Forurensning av Nordområdene



Like dokumenter
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: mennesker

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Næringskjeder i Arktis

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Næringssalter i Skagerrak

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Kilder til radioaktiv forurensning

Spredning av miljøgifter i et endret miljø

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Tilpasninger til Arktis

Kolmule i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Miljøgifter i produkter

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Mulige konsekvenser i Rogaland

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Luft og luftforurensning

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

«Marine ressurser i 2049»

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

NUSSIR-SAKEN. Her er argumentene!

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

Kolmule i Barentshavet

Klimaproblemer etter min tid?

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse. Forord. 1 - Offentlige tjenester. 2 - Inkluderende samfunn. 3 - Boliger. 4 - Gruvedrift.

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet.

Kolmule i Barentshavet

Miljøgifter i havet rundt Bjørnøya

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Hvor står vi hvor går vi?

Hva er bærekraftig utvikling?

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling

Rapport. Statusrapport for Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Fra universitetets strategidokument: Universitetets innsats i nordområdene skal være preget av en høy etisk bevissthet om helse, miljø og klima,

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

STORVANNET I HAMMERFEST

Samisk mat = sunn mat? Betydningen av tradisjonell kost. Torkjel M Sandanger; førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin, seniorforsker; NILU

Avfallsdeponi i Adventdalen - avslutning

Nordområdene. Foto: Ernst Furuhatt

Statens strålevern. Seminar om risiko for akutt forurensing

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Transkript:

Forurensning av Nordområdene Lars-Otto Reiersen AMAP sekretariatet Innledning For mange mennesker fremstår arktis som ett av de siste uberørte områdene på kloden, med endeløse rene is og snøområder, med spennende dyreliv og eksotisk urbefolkning. Dyrelivet pulserer kraftig mellom sommer og vinter. I den lyse perioden perioden kommer tusenvis av trekkfugl og vandrende marine arter for å utnytte den korte biologiske produksjonen, mens det i mørketiden kun er arter tilpasset det barske klimaet som klarer å overleve. Det fins mange definisjoner på arktis og nordområdene og de er enten basert på lufttemperatur, permafrost, havis, skoggrense, etc. (se figur på side 6 i AMAP 1997). Definerer man nordområdene som områdene nord for polarsirkelen (66.6 o N) i Europa og nord om 60 o N i Nord Amerika og Asia, vil det langs den sydlige grensen ligge et belte av byer som Tromsø, Murmansk, Arkhangelsk, Norilsk, Anchorage, Yellowknife, Iqaluit, Nuuk og Reykjavik, og i tilknytning til disse byene vil det være lokale kilder av forurensning. Denne oppsummering er i hovedsak basert på de rapportene som er fremlagt av AMAP i perioden 1993-2003. For ytterligere informasjon henvises til AMAP rapportene. Lokale forurensningskilder Totalt bor det ca 3.7 mill. mennesker i området definert overfor, hvorav urbefolkningen utgjør ca. 300.000 (se figur på side 5 i AMAP 2002). Industri og gruveaktiviteter er spesielt knyttet til den vestlige delen av Kola halvøya, Norilsk (Taimyr) og Yakutia i Russland, i nordlige Alaska og Canada (f. eks. ved store slavesjø og store bjørnesjø), samt noe i de nordiske landene. I tillegg er det tildels stor militær tilstedeværelse i det nordvestre Russland (Kola) og i USA (Alaska) samt tilhørende havområder. En viss militær aktivitet er det også i de nordlige deler av de nordiske landene. Hovedproblemet med den militære tilstedeværelsen i nord har vært og er det radioaktive materialet (brensel, avfall, bomber) som finnes lagret og dumpet innen området, samt håndtering av ulike typer kjemikalier, f. eks. PCB oljer. Etter krigen ble det i nordområdene som ellers på kloden benyttet DDT mot moskitos (mygg) og andre småkryp. I de fleste landene sluttet man å bruke slike stoffer i løpet av 70-ti tallet, men i Russland bruker man fortsatt sprøytemidler med DDT både i hus og på reinsdyr. Alle aktivitetene nevnt ovenfor medfører rutineutslipp av forurensende stoffer som gasser, metaller og miljøgifter. Effektene av disse utslippene ses i dag i hovedsak i nærområdene rundt utslippspunktene bl.a. i havnebasseng og rundt militære radarinstalasjoner og baser. Unntaket er utslippene fra smelteverkene på Kola og Norilsk hvor man med øyne kan se skogdøden i en omkrets på 10-20 mil, men utslippene kan måles (i luft) og om våren ses som Arctic Haze over arktisk Canada og Alaska (se bilder av skogsdød, mosestudien på Kola og Arctic Haze over Alaska på sidene 128, 134, 135 og 140 i AMAP 1997).

