Råd for oppfølging av rammede etter hendelsene på Utøya 22.07.2011 Dette notatet er rettet mot personer i kommunale tjenester som gir oppfølging til personer som overlevde skytingen på Utøya, til etterlatte etter skytingen og til frivillige som bisto de rammede i den akutte fasen. De faglige anbefalingene som er gitt etter terroranslaget er at kommunene aktivt skal etablere kontakt med de direkte berørte etter hendelsene på Utøya. Hensikten med en proaktiv modell for oppfølging av de rammede er å sikre kontinuitet i relasjonen mellom rammede og støtteapparatet, og god og jevnlig vurdering av sosial støtte og funksjon som grunnlag for vurdering av behov for ytterligere tiltak. Oppfølgingen må tilpasses den enkelte kommunes kompetanse og utfordringer. Fast kontaktperson Den enkelte overlevende etter hendelsene på Utøya skal ha en fast kontaktperson i kommunene som står for kontinuitet i oppfølgingen. Dersom kontaktpersonen ikke er helsepersonell, må kontaktpersonen bidra til formidling av kontakt med helsepersonell for å gjennomføre den anbefalte kartleggingen ved 5-6 uker, 3 måneder og 12 måneder etter hendelsene. Møter med de rammede I det første møtet bør det kartlegges forhold rundt de rammedes egen situasjon med hensyn til psykisk og fysisk helse, sosialt nettverk og behov for praktisk hjelp. Det skal ved behov formidles informasjon om hjelpetiltak som er tilgjengelige i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Den videre kontakten avtales etter behov, gjerne ukentlig til å begynne med. Noen vil kanskje ikke ønske videre oppfølging. Selv om dette må respekteres, så vet vi fra tidligere katastrofer at noen kan oppleve at behovene for hjelp melder seg etter hvert. Selv om personen / familien mener at situasjonen er under kontroll, og de har god støtte i sitt sosiale nettverk, kan dette være endret noen uker senere. Det anbefales derfor at man uansett spør om det er i orden å ta kontakt etter en tid. Det bør tilstrebes en oppfølgingsperiode på minst ett år, og kontinuitet i kontakten er særlig viktig. Ungdom er spesielt sårbare for kontaktbrudd og man bør unngå at de må forholde seg til for mange personer. Vår anbefaling er at kontaktpersonen opprettholder kontakten med den rammede også i perioder hvor personen har annen form for oppfølging, for eksempel i spesialisthelsetjenesten. Noen av ungdommen involvert i hendelsene på Utøya vil fra høsten være elever eller studenter i andre kommuner enn hjemstedskommunen. Helsedirektoratet har bedt om at hjemstedskommunen, etter samtykke med den det gjelder, sikrer at oppfølgingen ivaretas av den kommunen eleven eller studenten midlertidig bor eller oppholder seg i. Den nye bostedskommunen har ansvaret for å gi et helsetilbud. Det anbefales at kontaktpersonen opprettholder kontakten og følger opp i en overgangsfase til nødvendig tilbud er etablert i ny bostedskommune. Dette for å sikre at tiltak og oppfølging som den enkelte har behov for, ikke glipper ved flytting. Første kontakt med den rammede bør dekke punktene som følger under. Ved senere kontakter anbefaler vi at den rammede/berørte spørres om det er noen endring fra forrige kontakt som en hjelp til å vurdere utviklingen. Det er viktig å fange opp om problemene er vedvarende, økende eller avtakende.
