STRATEGI FOR Å REDUSERE SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGE OG SPESIALUNDERVISNING I SKOLE 2013-2016. Rom for alle blikk for den enkelte!

STRATEGI FOR Å REDUSERE SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGE OG SPESIALUNDERVISNING I SKOLE 2013-2016 Rom for alle blikk for den enkelte! Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst 05.03.2013 1

Innhold 1.0 BAKGRUNN... 4 1.1 Vedtak i Kommunestyret desember 2011 og desember 2012... 4 1.2 Avgrensning... 4 2. STATUS beskrivelse av situasjonen... 5 2.1 BARNEHAGE... 5 2.1.1 Lovgrunnlag, planverk og retningslinjer... 5 2.1.2 Omfang av spesialpedagogisk hjelp... 6 2.1.3 Organisering... 8 2.1.4 Kompetanse... 9 2.2 GRUNNSKOLE... 10 2.2.1 Lovgrunnlag, planverk og retningslinjer... 10 2.2.2 Omfang av spesialundervisning... 12 2.2.3 Organisering... 16 2.2.4 Kompetanse... 18 2.3 MINORITETSSPRÅKLIGE... 19 2.4 OVERGANGER... 19 2.5 FORELDRESAMARBEID OG TVERRFAGLIG SAMARBEID/SAMHANDLING... 19 2.6 PPT... 20 2.6.1 Lovgrunnlag, planverk og retningslinjer... 20 2.6.2 Saksbehandlingstid... 20 2.6.3 Omfang av henvisninger til PPT... 21 2.6.4 Organisering... 21 2.6.5 Kompetanse... 22 3. FORSKNING/TEORIGRUNNLAG... 22 3.1 Drivere og dilemmaer i spesialundervisning... 22 3.2 Perspektiver på tilpasset opplæring... 24 3.3 Klasseledelse/voksenrollen... 25 3.4 Språk, lese- og skriveopplæring... 26 3.5 Organisering... 28 3.6 Foreldresamarbeid og tverrfaglig samarbeid/samhandling... 29 3.7 Minoritetsspråklige barn og elever... 30 4. OPPSUMMERING... 30 4.1 Barnehage... 30 2

4.2 Grunnskole... 31 4.3 PPT... 33 5.0 MÅLSETTINGER OG TILTAK... 33 5.1 Mål og indikatorer på måloppnåelse... 35 5.2 Tiltak... 36 5.2.1Tiltak organisering... 36 5.2.2 Tiltak kompetanse... 37 6.0 EVALUERING... 37 3

1.0 BAKGRUNN 1.1 Vedtak i Kommunestyret desember 2011 og desember 2012 Under budsjettbehandlingen i desember 2011 vedtok kommunestyret følgene: Ressursene til spesialundervisning i kommunen utgjør en stor og økende andel av de totale undervisningsressursen i kommunen. Det er dessverre også slik at ressursbruken blir større jo eldre elevene blir. Det er et mål å snu denne utviklingen, og å sikre at spesialundervisning blir gitt på et tidligst mulig tidspunkt. Rådmannen bes om å legge fram en sak for hovedutvalg for Oppvekst og kultur som beskriver situasjonen nærmere, og som angir en strategi for hvordan utviklingen kan snus. Situasjonen i PPT må være en del av denne saken. Fra 2013 er det i økonomiplanen forutsatt en økonomisk innsparing på 1,5 mill. og fra 2014 3 mill. på spesialundervisning i barnehage og skole. Under budsjettbehandlingen i desember 2012 vedtok kommunestyret følgende merknader og føringer: Satsing på tidlig leseopplæring skal ha hovedprioritet i grunnskolen. Kommunestyret forventer en tett og konsekvent oppfølging av den enkelte skole for å sikre reell progresjon i leseopplæringen. Ressursene til etter- og videreutdanning av lærerne skal ha dette som hovedformål. Det vises dessuten til premissene i skolestruktursaken. Det har vært en tydelig ambisjon at frigjorte ressurser i størst mulig grad skal gå til å styrke grunnskolen. Det legges derfor inn to nye lærerårsverk fra høsten 2013. Ressursøkningen målrettes mot få skoler, og behovet til særlig de to største barneskolene må vektlegges. Hovedutvalg for oppvekst og kultur beslutter den endelige fordelingen. Det bes om at det legges fram en sak for hovedutvalget som tydeliggjør strategier og konkrete tiltak for styrket leseopplæring. 1.2 Avgrensning I dette dokumentet settes det fokus på status for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i barnehage og skole. Statusdelen synliggjør ståsted i dag, samt utviklingen de siste årene. På bakgrunn av status relatert til relevant teori og forskning og innspill som har kommet underveis, er det utformet hovedmålsettinger med tilhørende indikatorer og tiltak. Dette angir strategien for hvordan utviklingen kan snus i henhold til vedtak i Kommunestyret. Oppdraget innebærer et krav om å snu utviklingen, og at det resulterer i en betydelig økonomisk innsparing. I arbeidet med å snu utviklingen er det nødvendig å ha fokus både på ordinær opplæring og spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. I Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap rettes det følgende sentrale spørsmål som er tatt med inn i arbeidet med strategien: Hvordan legger den ordinære opplæringen til rette for tidlig innsats, læring og utvikling for den enkelte elev med særlige behov? Hvordan er spesialundervisningens organisering, ressursbruk og resultater? Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap tar utgangspunkt i at fellesskolen og mangfoldig elevfellesskap gir de beste rammene for den enkeltes muligheter for å lære. 4

Kommunestyrets føringer knyttet til at satsing på tidlig leseopplæring skal ha hovedprioritet i grunnskolen, jf. budsjettbehandling desember 2012, er også tatt inn i strategiens tiltaksdel. 2. STATUS beskrivelse av situasjonen 2.1 BARNEHAGE Steinkjer kommune har ansvar for å gi spesialpedagogisk hjelp til barn både i kommunale og private barnehager. 30 barn i førskolealder mottar spesialpedagogisk hjelp inneværende barnehageår. 2.1.1 Lovgrunnlag, planverk og retningslinjer Opplæringsloven Spesialpedagogiske tilbud til barn i førskolealder er hjemlet i Opplæringsloven 5-7 og er en individuell rett. Det er ingen nedre aldersgrense for barnets rett til slik hjelp, og fra nasjonalt hold understrekes betydningen av at hjelpen gis tidlig og at hjelpens omfang og innhold må tilpasses slik at den er egnet for å hjelpe barnets særlige behov. Opplæringsloven 5.7: Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en egen veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Veiledningsheftet gir en oversikt over ansvar og oppgaver for de ulike aktørene og skal bidra til å sikre at barn og unge får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven kapittel 5. Barnehageloven I henhold til Barnehageloven 13, har barn med nedsatt funksjonsevne i førskolealder rett til prioritet ved opptak i barnehage. Rammeplan for barnehager Rammeplan for barnehagen er en forskrift til Barnehageloven. Rammeplanen sier at barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov. For disse barna kan det være aktuelt å gi et spesielt tilrettelagt tilbud. Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/eller fysiske forhold i barnehagen. I Rammeplanen framgår det at personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Videre heter det at barnehagen må gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og voksne. 5

