MRSA, ESBL og VRE smittevern og isoleringsregimer
hva gjør vi? Hovedoppgave: Forebygging, kontroll og overvåkning av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) e håndboken dok.id 73754
Antibiotikaresistens Antibiotikaresistens er en medfødt eller ervervet egenskap hos mikrobene som gjør at antibiotika ikke lenger virker på mikrobene En bakterie defineres som multiresistent når den ikke er følsom (I eller R) for minst ett antibiotika middel i minst 3 klasser som den vanligvis er følsom for S=sensitiv: Middelet er aktivt, dvs følsom ved vanlig dosering. I=intermediær: Middelet er moderat følsom. Effekt kun hvis det kan gis i høy doser eller middelet konsentreres i infeksjonsfokus. R=resistent: Middelet er ikke aktivt mot mikroben
Multiresistente mikrober hva er problemet? Økende forekomst av resistente bakterier verden over Økt sykelighet Økt dødelighet Økt liggetid Økte kostnader Moderne medisin er avhengig av effektive antibiotika For eksempel kjemoterapi for kreftsykdommer, organtransplantasjon og kompleks kirurgi
Smittekilder i sykehus Pasienter, personalet, besøkende Asymptomatiske bærere Symptomatiske bærere Kontaminert utstyr/kontaktflater Forurenset mat Kolonisert betyr at du er bærer av bakterier på hud, slimhinner, i sår, men du er ikke syk Infeksjon betyr at du har bakterier som gir betennelsesforandringer og vevsskade i vertsorganismen sykdom
De som vi vet er bærere av multiresistente mikrober/har en smittsom sykdom De som vi ennå ikke vet er bærere av multiresistente mikrober/har en smittsom sykdom
Basale smittevernrutiner Basert på at alle kroppsvæsker, ikkeintakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer Utarbeidet for å redusere risikoen for smitte fra både kjente og ukjente smittekilder Beskytter helsepersonell mot smitte Forebygger smitte til og mellom pasienter Tiltakene skal utføres av oss alle alltid når vi håndterer alle pasienter Håndhygiene Hostehygiene Bruk av personlig beskyttelsesutstyr Beskyttelse av hendene Beskyttelse av munn/nese og øyne Beskyttelse av arbeidstøy og hud Håndtering av pasientnært utstyr Renhold og desinfeksjon Håndtering av avfall Håndtering av sengetøy/tekstiler Beskyttelse mot stikkskader e håndboken dok.id 112424
Pasientsonen og helsetjenesteområde HELSETJENESTE OMRÅDE PASIENTSONE Kritisk punkt for infeksjonsrisiko for pasienten Kritisk punkt med risko for eksponering for kroppsvæsker
Når skal håndhygiene utføres? 5 anledninger e håndboken dok.id 21489
MRSA Meticillin Resistente Staphylococcus Aureus Gule stafylokokker som er resistente mot alle beta laktamantibiotika. Typiske hudbakterier Gir samme type infeksjoner som andre gule stafylokokker, men vanskeligere å behandle Gule stafylokokker kan leve i tørt miljø i lang tid MRSA er meldingspliktig til MSIS. Meldes av behandlende lege
Gule stafylokokker kolonisering i normalbefolkningen Heiman et.al (2005)
Hvordan spres MRSA? Spres ved direkte kontakt mellom mennesker eller indirekte kontakt via et forurenset mellomledd Kan også spres med hudpartikler med MRSA som virvles opp i luften for eksempel når pasienten beveger seg, vi rer sengen ol Økt risiko for spredning v/sår med store sårflater/ukontrollerbar sekresjon og klinisk infeksjon i hud eller luftveier
MRSA (http://atlas.ecdc.europa.eu/public/index.aspx?instance=generalatlas) 2008 MRSA 2016
Screening MRSA pasienter Utføres hos alle pasienter som : Har hatt MRSA tidligere Påvist MRSA de siste 12 mnd, uavhengig av antall negative kontrollprøver Tidligere har fått påvist MRSA, men som ikke senere har hatt minst 3 negative kontrollprøver I løpet av siste 12 mnd: Alle som har vært innlagt i helseinstitusjon/sykehus, eller fått omfattende undersøkelse eller behandling i poliklinikk/primærhelsetjenesten, eller tannlegebehandling i utlandet utenom Norden Arbeidet som helsearbeider i utlandet utenom Norden (eller oppholdt seg/jobbet i barnehjem, flyktningleir, asylmottak (gjelder også Norden) Har hatt nærkontakt med MRSA positive uten beskyttelsesutstyr eller bodd i samme husstand som person med påvist MRSA Vært pasient eller arbeidet i en helsetjeneste der det pågikk et MRSA utbrudd Oppholdt seg sammenhengende i minst 6 uker i utlandet utenom Norden (trenger i isoleres i påvente av prøvesvar) Har fått tatovering/piercing i utlandet utenom Norden I tillegg screenes pasienter som har vært eksponert for medpasient/personalet med MRSA i OUS e håndboken dok.id 11110