De første samtalene kan inneholde punktene under: Har du noen rundt deg? Har du noen du kan snakke med? Forsøk å få et bilde av det sosiale nettverket og kvaliteten på relasjonene Hvordan er humøret ditt? Spiser du normalt? Har du smerter som hodepine eller magesmerter? Føler du deg uthvilt når du våkner (Hvis nei, hva med innsovning, avbrutt søvn, mareritt, for tidlig oppvåkning) Er du i gang med vanlige aktiviteter? Har du mye kontakt med andre (eller tilbaketrekning?). Er dette annerledes enn før hendelsen? Bedre eller verre? Fungerer du i daglige gjøremål? Er det noen utfordringer du står overfor akkurat nå (skole/arbeid/studier/flytting etc.). Har du vansker med å komme overens med familie, kolleger, venner? Føler du deg sviktet av noen du regnet med ville støtte deg? Er det noe du mener du trenger hjelp til? Har du den hjelpen du trenger akkurat nå? Er andre (foreldre, lærere eller andre) bekymret for hvordan det går med deg? Hvorfor? Gi informasjon om eventuelle hjelpetiltak, hvilke instanser og ressurser man kan benytte, nå eller ved senere behov. Det gjøres avtale om neste kontakt før samtalen avsluttes. Ved neste samtale er det viktig å registrerer endringer. Hvis plagene gradvis reduseres, er det et positivt utviklingstegn. Dersom plagene vedvarer eller øker i intensitet, bør videre henvisning til kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten vurderes. Hvilke reaksjoner kan forventes? Ut fra tidligere erfaring og forskning vil man forvente at en stor andel av de rammede vil ha sterke følelsesmessige og kroppslige reaksjoner i tiden rett etter terroraksjonene. Sannsynligvis vil det være stor variasjon i hva slags reaksjoner personene har. I denne aktuelle situasjonen vil man kanskje forvente at mange vil plages med: 1) frykt, angst, og skvettenhet, 2) sorg, nedstemthet og selvbebreidelser, 3) sinne, protest, følelse av urettferdighet, 4) problemer i nære relasjoner eller i forhold til dagliglivets oppgaver, 5) påtrengende minner om det som skjedde. For mange vil reaksjonene bedres etter 2-6 uker. Noen vil kunne utvikle symptomer på posttraumatisk stresslidelse, depresjon og somatiske plager. I det arbeidet som gjøres av fagpersoner i kriseteam og i helse- og omsorgstjenestene anbefales det i tillegg å være spesielt oppmerksom på følgende risikofaktorer: Søvnproblemer, reduksjon i funksjonsnivået, aktuelle livshendelser/ utfordringer personen har vansker med å takle, markert endring i selvopplevelsen, vedvarende selvbebreidelser/skyldfølelse,
sosial isolasjon, vedvarende tristhet ev. suicidale tanker/ planer, markert økning i bruk av alkohol/andre rusmidler eller annen risikoatferd, og manglende interesse for/ evne til å engasjere seg i daglige aktiviteter. Spesiell oppmerksomhet bør gis til personer som tidligere har hatt psykiske helseproblemer. Kulturelle forhold Oppfatninger om og holdninger til dødsfall, begravelser og uttrykk for sorg er sterkt påvirket av familie, kultur og religiøs tro. Det kan være store variasjoner i ritualer knyttet til sørgetiden. Man bør derfor være sensitiv overfor kulturelt, etnisk, religiøst og språklig mangfold i gruppen. Hvis det er språklige barrierer må det benyttes kvalifisert tolk. Det er også viktig å være klar over at mistillit, redsel for stigmatisering og manglende kunnskaper om hjelpeapparatet kan gjøre det vanskelig for minoritetsgrupper å søke hjelp og motta helsetjenester. Hvilke tiltak kan være til hjelp? Stabilisering, praktisk hjelp og støtte Vi anbefaler at det fokuseres på stabilisering, praktisk hjelp og konkret støtte som fremmer naturlig tilheling. Det er bred faglig enighet om at tiltak i tidlig fase bør ha som formål å: 1) Bidra til en opplevelse av trygghet; 2) Bidra til å roe ned personen/situasjonen; 3) Bidra til at personen opplever å mestre situasjonen, og at omgivelsene mestrer situasjonen; 4) Bidra til en opplevelse av samhold og tilhørighet; 5) Bidra til en opplevelse av håp for framtiden. (Hobfoll et al, 2007) Praktisk hjelp handler om å støtte opp under og legge til rette for individet eller familiens anstrengelser for å mestre situasjonen. Eksempler på dette kan være forberedelser til sentrale livsutfordringer de rammede og berørte står overfor, slik som skole/studiestart, oppstart på jobb, politiavhør, utfordringer i sosiale nettverk (for eksempel hva man ønsker å formidle til hvem), deltakelse på minnesamlinger og andre seremonier, og forholdet til andre berørte eller etterlatte. Dette kan innebære samarbeid med skole, studiested, arbeidsgiver, AUF eller andre sentrale organisasjoner. Standardisert kartlegging ved 5-6 uker, 3 måneder og 12 måneder Vi anbefaler en standardisert kartlegging av de overlevende fra Utøya. Kartleggingen er ment som en hjelp i oppfølgingen av de rammede og deres familier. Hensikten med kartleggingen er å fange opp reaksjoner og plager for å sikre at alle som trenger videre hjelp får det. Den standardiserte kartleggingen anbefales gjennomført ved 5-6 uker, 3 måneder og 12 måneder etter hendelsene. Se eget kartleggingsverktøy og veiledning til dette. Etterlatte vil ofte trenge lang tid på sin tilpasning til livet uten den avdøde. Vi anbefaler derfor at kartlegging av etterlatte eventuelt skjer på et senere tidspunkt. Videre oppfølging Kontaktpersonen står for den kontinuerlige oppfølgingen av den rammede. Kartlegging anbefales gjennomført ved tre angitt tidspunkt. Andre fagfolk innenfor primærhelsetjenesten kan involveres dersom en helhetlig vurdering av funksjon tilsier det. Ved behov bør helsepersonell med henvisningsrett, henvise videre til spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern for barn og unge eller voksne) for videre utredning og diagnostikk. På grunn av den ekstreme situasjonen de overlevende fra Utøya har vært gjennom, anbefales lav terskel for kontakt med hjelpeapparatet, for eksempel fastlege for samtale og eventuelt undersøkelse.
