Fravær og frafall fra videregående skole hva kan skolen gjøre? Trude Havik Oppland Fylkeskommune 14.april 2015 trude.havik@uis.no Post doktor CIECL
Tema Begreper/definisjoner om fravær Hvorfor viktig Systemisk tilnærming Resultater egen doktorgrad Diffuse plager Tiltakspyramiden Forebygging: betydning av skolefaktorer Tidlig identifisering og intervensjoner Angst/psykiske plager
Fravær grunner, begrep og definisjoner Noen grunner er klare - andre er mer diffuse Noe kommer brått - andre gradvis Kartlegge hovedgrunn(er) + opprettholdende faktorer + nærværs-/beskyttelsesfaktorer Ofte sammensatte grunner Kompleksiteten øker over tid
Mange begreper Ugyldig vs. gyldig fravær Foreldremotivert fravær Drop out /frafall Skolevegring Skolevegringsatferd Skulk Skolenekting Skoleutstøting Skolefobi Separasjonsangst Emosjonsbasert skolevegring Skoleangst. Andre?? Hvilke kjenner dere til, hvilke bruker dere?
Skolefravær Frafall Gyldige grunner som sykdom og godkjent permisjon Grunner relatert til diffuse plager Ugyldige grunner Fravær motivert fra barnet selv Fravær motivert fra foreldrene Skulk Skolevegring Separasjonsangst
Skolevegring vs. skulk Skolevegring: emosjonell ubehag ved å gå på skolen, frykt/angst/fobi (SAD, sosial angst, depresjon..),, de klager på «vondter», er interessert i skolearbeidet, ønsker å gå på skolen men klarer det ikke, de er hjemme og foreldrene vet det, ikke atferdsvansker, innagerende Skulk: uinteressert/misliker skole/lekser, trass overfor voksne, antisosiale egenskaper/atferd, atferdsforstyrrelse, skjuler fravær fra foreldre (og lærere), unngår både skole og hjem, lager unnskyldninger for å skjule fravær, har ingen frykt/angst for å gå på skolen, utagerende De som er både og og ingen av delene.
Funksjonsanalyse Kearney & Silverman 1996 1. Unngåelse av skolerelatert ubehag/negative følelser forårsaket av kjente eller ukjente faktorer på skolen «de som løper fra skolen» 2. Unnslippe (negative) sosiale og/eller evaluerende situasjoner på skolen «de som løper fra skolen» 3. Oppnå oppmerksomhet fra viktige andre, oftest foreldre «de som løper til foreldrene» 4. Søke appellerende aktiviteter utenom skolen/oppnår forsterkere utenfor skolen «de som løper fra hjem og skole»
Hvorfor viktig? Konsekvenser: På kort sikt: Påvirker faglig og sosial utvikling, dårlige skoleresultater, fallende mestringsopplevelse, stress, sosial isolasjon, familiespenning/-konflikter På lang sikt: frafall, manglende utdannelse og jobb, økonomiske problemer, angst og depresjon, innleggelse. «Naver».uføretrygd. Samfunnskostnader. Skulk kan også ha konsekvenser som rusmisbruk, kriminalitet og lovovertredelse f.eks. Kearney 2008; Thambirajah et al, 2008; Kearney & Bates 2005; Brandibas et al 2004; Reid 2002, 2000
Hvorfor viktig? «This might create a circle which is hard to break» (Reid 2005) Konsekvenser for ordenskarakter ( 3-5) og for karakterene i fag (manglende vurderingsgrunnlag - 3-18)- kommer ikke inn på 1.valget til videregående.. Er det er økende problem - eller økt fokus bl.a. i media?
Arbeidet må starte i grunnskolen Høyt fravær i grunnskolen følges av frafall i videregående. Høyt fravær bringer med seg faglige problemer og i neste omgang en fallende opplevelse av mestring. Å motvirke frafall begynner altså i grunnskolen («Gull av gråstein» Hernes 2010) Ser tegnene flere år før det skjer - de må tidlig identifiseres (Silver et al 2008) Sammensatte grunner Overganger! Involver foreldre
Systemisk tilnærming F.eks. Kearney & Albano 2000; Heyne & Rollings 2002; Nuttall & Woods 2013; Claes m fl 2009; Reid 2000,2005; Thambirajah m fl 2008 Familie Skole Elev Støttesystem
Støttesystem Rådgivere (+ i grunnskolen pga overgangen) PPT Skolehelsetjeneste OT NAV Uteseksjon Politi Barnevern BUP/ambulant team Spesialskoler/avdelinger Andre? Konfliktråd, tverrfaglig team, familievernkontoret, ungdommens hus, elev og lærlingeombudet, K-lærere. Hvem involverer dere i fraværs/frafallssaker?
