Overordnet RAM-analyse. Utredning. Nytt logistikknutepunkt Trondheim



Like dokumenter
Sikkerhetsanalyse. (Farekildeanalyse) Utredning. Logistikknutepunkt Trondheim

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Nytt logistikknutepunkt Trondheim DOKUMENTKODE RIA-NOT-001

RAPPORT FORBEDRINGSORIENTERT KVALITETSKONTROLL FOR TEKNISK REGELVERK. Fellesprosjektet parsell 1, FP1 Delen Korslund DRENERING

Bergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Sporgeometri

Kopi: Helge Johansen Multiconsult, Christian Knittler, Kjell Ivar Maudal, Terje Eidsmoen

SIGNIFIKANSVURDERING AV ENDRING IHT FELLES METODE FOR RISIKOVURDERING (CSM) <PROSJEKT/STED> <Tittel linje 1> <Tittel linje 2>

VEGRAMS RAM-analyse Drifts- og vedlikeholdsrevisjon

RAPPORT FORBEDRINGSORIENTERT KONTROLL AV TEKNISK REGELVERK OPPGRADERING HØYTTALERANLEGG BERGEN STASJON

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon Ove Skovdahl

Risikoanalysens verdi etter ulykken. Ida H. Grøndahl, Statens havarikommisjon for transport ESRA seminar

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

HENSIKT OG OMFANG...2

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK...

VINTERBEREDSKAP. Evaluering av vinteren 2009/10 og tiltak før vinteren 2010/11

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

RAM analyse på Jernbanesystem

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 1 Hovedkontoret Hensikt og omfang Utgitt:

RAMS EVU-kurs 14.April 2014

Godspotensial på jernbane. Presentasjon Ove Skovdahl

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes

Hvordan å få jernbaneteknikk med i BIM modellen. Henrik Folke Holmberg

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

Kundemøte vinterdrift Alnabru 1.november 2011

Jernbaneverket Infrastrukturdivisjonen Bransje- og leverandørdag 3. februar 2016

HENSIKT OG OMFANG...2

Vedlikeholdsvennlige. Christopher Schive, JBV Teknologi

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Banedivisjonen Regler for prosjektering, bygging og vedlikehold Utgitt:

Endringsartikkel 793

Jernbaneverket Ledelsesmøte TILSYNSRAPPORT. Rapport nr

Miljøgate Tyristrand sentrum Rv 35

Bruk av RAMS ved anskaffelser av rullende materiell og nye infrastrukturanlegg

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Rørosbanen Dagens situasjon på Dovrebanen Plan- og tiltaksbehov. Presentasjon 27.april 2012 / Jernbaneverket Plan og utvikling Nord

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel Etat for plan og geodata

JERNBANEVERKETS REGELVERK...

Leverandørdag

Statens vegvesen Arild P. Søvik Veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Beregning av luftoverført støy for parsell 12.1

Kastbrekka - Trafikkanalyse

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 7. Krav til dokumentasjon

Bodø kommune Postboks Bodø

Dette nyhetsbrevet, det andre i rekken i 2018, gir en kort introduksjon til Bane NORs virksomhet med spesiell vekt på punktlighet.

Endringsartikkel 287

NOTAT. Utredning av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen OPPDRAG DOKUMENTKODE RIT-NOT-01

Utbygging Vestfoldbanen. Leverandørdag Bane NOR Energi 2019

Gods på bane i Moss havn

DETALJPLAN INNFØRING OSLO S. Notat. Jernbaneteknikk. Eksisterende anlegg Oslo S

Orientering om Jernbaneverkets prosjekter. Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg

RAPPORT OM JERNBANEULYKKE DOMBÅS ST DOVREBANEN 12. DESEMBER 2006 TOG 5709

Følgende dokumenter ligger til grunn for kontrollen: G rap 002_rev , «Massedeponi Sørborgen Geoteknisk rapport», datert /2/.

Inspeksjon av tømmerlager i Moss og containerterminal på Berg stasjon TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 1-02

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov Paul Runnestø Jernbaneverket

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

INNHOLD. 1 Innledning 2

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Varige konstruksjoner Drift- og vedlikeholdsrevisjoner i tunnelplanleggingen. Fagdag 12.februar 2014 Felix konferransesenter, Oslo

Nytt dobbeltspor Oslo Ski

CargoNet fra kundemakt til selgermakt

Follobanen Et prosjekt for fremtiden. Prosjektledelse i Front Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Jernbaneverket Utbygging

Hell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet

Oversender vedlagte dokument Saksnr: 15/ Saksbeh: Kjersti Dalen Stæhli Deres ref.: Med vennlig hilsen Kjersti Dalen Stæhli Utviklingstjenesten

Alternativ til Orkanger hamn?