Kommunedelplan for barnehage 2010-2013 Kommuneplanen har som overordnet mål og strategi at: Steinkjer kommune skal være et godt, trygt og stimulerende sted å vokse opp i og leve i. Kommunens innsats overfor barn og unge skal være basert på helhetlig tenkning, med sterkt fokus på familiens situasjon og behov, og med koordinerte tiltakskjeder og forebyggende tiltak for de som trenger det. Forebygging skal være gjennomgående i tjenester rettet mot mennesker og fysisk miljø. Kommunedelplan barnehage skisserer blant annet følgende målsettinger: Barnehagene i kommunen skal tilby gode utviklings- og aktivitetstilbud til alle barn Barnehagene i Steinkjer skal ruste det enkelte barn for livslang læring Spesialpedagogiske retningslinjer i Steinkjer Steinkjer kommune har utarbeidet egne spesialpedagogiske retningslinjer som gjelder for barnehage, skole og voksenopplæring. Retningslinjene inneholder referanser til lovverk, ansvarsavklaringer og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i henholdsvis barnehage, grunnskole og voksenopplæring. 2.1.2 Omfang av spesialpedagogisk hjelp Pr. 31.08.12 er det 30 barn som har rettigheter etter Opplæringslovens 5-7 og har fått tildelt ressurser til spesialpedagogisk hjelp etter enkeltvedtak. Figur 1: Antall barn med vedtak etter 5-7 (spesialpedagogisk hjelp i barnehage), Steinkjer 35 30 25 20 15 10 5 0 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Antall barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringsloven 5-7 er i følge oversikten doblet de siste 7 årene. Andelen barn i barnehage som får spesialpedagogisk hjelp utgjør 2,4 % i Steinkjer. På landsbasis får ca. 2,3 % av barn som går i barnehage spesialpedagogisk hjelp (Norske barnehagar i tal 2012, Udir). Enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp: Kommunen fatter enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp ihht. Oppl.l. 5-7. Det skal gå tydelig fram av enkeltvedtaket hva barnet er tildelt. 6

Figur 2: Gjennomsnittlig antall uketimer spesialpedagogisk hjelp, Steinkjer og landet Antall uketimer spesialpedagogisk hjelp som tildeles det enkelte barn i Steinkjer, ligger gjennomsnittlig 4 t/uke over gjennomsnittet for landet. 68 % av barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehage 2012-2013 er gutter. Steinkjer kommune har ett fosterhjemsplassert barn i annen kommune med vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Figur 3: Ant. barn pr. årsverk i kommunale og private barnehager, Steinkjer 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Ant. barn pr. årsverk, kommunale barnehager Ant. barn pr. årsverk, private barnehager Antall barn pr. årsverk i private barnehager har alltid vært høyere enn antall barn pr. årsverk i kommunale barnehager (KOSTRA). Grafen over viser en utjevning i dette mellom de private og kommunale barnehagene. Denne utjevningen kan skyldes blant annet opptrapping mot 100% finansiering av tilskudd til de private barnehagene. Foreløpige tall for 2012 tyder på tilnærmet lik bemanningstetthet i kommunale og private barnehager i Steinkjer. Dette skyldes nedbemanningen som ble gjennomført i kommunale barnehager våren 2012, samt videre opptrapping av tilskuddsandelen til private barnehager. Antall barn pr. årsverk i barnehagene i Steinkjer er på tilnærmet samme nivå som landsgjennomsnittet. 7

Figur 4: Ressursbruk i barnehager, Steinkjer og landet Steinkjer Opphold og stimulering Tilrettelagte tiltak Lokaler og skyss 11 % 18 % 71 % Landet Opphold og stimulering Tilrettelagte tiltak Lokaler og skyss 9 % 8 % 83 % Kostra 2012 viser at av samlet ressursbruk i barnehagesektoren i Steinkjer kommune, bruker kommunen andelsmessig dobbelt så mye ressurser til tilrettelagte tiltak i barnehager som landet for øvrig. 2.1.3 Organisering 22 av kommunens 34 barnehager har barn som har rettigheter etter Opplæringslovens 5-7. I barnehagene er det også andre barn som har behov for oppfølging uten å ha rettigheter etter Opplæringsloven 5-7. Disse barna gis støtte gjennom allmennpedagogisk styrking av barnehagens samlede bemanning. 21 barnehager har fått tildelt ressurs til styrking. Enkeltvedtak Styrerne i de kommunale barnehagene er delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak etter sakkyndighet fra PP-tjenesten, mens det er oppvekstsjef som fatter enkeltvedtak for barn i de private barnehagene, for barn som ikke har plass i barnehage og for førskolebarn i fosterhjem i andre kommuner. Ansatte 8