Vi anbefaler også videre oppfølging og utredning for behandling dersom personen/familien selv ber om det, eller det avdekkes andre vansker som krever tiltak. Selv om det henvises til andre i tiltakskjeden, opprettholdes den jevnlige kontakten mellom kontaktpersonen og den rammede. Ved behov for kvalifiserte råd, ta kontakt med Regionalt senter om vold og traumatisk stress (RVTS). For mer veiledende informasjon for kontaktpersonene, se Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, www.helsedirektoratet.no, eller NKVTS sine hjemmesider (www.nkvts.no).
Oppfølging av berørte og rammede etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22.07.2011 Tillegg til veileder Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS Innledning I dette notatet skisseres en modell for organisering av helsemessige og psykososiale hjelpetiltak i etterkant av terrorhandlingene på Utøya og i regjeringskvartalet 22.07.11. Dokumentet skisserer noen overordnede prinsipper for tiltakene, en oversikt over aktuelle grupper modellen omfatter og beskrivelse av modellen. Innholdet bygger på faglige prinsipper som er kunnskaps- og evidensbaserte. Modellen tar utgangspunkt i eksisterende strukturer for organisering av helsetjenester. Dette er begrunnet med at vi har et godt utbygget tjenesteapparat med høyt kvalifisert personell. Modellen er overordnet og generell og må tilpasses lokale forhold og utfordringer. Prinsippene i modellen: Proaktiv holdning fra primærhelsetjeneste, kriseteam eller HMS-tjeneste etter prinsipp om aktiv oppfølging, som muliggjør kontinuerlig vurdering av hjelpebehov o Kontinuitet i kontakten med de rammede/berørte o Hyppighet i kontakt tilpasses individuelt, men planlegges i utgangspunktet gradvis avtagende o Standardiserte kartlegginger på faste tidspunkter gjennom det første året Hvem er rammet? Omlag 720 mennesker var på Utøya da drapsmannen gikk i land på øya 22.07.11. Det er nå bekreftet at 69 er drept og 66 skadet. I regjeringskvartalet er 8 bekreftet drept og 30 skadet. Gjerningsmannen detonerte en bilbombe klokken 15.24 i Grubbegata i Oslo før han dro videre til Utøya. Bomben medførte massive ødeleggelser i et stort område i det sentrale regjeringskvartalet. Flere departementer, bedrifter og tilfeldige forbipasserende ble rammet. Drapsmannen var kledd i
politiuniform og ble ved ankomsten fraktet over til Utøya i båt. Han utførte drapshandlingene der i 1,5 timer. Han brukte politibekledningen til å lure fergebesetning, ungdomsledere og deltagere, og senere til å lokke til seg ungdommer for å drepe dem. Etter i overkant av tre timer var de siste overlevende i sikkerhet. Mange av ungdommene hadde mobilkontakt med foreldre og nære under hendelsen. Departementene var det primære mål for bombeeksplosjonene og vil også i fremtiden kunne være et mål for terror. På Utøya skjerper bruken av politiuniform omstendighetene, da det medførte at ungdommene ikke kunne stole på vanlige antagelser, noe som skaper ekstrem usikkerhet og følelse av mistillit og svik. Tidsperspektivet for livstruende eksponering varierer, men fra skytingen startet til pågripelse gikk det 1.5 timer, og de siste ble brakt i sikkerhet etter cirka tre timer. Alder på de rammede er fra 10 til omlag 60 år. Noen grupper vil i tiden som kommer være mer utsatte enn andre. Det vil spesielt gjelde dem som har lidd tap av nære, og dem som utvikler funksjonstap (som følge av ekstreme psykiske belastninger og somatisk påført skade). Man bør være oppmerksom på at innsatspersonell, frivillige og journalister