NYTT Tidsskrift for legemiddelassistert rehabilitering PORTRETTET: HUSKUNSTNER Pedalen Kristiansand prolar I HEROINDEBATTEN Oppfølgingssak: Innskjerpinger i Telemark 2. årg 01 09
prolar takker Stiftelsen Scheibler for den uvurdelige støtten vår organisasjon har fått.
01 09 Innhold 6 18 10 LEDERSIDE5AKTUELT:PROLAR I HEROIN-DEBATTEN SIDE6 OPPFØLGING: INNSKJERPINGER I TELEMARK SIDE10PORTRETTET HUSKUNSTNER SIDE12REGIONSNYTT : REGIONSKONTOR PÅ HAMAR SIDE14 PÅBESØK:PEDALEN KRISTIANSAND SIDE16 EKSPERTPANELETSIDE18
Utgiver Daglig leder Ida K. Olsen Styreleder Lise Aasmundstad Organisasjonssekretær Kristin Halvorsen Besøksadresse Rådmann Halmrastvei 16, Sandvika Postadresse Pb. 128, 1300 Sandvika Tlf 67 80 42 00 e-post post@prolar.no www.prolar.no REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Lise Aasmundstad Redaktør Ronny Bjørnestad Redaksjonssekretær/desk Ane Tollerød Fosse Redaksjonskontor Rådhusveien 2-4, 4640 Søgne e-post, redaksjonen ronny@prolar.no, redaksjonen@prolar.no prolar-nytt arbeider etter redaktørplakaten og vær-varsom-plakaten Annonseansvarlig Ronny Bjørnestad Kontakt redaksjonen for annonseavtale Abonnement tegn deg som medlem på prolar.no. Hovedmedlemsskap er gratis, støttemedlemsskap kr 300,- PRODUKSJON Grafisk formgivning Ane Tollerød Fosse, Osigraf/Egg&Co. Opplag 2000, 1. opplag Trykk Stav, Kristiansand prolar-nytt ISSN 1890-8071 Redaksjonen for 1-2009 ble avsluttet 24. februar. 2009 Neste nummer kommer mai 2009 Materiellfrist 3. april 2009 Foto forside GettyImages Usignert stoff og bilder tilhører redaksjonen. Tidsskriftet forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form dersom intet annet er avtalt på forhånd. Vi tar forbehold om trykkfeil. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med kopinor Tidligere magasiner kan fåes som PDF ved henvendelse prolar 2009 TIDSSKRIFTETSMÅLSETTING Å VÆRE MEDLEMSMAGASIN FOR PROLAR Å VÆRE KOMMUNIKA- SJONSKANAL MELLOM PROLAR,MEDLEMMER OG FAGFELT Å VÆRE ET FAGBLAD SOM SETTER VIKTIGE SAKER SOM ANGÅR PROLAR PÅ DAGSORDEN Å INFORMERE, PROVOSERE, GLEDE OG ENGASJERE BRUKERE OG FAGFELT
RIKTIG RETNING... Som første utgave i 2009 er det for meg veldig hyggelig å kunne ønske dere alle et godt år! Jeg har hatt en god start på året, og har store forventninger til 2009. prolarnytt har økt til 6 utgivelser pr år, og jeg opplever at vi har mer enn nok å fylle sidene med. Det er satt i gang et spennende samarbeid på rusfeltet. Det gleder vi oss til å følge opp og høste resultater av. Et skritt i riktig retning er tatt, da det i Tromsø den 23.-25. januar ble arrangert et samarbeidsforum bestående av diverse brukerorganisasjoner. MARBORG, RIO, LNN, og prolar hadde to dager med diskusjon for å enes om hvilke saker de sammen kan fronte. Selv om det er faglig uenighet, er dette ihvertfall et steg, i riktig retning! Politiker Bjarne Håkon Hansen har kommet med utspillet HEROIN PÅ RESEPT, og diskusjonene pågår høylytt. Også i prolar. Et besøk i Sveits, og møte med menneskene ved klinikk Zokl2, har gjort det lettere for oss i prolar å ta vårt standpunkt. Les mer i artikkelen prolar i heroin debatten som tar for seg flere elementer verdt å merke seg. Og som LAR-pasient er det nå viktigere enn noen gang å tenke på hvordan man vil leve sitt liv. Pasienter fra Telemark ble ikke hørt, (ref. forrige utgave) i hvert fall ikke sånn som vi i prolar hadde håpet at de skulle. Per Erik Hagen fra prolar reiste på besøk til LAR Telemark for å følge opp saken, og endelig er et konstruktivt samarbeid etablert. Les oppfølgings saken på side 10. Håper at bladet kan glede og engasjere! God lesning! Ronny Bjørnestad, Redaktør Foto: Fotoservice
Aktuelt Ja, roper FHN uforbeholdent - Gi de rusavhengige heroin! Nei, skriker RIO minst like høyt - Vi vil ha et rusfritt samfunn! prolar NASJONALT FORBUND FOR FOLK I LAR er uenig med dem begge! prolar i heroindebatten 6 prolar 01 2009
Det er tidlig morgen 3. februar 2009. prolarer i Zürich Bjarne Håkon Hansen er i Bern. Begge på vei til hver sin Sveitsiske klinikk for å se nærmere på den mye omtalte praksisen rundt legeordinert heroin, LH. Hjemme i Norge sitter fagfelt, pasienter og politikere på nåler, om kort tid skal statsråden ta det endelige standpunkt for en praksis som vil prege det norske rusfeltet i mange tiår fremover. Aktuelt Needle Park Skrevet av: Lise Aasmundstad Foto: Ronny Bjørnestad prolar har tatt sin avgjørelse! Vi ønsker ikke at heroin skal være en del av medikamentrepertoaret i den norske rusbehandlingen slik situasjonen er i dag. Vårt standpunkt er forankret i viktige elementer i det norske rusfeltet, som skiller situasjonen i Norge fra realitetene som lå til grunn for eksempel i Sveits. Det fantes ikke tilbud om rehabilitering for rusavhengige i Sveits på 70 og 80-tallet, ikke institusjoner, polikliniske tiltak eller LAR. Det var først når situasjonen hadde tilspisset seg på slutten av 80-tallet at sveitserne måtte gjøre noe. De startet et nasjonalt eksperiment og innførte legeordinert heroin, Metadon, piller og kokain, og etablerte sin praksis for rehabilitering av rusavhengige. La oss ta et raskt tilbakeblikk for å se på årsaken til at et konservativt land som Sveits med en av Europas strengeste narkotikalovgivning nærmest over natten endret standpunkt til å bli den mest liberale av alle. Vi husker alle de sjokkerende bildene fra Platzspitz Park midt i Zürich som florerte på førstesidene i alle verdens aviser på slutten av 80-tallet. Opptil 12 000 rusavhengige