eller glede av å gjøre ting 2. Følt deg nedfor, deprimert eller fylt av håpløshet 3. Vansker med å sovne, sove uten avbrudd eller sovet for mye 4. Følt deg trett eller energiløs 5. Dårlig matlyst eller å spise for mye 6. Vært misfornøyd med deg selv eller følt deg mislykket, eller følt at du har sviktet deg selv eller familien din 7. Vansker med å konsentrere deg om ting, slik som å lese avisen eller se på tv 8. Beveget deg eller snakket så langsomt at andre kan ha merket det? Eller motsatt følt deg så urolig eller rastløs at du har beveget deg mye mer enn vanlig 9. Tanker om at det ville vært bedre om du var død eller om å skade deg selv Total = + + + Hvis du har opplevd ett eller flere av de problemene som nevnes, i hvor stor grad har problemene gjort det vanskelig for deg å utføre arbeidet ditt, ordne med ting hjemme eller å komme overens med andre? Ikke i det hele tatt Litt vanskelig Svært vanskelig Ekstremt vanskelig Utviklet av Dr. Robert L Spitzer. Oversatt til norsk av Sverre Urnes Johnson, Asle Hoffart, Pål Ulvenes, Harold Sexton & Bruce E. Wampold. 128

Oppsummering og tanker til veiledning Hva har du lært i denne modulen? Møtte du på utforinger underveis? Forsto du oppgavene? Har du spørsmål til veileder? Egne notater: 129