også har vært berørt av terrorhandlingene. Disse gruppene er ikke omhandlet i dette notatet. Internasjonal forskning om skyteepisoder og terrorangrep har vist at tallene på ofre som utvikler posttraumatisk stresslidelse etter slike hendelser varierer mellom 5 og 50 prosent, avhengig av hvor alvorlig eksponeringen har vært. Fysisk skade og tap av nære er viktige risikofaktorer. Studier etter terrorangrepene i New York 11. september 2001, har vist økt nivå av posttraumatisk stress også i den generelle populasjonen. Utøya De som overlevde hendelsene på Utøya er i hovedsak ungdomsdeltagere i tenårene og ungdomsledere i 20-årene, og de frivillige hjelperne som ble berørt. Pårørende til dem som var direkte rammet, vil selv kunne være sterkt påvirket av hendelsen, ved siden av at de også har en rolle som støttepersoner. Etterlatte til de 69 som ble drept er familie, kjæreste og venner til den døde. Store grupper er involvert direkte eller indirekte, men noen grupper vil i tiden som kommer være mer utsatt enn andre. Det vil spesielt gjelde de som har lidd tap av nære, eller de som utvikler funksjonstap (som følge av ekstreme psykiske belastninger og kroppslige skader). Særlige forhold knyttet til ungdommer som overlevde Volden på Utøya var rettet mot politisk aktiv ungdom. Opplevelsene har vært sterke, og reaksjoner kan forventes å vare over tid. Vanlige utviklingsutfordringer knyttet til denne aldersgruppen er eksistensielle dilemmaer, løsrivelse og identitet. Under en slik traumatisk hendelse utfordres den normale utviklingen, og eksistensielle grublinger kan bli vanskelig å håndtere for ungdommene alene. Temaer som kan oppleves som spesielt utfordrende, er avgjørelser omkring egen beskyttelse versus vern av andre, helt/antihelt problematikk, skam, skyldfølelse og selvbebreidelse, egenbeskyttelse versus hjelpeløshet, og sårbarhet versus opposisjon mot død gjennom usårbarhet. Venner og kjærester er viktige relasjoner ved siden av familie, og ved tap av disse i kombinasjon med hendelsen vil ungdom kunne utvikle traumatisk sorg. Mange av de rammede flytter i forbindelse med skolegang
eller arbeid, og kan da flytte fra familie og kjente nettverk. Disse vil i særlig grad kunne trenge støtte for å takle ellers normale livsutfordringer. Noen av de overlevende har hatt eller opplevd å ha ansvar for øvrige deltagere, og kan derfor være spesielt utsatte i etterkant. De som var hardt fysisk skadet, er spesielt rammet og har større risiko for psykiske senskader. Det samme gjelder de som har vært i ekstrem livsfare. Noen av de somatisk skadete vil midlertidig eller på sikt få betydelig funksjonstap, smertetilstander og synlige skader. Slike funksjonstap og skader, spesielt skader i ansikt, vil kunne oppleves som svært belastende for ungdom i en sårbar fase av livet med hensyn til identitetsbygging osv. Fergemannskap og andre enkeltindivider eller smågrupper vil også kunne være ekstra utsatte. Skyldfordeling og bebreidelser i media og sosiale medier, eller i form av rykter vil kunne peke ut slike eventuelle risikogrupper. Tidligere traumatiske hendelser hos ungdom eller pårørende, manglende sosial støtte eller tap av venner, kjæreste (obs de som har blitt kjærester på Utøya), søsken eller barn vil øke risiko for utvikling av posttraumatisk stresslidelse, traumatisk sorg, depresjon, angst eller annen psykopatologi. Familiene til innvandrerungdom eller flyktninger der foreldre eller de selv har gjennomlevd krig eller terror, vil derfor kunne være spesielt utsatte for etterreaksjoner.