Prøvetaking: Ytterst i begge nesebor (samme pensel) Hals (begge tonsiller og bakre svelgvegg) Perineum Dyrkning anbefales (tar 2 3 dager) MRSA screening Hvis aktuelt: Sår, eksem, puss, arr etter infeksjon eller aktiv hudlidelse hvis aktuelt Rundt innstikksteder for fremmedlegemer (katetre, tracheostomi, etc). Kateterurin (hvis pasienten har permanent urinkateter) Øreganger (ved symptomer)
Tiltak ved uventet funn av MRSA Pasienten isoleres på kontaktsmitte + munnbind. Luftsmitte ved klinisk infeksjon i luftveier eller sår med store sårflater/ukontrollerbar sekresjon. Smittevask rommet/pasientsonen pasienten flytter fra + WC/bad Personell som har hatt direkte fysisk kontakt med pasienten eller pasientnært utstyr uten bruk av beskyttelsesfrakk må skifte til ren arbeidsuniform Medpasienter (delt rom og bad/wc) testes for MRSA Personalet som har vært i nærkontakt med pasienten uten bruk av beskyttelsesutstyr eller oppholdt seg i samme rom som pasienten i > 30 min; screenes. Kan jobbe inntil svaret foreligger Screeningprøver bør ikke tas før det er gått 1 2 dager etter siste eksponering
Avdelingenes ansvar ved positive MRSA Ved funn av MRSA må pasientens klinisk infeksjon behandles ved behov Behandlende lege har ansvar for å informere pasienten om funn av MRSA, også om pasienten er utskrevet når funnet blir kjent. I tillegg har han/hun ansvar for å informere annen helseinstitusjon hvis aktuelt Organiser screening i egen avdeling. Finn ut hvilke pasienter/personalet som har vært eksponert og evt hvor de er flyttet Fyll ut liste over hvilke pasienter og personale screenes og send til avd. for smittevern Varsle andre avdelinger pasienten har vært på/ flyttet til Informerer støttepersonell som pasienten kan ha hatt kontakt med (Fysio, prest, renholder, portør osv)
Avd. for smittevern sitt ansvar ved positive MRSA Kontakter aktuell avdeling for smitteverntiltak og gir råd om omfang av screening Informerer MIK om antall som skal testes Merker pasientens journal Følger opp resultatene av screeningene av medpasienter/ansatte Følger opp MRSA positive ansatte ved OUS
SANERING MRSA Sjelden aktuelt for inneliggende pasienter. Hvis sanering skal forsøkes, må klinisk infeksjon være ferdigbehandlet, pasienten må ha hel hud og fremmedlegemer må være fjernet. Hvis det er indikasjon for sanering er det fastlegen som har ansvar når pasienten er utskrevet Aktuelt for: Ansatte i helsetjenesten og hustandsmedlemmer Viktig at hustandsmedlemmer er screenet før iverksetting av tiltak
ESBL (Extended Spectrum BetaLaktamase) Identifisert på 80 tallet ESBL er ikke en bakterie, men ulike enzymer som bryter ned betalaktamantibiotika Enzymene produseres av flere typer bakterier, fortrinnsvis gramnegative bakterier
Antibiotikagrupper/klasser Betalaktamantibiotika Penicilliner (Penicillin, ampicillin, amoksicillin) Cefalosporiner (1.gen. cefalotin, 2.gen. cefuroxim, 3 4.gen. cefotaxim, ceftazidim, ceftriakson,) Karbapenemer (ertapenem, imipenem, meropenem) Monobaktamer (Aztreonam) Kinoloner (Ciprofloksacin) Sulfonaminer og trimetoprim Tetracykliner (Tetracyklin, doxycyklin) Makrolider (azitromycin, erytromycin) Aminoglykosider (Gentamycin,Tobramycin)
Gram negative bakterier E coli Klebsiella Vanligst Citrobacter Acinobacter Proteus Pseudomonas Burkholderia Salmonella Stenotrophomonas Comamonas Acodovorax Hydrogenophaga..