UFULLSTENDIG SKILTPLAN FOR HEIMDAL ST.

NTP Prioriteringer innenfor jernbane

Jernbaneverket i samfunnet

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter!

DEL AV MERÅKERBANEN - HELL

Jernbanen digitaliseres

Møte med Kongsvinger kommune ble avholdt På møtet og gjennom notat oversendt i etterkant av møtet ble følgende områder diskutert:

Felles Formannskapsmøte 5.mars i Trondheim Jernbanedirektør Elisabeth Enger

InterCity Drammen - Kobbervikdalen. Orientering for Brandengen skole, FAU og rektor, 18. oktober 2017

KVU-terminalstruktur Oslofjorden - detaljering og kostnadsestimering

Det store paradigmeskiftet i samferdselsprosjekter Hva tenker Bane NOR rundt bruk av modeller, status på standardisering og samarbeid i bransjen

Hector Rail AB TILSYNSPPORT NR Inspeksjon Kjøring av tog

Oppdatering av Prosesskoden


Overordnet ROS-analyse. Utredning. Nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen

Overføringsmålet bane: Hva skal til for å lykkes, før og etter Torgård KJF

RAMS-prosess for Telesystemer

SIKKERHETSVURDERINGSRAPPORT for <PROSJEKT> <Tittel linje 1> <Tittel linje 2>

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen

Regelrådets uttalelse. Om: Høringsbrev 2018 forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene Ansvarlig: Arbeidstilsynet

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 2. Tunneler

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

(sign) tlf: / mob: e-post: liv.tronstad@komsek.no

CargoNet Verden blir bedre når transporten går på skinner

Møtereferat. Knut Veium. Roar Aspli. Møte i Driftsutvalget. D r i f t s u t v a l g e t. 1 av 5. Dato Referanse../DU Ref-1

Punktlighetsarbeidet i Infrastrukturdivisjonen

Teknologi i Jernbaneverket. 11. oktober 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 3. Konstruksjonsprofiler

RAPPORT FRA TILSYNSMØTE

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/ OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

Statens vegvesens arbeid med å tilpasse sams vegadministrasjon

Oslo kommune. Forvaltning Standard kravspesifikasjon 2015

Transkript:

Overordnet RAM-analyse Utredning 02A Rapport oppdatert iht. endringer i alternativer 20.11.2014 R. Winther Hanne S. Engh 01A Første offisielle versjon 9.10.2014 Hanne S. Engh R. Winther 00A Utkast 24.9.2014 R. Winther Hanne S. Engh Rapport oppdatert Rev Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. Av Godkj. av Overordnet RAM-analyse, Utredning, Nytt logistikknutepunkt Trondheim Ant. sider 22 Produsent Prod. Dok. nr Erstatning for Erstattet av Dokument nr. Prosjekt Saksnr DOCLULIVE Saksnr SAKSROM Multiconsult Rev. POU-00-Q-00004 02A

Side: 2 av 27 Revisjonshistorikk Rev. Prosjektfase Beskrivelse av endring Dato Forfatter 00A U Utkast 24.9.2014 R. Winther 01A U Første offisielle versjon. Viktigste endringer: 9.10.2014 Hanne S. Engh Korrigering av feil kommentar om snømengder. Lagt til overordnet beskrivelse av alternativene. Diverse språklige presiseringer. Justeringer i konklusjonen. 02A U Det er lagt til et kapittel (kapittel 8.4) som kort diskuterer den betydningen endringer som er gjort i alternativene etter analysemøtet har på RAM. Det er lagt til en kommentar i en metodekapittelet som beskriver denne oppdateringen. Både sammendrag og oppsummering/ konklusjon er oppdatert. 20.11.2014 R. Winther

