1 Oppdragsgiver: Arendal Lufthavn Gullknapp AS Oppdrag: 521583 Reguleringsplan Gullknapp Dato: 2014-12-11 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Tore Terkelsen SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD OM HÅNDTERING AV OVERVANN MED AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN INNHOLD 1 Innledning... 1 1.1 Tilbakemelding på søknaden... 1 2 Supplerende informasjon og forslag til endringer... 2 2.1 Kostnader for oppsamling av væske etter flyavising... 2 2.2 Resipientovervåkning... 3 2.3 Vurdering av snødeponi... 4 2.4 Supplerende tiltak... 5 3 Konklusjon... 5 1 INNLEDNING Arendal Lufthavn Gullknapp AS (ALG) søkte Fylkesmannens miljøvernavdeling (FM) den 11.2.2014 om tillatelse etter forurensningsloven til å håndtere forurenset overvann med flyog baneavisningskjemikalier og diffuse utslipp til vann av avisningskjemikaliene. Dette er kjemikalier som må benyttes av sikkerhetshensyn. Det vil bli avrenning av overvann fra flyplassen via små bekker med liten til moderat resipientkapasitet. Det er lagt til rette for at avisingsmidler i overvann fra bane og flyavising brytes ned i grasdekt jordlag langs alle takse- og rullebaner og langs områder for flyoppstilling og avising. FM har hatt en foreløpig behandling av søknaden og i møte 23.9.2014, ble søknaden gjennomgått og kommentert. 1.1 Tilbakemelding på søknade n Fylkesmannens miljøvernavdeling ønsket en utdypning og supplerende opplysninger knyttet til søknaden på følgende punkter: FM minnet om at det foreligger detaljreguleringsplan for lufthavnen, jf. vedtak av 17.11.2011. Bestemmelsen 11.2 sier følgende: Vannforekomstene i Lilleelv skal ikke utsettes for avrenning fra flyplassområdet. Siden det er avrenning fra flyplassen mot Lilleelv-vassdraget, må ALG ta kontakt med planmyndighetene ved Arendal og Froland kommune.
2 Dette punktet er fulgt opp separat. Reguleringsendring er behandlet og godkjent i Arendal og Froland kommune. Vi antar at Fylkesmannen er gjort kjent med vedtakene i de to kommunene. Dersom dette ikke er tilfelle, kan sakspapirene ettersendes. FM har stilt spørsmål om avrenning og spredningsforhold. Det ble også tatt opp ev. påvirkning på grunnvann. Avising av fly vil skje på eget område på flyoppstillingsområdet. I neste fase vil det etableres plattform for flyavising med oppsamling av glykolholdig vann for transport til renseanlegg. For å gjennomføre en kost-nytte analyse, er det behov for at ALG sender kostnader knyttet til avisingsplattform med oppsamlingsmulighet for avisingskjemikalier. Snødeponi: FM ønsker at snødeponi blir plassert slik at avrenning vil gå til Nidelvvassdraget. FM stilte spørsmål om prøvetaking, sesong og parametre. FM foreslo måling av oksygennivå i vann. FM ønsker at ALG gjennomfører en resipientundersøkelse biologisk forundersøkelse (før flyplassaktiviteter) På grunnlag av ovennevnte punkter, og delvis i tillegg til disse, er det i møtereferat konkludert med at Asplan Viak sender følgende tilleggsinformasjon til FM: Kostnader for oppsamling av væske etter flyavising Forslag til akseptgrenser i resipienten(e). Forslag til overvåkingsbrønner og overvåkningsplan for grunnvann Avrenning fra snødeponi mulig omplassering for å unngå avrenning til Lilleelvvassdraget Tilleggsinformasjonen kan, etter avtale med FM, oversendes separat, dvs. i foreliggende notat. FM vil ferdigbehandle utslippssøknaden etter planmyndighetenes avklaring og på grunnlag av ovennevnte tilleggsinformasjon. 2 SUPPLERENDE INFORMASJON OG FORSLAG TIL ENDRINGER Omfanget av supplerende informasjon er basert på referat fra møte hos FM 23.9.2014. Vi har gjennomgått søknaden i lys av kommentarene fra FM og også innhentet og vurdert aktuell og nødvendig tilleggsinformasjon ved kostnader til avisingsplattform, hydrologiske forhold mm. 2.1 Kostnader for oppsamling av væske etter flyavising Avinor har per i dag standardisert VA systemer inkludert avisingsplattformer i et differensiert system med tre nivåer. Kriteriet for valg av nivå er basert på forbruk av avisingskjemikalier (glykol) og sårbarheten til naturmiljøet ved den enkelte lufthavn.
