Hurum kommune INNKALLING TIL MØTE I. Natur- og landbruksnemnda i Hurum 21.09.2009 Kl 16:00 på Hovtun

Hurum kommune INNKALLING TIL MØTE I Natur- og landbruksnemnda i Hurum 21.09.2009 Kl 16:00 på Hovtun Eventuelt forfall meldes til Anne Bjørg Rian, telefon 32 22 04 89 eller abri@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Marit Fjelltun og Anne Bjørg Rian Side 1

SAKSLISTE: Saksnr PS 17/2009 PS 18/2009 MS 4/2009 PS 19/2009 PS 20/2009 PS 21/2009 Godkjenning av protokoll Meldinger Melding om lovendringer i odelsloven, jordloven og konsesjonsloven fra 01.07.09 Søknad fra Hurum grunneierlag for jakt og fiske om tilskudd fra Hurum kommunale viltfond. 35/33 Hurum - Søknad om deling av grunneiendom 22/6 og 22/8 i Hurum - Søknad om fradeling av areal til boligformål etter jordloven Side 2

17/2009 Godkjenning av protokoll Side 3

18/2009 Meldinger Side 4

Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/2868 Saksbehandler: Anne Bjørg Rian 7/2009 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 18.08.2009 30/2009 Miljøutvalget 25.08.2009 4/2009 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 21.09.2009 Melding om lovendringer i odelsloven, jordloven og konsesjonsloven fra 01.07.09 Vedlagt følger brev fra Landbruks- og matdepartementet datert 26.06.09 ang lovendringer som har skjedd i odelsloven, jordloven og konsesjonsloven. De viktigste endringene er som følger: - En eiendom er odelseiendom når mer enn 25 dekar er fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog. - Løsningsfristen i odelsloven reduseres til 6 måneder. - En eiendom er konsesjonspliktig når mer enn 25 dekar er fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller over 100 dekar totalareal. - Reglene om boplikt er bare fastsatt i konsesjonsloven. Den som selv ikke kan eller vil oppfylle boplikten, må søke konsesjon (Tidligere søkte man om utsatt eller varig fritak fra boplikten). - Reglene om driveplikt er bare fastsatt i jordloven. Driveplikten er varig. Side 5

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Kommunene, fylkesmennene, fylkeskommunene, Statens landbruksforvaltning, Statens kartverk Deres ref Vår ref Dato 200901097-/IAA 25.06.2009 Orientering om lovendringer i lov 19. juni 2009 nr. 98 om endring av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv. Fra 1. juli 2009 gjelder en rekke endringer i odelsloven, jordloven og konsesjonsloven. Endringene er en følge av lov om endring av lov 19. juni 2009 nr. 98 om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv. Endringene innebærer betydelige forenklinger i lovverket, og odelsloven moderniseres. De delene av loven som gjelder opphevelse av fylkeslandbruksstyret gjelder først fra 1. januar 2010. I forbindelse med lovendringen er det også fastsatt en rekke endringer i forskrifter og rundskriv. Endringene kan hentes opp på Landbruks- og matdepartementets hjemmeside på følgende lenke: htt : www.re "erin en.no nb de lmd tema landbrukseiendommer lovendrinter.ht ml?id=568232 For kommuner, fylkeslandbruksstyrer og fylkesmenn er det viktig å merke seg at loven gir en rekke overgangsregler for ulike situasjoner. Det er også viktig å være oppmerksom på endringen i forskrift av 8. desember 2006 nr. 1480 1 nytt annet ledd som innebærer en plikt for kommunene til å vise hvordan prisvurderingen er foretatt i forhold til eiendommens enkelte deler. De fleste endringene gjelder regler i odelsloven. Viktige endringer i odelsloven er bl.a. at: Reglene om hvilke eiendommer som kan odles er endret slik at dette bare blir et Postadresse Kontoradresse Telefon Avdeling for skog- og Saksbehandler Postboks 8007 Dep Akersgt. 59 22 24 90 90 ressurspolitikk Ingrid Aasen 0030 Oslo Org no. Telefaks 22 24 92 74 972 417 874 22 24 27 53 Side 6