På slutten av 50-ti tallet og begynnelsen av 60-ti tallet ble det foretatt en rekke atomprøvesprengninger ved Novaya Zemlya. Nedfallet fra sprengningene i atmosfæren foretatt over øygruppa skjedde ikke hovedsakelig i nærområdene, men det radioaktive materialet ble spredt over hele kloden og falt ned i lag med radioaktivt materiale fra prøvesprengninger foretatt av amerikanere, engelskmenn, franskmenn og kinesere. Nedfallet var høyst der nedbøren var størst, hvilket medførte av Vestlandet og Nord Norge fikk til dels store nedfall. Den største kilden for radioaktiv forurensning av nordområdene har vært og er fortsatt nedfallet etter prøvesprengningene. Utslipp fra reprosseseringsanlegget i Sellafield (UK) har vært en annen stor kilde for forurensningen av marine områder langs norsekysten og i Barents og Kara havet, mens avrenning fra russiske anlegg så langt har vært små. Til tross for disse utslippene i randsonen av arktis er store arktiske hav og landområder fortsatt relativt lite berørt av menneskelig aktivitet som gruvedrift, industri, fiskeoppdrett, veier og militære installasjoner. Langtransporterte tungt nedbrytbare organiske miljøgifter (PoPs) Det som har vekket bekymring de siste årene er nivåene av langtransporterte forurensninger som nå finnes over alt i nordområdene. I løpet av de siste 20-30 årene har forskning og overvåking av nordområdene fremlagt dokumentasjon som har endret på bildet av arktis som den rene uberørte naturen. Pga. fysisk, kjemisk og biologiske prosesser blir enkelte forurensende stoffer, spesielt tungt nedbrytbare organiske miljøgifter som sprøytemidler (DDT, lindane, toxafene, etc.) og industrikjemikalier (PCB og HCH), transportert inn i nordområdene med vind, elver og hav, (se figurer på side 11, 32 og 79 i AMAP 1997). Disse organiske miljøgiftene er lite løselig i vann, men bindes derimot lett til kjøtt og fett. Dermed vil de bioakkumulere fra ett biologisk nivå til neste, f. eks. når fisk spiser plankton, sel spiser fisk og isbjørn spiser sel. Dyr som lever på toppen av næringskjeden som tannhval (spekkhogger, kvithval og grindhval) og isbjørn vil dermed være mer utsatt for disse miljøgiftene enn dyr som lever lengre ned i næringskjeden (f. eks. skalldyr og planktonetende fisk og bardehval). Hvis dyrene i tillegg mangler enzymsystemer som kan bryte ned disse fremmedstoffene, vil dyrene fortsette å akkumulere disse stoffene i løpet av hele livet. Akkumuleringen i næringskjeden til høyere biologiske nivåer er en viktig faktor for å forklare observerte biologiske effekter på dyr og mennesker i nordområdene. En del av miljøgiftene er meget tungt nedbrytbare i naturen, og under arktiske forhold med korte somre (lite sol) og lange vintre (mørketid) vil både den fysisk/kjemiske og den biologiske (enzymer og bakterier) nedbrytningen bli redusert ytterligere. Målinger av miljøgifter i sel og isbjørn viser klare geografiske gradienter for nivåene i arktisk miljø. For PCB og DDT øker verdiene som regel fra Alaska via Canada og Grønland, og når de høyeste verdiene nord av Russland, i Kara og Laptev havet (se figur på side 22 i AMAP 2002 og på side 88 i AMAP 1997). Dette tyder på at det er en transport av PCB og DDT fra Russland, rusiske kilder og langtransport fra kilder i Europa og Asia over russisk territorium og inn i arktis via elvetransport, luft- og havstrømmer og deretter med havisen. For sprøytemidlet lindane er verdiene derimot høyst i Beaufort havet nord om Alaska og vestlig Canada og avtar mot Grønnland og Svalbard. Dette skyldes en tidligere stor transport av lindane inn i arktis fra Stillehavet og sydøst Asia, hvor sprøytemidlet ble mye brukt (se figur på side 85 i AMAP 1997). 2