3 På lufthavner med lite sårbare resipienter, robust naturmiljø og/eller lavt forbruk av avisingskjemikalier, er det ikke etablert løsning for oppsamling av glykol. Avisingskjemikaliene renner da ut i grunnen og brytes ned der uten at naturmiljø og vannmiljø blir påvirket. På lufthavner med stort forbruk og/eller sårbar natur, blir det bygget avisingsplattformer med oppsamling. Dette kan være anlegg med kostnad på 20-40 mill. på mellomstore lufthavner, og opp til 100 mill. på de største lufthavnene. På disse lufthavnene kan det være en like stor utfordring å håndtere oppsamlet avisingsvæske mhp transport, evt. separasjon og behandling. Kostnader for oppsamling av væske etter flyavising er i all hovedsak knyttet til etablering av en egen avisingsplattform der overvannet ledes til oppsamling i perioden av avising av fly. Andre kostnader er etablering og drifting av anlegg for lokal rensing av overvannet eller system for transport til annet renseanlegg. Det er gjort undersøkelser for å få fram kostnadstall for avisingsplattform som kan sammenlignes med hva som er aktuelt på Gullknapp. Dersom det legges opp til lokal behandling i renseanlegg som også mottar avløpsvann, kan det være aktuelt å lede en viss vannmengde fra plattformen (mellomlager med strupet utløp) til biologisk rensetrinn i renseanlegget i hele avisingsperioden. Det er også aktuelt med andre løsninger for lagring, transport og behandling av glykolholdig væske. Etter vår vurdering, kan forholdene ved Gullknapp sammenlignes med forholdene ved Førde lufthavn. Der er det relativt nylig valgt en forenklet løsning mhp. oppsamling på avisingsplattform (jfr Avinors VA-standard). Totalkostnaden for prosjektet på Førde var ca. kr 4,2 mill. Herunder ca. kr 1 mill. til sugebil og 3,2 mill. til oppsamlingssystem. En vurdering av kost/nytte-forholdet basert på ovennevnte tall tilsier, etter vårt syn, at det ikke bør investeres i avisingsplattform med oppsamling og behandling/transport av glykol på Gullknapp i denne fasen. Etablering av avisingsplattform mm kan, etter vår vurdering, utsettes til neste fase dersom ikke resipientene, mot formodning, påvirkes over akseptkriteriene med planlagt omfang av avising i denne fasen. Avising av fly vil foregå på fast asfaltdekke mellom terminalbygg/flyoppstillingsplass og rullebanen, dvs. øst for rullebanen. Avrenning av smeltevann og nedbør vil samles i sluk og ledes i tette rør under rullebanen til utslipp i Nidelvvassdragets nedslagsfelt. Et aktuelt område for avising er område for snødeponi når det er ledig plass her (fig 1). 2.2 Resipientovervåkning FM ønsker at ALG gjennomfører en resipientundersøkelse biologisk forundersøkelse før oppstart av flyplassaktiviteter. Det er gjennomført og også rapportert i revidert notat. 2.2.1 Akseptgrense i resipientene Vi har vurdert vårt forslag til måleprogram opp mot MDir-veileder TA 2748/2010 «Industrielle måleprogram - hvordan sikre god kvalitet på utslippsdata». Vi har også spesifikt sett på anbefalte og benyttede grenseverdier knyttet til glykol, formiat og oksygenforbruk (BOF) i resipienter som mottar avrenning fra lufthavner. Vi har revidert måleprogrammet der vi bl.a. har innarbeidet oksygenmålinger i overvåkningen samt foreslått grenseverdier i resipientene.