Side: 3 av 27 Sammendrag Det skal utredes mulige lokaliseringer av nytt logistikknutepunkt (godsterminal) i Trondheimsområdet. Multiconsult har fått i oppdrag å bistå Jernbaneverket i utredningsarbeidet. Det foreligger to alternativer for lokalisering; alternativ 1 Torgård og alternativ 2 Søberg. For begge alternativ skal det gjennomføres en overordnet RAMS-analyse. Formålet med en slik analyse på dette nivået i prosjektet er å få frem forskjeller mellom alternativene når det kommer til sikkerhet, oppetid og vedlikeholdbarhet. Denne rapporten tar for seg RAMutfordringer, altså utfordringer knyttet til oppetid og vedlikeholdbarhet. Fredag 5. september 2014 ble det gjennomført et RAMS-seminar. Analysen er senere oppdatert på grunnlag av de endringer som er gjort i alternativene etter analysemøtet. Det er identifisert visse forskjeller mellom de ulike alternativene i forbindelse med oppetid og vedlikeholdbarhet. Fjellhallen er unik for Torgårdalternativet (alt 1), og selv om det ikke er gjort noen detaljert analyse av dette er det grunn til å tro at det kan medføre problemstillinger som ikke finnes for de andre alternativene. En fjellhall gir imidlertid bedre beskyttelse mot vær og vind og dermed også mulighet for færre tekniske feil. Med de endringene som er gjort i alternativene etter det opprinnelige analysemøtet er betydningen av fjellhallen redusert. Når man i de oppdaterte alternativene planlegger med bruk av reachstacker/trucker oppnår man noe bedre robusthet i forhold til feilhendelser på gantrykranene.

Side: 4 av 27 Innhold 1 INNLEDNING... 6 1.1 BAKGRUNN... 6 1.2 FORMÅL... 6 2 KORT BESKRIVELSE AV ALTERNATIVER... 7 3 TERMINOLOGI OG FORKORTELSER...11 4 GRUNNLAGSDOKUMENTER...12 5 AVGRENSNINGER...13 6 FORUTSETNINGER...14 7 METODE...15 7.1 ANALYSEMETODIKK...15 7.2 ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING...15 7.3 OPPDATERING AV ANALYSE IHT. ENDRINGER I ALTERNATIVENE ETTER ANALYSEMØTET...16 8 IDENTIFIKASJON OG VURDERING AV DELSYSTEMER...17 8.1 IDENTIFIKASJON AV DELSYSTEMER...17 8.1.1 Fremføring av godsvogner...17 8.1.2 Fremføring av biler...18 8.1.3 Løfting og flytting av gods...19 8.2 VURDERING AV DELSYSTEMER...20 8.3 USIKKERHET VED ANALYSEN...23 8.4 OPPDATERT ANALYSE FOR ENDRINGER I ALTERNATIVER...23 8.4.1 Vurdering av endringer i beskrivelsen av Torgårdalternativet...23 8.4.2 Vurdering av endringer i beskrivelsen av Søbergalternativ 2a...24 8.4.3 Vurdering av endringer i beskrivelsen av Søbergalternativ 2b...24 9 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON...26 10 REFERANSER...27 Tabeller Tabell 1: Teminologi og forkortelser...11 Tabell 2: Grunnlagsdokumenter...12 Tabell 3: Avgrensninger...13 Tabell 4: Forklaring av kolonner i analysetabell....15 Tabell 5: Arbeidsgruppe...15 Tabell 6: Vurdering av delsystemer....20

Side: 5 av 27 Figurer Figur 1: Alternativ 1 Torgård... 8 Figur 2: Alternativ 2a Søberg... 9 Figur 3: Alternativ 2b Søberg...10 Figur 4: Delsystemer som bidrar til funksjonen "Fremføring av godsvogner"....17 Figur 5: Delsystemer som bidrar til funksjonen «Fremføring av biler»....18 Figur 6: Delsystemer som bidrar til funksjonen "Løfting og flytting av gods"....19 Figur 7: Oversiktstegning Torgård alternativ 1C...23 Figur 8: Oversiktstegning Søberg alt. 2a, godsspor....24 Figur 9: Oversiktstegning Søberg alt. 2a, ventespor....24 Figur 10: Oversiktstegning Søberg alt. 2b, godsspor....25 Figur 11: Oversiktsstegning Søberg alt. 2b, ventespor....25

Side: 6 av 27 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Det skal utredes mulige lokaliseringer av ny godsterminal i Trondheimsområdet, og i den forbindelse er det nødvendig å gjennomføre en overordnet vurdering av RAMS-relaterte forhold som kan være av betydning for valg av alternativ. 1.2 Formål Analysens hovedmål er å identifisere eventuelle vesentlige forskjeller mellom de foreslåtte alternativene mht. oppetid og vedlikeholdbarhet. Dette vil bli gjort ved å: 1. Identifisere relevante hovedfunksjoner og delsystemer. 2. For hvert delsystem vurdere om det er vesentlige forskjeller mellom alternativene som kan påvirke oppetid og vedlikeholdbarhet, eventuelt om det er forhold som vurderes å være vesentlig annerledes enn det som er vanlig for godsterminaler. Resultatene fra denne analysen skal inngå i beslutningsgrunnlaget for å anbefale lokalisering av logistikknutepunkt og alternativ, og for å styre og prioritere det videre RAM-arbeidet.

