Skolefravær. skolevegring
|
|
- Helene Mathisen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skolefravær og skolevegring -hvordan forstår vi det og hva kan skolen gjøre? Molde 13.desember 2017 Trude Havik
2 Bakgrunn Foreldreintervju (N=17 (23)) Spørreundersøkelse, elever trinn (N=5465) Referanser Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015). Assessing reasons for school non-attendance. Scandinavian Journal of Educational Research, 59(3) Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015) School factors associated with school refusal- and truancyrelated reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education, 18(2) Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2014) Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties, 19(2) Havik, T. (2015) School non-attendance. A study of the role of school factors in school refusal (Doktorgradsavhandling, UiS) Havik, T. (2016). Skolevegring. I: Psykisk helse i skolen. Universitetsforlaget. ISBN s Havik, T. (2015). Implementering av forebyggende tiltak mot skolevegring. I: Implementering : å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis. Universitetsforlaget. ISBN s Havik, T. (kommer januar 2018): Skolefravær. Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring. Gyldendal Akademisk. Ingul, J.M., Havik, T. & Heyne, D. (resubmitted). Emerging school refusal: A school-based framework for identifying early signs and risk factors. Cognitive and Behavioral Practice
3 Begreper og definisjoner Dokumentert vs. udokumentert fravær Ugyldig vs. gyldig fravær (grensetilfelle?) Alvorlig/bekymringsfullt fravær (når?) Foreldremotivert fravær vs motivert fra barnet selv Skolevegring (school refusal- SR)/emosjonsbasert-/ angstbasert skolevegring Skolevegringsatferd (SRB) Skulk (truancy) Skolenekting (Holden & Sållman) Skoleutstøting/push-out (noe i skolen pusher de ut) Skolefobi Separasjonsangst Skoleangst Streifere De motvillige (school reluctant) Drop-out/frafall/bortvalg Hemmasittande Elever som kun er fysisk tilstede..
4 Bekymringsfullt/ Alvorlig fravær Skolefravær Frafall Gyldige grunner som sykdom og godkjent permisjon Grunner relatert til diffuse plager Ugyldige grunner Fravær motivert fra barnet selv Fravær motivert fra foreldrene Skulk Skolevegring Separasjonsangst
5 «Kriterier» for skolevegring Eleven har motvilje mot å gå på skolen som fører til langvarig fravær Eleven er vanligvis hjemme i skoletiden og foreldrene er som regel klar over dette De blir følelsesmessig opprørt bare ved tanken på å gå på skolen, og får somatiske plager, angst, begynner å gråte og blir nedstemte De har ikke alvorlig antisosial atferd, selv om de kan ha sterk mostand dersom foreldrene prøver å overtale de til å gå på skolen, og, Foreldre har forsøkt å få sine barn på skolen (Berg, Nichols og Pritchard, 1969)
6 Identifisere tidlige tegn Somatiske/psykosomatiske plager (klager til sine foreldre, vil gå hjem fra skolen på grunn av slike plager) går over når de «slipper» Økt fravær oftest gradvis Tegn til angst og/eller depresjon (unngåelse, søker trygghet) Endrer atferd (søker mer oppmerksomhet, gråt, økte konflikter, trekker seg vekk fra sosiale situasjoner..)
7 Hva opprettholder fravær? Selve fraværet.. «Vondtene» - «dyrker» lidelsene Redd for hva de andre sier - redd for å skille seg ut De tar/får kontroll hjemme Behagelig hjemme i skoletiden (sove lenge, spille utover natten, bake boller, få en valp ) Ingen hjemme etterspør og følger opp (skulk) Faglige og sosiale konsekvenser (mindre kontroll, mer stress og vegrer seg mer) Sosialt isolert/ensom - flere «feil» venner Ingen annen strategi å møte utfordringer på
8 «Dataspillrelatert problematikk» Et symptom på noe annet? Når er det et «problem»? «Innfødte» «innflyttere» FFF (frykt ikke, forarg deg ikke, fjern deg ikke fra barns digitale verden)