Definisjon
ESBL karba Enzymer som bryter ned alle betalaktamantibiotika, inkl. karbapenemer Liten eller ingen behandlingsmulighet hvis man får en infeksjon med ESBL karba. De fleste tilfellene i Norge er assosiert med import Meldes til MSIS (Meldingssystemet for smittsomme sykdommer)
Påvisning av ESBL Ved screening Tilfeldig i klinisk prøve
Hvordan spres ESBL? Fekal oral smitte Kan spres ved direkte kontakt med pasienten eller indirekte ved kontakt med forurenset utstyr og inventar. Dråpesmitte ved luftveisinfeksjon Økt risiko for spredning ved diare, inkontinens, sår med ukontrollerbar sekresjon m.m
ESBL E coli R+I (http://atlas.ecdc.europa.eu/public/index.aspx?instance=generalatlas) 2003 2016
Screening ESBL Pasienter som har vært innlagt i sykehus i utlandet utenom Norden de siste 12 måneder og som skal innlegges ious Pasienter som har vært til gjestedialyse ved sykehus i utlandet utenom Norden siste 12 måneder Pasienter som har bodd i flyktningleir eller asylmottak (også i Norge) de sisten 12 mnd Pasienter som bor i samme husstand som annen person som har fått påvist ESBL. Pasienter med tidligere påvist ESBL produserende bakterier hvis det er gått mer enn 1 mnd siden dette er påvist tidligere. Ingen kontrollprøver før langvarige bærere Pasienter som har delt rom eller bad med inneliggende ESBL positiv pasient Pasienter som overflyttes fra sykehus/sykehjem med pågående utbrudd av ESBL e håndboken dok.id 68910
Screening ESBL Prøvetakning: Screeningprøve tas fra anus eller avføring med pensel. Ved prøvetakning fra anus må det være synlig fekalt materiale på penselen Dersom det påvises ESBL i klinisk prøve, skal det alltid tas en screeningprøve fra anus/ avføring Frem til prøvesvar foreligger skal det benyttes forholdsregler mot kontaktsmitte (med unntak av eksponerte medpasienter) Prøvetaking tidligst 1 uke etter seponering av antibiotika se prosedyren Ansatte screenes ikke rutinemessig for ESBL produserende bakterier. Ingen arbeidsrestriksjoner, det forutsettes at basale smittevernrutiner følges Kontaktsmittetiltak ved reinnleggelse eller poliklinisk konsultasjon inntil 3 negative avføringsprøver foreligger
Tiltak ved uventet funn ESBL Pasienten isoleres på kontaktsmitte. Dråpesmitte ved luftveisinfeksjon. Smittevask rommet/pasientsonen pasienten flytter fra + WC/bad Pasienter som har ligget på samme rom samtidig og alle pasienter som har benyttet samme WC, må screenes på ESBL. Vent evt 1 2 dager Hvis det først etter overflytting/utskrivning blir kjent at pasienten hadde ESBL, må rengjøring/desinfeksjon utføres så snart det er praktisk mulig. Hvis rom/utstyr er brukt i mer enn 3 dager etter utskrivelsen, er det ikke nødvendig med ekstra desinfeksjon dersom vanlige rengjøringsrutiner har blitt fulgt Sanering av bærerskap med antibiotika anbefales ikke. Det har liten effekt og kan bidra til ytterligere resistensutvikling
VRE Vankomycin Resistente Enterokokker Enterokokker med gen som gjør dem resistent mot vancomycin Identifisert på slutten av 1980 tallet Lavvirulente bakterier men kan gi infeksjoner hos pasienter med nedsatt immunforsvar Pasienter blir kolonisert med bakteriene i tarmen uten at de får symptomer ofte langvarig bærerskap Vanligste infeksjonstypen er UVI Meldes til MSIS (meldingssystemet for smittsomme sykdommer)
VRE Kan overleve lenge på tørre flater (i måneder) Tåler kjemisk og fysisk påvirkning bedre enn de fleste andre bakterier. Tåler 60 graders varme VRE skillersegikkefra vankomycinfølsomme enterokokker ifht hvor lenge de overlever imiljøet
Hvordan spres VRE Fekal oral smitte Kan spres ved direkte kontakt med pasienten eller indirekte ved kontakt med forurenset utstyr og inventar Dråpesmitte ved luftveisinfeksjon Smittedosen antas å være lav Økt risiko for smittespredning ved diare, inkontinens, sår med ukontrollerbar sekresjon m.m
Vankomycinresistente enterokokker E.faecium (http://atlas.ecdc.europa.eu/public/index.aspx?instance=generalatlas) 2003 2016
Screening VRE Pasienter som har vært innlagt i sykehus i utlandet utenom Norden de siste 12 måneder og som skal innlegges ious Pasienter som har vært til gjestedialyse ved sykehus i utlandet utenom Norden siste 12 måneder Pasienter som har bodd i flyktningerleir eller asylmottak siste 12 mnd Pasienter som bor i samme husstand som annen person som har fått påvist VRE Pasienter som har vært innlagt i avdelinger i OUS eller i andre sykehus under pågående VRE utbrudd Pasienter som har ligget på samme sengepost samtidig med VRE positiv pasient som ikke var isolert Pasienter med tidligere påvist VRE og ikke har 5 påfølgende negative VREscreeningsprøver (hvis det er gått mindre enn 1 mnd siden det er påvist trenger de ikke screenes langvarig bærere) e håndboken dok.id 85695