Nivåene av PCB i isbjørn fra Svalbard og Franz Josefs land er så høye at man kan forvente biologiske effekter på dyrene. Under svangerskap og diing vil hunbjørner overføre en god del av kroppens miljøgifter til fosteret og de nyfødte bjørnungene. Observasjoner viser at overlevelsen for nyfødte isbjørnunger på Svalbard er ca 50 % mot ca 90 % i Alaska. Eldre hanbjørner er mer sjeldne i populasjonen rundt Svalbard sammenlignet med populasjonene i Canada og Alaska. Feltforsøk har vist at økt PCB-nivå i bjørnene reduserer immunforsvaret, og dermed motstandsevnen mot infeksjoner og sykdom. I tillegg er det i en Canadisk studie fra vist klar sammenheng mellom høyt nivå av organiske miljøgifter i hunnbjørnene og tap av unger etter at mor og barn forlot hiet om våren (se figur på side 35 AMAP 2002). I løpet av vinteren vil dyrene som overvintrer i nordlige områder tære på fettreserven som ble bygd opp sommeren før. Dette gjør at fettmengden går ned, men i og med at miljøgiftene blir i fettet vil miljøgiftskonsentrasjonen gå opp både i fett, blod og andre organer. Nivået av miljøgifter kan derfor om våren bli meget høyt, og man mener nå å ha dokumentert neurologiske effekter (adferd), reproduksjonsprobelemer og redusert immunforsvar både hos sjøfugl, polarrev, pelssel og isbjørn, ja endog ført til direkte død som følge av miljøgiftenes giftvirkning (f. eks. polarmåke på Svalbard). Mennesker i arktis og organiske miljøgifter En stor del av den arktiske urbefolkningsgruppen (spesielt de som lever på Grønnland og østlige deler av arktisk Canada (Baffin Island og Hudson Bay), langs kysten av Alaska og deler av østlige Sibir) har overlevd i arktis nettopp pga av energien og næringen de fikk fra marine sjøpattedyr, bl.a. inneholder spekket vitamin C og andre viktig næringsstoffer. Pga. av befolkningens høye inntak av marin mat, opptil 3-4 ganger om dagen og 6-7 dager i uka er deler av den arktiske urbefolkningen i dag blant de mest eksponerte menneskene på kloden overfor ulike sprøytemidler (DDT og toxaphene) og industrikjemikalier som PCB oljer og hexaklorhexan (HCH) (se figur på sidene 89 og 93 i AMAP 2002). Som man ser av figuren på side 89 har mennesker fra stort sett hele arktis verdier av PCB i blodet som ligger over den Canadiske grenseverdien for bekymring, også 60 % av de som var undersøkt i Nord-Norge ligger over grensen! Norske myndigheter har i løpet av året gått ut med kostholdsanbefaling både når det gjelder inntak av måseegg og torskemølje (spesielt levra) for å redusere inntaket av PCB. Studier for å se etter effekter av PoP-er på mennesker i arktis er startet, og da i første omgang med såkalte bio-markør metoder. Humant blod fra mennesker på Grønnland er testet overfor ulike biokjemiske metoder, og de viser klare reaksjoner som er knyttet til belastningen av PoP-er. Mer markante effekter som man har sett på isbjørn etc. er ikke studert inngående da dette er et meget vanskelig forskningsområde både etisk og metodisk da en rekke sosiale faktorer vil kunne påvirke resultatene. De observasjoner som er fremkommet under AMAP samarbeidet har siden 1993 blitt presentert ministere og beslutningstakere i håp om å få til internasjonale avtaler og tiltak som kunne medføre redusert produksjon og bruk av disse miljøgiftene. Reduksjon på brukersted er eneste langsiktige tiltak som kan hjelpe arktis og dens befolkning da det ikke nytter å stoppe vestavinden eller Golfstrømmen. I dag eksisterer det to internasjonale avtaler som skal redusere produksjon, bruk og utslipp av miljøgifter, Århus protokollen fra 1998 og Stockholm avtalen fra 2001, men ingen av disse er trått i funksjon da ikke tilstrekkelig antall land har ratifisert avtalene, heriblant de to arktiske statene USA og Russland. 3