spørsmål om arealgrenser. Samtidig er arealgrensene hevet slik at ca. 19.000 færre eiendommer enn i dag omfattes av arealgrensen etter odelsloven. Arealgrensen er på mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Samboere er gitt like eller tilsvarende muligheter som ektefeller til å odle en eiendom sammen, og til å bruke eiendommen dersom den som har odelsrett dør først. Menn og kvinner blir likestilt uavhengig av fødselstidspunkt. De samme regler gjelder for barn født innenfor eller utenfor ekteskap, og for adoptivbarn. Løsningsfristen i odelsloven reduseres til seks måneder, og adgangen til å nekte løsning når odelsløsning vil være klart urimelig er utvidet. Ordningen med at eieren kan gi kjøpstilbud til bedre prioriterte odelsberettigede videreføres og utvides, og fristen forkortes til to måneder. Det er videre gjort endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven som har sammenheng med konsesjonsplikten, boplikt og driveplikt, samt fylkesmannens oppfølging av kommunens vedtak i første instans. Viktige endringer er bl.a. at: Arealgrensen for konsesjonsplikt for bebygd eiendom er endret fra mer enn 20 dekar fulldyrka jord eller 100 dekar totalareal, til mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller 100 dekar totalareal. Det er fastsatt nærmere regler om hvilke momenter som skal tillegges vekt ved avgjørelse av søknad om konsesjon bl.a. når det vurderes om det skal stilles vilkår om boplikt. Reglene om boplikt er nå bare fastsatt i konsesjonsloven, og de gjelder bebygde eiendommer over arealgrensen for odling. Den som selv ikke kan eller vil oppfylle lovbestemt boplikt, må søke konsesjon. Boplikten varer i 5 år også for den som har løst eiendommen på odel. Reglene om driveplikt er nå bare fastsatt i jordloven. Fra 1. juli 2009 er driveplikt en varig plikt for alle som eier eiendom med jordbruksareal. Driveplikten kan oppfylles av eieren selv, eller ved bortleie på bestemte vilkår som er fastsatt i loven. Vilkårene innebærer at avtalen må være skriftlig, den må 10 års varighet eller mer, og den må føre til driftsmessig gode løsninger. Reglene om nedsatt konsesjonsgrense 0-grense er endret slik at kommuner som mener det er nødvendig for å unngå at helårsboliger blir brukt til fritidsformål kan sette slektskapsunntaket i konsesjonsloven ut av kraft. Det er innført en hjemmel for fylkesmannen til å pålegge kommunene å rapportere om sine vedtak. Disse endringene er nærmere beskrevet i egne rundskriv om praktiseringen av reglene om konsesjon, boplikt og driveplikt i rundskriv M-2/2009 og rundskriv M-3/2009. Departementet gjør for øvrig oppmerksom på at arbeidet med lovendringene, bl.a. behandlingen i Stortinget, har vist at det kan være ønskelig å endre også andre bestemmelser enn de som nå er vedtatt. Se Innst. 0.nr. 90 (2008-2009) hvor Næringskomiteen har pekt på at det er behov for å se nærmere på odelskretsens omfang. Komiteen ønsker videre at det gjennom delingsbestemmelsen i jordloven bør legges bedre til rette for å stimulere til at arealer selges som tilleggsjord til nabobruk. Det er videre lagt til grunn at reglene om boverdi ved utøvelse av priskontroll bør fange opp den reelle boverdien på en bedre måte enn i dag, og at selgere av Side 2 Side 7

landbrukseiendom, forut for konsesjonsbehandlingen får avklart spørsmålet om pris med kommunen. Departementet vil ta fatt i disse spørsmålene. ed en Pål Vidar Sollie Ekspedisjonssjef Ing r Grette Avdelin clirektør Side 3 Side 8

Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/1902 Arkiv: K00 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2009 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 21.09.2009 Søknad fra Hurum grunneierlag for jakt og fiske om tilskudd fra Hurum kommunale viltfond. Rådmannens forslag til vedtak: Hurum grunneielag for jakt og fiske tildeles tilskudd på kr 6.127,- fra det kommunale viltfondet. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: 1) Søknad fra Hurum grunneierlag (email mottatt 09.06.2009) 2) Kvitteringer 3) Samlet saksfremstilling fra sak 15/2009 Utredning: Natur- og landbruksnemnda behandlet, på møte 25.05.09, søknader om tilskudd fra det kommunale viltfondet. Det ble da fattet følgende vedtak: Over det kommunale viltfondet gis det tilskudd til følgende prosjekter: Forening Prosjekt Tilskudd Nordre Hurum J&FF Vinterfôring av rådyr Kr 6.000,- Hurumhalvøya storvald Elgbeitetaksering Kr 20.000,- Tilskudd til Hurumhalvøya storvald gis med forventning om at resultatene fra elgbeitetaksten aktivt benyttes ved fremtidig forvaltning av elgstammen. Behandling av tilskuddssøknad fra Hurum grunneierlag for jakt og fiske utsettes til det foreligger regnskapsoversikt fra søker. Side 9