Screening VRE Prøvetakning: Screeningprøve tas fra anus eller avføring med pensel. Ved prøvetakning fra anus må det være synlig fekalt materiale på penselen Dersom det påvises VRE i klinisk prøve, skal det alltid tas en screeningprøve fra anus/ avføring Frem til prøvesvar foreligger skal det benyttes forholdsregler mot kontaktsmitte Prøvetaking tidligst 1 uke etter seponering av antibiotika se prosedyren Kontaktsmittetiltak ved reinnleggelse eller poliklinisk konsultasjon inntil 5 negative avføringsprøver foreligger Ansatte screenes ikke rutinemessig for VRE. Ingen arbeidsrestriksjoner, det forutsettes at basale smittevernrutiner følges
Tiltak ved uventet funn av VRE Pasienten isoleres på kontaktsmitte. Dråpesmitte ved luftveisinfeksjon. Smittevask rommet/pasientsonen pasienten flytter fra + WC/bad Alle pasienter som har ligget på samme sengepost, og alle pasienter som har benyttet samme WC må screenes på VRE. Vent evt 1 2 dager Hvis det først etter overflytting/utskrivning blir kjent at pasienten hadde VRE må rengjøring/desinfeksjon utføres så snart det er praktisk mulig. Hvis rom/utstyr er brukt i mer enn 3 dager etter utskrivelsen, er det ikke nødvendig med ekstra desinfeksjon dersom vanlige rengjøringsrutiner har blitt fulgt Sanering av bærerskap med antibiotika anbefales ikke. Det har liten effekt og kan bidra til ytterligere resistensutvikling Ikke legg andre pasienter inn til medpasientene som har delt rom/wc Varsle smittevern ALLTID ved nyoppdagede tilfeller Varsle andre avdelinger/ sykehus ved overflytting
Isoleringsregimer Når basale rutiner ikke er nok for å hindre smittespredning
Ulike typer isoleringsregimer Kontaktsmitte Dråpesmitte Luftsmitte Inokulasjonssmitte («blodsmitte») HIV, Hepatitt B og C Smittet overføres via en forurenset skarp gjenstand som trenger gjennom huden Først og fremst aktuelt ved overføring av blodbårne smittestoffer (HIV, Hepatitt B og C) Blodsmitte brukes ofte synonymt, men blodbårne smittestoffer kan også overføres ved direkte kontakt med skadet hud/slimhinne Dekkes av basale smittevernrutiner
Kontaktsmitte Vanligste smittemåten i sykehus Krever berøring 2 Hovedtyper: Direkte kontaktsmitte Fysisk hånd og eller kroppskontakt mellom personer; Indirekte kontaktsmitte: Mikrober overføres via et forurenset mellomledd Fekal oral smitte: En form for indirekte kontaktsmitte. Smitteoverføringen skjer direkte til munnen via forurensede hender, mat eller drikke
Kontaktsmitteisolering ved: Mage tarminfeksjoner Salmonella, Shigella, Yersinia, Campylobacter, EHEC, Vibrio cholerae, Clostridium difficile, hepatitt A virus, adenovirus og rotavirus Hud og sårinfeksjoner med gramnegative stavbakterier med ukontrollerbar sekresjon Kolonisering med MRSA (+munnbind) Infeksjoner og kolonisering med multiresistente Gram negative stavbakterier, feks bakterier som produserer ESBL Infeksjoner og kolonisering med vankomycinresistente enterokokker (VRE) Ubehandlet skabb Herpes zoster (+munnbind). Ved utbredte lesjoner luftsmitte Herpes simplex med utbredt affeksjon og i avd. med immunkompromitterte pasienter og nyfødte e håndboken dok.id 19390
Påkledning Hansker Brukes ved all kontakt med pasienten og mulig forurenset utstyr, gjenstander eller flater Smittefrakk Brukes ved direkte kontakt med pasienten eller forurenset utstyr Munnbind brukes ved fare for sprut/søl av infeksiøst materiale ved opphold i rom med pasienten med mistenkt eller bekreftet kolonisering med MRSA Lue/hette og briller/visir; ved fare for sprut/søl av infeksiøst materiale Rombundne sko; kun ved mye søl på gulvet, for eksempel ved uttalt diare. Skoovertrekk skal ikke benyttes
MRSA kolonisering Kontaktsmitte med munnbind Påkledning: Hansker Brukes ved all kontakt med pasienten og mulig forurenset utstyr, gjenstander eller flater Smittefrakk Brukes ved direkte kontakt med pasienten eller forurenset utstyr Munnbind Alltid når du går inn i rommet Hvorfor munnbind: Gule stafylokker er hudbakterier og hudpartikler med MRSA kan virvles opp i luften f.eks når sykepleier rer sengen eller pasienten beveger seg. Munnbind brukes for å hindre at disse hudpartiklene kan komme inn i nesen vår