9 Bruk spill til å forstå hva den unge strever med Rådgiver: Måten jeg er på i spillet er den måten jeg er på i den virkelige verden, hvordan er det for deg, er det sant eller usant? Kristian: Det er ikke sant, og så er det litt sant allikevel. Rådgiver: Hvordan? Kristian: Jeg vil heller si det sånn, måten jeg er på i spillet er den måten jeg skulle ønske jeg kunne være på i den virkelige verden. Rådgiver: Måten du er på i spillet er den måten du skulle ønske du var på i den virkelige verden... Kristian: Ja, det er ingen som dømmer meg der, jeg kan på en måte være mer meg selv, uten å måtte tenke på hva de andre tenker om meg. Rådgiver: Det høres deilig ut. Kristian: Mmm, det er ingen som ler av meg (Fellman, 2011, s. 21)
10 Risikofaktorer for fravær- de vanligste Avhenger av: Hvor lenge fravær har vart fraværsmønster etableres tidlig og om det er skulk, skolevegring, separasjonsangst, diffuse grunner, foreldremotivert fravær..? Oftest sammensatte grunner (sum av risiko- og opprettholdende faktorer) - kompleksitet øker over tid Se på alle forhold samtidig (skole, individ, familie) -og tidlig
11 Individuelle faktorer De fleste sensitive/sårbare Angst/depresjon (sosial angst, prestasjonsangst, eksponeringsangst) - redsel før prøver og for fremføring i klassen/i grupper (sjelden angst alene) Emosjonelt ubehag Problematisk følelsesregulering Lav selvtillit, negativ tenkning og begrenset problemløsning Alder (overganger) Elever med lærevansker og evnerike Diagnoser (f.eks. autismespektertilstand - asperger) Somatiske/psykosomatiske plager Sjelden atferdsvansker, oftere innagerende og beskjedne Skjøre nettverk Uinteressert/misliker skole og lekser kjedelig, manglede mestring, motivasjon og engasjement for skolearbeidet Oftere atferdsvansker og utagerende, sjelden frykt/angst for å gå på skolen Opposisjon overfor foreldre og lærere (voksne) «Feil» venner, konfliktfylte vennskap. «Invitert» av en venn.
12 Forhold i familien Psykiske lidelser hos foreldre (angst/depresjon) Overbeskyttende/overinvolverte Ekteskapsproblemer sliter som et «team» Mangelfull, uklar kommunikasjon Enslige foreldre (rolleavklaring?) Ny søsken flytting - sykdom, dødsfall Skole/utdannelse ikke verdsatt og følger ikke opp barna i fritiden (mye alene hjemme etter skoletid) Følger ikke opp barna i forhold til skole og fravær (om de er syke) Kulturelle forskjeller hjem og skole Sosioøkonomisk bakgrunn
13 Skolen -beskyttelse eller ekstra belastning Dårlige relasjoner (lærer-elev) Mobbing, utestenging, ensomhet Faglige/sosiale krav (faglige utfordringer, gym, presentasjoner, eksponering) Manglende forutsigbarhet særlig ved endringer, uforutsigbare fag og aktiviteter, og ved overganger Urolige klasser/medelever og uforutsigbare/strenge lærere (dårlig klasseledelse Manglende (sein) tilrettelegging/tilpasning (redd for å skille seg ut) Skolens møte med angst- tilrettelegging og forståelse Skole-hjem samarbeid Oftere lærevansker mangler motivasjon og mestringsopplevelser Opposisjon mot skole, lærere og foreldre Kjedelig - liker ikke skole eller skolearbeid Læreplanen undervisningsformen relasjoner lærer/medelever
14 Planlagt forebyggende arbeid -mot fravær generelt, innført over tid Klar forventing om tilstedeværelse på skolen Klare rutiner for registrering for fravær (dager, timer, grunner) følges opp av alle - tidlig kartlegge grunner + hva opprettholder og beskytter (systemisk) bruk fraværsprotokollen ETABLERE «FRAVÆRSTEAM» PÅ SKOLEN ELLER I KOMMUNEN Utarbeide handlingsplan mot fravær - og implementer den Forebygge med god klasseledelse med fokus på relasjonerskolens plikt å utvikle et godt skole-/læringsmiljø et trygt og inkluderende læringsmiljø er også angstdempende Livsmestring i skolen lære å mestre tanker, følelser, atferd og krav i hverdagen
15 Tidlig intervensjon forts. Spesifikke tiltak for skolevegring: Overgangssituasjoner i skolen: angst, utrygghet og usikkerhet (besøk skolen på forhånd; bli kjent med bygningen, klasserommet, læreren(e), miljøarbeid/andre voksne i skolen og medelever. Hente/møte eleven hjemme/skoleporten. Foreldre og elev være trygg på at skolen følger opp og at det ikke er situasjoner i skolen som ikke er kartlagt/fulgt opp) Hjemmeundervisning anbefales ikke over tid (Melvin & Tonge 2012; Ek & Eriksson 2013; Wagner 2005) Hjem-skole-elev samarbeid (Chitiyo & Wheeler 2006; Jenni 1997) Rask retur til skolen (Reid 2002; Ek & Eriksson 2013; Paige 1997; Reid 2012; Wimmer 2003) Foreldreveiledning (-behandling) foreldreferdigheter, psykiske lidelser o.a.
