Hvilke organisasjonsformer er aktuelle? Nico Biørn-Lian rådgiver KS Bedrift
Tilnærming Samarbeids-/organisasjonsformers fordeler og ulemper Knytte disse opp mot VA-bransjens utfordringer Men: Andre faktorer avgjørende BM; finansiering; regulering (VA-lov) Og: Lokale forhold avgjørende ressurser/topografi; kultur/politikk
Status for organisering av VA Teknisk etat: 80% stor grad av samdrift VA / andre tjenester Skilt forvaltning og drift: 10% Selskap eller foretak: 10% halvparten av disse: IKS eller AS: Produksjon Annet interkommunalt samarbeid kjøp og salg; driftsavtaler; driftsassistanse Dagens organisering oppleves optimal: 75% kan møte utfordringene fremover VA-sektoren godt egnet for samarbeid aktuelt: (52%) liten politisk risiko (60%)
Sikkerhet Sykdomsutbrudd (Giardia) Klimaendringer (overvann) Sabotasje Uavhengig av organiseringsform: Mattilsynets prioriteringer samle statens ansvar virksomhetens rutiner / beredskapsplaner eierskap / eierens ansvar
Investeringsetterslep Fornyelsestakt på VA-nett: ½ % per år mange steder u-lands lekkasjer Dimensjonering klimaendringer befolkningsendringer Uavhengig av organisasjonsform: selvkostpraksis Der VA subsidieres, kan gebyrene økes (gjelder 6%) Kostnadsføring 2002-2005: reell prisreduksjon (KOSTRA) politiske prioriteringer Sett som traust / selvgående Financial Times: lønnsomt
Effektivisering Potensialet anslått til 10-12% SINTEF-rapport for KS V: produksjon / distribusjon A: rensing / avløpsnett eks: rør over kommunegrenser Uavhengig av organiseringsform: benchmarking internt prosessbenchmarking benchlearning Synliggjøre måleffektivitet finansieringsregime
Kompetanse/rekruttering Komplisert og fragmentert regelverk NORVAR-rapport miljømessig regelverk offentligrettslig regelverk teknologisk utvikling Rekruttering VA ikke sett som det heteste Uavhengig av organiseringsform: egen VA-lov kan klargjøre lønn etter markedsverdi gulrøtter innen utdanning lærlingeordninger
Politisk usynlig Ikke politisk fokus man vinner ikke valg på VA mye vann i Norge Traust image gjenspeiler ikke reell betydning gjenspeiler ikke endringspress Folkevalgt kontroll ansvarspulverisering + selvkost Positivt, ikke negativt fokus
Kommunal/interkommunal organisering Forvaltning Forretning etat ( 10) institusjon ( 11) foretak (kap.11) aksjeselskap stiftelse (asl) (stftl) samarbeid ( 27) IKS (IKS-loven) Selskap (kml. 27) Eiere: begrenset Ansvar: ubegrenset Eiere: ubegrenset Ansvar: begrenset integrert del av (fylkes-) kommunen selvstendig rettsubjekt
Den nye vertskommunen Lovpålagte kjerneoppgaver politisk ansvar / kontroll rettsikkerhet Delegerer utførelse til vertskommune Kontraktstyrt organisering, komp. overføring, økonomi ikke juridisk personlighet Nemd når: prinsipiell betydning lite rom for lokalpolitisk skjønn
Interkommunalt selskap (IKS) Kommunestyre 1 (1/3) Kommunestyre 2 (1/3) Kommunestyre 3 (1/3) Begrenset eierskap Ubegrenset ansvar Representantskapet Styret Daglig leder
Aksjeselskap (AS) Kommunestyret Kommunestyret Kommunestyret Generalforsamling Evt. bedriftsforsamling Styret Daglig leder
Hvilken modell er best? Sikkerhet modell ikke avgjørende Investeringsetterslep V: + IKS: + AS: + Effektivisering V: + IKS: + AS: + Kompetanse / rekruttering V: + IKS: + AS: +(+) Politisk synlighet V u/ nemd: (-); V m/ nemd: (+)
Åpen konklusjon Alle: Kompetanse-/samordnings-/stordriftsfordeler Selskap mer bindende brikke i regional utvikling omstillingskostnader + livsfaser Vertskommunen forløper for selskapsdannelse? Beslutningsdyktighet antall deltakere + vedtekter Hva passer best for vår kommunekultur/-politikk? Hvordan ivaretas eierskapet i vår kommune? bevisste eiere? selvstendig selskap? Interkommunalt samarbeid krever vilje!