Dråpesmitte Når vi hoster, nyser, snakker eller ved søl/sprut av kroppsvæsker og aerosol dannende prosedyrer kan smittestoff slynges ut bundet til dråper og overføres til mottagerens slimhinner (øyne, nese og munn) Store dråper (> 0,1 mm) holder seg svevende i noen få sekunder før de faller ned innenfor ca 1 meter fra utgangspunktet Dråpesmitte vil normalt derfor bare skje når smittemottaker oppholder seg nærmere smittekilden enn ca 1 meter Partikkelstørrelsen gjør at de ikke inhaleres og når de nedre luftveiene Smitte kan også skje indirekte for eksempel via forurensete hender
Dråpesmitteisolering ved: Influensa, RSvirus, metapneumovirus, parvovirus, adenovirus Kikhoste Kusma Meningitt/sepsis med meningokokker og Heamophilus influenza Mycoplasmapneumoni Skarlagensfeber Halsinfeksjon/luftveisinfeksjon med streptokokker gr. A Epiglotitt med Heamophilus influenza Luftveisinfeksjon forårsaket av Gram negative stavbakterier og med uttalt hoste Mage tarminfeksjoner med uttalt oppkast, for eksempel norovirus Røde hunder Difteri Rabies e håndboken dok.id 19392
Påkledning: Hansker Brukes ved all kontakt med pasienten og mulig forurenset utstyr, gjenstander eller flater Smittefrakk Brukes ved direkte kontakt med pasienten eller forurenset utstyr Munnbind Brukes alltid ved opphold nærmere smittekilden enn 1 meter Briller/visir Brukes alltid ved opphold nærmere smittekilden enn 1 meter Lue/hette Kun ved fare for sprut/søl av infeksiøst materiale til hår Rombundne sko Kun ved mye søl på gulvet, for eksempel ved uttalt diare. Skoovertrekk skal ikke benyttes
Luftsmitte Kan skje ved inhalasjon eller ved forurensning av hud/slimhinner i nese, munn eller øyne Kan også skje ved indirekte kontaktsmitte som følge av forurensning av gjenstander/utstyr/inventar Smitteførende luftbårne partikler kan enten være: Mikrober bundet til hudpartikler og andre store partikler Noen mikrober kan overleve i hud støvpartikler og ved bevegelser i luften vil disse holde seg svevende en stund. Dråpekjerner Når pasienten hoster, nyser, ved suging ol dannes aerosoler. Små dråper vil fordampe før de faller ned dråpekjerner. Disse kan sveve lenger over større område og kan inhaleres ned i lungene Smittespredning med dråpekjerner er bare aktuelt for de mikrobene som tåler uttørking og som finnes i dråpekjerner som er så små at de kan inhaleres Ved luftsmitte kan smitten spres til hele rommet og evt også tilstøtende rom så alt inne på rommet regnes for å være infisert.
Luftsmitteisolering ved: Smitteførende turberkulose Vannkopper Herpes zoster ved utbredte lesjoner Meslinger Stafylokokkpneumoni Utbredte hud og sårinfeksjoner med streptokokker (gr. A) eller gule stafylokker og rikelig sekresjon som ikke kan kontrolleres med tildekning eller lukket drenasje Enhver infeksjonssykdom i hud eller luftveier med MRSA Pasienter som overflyttes fra utlandet med kliniske tegn på infeksjonssykdom i hud eller luftveier, inntil det foreligger svar på mikrobiologiske prøver Alvorlig pandemisk influensa Alvorlig akutt luftveissykdom med coronavirus (SARS, MERS) Lungepest Viral hemorragisk feber som smitter mellom mennesker e håndboken dok.id 19395
Hansker Brukes ved all kontakt med pasienten og mulig forurenset utstyr, gjenstander eller flater Smittefrakk Skal brukes av alle som går inn i isolatet Munnbind (evt. åndedrettsvern) Skal brukes av alle som går inn i isolatet. Lue/hette Brukes av alle som går inn i isolatet. Tas på etter munnbind/åndedrettsvern Briller/visir Brukes ved aerosolgenerende prosedyrer og annen fare for sprut av infeksiøst materiale Rombundne sko kun ved mye søl på gulvet, for eksempel ved uttalt diare. Skoovertrekk skal ikke benyttes Påkledning
Åndedrettsvern (P3 maske) Brukes for å beskytte brukeren mot inhalasjon av særlig farlige smittebærende luftbårne partikler (dråpekjerner) Vanskelig å få det tett hos personer med skjegg, de må bruke helmaske Utfør kontroll av tilpasning før du går inn i isolatet Flere typer: Uten tildekket ventil: Beskytter helsepersonell Med tildekket ventil: Beskytter også pasienten for våre mikrober, for eksempel på operasjon