16 Tidlig intervensjon forts. Redusere stress og lære mer hensiktsmessige mestringsstrategier enn å vegre (tar tid) Om du ikke vet grunnen; vis at du bryr deg (send sms/kort, hjemmebesøk - si at du ikke vet helt («sammen skal vi. men du må fortelle meg») Send ukeplaner og annen informasjon hjem (også ved langvarig fravær) LAG EN PLAN! (hvilke timer skal eleven starte, når øke, hvilke justeringer hjemme og på skolen hva skal vi gjøre om det ikke virker, dato for evaluering, osv.)
17 Oppstart Tiltak Resultat Tiltak om avvik Timer og dager Silje skal møte på skolen mandag, tirsdag og torsdag. Møter Kalle innenfor hovedinngangen Går hjem til lunsj. Onsdag og fredag: jobbe med skolearbeid hjemme. Følger klassens plan om annen beskjed ikke gis Evalueringsmøte om to uker (Dato: ) Skole: Ring mobilen til Silje. Om ikke svar, ring mor eller far (Mobiltelefonnummer: ) Hjem: gir beskjed direkte til Kalle om Silje ikke kommer til skolen som avtalt Tiltak hjemme Tiltak skolen Legge seg senest kl 22. Ta vekk mobil og nettbrett kl 21. Stå opp kl 07 for å få en rolig morgen. Etablere gode morgenrutiner. Følge Silje til skolen de avtalte dagene (for å sikre oppmøte) Følge opp avtalen om å møte Silje om morgenen. Tiltak i friminuttene: ekstra vakt som iverksetter aktiviteter som kan hjelpe Silje. Følge klassen sin plan faglig. Silje skal ha et kort møte med Kalle før hun går hjem fra skolen Tett oppfølging med PPT, som kan bistå med veiledning. Om avvik, kontakt saksbehandler i PPT (Navn: ) Foreldre kontakter Kalle så fort de er usikre på at det ikke følges opp, eller om Silje uttrykker at det er noe på skolen som ikke er greit
18 Spør vi alltid eleven? Manual og håndbok for praktikere Hemmasittare och vägen tilbake», med konkrete råd til ungdommen selv, foreldrene og hjelpeapparatet (Magelungens utviklingssenter, S). Et av rådene er å spørre de unge om hva de selv tenker. Ut fra det kan man jobbe mot et felles mål
19 Skole hjem Varsle foreldre raskt om fravær - og motsatt Lett å skylde på hverandre - «Hvem er den profesjonelle?» Ta foreldre på alvor! Bruk utviklingssamtalene. Foreldre er en viktig informasjonskilde for å forstå barnet bedre (sjekkliste?) Faste møter. Involver foreldre i tiltak og tilrettelegging (vet de vs bryr de seg?). Informer om konsekvenser
20 Hjem Utvikle gode vaner Foreldre/foresatte gi både støtte og kontroll Begrense tilgang på pc/spill hjemme Begrense mulighet til å være med venner som har negativ påvirkning Gjøre det mindre attraktivt å være hjemme (samtidig mer attraktivt på skolen) Foreldre må være trygge på at skolen er et trygt sted for sine barn først da kan de «presse» De må følge opp avtaler i planen Hvordan overbevise foreldre om at de må bestemme? - om at rask tilbakeføring er det beste tiltaket?
21 Støttesystem for hjem og skole Bidra med informasjon og kompetanse til foreldre (foreldremøter) og lærere/andre tilsatte Samtalepartner for lærere/andre tilsatte og foreldre (som ikke lenger greier å ha kontrollen) Gi råd og veiledning til skoler/foreldre - tiltak Bindeledd «megler» mellom hjem og skole Ingen må fraskrive seg ansvaret Hjelp til videre henvisning
22 Gnisninger oppstår Tenker/snakker negativt om hverandre Avmakt i systemene Alle blir slitne Forvent det - og kom det i forkjøpet Tål at ingenting eller lite skjer Støtt kollegaene dine (gi skryt, klapp på skuldra) Alle få en oppgave - evaluer fremgang etter gjennomføring (ikke resultat) Ta en telefon når du kjenner på gnisninger. SPILL HVERANDRE GODE FOR ELEVEN
23 Skolen en viktig sosial arena Tilkortkomming og nederlag sosialt: mobbing, utestenging, sosial isolasjon, ensomhet Skjøre nettverk feil venner
24 «Han hatet skolen. Hver dag i sjette klasse sa han at han var syk. Han hadde feber, vondt i magen, vondt i hodet han ville ikke på skolen. Det er grusomt å måtte sende barnet sitt av slik» (Katrine Olsen Gillerdalen, mor til Odin) Mobbing Mobbing en viktig risikofaktor for skolevegring, skulk og frafall (Reid 2005; Gastic 2008; Sheppard 2005; Egger mfl 2013: Havik mfl 2013/2015; Kearney & Haight 2011; Cornell mfl 2013) Langsiktig, systemisk og forebyggende arbeid mot mobbing kan redusere fravær Kartlegg mobbing (Kearney & Haight 2011) Ulike former (skjult, nettmobbing) (Flack 2010; Reid 2014; Sjursjø mfl 2015) NB! De som har opplevd mobbing tidligere