fra inn og utland besøkte daglig parken som etter hvert fikk tilnavnet Needle Park. Ikke engang politiet gikk inn i den lovløse sonen der pushere og kriminelle hadde fritt leide. AIDS og Hepatitt florerte tallet på overdosedødsfall rundet 400 i året. Rehabiliteringstilbud for rusavhengige var nærmest fraværende i staten. Noe måtte gjøres! I 1991 åpnet verdens første klinikk med LH i Sveits; Zokl 2 et nasjonalt vitenskapelig eksperiment var i gang. Godkjent av Det Internasjonale Narkotikakontrollrådet med bakgrunn i løfte fra de sveitsiske styresmaktene om at heroinprogrammet var et eksperiment det skulle på ingen måte dreie seg om et politisk skifte. Flere heroinklinikker etablerte seg fortløpende i Sveits utover 90-tallet. Private og offentlige. Man startet endog med utdeling av kokain, Metadon i sprøyteform, heroin i sigarettform og piller som Valium og Rohypnol, så mange den enkelte rusavhengige ville ha. Og endringer i de målbare tallene lot ikke vente på seg. Mellom 1992 og 2002 falt narkotikarelaterte dødsfall med 50 prosent (ref Swissinfo) Aidsrelaterte dødsfall blant narkomane ble redusert med en tredjedel i fra 1994. Andelen hjemløse falt fra 18 til 1 prosent i løpet av 18 måneder (The Lancet, 2001). Kriminaliteten hos de som startet i heroinprogrammet falt fra 70 til 10 prosent på 18 måneder. Tallene er svært logiske i en situasjon der 12 000 prolar 01 2009 7
Aktuelt Det er ikke hva man bruker eller hvilket medikament man tilbyr brukeren som er det viktigste. Det viktige er at man møter brukeren i den situasjonen og fasen han er, sier dr. Adrian Kormann, overlege ved Zokl 2. tunge aktive heroinbrukere fra kummerlige forhold kommer inn i et velorganisert system. Men de er like lite overraskende som de er relevante for det norske rusfeltet. Vi har gode eksempler på denne type tallresultater også i Norge. Etter at vi på slutten av 80-tallet innførte ordningen med utdeling av rene sprøyter i Norge sank tallene på HIV og Hepatitt smittede dramatisk. Etter at LAR i 1998 ble et nasjonalt tilbud til heroinavhengige har kriminalitetsstatistikken og overdosedødsfallene sunket radikalt. prolar mener at et optimalisert LAR tilbud; større medikamentrepertoar, mer psykososial behandling. Mer kvalifisert personell, mindre kontroll, straff og sanksjoner, samt økt kunnskap hos pasienten vil imøtekomme behovene til alle de ulike målgruppene for LH som i dag defineres av ulike aktører som tar del i den offentlige debatten. Det er akkurat det som er den største utfordringen i det norske rusfeltet. Vi har et LAR system som på langt nær fungerer optimalt, og som oppleves til dels uutholdelig for en stor gruppe av pasientene. Ikke på grunn av medikamentene men på grunn av et rigid system, og en uhensiktsmessig organisering. Potensialet for å få det til å fungere er stort og de positive tallene fra Sveits vil både imøtegås og ytterligere økes i et optimalt LAR tilbud. prolar mener at innføring av LH i Norge i dag vil ha stor negativ betydning for de nesten 5000 nåværende pasienter i LAR og de mange hundre på venteliste. For de mange som ikke er integrert i hjelpeapparatet, for de flere tusen potensielle LAR pasientene og for hele det norske rusrelaterte helsevesenet. Sandy (42) drømmer om et liv uten avhengighet. Hun drømmer om et liv med innhold. Vi møter henne på Zokl 2 en tidlig februar morgen. Ennå har hun bare satt seg skudd nr 3, hun har anledning til å sette 8, med en halvtimes mellomrom. Hun er en av dem som har økt dagsdosen betraktelig etter at hun begynte å hente på Zokl 2. Derfor må hun bruke 4 timer på å innta morgendoseringen. Pausene bruker hun til å stå ute å røyke eller sitte på kafeen som ligger 20 meter fra klinikken. Det har blitt mange kaffekopper i de slitte kafèlokalene gjennom de 10 årene Sandy daglig har besøkt Zokl 2. Hun liker ikke å henge utenfor klinikken. Hun ønsker ikke å bli sett, helst ville hun også sluppet å møte andre i samme situasjon. Når du velger en tilværelse som statlig heroinavhengig mister du tilhørigheten og den statusen du hadde i rusmiljøet, som statlig heroinavhengige har du nådd bunnen, du er bare en taper! Sandy snakker stille mens hun drikker kaffe. Aller helst ville hun brukt tiden på å skape seg 8 prolar 01 2009
Aktuelt et liv, få rådgivning og psykososial behandling. Hun ønsker hjelp til å jobbe med mestring og selvtillit. Kanskje sluttet med heroin. Men på Zokl 2 er det nærmest umulig å få en samtale med en av de få miljøarbeiderne. Sandy sukker mens kroppsspråket taler for seg, timeavtalene har hun gitt opp! Hun er ferdig med dagens morgenjustering og med nattens metadondose i lomma er hun klar for å reise hjem. Når jeg reiser hjem utpå dagen føles det som om hele dagen har gått med til ingen verdens ting, sier Sandy på vei til bussen, sertifikatet måtte hun gi fra seg når hun valgte heroin. Det er ytterst få som klarer å gå av heroin, sier Dr. Adrian Kormann. Vi sitter på hans kontor på Zokl 2, den mest liberale av de totalt 23 klinikkene i Sveits. Veien tilbake til klinikken er alltid bare en telefon eller et oppmøte unna. I Sveits har man i tillegg til heroin og ulike morfinpreparater tilgang på så mye piller man vil ha, og det viser seg at de aller fleste øker forbruket og dagsdosene av heroin etter at man har fått mulighet til å hente det på klinikk. Dr. Kormann forteller at de aller fleste med LH i Sveits bruker andre rusmidler i tillegg; kokain, amfetamin, cannabis og alkohol. Det er ikke hva man bruker