For nærmere beskrivelse av tilstanden til det kommunale viltfondet henvises det til saksframlegget i natur- og landbruksnemndas sak 15/2009. I nemndas vedtak het det bl.a. at tilskuddssøknaden fra Hurum grunneierlag for jakt og fiske ville bli behandlet når det foreligger regnskapsoversikt fra søker. I etterkant har landbrukskontoret vært i kontakt med søker. Etter pålegg om regnskapsoversikt har styret i grunneierlaget valgt å kun søke om dekning av reelle utlegg i forbindelse med gjennomført fôring. I dette ligger det at den opprinnelige søknaden, hvor det ble søkt om kr 18.000,-, er justert til å gjelde kr 6.127,- som tilsvarer utgifter dokumentert gjennom vedlagte kvitteringer. Rådmannen mener søknaden som nå foreligger fra grunneierlaget er meget edruelig all den tid det i organisasjonssammenheng er vanlig å også søke om økonomisk støtte til gjennomført dugnadsarbeid. Rådmannen går derfor inn for at Hurum grunneierlag gis støtte fra det kommunale viltfondet som omsøkt. Dette tilsvarer kr 6.127,-. Side 10

Vedlegg 1 Vdr. viltstell. Styret i HGJF mener at kun utgifter til for, materialer etc, med kvitteringer kan refunderes av viltstellmidler. Egeninnsats er en del av dugnadsarbeidet til den enkelte og kan vanskelig dokumenteres, verken med timesats, reelle timer etc. Vårt regnskap er derfor basert på dette prinsipp, inntil de involverte blir enige om en retteferdig måte å få honorert for dugnadstimer. Vi har registrert følgende utlegg. Jfr. vedlagte bilag Søndre Hurum jeger og fiskerforening: Innkjøpt forblanding til rådyrautomat kr 3.500.- Åsgeir Størdal, på eget initsiativ, (men medlem av Nordre) Materialer til automat, bilag 1 kr 1,132,50 Forblanding, bilag 2 kr 275.- Forblanding, bilag 3 kr 406.- Forblanding, bilag 4 kr 206,50 Forblanding, bilag 5 kr 206,50 Sum kr 2.226,50 TOTALT utlegg utgjør kr 6.126,50 Styret i Hurum Grunneierlag for Jakt og Fiske ber om at disse utlegg blir dekket etter den snørike vinteren 2008/09. Styret er kjent med at andre jegere og grunneiere i Hurum kommune også søker om viltstellmidler direkte til kommunen/fylket, og forutsetter at søknadene blir behandlet likt. For HGJF Christian Størmer Leder Side 11

Side 12

Side 13

Side 14

Side 15

Lier kommune Vedlegg 3 Samlet saksfremstilling Natur- og landbruksnemnda Sak nr. 15/2009 Saksmappe nr: 2009/1902 Arkiv: K00 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 15/2009 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 25.05.2009 Søknader om støtte fra Hurum kommunale viltfond. Natur- og landbruksnemnda i Hurums vedtak: Over det kommunale viltfondet gis det tilskudd til følgende prosjekter: Forening Prosjekt Tilskudd Nordre Hurum J&FF Vinterfôring av rådyr Kr 6.000,- Hurumhalvøya storvald Elgbeitetaksering Kr 20.000,- Tilskudd til Hurumhalvøya storvald gis med forventning om at resultatene fra elgbeitetaksten aktivt benyttes ved fremtidig forvaltning av elgstammen. Behandling av tilskuddssøknad fra Hurum grunneierlag for jakt og fiske utsettes til det foreligger regnskapsoversikt fra søker. Natur- og landbruksnemnda i Hurums behandling: Odd Beston (FRP) fremmet rådmannens forslag, med unntak av siste avsnitt (vedr. Hurum grunneierlag for jakt og fiske). Som nytt sisteavsnitt ble følgende foreslått: Behandling av tilskuddssøknad fra Hurum grunneierlag for jakt og fiske utsettes til det foreligger regnskapsoversikt fra søker. Bestons forslag ble enstemmig vedtatt. Et omforent utvalg vedtok følgende nye avsnitt i vedtaket: Tilskudd til Hurumhalvøya storvald gis med forventning om at resultatene fra elgbeitetaksten aktivt benyttes ved fremtidig forvaltning av elgstammen. Rådmannens forslag til vedtak: Over det kommunale viltfondet gis det tilskudd til følgende prosjekter: Forening Prosjekt Tilskudd Nordre Hurum J&FF Vinterfôring av rådyr Kr 6.000,- Hurumhalvøya storvald Elgbeitetaksering Kr 20.000,- Hurum gr.eierlag for jakt og fiske Vinterfôring av rådyr Kr 10.000,- Side 16

Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Viltfondet gikk i 2008 med kr 36.000,- i overskudd. Det har kommet inn tre søknader om tilskudd fra det kommunale viltfondet. Rådmannen foreslår å fordele overskuddet mellom alle de tre søknadene. Vedlegg: Søknad fra NHJFF m/ vedlegg Søknad fra Hurumhalvøya storvald Søknad fra Hurum grunneierlag for jakt og fiske Utredning: Det har kommet inn til sammen tre søknader om støtte fra det kommunale viltfondet til ulike viltstellstiltak: Nordre Hurum Jeger- og Fiskerforening søker tilskudd til vinterfôring av rådyr, noe også Hurum grunneierlag for jakt og fiske v/ Christian Størmer søker om. Storvaldet på Hurum søker på sin side om tilskudd til oppfølgende elgbeitetaksering. Nordre Hurum J&FF gjengir regnskapstall fra 2006 og fremover, men rådmannen forholder seg til siste års tiltak. Når viltfondet går med overskudd er det èn pott som kan deles ut det enkelte år. Ettersom ulike instanser søker, og konkurrerer, om samme potten er det mest formålstjenlig å sammenligne tiltak gjennomført samme år. Til sammen søkes det da om ca kr 60.000,-. Økonomien i viltfondet Viltfondet gikk, i følge regnskapsoversikten, med solid overskudd siste år. Det viser seg derimot at en ikke ubetydelig del av lønnsutgifter og kjøregodtgjørelse for 2008 først ble ført i januar 2009. Dette beløper seg til ca kr 28.000,-. Dette betyr at man må trekke kr 28.000,- fra driftsresultatet for 2008 for å finne det reelle tallet for dette året. Offisielt viser regnskapsoversikten at driftsresultatet i 2008 var på ca kr 64.000,- (=overskudd). Etter å ha trukket fra de kr 28.000,- som er ført i januar 2009, blir det reelle resultatet (kr 64.000,- kr 28.000,- =) kr 36.000,-. Beholdningen i viltfondet var pr 31.12.2008 kr 182.554,-. Også her må man derimot trekke fra de kr 28.000,- som ble ført i januar. Det reelle tallet blir da en beholdning ved årsskiftet på kr 154.621,-. Søknadene Under omtales alle de tre søknadene hver for seg. Søknad fra Nordre Hurum Jeger- og Fiskerforening NHJFF søker om tilskudd til vinterfôring av rådyr. Det fremgår av den vedlagte regnskapsoversikten at de totale kostnadene i 2008 var på kr 11.630,-. Sist vinter var meget snørik, og det var mange lag, organisasjoner og privatpersoner i vårt distrikt som fôret hjortevilt. Om ikke annet viser dette en vilje til å utføre praktisk viltstell - i enkelte tilfeller kan tilleggsfôring være det som får rådyrene over kneika om vinteren, og flere Side 17