25 Ensomhet/isolasjon Ungdata 2016: 1 av 10 har ikke en eneste nær venn Ensomhet når «alle andre» tilsynelatende er svært sosiale (sosiale media) Tanker om å slutte på videregående og sosial opplevelse som ensomhet og lite lærerstøtte (Frostad mfl 2014) «Jeg er han som sitter på bakerste rad i klasserommet, som ingen legger merke til. Jeg er redd for å trenge meg på. Jeg er redd for å bli avvist» (gutt 16 år)
26 Tiltak relasjoner og mobbing Mobbing skal stoppes (aktivitetsplikten) Lærer-elev relasjoner modellere, fasilere og hvordan gi læringsstøtte (læringsprosess mer enn resultat og sammenligning- synliggjør hva om betyr noe og hvem som «kan/ikke kan»- toleranse av mangfold faglig påvirker vennskap) Mikami mfl 2012 Bevissthet rundt plassering og gruppe-sammensetning i klasserommet (også i gym, uteaktivitet og friminutt) Tilrettelegge for samspill elev elev: etablere smågrupper utenfor klasserommet og gradvis eksponering fra smågruppe til klasserom Makkerskap og læringspartner
27 Tiltak forts. Lærer oppfordre medelever til å kontakte og besøke eleven hjemme (gi «ærend») Samarbeid med foreldrene (støtte de i å være med venner i fritiden for å opprettholde noe av de sosiale relasjonene kan lette overgangen) Noen trenger å utvikle sosial kompetanse: beskyttende faktor (Ogden & Hagen 2014; Sørlie mfl 2008) (Program: Zippys venner, Du og jeg og vi to, ART, PALS) Fysisk aktivitet i skolen gir flere venner (og øker læring)(skagen og Dyrstad 2016) (opplever god helse, påvirker selvfølelse og bedrer fysisk og psykisk helse)
28 Angst - skolefravær De fleste med angst går på skolen.. SUMMEN av risikokofaktorer (angst + få venner)(ingul & Nordahl 2013) Skolen stor betydning for skolevegring (Havik mfl 2015) Skolen tilby et varmt, trygt og inkluderende læringsmiljø (angstdempende) Kunnskap om hvordan se og tilrettelegge for elever med angstsymptomer (ev. henvisning videre)
29 Sosial angst Minst ett av 20 skolebarn lider av langvarig sosial angst- rekker ikke opp hånda i klassen, tar aldri ordet i sosiale sammenhenger og kan slutte å gå på skolen (Aune & Stiles 2009) 65 % av de med skolevegring har sos angst «Lider i stillhet» -vanskelig å oppdage fordi de gjør alt de kan for ikke å synes Vær oppmerksom på disse elevene ser vi de?
30 Forutsigbarhet Forutsigbarhet kontroll: faglig og sosialt (Havik mfl 2014; Kearney 2001; Archer mfl 2003) Forutsigbarhet i utvidet grad Noen trenger mer forutsigbarhet, krav og regler enn andre ER DET FAG/TIMER/DAGER/AKTIVITETER I SKOLEN SOM ER MER UFORUTSIGBARE FOR NOEN ELEVER?
31 Eksempel på tilpasninger Informasjon på forhånd: hva, hvem, hvor og hvordan. Stabile lærerkrefter. Vite om vikarer og alle små og store endringer Faste avtaler mellom lærer og elev- fast tid og sted: opprettholde tillit og trygghet mellom elev-lærer Gjennomgå ukeplan hver mandag morgen, evaluerer sammen fredag Avtale/tiltak/plan må IKKE fravikes (vikar, timelærere, endringer) - rask retur hjemmeundervisning - send ukeplaner og annen informasjon hjem (også ved langvarig fravær) Medvirkning: egenkontroll og forutsigbarhet Forutsigbarhet (kontroll) i utvidet grad - faglig og sosialt spesielt viktig i noen fag/timer/dager/aktiviteter kollegialt (alle følger opp)
32 Evalueringssituasjoner. kan være forløper til angst, stress og redusert motivasjon Stress hos barn og unge som følge av: a) lekser, prøver g tidsfrister b) elevenes egne forventninger av seg selv og egne ferdigheter og admisjoner c) sosiale relasjoner (relasjoner til lærer og venner) (Lillejord mfl 2017: Stress i skolen en systematisk kunnskapsoversikt. Kunnskapssenter for utdanning) Jenter (mer sensitive for stress og reagerer sterkere på stress) Flere barn/unge innlegges som følge av alvorlige stressrelaterte tilstander
33 Eksempler på tilpasninger Fritak fra karakterer (i en periode) Redusere/tilpasse krav: Gradvis tilvenning til evalueringssituasjoner Forenklet prøve, muntlig istedenfor skriftlig, prøve i enerom/gruppe Avtaler mellom lærer og elev om ikke å bli spurt muntlig i timene/prate høyt Mestringsorientert læringsmiljø vs «test/prestasjonsregime» Et godt læringsmiljø og god sosial støtte fra lærer og medelever kan motvirke negativt stress Hva med gym? Andre fag/aktiviteter?