Nye organiske miljøgifter på vei De senere år har man observert at nye organiske miljøgifter er på vei inn i arktiske områder, og de nye stoffene oppfører seg meget likt de klassiske PCB, DDT, toxaphene, etc. Disse nye stoffene brukes bl.a. til å forhindre brann i tekstiler og elektriske apparater som TV og PC-er. Verdensproduksjonen stiger eksponentielt pga. etterspørselen, og det gjør også nivåene i arktis. Selv om nivåene i dag er klart lavere enn for PCB så tyder alt på at et nytt PCB problem er under oppbygging. Internasjonale tiltak må snarest komme i på plass, og alternative miljøakseptable stoffer innføres. (se figur om bromerte stoffer på side 25 i AMAP 2002). Når det gjelder nye problemstoffer er de først oppdaget i nordområdene nord av USA og Canada hvor forbruket startet og økt mest. Etter som forbruket vil øke i Asia og Russland kan man forvente å finne disse stoffene også i de arktiske områdene nord av Russland. Forurensning av metaller i arktisk Flere metaller kan ha negative effekter på dyr og mennesker. I løpet av de siste 20 årene har utslipp av en del tungmetaller gått klart ned som følge av innføring av nye rensemetoder og omlegging av industriprosesser i Europa og nord Amerika. Effekten av disse reduksjonene kan spores i arktis, bl.a. i Grønnlandsisen, og klarest er det for bly. Overgangen til blyfri bensin i nord Amerika og Europa har redusert utslippene og dermed både den lokal og den langtransporterte forurensningen betraktelig. (se figur om bly i is på side 49 i AMAP 2002). Ytterligere omlegging til blyfribensin i Russland, Asia og Afrika er påkrevd hvis man ønsker å se yterligere forbedringer. Kvikksølv er et annet metall som kan ha en rekke negative effekter på dyr og mennesker. I forbindelse med nedgangen i økonomien i øst Europa og tidligere Sovjetunionen gikk forbruket av kull ned og dermed utslippet av kvikksølv. Nu har etterspørselen etter energi økt, spesielt i sørøst Asia og Kina, og energien skaffes i hovedsak fra kullforbrenning. Dette har medført at kvikksølvutslippene igjen har økt klart de siste 5 årene. Hovedkilden for kvikksølv er kullfyrte kraftverk, men bruk av kull/koks i åpen ild (matlaging i Asia) og fra søppelforbrenningsannlegg er trolig betydelige bidragsytere. (se figurene fra side p38 og 39 i AMAP 2002). Kvikksølv fra ulike kilder transporteres med vinden og som for POP-ene ender det opp i arktis. Nyere undersøkelser viser at det er en mulig sammenheng mellom klimaendring, ozon hull og UV innstråling, samt utvasking av kvikksølv fra nedre del av atmosfæren. Dette fenomenet kalles Polar sunrise phenomenon fordi det starter etter at mørketiden er over. På dager med lav temperatur i høyere lag av atmosfæren dannes ozonhull og UV stråler kommer lettere gjennom atmosfæren og da skjer det en reaksjon med kvikksølv og brom, se figurene på side 41 i AMAP 2002. Dette fenomenet ble første gang observert i Alert (nordlige Canada) i 1996/97, men er nå også påvist i Ny Ålesund (Svalbard), Barrow (Alaska) og Amderma (Nordvest Russland). Kvikksølvet vaskes spesielt ut av atmosfæren i perioden mars - mai. Kvikksølvet faller ned på snøen hvor noe hopper tilbake til atmosfæren, mens noe omdannes til biologisk aktivt kvikksølv som kan gå rett inn i primærproduskjonen som da starter både på land og i vann. Kvikksølvet akkumuleres spesielt i kjøttet til hval og sel, mens de organiske miljøgiftene spesielt akkumulerer i spekket. 4

