Styret for miljø og utvikling Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, Kommunestyresalen Dato: 25.02.2014 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post politisk@hammerfest.kommune.no eller telefon 977 34965 som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr Innhold PS 18/14 Trafikksikkerhetsplan for Hammerfest kommune Handlingsplan 2014-2017 PS 19/14 PS 20/14 PS 21/14 PS 22/14 PS 23/14 Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen 15/10 Akkarfjord dype Reguleringsplan for Baksalen skole til første gangs behandling Søknad om dispensasjon - Mellomvannet - vurdering av intergrering av garasjer i bolig Vurdering av designhåndbok for Mellomvannet boligfelt Godkjenning av protokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Håvard Hargaut-Jensen Leder
Saksbehandler: Torbjørn Næss Saksnr.: 2010/749-51/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 18/14 Styret for miljø og utvikling 25.02.2014 7/14 Rådet for funksjonshemmede 20.02.2014 Saksdokumenter vedlagt: 1 Kart Snarveier i Hammerfest nr 1 2 Kart snarveger i Hammerfest nr 2 3 Kart snarveger i Hammerfest nr 3 4 Kart snarveger i hammerfest nr 4 5 Kart snarveger i Hammerfest nr 5 6 Trafikksikkerhetsplan for Hammerfest kommune handlingsplan 2014-2017 Saksdokumenter ikke vedlagt: Trafikksikkerhetsplan for Hammerfest kommune Handlingsplan 2014-2017 Saken gjelder Rullering av trafikksikkerhetsplan for Hammerfest kommune. Sakens bakgrunn og fakta Trafikksikkerhetsplanen fastsetter mål for trafikksikkerhetsarbeidet og prioriterer mellom aktuelle trafikksikkerhetstiltak. Planen danner også grunnlag for å søke om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Det stilles krav om at kommunen har trafikksikkerhetsplan for å kunne få tilskudd av trafikksikkerhetsmidlene. Det er derfor nødvendig å revidere handlingsplanen inneværende år, da den forige bare var gyldig til og med 2013. Den nye planen vil gjelde fra 2014 til 2017. Planen er definert som en kommunedelplan og vil dermed bli behandlet etter bestemmelsene om kommuneplaner i Plan og bygningsloven. Trafikksikkerhetsplanen er et plandokument som gjelder for hele kommunen. Det er naturlig at Hammerfest og Rypefjord som by/tettsted med et mer komplisert trafikkbilde blir vist størst oppmerksomhet. Rådmannens vurdering Planutkastet har flere tiltak for å øke trafikksikkerheta i kommunen og trekker linjer fremover i tid for å ytterlig forbedre trafikksikkerheta i fremtidige utbyggingstiltak.
Samhandling mot andre større utbygninger som vil skje i regi av Statensvegvesen vil bli en prioritet i planarbeidet i denne perioden. Underforutsetning at kommunen oppnår støtte til investeringene som forutsatt er kostnadene med tiltakene innenfor akseptabel ramme. Rådmannens forslag til vedtak: Styret for miljø og utvikling vedtar å legge»trafikksikkerhetsplan for Hammerfest kommune handlingsplan 2014-2017» ut til offentlig høring.
Saksbehandler: Arne Sannvik Saksnr.: 2014/70-3/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 19/14 Styret for miljø og utvikling 25.02.2014 Saksdokumenter vedlagt: 1 Kartutsnitt 15/10 Akkarfjord dype Saksdokumenter ikke vedlagt: Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen 15/10 Akkarfjord dype Saken gjelder Tor Egil Larsen, Borkenes søker om konsesjon for å kjøpe eiendommen «Akkarfjord Dype», gnr. 15, bnr. 10. Formålet med ervervet er ikke spesifisert i søknaden. Saken er behandlet av Rita Mathisen, Saksbehandler for landbruksmyndighetene i Kvalsund, Hammerfest, Hasvik og Måsøy. Sakens bakgrunn og fakta Eiendommen ligger på begge sider av RV 94 i Lille Akkarfjord og er totalt ca. 251 dekar og består av jorddekt og grunnlendt fastmark. Omsøkte eiendom er ifølge søknaden bebygd med følgende: En fritidsbolig som er bygd i 2000 og har middels teknisk tilstand. Et naust som er dårlig, for nedfalls En sjå som har middels tilstand. En moelvenbrakke som er dårlig og muligens skal fjernes. Det finnes ikke noe i gårdsarkivet som viser at det har vært drevet gårdsbruk på omsøkte eiendom. Eiendommen har ingen jordbruksareal av betydning og det finnes heller ikke landbruks-relaterte bygninger der. Eiendommen er ifølge. kommuneplanens arealdel innenfor LNF-A hvor oppføring av spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse ikke er tillatt. Kjøpesum for eiendommen er på kr. 470.000,-.