Eget studie Intervju av foreldre til skolevegrere (N=17) Spørreundersøkelse elever 6.-10.trinn (N=5465) Resultater: Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2014 online) Assessing reasons for school non-attendance. Scandinavian Journal of Educational Research Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015 online) School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2013 online) Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties (Volume 19, Issue 2, 2014) Havik, T. (2015) School non-attendance. A study of the role of school factors in school refusal (doktorgradsavhandling, UiS)
Skolevegring -fra et foreldreperspektiv De fleste er sensitive/sårbare Mer forutsigbarhet og lærerstøtte Urolige klasser/medelever og uforutsigbare/strenge lærere Mobbing og utestenging Tilrettelegging: skolearbeidet må tilrettelegges i samarbeid med eleven og foreldrene Mer kunnskap blant lærere/skolen Koordinerte tiltak for å støtte elever som er i risiko for skolevegring
Sitater - foreldre «Videregående skole er for stort. De blir for mange der, de trenger mer trygghet, forutsigbarhet, relasjoner til de som er på skolen som handler om måten de blir møtt på» «Knut (læreren) kom og han gjorde noe som snudde alt rundt. Per likte skolen mer og mer, og jeg tror Per følte seg ivaretatt og verdsatt, tatt alvorlig og han følte seg trygg med Knut vår erfaring er at en spesiell lærer betyr utrolig mye»
Rapporterte dager fravær siste 3 mnd (N=5465): Ingen dager fravær: 32,3% 1-4 : 49,1% 5-7 : 11,1% 8-10: 3,6% Mer enn 10 dager: 3,9% (N=3629)
Selvrapporterte fraværsgrunner prosentfordeling av de som svarer «ganske ofte» Somatiske symptomer Subjektive helseplager Skulkrelaterte grunner Skolevegringsrelaterte grunner Sub-sample 10.3 % 19.8 % 5.9 % 5.3 % Omregnet til hele utvalget 7 % 13.2 % 4 % 3.6 %
Artikkel av Havik m fl 2015
Skolerelaterte forhold til fravær uten gyldig grunn en svært forenklet modell av artikkel (Havik m fl 2015) svakt/moderat Sosial isolasjon -/- -/svakt Vegringsrelaterte grunner Klasseledelse -/svakt Sterkt/moderat -/svakt moderat/svakt Mobbing svakt/svakt Skulkrelaterte grunner En del av en større modell. Inkluderer kontrollvariablene emosjonell sensitivitet og relevante foreldrevariabler 6.-7. trinn 8.-10.trinn
«Diffuse vondter» Diffuse plager/psykosomatiske smerter Urovekkende mange rapporterer om subjektive helseplager som grunn til fravær - hvorfor? Late, trøtte, giddeløse vs. for mye stress og krav Relatert til sykdom og skolevegring Mobbing årsak til mentale og kroppslige plager, som gjerne kan virke litt vage eller uforklarlige på foreldrene Hodepine, magevondt, skulder-, nakke- og ryggsmerter har en sterk sammenheng med angst og depresjon Har et barn ofte hodepine, er det viktig å være klar over at det kan det ligge noe bak som utløser plagene, for eksempel mobbing, utestenging, mistrivsel, fagvansker, dårlig forhold til lærer osv. Men det kan også være forhold hjemme og eller i fritiden Psykiske lidelser øker kan det være grunn til økt fravær/frafall (styrke skolehelsetjenesten)
Ungdata fra 2013 «Ungdom i 13 16-årsalderen er mer lovlydige enn før, det er færre som ruser seg, og stadig flere unge har et godt forhold til foreldrene sine. Samtidig viser årets nasjonale Ungdatarapport at flere unge jenter forteller om psykiske plager og stress-symptomer». «De skulker ikke, de drikker ikke men de stresser»
Konsekvenser av diffuse grunner til fravær. Holdninger til fravær kan gå i arv Utvikler dårlige vaner «Kan bare ta oss sammen» eller.. Alt fravær påvirker læringsresultater Vet foreldre og elever nok om konsekvensene? Subjektive helseplager øker med alderen og mest for jenter (svake sammenhenger)