34 Betydningen av god klasseledelse Forutsigbarhet og trygghet: bli sett, respektert, ro og orden (vs urolige klasser/medelever og uforutsigbare/ strenge lærere)(havik mfl 2014) Uklare og inkonsekvente regler i skolen øker risikoen for frafall - også et ensidig fokus på regler Elever som faller fra opplever lærere som er kontrollerende, lite støttende og uinteresserte i elevene (Vallerand & Senecal 1991) Gjennom et godt og trygt læringsmiljø kan lærere gjøre en stor forskjell ved å skape gode relasjoner mellom elevene (størst effekt for svake elever)(nifu STEP 17/2009) -for risikoutsatte barn/unge (barn innen barnevernet, særlig i institusjoner)
35 Typisk ved langvarig fravær Gir opp opplever fortvilelse og maktesløshet: prøvd «alt» (alt «rett» for den enkelte elev?) Leter etter skyld hos andre henviser videre («din tur») Gnisninger i samarbeidet Sosiale konsekvenser (mer isolert og ensomme) Faglig konsekvenser Redsel for å returnere til skolen spørsmål om hvorfor Økt angst når en har vært vekke fra det som gir angst (sosial angst, eksponeringsangst o.a.) «Dørstokkmila» øker Foreldre gjør det behagelig og attraktivt hjemme (syns synd på) lett å prate negativt om skole/lærer/hjelpeapparat Barna tar/får kontroll hjemme foreldre går på «tå-hev» og er fortvila, føler skyld og skam. er redd for barnas framtid Går for fort fram når en ser fremgang utålmodige - ikke alltid ha mål om full tilbakeføring («godt nok»)
36 Oppsummering Forebyggende arbeid med gode rutiner for å registrere og følge opp fravær og forvente tilstedeværelse - fraværsteam Ikke «vent og se» - kartlegge risiko- og opprettholdendene faktorer tidlig skreddersy tiltak FORUTSIGBARHET sosialt og faglig: godt læringsmiljø. Ro og orden. Støtte i læringsprosessen. Vektlegg skolen som SOSIAL ARENA varme og støttende relasjoner til lærere og medelever Mestringsstrategier. Redusere stress/krav. Sikre overganger og holde avtaler Skole-hjem samarbeid tidlig foreldre/foresatte involveres + støttesystemene(kom gnisninger i forkjøpet) Kollegial skole (et lag rundt elevene): samarbeid internt - alle følge opp avtalte rutiner og avtaler om enkeltelever
Hva kan skolen gjøre for elever med skolevegring?
Hva kan skolen gjøre for elever med skolevegring? Trude Havik Ålesund 2.mai 2018 Læringsmiljøsenteret.no Bakgrunn for tema - og mål for foredraget Mange elever sliter med å gå på/fullføre skolen Elever,
DetaljerSkolevegring. -skolens rolle, utfordringer og muligheter. Skolevegringskonferansen Trude Havik postdoktor
Skolevegring -skolens rolle, utfordringer og muligheter Skolevegringskonferansen 25.11.16 Trude Havik postdoktor Aktuell problematikk Hva skal vi gjøre med de som ikke vil gå på skolen? «Skjerp deg! Du
DetaljerHvordan forstår vi elever som ikke klarer å gå på skolen? Mo-La seminar #BARNOGUNGE Bergen
Hvordan forstår vi elever som ikke klarer å gå på skolen? Mo-La seminar #BARNOGUNGE Bergen 16.nov 2018 Trude Havik (trude.havik@uis.no) Førsteamanuensis i Pedagogisk Psykologi Nasjonalt senter for læringsmiljø
DetaljerTilstedeværelse på skolen
Trude Havik Tilstedeværelse på skolen en selvfølge og en utfordring 03.12.2018 Relevant for medborgerskap og livsmestring Tilstedeværelse i skolen er en forutsetning for delaktighet i samfunnet faller
DetaljerSkolevegring. Skolens rolle utfordringer og muligheter. Læringsmiljøsenteret.no. Trude Havik Postdoktor i CIECL
Skolevegring Skolens rolle utfordringer og muligheter Trude Havik Postdoktor i CIECL Læringsmiljøsenteret.no Tema Begreper Årsaker Tiltak i skolen - forebygging og avhjelping av skolevegring 2 3 Begreper
DetaljerSkolefravær, skolevegring og mental helse
Fagdag om risikoutsatte elever Skolefravær, skolevegring og mental helse Trude Havik Aksdal 05.04.2018 Læringsmiljøsenteret.no Bakgrunn Om skolefravær: PhD inkl. tre internasjonale artikler, to bokkapitler,
DetaljerHva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området
Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner
DetaljerFravær og frafall fra videregående skole hva kan skolen gjøre?