Det er kommunalt tilsatte spesialpedagoger som gir spesialpedagogisk hjelp til barn med enkeltvedtak både i private og kommunale barnehager. Det er til sammen 12,7 årsverk knyttet til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. De tildeles tjenestested ut fra hvilke(n) barnehage(er) barn med enkeltvedtak går i, og de kan ha tjenestested i flere barnehager. Kommunalt ansatte assistenter, fagarbeidere eller førskolelærere gir også allmennpedagogisk hjelp/styrking i private og kommunale barnehager. Det er 7,7 årsverk knyttet til allmennpedagogiske styrkingstiltak. Konsulent i oppvekstavdelingen har det daglige overordnede driftsansvaret for spesialpedagogene og styrkingspersonalet. Ressursfordeling Barn tildeles spesialpedagogisk hjelp i tråd med tilrådd omfang i sakkyndig vurdering. Ressurser til to eller flere barn i samme barnehage med likelydende vansker, blir i liten grad samordnet. Den årlige rammen til allmennpedagogisk hjelp/styrking tildeles barnehagene ut fra søknad og med begrunnelser i barnegruppens behov. Utredning om og forslag til ny organisering av tilbudet til barn med særlige behov Det har blitt reist spørsmål om ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene i Steinkjer kommune kan reduseres ved å organisere tilbudene på en mer effektiv måte. I dag får barn med behov for spesialpedagogisk hjelp tilbud i den barnehagen de går ved at en spesialpedagog tildeles tjenestested i vedkommende barns barnehage. En arbeidsgruppe har i løpet av 2011 vurdert organisering av spesialpedagogisk hjelp i kommunale og private barnehager. Arbeidsgruppen la fram forslag til to ulike modeller. Modell 1 består i å opprette et spesialpedagogisk veiledningsteam som får i hovedarbeidsoppgave å veilede og gi opplæring til personalet i de barnehagene som har barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp. I praksis er dette tenkt gjennomført ved at to av spesialpedagogene som nå arbeider i barnehager, gis rolle som veiledere og får base i oppvekstavdelingen på rådhuset. Modell 2 skisserer opprettelse av styrkingsbarnehager hvor fagkompetansen samles på færre barnehager og ev. knyttes til noen kretser. En styrkingsbarnehage defineres som en barnehage hvor det er ressurser og kompetanse til å ta imot barn med særlige behov. I saken framgår det at rådmannen mener at opprettelse av styrkingsbarnehager vil være et godt utgangspunkt for mer effektiv ressursutnyttelse og bedre kvalitet i tilbudet. Tiltakene for barna styrkes gjennom at spesialpedagogen jobber sammen med og veileder barnehagepersonalet, og dette vil gi en trygg og forutsigbar hverdag for barna og deres foresatte. I saken framgår det også at organiseringen av spesialpedagogisk hjelp i barnehagene må avklares nærmere i arbeidet med felles strategi for spesialundervisning, jf. vedtak i Hovedutvalg for oppvekst og kultur 06.03.12. 2.1.4 Kompetanse Alle kommunalt, fast ansatte spesialpedagoger i barnehagene i Steinkjer har videreutdanning i spesialpedagogikk. Spesialpedagogene deltar i et kommunalt nettverk hvor fokus settes på erfaringsdeling, kompetanseheving og støtte knyttet til deres ansvarsområder. 9

Det er en utfordring å rekruttere pedagoger med videreutdanning i spesialpedagogikk, f.eks. i forbindelse med vikariater. 13 av de 34 barnehagene i Steinkjer oppgir at de innenfor grunnbemanningen har en eller flere med videreutdanning i spesialpedagogikk. Det er de kommunale barnehagene som har størst andel spesialpedagogisk kompetanse. Spesialpedagog: Her brukt om pedagog med videreutdanning i spesialpedagogikk. 2.2 GRUNNSKOLE Steinkjer kommune har ansvar for å gi spesialundervisning til elever i kommunale og private skoler, samt til elever som er plassert i fosterhjem i andre kommuner. 10,7 % av elevene i kommunen får spesialundervisning. I tillegg får totalt ca. 40 elever spesialundervisning ved enten Steinkjer Montessoriskole eller i kommunen hvor de bor i fosterhjem. 2.2.1 Lovgrunnlag, planverk og retningslinjer Opplæringsloven Elevers rett til tilpasset opplæring og spesialundervisning er hjemlet i Opplæringslovens 1-3 og 5-1. 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Tidlig innsats: Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen eller i voksen alder (St.meld. nr. 16 ingen sto igjen 2006-2007) 5-1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning (Opplæringsloven 5-1). I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en egen veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Veiledningsheftet gir en oversikt over ansvar og oppgaver for de ulike 10

aktørene og skal bidra til å sikre at barn og unge får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven kapittel 5. Spesialundervisning: En mer omfattende form for tilpasset opplæring som det er knyttet enkeltvedtak til. Spesialundervisning vil være aktuelt for elever som ikke får "tilfredsstillende" utbytte av den ordinære opplæringen. (Udir Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning) Kunnskapsdepartementet foreslår å gjøre endringer i bestemmelsene om spesialundervisning ved å lovfeste plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før det fattes vedtak om spesialundervisning, jf. høringsnotat om forsalg til endringer i opplæringslov og privatskolelov (oktober 2012). Det foreslås følgende presisering i Opplæringsloven 5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning: Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.. Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet er en forskrift med hjemmel i opplæringsloven og forpliktende for grunnopplæringen. Læreplanverket består av en generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag- og timefordeling for grunnskolen og videregående opplæring. Kunnskapsløftet skisserer i prinsipper for opplæringen at tilpasset opplæring kan knyttes til temaene inkludering, mestring og elevmedvirkning. Kommunedelplan for skole 2009-2012 Steinkjer kommunes visjon for skole er Læring for livet! Visjonen skal være et fyrtårn som alle kan strekke seg mot og skal være en positiv veiviser i arbeidet i skolen. Sentrale målsettinger i kommunedelplanen er f.eks.: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring Skolen skal bidra til å utjevne sosiale ulikheter og heve det faglige nivået for elevene I skolene i Steinkjer kommune skal det være et godt læringsmiljø preget av tydelig ledelse, tillit, faglig trykk, struktur og arbeidsro, som et nødvendig grunnlag for å oppnå gode faglige resultater Foresatte skal oppleve en god dialog og medvirkning i samarbeidet med skolen 11

2.2.2 Omfang av spesialundervisning Figur 5: Andel elever med vedtak etter 5-1, Steinkjer og landet Andel elever med vedtak - landet Andel elever med vedtak - Steinkjer 12 10 8 6 4 2 0 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Andelen elever med vedtak om spesialundervisning i Steinkjer kommune lå i 2005-2006 om lag 2 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Andelen elever som får spesialundervisning i skolene i Steinkjer har økt jevnt de siste årene. Nå ligger andelen på 10,7 % (2011-2012) og utgjør omtrent 2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Tabell 1: Andel elever med spesialundervisning fordelt på den enkelte skole i Steinkjer 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Kvam 2,08 2,17 2,38 4,26 5,71 10,00 6,06 7,59 Moen 3,23 0,00 3,03 5,88 10,53 5,56 10,53 12,12 Røysing 11,43 13,51 12,82 12,20 10,20 7,14 5,00 6,25 Skarpnes 2,13 2,11 3,03 8,33 13,70 14,29 8,11 6,85 Vålen 6,45 3,70 0,00 0,00 3,57 6,67 10,00 9,38 Beitstad 5,73 8,21 8,95 9,69 11,11 12,83 12,23 11,60 Binde 2,86 6,77 7,91 8,26 9,76 11,30 13,33 15,69 Byafossen 4,35 3,77 3,11 3,33 6,11 8,94 9,92 10,77 Lø 6,40 7,14 5,26 5,34 8,15 8,97 11,41 8,28 Egge b. 3,42 3,77 5,22 5,54 5,65 4,92 6,43 6,17 Mære 4,35 1,87 3,52 3,54 6,27 6,17 7,76 8,26 Steinkjer 2,27 3,73 4,04 5,17 6,13 9,12 8,15 7,84 Egge u. 3,22 4,45 7,42 9,82 8,80 10,74 12,96 15,04 Steinkjer u. 4,33 6,39 7,11 8,83 11,58 11,09 13,42 13,50 Det er stor forskjell mellom skolene når det gjelder andelen elever som får spesialundervisning. Blant barneskolene varierer andelen elever som får spesialundervisning mellom 6,17 % og 15,69 %. Steinkjer Montessoriskole har en høyere andel enn øvrige skoler i kommunen, men har de siste årene hatt en reduksjon. Skoleåret 2012-2013 er andelen elever med enkeltvedtak på i underkant av 20%. 12