Side: 7 av 27 2 KORT BESKRIVELSE AV ALTERNATIVER To alternative plasseringer vurderes for ny godsterminal 1. Alternativ 1: Torgård 2. Alternativ 2: Søberg a. Alternativ 2A Søberg b. Alternativ 2B Søberg Sporplanene på Søberg består av to alternativer. Alt. 2A og 2B. Det som i hovedsak skiller de to alternativene er plasseringen av ventesporene. I alternativ 2A er de plassert nord for laste- og losseområdet, som vist i vedtatt Konseptvalgutredning. I alternativ 2B er ventesporene plassert sør for løsmasseryggen. I etterkant av analysen som ble gjennomført 5. september 2014 har det blitt utarbeidet et nytt alternativ, alt. 1B, på Torgård. Dette alternativet er det ikke pr. 9. oktober 2014 gjennomført RAMS vurderinger for. Figur 1-3 på de neste sidene gir en oversikt over alternativene.

Figur 1: Alternativ 1 Torgård Spesielt for Torgårdalternativet er at tre av ventesporene er lagt i en fjellhall, som også er starten på en jernbanetunnel for både passasjertog og godstog. Øvrige ventespor ligger parallelt med godssporene.

Side: 9 av 27 Figur 2: Alternativ 2a Søberg Hovedforskjellen på sporplanene for alternativ 2a og 2b er at ventesporene i alternativ 2a er plassert nord for godsporene, og i alternativ 2b sør for godssporene.

Side: 10 av 27 Figur 3: Alternativ 2b Søberg Det bør bemerkes at når ventesporene plasseres sør for godssporene i dette alternativet må den terminalinterne trafikken mellom ventespor og godsspor passere gjennom en løsmassetunnel.

Side: 11 av 27 3 TERMINOLOGI OG FORKORTELSER Tabell 1: Teminologi og forkortelser Terminologi/ Forklaring forkortelse Hovedfunksjon En av systemets hovedoppgaver som typisk består av en rekke enkeltoppgaver og involverer flere delsystemer. System En samling enheter (tekniske, menneskelige, organisatoriske, osv.) som samhandler for å utføre definerte oppgaver. Kommentar Brukes til å beskrive de mest essensielle aktivitetene i systemet. Begrepet «system» er et relativt begrep, dvs. at det som i et prosjekt benevnes et system kan i et annet prosjekt bli omtalt som et teknisk delsystem eller komponent. Det er ikke etablert noe standardisert regime for hva man innenfor jernbane kaller systemer, tekniske delsystemer eller komponenter. Mens man i ett prosjekt kan betegne en komplett strekning som «system» kan man i et annet prosjekt betegne akseltellere som et system, uten at dette er feil bruk av begrepet. Delsystem En enhet som inngår i et system, og som utfører definerte oppgaver i dette systemet Bemerk forskjellen mellom dette begrepet og «Jernbanesystem». Se kommentaren vedrørende «system» om at dette er relative begreper. Presiseringen «teknisk» delsystem er gjort for å unngå sammenblanding med begrepet «strukturelt» delsystem som benyttes i samtrafikkforskriften.

Side: 12 av 27 4 GRUNNLAGSDOKUMENTER Tabell 2: Grunnlagsdokumenter Dok. ID Tittel Revisjon NA Presentasjon gitt av alternativene i analysemøte 05.09.2014 NA

Side: 13 av 27 5 AVGRENSNINGER Tabell 3: Avgrensninger Type avgrensning Beskrivelse av avgrensning Geografisk Fra og med innkjørsignaler. Tilkomstveier som etableres i forbindelse med terminalen. Umiddelbare omgivelser rundt terminal og tilkomstveier. Teknisk Alle installasjoner som påvirkes ved bygging av ny terminal. Operativt Normal driftssituasjon etter at godsterminal er bygget. Analysemessig Overordnet vurdering av forhold som kan ha betydning for oppetid og vedlikeholdbarhet. Detaljer omkring feilmodier og tiltak vil ikke bli vurdert. Eksterne påvirkninger er inkludert.

