Følgende dokumenter ligger til grunn for kontrollen: G rap 002_rev , «Massedeponi Sørborgen Geoteknisk rapport», datert /2/.

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Sørborgen massedeponi uavhengig kvalitetssikring iht. NVE DOKUMENTKODE RIG NOT 001 rev02 EMNE Kontrollnotat TIGJENGEIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Ramlo AS OPPDRAGSEDER Emilie Bjarghov KONTAKTPERSON Per Håvard Ramlo ANSVARIG ENHET Geoteknikk Midt KOPI Rambøll v/eif Tore arsen SAMMENDRAG Rambøll har på oppdrag for Ramlo Sandtak AS utført grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering i henhold til NVEs veileder 7/2014. Multiconsult har på oppdrag av Ramlo Sandtak AS utført uavhengig kvalitetssikring i henhold til NVEs regelverk. Multiconsult har ingen åpne kommentarer til Rambølls vurdering. Rapporten anbefales godkjent. 1 Innledning Ramlo Sandtak AS planlegger et massedeponi på Sørborgen i Klæbu kommune. Deponiet ligger innenfor kvikkleiresonene «1100 itlugla» og «1099 Aunet», begge registrert med høy faregrad. Planlagt fyllingsareal er ca. 110 da. Rambøll har på oppdrag for Ramlo Sandtak AS utført grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering i henhold til NVEs veileder 7/2014 /1/. Multiconsult har på oppdrag av Ramlo Sandtak AS utført uavhengig kvalitetssikring av den geotekniske vurderingen i henhold til NVEs regelverk. Notatet ble revidert første gang (revisjon 0 etter at nyeste versjon av Rambølls rapport (revisjon 0 ble oversendt Multiconsult. I tillegg til opprettinger/tilsvar har Rambøll vurdert oppfylling i et nytt område, Badstudalen, i den nyeste revisjonen. Endringer i revisjon 01 er angitt i kursiv. Foreliggende notat er revidert (revisjon 0 etter at nyeste versjon av Rambølls rapport (revisjon 03) er oversendt Multiconsult. Det er i revisjon 03 utført nye beregninger i profil 860. Endringer i revisjon 02 er angitt i blått og kursiv. 2 Dokumenter underlagt kontroll Følgende dokumenter ligger til grunn for kontrollen: G rap 002_rev , «Massedeponi Sørborgen Geoteknisk rapport», datert /2/ Revidert etter Rambølls rev 03 av rapporten i henhold til kommentar Emilie Bjarghov Anders Gylland Håvard Narjord Revidert etter Rambølls rev 02 av rapporten i henhold til kommentarer Emilie Bjarghov Anders Gylland Håvard Narjord Utført uavhengig kvalitetssikring i henhold til NVE Emilie Bjarghov Anders Gylland Håvard Narjord REV. DATO BESKRIVESE UTARBEIDET AV KONTROERT AV GODKJENT AV MUTICONSUT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Torgarden, 7486 Trondheim Tlf multiconsult.no NO MVA

2 Sørborgen massedeponi uavhengig kvalitetssikring iht. NVE Kontrollnotat multiconsult.no Rambøll har gjort endringer i sin rapport G rap 002_rev01 etter Multiconsults kommentarer i notat RIG NOT 001_rev 00, datert 5. februar Dette resulterte i en ny revisjon av rapporten, G rap 002_rev Rambøll har gjort endringer i sin rapport G rap 002_rev02 etter Multiconsults kommentarer i notat RIG NOT 001_rev 01, datert 19. april Dette resulterte i en ny revisjon av rapporten, G rap 002_rev Følgende dokumenter som det henvises til i overnevnte dokument har vært tilgjengelig som grunnlag: G rap Granmo gård, datert , Rambøll, ref./3/ G rap Kvikkleiresone 1100 itjugla, datert , Rambøll, ref./4/ G rap Kvikkleirekartlegging sone 1100 itlugla, datert ,Rambøll, ref./5/ Multiconsult har kontrollert tolkning av grunnundersøkelsene, beregningsforutsetninger og utførte beregninger. Det er ikke utført egne beregninger for verifikasjon av selve beregningsresultatene som er presentert i Rambølls utredning. 3 Myndighetskrav Området ligger innenfor kvikkleiresonene «1100 itlugla» og «1099 Aunet», begge registrert med høy faregrad. Tiltak innen sonen må i henhold til NVE 7/2014 tilfredsstille krav i henhold til tiltakskategori. Rambøll har klassifisert oppdraget i tiltakskategori K2 etter NVEs veileder 7/2014. Multiconsult er enig i at massedeponiet plasseres i tiltakskategori K2. 4 Vurderinger og konklusjoner Multiconsult har gått gjennom kontrollgrunnlaget og kommentarer til vurderingen er gitt i Verifikasjonsskjema rev 02, se vedlegg A. Multiconsult har ingen åpne kommentarer til Rambøll sin vurdering. Rapporten anbefales godkjent. 5 Referanser /1/ NVE retningslinjer 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» /2/ G rap 002_rev , «Massedeponi Sørborgen Geoteknisk rapport», datert /3/ Rambøll G rap Granmo gård, datert /4/ Rambøll G rap Kvikkleiresone 1100 itjugla, datert /5/ Rambøll G rap Kvikkleirekartlegging sone 1100 itlugla, datert Vedlegg Vedlegg A: Verifikasjonsskjema rev. 02 for utført kvalitetssikring iht. NVEs veileder nr. 7/ RIG NOT juni 2018 / Revisjon 02 Side 2 av 2