eller hvilket medikament man tilbyr brukeren som er det viktigste. Det viktige er at man møter brukeren i den situasjonen og fasen han er, sier dr. Kormann. Vi kunne ikke vært mer enige. Et velutbygd LAR med større medikamentutvalg og fleksibilitet vil tilfredsstille de medisinske behovene til opiatavhengige. I tillegg vil man bevare den viktige overgangen fra å være aktiv syk rusavhengig til rusavhengig i rehabilitering. Heroin vil ikke løse noen av de problemene forkjemperne ønsker. RIO vil aldri oppleve et rusfritt samfunn FHN vil aldri oppleve lykkelige heroinister! prolar mener at et optimalisert LAR tilbud; større medikamentrepertoar, mer psykososial behandling, mer kvalifisert personell, mindre kontroll, straff og sanksjoner og økt kunnskap hos pasienten vil imøtekomme behovene til alle de ulike målgruppene for LH som i dag defineres av ulike aktører som tar del i den offentlige debatten. prolar vil alltid være åpen for, og på jakt etter, de aller beste løsninger, preparater og metoder for å bedre livssituasjonen til sine nåværende og fremtidige medlemmer. Vi vil legge økt press på regjering, fagfelt og andre sentrale myndigheter for at LAR skal være prioritert hva angår forskning, metodeutvikling og faglighet. Et individuelt tilpasset tilbud til alle opiatavhengige, uavhengig om du er en flink eller dårlig pasient. Skrevet av: Soria Isflakene ser ut til å drive mot stranden hope seg opp til de ligger stille tett i tett og hindrer all bevegelse slik mitt hjerte vil bli om jeg samler på bitre minner prolar 01 2009 9
Oppfølging Innskjerpninger i Telemark LAR pasienter i Telemark føler seg krenket av innskjerpinger, mens LAR fortviler over stor illegal omsetting av LAR preparater Tekst: Per Erik Hagen Foto: GettyImages Brukerne i Telemark fortviler over umyndiggjøring og mangel på brukermedvirkning, mens LAR velger kollektive innskjerpninger, for å møte illegal omsetting. Telemark er en stor region, og innbefatter i dag 350 pasienter som rammes av innskjerpningene. I siste nr av prolarnytt, ble det trykket en artikkel fra Telemark, med tittelen: Brukere hørt i henteordnings spørsmål. I etterkant av utgivelsen, kom det tilbakemeldinger fra brukerne i regionen som antydet at innholdet i artikkelen var uriktig. Opplysningene i artikkelen ble skrevet i god tro som en gladsak, og dette beklages fra artikkelforfatter. På bakgrunn av disse tilbakemeldingene, tok prolar turen til Telemark for å snakke med alle involverte. 10 prolar 01 2009
Oppfølging I 03/04 fikk fastleger i Telemark mandat til å styre utleveringsordning for LAR pasienter, noe som ifølge LAR Telemark har ført til en mer løssluppen henteordningspraksis. Dette mandatet ble gitt for å frigjøre knappe ressurser til å bedre oppfølgingstilbudet. Men i årene fra 2004 og frem til slutten av 2008 har det etablert seg et stort illegalt marked i Grenland for buprenofin og metadon. Rapporter og klager fra tiltaksapparat, pasienter selv og pårørende har lagt et stort press på LAR til å måtte ta grep om situasjonen. Når foreldre gir oss tilbakemeldinger om at deres 17 års gamle datter prostituerer seg for en Subutex, må noe gjøres sier Bjørn Bestorp, leder av LAR Telemark. Gradvis er henteordningen blitt ledet ut av apoteksordning, og inn i egne lokaler, ofte sammen med andre skadereduksjonstiltak, stikk i strid med anbefalinger og intensjoner i De nasjonale retningslinjene. Ifølge LAR og Bjørn Bestorp, er dette etter apotekets ønske, grunnet uønsket adferd fra enkelte i pasientgruppen. Adferd som først og fremst handlet om tyveri. Dette gjaldt Bien og Allianse apotek i Skien. I dag benyttes Internasjonalt Sosialmedisinsk Senter i Skien som utdelingssted, som deler lokaler med sprøyteutdeling mfl. For prolar er dette et stort skritt i gal retning. Også i Porsgrunn er pasientgruppen flyttet ut av apotekordningen og over til et utdelingssenter ved Sykehuset Telemark; Kapellet. Kapellet ligger ved siden av legevakten. Her er det daglige hentinger av medisiner, innenfor en kort tidsramme på formiddagen. Kapellet er utgangspunkt for de fleste av klagene som er rettet mot innskjerpningsprosessen i regionen. Kapellet skaper samlinger av rusmiddelavhengige, som mange hevder vanskeliggjør rusmestring. Når foreldre gir oss tilbakemeldinger om at deres 17 år gamle datter prostituerer seg for en Subutex, må noe gjøres sier Bjørn Bestorp, leder av LAR Telemark. Jeg oppholdt meg en formiddag og intervjuet pasienter ved Kappellet, og flere fortalte om hvordan bytte av hentested førte til betydelige høyere utgifter ift transport til og fra hentestedet. Bussbillett tur/retur hver eneste dag, inkludert lørdag og søndag, tar godt for seg i økonomien til en sosialklient med minstesatser. Denne ekstra belastningen skjer uten at de får ytterligere økonomiske bidrag fra LAR eller det offentlige. En pasient fortalte hvordan helgehenting av medisiner, har forringet samværet med hans barn. Før innskjerpningen var helgen for han, ensbetydende med sønnen på tur. Nå må han til og fra Kapellet, hver lørdag og søndag, noe som gjør at turene med sønnen ikke lengre er mulig. Vi i prolar spør om dette er i tråd med de intensjoner LAR har for god oppfølgingspraksis og individuelle hensyn? En annen interessant observasjon som er gjort i forbindelse med saken, er det illegale markedet av substitusjons preparater og betydning for heroinmiljøet i Porsgrunn. Flere uavhengige kilder har fortalt meg hvordan tilgangen på heroin styres av