Rådmannens vurdering Søknaden gjelder konsesjon for erverv av eiendommen gnr.15/bnr.10. Selv om arealet på eiendommen er stor, utgjør den ingen selvstendig driftsenhet for landbruk da arealet har liten dyrkingsverdi for eksempel med tanke på framtidig vinterfòrproduksjon. Eiendommen har imidlertid stor interesse i beitesammenheng. Søker skriver ikke noe i sin søknad hva eiendommen skal brukes til. Saken skal behandles etter konsesjonslovens 1. Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet blant annet for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljø, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen I følge konsesjonslovens 11 kan konsesjon gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan også lempes på vilkårene etter søknad. Utredningen av saken må konsentreres om konsesjonssøkers interesser, sammenholdt med samfunnets interesser knyttet til en forsvarlig utnyttelse av eiendommen sett i forhold til konsesjonslovens formål. Den må i utgangspunktet ha som må og avklare om konsesjonssøkers formål med ervervet gir mest gagnlige eier- og bruksforhold for samfunnet. Eiendommen har ingen jordbruksareal verken som egen driftsenhet eller med tanke på dyrking av vinterfôr. Dessuten ligger eiendommen i et område uten jordbruksaktivitet. Eiendommen har heller ikke landbruksrelaterte bygninger. Det er ikke jordbruk, verken på omsøkte eiendom eller nærliggende eiendom. Eiendommen har imidlertid et stort potensiale som utmarksbeite. Landbruksforvaltningen ser ingen hindringer ut fra konsesjonsloven som skulle forhindre konsesjon. Konsesjonen bør gis på vilkår om at eventuelle gjerder og bygninger vedlikeholdes eller fjernes helt og at det tillates beite på eiendommen. Rådmannens forslag til vedtak: Styret for miljø og utvikling vedtar i medhold av konsesjonslovens 1 av 31. mai 1974 at Tor Egil Larsen, Borkenes innvilges konsesjon for erverv av eiendommen «Akkarfjord Dype», gnr.15, bnr.10 på følgende vilkår: Eventuelle gjerder og bygninger holdes ved like eller fjernes helt slik at de ikke er til skade for mennesker og dyr Det tillates beite på den del av eiendommen som ikke er inngjerdet.