Åndedrettsvern brukes alltid ved: Smitteførende tuberkulose Vannkopper (hvis du ikke er immun) Meslinger Viral hemoragisk feber Alvorlig akutt luftveissykdom med coronavirus (SARS, MERS) Alvorlig (pandemisk) influensa Biologiske faktorer/ smittestoffer i smitterisikoklasse 4 og luftbårne smittestoffer klasse 3
Tuberkulose Bakterien ble oppdaget av Robert Koch i 1882 Mycobacterium tuberculosis 1/3 av verdens befolkning er smittet 9,6 mill. ble syke av tuberkulose i 2014 1.5 million mennesker døde av TB i 2014 den infeksjonssykdommen i verden som tar flest liv Økende problemer med resistens (MDR; XDR) Ca 300 tilfeller/pr år i Norge https://en.wikipedia.org/wiki/tuberculosis#mycobacteria FHI/FN/WHO
Mikrobiologi: M.tuberculosis Liten, aerob, nonmotil, ikke sporedannende stavbakterie Svært saktevoksende: Delingstid 16 20 timer E.coli 20 min
Sykdommen Lungetuberkulose Langvarig hoste (> 3 u) Vekttap Feber Nattesvette Nedsatt almentilstand Iblant hemoptyse, brystsmerter, dyspnoe SMITTSOM Ekstrapulmonal tuberkulose Glandeltuberkulose vanligst Alle organer kan rammes Skjelett, hinner, urinveier, tarm, hjerne, binyrer, thyroidea osv. Sakte utviklende sykdomsbilde, kan forveksles med kreftsykdom IKKE SMITTSOM
Smittespredning Pasient med lunge TB som hoster, nyser, snakker, synger eller ler frigjør bittesmå smitteførende dråper til luften Lu smi e Andre potensielle smittesituasjoner ved turberkulose Aerosoldannende prosedyrer alle medisinske prosedyrer som kan generere aerosoler Eks: Bronkoskopi, Indusert sputum, Intubering, mekanisk ventilasjon, non invasiv ventilasjon, Trakeostomering, Skylling av abscesser/sår, Kirurgiske metoder (laser, saging, fresing osv) OBS: Luftveisprosedyrer Kirurgiske inngrep i/prosedyrer på andre organer med Tbc
Risiko for å bli smittet Avhenger av: Hvor smitteførende er pasienten? Pasientens tilstand Evt varighet på behandling gjennomført Konsentrasjonen av bakterier i luften mengde bakterier, størrelse på rommet, luftutskiftinger Tid man er eksponert Sårbarheten til eksponerte Anslår at 10 30 % av de som blir utsatt for smitte blir infiserte 70 90 % blir ikke smittet
Smittet: hva er det naturlige forløpet? Fra smittet til syk Ca 90 % får Latent sykdom Ca. 10 % av smittede individer blir syke 5 % blir syke innen to år etter smitte 5 % blir syke etter flere år Faktorer som påvirker risikoen for sykdom hos den eksponerte: Andre sykdommer: silikose, diabetes mellitus, lymfom, maligne hematologiske lidelser, kronisk nyresvikt, immunopatier og visse virusinfeksjoner (HIV), Medikamenter: Immunsvekkende legemidler som kortikosteroider, TNFαhemmere, cytostatika Fysiologiske faktorer: Barn under 2 år, uvaksinerte i puberteten, eldre
Latent vs. Aktiv sykdom Latent TB: Smittet men frisk! Immunforsvaret ditt holder bakteriene i sjakk Aktiv tuberkulose: du er syk Bakteriene formerer seg, gir betennelse og skader vevet, du får symptomer Reaktivering: gammel smitte «våkner» til liv og gjør deg syk Nye tilfeller i Norge er i all hovedsak reaktivering
Mistanke om TB Pasienten isoleres med luftsmitteregime Rommet pasienten lå på smittevaskes Pasienten utredes og kartlegges mtp smittsomhet Avdelingen må kartlegge: Hvem pasienten har delt rom med, hvor lenge Hvilke ansatte som har vært i nærkontakt med pasienten og hvor lenge VIKTIG: Ingen blir akutt syke av TBC Ingen andre akutte tiltak enn isolering og smittevask Man har tid til å vurdere omfanget av smitteeksponeringen og om det er behov for oppfølging
Hva slags eksponering er det snakk om? Skiller mellom mikroskopi/sputum positive og negative i vurderingen av smitterisiko ved eksponering Kartlegger timer i samme rom Indikasjon for oppfølging ved eksponering som nedenfor: Dir mikroskopi positiv pasient >= 8 t >= 40 t Dir mikroskopi negativ pasient
Dersom reell risiko for smitte Ansatte henvises til arbeidsmiljøavdelingen Tar IGRA Dersom pos IGRA Henvises diagnosestasjonen Diagnosestasjonen: Vurderer indikasjon for profylaktisk behandling og oppfølging
Hva med inneliggende eksponerte pasienter? IGRA skal ikke utføres før minst 8 10 uker etter eksponering I praksis blir det kommunehelsetjenesten som overtar smitteoppsporingen og oppfølgingen av disse Dersom langvarig innleggelse kan IGRA utføres under oppholdet Bør også dokumentere følgende i journalen: At eksponering for smitte har funnet sted BCG vaksinert? Arr? Tidligere TBC? Spesielt mottagelige pasienter: henvise direkte til diagnosestasjonen?