4 I avisingssesongen (15. nov 15. april) bør det prøvetas hver 14.dag med analyse av spesifikke parametre: glykol, formiat, BOF-5 og KOF. Ved prøvetaking utføres målinger av oksygeninnhold og ledningsevne i felt eller dette gjøres i lab. En utvidet analyse foretas 4 ganger i året av generelle forurensningsparametre og stoffer som kan relateres til flyplassaktivitet. Utvidet analyse omfatter: Tot-N, Tot-P, TOC, jern, mangan, kobber, sink, bly, BTEX og THC (olje). Etter vår vurdering er det mest aktuelt å knytte miljømål/akseptgrenser til resipientene der bekkeløpene går ut fra lufthavnområdet, dvs. i de to punktene som er foreslått i søknaden. Det er knyttet miljømål/akseptkriterier til resipienter ved bl.a. regionale lufthavner. Akseptkriteriene er knyttet til stoffer med virkninger i resipienten relatert spesifikt til lufthavnaktiviteten. For sammenlignbare resipienter skal tiltak iverksettes ved registrering av oksygenkonsentrasjon lavere enn 7 mg/l i bekkene ut fra lufthavnområdet og grenseverdien for glykol er satt til 6 mg/l. 2.2.2 Overvåkning av grunnvann FM ønsker overvåkningspunkter i grunnvann under lufthavnområdet. Også etter vår vurdering er det relevant. Grunnvann i pukkmagasin under områder for opplag av brøytesnø for områder med flyavising og områder med baneavising vil være best egnet for overvåkning. På figur 1 er vist forslag til lokalisering av to grunnvannsbrønner. Ett er forslått lokalisert til pukkmagasin under område for brøytesnø og der det også er planlagt noe flyavising før etablering av egen avisingsplattform. I tillegg foreslås et overvåkningspunkt for grunnvann i område med avrenning av overvann fra bane (via grasdekt mark) til Lilleelv-vassdraget. Det er i denne sonene det også vil drive av mest glykol fra flyavising i forbindelse med flyakselerasjon. Vårt forslag til måleprogram i grunnvannsbrønnene foretas 4 ganger i året og omfatter følgende: Oksygen (% metning el mg/l), glykol, formiat, BOF 5, KOF og THC (olje). Det vil, etter vår vurdering, ikke være hensiktsmessig å sette akseptkriterier til grunnvannskvaliteten. Eventuelle funn av avisingsmidler vil fungere som et varsel mhp mulig påvirkning på resipienter utenfor lufthavnområdet. 2.3 Vurdering av snødeponi Vi har på nytt vurdert avrenning fra snødeponi ut fra mulig behov for omplassering for å unngå avrenning til Lilleelv-vassdraget. Foreslått område for snødeponi (fig 1) legges på asfaltert flate med oppsamling av alt overvann. Vannet ledes via sluk og overvannsledning til utslipp i Nidelvvassdragets nedslagsfelt.
5 Figur 1: Område for snødeponi (og noe flyavising) vist med orange sirkel og forslag til lokalisering av 2 overvåkningspunkter for grunnvann (blå sirkler). Det etableres tett asfaltflate med drenering til Nidelv-vassdraget. 2.4 Supplerende tiltak Det bør etableres tiltak for å sikre best mulig nedbryting av rester av avisingsmidler i overvann som ledes fra tette flater med utslipp mot Nideelv-vassdraget. Det omfatter vann fra område for snødeponi, område for flyavising og alle tette flater øst for rullebanen, dvs. flyoppstillingsplass, taksebaner mm. Vi vil innarbeide løsninger for lufting av overvann før utslipp til resipient ved å utnytte høydeforskjellen fra utløp overvannsrør til myr/bekk for å oppnå best mulig lufting av overvannet. 3 KONKLU SJON Etter vår vurdering er det ikke behov for å etablere egen avisingsplattform i fase II dvs. inntil seks daglige avganger med fly med inntil 50 seter. Vurderingen er gjort ut fra resipientforhold og risiko for negativ påvirkning på disse. Det er også foretatt en kost/nytte-vurdering av tiltaket. På grunnlag av kommentarer fra bl.a. Fylkesmannen, har vi revidert måleprogrammet for utløpspunktene fra lufthavnområdet. Vi har bl.a. har innarbeidet oksygenmålinger i overvåkningen samt foreslått grenseverdier i resipientene. Vi har foreslått overvåkning av grunnvann i to punkter ut fra antatt risiko mhp avisingsmidler og med program for overvåkning. Vi har på nytt vurdert avrenning fra snødeponi ut fra mulig behov for omplassering for å unngå avrenning til Lilleelv-vassdraget. Foreslått område for snødeponi legges på asfaltert flate der alt overvannet ledes til utslipp i Nidelvvassdragets nedslagsfelt. Det legges til rette for nedbryting ved lufting av overvannet før utslipp til resipient.