dyr kan sannsynligvis takke fôring for at de har overlevd. Rådmannen mener tiltaket bør ytes noe tilskudd, rett og slett for å påskjønne initiativ praktisk rettede tiltak. Rådmannen foreslår å yte et tilskudd fra det kommunale viltfondet på kr 6.000,-. Søknad fra Hurumhalvøya storvald Det ble i 2005 gjennomført elgbeitetaksering på Hurum. I etterkant har storvaldet blitt opprettet, og i prinsippet skal grunneierne nå selv forvalte elgstammen. I lys av dette ønsker storvaldet å gjennomføre en oppfølgende beitetakst, og søker økonomisk støtte til dette. Selve taksten beløper seg til ca kr 44.000,- + mva (= ca kr 55.000,- inkl mva.). I søknaden som ble sendt FM ble det oppgitt en total utgift for tiltaket på kr 71.000,- (inkluderer alt fra kommunalt arbeid med tilrettelegging, dugnadsinsats fra storvaldet, forbruksmateriell og konsulenter (FAUN Naturforvaltning) til selve takseringsarbeidet). Som inntekter i budsjettet var til sammen kr 36.000 allerede ordnet (kommunal arbeidskraft, dugnad og storvaldets egne midler). For å dekke hele utgiftssida ble det søkt om kr 25.000,- fra FM. I samme søknad ble det opplyst å være søkt om kr 10.000,- fra det kommunale viltfondet. I disse budsjettene ligger det derimot mange forutsetninger man ikke har forutsetning til å vite noe om, og det er alltid slik at søknadene legges opp slik man forventer mottakeren ønsker dem. I realiteten har storvaldet søkt kr 30.000,- fra det kommunale fondet. Mye av utgiftene og inntektene i slike tilskuddssøknader omhandler egeninsats. I rene penger vil utgiftssiden for storvaldet være en del mindre enn hva som oppgis til FM. I realiteten har storvaldet forpliktet seg til å betale konsulentene (FAUN), i tillegg til noe forbruksmateriell. I budsjettet som er satt opp i søknaden til FM forutsettes det tilskudd på kr 25.000,- fra FM (innvilget) og kr 10.000,- fra det kommunale viltfondet. Rådmannen mener takseringsarbeidet er viktig, og ved siden av å faktisk hjelpe storvaldet med å dekke utgiftene til takseringen at eventuelle tilskuddsmidler vil vise at det offentlige verdsetter slik innsats og initiativ vi nå ser fra storvaldets side. For å få fullfinansiert de reelle utleggene som er knyttet til prosjektet, trengs i realiteten ca kr 20.000,- fra det kommunale viltfondet. Hvorvidt man bør tildele storvaldet kr 10.000,-, kr 30.000,- eller noe i mellom dette, kan derimot diskuteres. I realiteten ble det i 2005 konstatert overbeite. I ettertid har det ikke vært gjort forvaltningsmessige grep for å endre situasjonen. Takseringsarbeidet som nå skal gjennomføres er ikke igangsatt i skrivende stund, men all den tid elgstammen ikke er vesentlig endret siden forrige takst må man være åpen for at situasjonen ikke nødvendigvis har endret seg så mye med elgbeitene i mellomtida. For at det skal være noe poeng med oppfølgende beitetakster i fremtiden må man forutsette at storvaldet i mellomtiden har gjort aktive grep for å endre situasjonen. Hvis årets takst nok en gang viser overbeite vil altså en oppfølgingstakst om få år ikke ha noe for seg hvis elgstammen ikke er senket vesentlig i mellomtiden. Det er hevet over enhver tvil at taksering aleine ikke er nok til å endre beitesituasjonen. Rådmannen mener det bør gis signaler til storvaldet om at det forventes at beitetakstene tas opp til diskusjon internt og at takstene brukes aktivt under utarbeiding av forvaltningsmål. Rådmannen foreslår her at beitetakseringen i Hurum gis et tilskudd på kr 20.000,-. Side 18

Søknad fra Hurum grunneierlag for jakt og fiske Det søkes om tilskudd på kr 18.000,- for vinterfôring av rådyr. Grunneierlaget ønsker å videreformidle disse pengene til private grunneiere og til hhv. Nordre og Søndre Hurum J&FF som har drevet fôring. NHJFF har levert egen søknad på bakgrunn av fôringsarbeidet (se over). Rådmannen mener tiltakene med fordel kan støttes med noe midler fra det kommunale viltfondet. Ettersom grunneierlaget oppgir at midlene vil bli distribuert til andre personer og foreninger som er tilknyttet laget, får vi dessuten spredd viltfondsmidlene til flere aktører. Dette er i seg selv positivt, ettersom flere da forhåpentligvis får høre om fondet og tilskuddsmulighetene man har gjennom dette. Rådmannen foreslår her å tildele tilskudd på kr 10.000,-. Konklusjon I forslaget til vedtak har rådmannen forsøkt å fordele fjorårets overskudd av viltfondet ut på de ulike søknadene. Det er vanskelig å sette de ulike tiltakene opp mot hverandre, og i tilfeller hvor samme tiltak er gjennomført (her; vinterfôring av rådyr) er det vanskelig å si noe om omfanget og gjennomføringen den ene plassen kontra den andre. Målet er ikke nødvendigvis at alle skal få tilskudd gjennom viltfondet, men at fondet brukes på en mest mulig formålstjenlig måte altså at man får gjennomført de tiltakene man mener er de viktigste for folk og vilt. Ofte fungerer tilskuddsmuligheter som en gulrot for å få folk til å gå i gang med arbeid de ellers ikke nødvendigvis ville gjennomført. I så måte skiller f.eks. fôring seg ut ettersom dette normalt vil være tiltak som allerede er gjennomført når tilskuddssøknadene behandles. I slike tilfeller vil tilskudd fungere som en påskjønnelse for initiativ fremfor et tiltak for å få igangsatt et prosjekt. Håpet er uansett at tilskuddene vil generere fremtidig innsats og at de som mottar tilskuddene også seinere vil henvende seg til fondet når man vurderer å gå i gang med viltrelaterte prosjekter. Rett utskrift bevitnes 22.06.2009 Håkon Bergø Dato Sign Side 19