tilgjengeligheten av LAR medisiner. Da fastlegene i 1999 fikk mandat til regulering av utleveringsordningen, hadde Porsgrunn by et omfattende heroinsalg. Men i takt med en løsere henteordningspraksis fra legene, har det illegale markedet blitt fullstendig borte frem mot 2008. På samme tid som innskjerpningen startet, har heroinet kommet tilbake til byen. Dette ble også bekreftet av politiet i regionen. Det er rimelig å anta at de som kjøper illegale LAR preparater, kvalifiserer til substitusjonsbehandling selv, men at kriteriene og kontrollen i LAR gjør dette uattraktivt å søke seg inn. Flere rusmiddelavhengige utenfor LAR, ser nå til andre land for å få kvoter på Metadon og Subutex, for å slippe kontrollen og den livslange disiplinering som faktisk daglige henteordninger er. Bjørn Bestorp og LAR er klar på at det skal foreligge gode grunner for at pasientene ikke skal hente medisiner hver dag, og at det å ha vært i LAR i 6 år alene, ikke er en god grunn. Situasjonen i Telemark er et eksempel på hvordan Norges yngste pasientgruppe, blir behandlet og håndtert som en ensartet gruppe. Individuelle tiltak og vurderinger erstattes av kollektive innstramminger og forsterker pasientenes følelse av at R `en i LAR kun består av kontroll. prolar har sett Telemark som en region å satse på, og ønsker å bistå LAR pasientene i regionen gjennom å heve brukerrøsten og sette dialog på dagsorden. Mangel på ressurser fratar LAR muligheten til å velge mer pasientvennlige løsninger. Aktiviteter, prosjekter og brukerfora vet vi av erfaring er viktige bidragsytere til progresjon ved at et engasjement frigir energi og refleksjoner. Vi kommer i nærmeste tid til å avtale et møte med LAR Telemark, for å diskutere hvordan prolar kan være et tilskudd til eksisterende tiltak i regionen, med pasientene i fokus. Det å peke mot LAR som et regime uten medmenneskelige verdier, er verken riktig eller fruktbart. Innsikt om knappe ressurser og en pasientgruppe med generell dårlig rusmestring, må ligge i tankerekkene når man skal kritisere LAR sine løsninger og utfordringer. Men valget om kollektive innskjerpninger, for å imøtekomme illegal omsetting og samtidig flytte de fleste ut av apotekordningen, er etter prolar sitt skjønn et stort skritt i feil retning. prolar ønsker å samle regionens pasienter, LAR Telemark, fastleger, de sosialfaglige i kommunen og andre, for å skape en dialogkonferanse. Dialog og gjensidig forståelse er av største betydning i et konstruktivt samarbeide. Sitter du i samme situasjon og ønsker noen å snakke med? Ta kontakt med oss i prolar prolar 01 2009 11
Portrettet HUSKUNSTNER - å ta et valg Allerede på barneskolen var Morgan en ivrig tegner. I timene satt han dypt konsentrert over tegneblokka og gjorde det han likte best. Læreren til Morgan visste at han ikke fulgte med, men sa ingenting, for da var det i det minste ro i klassen. Skrevet av: Ronny Bjørnestad Foto: Ronny Bjørnestad Morgan Thorkildsen Bor: Mosby, Kristiansand Alder: 43 Sivilstatus: Samboer med Lene i 12 år. Vært i LAR i 10 år. Hva liker du best ved malinga? Jeg føler meg fri når jeg maler. Det å mestre et bilde gir meg en utrolig god følelse, nesten som en slags rus. Hva gjør du på fritiden? Leser mye historie. Samler på gamle bøker. Helst fra 1600 1700 tallet. Det er kjempespennende. Hva mener du om heroindebatten som går om dagen? Jeg er for behandling med heroin. Tror det kan være et godt tilbud til de som trenger noe annet enn vanlig LAR behandling. Hva er lykke for deg? De små øyeblikkene, samboeren min, og å ha en meningsfull hverdag. Hva gjør deg glad? Liker å se at andre lykkes med sitt. God mat, reiser til utland, og ikke minst gode venner. Hva gjør deg sint? Urettferdighet. Folk som mishandler barn/dyr. Det gjør meg rasende. Hva engasjerer deg? Og har du noen forbilder? Er opptatt av samfunnsspørsmål. Det største forbilde mitt er Kari og Sol, som tok meg inn på gården, og lot meg bo der i 3 år, da jeg trengte det som mest. Max Manus er også en av mine forbilder. Livsmotto? Å leve hver dag som den er den siste, og ta vare på de små øyeblikkene i livet. Livsdrøm? Tja, et langt liv uten sykdommer. Hva ville du gjort på rusfeltet hvis du hadde hatt makt til å gjøre noe? Å, vanskelig spørsmål, men jeg tror jeg ville satset mer på frivillige organisasjoner som gir et mer tilrettelagt tilbud til brukerne. 12 prolar 01 2009
Portrettet I dag er Morgan huskunstner på 5. året for Kirkens Bymisjon i Kristiansand, og får drevet med det han liker aller best. Interessen for tegning og maling har bare vokst seg større og større etter som årene har gått. Han har faktisk blitt så flink til å male at det med jevne mellomrom blir arrangert utstillinger flere steder i byen. Mange bilder er solgt siden Morgan hadde sin første utstilling, og like mange er gitt bort. Min motivasjon for å male er ikke at jeg skal selge flest mulige bilder, det viktige for meg er den glede et bilde gir meg mens det blir til. Følelsen av mestring, og et fint resultat er drivkraften bak det hele sier Morgan mens malekosten legger et nytt strøk. Det har vært viktig for Morgan å skape seg et godt og trygt nettverk. Han kan i dag være glad for at han har lykkes. Gjennom malingen har han blitt kjent med flere lokale kunstnere i Kristiansand. Morgan planlegger nå tur til USA for å besøke en kunstnervenn. Kunstrommet til Kirkens Bymisjon er ofte fullt av unge kunstspirer som ønsker å bli bedre til å male eller tegne, og når Morgan er innom deler