Man vet i dag ikke eksakt hvor mye kvikksølv som på denne måten tilføres arktis, men man antar at ca 10 % av de globale utslippene naturlige og menneskeskapte kan falle ut over arktis i denne perioden. Dette fenomenet kan trolig forklare hvorfor man enkelte steder i arktis kan se at i løpet av de sist 50-100 årene har hatt en dobling av kvikksølvnivået i ferskvannssedimenter i nord Finland og Canada, en 10 x økning i myrer på Grønnland, nivået i en del ferskvannsfisk (spesielt gjedde) har økt. Nivåene i hår fra eskimoer på Grønnland som lever på tradisjonelt vis er i dag 3 x høyere enn hva de er i 4-500 år gamle mumier som er funnet. Studier på Færøyene har vist at mødre som under graviditeten spiser kjøtt fra grindhval mer enn 3 x i uken kan få barn med forhøyet blodtrykk og vanskeligheter i utvikling av motoriske ferdigheter. På kort sikt kan man bedre på denne situasjonen ved at lokale helsemyndigheter går ut med kostholdsråd til unge kvinner om å unngå å spise hvalkjøtt, gjedde etc. før og under graviditet, men på lang sikt er det kun bindende internasjonale avtaler som kan få ned belastningen og forbedre forholdene. Radioaktivitet Nivåene av radioaktivitet i arktiske landområder har avtatt siden prøvesprengningene av atomvåpen i atmosfæren sluttet i 1964. En liten topp ble påvist etter ulykken i Chernobyl, men nivåene er nå nedadgående, se figur på side 122 i AMAP 1997. Urbefolkningen som lever av reinsdyrskjøtt er spesielt utsatt for eksponering overfor radioaktivitet, dette pga. lavens opptak av radioaktivitet og at reinene beiter på lav. Ser man bort fra de som var i nærheten av sprengningene av atombomber og ulykken i Chernobyl er det den arktiske urbefolkningen som har levd av den terrestre næringskjeden (rein og en del ferskvannsfisk) som har vært mest utsatt for radioaktiv forurensning. For det arktiske marine miljøet har atomprøvesprengningene vært hovedkilden for plutonium, men når det gjelder cesium har det vært reprosseseringsanlegget i Sellafield, UK, som har vært den største kilden. I dag er prosessen endret og cesium slippes ikke lengre ut i store mengder, men i stedet slippes stoffet technetium-99 ut og det transporteres nå inn i arktiske havområder og akkumuleres i næringskjeden (se figur om Tc-99 i Fucus, på side 68 i AMAP 2002). Når det gjelder radioaktivitet, så er potensielle ulykker ved en av de installasjonene som bruker eller oppbevarer radioaktivt materiale i Nordvest Russland, militære og sivile installasjoner, den største trusselen for arktis og befolkningen i nord. Chernobyl viste hvor raskt en spredning kan skje over lange avstander, og studier etterpå har vist at radioaktiviteten blir i de arktiske økosystemene - ferskvann og terrestrisk mye lengre enn tidligere antatt. Norske myndigheter gikk så seint som før jul 2002 ut med kostholdsråd til gravide vedrørende inntak av reinsdyrsmat. Nærområdene Reinsdyr, bær, ferskvannsfisk er utsatt for forurensning av radioaktivitet. Radioaktiviteten vil raskt gå inn i disse næringskjedene i motsetning til den marine næringskjeden hvor akkumuleringen av radioaktivitet vil bli mye mindre. Nivåene har vært nedadgående i den nordnorske naturen siden midten av 60ti tallet. En ulykke med utslipp til atmosfæren på Kola vil lett kunne endre på dette bilde og få dramatiske effekter både for mennesker og dyr i nærområdet, samt for nasjonalt forbruk av matprodukter som reinsdyrskjøtt og multer. 5