De mellomstore barneskolene (rosa felt i tabellen) har høy andel elever som mottar spesialundervisning, mens de store barneskolene (grønt felt i tabellen) har relativt lav andel elever med vedtak om spesialundervisning. Ved de små barneskolene så vil andelen elever med spesialundervisning naturlig nok variere mye. Andelen elever som får spesialundervisning ved ungdomsskolene ligger høyt, hhv. 13,5 og 15,04 %. KOSTRA-tall (2011) viser også at ca. 20 % av det totale lærertimetallet brukes til spesialundervisning. Figur 6: Andelen elever med vedtak etter 5-1 fordelt på trinn, Steinkjer og landet Hele landet 2011-12 Steinkjer 2011-12 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Andel 1. trinn Andel 2. trinn Andel 3. trinn Andel 4. trinn Andel 5. trinn Andel 6. trinn Andel 7. trinn Andel 8. trinn Andel 9. trinn Andel 10. trinn Figur 6 viser at andelen elever som får spesialundervisning øker med elevenes alder. Det er nokså likt med landet for øvrig. 13

Figur 7: Andel av totale undervisningsressurser som går til spesialundervisning fordelt på trinn 1.-4. trinn 5.-7. trinn 8.-10. trinn 30 25 20 15 10 5 0 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Figur 7 viser andel undervisningstimer til spesialundervisning fordelt på hhv. 1.-4., 5.-7. og 8.-10. trinn. Figuren viser blant annet at mellom 20 % og 25 % av lærerressursene på ungdomstrinnet benyttes til spesialundervisning i Steinkjer. Figur 8: Gjennomsnittlig gruppestørrelse sammenlignet med andel elever med spesialundervisning, Steinkjer kommune 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Gj.snittlig gr.størrelse Andel elever sp.u.v. i % Figur 8 viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse i Steinkjer har ligget stabilt på rundt 17-18 elever de siste åtte årene når barnetrinn og ungdomstrinn ses under ett. Ressurser til spesialundervisning er da ikke inkludert. Andelen spesialundervisning har økt i samme periode. Økt andel spesialundervisning de siste årene kan ut fra disse tallene ikke direkte relateres til økning i gruppestørrelse. 14

Figur 9: Andel elever fordelt på antall årstimer spesialundervisning ( 5-1) 60 50 40 30 20 10 Hele landet 2011-12 Steinkjer 2011-12 0 Andel 1-75 timer Andel 76-190 timer Andel 191-270 timer Andel 271 timer eller mer Figur 9 viser at rundt 50 % av elevene som får spesialundervisning har vedtak om 76-190 årstimer. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 2-5 timer (60 min) pr. uke. Steinkjer kommune ligger nokså likt med nasjonale tall når det gjelder omfang av spesialundervisning for hver elev. Figur 10: Andel elever som får spesialundervisning ( 5-1) fordelt på kjønn, Steinkjer og landet 80 70 60 50 40 30 Hele landet 2011-12 Steinkjer 2011-12 20 10 0 Jenter 1.-4. trinn Gutter 1.-4. trinn Jenter 5.-7. trinn Gutter 5.-7. Jenter 8.-10 trinn trinn Gutter 8.- 10. trinn Figur 10 viser at gutter er overrepresentert blant elever som får spesialundervisning. Ca. 2/3 av elevene som får spesialundervisning er gutter. Steinkjer ligger nokså likt med landet når det gjelder fordeling mellom kjønn. Elever med spesialundervisning i privatskole og andre kommuner Steinkjer kommune har 27 fosterhjemsplasserte elever i andre kommuner med vedtak om spesialundervisning. Disse har til sammen 7349,5 årstimer med pedagog og 8032,5 årstimer med assistent. Dette tilsvarer 7,7 årsverk pedagog og 5 årsverk assistent. 15

Tabell 2: Utgifter 2008 2009 2010 2011 2012 2,6 mill. 3,0 mill. 4,4 mill. 6,5 mill. 8,3 mill.* *Budsjetterte utgifter Tabell 2 viser at det de siste årene har vært en markant økning i ressurser til spesialundervisning knyttet til fosterhjemsplasserte elever i andre kommuner. Dette skyldes blant annet flere omsorgsovertakelser, men også at disse elevene gjennomsnittlig har vedtak om flere timer til pedagog og assistent enn kommunens øvrige elever med vedtak om spesialundervisning. Steinkjer kommune har 12 elever ved Steinkjer Montessoriskole med vedtak om spesialundervisning. Disse har til sammen 2 årsverk med pedagog og 0,5 årsverk assistent som dekkes av kommunen. Det har vært nedgang i antall elever med enkeltvedtak ved Steinkjer Montessoriskole de siste to årene. 2.2.3 Organisering Ressursfordeling Kommunen benytter en ressursfordelingsmodell ved tildeling av ressurser til skolene. Sentrale faktorer er elevtall og klassestørrelse. Skolens totale ramme tildeles i årsverk. Tildelingen synliggjør grunnlaget for den samlede fordelingen fordelt på ulike kategorier, blant annet spesialundervisning. Spesialundervisning tildeles i modellen ut fra en manuell, skjønnsmessig vurdering basert på skolens plan for spesialundervisning. Skolens plan gir en oversikt over elever som har sakkyndig vurdering og elever som er henvist til PPT. Selv om det ikke gis øremerkede ressurser til spesialundervisning til skolene gjennom fordelingsmodellen, har behovene skissert i skolens plan betydning for ressursutmålingen. Det forventes at skolene i størst mulig grad samordner ressurser slik at flere elever med tilsvarende vansker deler på ressurs i henhold til anbefalinger i sakkyndige vurderinger. Omsøkte timer til spesialundervisning er betydelig høyere enn det som tildeles. Enkeltvedtak Rektorene ved de kommunale skolene er delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning etter sakkyndig vurdering utarbeidet av PPT. Oppvekstsjefen fatter enkeltvedtak om spesialundervisning for elever ved privat skole og elever som er fosterhjemsplassert i annen kommune. Spesialpedagogiske koordinatorer ved skolene Alle skolene har spesialpedagogisk koordinator som har som hovedansvar å påse at elever med vedtak om spesialundervisning blir fulgt opp. Spesialpedagogisk koordinator har på bakgrunn av ulike skolestørrelser, ulik tidsressurs og oppgaver tillagt funksjonen. De fleste av spesialpedagogiske koordinatorer har videreutdanning i spesialpedagogikk, samt at alle deltar på kompetansehevende kurs og i et kommunalt nettverk. Organisering av spesialundervisningen Spesialundervisningen i skolene i Steinkjer organiseres som undervisning i klasse, grupper og som enetimer. Noen elever får spesialundervisning i alternative opplæringsarenaer. 16