Hurum kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/3615 Arkiv: 35/33/V61 Saksbehandler: Olav Granheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 20/2009 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 21.09.2009 35/33 Hurum - Søknad om deling av grunneiendom Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 12 gis det tillatelse til å fradele 13 dekar fra gnr 35, bnr 33-1 i Hurum kommune som omsøkt. Det settes som vilkår at fradelt areal skal sammenføyes med gnr 35, bnr 205 i Hurum. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Södra Cell Tofte AS søker om å få fradele 13 dekar fra gnr 35, bnr 33-1 (Sagene vandfald) i sørenden av Rødbyvannet. Arealet skal benyttes som tilleggsareal til naboeiendommen gnr 35, bnr 205 (Bakketun)som eies av Svein Ivar Lærum og Elisabeth Abrahamsen. Omsøkt areal består av 7 daa dyrket mark, 5 daa skog og 1 daa annet areal. Landbrukskontoret er positiv til omsøkt tiltak. Vedlegg: Søknad Kart Bakgrunn Södra Cell Tofte AS med adresse: Østre Strandvei 52, 3482 Tofte, søker om å få fradele 13 dekar fra gnr 35, bnr 33-1 i sørenden av Rødbyvannet. Arealet skal overdras som tilleggsareal til naboeiendommen gnr 35, bnr 205. Naboeiendommen er en boligeiendom/småbruk på drøye 3 daa som eies av Svein Ivar Lærum og Elisabeth Abrahamsen med adresse: Dustadveien 8, 3483 Kana. Södra Cell Tofte AS eier totalt 1200 daa fordelt på 16 gbnr i Hurum. Teigen som søkes delt er på totalt 17 daa, herav 7 daa dyrket mark, 8 daa skog og 2 daa annet areal. Nåværende eier ønsker å beholde arealet omkring demningen og en smal stripe nedover langs Dustadveien, totalt 4 daa. Området ligger i LNF i kommuneplanens arealdel. Side 20

Omsøkt fradelte areal består av 7 daa dyrket mark, 5 daa skog og 1 daa annet areal. Lovanvendelse Jordloven 1: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til, kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar. 12. Deling: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet (kommunen) Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Vurdering Omsøkt areal har minimal økonomisk betydning for bedriften og en fradeling vil ikke redusere avkastningen på eiendommen nevneverdig. Området ligger i LNF og det er lagt opp til at arealet skal sammenføyes med tilliggende småbruk. Dersom arealet skal fradeles, bør det sammenføyes med eksisterende småbruk. Størrelsen på småbruket vil da bli omkring 16 dekar. Landbrukskontoret mener dette er en kurant sak og er positiv til omsøkt tiltak. Side 21