Figur 1, Kategorisering av rammede/berørte, Utøya De som var på Utøya under massakren N= ca. 720 Voksne og deltakere over 18 år N= 240 Ungdomsledere N=? Deltagere under 18 år N= ca 480 Døde N= 69 Overlevende N= ca 650 Ikke fysisk skadde N= ca 585 Skadde N= 66 Etterlatte De som mistet noen N= ca 700 (barn, søsken, foreldre/steforeldre, kjæreste/partner, venner, det er beregnet 10 etterlatte til hver som døde) Pårørende Familie/Nære N= ca 4500 (barn, søsken, foreldre/steforeldre, kjæreste/partner, venner) Andre direkte berørte Hjelpere Profesjonelle (politi, helsepersonell, rettsmedisinere, juss) Frivillige organisasjoner Frivillige, dugnad (camping og naboer) Pressen Familie/Nære Andre indirekte berørte Ansvarlige for AUFs sommerleir Arbeiderpartiets ungdomsrepresentanter og Arbeiderpartiet Medelever Barn, ungdom og befolkningen forøvrig Figur 1. Modell for kategorisering av rammede etter massakren på Utøya. Kilde for antall døde og skadde: Helsedirektoratets lister per 190811. Det er en viss usikkerhet knyttet til tallene. Overlevende, pårørende og etterlatte omfattes av aktiv oppfølging
Regjeringskvartalet I departementene har fokus på sikkerhet og sikring stått sentralt. Terroranslaget rokker ved følelsen av sikkerhet på et fundamentalt plan. Dette krever spesiell oppmerksomhet i oppfølgingen av de berørte, se figur 2. Figur 2, Kategorisering av rammede/berørte, Regjeringskvartalet De som var i regjerings- kvartalet Ansatte som var på jobb i et departement Forbipasserende og ansatte i andre virksomheter Døde N= 8 Overlevende Ikke fysisk skadde Etterlatte Familie/Nære Pårørende Familie/Nære Skadde N= 30 Ansatte i departementer og bedrifter i et definert område som ikke var på jobb Ledere, ansvarlige Ansatte Personer som kom til regjeringskvartalet etter hendelsen Innsatspersonell Privatpersoner som kom til for å hjelpe/ andre i nærheten Presse Figur 2. Modell for kategorisering av rammede etter bombingen i regjeringskvartalet. Kilde for antall døde og skadde: Helsedirektoratets lister per 190811. Det er en viss usikkerhet knyttet til tallene. Overlevende, pårørende og etterlatte omfattes av aktiv oppfølging
Modell for aktiv oppfølging av rammede De som ble direkte eller indirekte utsatt for terrorhandlingene i Oslo og på Utøya, vil i de kommende ukene og månedene i varierende grad ha behov for hjelp og oppfølging. Oppfølgingen må derfor ivareta den enkeltes behov for støtte, hjelp og autonomi. Modellen baserer seg på eksisterende strukturer omkring de rammede, deres sosiale nettverk, kommunale kriseteam, primærhelsetjenesten og HMS-tjenesten/bedriftshelsetjenesten (for rammede i regjeringskvartalet). Hensikten med en proaktiv modell for oppfølging av de rammede, er å sikre kontinuitet i relasjonen mellom rammede og støtteapparat. Jevnlig vurdering av sosial støtte og funksjon vil gi grunnlag for individuelle tiltak. Implementering av modellen må tilpasses i den enkelte kommune eller i departement/bedrift. Figur 3, Generell modell for aktiv oppfølging Henvisning og oppfølging i spesialisthelsetjenesten ved behov TILTAKSNIVÅ AKTIV OPPFØLGING Kontinuitet i individuelt tilpasset kontakt HENDELSE 1 uke * 5-6uker 3 måneder 12 måneder Figur 3. PLAN FOR AKTIV OPPFØLGING OG KARTLEGGING Kartlegging * Fast kontaktperson for den enkelte rammede anbefales opprettet umiddelbart.