3 Verifikasjonsskjema for utført uavhengig kvalitetssikring Oppdragsgiver: Ramlo Sandtak AS Oppdrag: Sørborgen massedeponi Oppdragsnummer: Dato 3. partskontroll: Revisjonsnr. 3. partskontroll: 02 Totalt sider skjema: 4 Dok. nr. Tittel Dato Firma Dok. underlagt kontroll: 1 G rap 002_rev Massedeponi Sørborgen Geoteknisk rapport Rambøll Norge AS Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Emilie Bjarghov Anders Gylland Håvard Narjord Kommentar Beskrivelse Kategori Status Generelt Rapporten er forseggjort og har et godt språk. Det er benyttet grunnlag fra tre ulike datarapporter. Kommentarer i revisjon 01 av foreliggende dokument er angitt i kursiv. Kommentarer i revisjon 02 av foreliggende dokument er angitt i blått og kursiv. Alle kommentarer er lukket i revisjon Tegninger Borplan Det savnes en forklaring på hvilken prefiks som hører til hvilken rapport på borplanen, så slipper man å slå opp i alle rapportene før man finner den riktige boringen. Rev 01: Borplanen er oppdatert med forklaring på prefiks. Kommentaren lukkes. 2 Stabilitetsvurderinger Prosentvis forbedring Prosentvis forbedring er beregnet med utgangspunkt etter at erosjonssikring av bekker ble utført av NVE. Dette er konservativt, da «før» situasjonen kan være før eventuelle tiltak er utført. Hvorfor er det valgt å regne med utgangspunkt i dette? MS Rev 01: Rambøll har valgt å legge seg på en konservativ linje da Teknisk spørsmål ukket

4 deponiet potensielt kan forverre stabiliteten lokalt. 3 Stabilitetsvurderinger Tilstrekkelig sikkerhet i anleggsfase I kap 5.3 står det at organisk materiale må masseutskiftes før utlegging av fylling. Om det er betydelig mektighet av organisk materiale noen steder, spesielt i bunnen av skråninger, bør dette vurderes med beregninger for anleggsfase for å dokumentere tilfredsstillende sikkerhet. Det er stort sett steinfylling (tiltak NVE) i bunn raviner, men noen steder vil det kunne forverre stabiliteten om matjord fjernes. Som eksempel nevnes profil 510 (tegning 220), der det er en glideflate som har Fc=0,93 for dagens situasjon. Rev 01: Kommentar er lagt til i kapittel 7 i Rambølls rapport. Det er ikke vurdert hvert enkelt tilfelle, men kommentaren vurderes å dekke problemstillingen. 4 Stabilitetsvurderinger Sikkerhetsfaktor F I kapittel 3.5 "Krav til sikkerhet" er det oppgitt krav til sikkerhetsfaktor F. Videre i rapporten er det henvist til materialfaktor ɣ M. På tegningene er det igjen benyttet F. Det bør benyttes korrekt og samme begrep gjennom hele rapporten. Rev 01: Det er i Rambølls revisjon 02 av rapporten konsekvent benyttet F. 5 Stabilitetsvurderinger lagdeling I Profil A er det valgt å trekke inn boring 52 i stedet for 42 som ligger noen meter nærmere. 42 ligger noe utenfor kartet, men hvis man ser på terrenget ser det ut til at denne boringen vel så godt kan representere det som befinner seg i bunn av skråningen i profil A. I 42 er det dårligere grunnforhold, så det vil være mer konservativt å velge denne. I tillegg er det i 42 prøveserie og CPTU som kunne blitt benyttet i beregningen. Hvorfor er 52 valgt? Rev 01: Rambøll har lagt inn 42 i en ny beregning, men får høyere sikkerhetsfaktor da. 52 vurderes å gi den mest konservative lagdelingen. Kommentaren lukkes. 6 Stabilitetsvurderinger konsolideringsforhold Ødometerforsøkene er lagt ved som vedlegg, men ikke tolket. OCR er lagt inn i CPTU tolkning, men vi kan ikke finne tolkningen noe sted. For å øke lesbarheten anbefaler vi at tolkning av ødometerforsøkene tas med som tegning eller vedlegg, og at en oversikt tas med i en tabell i rapporten. Kommentaren er lukket fordi parameterne som er benyttet i beregningene ser fornuftige ut. Rev 01: Rambøll har inkludert tolkning av ødometerforsøkene i Vedlegg 1 i rapporten. I tillegg er resultatene oppsummert i en tabell i kapittel 4.2. R MS R Teknisk spørsmål ukket