Fravær og frafall fra videregående skole hva kan skolen gjøre? Trude Havik Oppland Fylkeskommune 14.april 2015 trude.havik@uis.no Post doktor CIECL Tema Begreper/definisjoner om fravær Hvorfor viktig Systemisk
DetaljerSKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?
Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet
DetaljerSKOLEFAKTORERS BETYDNING FOR
SKOLEFAKTORERS BETYDNING FOR SKOLEVEGRING Trude Havik Post doktor i CIESL FAS-seminar, Bergen, 12.mai 2015 TEMA Hva er skolevegring (vs. andre begrep/definisjoner) Systemisk tilnærming Resultater Tiltak
DetaljerTiltaksbank for bekymringsfullt fravær
Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.
DetaljerSkolevegring skolens rolle -et forebyggende perspektiv. Trude Havik Haugalandsløftet dagskurs 21.09.15
Skolevegring skolens rolle -et forebyggende perspektiv Trude Havik Haugalandsløftet dagskurs 21.09.15 Skolevegring/skolefravær Hvorfor dette tema? Ulike begreper Hva viser studien? Angst Systemisk tilnærming
DetaljerTidilig identifikasjon av skolevegring Går det an?
Tidilig identifikasjon av skolevegring Går det an? Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1 Disposisjon Skolefravær, skolevegring og tidlig identifikasjon
DetaljerTidlige tegn på skolevegring:
Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR
DetaljerKonferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak
Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,
DetaljerSkolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU
Skolevegring og skolefravær Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1 Disposisjon Fravær og hva så Når bekymre oss Skolefravær & skolevegring Kjennetegn
DetaljerSkolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU
Skolevegring og skolefravær Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1 Disposisjon Fravær og hva så Når bekymre oss Skolefravær & skolevegring Kjennetegn
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
DetaljerHvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?
Per Egil Mjaavatn Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU 1
DetaljerÅRSAKER OG TILTAK SKOLEVEGRING FOR FORELDRE DEL 1
ÅRSAKER OG TILTAK F o r å d e m p e SKOLEVEGRING FOR FORELDRE DEL 1 WWW.MESTRINGSGLEDE.COM Hei Har du også en sønn eller datter som kvier seg for å gå på skolen hver dag? Kanskje har hun eller han utviklet
DetaljerOppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel
Skolevegring -Behandling og tiltak Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Oppsummering Barn/ ungdom skal gå på skolen Feber og alvorlige psykiske lidelser
DetaljerSkolefravær/skolevegring - tverrfaglig samarbeid
Skolefravær/skolevegring - tverrfaglig samarbeid Formålet: Å komme tidligst mulig inn for å få barnet raskest mulig tilbake på skolen. Bekymringsfull skolefravær kan forklares som: «Fravær fra undervisning
DetaljerTilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen
Tilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen Hva jeg skal snakke om Hvem er jeg? Hva er drivkraften bak unngåelse og tilbaketrekning? Relasjon Gode planer, forutsigbarhet
DetaljerSkolevegring Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund
Skolevegring 30.03.17 Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund Skolevegring Når barn vil, men ikke klarer å gå på skolen. Kjennetegnes av sterkt ubehag eller motvilje og kroppslige plager som
DetaljerELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN
ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN RETNINGSLINJER FOR SKOLENE I IVELAND Retningslinjer for skolene i Iveland For å sikre tidlig innsats ved fravær fra skolen er det utarbeidet retningslinjer i forhold til elever
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerSkolevegring -Kjennetegn
Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede
DetaljerVennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen
Per Egil Mjaavatn, Institutt for Pedagogikk og livslang læring, NTNU: Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen 4.7 Elever med spesielle behov (IOP) I grunnskolen Prosent av elevene som har
DetaljerAlvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe
Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder
DetaljerSkolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.
Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Ellen K Munkhaugen ellmun@ous-hf.no Disposisjon Generelt om skolevegrings
DetaljerOrkdal kommunes overordna mål for Barn og familie Oppvekst finner vi i Handlingsplan 2015 18 :
Orkdal kommune 1 Innhold Innledning... 3 Fravær i skolen... 3 Målgruppe... 3 Definisjoner... 4 Når fravær blir bekymringsfullt:... 6 Kontakt... 6 Kartlegging... 8 Risiko og beskyttelsesfaktorer:... 9 Samhandling
DetaljerSkolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen
Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerEn verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning
En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske
DetaljerCOMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen?
HEMIL-SENTERET COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen? Torill Larsen HEMIL-SENTERET Tenk deg at du begynner i ny jobb? Hva er viktig for at du skal trives
DetaljerSkolevegring. Dropout, frafall, skolefravær, pushout Marit Tørstad
Skolevegring Dropout, frafall, skolefravær, pushout 29.11.2017 Marit Tørstad 2017 1 Hva jeg skal snakke om Presentasjon Utviklingsoppgaver i ungdomsårene på skolearenaen Hvem snakker vi om? Hvordan forstå
DetaljerSkolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.
Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Ellen K Munkhaugen ellmun@ous-hf.no Disposisjon Generelt om skolevegrings
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Bakgrunn Kryss av
DetaljerHvordan forstå skolefravær?
Hvordan forstå skolefravær? -med hovedvekt på ulike typer fravær og grunner til fravær Trude Havik trude.havik@uis.no Tema: Ulike begreper om skolefravær Konsekvenser Sentrale funn Hva kan dere som ledere
DetaljerUtvalg Nasjon HUS
Utvalg Nasjon HUS 2015 2016 Trivsel Trives du på skolen? 4,3 4,1 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? 4,7 4,8 Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? 4,1 4 Hvor godt liker du
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vår 2018 17.04.2018 Vår 2017 15.01.2018 Vår 2018 17.04.2018 Vår 2017 15.01.2018 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Stavanger kommune (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"
DetaljerHANDLINGSPLAN BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR
HANDLINGSPLAN BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Hva er bekymringsfullt fravær? Ugyldig fravær fra enkelttime (udokumentert), innbefatter intern skulk og «vandring». Mer enn 2 forsentkomminger i løpet av en uke Mer
DetaljerThomas Nordahl om tester i skolen:
Thomas Nordahl om tester i skolen: «Det er den eneste måten vi kan sikre oss kunnskap om elevene faktisk lærer det de skal lære. For vi kan ikke basere oss på det vi tror eller synes går greit. Vi må vite.
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerGodkjent av: Kenneth Arntzen, oppvekstsjef. Prosedyre nr: Godkjent Dato: Revisjonsnr:
STEINKJER KOMMUNE Gjelder for etat oppvekst Prosedyrenavn: Oppfølging av bekymringsfullt fravær i grunnskolen Godkjent av: Kenneth Arntzen, oppvekstsjef Sist Revidert: Prosedyre nr: Godkjent Dato: 06.02.2019
DetaljerForeldreintervju ved bekymringsfullt skolefravær.
Foreldreintervju ved bekymringsfullt skolefravær. Dette er forslag til spørsmål som kan være en støtte i en kartleggende samtale med foreldre til et barn eller ungdom som har bekymringsfullt skolefravær.
DetaljerOm FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo
Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo Det er bra at det er satt ned et utvalg som skal se på kjønnsforskjeller
DetaljerUng i Agder Børje M. Michaelsen. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com
Ung i Agder 2019 Børje M. Michaelsen Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com 89 % på ungdomsskolen 18 101 svar 81 % på videregående 89 % «Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan jeg har det» 98 % «Jeg
DetaljerElla Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1
Ella Cosmovici Idsøe Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo 1 "Psykisk helse er en tilstand av velvære, der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner
DetaljerHvorfor har vi valgt å fokusere på arbeid med skolevegring i PPT Sarpsborg? Kartlegging og praktisk arbeid
Hvorfor har vi valgt å fokusere på arbeid med skolevegring i PPT Sarpsborg? Kartlegging og praktisk arbeid Hilde M. Lund og Anette Ruud PPT Sarpsborg Statpedkonferanse 2018 Sarpsborg kommune Skoleåret
DetaljerRelasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?
Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt
DetaljerEnsomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden
DetaljerVeileder Forebygging og tiltak ved alvorlig skolefravær. FOTO : Kjersti Gjems Vangberg
Veileder Forebygging og tiltak ved alvorlig skolefravær FOTO : Kjersti Gjems Vangberg 2015 0 Innholdsfortegnelse DEL I TEORIDEL s.2 1.0 Alvorlig skolefravær: - Noe teori og definisjoner. 1.1 Gyldig og
DetaljerForeldremøte skolestartere aktiv og inkluderende med utfordringer for alle.