han gjerne bort sine erfaringer og teknikker. De siste 10 årene har Morgan gått på Metadon og ADHD medisiner for å stagge et langt rusmisbruk så godt som mulig. Det har som han selv sier gått over all forventning. Man må ta et valg, og det er egentlig det det handler om. Etter at jeg begynte med LAR-behandling var mye gjort, det ga meg en mulighet til å puste ut og legge en plan for fremtiden. ADHD har jeg hatt siden jeg var guttunge, men det var først et par år etter at jeg begynte i LAR at de så sammenhengen og fikk satt en diagnose på det. I dag har jeg det helt topp, og stortrives med det jeg holder på med. Malingen gir meg en utrolig god mestringsfølelse. Det å se et bilde ta form, og når resultatet blir bra, ja da er det helt suverent. prolar ønsker Morgan lykke til videre! Sammen i Riktig Retning Mange uenigheter til tross - MARBORG, LNN, RIO og prolar- NASJONALT FORBUND FOR FOLK I LAR har sammen etablert samarbeidsforumet Riktig Retning her er det enighetene som står i fokus. Norge utmerker seg i internasjonal sammenheng hva angår reell brukermedvirkning. Som aktører på rusfeltet har norske organisasjoner langt større faglig og politisk innflytelse enn hva man erfarer tilsvarende organisasjoner har i øvrige deler av Europa, og verden forøvrig. De brukerorganisasjoner Riktig Retning har til dels svært ulik faglig og politisk plattform. At vi allikevel kan møtes i et profesjonelt forum for å kartlegge hvilke saker det kan være mulig å enes om, bidrar til at vi kan sette et langt større press bak viktige prinsipielle saker når faglige og politiske beslutninger skal fattes. Den første samlingen ble arrangert av MARBORG i Tromsø 23 25 januar. Det vil gjennom året arrangeres ytterligere tre samlinger henholdsvis i Bergen og Sandvika. prolar representert i Fagrådets arbeidskomite prolar har takket ja til å sitte i en arbeidskomite som skal arbeide med forslag til ny fagpolitisk plattform og organisering av Fagrådet inne rusfeltet i Norge. Fagrådet, som i dag ledes av Terje Turøy, er landets største nasjonale paraplyorganisasjon inne rusfeltet, og representerer tiltak og organisasjoner som arbeider innen behandling, forebygging, rehabilitering, forskning og skadereduksjon. Blant de 144 medlemsorganisasjonene finnes også frivillige organisasjoner som blant annet prolar. Fagrådets formål er å fokusere, samle, drøfte og formidle erfaringer for å sikre rusfeltet best mulig betingelser. Fagrådet deler hvert år under Fagrådets nasjonale Fagrådskonferanse ut Fagrådets pris til en person som har utmerket seg for godt rusfaglig arbeid. Styreleder i prolar Lise Aasmundstad mottok i 2007 denne prisen. www.rusfeltet.no prolar 01 2009 13
Regionsnytt Regionskontor på HAMAR prolar etablerer seg i disse dager på Hamar med eget regionskontor. I Kirkens Sosialtjenestes lokaler, 2. etasje over værestedet Arbeideren. Besøksadresse vil være Grønnegata 5. En stor takk til Anne Berit Nomerstad, leder for Hamartiltakene, som har tatt meg godt imot. Tekst: Jeanette Rundgren Foto: GettyImages Som regionsrepresentant i prolar, for innlandet, har jeg et stort område å følge med på og ivareta. LAR Innlandet omfatter Hedmark og Oppland fylke, og har over 300 LAR- pasienter. Min oppgave er å bygge gode og konstruktive nettverk av kontakter, kjenne beslutningsprosesser og følge med på aktuelle problemstillinger i regionen. Jeg vil også være rådgivende for våre medlemmer, LAR- pasienter, fagpersoner og andre. Det skjer litt av hvert rundt i innlandet som berører pasienter i LAR, og dette vil jeg formidle videre gjennom vårt medlemsblad prolarnytt i tiden fremover. Har du noe å fortelle eller lurer du på noe? Ta kontakt med meg på telefon 47 26 38 39, e-post jeanette@prolar.no Omstrukturering av LAR Innlandet I 2008 foretok LAR Innlandet, ledet av Marianne Gade Larsen, en omstrukturering. I Oppland fylke har de lagt Gran og Hadeland under DPG Gjøvik og Gudbrandsdalen under DPS Lillehammer. I Hedmark fylke har de lagt LAR under DPS på Hamar og administrerer tjenesten for hele fylket derifra. De har også valgt å dele Hedmark inn i 5 mindre distrikter, Ringsaker, Hamar, Nord- Østerdalen, Midt- Hedmark og Kongsvinger. Formålet med denne inndelingen er å gjøre det bedre for LAR-pasientene med tettere og bedre oppfølging. Det skal være minst to konsulenter i hvert distrikt som til en hver tid skal ha oversikt over alle distriktets LAR-pasienter og deres nåværende situasjon. Om en av konsulentene skulle glimte med fravær, kan en av de andre i distriktet på kort varsel steppe inn på ansvars-grupper eller andre avtaler, og være oppdatert i en pasients sak. Og det uten en gang å ha møtt vedkommende. Er spent på å se hvordan dette fungerer i praksis og jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger fra dere lesere om hva slags opplevelse dere har av omorganiseringer til 14 prolar 01 2009