Side: 14 av 27 6 FORUTSETNINGER Det er ikke gjort spesifikke forutsetninger av betydning for denne analysen.

Side: 15 av 27 7 METODE 7.1 Analysemetodikk Analysen har vært utført gjennom følgende trinn: 1. Identifisere hvilke hovedfunksjoner og delsystemer som er relevante for analysen. a. Gjøres på grunnlag av tidligere utført analyse for Alnabru Containerterminal. 2. For hvert delsystem vurdere om det må forventes vesentlige forskjeller mellom alternativene mht. oppetid eller vedlikeholdbarhet, eventuelt om det må forventes større problemer enn det som er vanlig i lignende anlegg på andre godsterminaler. Resultatene fra analysen er dokumentert i en tabell med kolonner som vist i Tabell 4. Det er kun delsystemer som er vurdert å være forskjellige for alternativene som er beskrevet i tabellen. Tabell 4: Forklaring av kolonner i analysetabell. Kolonne Beskrivelse ID Unik ID som tildeles hvert delsystem. Delsystem Navn eller betegnelse som forteller hvilket delsystem det er. Vurdering En overordnet vurdering av i hvilken grad det må forventes spesielle utfordringer relatert til delsystemet. Kommentar Eventuelle kommentarer som ikke dekkes av øvrige kolonner. Brukes ved behov. 7.2 Arbeidsgruppens sammensetning Tabell 5: Arbeidsgruppe Navn Rolle/stilling Arbeidssted Helge Johansen Oppdragsleder Multiconsult Multiconsult Yngve Andreassen Terminal Jernbaneverket Knut Haugen Drift/vedlikehold Jernbaneverket Karl Ivar Nilsen Togoperatør Cargolink Eivind Hegbom Ing. geo Jernbaneverket Raymond Siiri Oppdragsgiver Jernbaneverket Anne Gudrun Mork Oppdragsgiver Jernbaneverket Terje Klungerbo Teknisk Melhus Melhus kommune Linda Robertsen Prosjekterende veg Multiconsult Gunn P. Ødegaard Prosjekterende spor Multiconsult Helge Voldsund Teknologi Jernbaneverket Bjørnar Landrø Terminal Railcombi/ Cargonet Kay Frantzen Terminal Railcombi/ Cargonet Paul Rørvik Terminal Jernbaneverket Sveinung Bjørgvik RAMS Jernbaneverket Ruth Tuven RAMS Jernbaneverket Johan A. Wikander Signal, Tele Jernbaneverket Ingeborg Tulluan Sporplanlegger Jernbaneverket

Side: 16 av 27 7.3 Oppdatering av analyse iht. endringer i alternativene etter analysemøtet Analysen av de justerte alternativene er i all hovedsak utført av rapportens forfatter, med noe faglig støtte fra prosjekterende.

Side: 17 av 27 8 IDENTIFIKASJON OG VURDERING AV DELSYSTEMER 8.1 Identifikasjon av delsystemer Godsterminaler kan sies å ha tre hovedfunksjoner: 1. Fremføring av godsvogner. 2. Fremføring av biler. 3. Løfting og flytting av gods. For å kunne utføre disse tre hovedfunksjonene er terminalen avhengig av en rekke delsystemer. Figurene nedenfor gir en oversikt over typiske delsystemer for godsterminaler. Selv om figurene er generelle gir de et utgangspunkt for identifikasjon av delsystemer i denne rapporten. Under hver figur er det kommentert hvilke delsystemer som vurderes relevante for dette prosjektet. 8.1.1 Fremføring av godsvogner Jernbaneteknisk strømforsyning Lokverksted Støttesystemer Underbygning Vognverksted Servicefasiliteter for JBV-personell Signalanlegg Overbygning Dieselforsyning Trykkluft KL JBVpersonell Primærsystemer Logistikksystem Skiftetraktorer El. Lokomotiver Hensettingsspor Godsvogner Funksjoner Fremføring av godsvogner Figur 4: Delsystemer som bidrar til funksjonen "Fremføring av godsvogner".