IZRekvisisjon av kartforretning Søknad om deling av grunneiendom jf. kap. 2 og 3 i delingsloven av 23. juni 1978 med tilhørende forskrifter og 93 1. ledd h) jf. 63 og 66 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985. J.nr. HURUM Ki.Jtvu /IONL Hurum drf,i'plan og samtunn Jok.r,r. (*)ct 2 ilini 2099 Til oppmålingsmyndigheten i Lvi (-1)4 SaKsbeh Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Skriv Ikke her Eiendom før deling ) Bruksnavn/adresse Det rekvireres/ søkes om Kartforretning over: A hele grunneiendommen uten deling B festegrunn C enkelte grenselinjer, grensejusteringer Annet; D Grensepåvisning etter målebrev E Deling av grunneiendom med kartforretning over parsell Deling iht. Godkjent pbl 63 Reguleringsplan Bebyggelsesplan tomtedelingsplan Privat forslag Søknad om jf. pb1 7, fra bestemmelser i: vedteldt reguleringsplan dispensasj. plan- og bygn.lov forskrift kommuneplan bebyggelsesplan Eiendommen FØR deling/bortfesting Gnr., bnr., festenr. - -.. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Overflate- Annet Fulldyrka Produktiv Produktiv Annet Bebygd Sum Dyrkbart dyrka Myr ubebygd areal barskog lauvskog skogareal areal areal (2 7) areal areal I?-c)c)c ) Areal som ønskes fradelt/bortfestet (i alt) * jf. 7 beskriv arealet et II Andre opplysninger (f.eks. andre rettighetshavere av betydning) Hjemmelshaver(e) Navn Sted Underskrift <. Dato Prk" Adresse/telefon Underskrift (\if ps P. 1 tø 9' ; vdelingen Nr. 705801 Forlag: Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo 3-2004 Side 22

OPPLYSNINGER TIL REKVISISJON/SØKNAD fylles ut av søker 2 Det må legges ved kart/orienterende riss og andre dokumenter som viser grenser og naboforhold. Nabooppgaven nedenfor må fylls ut.ved søknad om deling må det legges ved gjenpart av nabovarsel og kvittering for at varsel er gitt/sendt. Gnr. Bnr. Festenr. Eiers/festers navn og adresse Parsellen/ parsellene skal benytts til Selvstendig bruksenhet Bolighus Fritidshus Industri/bergverk Varehandel/bank/forsikring/hotell/restaurant Off. virksomhet Tilleggsareal til: Gnr./bnr. Landbruk/fiske Naturvern Off. friluftsområde Off. veg Annet kommunikasjonsareal/teknisk anlegg Atkomst pb1 66.1 og vegloven 40-43 Riks-/fylkesveg Kommunal veg Privat veg Ny avkjørsel fra off. veg Utvidet bruk av eksisterende avkjørsel Avkjørsels- Søknad om avkj.- tillatelse gitt tillatelse vedlegges Atkomst sikret ifølge vedlagte dokument Vannforsyning pb1 65 Privat enkeltanlegg Avløp Off. avløpsanlegg Privat fellesanlegg pb1 66.2 Offentlig vannverk Annet: t-d1/4/4 Privat fellesvannverk Tilknytningstillatelsee vedlegges spesifiser Utslipps- Søknad om utslippstillatelse gitt tillatelse vedlegges Avløp sikret ifølge vedlagte dokument - Parsell nr Areal ca m2 Parsell skal benyttes til Navn og adresse på ev. kjøper/fester J.nr TE i --/C) V 2ij 41:3Q1-'\., ' `.76 957 c)03 Side 23

DENNE SIDE ER RESERVERT OFFENTLEGE MYNDIGHETER FOR BEHANDLING AV SØKNADEN 3 Planstatus Fylkesplan Reguleringsplan Kommuneplan Bebyggelsesplan Ingen plan Uttalelser fra/vedtak av Saken sendt Uttalelse/vedtak datert Merknader jordlovsmyndighet vegmyndighet Uttalelser helsemyndighet friluftsmyndighet forurensningsmyndighet Behandling Adm, etter delegasjon Av planutvalget/det faste utvalget Dato Sak nr Notater Vedtak Oversendes til videre behandling Sted Dato Underskrift Side 24