Tabell 3: Organisering av spesialundervisning Enetimer Gruppe I klasse Alternativ opplæringsarena* Barnetrinn 8,2 % 53,0 % 38,2 % 0,7 % Ungdomstrinn 7,1 % 74,1 % 4,5 % 14,3 % Tabell 2 sier noe om hvordan spesialundervisningen er organisert og ikke noe om hvordan den øvrige og ordinære opplæringen organiseres. Tabellen angir hvor stor andel av elevene på henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet som hovedsakelig får spesialundervisningen organisert enten som enetimer, gruppe, i klasse eller i alternativ opplæringsarena. Noen elever får spesialundervisning organisert innenfor to eller flere av disse alternativene (Kartlegging gjennomført i Steinkjer kommune, oktober 2012) Kartlegging av organisering av spesialundervisning på barnetrinnet høsten 2012, viser at av elevene som får spesialundervisning får ca. 60 % av elevene spesialundervisning utenfor klassefellesskapet organisert som enetimer, gruppe og alternative opplæringsarenaer. Av elevene på ungdomstrinnet som får spesialundervisning får ca. 95 % av dem spesialundervisningen utenfor klassefellesskapet. Den samme kartleggingen viser at på barnetrinnet har 40 % av lærerne ansvar for spesialpedagogisk undervisning, mens i overkant av 70 % av lærerne på ungdomstrinnet har ansvar for spesialpedagogisk undervisning. Disse tallene kan indikere at en elev som får spesialundervisning må påregne at flere lærere har ansvar for elevens spesialpedagogiske undervisning. Alternative opplæringsarenaer Alternativ opplæringsarena: En alternativ opplæringsarena karakteriseres av at en eller flere elever mottar sin opplæring på et annet sted enn skolens område. Eksempel på alternative opplæringsarenaer kan være leirskoler, bedrifter og bondegårder. (Rundskriv Udir 3 2010) Eksempler på alternative opplæringsarenaer i Steinkjer kommune er Tettere individuell oppfølging av ungdom (Ung Tio) og Gården som pedagogisk ressurs (GSPR). Ung Tio og GSPR brukes i henhold til tilrådning fra PPT. 20 elever på ungdomstrinnet får inneværende skoleår hele eller deler av spesialundervisningen sin organisert innenfor Ung Tio, mens 8 elever får spesialundervisning knyttet til GSPR. Begge disse alternativ opplæringsarenaene oppleves som gode tiltak, og et godt supplement. Ungdomsskolene har behov for ulike arenaer for å møte enkeltelever med lav motivasjon. Det er bare unntaksvis at alternative opplæringsarenaer brukes for elever på barnetrinnet. Inneværende år har kun en elev et slikt tilbud. Organisering av opplæringen for elever med store og omfattende behov Elever med store og omfattende utviklingsvansker går i Steinkjer kommune ved nærskolene sine. RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene) har etter oppdrag fra Steinkjer kommune utredet alternativ organisering av opplæringstilbudet for elever med store og omfattende utviklingsvansker. I 17

deres rapport defineres elever med store og omfattende vansker som utviklingsvansker av typen multifunksjonshemming og ASF, et samlebegrep for diagnoser som utviklingsforstyrrelser og Asberger syndrom. Ut fra denne definisjonen kan dette gjennomsnittlig gjelde 5-8 elever i Steinkjer kommune. RO tilrår at også elever med store og omfattende utviklingsvansker får sitt opplæringstilbud ved nærskolen på lik linje med andre elever. De tilrår at Steinkjer kommune kan samlokalisere opplæringstilbudet for elever med store og omfattende utviklingsvansker når en samlet vurdering av den enkelte elevens behov og muligheter tilsier slik organisering. Det påpekes at denne vurderingen skal gjøres i dialog og samhandling mellom foreldre og skoleeier. LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) LP-modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle. Lærerne samarbeider i lærergrupper etter spesielle prinsipp, og alle lærerne ved skolen deltar. Modellen omfatter analyse og refleksjon i et systemperspektiv, tiltaksutvikling og evaluering. Hensikten er å skape læringsmiljø som gir gode betingelser for sosial og skolefaglig læring uavhengig av elevenes forutsetninger. Programmet LP-modellen er innført ved Beitstad, Byafossen, Røysing, Mære og Lø skoler. Beitstad og Byafossen skoler har holdt på lengst med LP-modellen, mens øvrige skoler fortsatt må anses å være i startfasen. Ogndal skole tar i bruk LP-modellen fra 01.01.13. Ny GIV (Gjennomføring I Videregående) Ny GIV er et nasjonalt initiert tiltak som retter seg mot elever på 10. årstrinn som har svake faglige resultater generelt og spesielt i norsk og matematikk, men som ikke har rett til spesialundervisning. Målsettingen er å øke gjennomføringen av videregående opplæring. Ny GIV-elevene følges også opp i videregående opplæring. Lærerne som har ansvar for opplæring av Ny GIV-elevene har fått opplæring i metodikk som spesielt retter seg mot denne elevgruppen. Opplæringen til elevene gis i form av intensivkurs og det tilbys også sommerkurs for elevene. 23 elever ved Egge og Steinkjer ungdomsskoler deltok i Ny GIV våren 2012. Tidlig innsats Opplæringsloven 1-3 I Steinkjer kommune er det med utgangspunkt i Opplæringsloven 1-3 til sammen avsatt 10 årsverk pedagog for å gi styrking til elever på 1.-4. trinn som sliter med norsk/lesing og/eller matematikk/regning. Ressursen er tildelt skolene med utgangspunkt i elevtall. Skolene organiserer denne ressursen noe ulikt. Flere skoler melder om at korte økter med intensiv trening med en og en elev har gitt gode resultater. Andre skoler organiserer ressursen i større grad til tolærer (økt lærertetthet) eller til deling av klasser/grupper. Nedskjæringer innenfor ordinær undervisningsressurs gjør at ikke hele denne ressursen brukes etter intensjonene. 2.2.4 Kompetanse Spesialpedagogiske tiltak gjennomføres i skolene av både pedagoger og assistenter, men det er alltid en pedagog som er ansvarlig. En enkel kartlegging gjort høsten 2012 viser at ca. 64 % av lærere som har ansvar for spesialundervisning på barnetrinnet har videreutdanning i spesialpedagogikk. På ungdomstrinnet er 18