Side: 18 av 27 Av delsystemene vist i figuren over er det vurdert at følgende ikke er relevante i dette prosjektet: Lokverksted I tillegg til det som er vist i figuren er det vurdert at følgende må legges til: Belysning Telekommunikasjon Avisningssystem/anlegg Snødeponi Belysning er spesielt aktuelt i alternativ 1 hvor ventesporene er planlagt lagt inne i en fjellhall. Videre må det presisere at det som i figuren omtales som hensettingsspor i prosjektet tilsvarer ventespor (for ankomst og avgang). 8.1.2 Fremføring av biler Terminalteknisk strømforsyning Drenering, snø/ is-smelting, etc. Belysning, skilting, o.l. Internt veisystem Støttesystemer Primærsystemer Logistikksystem Lastebiler Servicefasiliteter for terminalpersonell Terminalpersonell Funksjoner Fremføring av biler Figur 5: Delsystemer som bidrar til funksjonen «Fremføring av biler». Alle delsystemene nevnt i figuren vurderes relevante. I tillegg til de som er vist i figuren er det vurdert at følgende må legges til: Eksternt veisystem (fra hovedvei til innkjøring på terminalen) Personbilparkering og trafikk Beredskapsvei

Side: 19 av 27 8.1.3 Løfting og flytting av gods Terminalteknisk strømforsyning Primærsystemer Logistikksystem Internt veisystem Drivstoffforsyning Servicefasiliteter for terminalpersonell Støttesystemer Depot Gantrykraner Terminaltraktorer Reachstacker /truck Terminalpersonell Løfting og flytting av gods Funksjoner Figur 6: Delsystemer som bidrar til funksjonen "Løfting og flytting av gods". Alle delsystemene nevnt i figuren over vurderes å være relevante.

Side: 20 av 27 8.2 Vurdering av delsystemer Følgende tabell beskriver vurderingene som er gjort av hvert enkelt delsystem. Delsystemer hvor det hverken ble identifisert spesielt krevende forhold, eller vesentlige forskjeller mellom alternativene, er ikke tatt med i tabellen. Tabell 6: Vurdering av delsystemer. ID Delsystem Vurdering Kommentar SS-1 Overbygning Alt 1: Fjellhallen er unik for Torgårdalternativet, og selv om det foreløpig ikke er gjort noen detaljert analyse av dette er det grunn til å tro at dette medfører problemstillinger som ikke finnes for de andre alternativene. Dette kan potensielt slå begge veier, avhengig av om fjellhallen og tunnelen blir tilstrekkelig «tørre». Vedlikeholdsmessig kan det være større utfordringer i fjellhall og tunnel, bl.a. fordi det er mindre tilgjengelig plass og generelt kortere avstand mellom forskjellige typer utstyr. Samtidig, basert på erfaringer fra Forsvarets fjellhaller i Trøndelag, kan det være mindre behov for vedlikehold i hall/utvidet tunnel grunnet mindre vær, støv og snø/is. Det vil i fjellhallen trolig være behov for vifter pga diesellok. Dette medfører flere feilkilder og økt vedlikeholdsbehov. I analysemøtet kom det frem at det kan være mer snø på Torgård, noe som bl.a. kan påvirke sporvekslene. Dette er foreløpig ikke bekreftet gjennom snømålinger. Alt 2b: Foreliggende forslag til sporplan har kun ett spor mellom ventespor og lastespor. Det betyr at dette sporsegmentet og tilhørende sporveksler blir et svært kritisk punkt. Skulle det oppstå feil her vil driften ved terminalen bli kraftig redusert. Trolig vil dette også ha betydning for terminalens kapasitet. Det foreslås derfor at man ser på muligheten for å ha samme type sporarrangement mellom ventespor og lastespor som i alt. 2a. SS-2 Signalanlegg Alt 1:

Side: 21 av 27 ID Delsystem Vurdering Kommentar Fjellhallen er unik for Torgårdalternativet, og selv om det foreløpig ikke er gjort noen detaljert analyse av dette er det grunn til å tro at dette medfører problemstillinger som ikke finnes for de andre alternativene. Dette kan potensielt slå begge veier, avhengig av om fjellhallen og tunnelen blir tilstrekkelig «tørre». Vedlikeholdsmessig kan det være større utfordringer i fjellhall og tunnel, bl.a. fordi det er mindre tilgjengelig plass og generelt kortere avstand mellom forskjellige typer utstyr. SS-3 KL Alt 1: Fjellhallen er unik for Torgårdalternativet, og selv om det foreløpig ikke er gjort noen detaljert analyse av dette er det grunn til å tro at dette medfører problemstillinger som ikke finnes for de andre alternativene. Dette kan potensielt slå begge veier, avhengig av om fjellhallen og tunnelen blir tilstrekkelig «tørre». Vedlikeholdsmessig kan det være større utfordringer i fjellhall og tunnel, bl.a. fordi det er mindre tilgjengelig plass og generelt kortere avstand mellom forskjellige typer utstyr. SS-4 Snødeponi Alt. 1: Dersom vurderingen om at det må forventes mer snø på Torgård enn Søberg vil behovet for snødeponier også kunne være større der. SS-5 Belysning (av sporområder) Alt 1: Selv om belysning er nødvendig for alle alternativer er det klart at fjellhallen har behov for belysning hele døgnet, og at selve belysningsløsningen må være ganske annerledes enn den som kommer i friluft. Tilgang for å utføre vedlikehold på belysningen vil mest sannsynlig bli vanskeligere enn i friluft, hvor man kan benytte master plassert slik at vedlikehold kan foretas uten å komme i konflikt med andre delsystemer. SS-6 Telecom Alt 1: Tilsvarende vurdering som for belysning. SS-7 Terminalteknisk strømforsyning Alt 1: Fjellhallen er unik for Torgårdalternativet, og selv om det foreløpig ikke er gjort noen detaljert analyse av dette er det grunn til å tro at dette medfører problemstillinger som ikke finnes for de andre alternativene. Dette kan potensielt slå begge veier, avhengig av

Side: 22 av 27 ID Delsystem Vurdering Kommentar om fjellhallen og tunnelen blir tilstrekkelig «tørre». SS-7 Jernbaneteknisk strømforsyning Vedlikeholdsmessig kan det være større utfordringer i fjellhall og tunnel, bl.a. fordi det er mindre tilgjengelig plass og generelt kortere avstand mellom forskjellige typer utstyr. Alt 1: Fjellhallen er unik for Torgårdalternativet, og selv om det foreløpig ikke er gjort noen detaljert analyse av dette er det grunn til å tro at dette medfører problemstillinger som ikke finnes for de andre alternativene. Dette kan potensielt slå begge veier, avhengig av om fjellhallen og tunnelen blir tilstrekkelig «tørre». Vedlikeholdsmessig kan det være større utfordringer i fjellhall og tunnel, bl.a. fordi det er mindre tilgjengelig plass og generelt kortere avstand mellom forskjellige typer utstyr. SS-8 Gantrykraner Alle alternativer: Hvis en kran feiler får man betydelig redusert kapasitet, fordi det i liten grad finnes alternative muligheter til å løfte gods til/fra vogner. En viss redundans kan oppnås ved å ha tilgang på truck/reachstacker, men disse vil i praksis kun foreta løft fra det nærmeste godssporet.

Dokumentnummer: POU-00-Q-00004 8.3 Dato: 20.11.2014 Revisjon: 02A Side: 23 av 27 Usikkerhet ved analysen Analysen er utført i en veldig tidlig fase og på et overordnet nivå. Dette betyr at muligheten for å avdekke svært spesifikke problemer er begrenset. Begrenset tilgjengelig tid medførte at det ikke var mulig å etablere en overordnet systemdefinisjon, slik JBVs «Håndbok for RAMS» spesifiserer, og informasjon over systemet var i hovedsak begrenset til det som ble presentert på analysemøtet. Det er gjort to spesifikke grep for å redusere usikkerhet: Oppdeling av terminalalternativene i delsystemer. Involvering av et bredt spekter av kompetanse og erfaring. Totalt sett vurderes det som sannsynlig at de forhold som er av betydning for valg av alternativ er identifisert. 8.4 Oppdatert analyse for endringer i alternativer Etter at den opprinnelige analysen ble gjennomført er det gjort en del endringer og økt detaljering av alternativene. Dette delkapittelet inneholder en kortfattet analyse av den betydning endringene har for RAM. Analysen omhandler kun de delsystemer som er vurdert å bli påvirket av endringene. 8.4.1 Vurdering av endringer i beskrivelsen av Torgårdalternativet Denne vurderingen er gjort på grunnlag av referansene /1/, /2/, /3/, /4/, /5/ og /6/. Oversikt over den sentrale delen av dette terminalalternativet er vist i Figur 7. Figur 7: Oversiktstegning Torgård alternativ 1C. Følgende delsystemer vurderes å være berørt av endringene: Overbygning Signalanlegg KL