Regionsnytt LAR Innlandet. Nå som LAR Innlandet har delt seg inn i mindre distrikter får vi håpe de tar kompetanseheving på alvor og at de setter seg grundig inn i de nye Nasjonale retningslinjene for LAR-pasienter, som endelig er ferdigstilt og snart klare for bruk. Retningslinjene finner du på Sosial- og Helsedirektoratet sine nettsider, og som LAR-pasient er dette nyttig lesning for deg. BARM senteret utvider sine lokaler BARM senteret er et av fire tiltak som Kirkens Sosialtjeneste driver på Hamar. Hovedmålet er å støtte og hjelpe den enkelte som vil bort fra et liv med rus og kriminalitet. BARM-senteret er et sosialt og uformelt møtested hvor det legges stor vekt på å ha et rusfritt miljø. Tilbudene på BARM - senteret er mange med aktiviteter både i og utenfor huset. Kinoturer, felleslunsj, faste treningsdager og aktivitetsgrupper for å nevne noen. Hit kan du også komme om du ønsker å ta en kaffekopp og lese dagens aviser. BARM- senteret utvider i disse dager sine lokaler i Strandgata 65. Noe som betyr mer plass til møtevirksomhet og et utvidet aktivitetstilbud til brukerne av stede. Utover de faste åpningstidene som er fra 10-14 mandag til fredag og tirsdag 18-21, ønsker de nå å kunne ha åpent for senterets brukere i helgene også. BARM-sentret er i stert vekst, og en ser at brukerne selv er aktive i utvidelse av tilbudet ut over eksisterende åpningstid. Ønsker du å etablere et best mulig rusfritt liv, basert på dine behov, verdier og interesser? Da er du velkommen til BARM-sentret på Hamar. Tlf 62 52 55 95 Ta styring-strategi for gode valg i LAR. I mars starter REHABpiloten igjen opp med Livsmestringskurs for folk i LAR. Ta styring - strategi for gode valg i LAR, heter kurset som går over 12 uker, og tar for seg hvem er jeg?-jidentitet, økonomi, rettigheter og muligheter som pasient, og mange andre nyttige temaer som gjør deg rustet til å kunne nå dine mål og drømmer. Kurset går på Hamar, og er relevant for alle som er i LAR uavhengig om du er i attføring, uføretrygd eller på sosialtrygd. Høres dette spennende ut? Har du lyst til å vite mer? Ta kontakt med Lene på mob: 45 01 01 56 e-post lene@rehabpiloten.no Prosjektleder Heidi Aasen avslutter nå sitt engasjement i prosjektet. Ny prosjektledelse er Lise Aasmundstad og Kristin Halvorsen. Vi kommer til å gjøre noen endringer, slik at deltakelse blir enklere for de som ønsker å være bidragsytere til fotoprosjektet. Vi oppfordrer dere alle til å ta lykken opp av lomma, og fange den inn med linsen. Prosjekt og hovedutstilling vil knyttes opp mot Metafor 2009, som vil arrangeres i Oslo i løpet av sensommer/høst dette år. Følg med på vår nye nettside www.prolar.no Her vil du finne informasjon om videre gjennomføring av Lykken i lomma. Vi benytter anledningen til å takke Heidi Aasen for samarbeidet. For ønske om deltakelse ta kontakt med May Britt Åstvedt Olsen i NAV, på mobil 97 68 29 83 prolar 01 2009 15
Vi besøker Pedalen Kristiansand Nede på fiskebrygga i Kristiansand ligger det et flott gult murhus som huser Kirkens bymisjon. Bak det flotte huset finner vi den røde låven, og i låven finner vi verkstedet Pedalen Tekst: Ronny Bjørnestad Foto: Ronny Bjørnestad Illustrasjon: Ane Tollerød Fosse Mellom sykkeldeler og smøreolje, finner vi han, Geir Tony Teigland. Det er nå tre år siden han startet verkstedet, som er basert på en ide fra en av deltakerne. Og nå har erfaringer vist at det var en knakende god ide, smiler Geir Tony, også kalt GT. Målsettingen var at dette tilbudet skulle være for mennesker som er i legemiddel assistert rehabilitering (LAR), men etter hvert ble det enighet om at tilbudet også skulle gjelde de i medikamentfri behandling. Det har fungert veldig bra, og Pedalen er i dag et utrolig godt tilbud for mange som ønsker arbeidstrening før de går ut i ordinære jobber. Prosjektet har nå vart i 3 år, og er blitt et varig tilbud. Med støtte fra kommunen, og litt egen inntekt fra verkstedet, kan pedalen fortsatt være et godt tilbud i fremtiden. Det er totalt 10 mennesker som har sine faste dager på pedalen, 4 av disse er i LAR. Travelt Sykkelverkstedet har fått et godt rykte, og det er ikke uten grunn. Kvaliteten på arbeidet er det ingenting å si på. Her får syklene den best tenkelige pleie. Syklene blir vasket og smurt før de er klare til å leveres til sine eiere. Pedalen har også gått til innkjøp av sykler fra DBS, og KONA. Disse skrus sammen og selges videre til kommunen, privat personer, og andre store bedrifter i området. I samme pakke ligger det en avtale om service og vedlikehold av sykkelen, både vår og høst. Så det er ingen fare for at folkene på Pedalen blir arbeidsledige, smiler Geir Tony. Kjelleren i bymisjonens lokale er full av sykler som skal repareres, så det gjelder å holde tunga rett i munnen og sørge for gode utleveringsrutiner. 16 prolar 01 2009
Vi besøker Ulike tilbud Pedalen sykkelverksted har etter hvert også blitt videreutviklet, og tilbyr i dag flere ulike tilbud. Kompetansen deltagerne ved pedalen kan ta med seg er Sykkelakademiet som gir deltagerne teoretisk og praktisk opplærling i mekking, kundebehandling og service som viktige elementer. Men disse gutta befinner seg også oppå syklene! Selv om pedalen i hovedsak er et verksted, arrangeres det fast trening en gang i uka. Målet for sesongen er å sykle Kristiansand Hovden. Selv om det allerede er 4. gangen de deltar, står utfordringene i kø. Og vi er ikke i tvil om at gjengen på Pedalen vil takle dem med glans! Medmennesker Terje er en av dem som har fått et godt tilbud om arbeidstrening etter mange år med rusmidler. Et kjempeflott tilbud, her er det stor takhøyde, og man blir akseptert som den man er uansett legning eller tro. Terje kan ikke få fullrost tiltaket nok, og mener folkene på Bymisjonen gjør en kjempejobb. Her på Pedalen får jeg muligheten til å komme tilbake til samfunnet og ut i det vanlige arbeidslivet på sikt. Målet mitt er å komme i gang med en utdannelse som kan gi meg et godt grunnlag videre i livet. Men foreløpig trives jeg godt her smiler Terje. Årsmøte og nyvalgt styre prolar gjennomførte den 