Tiltakspyramide Kombinasjon av forebygging og intervensjoner (Gandy & Schultz 2007; Smink & Reimer 2005)
Generell forebyggende tilnærming Kompetanse om ulike typer fravær og type elever + identifisering + tiltak + hvor søke hjelp Mestringsorientert læringsmiljø og læringsstøtte (individuell veiledning/tilrettelegging mer glede og mestring og redusere stress) Skole-hjem samarbeid Planlegge tiltak og tilrettelegging Involvere foreldre i skolearbeidet Attribusjon
Sosial kontekst er sentralt Skolen skal gi primært en formell utdannelse men er også en svært viktig sosial arena, der noen elever opplever tilkortkomming og nederlag sosialt Skoletilknytning/samhørighet og læringsmiljø: trygghet, bli akseptert, respektert og verdsatt (Brookmeyer et al 2006; Shochet et al 2006; Pierce 1994) Sannsynligheten for å slutte øker når ungdommene ikke tilpasset seg skolen sosialt (NIFU STEP 14/2007) Relasjoner elev lærer og elev- elev
Betydningen av god klasseledelse Balanse mellom kontroll/tilsyn emosjonell støtte/varme Uklare og inkonsekvente regler i skolen øker risikoen for frafall (Fortin et al 2004), også et for ensidig fokus på regler Elever som faller fra opplever lærere som er kontrollerende, lite støttende og uinteresserte i elevene (Vallerand & Senecal, 1991) Gjennom et godt læringsmiljø kan lærere gjøre en stor forskjell ved å skape gode relasjoner mellom elevene (størst effekt for svake elever) (NIFU STEP 17/2009) Å forbedre det psykososiale miljøet i klassen øker også akademisk utbytte (Bennacer 2000)
«Forandringsfabrikken» Ungdom med omfattende erfaring fra hjelpeapparatet: Oda, Harald og Silje om: «Hvordan få ungdom på skolen»? «Skolen må være et sted å trives og å være trygge, bli forstått, et sted å lære, ikke ha inkompetente lærere, føle seg ønsket, skolen må få oss til å få lyst til å gå dit, de må være nysgjerrige på elevene, få et helhetsbilde av eleven: undre seg: hvorfor er han/hun som de er? De som skal hjelpe oss må «by på seg selv», ikke ha en profesjonell maske - Når voksne er venner vil en ikke så lett såre de.»
Relasjoner elev-lærer Fravær, skulk, skolevegring og frafall (f.eks. Egger m fl 2003; Fortin m fl 2006; Knollman m fl 2010; Pellerin 2005; havik m fl 2013) Sammenheng med positive læringsprosesser, følelsesmessig velvære, trivsel og sunn psykisk helse (f.eks. Pianta 2006; Drugli 2012; Hattile 2009) Men hvordan bygge gode relasjoner?
Betydningen av medelever Normer blant venner: elever skulker sammen (Yahaya et al 2009) Skolevegrere er ofte i en vanskelig situasjon sosialt; de strever ofte med å få venner eller har få venner, er mer beskjedne, offer for mobbing, sosialt tilbaketrukne (e.g. Egger, et al., 2003) bli verdsatt, sett og å ha venner (Havik m fl. 2013) Mobbing en viktig risikofaktor (Kearney & Haight, 2011; Reis 2005; Gastic 2008; Sheppard 2005, Cornell et al 2013) Vold, trusler og mobbing: utrygghet (Dake et al 2003) Viktig å avdekke mobbing (inkludert nettmobbing og skjult mobbing) Nulltoleranse
Tidlig identifisering og intervensjon (Gregory & Purcell 2014; Thambirajah m fl 2008; Pellegrini 2007; Kearney & Bates 2005) Hjem-skole-elev samarbeid (Claes m fl 2008; Chitiyo & Wheeler 2006; Jenni 1997) - Under 18 år.. Gjennomgå fraværsprotokoll, kartlegge grunner, hva opprettholder og beskytter; i skole, familie, individ (Heyne & King 2004; Balfanz & Byrne 2012) Raskt tilbake til skolen (Reid 2002; Ek & Eriksson 2013; Paige 1997; Reid 2012; Wimmer 2003) Sosial kompetanse (Program: Zippys venner, Du og jeg og vi to, ART, PALS) Foreldreveiledning/-behandling (foreldreferdigheter eller psykiatriske diagnoser) Mobbing må stoppes (Olweus 2005; Roland 2007)