det kun ca. 21 % av lærerne som underviser i spesialpedagogikk som har videreutdanning i spesialpedagogikk. Kartleggingen viser også at det er stor forskjell mellom skolene. Leseopplæring har vært et særskilt prioritert område innenfor etter- og videreutdanning de siste årene. 2.3 MINORITETSSPRÅKLIGE Det ble i 2010 utarbeidet en plan for organisering av opplæring til minoritetsspråklige barn i Steinkjer kommune. Steinkjer skole har med utgangspunkt i denne utarbeidet en egen plan som skisserer innholdet i opplæringen for minoritetsspråklige elever. Innenfor barnehage kanaliseres de midlene Steinkjer kommune mottar i statlige tilskudd i hovedsak til Barnas Hus og Sannan barnehage da disse enhetene tradisjonelt har flest minoritetsspråklige barn. Når det gjelder organiseringen av tilbud og opplæring for minoritetsspråklige barn, er det vedtatt en organisering som innebærer en sterkere satsing rettet mot Barnas Hus, Sannan barnehage, Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole. Halvparten av de minoritetsspråklige elevene antas å få opplæring i en innføringsenhet. Tabell 4: Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Andel elever med særskilt norskopplæring (minoritetsspråklige elever) (%) 3,1 2,9 3,5 4,1 4,3 Antall elever med særskilt norskopplæring 90 105 107 Antall elever som får opplæring iht. læreplan i grunnleggende norsk 87 2.4 OVERGANGER De spesialpedagogiske retningslinjene skisserer målsettinger og rutiner for overgang mellom barnehage skole, barnetrinn ungdomstrinn og mellom ungdomstrinn videregående opplæring. Det er utarbeidet en overordnet kommunal plan for sammenheng og overgang mellom barnehage og skole. I tillegg har alle skolekretsene utarbeidet egne planer som konkretiserer overgangen mellom kretsens barnehage(r) og skole ytterligere. Barnehagen(e) og skolen i kretsen har samarbeidet om utarbeidelse av denne planen. 2.5 FORELDRESAMARBEID OG TVERRFAGLIG SAMARBEID/SAMHANDLING Rammeplanen for barnehager skisserer at kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning står derfor sentralt. I Steinkjer er det etablert distriktsvise tverrfaglige team (DTT). Formålet med disse teamene er å sørge for en tverrfaglig vurdering i forhold til barn som foreldre eller noen av samarbeidspartene 19

undrer seg over eller bekymrer seg for. Teamene kan gjennom tidlig intervensjon bidra til å forebygge og begrense utvikling av psykososiale vansker og atferdsvansker. Teamenes hovedoppgave er å sikre en helhetlig samhandling rundt barn og familier der det er nødvendig, samt komme på banen før problemene får satt seg. (Strategidokument, Forebyggende tiltak for utsatte barn og unge). Alle barnehager og skoler har kontaktpersoner fra helsestasjon/skolehelsetjeneste, PPT og barnevern. Disse utgjør det tverrfaglige teamet i hvert distrikt. Det er kun nye saker som skal drøftes i disse teamene. Saker drøftes i teamet kun etter samtykke fra foresatte. Innenfor det spesialpedagogiske feltet er det også tett samarbeid med foresatte i forbindelse med utarbeidelse av individuelle planer(ip), individuelle opplæringsplaner(iop) og evalueringsmøter i tilknytning til disse tiltakene. I forbindelse med høring om forslag til endring av opplæringslov, foreslås det en ny bestemmelse som presiserer at skolen skal delta i samarbeidet om individuell plan(ip) hjemlet i andre lover som bl.a. helse- og omsorgstjenesteloven. Skolens plikt til å delta er avgrenset til å gjelde når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud. Barn som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgtjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan(ip). 2.6 PPT 2.6.1 Lovgrunnlag, planverk og retningslinjer Opplæringsloven PPT er Steinkjer kommunes rådgivende og sakkyndige instans i forhold til å sikre barn, unge og voksne med særlige behov, rett til opplæring og hjelp etter Opplæringsloven. PPT sitt mandat er todelt, jfr. Opplæringslovens 5-6. For det første skal tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. For det andre skal PPT sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. I tillegg til samarbeid med foreldre og barn, samarbeider PPT nært med skole, barnehage, stab oppvekst, barnevern og helse i førstelinja, BUP og Habiliteringstjenesten for barn i andrelinja, samt Statped i tredjelinjetjenesten. 2.6.2 Saksbehandlingstid Fylkesmannen har etter tilsyn høsten 2011 gitt kommunen pålegg om å iverksette tiltak som medfører at saksbehandlingstiden/ventetiden for PP-tjenesten blir i overensstemmelse med gjeldende rett. Fylkesmannen skriver i tilsynsrapporten at en saksbehandlingstid på totalt over 3 måneder, vil være for lang tid rett, jf. Forvaltningsloven 11a. Det er i strid med gjeldende rett å operere med ventelister. 20

2.6.3 Omfang av henvisninger til PPT Tabell 5: 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Ant. henvisninger 136 131 149 165 165 129 Antall henvisninger til PPT økte i perioden 2007 til 2011, mens det i 2012 var betydelig færre henvisninger enn i 2011. Figur 11: Antall elever som har vedtak om spesialundervisning og antall henvisninger til PPT grunnskole, Steinkjer 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Figur 11 viser at antall elever som har vedtak om spesialundervisning eller som er henvist til PPT. Antall enkeltvedtak og henvisninger har økt vesentlig fra 2007-2008 til 2010-2011, men utviklingen siste år har stagnert. PPT gir bistand til 15 skoler og 34 barnehager. Høsten 2012 er 460 saker aktive hos PPT. Tjenesten mottok i 2011 166 nye henvisninger hovedsakelig fra skoler og barnehager. Den store saksmengden i PPT er en stor utfordring for kommunen, og det har blitt operert med lange ventelister. Som resultat av iverksatte tiltak har ventetiden for å få bistand hos PPT gått betydelig ned de siste to årene. Inneværende år har antall barn på venteliste hos PPT gått ned med over 30 % fra januar til september. Vansker knyttet til språk, lesing/skriving og atferd utgjør over halvparten av henvisningene til PPT. 2.6.4 Organisering PPT i Steinkjer kommune er organisert under avdeling oppvekst, og består av 8,1 årsverk fordelt på 9 fagpersoner. Hver barnehage og skole har en fast kontaktperson i PPT som har møter med barnehagene og skolene ut fra behov. Kontaktpersoner ved større skoler har noe kontortid på skolen. 21