Side: 24 av 27 Belysning Telecom Terminalteknisk strømforsyning Jernbaneteknisk strømforsyning Gantrykraner For det opprinnelige Torgårdalternativet var det det forhold relatert til fjellhallen på Torgård som ble vurdert å kunne gi visse utfordringer forbundet med bl.a. vedlikehold. Med en mindre fjellhall, og alle ventespor i friluft, er dette blitt noe mindre relevant. Fordi det nye alternativet innebærer bruk av reachstackere/trucker i tillegg til gantrykraner får man noe større robusthet i tilfelle feil på gantrykranene. 8.4.2 Vurdering av endringer i beskrivelsen av Søbergalternativ 2a Denne vurderingen er gjort på grunnlag av referansene /7/, /8/ og /9/. Oversikt over den sentrale delen av dette terminalalternativet er vist i Figur 8 og Figur 9. Figur 8: Oversiktstegning Søberg alt. 2a, godsspor. Figur 9: Oversiktstegning Søberg alt. 2a, ventespor. Det er kun delsystemet «Gantrykran» som vurderes å være berørt av endringene. Fordi det nye alternativet innebærer bruk av reachstackere/trucker i tillegg til gantrykraner får man noe større robusthet i tilfelle feil på gantrykranene. 8.4.3 Vurdering av endringer i beskrivelsen av Søbergalternativ 2b Denne vurderingen er gjort på grunnlag av referansene /10/, /11/ og /12/. Oversikt over den sentrale delen av dette terminalalternativet er vist i Figur 10 og Figur 11.

Side: 25 av 27 Figur 10: Oversiktstegning Søberg alt. 2b, godsspor. Figur 11: Oversiktsstegning Søberg alt. 2b, ventespor. Følgende delsystemer vurderes å være berørt av endringene: Overbygning Gantrykraner En av endringene i forhold til alternativet som ble vurdert på analysemøtet er at det nå er lagt inn en overkjøringsmulighet i de to sporene som går mellom godsspor og ventespor. Dette gjør sporplanen noe mer robust i forhold til feilhendelser. Fordi det nye alternativet innebærer bruk av reachstackere/trucker i tillegg til gantrykraner får man noe større robusthet i tilfelle feil på gantrykranene.

Side: 26 av 27 9 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Forhold relatert til oppetid/vedlikeholdbarhet som er spesielle for Torgård, alt 1 Fjellhallen er unik for Torgårdalternativet, og selv om vi foreløpig ikke har gjort noen detaljert analyse av dette er det grunn til at dette medfører problemstillinger som ikke finnes for de andre alternativene. Dette kan potensielt slå begge veier, avhengig av om fjellhallen og tunnelen blir tilstrekkelig «tørre». Kortere avstander mellom komponenter og montering i hvelving kan medføre større utfordringer med vedlikehold enn ute i friluft. o Denne problemstillingen har blitt litt mindre relevant med de endringene som er gjort i dette alternativet etter analysemøtet. Det er kommet innspill om at klimaet på Torgård er annerledes enn på Søberg og derfor kan gi større utfordringer ifm. snø og nedbør. Forhold relatert til oppetid/vedlikeholdbarhet som er spesielle for Søberg alt. 2a Ingen spesielle Forhold relatert til oppetid/vedlikeholdbarhet som er spesielle for Søberg alt. 2b Ingen spesiell Denne overordnede analysen gir ikke noen klare svar på hvilket alternativ som har best RAM-egenskaper. Fjellhallen i Torgårdalternativet skiller seg ut, men det er ikke åpenbart om dette i et RAM-perspektiv er bedre eller dårligere enn alternativene. Når man i de oppdaterte alternativene planlegger med bruk av reachstacker/trucker oppnår man noe bedre robusthet i forhold til feilhendelser på gantrykranene.

Side: 27 av 27 10 REFERANSER 1. POU-00-B-00002-01A 2. POU-00-C-00004-01A 3. POU-00-C-00005-01A 4. POU-00-C-00006-01A 5. POU-00-C-00007-01A 6. POU-00-Y-00002-01A 7. POU-00-C-00008-01A 8. POU-00-C-00009-01A 9. POU-00-Y-00004-01A 10. POU-00-C-00010-01A 11. POU-00-C-00011-01A 12. POU-00-Y-00005-01A