Isolering: Generelle retningslinjer Fjern unødvendig inventar og utstyr fra isolatet før pasienten kommer Flergangsutstyr som er vanskelig å varmedesinfisere erstattes med engangsutstyr hvis det er mulig Utstyr som er vanskelig å desinfisere (telefonrør, fjernkontroll osv) dekkes med plast Døren til pasientrommet merkes med plakat for isolering ved kontaktsmitte Nødvendig undersøkelsesutstyr (stetoskop, lommelykt, staseslange ol) skal være pasientbundet og desinfiseres før det tas ut Glass til blodprøver og andre prøvebeholdere må anses som forurenset på utsiden etter prøvetakning. De må derfor desinfiseres med PeraSafe (evt sprit) før de tas ut Avfall legges i gul plastpose og dobbelemballeres Tekstiler legges i gul plastsekk/tekstilsekk og dobbelemballeres Desinfeksjon av berøringspunkter ved hvert vaktskifte Pasienter med smitte skal ikke bo på pasienthotellet
Opphør av isolering Kontakt og dråpesmitte Rekvirer smittevask på eget skjema til renhold; informer renholder om hvilken type smitte, og egnet desinfeksjonsmiddel og virketid Bruk frakk og hansker. Evt. Munnbind/briller Alle tekstiler/søppel kastes i gul tekstilsekk/plastsekk Dobbeltemballer Kast engangsutstyr som ikke har vært i lukkede skap eller skuffer Flergangsutstyr som ikke tåler varmedesinfisering desinfiseres med PeraSafe i 10 min (30 min ved Clostridium difficile) før det tas ut av isolatet. Hvis isolatet ikke har egen dekontaminator, må utstyret emballeres i plastpose og bringes direkte til avdelingens skyllerom og varmedesinfiseres der Gardiner sendes som smittevask om de har vært berørt eller er innenfor 1 m v/dråpesmitte Renhold smittevasker berøringspunkter, inventar og gulv. Evt vegg innenfor 1 meter ved dråpesmitte e håndboken dok.id 19393
Opphør av isolering Luftsmitte Rekvirer smittevask på eget skjema til renhold; informer om hvilken type smitte, og egnet desinfeksjonsmiddel og virketid Bruk frakk og hansker, hette, munnbind/åndedrettsvern, evt briller Alle tekstiler/søppel kastes i gul tekstilsekk/plastsekk Dobbeltemballer Kast alt engangsutstyr Flergangsutstyr som ikke tåler varmedesinfisering desinfiseres med PeraSafe i 10 min (30 min ved Clostridium difficile) før det tas ut av isolatet. Hvis isolatet ikke har egen dekontaminator, må utstyret emballeres i plastpose og bringes direkte til avdelingens skyllerom og varmedesinfiseres der Gardiner sendes som smittevask Renhold smittevasker berøringspunkter, inventar, gulv, horisontale flater og vegg min 2 meter e håndboken dok.id 19396
Desinfeksjonsmidler til overflater 70% sprit: Til overflater som tåler det uten synlig eller merkbart søl/ forurensning Unntatt ved; clostridium difficile, norovirus, hepatitt A, poliovirus og parvovirus Sprit virker kun når det er fuktig, anbefalt virketid er 5 minutter. PeraSafe: Til overflater som ikke tåler sprit og overflater som er synlig eller merkbart forurenset. Må være fuktig under hele virketiden. Kan brukes til alle mikroorganismer, også sporedannende mikrober PeraSafe i 10 minutter: Alle mikrober unntatt clostridium difficile PeraSafe i 30 minutter: Clostridium difficile
Kan pasienten forlate isolatet? Pasienter kan i noen tilfeller forlate rommet av psykososiale grunner og for opptrening. Forutsetninger: Kontakt avdeling for smittevern Det er ikke økt risiko for spredning (inkontinens, sår m/ukontrollerbar sekresjon, hudsykdommer, nedsatt compliance, uttalt hoste) Pasienten skal ha rent tøy, rene bandasjer og utfører håndhygiene før rommet forlates Pasienten benytter ikke fellesarealer utenom korridor Pasienten benytter seg ikke av buffe/selvbetjent matservering Pasienten besøker ikke kiosk eller kantine