2.6.5 Kompetanse PPT har bred og kvalitativ god kompetanse innenfor lærevansker, lese- og skrivevansker, matematikkvansker, konsentrasjonsvansker/oppmerksomhetsvansker, atferdsvansker/sosiale vansker, mobbing, læringsmiljø, klasseledelse, systemrettet arbeid, foreldreveiledning, skolevegring, angst og depresjon, autismespektervansker, funksjonshemmede, ASK (Alternativ og supplerende kommunikasjon) og minoritetsspråklige. 3. FORSKNING/TEORIGRUNNLAG I denne delen er hensikten å gjøre rede for et utvalg av forskning og teori som kan være med å belyse utfordringer og vanskeområder vi står ovenfor i barnehage og skolen. Strategiplanen har som målsetting å redusere kostnadene knyttet til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i Steinkjer kommune. Erfaringen i kommunen er at en stor del av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisningen gis til elever på høyfrekvente vanskeområder som språk, lesing og skriving, samt utfordringer i forhold til atferdsvansker/sosial kompetanse. Ved å styrke kompetansen, arbeide målrettet og benytte relevante verktøy kan flere elever få en tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning jamfør opplæringslovens 5.1. Spesialundervisning er en del av det tilpassede opplæringstilbudet i kommunen. I barnehagen vil dette kunne bety at opplæringen til barn som har spesialpedagogisk hjelp i større grad enn i dag vil bli gitt innenfor det ordinære tilbudet. Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp, jf. Opplæringsloven 5-7. TILPASSET OPPLÆRING BARNEHAGE ORDINÆRT TILBUD SPESIALPEDAGOGISK HJELP GRUNNSKOLE ORDINÆR OPPLÆRING SPESIALUNDERVISNING I teori/forskningsdelen er det fokus mot drivere og dilemmaer i spesialundervisning, klasseledelse, relasjoner, språk, lesing/skriving, organisering og andre faktorer som kan ha betydning for andelen spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i kommunen. 3.1 Drivere og dilemmaer i spesialundervisning KS har initiert FoU-prosjektet "Hvorfor øker bruken av spesialundervisning i grunnopplæringen?". Prosjektet ble ferdigstilt i mai 2012. Prosjektet baserer seg på dokumentstudie (forskningslitteratur og politikkdokumenter) og intervjustudie (skoleeiere, skoleledere, PPT og lærere). I dag får 50.629 elever i grunnskolen spesialundervisning. Dette tilsvarer åtte prosent av alle norske elever. I 2007 fikk seks prosent av elevene spesialundervisning. Driverne bak denne økningen er mange og sammensatte. For skolesektoren selv fremstår følgende drivere som spesielt viktige: 1. Presset økonomi i skolesektoren 2. Foreldre krever mer av opplæringen 3. Kunnskapsløftet 4. Mer vekt på internasjonale/nasjonale tester og kartlegginger 5. Økende bruk av diagnoser 22

6. Læreres manglende spesialkompetanse 7. Økt vektlegging av PPT som sakkyndig og ressursutløser 8. Økt fokus på rettigheter 9. Utilfredsstillende organisering av spesialundervisning 10. Snevrere normalitetsbegrep 11. Lokale årsaker 12. Endret arbeidsmarked med økte kompetansekrav 13. Endringer i hjemmeforhold og familiestruktur 14. Skolens praksis og kvalitet 15. Økning av angst, skolevegring og psykososiale problemer 16. Effekt av tidlig innsats Å redusere spesialundervisningen krever en kombinasjon av tiltak; som endret regelverksforståelse, fleksibel organisering av undervisningen og endret undervisningspraksis. I en kommentar til FoUrapporten framgår det at KS ønsker en skole som i større grad får mulighet til å ta hensyn til elevenes ulike behov og forutsetninger. Dagens system for spesialundervisning gjør det vanskelig å fange opp elever som trenger noe mer, eller noe annet, enn det som tilbys innenfor de ordinære rammene. Flere av de som har deltatt i undersøkelsen trekker også fram økonomi, enten en presset kommuneøkonomi, eller en presset økonomi på den enkelte skole, som drivere. Det kan se ut som om flere har kommet inn i en sirkel der lite ressurser til differensiering i ordinær undervisning fører til mer spesialundervisning, som igjen gir færre ressurser til ordinær undervisning. Foreldrenes økte krav til opplæringen trekkes frem som en særlig sentral årsak til vekst i omfanget av spesialundervisning. Herunder finnes faktorer som i større grad vektlegger rettigheter og hyppigere bruk av diagnoser. Mange av respondentene undersøkelsen mente at det også har utviklet seg et snevrere normalitetsbegrep i skolen. I tillegg er det flere elever enn tidligere som sliter med angst, skolevegring og psykososiale problemer. Endringer i familieforhold, flere skilsmisser og hyppigere flytting gir også større behov for spesialundervisning. Videre gav mange av respondentene i undersøkelsen uttrykk for at økt vekt på PPT som sakkyndig, og dermed også som ressursutløser, som en årsak til mer bruk av spesialundervisning (KS 2012). I rapporten fremheves mange forskjellige drivere. Sett i fra et kommunalt ståsted, vil det være noen drivere som tiltak kan rettes direkte mot. Læreres manglende spesialkompetanse, PPT sin rolle, organisering av spesialundervisning, samt skolens praksis og kvalitet, er drivere kommunen kan ha en direkte påvirkning opp i mot. Organisering og kvalitet vil derfor være nøkkelbegreper i kommunens arbeid med å redusere omfanget av spesialundervisning, og styrke det ordinære opplæringstilbudet. Når det gjelder spesialpedagogisk hjelp ønsker man også her å redusere omfanget av timer til hvert enkelt barn, ved å i større grad enn i dag møte barnas behov innenfor det ordinære barnehagetilbudet og i allmennpedagogisk styrking. Drivere som omhandler økonomi, læreplaner og økende bruk av diagnoser er faktorer som kommunen må forholde seg til, og som kommunen har mindre påvirkningskraft ovenfor. Likeledes endringer i hjemmeforhold og familiestrukturer. Når det gjelder økning i angst, skolevegring og psykososiale problemer, er dette ofte komplekse problemstillinger som omhandler hjem, skole/barnehage, fritid og nærmiljø. Disse utfordringene må møtes gjennom tverrfaglig samarbeid der fokus ligger på flere områder samtidig. Ved at kommunen kan gi helhetlige tilbud til barn og 23

