Tilstedeværelse på skolen

Transkript

1 Trude Havik Tilstedeværelse på skolen en selvfølge og en utfordring

2 Relevant for medborgerskap og livsmestring Tilstedeværelse i skolen er en forutsetning for delaktighet i samfunnet faller du ut fra skolen, kan det bli vanskelig å være en delaktig medborger i samfunnet Det å mestre faglige og sosiale krav og utfordringer i skolen og ellers i de unges liv, er viktig for mestring av resten av livet (åpner eller stenger dører)

3 Å ikke komme til skolen - eller delta Belyse noen begreper og typer skolefravær Sum av risikofaktorer kan føre til at elever uteblir fra skolen (manglende deltakelse og tilhørighet) fokus på risikofaktorer i skolen Jo lengre fravær, jo mer komplekse og sammensatte grunner Kort om forebyggende tiltak for å fremme tilstedeværelse fra barnehage/1.trinn

4 Skolefravær - hvor stor er utfordringen i Norge? elever er borte fra grunnskolen mer enn en måned i året (20 dager/året tilsvarer 10 % fravær). Gjennomsnitt 3.7 % (4.5 % i store kommuner) (basert på tall fra 32 kommuner) (Bladet Utdanning) Elev 10.trinn har normalt 6 dager og 5 timer fravær (uendret siste fire årene). Ingen kjønnsforskjeller men fylkesvise og kommunale forskjeller Kun 4 % mer enn 30 dager fravær (tilsvarer 16 % fravær) + 26 % dager fravær (tilsvarer 5.3 % % fravær) (Utdanningsdirektoratet 2018)

5 Selvrapporterte antall dager fravær siste 3 måneder (5465 elever fra trinn, fra 45 skoler) Ingen dager fravær: 32.3% 1-4 dager fravær: 49.1% 5-7 dager fravær: 11.1% 8-10 dager fravær: 3.6% Mer enn 10 dager: 3.9% (N=3629) (Havik, Bru & Ertesvåg 2015) 7.5 prosent mer enn 8 dager fravær siste 3 måneder (13 % fravær eller mer) + de 16 % som ikke deltok i undersøkelsen på grunn av fravær 10 % fraværsgrense i videregående opplæring

6 Begreper og definisjoner Dokumentert vs. udokumentert fravær Gyldig vs. ugyldig fravær (grensetilfelle?) Alvorlig/bekymringsfullt/langvarig/stort fravær (når?) Foreldremotivert fravær vs. motivert fra eleven selv vs. fra skolen Skolevegringsatferd (SRB) Skolevegring (School refusal - SR)/emosjonsbasert-/angstbasert skolevegring Skulk (truancy) Skolenekting Skoleutstøting/push-out (noe i skolen støter eleven ut) Skolefobi Separasjonsangst Skoleangst Streifere De motvillige (school reluctant) Drop-out/frafall/bortvalg Hemmasittande Elever som kun er fysisk tilstede..

7 Selvrapporterte fraværsgrunner, trinn (prosentfordeling av de som svarer «ganske ofte») N=3629 Somatiske symptomer Subjektive helseplager/diffuse plager Skulkrelaterte grunner Skolevegringsrelaterte grunner Del-utvalget 10.3 % 19.8 % 5.9 % 5.3 % Omregnet til hele utvalget 7 % 13.2 % 4 % 3.6 %

8 Bekymringsfullt/ Alvorlig fravær Skolefravær Gyldige grunner som sykdom og godkjent permisjon Grunner relatert til diffuse plager Ugyldige grunner Fravær motivert fra eleven selv Fravær motivert fra foreldrene Skulk Skolevegring Separasjonsangst

9 Kriterier skolevegring A. eleven har motvilje mot å gå på skolen som fører til langvarig fravær B. eleven er vanligvis hjemme i skoletiden og foreldrene er som regel klar over dette C. de blir følelsesmessig opprørte bare ved tanken på å gå på skolen, og får somatiske plager, angst, begynner å gråte og blir nedstemte D. de har ikke alvorlig antisosial atferd, selv om de kan ha sterk motstand dersom foreldrene prøver å overtale de til å gå på skolen E. foreldrene har forsøkt å få barnet på skolen (Berg, Nichols & Pritchard, 1969; Berg, 2002, 1997)