5 7 Stabilitetsvurderinger treaksialforsøk Det er bare to treaksialforsøk som er tolket, men det er benyttet 4 ulike verdier på tanφ og a i tabell 2. Det savnes dokumentasjon på verdiene som er oppgitt. Forsøk som ikke er benyttet som grunnlag til valg av effektivspenningsparametere er misvisende å ha med i rapporten. Kommentaren er lukket fordi parameterne som er benyttet i beregningene ser fornuftige ut. Vi ønsker likevel å bemerke at det hadde lettet kontrollen betydelig om tolkede treaksialforsøk hadde vært lagt ved rapporten. Rev 01: I revisjon 02 av rapporten har Rambøll lagt inn tolkning av treaksforsøkene som er benyttet. 8 Stabilitetsvurderinger beregnet F < 1,0 Beregninger på effektivspenningsbasis i profil C gir F = 0,86 i nåværende situasjon. Er skråningen ustabil i dag? Bør materialparametere justeres opp, eller grunnvannstand ned i toppen av skråninga for å få en høyere sikkerhetsfaktor? Rev 01: Rambøll har utført ny beregning og justert oppfyllingen deretter. Kommentaren lukkes. 9 Stabilitetsvurderinger Søkeområde Søkeområdet for kritiske skjærflater vises ikke på tegninger. Søkeområdet bør ikke være for stort og senterpunktet sentrert. Multiconsult forutsetter at dette har blitt tatt hensyn til. Rev 01: Rambøll har tatt høyde for dette. 10 Vurdering av Badstudalen I gjeldende revisjon av Rambølls rapport er det også utført en geoteknisk vurdering av oppfylling i Badstudalen. Multiconsult har utført uavhengig kvalitetssikring av denne vurderingen, og har en kommentar: For 6 er det i profil 840 (tegning 278 til 28 tolket «kvikkleire» i nesten hele sonderingsdybden, 2 25 m under terreng, mens det for samme borpunktet i profil 860 (tegning 228 til 23 er tolket «kvikkleire» fra ca m under terreng. I følge prøveserien i borpunkt 6 i rapport R01 er det kvikkleire ned til 8 m under terreng, og sprøbruddmateriale i de resterende prøvene som er tatt opp ned til 18 m under terreng. Vi mener derfor at tolkningen i profil 840 er den mest riktige, og at profil 860 bør beregnes på nytt med korrigert lagdeling. Rev 02: Profil 860 er beregnet på nytt med ny lagdeling. R MS Tegningsnummer for tegning 231 er satt som 230 (så det er to 230 tegninger på rad). Vi regner med at tegning 230 «Effektivspenningsanalyse» er tegning 231. I rapporten er det benyttet «kvikkleire» som fellesbetegnelse for Teknisk spørsmål ukket

6 kvikkleire og sprøbruddmateriale. ag med kvikkleire og/eller sprøbruddmateriale er markert med rød skravur i profiltegningene. Teknisk spørsmål ukket