deres familier, kan det være mulig å påvirke positivt utfordringene som denne driveren representerer. I forhold til punktet om Kunnskapsløftet som driver, har Utdanningsdirektoratet fulgt innføringen av grunnopplæringsreformen gjennom flere forskningsprosjekter, blant annet knyttet til spesialundervisning. Forskere finner en klar økning i bruken av spesialundervisning i grunnskolen, både som del av det generelle pedagogiske tilbudet og som segregerte opplæringstilbud. Den politiske målsettingen om å redusere behovet for spesialundervisning og heller satse på tilpasset opplæring, har ikke ført til reduksjon av spesialundervisningen. Andelen elever som mottar spesialundervisning varierer i svært stor grad fra skole til skole, og forskerne mener dette har sammenheng med den generelle kvaliteten på undervisningen. På tross av en tydelig politisk intensjon om at flere elever skal få hjelp tidligere, har det vært en jevn stigning i antallet elever som mottar spesialundervisning utover grunnskolen. Forskerne finner ingen tegn på at skolene går over til å fokusere mer på spesialundervisning på lavere klassetrinn. Forskerne finner få prinsipielle føringer eller visjoner for det spesialpedagogiske arbeidet i skolene. Ogden (2012) sier at det i dag er langt mer kunnskap om hvordan opplæring og undervisning skal tilpasse for elever med særlige utfordringer enn det som er tatt i bruk i praksis. Dette begrunnes blant annet med at segregerte tiltak øker. Når denne elevgruppen skyves ut av den ordinære skolen, fører det til at skolen ikke utvikler tilbud og kompetanse på dette området. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (2012) mener at normalitetsbegrepet må tøyes, og at flere må få hjelp innenfor den vanlige undervisningen. 3.2 Perspektiver på tilpasset opplæring Tilpasset opplæring omhandler både ordinær opplæring og spesialundervisning. Bachmann og Haug (i Nordahl og Hausstätter, 2009) skiller mellom en smal og en vid forståelse av tilpasset opplæring. Den smale forståelsen er gjerne knyttet til tilpasset opplæring som ulike former for tiltak, metoder og bestemte måter å organisere opplæringen på, mens den vide forståelsen mer er å oppfatte som en ideologi eller pedagogisk plattform som preger hele skolens virksomhet. Dette er illustrert og beskrevet slik: Smalt perspektiv på tilpasset opplæring Individualisering av opplæring ved individuelle utviklingsplaner, arbeidsplaner, læringsstiler, ansvar for egen læring, ulik gruppeinndeling, stegark, mappevurdering Nivådifferensiering, spesialundervisning, segregering Fokus rettes på den enkelte elev når eleven har problemer i skolen. Fokus på indre motivasjon Vektlegging av individet framfor fellesskapet. Bredt perspektiv på tilpasset opplæring Vektlegging av inkludering og sosial deltagelse for alle elever Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning. Utvikling av en samarbeidsorientert skolekultur Elevenes problemer i skolen settes inn i en kontekstuell sammenheng der fokus rettes på læringsmiljøet og undervisningen Fokus på både indre og ytre motivasjon. Vektlegging av struktur og tydelighet i undervisningen. 24

Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning sier at tilpasset opplæring skal gjennomsyre all opplæring. Kjernen i prinsippet er at opplæringen skal ta utgangspunkt i den enkelte eleven og tilrettelegges på en slik måte at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Gjennom god tilpasning av den ordinære opplæringen skal skolen/læreren så langt råd er, gi alle elever et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dermed kan skolen/læreren være med å forebygge lære- og atferdsvansker og avhjelpe slike vansker når de oppstår. 3.3 Klasseledelse/voksenrollen I barnehage og skole er den voksne sin kunnskap og ledelse en suksessfaktor for barnas trivsel og læringsutbytte. Hattie (i Bergkastet 2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52000 studier med 83 millioner elever. Konklusjonen i Hattie sin studie er at læreren er den viktigste faktoren for elevenes læringsutbytte. Det har stor betydning at læreren gir elevene tilbakemeldinger, og bekrefter den han/hun er og gjør. Videre er det avgjørende at læreren er tydelig og strukturert i undervisningen, samt en god relasjon til elevene. Andre viktige faktorer for elevers læringsutbytte er gode relasjoner mellom elevene, og en elevkultur som støtter læring. Støtte til læring fordrer en felles forståelse blant elevene om at skole og skolearbeid er viktig. Her har foreldrene en nøkkelrolle med sine forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang. Samarbeidet mellom hjem og skole er derfor en suksessfaktor for barnas trivsel og læring på skolen. Klasseledelse handler om å skape gode betingelser for både faglig og sosial læring i skolen (Hattie, 2009). Lærere som etablerer et inkluderende læringsmiljø, opprettholder arbeidsro og bidrar til at elevene arbeider, er gode ledere og dermed også gode lærere. Denne forståelsen innebærer at læreren som leder bidrar til å styre elevene inn i læringsarbeidet, og da vil læring lettere skje hos den enkelte elev (Ogden, 2004). Læreren har et stort behov for lederkompetanse om hun eller han skal lykkes i undervisningen. Kompleksiteten i klasserommet og i skolen blir stadig større, og det er en rekke faktorer som kan gripe inn i undervisningen og læringsprosessene. I denne situasjonen blir lærerens ledelse av undervisning og sosiale fellesskap stadig viktigere (Rasmussen, 2004). Utdanningsdirektoratet ga i 2009 ut en veileder for utvikling av sosial kompetanse (UDIR 2009). Utgangspunktet er at i tråd med Kunnskapsløftet skal arbeidet med sosial kompetanse gjennomsyre all opplæring. For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i samhandling og problem- og konflikthåndtering. Opplæringen skal bidra til å utvikle sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritiden. Kjerneområder som blir trukket fram og behandlet i veilederen er empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. Veilederen for utvikling av sosial kompetanse omtaler også bruk av programmer for å utvikle sosial og emosjonell kompetanse. De skoleomfattende programmene som er evaluert, retter fokuset mot hele skolens læringsmiljø. Gjennom programmene forsøker man å endre elevers atferd og kompetanse ved å endre de kontekstuelle faktorene i skolen. Dette kan være skolens regler og regelhåndhevelse, samarbeid mellom de voksne aktørene, relasjonelle forhold mellom elevene, samt relasjonelle forhold mellom elever og lærere. I veilederen lister UDIR opp programmer med dokumentert effekt på utvikling av sosial og emosjonell kompetanse. Eksempler på slike program er de utrolige årene, læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP) og PALS (UDIR 2009). I Steinkjer kommune er LP innført, og det drives grupper på flere skoler. I tillegg til LP er kommunen i gang med PMTO (Parent Management Oregon Training), som er et foreldreveiledningsprogram. 25