10 Sammensatte risikofaktorer (kartlegg alle) Familie Skole Elev Venner/fritid Støttesystem

11 Noen forhold i skolen -beskyttelse eller ekstra belastning Illustrasjon: Hilde Thomsen

12 Skolen en viktig sosial arena å ikke strekke til og å oppleve nederlag sosialt: mobbing, utestenging, sosial isolasjon og ensomhet Hva gleder de fleste elever seg til etter ferien?

13 Bli utsatt for mobbing Mobbing en viktig risikofaktor for skolevegring, skulk og frafall (Reid 2005; Gastic 2008; Sheppard 2005; Egger mfl 2013: Havik mfl 2014/2015; Kearney & Haight 2011; Cornell mfl 2013) «Det hjelper ikke å si fra, for de gjør jo ikke noe med det uansett.» (Odin, som ble 13 år) «Han hatet skolen. Hver dag i sjette klasse sa han at han var syk. Han hadde feber, vondt i magen, vondt i hodet han ville ikke på skolen. Det er grusomt å måtte sende barnet sitt av gårde slik.» (Katrine Olsen Gillerdalen, mor til Odin) Mobbing skal stoppes (aktivitetsplikten) Vær oppmerksom på om elever har opplevd mobbing tidligere (f.eks. posttraumatisk stresslidelse og skoler som ikke følger opp de som blir utsatt for mobbing lenge nok) Lærere gjenkjenner bedre direkte fysisk mobbing enn indirekte relasjonell mobbing

14 Ensomhet og sosial isolasjon Tanker om å slutte på videregående skole: sosial opplevelse som ensomhet og lite lærerstøtte har sterkest sammenheng (Frostad mfl. 2014) Sosial isolasjon (på ungdomstrinnet) har sammenheng med skolevegring (Havik mfl. 2015) Sosial relasjon til jevnaldrende viktigere jo eldre en blir, f.eks. å føle seg ensom, ikke ha venner, alene i friminutt, engstelig og lei seg på skolen, blir mobbet Negativ spiral

15 Klasseledelse Uklare og inkonsekvente regler i skolen øker risikoen for frafall (Fortin et al 2004) men det gjør også et ensidig fokus på regler (uten emosjonell støtte i tillegg) Elever som faller fra skolen opplever lærere som er kontrollerende, lite støttende og uinteresserte i elevene (Vallerand & Senecal 1991). Om konflikt eller motstand mellom elev-lærer, kan fravær øke (f.eks. Pomeroy 1999) Manglende ro og orden (vs. urolige klasser/medelever og uforutsigbare/ strenge lærere) og en opplevelse av å ikke bli sett og respektert (Havik mfl 2014) Svake relasjoner har sammenheng med fravær, skulk, skolevegring og frafall (f.eks. Egger mfl 2003; Havik mfl 2014)

16 Betydningen av den ene «Knut (læreren) kom og han gjorde noe som snudde alt rundt. Per likte skolen mer og mer, og jeg tror Per følte seg ivaretatt og verdsatt, tatt alvorlig og han følte seg trygg med Knut vår erfaring er at en spesiell lærer betyr utrolig mye.»

17 Manglende forutsigbarhet Forutsigbarhet kontroll: faglig og sosialt (Havik mfl 2014; Kearney 2001; Archer mfl 2003) Forutsigbarhet og kontroll i utvidet grad noen trenger mye Fag/timer/dager/aktiviteter i skolen som er mer uforutsigbare Hvilke? Overgangssituasjoner er ofte uforutsigbare og kan vekke utrygghet og manglende kontroll

18 Faglige krav Faglige utfordringer, evalueringssituasjoner, presentasjoner, eksponering, prestasjoner sammenligning og konkurranse Kan være forløper til angst, stress og redusert motivasjon og manglende mestring Stress hos barn og unge som følge av: a) lekser, prøver og tidsfrister b) elevenes egne forventninger av seg selv og egne ferdigheter og ambisjoner c) relasjoner til lærer og venner (Lillejord mfl 2017: Stress i skolen En systematisk kunnskapsoversikt. Kunnskapssenter for utdanning)