Skole: Tiltak fravær Gjøre skolen mer interessant, betydningsfull, meningsfull og kjekk (Malcom m fl 2003) Om svake skoleferdigheter - tilpasning og tilrettelegging for mestring, selvtillit og motivasjon. Individuell tilpasning (ingen like) (Reid 2014) Skape en forutsigbar og trygg skolehverdag, faglig og sosialt Trygt og inkluderende læringsmiljø; god klasseledelse og gode sosiale relasjoner (relasjon lærer elev, elev elev) Ha klare rutiner for fraværsregistrering (dager, timer) og følge opp fravær Klare forventinger om tilstedeværelse på skolen Involver foreldre (ikke sikkert de vet - eller bryr seg). Informer de om konsekvenser Hjem: Støtte og kontroll fra foreldre og andre, begrense tilgang på pc/spill hjemme, begrense mulighet til å være med venner som har negativ påvirkning på de. Gjøre det mindre attraktivt å være hjemme (samtidig mer attraktivt på skolen)
Fravær blant etnisk minoritetsgrupper Mer skulk/fravær blant noen av gruppene? Noen holdes hjemme, religiøse grunner? Skole mindre viktig i noen kulturer, mens det er viktigere i andre? Noen ekskluderes?
Angst: helt normalt avvikende Helt normalt og naturlig Beskytter du er i beredskap Skjerper Kreativt element Litt på alerten; presterer bedre Foreldres engstelse smitter over på barna
«De usynlige unge» (sosial angst/fobi) Minst ett av 20 skolebarn lider av langvarig sosial angst. De rekker ikke opp hånda i klassen, tar aldri ordet i sosiale sammenhenger og kan i noen tilfeller slutte å gå på skolen Beskjedenhet ikke alltid en dyd..kan bli en funksjonssvikt og ramme normal sosial utvikling «Lider i stillhet» -vanskelig å oppdage fordi de gjør alt de kan for ikke å synes Forebyggende tiltak kan lindre plagene Vær oppmerksom på disse elevene ser vi de?
Angst og fravær/frafall MEN de fleste med angst går på skolen.. SUMMEN av risikokofaktorer (Ingul og Nordahl 2013) Skolen tilby et varmt, trygt og inkluderende læringsmiljø
Refleksjon Har vi nok kunnskap og forståelse? På hvilken måte kan vi si at arbeidet med fravær er et innovasjonsarbeid i skolen? Skoleneha kapasitet og kompetanse til å implementere de valgte tiltakene (Wilson m fl 2011)
Oppsummering Grunnlaget for læring og gode vaner for å gå på skolen blir lagt i grunnskolen - dårlige vaner for fravær likeså. OVERGANGER- som overgangen til videregående kan skape frykt/usikkerhet for noen elever Viktig at videregående skole tilrettelegger for et inkluderende læringsmiljø som gir forutsigbarhet og trygghet for sårbare elever Kunnskap om ulike risikofaktorer for fravær i skolen er nødvendig, om ulike typer, grunner og tiltak til fravær - forutsigbarhet, godt klassemiljø og tett oppfølging kan redusere skolefravær Lærer den første profesjonelle som kan identifisere elever som ikke er på skolen de trenger kunnskap. Hva kan skolen gjøre for å forebygge og iverksette tiltak tidlig? Skolene trenger gode registreringssystem for fravær som inkluderer grunner til fravær + gode rutiner for hva en gjør når elever uteblir fra skolen
Oppsummering forts. Skolen samarbeide tett med foreldrene om forebygging: øke terskelen for å være hjemme, og bevisstgjøre hva som er en god grunn til ikke å gå på skolen Samarbeid med støttesystemene er sentralt i arbeidet med forebygging, tiltak og tilbakeføring etter langvarig skolevegring. Hvem? Det trengs implementeringskunnskap i skolene - fra handlingsplan til praksis (Wilson m fl 2011; Fixen &Ogden 2014)
Å ha drømmer og ambisjoner «Når du først har droppet ut, havner du i en ond sirkel
DU kan gjøre en forskjell ved å se den enkelte elev og å prøve å forstå og hjelpe! Takk for meg