REKVISISJON AV KARTFORRETNING/SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM Veiledning 4 Rekvisisjon av kartforretning Denne blanketten brukes ved 5 forskjellige oppmålingsarbeider. Noen krever godkjenning av kommunen. Andre krever ingen spesiell tillatelse av offentlig myndighet. Blanketten nevner følgende formål: A. Kartforretning over hel grunneiendom Eksisterende eiendomsgrenser måles og kartlegges for hele eiendommen. Det utarbeides målebrev med bl a målsatt kart og nøyaktig areal over eiendommen. Slik forretning krever ingen spesiell tillatelse av offentlig myndighet. B. Kartforretning over festegrunn Areal som skal festes bort (leies bort) merkes og måles. Det utarbeides målebrev med nøyaktig areal og målsatt kart. Arealet får et festenummer under eiendommens bruksnummer. Dersom arealet skal festes bort for mer enn 10 år, må kommunen gi delingstillatelse før forretningen gjennomføres (jf punkt E). C. Kartforretning over enkelte grenselinjer/ grensejustering Grense (eller del av grense) måles og kartlegges. Det utarbeides målebrev med nøyaktig kart over grensene. Ulagelige grenser kan justeres ved forretningen. Slik forretning krever (som hovedregel) ingen spesiell tillatelse av offentlig myndighet. D. Grensepåvisning etter målebrev Grensepunkt blir påvist og om nødvendig avmerket i overensstemmelse med eksisterende målebrev. Dersom det tidligere bare er holdt skylddelingsforretning på eiendommen, må det som regel holdes kartforretning (jfr. punkt A og C). Forretningen krever ingen spesiell tillatelse av offentlig myndighet. Nabovarsling Arealoppgave Underskrift Ved søknad om deling skal naboer og gjenboere varsles om søknaden. Det er tilstrekkelig at nabo/ gjenboer skriftlig blir varslet om hvilket tiltak som tenkes satt i verk og at saken kan sees på ansvarlig søkers adresse innen 14 dager etter at kvittering for nabovarsel foreligger. Det benyttes egen blankett for nabovarsel. For arealoppgaven på forsiden av søknaden er det følgende arealdefinisjoner: 1. Areal som er brutt opp til vanlig plogdybde og som fortsatt kan pløyes. 2. Areal som er rydda og brutt opp tilstrekkelig til at det er egnet for maskinell slått eller beite. Kulturbeite tas med dersom det er inngjerdet og blir gjødslet. 3. Skog med produksjonsevne over ca. 0,1 m3/ da pr år, hvor bartrær dominerer skogbildet før avvirkning. 5. Skog med lavere produksjonsevne enn 0,1 m3/da pr år. 6. Myr som ikke er oppdyrket eller grøftet for skogreisning. 7. Impediment, fastmark over skoggrensen o 10. Areal som søkeren vurderer som teknisk mulig og økonomisk forsvarlig å dyrke opp. Som hovedregel skal rekvisisjon på kartforretning eller søknad om deling underskrives av den som har grunnbokshjemmel til eiendommen, dvs, står som eier i grunnboka hos tinglysingsdommeren. Det finnes en del spesielle tilfeller hvor også andre kan være rekvirent, etter delingslovens 2-1 og 3-1. Eksempel på kart som vedlegges søknaden: Søknad om deling E. Deling av grunneiendom med kartforretning En delings- og kartforretning er en nøyaktig beskrivelse og registrering av ny eiendom. En del av eiendommen (parsell) skilles ut og blir en egen grunneiendom (får eget bruksnummer). Grensene for den nye eiendommen avmerkes og måles. Det utstedes målebrev på den nye eiendommen med bl.a. målsatt kart og nøyaktig areal. Før det foretas deling av eiendom, må kommunen ha gitt tillatelse. 17/94, 17/93 - Krav til søknad om deling Denne blanketten bør benyttes ved søknad om deling. For areal som skal bebygges, vil kommunens delingstillatelse også være forhåndstilsagn om at arealet tillates bebygd. (Fullstendig søknad om byggetillatelse må likevel sendes inn på vanlig måte.) For nærmere beskrivelse av de krav til dokumentasjon som stilles til søknad om deling, vises til plan- og bygningsloven 63 og 66. Her nevnes kort: kart eller skisse som viser hvordan delingen ønskes utført for byggetomt, hvordan atkomst og bortledning av avløpsvann kan sikres. Ved private enkeltanlegg og private fellesanlegg for avløpsvann, krever kommunen vanligvis at søknad om utslippstillatelse fremmes samtidig med søknad om fradeling av byggetomt (jf forurensningsloven og forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg). Dersom saken krever uttalelse eller godkjenning av annen myndighet enn de kommunale bygningsmyndigheter, skal bygningsmyndighetene sørge for innhenting av disse. Dersom søker likevel har innhentet slik tillatelse (f eks avkjørsel), skal kopi av tillatelsen vedlegges søknaden. 17/89 9 6 PARSELL AV 17/89 17/72 Solveken 4 17/71 PARSELL AV: Gnr 17 Bnr 89 Solveien 7-17/87 5 Mål. 1:500 Ekv lm Areal 700 m2 Side 25