Saksbehandler: Øyvind Sundquist Saksnr.: 2012/2476-24/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 20/14 Styret for miljø og utvikling 25.02.2014 Saksdokumenter vedlagt: 1 Bestemmelser Baksalen Skole 2 Planbeskrivelse Baksalen Skole 3 Planforslag kart Saksdokumenter ikke vedlagt: Reguleringsplan for Baksalen skole til første gangs behandling Saken gjelder Forslag til reguleringsplan for Baksalen skole legges frem for politisk behandling før saken sendes til offentlig ettersyn. Sakens bakgrunn og fakta Kommunen er i gang med å legge om veistrukturen i byen for å kunne håndtere den økte biltrafikken og transporten av gods. I den forbindelse vil det bli nødvendig å flytte Elvetun skole og barnehage for å fristille det arealet. Disse elevene vil i hovedsak bli overført til Baksalen. Baksalen skole er gammel og er ikke dimensjonert for denne elevmassen. Kommunen må derfor bygge ny skole som tilfredsstiller dagens krav til undervisning og som er stor nok til å gi et tilbud til elever og ansatte i lang tid fremover. Det skal samtidig sees på mulighetene for barnehage og nærmiljøsenter i området. Det utarbeides derfor en reguleringsplan for Baksalen skole. Planen skal inneholde plankart, bestemmelser og beskrivelse i henhold til kommunens retningslinjer for reguleringsplaner. I tillegg skal det også bli utformet en illustrasjonsplan for området hvor det i større detalj går frem hvordan man tenker å disponere området arealmessig samt en utarbeiding av forprosjekt. Konsulent i prosjektet har vært Rambøll AS. Oppdragsbeskrivelsen til Rambøll har vært følgende: Det avgrensede området i Baksalen skal tilrettelegges for barneskole 1-7 med opp til 350 elever, en barnehage på 6 avdelinger, et
nærmiljøsenter, idrettsanlegg og tilhørende parkering. Det vil være viktig å se på hvordan dagens drift av skolen kan opprettholdes mens arbeidet med ny skole pågår. Noen parkmessige strukturer inngår i planarbeidet og det må vurderes hvordan disse kan beholdes, flyttes eller videreutvikles. Det samme vil gjelde for idrettsanleggene som ligger innenfor planområdet. Rådmannens vurdering Dagens situasjon: Utearealet består av en asfaltert skoleplass og opparbeidet aktivitetsbane. Det er montert en del husker og lekeapparater på skoleplassen. I skolens nærområde er det et stort friareal med friidrettsbane, fotballbane med gress og en grusbane. Det er i dag til sammen 42 ansatte og skolen har 215 elever fordelt på 10 klassetrinn. Skolene har en klasse pr. trinn fra 1. - 4. klasse, og to klasser pr. trinn fra 5. - 7. klasse. Elvetun skole har bare klasser fra 1-4 og sender elever til Baksalen fra og med 5. klassetrinn. Planen er lagt frem med reguleringskart og bestemmelser som vil være juridisk bindende for alle fremtidige prosjekter innenfor planområdet. I tillegg er det lagt vekt på utforming av en illustrasjonsplan som skal vise hvordan tomta best kan utnyttes og hvordan man kan få til den sambruken som kommunen har etterlyst i planarbeidet. Denne illustrasjonsplanen danner også grunnlag for det vedlagte forprosjektet som redegjør for kostnadene ved prosjektet. Forprosjektet som ligger ved gir ganske grove vurderinger av kostnader for skolebygget. En pris på ca 188 mill eks mva antydes basert på lignende prosjekter i Finnmark. Dette er imidlertid uten at det foreligger tegninger av bygget, krav til innhold og utstyr, energi behov og lignende. Kostnadene ved uteområdet, EL og VA er mere detaljerte og gir et sikrere bilde på endelige kostnader. I kostnadsoverslaget er det sett på kostnader ved opparbeiding av nærmiljøpark og bygging av skatepark. Kostnadene her er svært omtrentlige og reguleringsplanen stiller ikke krav om at disse skal opparbeides på en bestemt måte. Skateparken er også vurdert for støy hvor den ikke faller heldig ut og det må vurderes hvorvidt