27. Januar 09 årsmøte der nytt styre ble valgt. Det ble i forkant av møtet sendt ut innkalling og stemmeseddel til alle våre medlemmer, slik at man sikret et demokratisk valgt styre. På dagsorden sto: Drift i 2008, økonomi, planer og strategi for året 2009. Nyvalgt styre i prolar! Leder: Nestleder: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Lise Aasmundstad, prolar Finn Borgersen, Kirkens Bymisjon, LEVE Per Erik Hagen, prolar Lene Midtsundstad, prolar Evy Frantzen, UiO Ole Loe Andersen, WayBack Varamedlemmer:Jeanette Rundgren (prolar) Ronny Bjørnestad (prolar) Daglig leder takker de nyvalgte Vi er godt fornøyde med det gjennomførte valget, og gleder oss til spennende prosesser og det videre arbeidet som ligger foran oss i 2009. Vi har jobbet lenge med å få på plass et godt fungerende styre, noe jeg håper og tror at vi nå har fått til. Jeg er veldig glad for at de nyvalgte representantene har sagt ja til dette vervet, det betyr mye for oss sier Ida Kristine Olsen, Daglig leder i prolar. Mer informasjon om styrerepresentantene, referat fra årsmøtet, og prolar sin årsrapport vil bli å finne på www.prolar.no Viktig melding! De av våre medlemmer som ikke har mottatt dette bladet, og annen info fra oss per. post, må ta kontakt med Ronny Bjørnestad på ronny@prolar.no eller 41 30 70 39, for å få oppdatert adressene. prolar 01 2009 17
Ekspertpanelet Q& Hva tenker du om heroin på resept? Hva mener du bør gjøres med dagens LAR- system? Og hvordan kan de bli bedre? A Spørsmål &svar Spørsmålene er besvart av Dagfinn Haarr Menneskeverd, myter og metadon Helseministeren har startet en viktig diskusjon med sitt forslag om utdeling av heroin til tunge rusmiddelavhengige. Jeg tror ikke dette er noe godt forslag. Min bakgrunn for å mene noe i denne saken er ti års erfaring som fastlege for godt over hundre pasienter som er eller har vært i legemiddelassistert rehabilitering (LAR-behandling) med Subutex eller Metadon. I tillegg har jeg et forskningsprosjekt der jeg forsøker å belyse fastlegens arbeid med de tunge rusmiddelbrukerne. Mine forslag er 1Sørg for at LAR-tiltakene blir fleksible, menneskevennlige og inkluderende. Utsett ikke pasientene for oppførsel og behandling du ikke selv ville ønsket å bli utsatt for. I dag er det store forskjeller mellom LAR-tiltakene i de ulike delene av Norge. Pasienter og samarbeidspartnere rapporterer om maktbruk og negative sanksjoner. Der jeg jobber, har vi gode erfaringer med å gi pasientene ansvar for egen behandling så langt dette er medisinsk forsvarlig. Det gjelder både medikamentvalg, dosering, kontrollopplegg og tilleggsmedisinering. Dermed unngår vi den katt og mus -leken som oppstår dersom vi tror vi kan kontrollere pasientene til lydighet. Grunnleggende er det at pasientene føler seg trygge på at de ikke risikerer å bli kastet ut av LAR-behandlingen. Ufrivillig utskrivning fra LAR forekommer praktisk talt ikke hos oss. 2Bruk tid og penger på støttetiltak og belønninger, ikke urinprøver. Urinprøvekontroller av sidebruk er svært kostbart, og det er lite dokumentasjon på at slike kontroller har noen positiv effekt på pasientenes rehabilitering og livskvalitet. Hos oss får pasientene ikke lov til å levere urinprøver med mindre vi er enige om at dette er nyttig for dem. Det kan være at de ønsker å kjøre bil, ha samvær med barn, eller få utlevert sitt medikament for flere dager av gangen. Da er urinprøver på sin plass. Ellers er det både hyggeligere og billigere å bare spørre pasientene hva de har tatt inn av andre stoffer. Dersom dette ikke medfører negative konsekvenser, får vi ærlige svar. 3Bemann LAR-tiltakene med helsepersonell. Mine samarbeidspartnere i LAR Vest-Agder er nesten utelukkende erfarne og trygge sykepleiere. De er rekruttert fra hjemmesykepleien, psykiatrien eller rusfeltet og har vært ute en vinterdag før. De takler på en imponerende måte kriser som oppstår og gir pasientene trygghet og verdighet. LAR er en helsetjeneste til pasienter som er til dels svært syke både fysisk og psykisk. Dette krever helsearbeidere. Andre yrkesgrupper er viktige, men da fortrinnsvis i den kommunale oppfølgingen av pasientene. 18 prolar 01 2009
Ekspertpanelet 4Gi LAR-tiltakene et bredere utvalg av medikamenter de kan benytte. Kun fire pasienter i min praksis har hatt det såpass dårlig på metadon og Subutex at de ikke orker å bruke dem mer, selv etter å ha gjort tapre forsøk gjennom mange år. Disse pasientene har i dag ingen tilbud offisielt, og vil gå tilbake til å skaffe seg nødvendig medisinering illegalt, stort sett i form av heroin eller morfin. De kan ha det bedre med lovlig forskrivning av morfin, som er svært nært kjemisk beslektet med heroin. Morfin kan gis som langsomtvirkende tabletter og trenger ikke settes i sprøyte, til forskjell fra heroin. Disse få pasientene må gis et lovlig tilbud, og det skjer billigst og enklest ved at LAR-tiltakene unntaksvis også får anledning til å velge morfin som behandling. gjøre en like god jobb for sine rusmiddelavhengige pasienter som for andre kronisk syke pasienter. Jeg har vist i en vitenskapelig artikkel at det ikke er farlig å slippe litt opp på forskrivningsreglene for narkotiske stoff i allmennpraksis. LAR-tiltakene må også ta sjansen på å overlate fastlegene behandlingsansvaret tidlig i forløpet. Får vi et reelt ansvar, blir vi gode. Konklusjon La oss prøve ut de beste erfaringene fra ti års LAR-behandling i Norge og ta sjansen på å betrakte de tunge rusmiddelavhengige som tenkende og rasjonelle individer. Da er jeg overbevist om at et så kostbart og problematisk tiltak som heroinutdeling blir unødvendig. 