Transport til undersøkelse/andre avdelinger Nødvendige undersøkelser og behandling kan gjennomføres utenfor isolatet hvis man ivaretar nødvendige forholdsregler Pasienten skal ha rent tøy og ny seng og utført håndhygiene. Evt sår dekkes med rene/tørre bandasjer Hvis det ikke er mulig å flytte pasienten over i ren seng må det skiftes til rent sengetøy. Sengegavl, fotende og sengehester desinfiseres med perasafe (evt sprit) Utstyr på sengen som infusjonspumper må også desinfiseres Pasienten må ledsages av personell under hele transporten Ved kontakt og dråpesmitte er det vanligvis ikke nødvendig at personalet bruker beskyttelsesutstyr under transport Ved dråpesmitte bør pasienten bruke kirurgisk munnbind Mulighet for hånddesinfeksjon underveis e håndboken dok.id 21913
Transport til undersøkelse På undersøkelsesrommet: Personalet bruker beskyttelsesutstyr i tråd med smittemåten: Kontaktsmitte: Hansker og smittefrakk. Ved MRSA også munnbind Dråpesmitte: Hansker, smittefrakk og munnbind, evt øyebeskyttelse Luftsmitte: Hansker, smittefrakk, munnbind/åndedrettsvern, evt øyebeskyttelse
Besøkende Besøk bør begrenses, helst ikke mer enn 2 personer om gangen Besøkende må instrueres i forholdsregler mot smitte Helsepersonell skal alltid benytte beskyttelsesutstyr for ikke å dra smittestoff videre til andre pasienter, i tillegg til å beskytte seg selv Besøkende skal vanligvis bruke samme retningslinjer som personalet Besøkende skal bevege seg rett ut av isolatet og ut av sykehuset. Ikke besøke andre pasienter Ikke sitte på sengekanten, benytte stol ved siden av sengen Grundig håndhygiene når de forlater isolatet
Smittefrakk Gul Skal være bakknappet, ha lange armer med mansjetter og gå nedenfor knærne Anbefaler engangs som kastes etter bruk Flergangs smittefrakk kan brukes, men da bare av samme person Flergangs smittefrakk byttes ved hvert vaktskifte Flergangs smittefrakk henges med innsiden ut i slusen eller utsiden ut hvis den henger inne på rommet Hvis av tekstil; bruk plastforkle i tillegg ved fare for søl og sprut Smittefrakk skiftes hvis den blir synlig tilsølt under bruk
Munnbind Bruk Kirurgisk munnbind type II (eller IIR ved fare for sprut med høyt trykk) Beskytter nese og munn. Brukes ved fare for sprut av f.eks kroppsvæsker,desinfeksjonsmidler Brukes ved dråpesmitte/luftsmitte og MRSA Unngå å berøre munnbindet under bruk Hvis det blir vått beskytter det ikke sikkert. BYTT Knytt riktig, unngås lekkasje langs kantene e håndboken dok.id 21562
Avtakning av munnbind Tas av ved å knyte opp/ rive i knytebåndene bak på hodet Ta av nederste knytebånd først Bøy deg fremover og løsne øverste knytebånd Ikke la det henge rundt halsen Kast med en gang du er ferdig Utfør håndhygiene etterpå
Beskyttelsesbriller Anbefalt ved dråpesmitteregime noen virus kan smitte via øyeslimhinnen. F.eks. Influensa, RS virus Anbefales også ved fare for sprut prosedyrer Må ha gode rutiner for rengjøring/desinfeksjon ved bruk av flergangsbriller Munnbind med visir god løsning ved dråpesmitte og behov for øyebeskyttelse
Hansker Frakk Hette Briller Munnbind/ åndedrettsvern Avkledningsrekkefølge Husk: desinfiser hendene mellom!
Hvor finner dere informasjon om smittevern? ehåndbok: OUS nivå 1 pasientre et smi evern Elæringskurs i Læringsportalen: Isolering, basale smittevernrutiner, håndhygiene, MRSA, teknisk desinfeksjon Intranettsiden vår Forsiden > Organisasjon > Oslo sykehusservice > Smittevern Smittevernnytt (Utgis 4g/år) Infeksjonskontroll.no Kontakttelefon : 0800 1530 hverdager Ullevål: 48016240 Rikshospitalet: 90238406 Aker/Radiumhospitalet: 97137839 Seksjon for dekontaminering: steriliseringskontroll@ous hf.no
Informasjon til pasient/pårørende Brosjyrer: Ligger på intranett organisasjon Oslo sykehus service Smittevern pasientinformasjon om resistente bakterier
Forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner og AB bruk i OUS