For eksport av norske produkter fra land og hav er markedet veldig sensitivt for ordet radioaktivitet. Da u-båten Komsomolets gikk ned nord av Bjørnøya på 1700 meters dyp, falt prisen på norsk makrell fra Nordsjøen på det Japanske markedet over natta. Selv om det var hundrevis av mil mellom fangst og ulykke så spilte det ingen rolle, ordet Norge ble koblet til begge, og dermed reaksjonen. Ferskvannsfisk er utsatt for metall forurensning og radioaktivitet, men det er ikke noe eksport av betydning i dag av slike produkter. Marine organismer som skalldyr, fisk og sjøpattedyr er spesielt utsatt for organiske miljøgifter. Nivåene av slike stoffer er i dag i en del fete fiskeslag fra nordlige havområder like høye som i tilsvarende arter fra Nordsjøen, ja endog høyere i enkelte arter. Organiske miljøgifter i spekket til sjøpattedyr er høyere i tannhval enn bardehval pga. ernæringsmåten, og tilsvarende er det for kvikksølv i kjøttet til disse artene. Men det er vanskelig for folk flest å skjønne forskjellen mellom disse typer hval - hval er hval enten de spiser med tenner eller barder. Miljøgifter målt i vandrende arter som hval og sjøfugl, skyldes trolig både akkumulering under oppholdet i nord, men også fra opphold i sydligere farvann hvor de er nærmere kilden for mange av disse stoffene. Fokuset på miljøgifter blant forbrukere i Europa og andre steder på kloden vil sannsynligvis øke i tiden fremover. Hvis nivåene av miljøgifter i marine fisk og sjøpattedyr ikke går klart ned i, men derimot øker pga at nye stoffer dukker opp, kan dette få store konsekvenser eksporten av marine produkter (f.eks. EU krav) samt for bruk i fòr til fiskeoppdrett. Norge hevder i dag meget aktivt i utlandet at våre marine produkter stammer fra et rent hav. Ja, havet er reint, men fisken og hvalen har stoffer i seg som ikke burde være der. Rensemetoden for å fjerne POP-er fra tran etc. fjerner også de gode fettsyrene, og hva har man da igjen? Scenarier for de neste 20 år Ser man på nivåer av miljøgifter observert i arktis over de siste 20 årene er det ikke noe klart og entydig bilde som fremkommer. I enkelte arter, fra enkelte steder er det nedgang å se for PCB og DDT, mens det for andre steder og andre dyr ikke kan se tilsvarende trend. For atter andre stoffer er det en økning å spore! Luftmålingene på Ny Ålesund viser ingen signifikant nedgang over de siste 10 år, selv om man kan se en antydning til nedgang i PCB og DDT. Hvis alle landene sluttet med å bruke og å slippe ut miljøgifter i dag, ville vi fortsette å måle relativt høye verdier i arktisk miljø i 50-100 år fremover bare pga. det som allerede er sluppet ut, avrenning fra gamle synder samt utslipp fra produkter som i dag er i bruk, f. eks. PCB fra bolighus som rives om 50 år eller mer. Innen AMAP har man foretatt et løselig anslag over hva som kan skje hvis de to internasjonale avtalene, Stockholm og Århus, trer i kraft i løpet av de neste 2-3 årene, samt at landene følger opp avtalene på en forpliktende måte - både industrialiserte land, land med overgangsøkonomi og u-land! Dette positive scenariet viser at man maksimalt kan forvente å påvise en nedgang på mellom 5 og 10 % av POP-er rundt 2010, og rundt 2030 vil reduksjonen kunne bli opp mot 30 50 %. 6