Foreldremøte skolestartere 2019 aktiv og inkluderende med utfordringer for alle. MÅL Foreldrene skal få : Innsikt i hva det innebærer å ha barn i skole. Plikter og rettigheter Informasjon om hvor og hvordan
DetaljerInnagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder
Innagerende a)erd Vik-ge spørsmål å s-lle: Hva er ønskelig a)erd? For hvem er a)erden vanskelig? Kontekstavhengige svaralterna-ver Person og kulturavhengige svaralterna-ver Fem kriterier (Kavales, 2005:46)
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Stavanger kommune (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går
DetaljerVelkommen til foreldremøte
Velkommen til foreldremøte Sett dere på anviste plasser. Dersom dere har barn på flere trinn, så velg det øverste trinnet, og del dere hvis dere er to foresatte på flere trinn 1.-4.klasse 5.-7.klasse 8.-10.klasse
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerRELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester
RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E Kjersti.e.holte@hiof.no Master i samordning av helse og velferdstjenester 17.10.20171 Vi må se relasjoner i et helhetlig perspektiv. Konflikter er verdifulle ressurser
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerFylkesmannen i Telemark. Elevenes skolemiljø
Elevenes skolemiljø 02.10.2018 1 Antall saker 39 saker 1 sak har skolen fått medhold 4 saker er avvist 2 Følge med på trygt og godt miljø Plikten til å følge med må ses i sammenheng med skolens plikt til
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst 2015 06.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives
DetaljerUngdata junior Meløy kommune
Ungdata junior Meløy kommune Rapporten er utarbeidet av Ungdatasenteret i samarbeid med KoRus - Nord Foto: Skjalg Bøhmer Vold/Ungdata Ungdatasenteret Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet storbyuniversitetet
DetaljerMobbing: Hva kan foreldre gjøre?
Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?
Detaljerutarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:
utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Røra skole( høst 2017) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Røra skole( høst 2017) Høst 2017 15.01.2018 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Klikk på «Historiske spørsmål»
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.
DetaljerTrygt og godt læringsmiljø
Trygt og godt læringsmiljø Erfaringer og tanker om løsninger for elever med skolevegring. Linda Strong og Hege Seljebø Fagledere ved PPT Ålesund Fortell meg og jeg glemmer Lær meg og jeg husker Involver
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerBekymringsfullt fravær. Handlingsveileder
Bekymringsfullt fravær Handlingsveileder En Handlingsveileder for oppfølging av fravær/ bekymringsfylt fravær i skolene i Skien kommune Innen 2023 har 90 % av alle elever i Skien fullført videregående
DetaljerUng i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com
Ung i Agder 2019 Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com 89 % på ungdomsskolen 18 101 svar 81 % på videregående 89 % «Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan jeg har
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Trasop skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerArbeidsmåter: Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner og arbeid omkring case. Studiet vil være samlingsbasert tirsdager fra kl
VIDEREUTDANNING, 30 STP. FOR LÆRERE I RFK KLASSELEDELSE OG LÆRINGSFREMMENDE RELASJONER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING For lærere ansatt i videregående skole i Rogaland fylkeskommune Emnet vil gå inn på klasseledelse,
DetaljerElevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)
Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret
1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Høyeste skåre er: 5 Trivsel Trives du på skolen? 4,6 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert. Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? ,1
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Blindern videregående skole (Høst 2017) - TOTAL Høst 2017 27.11.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert - 8. - 9. - 10. Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"
DetaljerHva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø?
Bakgrunn for manifestet. Målet for barnehagene i Sigdal er at alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. I et inkluderende miljø, hvor alle har nulltoleranse for mobbing. Mobbing foregår også i barnehagen.
DetaljerSkolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.
Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten
DetaljerLærer-elev relasjonen og psykisk helse
Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerHandlingsplan mot Trakassering og mobbing
Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner
DetaljerVI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015
VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerElevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2017 09.01.2018 Høst 2016 21.09.2017 Høst 2015 21.09.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
DetaljerElevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016
Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt
DetaljerHandlingsplan. Ørmelen skole 2017/18
ØRMELEN SKOLE VERDAL KOMMUNE Alle skal med, et trivelig sted! 18.01.2018 Handlingsplan Ørmelen skole 2017/18 Mot mobbing, krenkelser og andre faktorer som pa virker om elevene har det trygt og godt pa
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte
VEDLEGG TIL HENVISNING PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte Rapporten må baseres på systematisk kartlegging og observasjon, og gi konkrete beskrivelser. Oppsummering og vurdering
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget
SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives
Detaljer