Hvilke grupper bør omfattes av modellen for aktiv oppfølging? Utøya Aktiv oppfølging omfatter overlevende fra Utøya og deres pårørende, frivillige hjelpere i området og de etterlatte etter terrorhandlingene (se figur 1). Regjeringskvartalet Med utgangspunkt i figur 2, vil vi anta at det vil være behov for aktiv oppfølging av alle skadde, de etterlatte og de som var på jobb da bomben eksploderte. Dette gjelder også forbipasserende og ikkeansatte som befant seg i området. Hva menes med aktiv oppfølging? Med aktiv oppfølging mener vi at hjelpeapparatet tar initiativ til kontakt med de rammede. En fast kontaktperson tar kontakt med den rammede og tilbyr personlig møte. Kontakt bør tilbys så snart som mulig etter at primærhelsetjeneste, kriseteam eller HMS-tjenesten er gjort kjent med hvem som er rammet. Primærhelsetjenesten/kriseteamet/HMS skal sikre at det er kontinuitet i kontakten gjennom oppfølgingsperioden på minst ett år. Det er to overordnede hensyn som må forenes i forhold til aktiv oppfølging: På den ene siden vil mange oppleve en naturlig tilheling, og overdreven oppmerksomhet på symptomer og plager i den første tiden kan føre til negative forventninger og øke risikoen for helseproblemer. På den andre siden er det en økt risiko for varige helseproblemer, og tidligere studier har vist at for få oppsøker og får behandling for sine plager. Etter at den første kontakten raskt er etablert vil en fast kontakt i kommunen/hms-tjenesten sikre kontinuitet for rammede og familier. Det anbefales hyppig kontakt den første tiden, for eksempel ukentlig. Deretter tilpasses kontakt individuelle behov. Hyppighet i kontakt forventes å avta over tid. Kontinuiteten faste kontaktpersoner representerer, gir trygghet og mulighet for tidlig å fange opp personer som har behov for intervensjon. Da kan andre fagpersoner i tiltakskjeden involveres. Bruk av kartleggingsverktøyet ved 5-6 uker, 3 måneder og 12 måneder Det er ingen selvfølge at psykiske reaksjoner og andre helseplager kommer frem i samtaler. Vi anbefaler derfor at det gjennomgås en enkel kartlegging på tre tidspunkter: 5-6 uker, 3 måneder og 12 måneder etter hendelsene. Kartleggingsverktøyet er ment som hjelp til vurdering av den rammedes situasjon. Den overordnede hensikt med kartleggingen er ikke å begrense iverksetting av hjelpetiltak og behandling. Tvert imot er hensikten å få tak i reaksjoner og plager, for å sikre at alle som trenger videre hjelp får det. Kartleggingsverktøyet er ment som et hjelpemiddel i oppfølgingen av de rammede og deres familier.
Forslag til implementering Kommunemodellen, Utøya Modellen skissert ovenfor er utviklet med henblikk på implementering av fagfolk i hjemkommunene til de berørte. Kommunene har kompetanse innenfor ivaretakelse av individer og familier i sorg og oppfølging innenfor primærhelsetjeneste og kriseteam. Den enkelte kommune følger opp individuelle tiltak, og det skal være opprettet en kontaktperson for hver involvert familie. En slik gruppe består vanligvis av fastlege, prest, psykolog, psykiatrisk sykepleier osv. Individuelle tiltak planlegges gjennomført slik at kontaktperson kontakter familiene direkte. Vær oppmerksom på delte familier osv. Hvem som inngår i familien og blant de nærmeste defineres av med familien ved første kontakt. Kontaktperson blir enig med familien om videre kontakt. Arbeidsgiver/HMS modellen - Regjeringskvartalet HMS-modellen innebærer et samvirke mellom ledelse, faglige tillitsvalgte, HMS-tjeneste og ansatte. Virksomhetens samlede menneskelige, faglige og organisasjonsmessige ressurser mobiliseres som støtte for den ansatte som er rammet eller berørt av terrorhandlingen. Andre rammede som befant seg ved regjeringskvartalet, men som ikke er ansatte i departementene, må få oppfølging i egen bostedskommune (etter modell som for Utøya, kommunemodellen). For mer veiledende informasjon for kontaktpersonene, se Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (http://helsedirektoratet.no/fagnytt/tragediene_i_oslo_og_p ut_ya_816974 ), eller NKVTS sine hjemmesider (www.nkvts.no). Helsedirektoratet gjør oppmerksom på at referanser og kunnskapsgrunnlag vil foreligge på et senere tidspunkt.