For kvikksølv har man i dag ikke noen internasjonal avtale, men er man optimistisk og forventer at en slik avtale kommer på plass i løpet av en 3-5 års periode, og at den blir fulgt opp, vil man kunne forvente å se en fortsatt økning av kvikksølv på mellom 0-5 % innen 2010, og en nedgang på mellom 10-20 % innen 2030. For nye kontaminanter kan man forvente en økning på mellom 5 10 % innen 2010, og så håpe på at en regulering trer i kraft. En reduksjon på mellom 10 20 % er da mulig innen 2030. Men, går forhandlingene saktere, gjennomføringen treneres etc., vil fremtiden neppe bli så optimistisk som beskrevet. I disse scenariene har man ikke tatt med mulige effekter av et endret klima. En klimaendring i arktis som medfører økt nedbør og ferskvannstilførsel vil kunne transportere større mengder av miljøgifter inn i arktis enn det vi har i dag. En økt luft og havtemperatur, samt forlengelse av perioden med åpent hav vil kunne øke den fysisk/kjemiske og biologiske nedbrytningen av en del miljøgifter. Man kan ikke i dag si noe sikkert om totaleffektene av klima og forurensning, se AMAP 2003, bare ytterligere forskning kan gi svar på dette. Oppsummering og anbefaling Det arktiske matfatet er næringsrikt, jakt og mat har vært og er en viktig del av den arktiske urbefolknings kultur. Alternative gode næringsprodukter er ikke lett å få tak i og de vil bli meget kostbare for et folk som ikke har de største mulighetene til økonomisk inntjening så lenge sel og hvalprodukter boikottes på det internasjonale markedet. Den situasjonen vi ser i arktis i dag kaller vi for Det Arktiske Dilemma de arktiske folkene som lever av naturen, som ikke slipper ut miljøgifter, blir eksponert for langtransporterte miljøgifter gjennom matfatet! De som lever av den marine næringskjeden får i seg relativt store mengder organiske miljøgifter og kvikksølv, mens de som lever av den terrestre og ferskvannskjeden kan etter utslipp få i seg relativt store doser av radioaktivitet! Mellom 10 og 20 % av de globale fiskefangster som tas fanges i de nordlige havområdene, og utgjør derfor en meget viktig del av klodens matforsyning. Nordområdene omfatter noen av de siste sammenhengende biotoper hvor dyr kan ferdes relativt fritt og dermed har de stor verdi for det biologiske mangfoldet, samt som rekreasjonsområder for mennesker. Det å beskytte disse områdene mot ytterligere forurensning må derfor en viktig del av politikken for å få bevare områdene for fremtiden. Budsjettene til miljøovervåking har blitt beskjært kraftig de siste årene i de fleste landene. I dag har man store problemer med å opprettholde et overvåkingsnettverk som kan dokumenter hva som foregår samt gjennomføre leting etter nye problemstoffer. Man står i fare for ikke å kunne dokumentere et problem før det er for seint! Pga av sin avhengighet av salg av rene marine produkter fra nordområdene samt ut fra ansvaret Norge har for å beskytte nordlige og vandrende arter bør Norge øke sin aktivitet innen forurensingsarbeidet nasjonalt og internasjonalt, og ta en ledende posisjon fremover. Tilstrekkelig økonomiske 7

midler må stilles til disposisjon til forskning og overvåking i den norsk-russiske delen av nordområdene, og samarbeidet med Russland må styrkes både på miljø- (redusere forurensing) og forskningsfronten. EU bør bringes aktivt inn i prosessen for å sikre finansiering samt å få en aktiv deltakelse fra en del EU land. Referanser nevnt i teksten: AMAP 1997. Arctic Pollution Issues, A State of the Arctic Environment. AMAP. 188p AMAP 2002. Arctic Pollution 2002, persistent organic pollutants, heavy metals, radioactivity, human health, changing pathways. AMAP 112p. AMAP 2003. AMAP Assessment 2002, The Influence of Global Change on Contaminant Pathways to, within, and from the Arctic. AMAP 65p. 8