19 Skolens rolle Et sted elever oppholder seg 190 dager x 10 år (minst) Planlagt forebyggende arbeid i samarbeid med mor + far (omsorgspersonene) Lærere/skolepersonell er ofte de første som kan identifisere elevens fravær og/eller endret atferd hva gjør de - når? Tidlig kartlegge om det er noe i skolen som gjør at en elev ikke går på skolen eller har «vondter» tilrettelegg f.eks. dårlig forhold til en lærer, redd en medelev, dårlig miljø i gymtimene (garderobesituasjonen), utrygt i friminuttene, ingen å være sammen med, uro og bråk i norsktimene, utrygt å skifte klasserom, stor bruk av vikarlærer, stort press med mange presentasjoner foran klassen.... osv

20 Tiltak skolefravær

21 Mål Trygge elever med god mental helse, som har lyst til å gå på skolen gjennom hele skoleløpet og som opplever tilhørighet, mestrer livets (og skolens) opp- og nedturer og deltar aktivt i (skole)samfunnet

22 Illustrasjon: Lisa Aisato Planlagt forebyggende arbeid - mot fravær generelt og for tilstedeværelse Skole- hjem samarbeid (i fredstid) dager. Klar forventing om tilstedeværelse på skolen (når gyldig grunn til fravær, når syk, konsekvenser for den enkelte og for klassemiljøet) tema på alle foreldremøter, utviklingssamtaler, nettsider, foldere/skriv Autoritativ klasseledelse med kontroll/klare regler og gode, varme relasjoner (lærer-elev, elev-elev, skole-hjem, støtteapparat) Skolens plikt å utvikle et trygt og godt læringsmiljø, uten mobbing og utestenging (stress- og angstdempende). Løft det sosiale aspektet ved skolen. Forutsigbare skoledager (NB! uforutsigbare dager/timer/aktiviteter). Mestringsorientert læringsmiljø

23 Planlagt forebyggende arbeid (forts.) Fraværsregistrering (dager, timer, grunner) tidlig kartlegge grunner (når?). Hva opprettholder og beskytter bruk fraværsprotokollen ved kartlegging Fraværsteam/nærværsteam (i skolen/kommunen) - råd/veil, karlegging, oppfølging og koordinering vurdere videre henvisning Handlingsplan mot fravær inkludert rutiner tverretatlig/-faglig - implementeres! Tema på dagsorden av skoleledelsen synlig i alle skolens/kommunens dokumenter

24 Forebygging viktig, men ikke nok for alle Når reagere? Når ringer alarmklokken hos deg/dere? Når alvorlig, bekymringsfullt, langvarig, stort? Hvor lenge vekke hva med grunn(er)? Tidlige tegn Tidlig intervensjon Målretta intervensjon F.eks. angst, mestringsstrategier, negativ tenkning, mestringstro, lære å ta større plass, sosial kompetanse

25 Oppsummering Hvordan bidrar DU til at elevene får lyst til å gå på skolen- og å bli der hele skoledagen? Skolens rolle: forbygge, kartlegge forhold i skolen tidlig, være den profesjonelle i samarbeidet, involvere eleven, hjem og støtteapparat, ikke tildele skyld, jobb kontinuerlig med god klasseledelse, demp prestasjonskrav/skolestress, tilrettelegge for størst mulig grad av forutsigbarhet. Ledelsen prioritere tema Støttesystemene sin rolle hvordan bidra? Foreldrenes rolle (vaner, holdninger, gode rutiner, følge opp skole og fravær, snakke positivt om skole, medelever og deres famille, følge opp sin del av avtaler, være åpen om hva som er vanskelig hjemme, ikke gjør det for attraktivt hjemme)- hvordan kommuniserer vi med foreldre - hvem bistår foreldre? Ikke vent og se. Oppdag elever som sliter og iverksett tiltak tidlig (sjansen for å lykkes øker). Alt skolefravær har konsekvenser

26