området skal ha en skatepark. Planen gir rom for å bygge en, men stiller ikke krav om at dette skal gjøres. Som det går frem av oppdragsbeskrivelsen har det vært viktig å få utredet en løsning på nytt skolebygg som kan realiseres mens dagens skole er i drift. Det betyr at kommunen ikke behøver å lage en midlertidig skole mens byggingen pågår, men betyr også at sikkerhet under byggingen må vektlegges sterkt. Det har også vært et sterkt fokus på hvordan man kan legge skolebygget slik at idrettsbanen blir bedre integrert i skolens virksomhet og hvordan garderobene og gymsalen i skolen kan utnyttes i sambruk med stadion. Planforslaget som ligger til behandling viser en ramme for et skolebygg som er tilstrekkelig stort for mer enn 350 elever. Bygget er plassert mer paralelt med fremherskende vindretning og vil bryte vindel på en bedre måte en dagens skole. Samtidig vil man få en leside ved inngangspartiet til skolen. Inngangspartiet er tydelig markert og er et naturlig «hjerte» i skolen. Det er også lagt opp til at adkomst og trafikk skjer på denne siden av bygget slik at man får, gjennom bygningskroppen, et naturlig skille mellom utearealet for lek og idrett og for trafikk og parkering. For å få bedre sambruk mot idrettsbanene er garderober og gymsal lagt i første etg som er vendt mot stadionanlegget. Disse garderobene vil kunne brukes på ettermiddagene også for aktiviteter på stadion. På denne måten oppnår man bedre kontakt mellom skolen og idrettsbanen og gjør at skolen vil kunne benytte disse i friminuttene. Det har også vært fokus på å kunne etablere nærmiljøanlegg i området. To steder er pekt ut, NM1 og NM2. Disse skal kunne gi et tilbud for lek og idrett knyttet til nærområdet. NM2 er
tenkt som en forsterking av tilbudet ved stadion, for eksempel utbedring av dagens tribune, klubbhus, treningsanlegg og lignende. NM1 gir rom for et større bygg, for eksempel en turnhall eller lignende. Dagens skole er ment å kunne brukes frem til en ny skole er bygd. Uteområdet til dagens skole er på oversiden av skolen noe som gjør det mulig å kunne bygge en ny skole på nedsiden uten at det oppstår konflikt. Eksisterende skole vil etterpå kunne brukes slik den er eller rives for å bygge barnehage og parkering. Uteområdet er planlagt oppdelt etter de ulike alderstrinnene og følger de innspillene som har kommet fra skolens ansatte og fra elevene. Det er anlagt turstier i området som skal sikre en tryggere skolevei for at man skal kunne bruke anlegget. Samtidig er turveien koblet opp mot Gammelveien slik at man kan gå sammenhengende fra veien opp til Tyven og over til Gammelveien uten å gå langs trafikkerte veier. Det har gjennom arbeidet med forslaget til reguleringsplan blitt jobbet tett med ledelsen på Baksalen og Elvetun. Det har vært avholdt flere samarbeidsmøter og det har også vært gjort undersøkelser blant over 100 elever om hvordan de ønsker at en ny skole skal være. Det har også vært møter med alle involverte kommunale sektorer der i blant teknisk drift for å avklare bl.a. snødrift og snøtipper i området slik at vi sikrer at dette er tilstrekkelig hensyntatt i planen. Når planarbeidet startet ble det raskt klart at deler av tomta som skolen tenkes bygd på er eid av andre enn kommunen. Dette har administrasjonen jobbet for å få endret på, men har så langt ikke lykkes med hele området. Det pågår nå en diskusjon mellom Hammerfest Kommune og eier av to tomter på området. Diskusjonen dreier seg i første rekke om hva disse tomtene er verdt. Dersom partene ikke blir enige vil disse tomtene bli ekspropriert og en kommisjon vil skjønnsmessig fastsette verdien på de aktuelle tomtene. Rådmannens forslag til vedtak: Styret for Miljø og utvikling vedtar i henhold til 12-11 i plan og bygningsloven at reguleringsplan for Baksalen Skole legges ut til offentlig ettersyn.