5Sørg for skikkelig nevropsykologisk utredning av pasienter som sliter. Vi får av og til store overraskelser når vi får undersøkt noen av de som sliter mest. Ikke bare ADHD og maniskdepressive lidelser avdekkes, men vi finner hjerneskader på grunn av langvarig rusing og overdoser, vi finner alvorlig angst og depresjon og posttraumatisk stresslidelse. Noen av disse lidelsene kan behandles. Uansett får vi større innsikt i hvorfor pasientene sliter. Det blir mindre spillerom til å moralisere over pasientenes dårlige vilje til å rehabilitere seg, og pasientene og vi kan legge lista for rehabiliteringen på et mer realistisk nivå. Men vi gir aldri opp! 6Gi fastlegene tillit og bygg på dem i arbeidet rundt de tyngste pasientene. Dessverre er fastlegenes ressurser dårlig utnyttet i arbeidet rundt de tyngste pasientene. Dette er synd, fordi fastlegene ofte er de mest stabile kontaktene pasientene har. Ta sjansen på at fastleger kan Har du spørsmål angående forhold knyttet til LAR? Velkommen! Da er dette stedet for deg. Vårt kunnskapsrike ekspertpanel besvarer utvalgte leserspørsmål i hver utgave. Send ditt spørsmål til redaksjonen på e-post:ronny@prolar.no, redaksjonen@prolar.no, eller vanlig post: prolar, Rådhusveien 2-4, 4640 Søgne Foto: Tord Morsund/M-Ark Andreas Meeg - Bentzen Advokat og frivillig ved Gatejuristen Dagfinn Haarr Spesialist i allmennmedisin,fastlege og kommunelege Elisabeth Lundstrøm Rådgiver ved ARK - Arbeidsrådgivningskontoret i Oslo Gabrielle Welle-Strand Seniorrådgiver i Sosialog helsedirektoratet, avd. Rusmidler
Kontakt oss HOVEDKONTORET Besøksadresse Rådmann Halmrastvei 16, Sandvika Postadresse Pb.128, 1300 Sandvika Tlf 67 80 42 00 e-post post@prolar.no REDAKSJONEN Redaksjonskontor Rådhusveien 2-4, 4640 Søgne e-post ronny@prolar.no sandvika hamar Jeanette Lise Lene Per Erik Erik søgne Kristin Jeanette Rundgren REGIONSREPRESENTANT Innlandet- Hedemark/Oppland. mob 47 26 38 39 jeanette@prolar.no Ida Lise Aasmundstad STYRELEDER Fagansvarlig internasjonal profil mob 95 23 91 96 lise@rehabpiloten.no Per Erik Hagen STYREMEDLEM Fagansvarlig Fengsel/Kriminalomsorg og ansvarlig leder for regionsrepresentantene mob 41 30 70 42 pererik@prolar.no Lene Midtsundstad STYREMEDLEM mob 41 30 70 44 lene@prolar.no Kristin Halvorsen ORGANISASJONSSEKRETÆR mob 41 30 70 44 Tlf 67 80 42 00 kristin@prolar.no Ronny Ida Kristine Olsen DAGLIG LEDER Fagansvarlig graviditet mob 41 30 70 35 ida@prolar.no Ronny Bjørnestad REDAKTØR PROLAR-NYTT Fagansvarlig Medlemsrekrutering mob 41 30 70 39 ronny@prolar.no Visjon prolar skal jobbe for at folk i LAR får de beste forutsetninger for å oppnå en god rehabilitering og økt livskvalitet. 20 prolar 01 2009
Ver vekampanje prolar er en medlemsbasert brukerorganisasjon for folk i LAR. Dette betyr at jo flere som tegner seg som medlemmer, jo større gjennomslagskraft vil vi ha i våre krav om bedre forutsetninger for LAR- pasienter. Hovedmedlemmer må være pasienter i LAR, men fagfelt, organisasjoner, institusjoner, pårørende eller andre brukervenner inviteres til å tegne et støttemedlemskap. Støttemedlemskap koster 300,- pr år, mens det for hovedmedlemmer er gratis. Medlemskap medfører ingen forpliktelser. Alle medlemmer vil motta vårt medlemsblad prolar-nytt 6 ganger i året, som blir diskret tilsendt per post. Det finnes elektronisk innmelding på vår hjemmeside www.prolar.no. Der vil du også finne informasjon om oss, og hvilke saker vi jobber med. Har du lyst til å bli medlem? Eller kjenner du noen som kanskje kunne tenkt seg ett medlemskap? Ta kontakt da vel! prolar trenger deg som VERVEKAMPANJE prolar ønsker flere medlemmer! Vi trenger din hjelp til å være med på å øke medlemsmassen i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere står vi Og vi har stor tro på at vi i fellesskap kan gjøre en forskjell. Vi starter nå en vervekampanje som vil vare frem til sommeren 2009, Verv 2 personer inn i prolar og du er med i trekningen av en bærbar pc ASUS 8,9 verdi 2670,- Slik gjør du Send oss navn, adresse, tlf og eventuelt e-postadresse til den du verver undertegnet av den du ønsker å verve. Husk å påføre eget navn slik at vi vet hvem som har vervet vedkommende. Dette sender du til oss pr. post. Dersom du sender via e-post, må denne være sendt fra den som blir vervet sin e-postadresse, slik at vi på den måten får signatur. Husk å påføre om vedkommende er i LAR eller eventuelt støttemedlem. Vinneren vil bli trukket, og lagt ut i prolar-nytt nr. 03.09 Send dette til: medlem prolar nasjonalt forbund for folk i LAR Rådhusveien 2-4, 4640 Søgne eller til ronny@prolar.no SVARKORT Husk porto som brev Ja, jeg tegner meg som medlem i prolar sett kryss HOVEDMEDLEM bruk blokkbokstaver navn adresse postnr poststed telefon e-post signatur STØTTEMEDLEM prolar Pb. 128 1300 Sandvika prolar 03 2008 21 prolar 03 2008 21 Medlemskap er gratis for hovedmedlemmene og medfører ingen forpliktelser. For støttemedlemmer koster det kr 300,- pr år. prolarnytt blir tilsendt per post i en diskret konvolutt. Tegn deg som medlem ved å sende inn svarkortet eller meld deg inn på vår webside. For mer informasjon, se www.prolar.no
Vi takker rusmiddeletaten og MAR-Oslo for støtten av vår organisasjon.
prolar-nytt utgis av prolar - Nasjonalt forbund for folk i LAR Returadresse: prolar Rådhusveien 2-4 4640 Søgne post@prolar.no www.prolar.no