Saksbehandler: Sigmund Jostein Andersen Saksnr.: 2013/1813-11/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 21/14 Styret for miljø og utvikling 25.02.2014 Saksdokumenter vedlagt: 1 Situasjonsplan 2 Situasjonsplan2 3 Situasjonsplan4 4 Annet 5 Annet2 6 Annet3 7 Doffen 23 2. floor plan 18.06.2013 Saksdokumenter ikke vedlagt: Reguleringsplan med kart bestemmelse, beskrivelse og designhåndbok Søknad om dispensasjon - Mellomvannet - vurdering av integrering av garasjer i bolig Saken gjelder Tiltakshaver Doffen Eiendomsutvikling AS, søker om dispensasjon fra bestemmelsen i reguleringsplanens 25.1.1 1.1 for Mellomvannet, for bygging av rekkehus på tomt nr. 20 21 og 23. Hus nr. 22 blir ikke berørt av dispensasjonssøknaden. Dispensasjonene gjelder avvik fra bindende (juridiske)byggelinjer for nevnte tomter. Administrasjonen må komme med en rettelse til tidligere saksframlegg, der brannprosjektering ble beskrevet på følgende måte: Andre forhold som ikke er vurdert av søker/tiltakshaver: - Avstand til bygninger på tilstøtende tomter. Ansvarlig prosjekterende har tatt hensyn til brannprosjektering for egne tiltak, men ikke vurdert eventuelle lignende konsekvenser for prosjektering av nabobygg. Det bekreftes at brannprosjektering er ivaretatt mot nabobygg av prosjekterende.
Sakens bakgrunn og fakta Saken var oppe til behandling i Styret for miljø og utvikling den 28.01.14, med følgende behandling og vedtak: Behandling Håvard Hargaut-Jensen fremmet følgende forslag: Et vesentlig moment i saka er hvorvidt det lar seg gjøre å få til gode løsninger med integrert garasje innenfor vedtatte byggegrenser. Det bes om en vurdering av dette, og saka utsettes dermed til neste møte i Styret for Miljø og utvikling. Votering: Innstillingen fikk 1 stemme og forslaget fra AP fikk 9 stemmer. Vedtak Et vesentlig moment i saka er hvorvidt det lar seg gjøre å få til gode løsninger med integrert garasje innenfor vedtatte byggegrenser. Det bes om en vurdering av dette, og saka utsettes dermed til neste møte i Styret for Miljø og utvikling. Administrasjonen har vurdert muligheten for å få til gode løsninger med hensyn til at garasjen integreres i bygningskroppen, og konkluderer med at dette fullt ut lar seg gjøre. Byggeteknisk er det ingen problemer med å prosjektere et bygg der deler av garasjen ligger innenfor selve bygningsdelen, Det må understrekes at planbestemmelsens 25.1.1 pkt. 1.8, krever tiltaksklasse 2 for prosjektering av bygningene. Reguleringsbestemmelsen 25.1.1 sier at boligen skal bygges i tilknytning til garasjen som vist på plankartet. Utifra beregninger gjort fra kartdata,vil denne delen av garasjen utgjøre ca. 6 m2 av bruksarealet for selve boligen, med noen variasjoner. Tiltakshaver søker dispensasjon i fra nevnte planbestemmelser når det gjelder plassering av bygninger utenfor de juridiske byggelinjer. Tiltakene er prosjektert utifra tiltakshavers ønske for utførelse av boligene, der intensjonen er å tilby garasje til beboerne. De samme intensjonene kan opprettholdes ved å prosjektere garasjene som en del av bygningen slik plankartet viser, følge de juridiske byggelinjer, og tiltaket vil da være i tråd med bestemmelsene. Ved at garasjen er en del av bygningen vil dette medføre at bruksarealet for boligdelen blir mindre, eller at arealet av garasjen blir mindre hvis man trekker boligen inn i garasjen. Rådmannens vurdering Ved søknad om dispensasjon kreves det grunngitt søknad, der fordeler og ulemper belyses. Fordelene skal være større enn ulempene. Det er søkers/tiltakshavers ansvar å redegjøre for de grunner som foreligger i saken som taler for at det bør gis dispensasjon. Administrasjonen kan ikke endre tiltakshavers ønsker i forhold til søknad om dispensasjon. Dispensasjonssøknaden er behandlet konkret opp i mot søkers fremstilling og behov. Konklusjon: Rådmannen opprettholder sin vurdering fra tidligere saksfremlegg med reguleringsplanens bestemmelser angående juridiske byggelinjer og de konsekvenser det vil ha for hele feltet ved at det dispenseres fra dette.
Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan og bygningslovens 12-4, avslår styret for Miljø og Utvikling søknad om dispensasjon fra bestemmelsen i pkt. 1.1 første ledd for reguleringsplanen for Mellomvannet boligfelt, for avvik fra de juridiske byggelinjer. Utifra de vurderinger som er gjort, vil det være fullt ut mulig å prosjektere byggene i henhold til de juridiske byggelinjer slik plankart og planbestemmelser tilsier. Begrunnelse for avslaget er at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, blir vesentlig tilsidesatt, jfr. plan og bygningslovens 19-2.
Saksbehandler: Øyvind Sundquist Saksnr.: 2014/197-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 22/14 Styret for miljø og utvikling 25.02.2014 Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Vurdering av designhåndbok for Mellomvannet boligfelt Saken gjelder Endring av designhåndbok for Mellomvannet Sakens bakgrunn og fakta Under møte den 27/1 2014 i styret for miljø og utvikling ble det fremmet en sak hvor MU ba om en ny vurdering av designhåndboka for Mellomvannet. Følgende vedtak ble fattet: Vedtak Styret for Miljø og utvikling ber administrasjonen behandle designhåndboka på nytt, og legge den frem som egen sak til styret. Intensjonen er å gjøre en ny vurdering av innholdet i designhåndboka før byggestart. Administrasjonen har derfor fulgt opp denne saken og svarer på bestillingen fra MU. Eksempler på mulige endringer av designhåndbok og bestemmelser Planavdelingen har sammen med byggesaksavdelingen gått igjennom designhåndboka for å finne ut hvilke deler av den som kan oppgraderes, tas bort eller endres. Byggesak har gjennom mange byggesaker i boligfeltet fått en god oversikt over hvilke deler av bestemmelsene for boligfeltet som kan oppfattes som problematiske i byggesakene. Administrasjonen har samlet kommet frem til følgende mulige endringer: Designhåndboka er delt inn i grå bokser og hvite bokser. De hvite er retningsgivende forslag til løsninger mens de grå er bestemmelser. Grå bokser:
1. Andre avsnitt på s 5 «godkjenning» tas bort. Isteden føyes det på i første avsnitt følgende setning: «samt situasjonsplan i målestokk 1:200». Dette gjøres fordi kommunen ikke har noe eget klimautvalg lenger. Det sees heller ikke på som noe problem at mindre bygninger skal kunne oppføres. Bygninger over 15m2 er uansett søknadspliktige. 2. Andre setning på s 9 tas bort. Teknisk forskrift TEK fra 2007 er ikke lenger relevant. Gjeldende forskrift er fra 2010. 3. Under balkonger og terrasser på side 10 tas følgende setning med «50% av garasjetakene på eneboliger kan bebygges.». Dette gjør at taket på garasjen delvis kan utnyttes som bolig, men sikrer samtidig at husene har balkong. 4. På side 13 legges følgende setning til «Hvite, fabrikkmalte vinduer kan benyttes. For øvrige elementer skal fargepaletten følges.» Dette har vært et mye omdiskutert tema og designhåndboken har ikke vært helt klar på dette punktet. Fra administrasjonens side har det hele tiden vært tenkt at ferdigmalte vinduer skulle kunne benyttes, men at omramming av vinduene skal følge fargepaletten. Dette blir nå klarere. 5. På samme side tas setningen om 100cm brystningshøyde bort. Brystningshøyden har vært med for å sikre at vindu ikke havner under snøen på vinterstid. Samtidig stiller håndboken krav til «store vindusflater» noe som kan virke forvirrende. 6. På side 25 tas første setning bort. Erstattes med «Autovernet skal være laget av runde rør». Fra administrasjonens side var det viktigste med autovernene at de ikke skulle samle snø. Dette oppnår man best med runde rør. I håndboken er det tegnet inn skråstilte autovern. Dette tas bort. 7. I fargepaletten det vært en del diskusjon om hvilken farge rekkverkene kan ha. I håndboken står det at disse skal behandles med samme farge som hovedhuset og her er det tenkt at veggene på huset skal forlenges opp slik at veggen utgjør rekkverket på verandaen. Dette vil fortsatt være mulig, men det åpnes for at andre former for rekkverk kan benyttes. På side 27 foreslåes det derfor i setningen «Vindskier, rekkverk osv» at disse elementene kan behandles som hovedhus eller med farger for staffasje. Dette gir huseierne mulighet til å benytte de lyseste fargene på rekkverket dersom de foretrekker det. 8. På side 27 tas ei setning med om at «Hvite, fabrikkmalte vinduer kan benyttes.» Dette er bare ment å fylle ut punkt 5 om fabrikkmalte vinduer. Hvite bokser: 1. På s 15 erstattes siste setning med «Rekkverk behandles etter retningslinjene i fargeveilederen» I tillegg ønsker administrasjonen å ta bort følgende krav i bestemmelsene: I bestemmelsene punkt 1.4 heter det «det er ikke tillatt med synlige parabolantenner og andre store antenner». Dette tas bort slik at parabolantenner tillates. Farge på master og lysarmatur skal være «anodisk grå». Dette endres til «grå» Rådmannens vurdering Dersom eksemplene over følges vil man kunne fatte følgende vedtak: Styret for miljø og utvikling vedtar at det gjennomføres en mindre endring av reguleringsplan for Mellomvannet boligfelt i henhold til plan og bygningslovens 12.4: Grå bokser:
1. Andre avsnitt på s 5 «godkjenning» tas bort. Isteden føyes det på i første avsnitt følgende setning: «samt situasjonsplan i målestokk 1:200». 2. Andre setning på s 9 tas derfor bort. 3. Under balkonger og terrasser på side 10 tas følgende setning med «50% av garasjetakene på eneboliger kan bebygges.» 4. På side 13 legges følgende setning til «Hvite, fabrikkmalte vinduer kan benyttes. For øvrige elementer skal fargepaletten følges.» 5. På samme side tas setningen om 100cm brystningshøyde bort. 6. På side 25 tas første setning bort. Erstattes med «Autovernet skal være laget av runde rør». Kravet om et skråstilt autovern tas bort. 7. På side 27 skal det stå i setningen «Vindskier, rekkverk osv» at disse elementene kan behandles som hovedhus eller med farger for staffasje. 8. På side 27 tas ei setning med om at «Hvite, fabrikkmalte vinduer kan benyttes.» Hvite bokser: 1. På s 15 erstattes siste setning med «Rekkverk behandles etter retningslinjene i fargeveilederen» I bestemmelsene kan punktet 1.4 tas bort. Farge på master og lysarmatur skal være «anodisk grå». Dette endres til «grå» Mulige konsekvenser av vedtaket: Et slikt vedtak vil bety en mindre endring av reguleringsplanen for Mellomvannet og vil medføre at planen må ut på høring til berørte parter og sektormyndigheter. Disse vil så komme med innspill til saken. Etter delegeringsreglementet skal saken så behandles i MU for endelig vedtak etter at høringen og planrevisjonen er foretatt. Denne høringen vil kunne gi en del uforutsette virkninger som kan være uheldig for utviklingen og fremdriften av boligfeltet: Det vil skape usikkerhet rundt planens gyldighet hos de som skal bygge hus i Mellomvannet. Det vil kunne bety at byggesakene stopper opp i påvente av hvilke endringer som til slutt blir gjort i planen. Det vil også kunne utsette tildelingen av tomter Det vil kunne utløse krav om kompensasjon fra de som har fått tildelt tomt eller har hatt utlegg til arkitekt for å følge de kravene som reguleringsplanen frem til nå har stilt. Det presiseres at dette er et forsøk på å peke på mulige endringer jfr. det administrasjonen oppfattet som MUs intensjon med vedtaket i januar. Rådmannens forslag til vedtak:
PS 23/14 Godkjenning av protokoll Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte den 28.01.2014 godkjennes.