Barns tegninger av tidlig utviklede begeper - implikasjoner for ASK Bilder til dialog og opplevelser Words words words - metode for ASKmed symboltavler Nye nettsider ASK studiet i Vestfold Nummer 1 2004
LEDERENS SIDE Kjære ISAAC-medlemmer! I 2003 klarte vi bare å gi ut et nummer av Dialog og det ble veldig forsinket. Mye av det som sto der var nok tenkt at dere skulle ha lest tidligere på året. Vi har nå utvidet redaksjonskomiteen, og håper at vi klarer å få ut Dialog innen tidsfristen vi har satt. Jeg våger derfor å si følgende med håp om at dere ikke leser dette midtsommers: Nå regner jeg med at våren er kommet, eller nærmer seg hos dere alle. Våren er en hektisk tid i naturen. Her på vestlandet startet skjoren å bygge rede allerede i midten av februar og da var snøklokkene også kommet frem. Føler at det ikke bare er naturen utenfor, men at også vi i innenfor veggene har en hektisk periode, i alle fall gjelder det styret vårt i ISAAC. Vi har mange prosjekter på gang og ingen ting er jo bedre enn det, at ting skjer på ISAAC fronten. Regner med at dere alle har vært inne på våre nye web-sider. Hvis ikke så er dette en påminnelse om at det er der vi legger ut den siste innformasjonen om de ulike aktivitetene, nytt fra ISAAC internasjonalt osv. Adressen er den samme som tidligere: www.isaac.no. Hvis disse sidene skal være spennende å gå inn på, er vi avhengig av en viss variasjon at noe skjer på sidene. Her er min oppfordring til dere: Dette er et fint sted å dele kompetanse, benytt det! ISAAC fikk prosjektmidler fra Helse og Rehab og kan derfor invitere til aktivitetsdag med underholdende aktiviteter for sterkt bevegelseshemmede barn og unge med nærpersoner 10.juni 2004 på Rainbow Hotell Oslofjord i Sandvika. Dette skal være et lavkosttilbud og håper at det er mange som kan delta. Vi vil ha plass til 30-40 barn/unge + nærpersoner. Oppdatert program vil dere finne på vår hjemmeside. 11.juni vil Bliss-gruppen arrangere Blisstreff på Bredtvet kompetansesenter. Egen invitasjon er sendt ut til medlemmene. Håper at vi har lagt til rette for noen spennende dager. ISAAC Norge sin generalforsamling er 10.juni om kvelden. Som noen av dere vet holdt Gayle Porter fra Australia to forelesninger i Norge i oktober. Hun viste en effektiv måte å kommunisere på, som kan være aktuell for noen. Da Gayle reiste, lot hun en del av sitt materiell være igjen i Norge og ISAAC var så heldig å få det. En del av styret og andre interesserte vil nå jobbe med å få kommunikasjonsbøkene oversatt. Etter hvert vil bøkene bli lagt ut på vår hjemmeside. Vi nærmer oss også ISAAC 2004-konferansen i Brasil og jobber med alternative reiseruter. Laila har etter hvert fått mer kompetanse på alternative reiseruter enn det reisebyrået har. Alternativene blir lagt ut på vår hjemmeside. Vi vil gjerne at så mange som mulig skal kunne reise. Hvis du er alene skal du vite at det er andre norske/nordiske som kommer til å reise på samme måte/ha samme reiserute. Brasil er for noen av oss langt vekk spesielt når en er alene. Styret vil fremdeles gjerne ha mer kontakt med medlemmene og mailadressen er den samme. Hilsen Aina aina@isaac.no 2
Skrive med Bilder 2000 Komplett skriveverktøy for utvikling av lese/skriveferdigheter og kommunikasjon NORSK og ENGELSK-språklig del med 12.000 Rebus + PCS symboler. Tilrettelagt for innlest tale (Taleboka) el. kunstig tale og egne bilder. Ta kontakt for mer informasjon, demonstrasjon eller utlån. NorMedia A.S. www.normedia.no Postboks 24, 1451 Nesoddtangen. e-post kontakt@normedia.no Tlf 66 91 54 40, fax 66 91 20 45 Ansvarlig redaktør: Eirin Brænde Redaksjonsgruppe: Asta Schulerud, Magadalena Skalegård, Arne Myklebust og Jørn Østvik Redigert av Frank Lunde Senter for IKT-hjelpemidler Postboks 5200 Nydalen 0482 Oslo e-post: eirin@isaac.no Web: http://www.isaac.no Forsidefoto: Trøndelag kompetansesenter ISSN: 1500-9831 ISAAC Norges styre består av: Aina Ask (leder) HMS Hordaland Berit Hatlemark HMS Oslo Eirin Brænde, Senter for IKT hjelpemidler Laila Johansen, Hab.tjenesten i Østfold Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter Vararepresentanter: Sylvi Storvik, Autismeenheten Guro Tendal, Habilitreingstjenesten i Østfold 3
Aktivitetsdag 10.06.04 på Rainbow Hotell Oslofjord ISAAC Norge inviterer til aktivitetsdag med underholdende aktiviteter for 20-30 bevegelseshemmede barn /unge og deres nærpersoner 10.juni 2004. på Rainbow Hotell Oslofjord i Sandvika. Vi har den glede å invitere dere til en aktivitetsdag i samarbeid med Spelhålan/Prosjekt Interagera fra Furuboda. Mange sterkt bevegelseshemmede barn og unge har et svært begrenset fritidstilbud. Datamaskin kan gi mulighet til å delta på aktiviteter som snowboard fotball motorsykkelkjøring. Problemet for mange er : Hvordan få dette til? Hvilke program kan brukes? Hvordan tilrettelegge for eksempel for bryterstyring? I samarbeid med Spelhålan, (se mer på www.interagera.nu) vil vi lage en aktivitetsdag der det vil være mulighet til å prøve ut ulike dataspill, ikke bare på vanlig dataskjerm men via prosjektør for virkelig å få den intense opplevelsen. Det vil også bli mulighet til å få hjelp til å gjøre tilpasninger til egne spill. Vi har også planlagt at vi skal ha forelesninger der noen prinsipper for tilpasninger vil bli forklart nærmere. I tillegg til dataspill vil det bli mulighet til å få ideer om hvordan man kan samarbeide om musikk og drama/kommunikasjon (ASK). Hva vil dette koste- dette blir for dyrt for oss!!! Nei, vi tror ikke det. Vi har fått prosjektmidler fra Helse og Rehab (Extramidler) som gjør det mulig å tilby denne aktivitets dagen til 200kr pr person. Det innbefatter lunch på hotellet. For barn/unge som skal delta og deres nærpersoner vil det være mulig å søke oss om tilskudd til reise. Hvis reisen er lang og en finner det mest hensiktsmessig å overnatte på hotellet vil det også være mulig å få dekket overnatting på hotellet. Vi ser gjerne at både foresatte og andre nærpersoner i kommunen kan være med på denne dagen. Nedre aldersgrense er satt til 7-8 år. Etter lunch vil det foregå noe parallellaktivitet. De voksne kan delta på forelesninger mens det samtidig er Spelhåla. Vi har et ønske om dette ikke bare skal være en enkelt opplevelse men at den kunnskapen den enkelte tilegner seg denne dagen, vil kunne bringe nye aktivitetsdager lokalt i kommuner/fylke. Det er ingen hinder for deltakelse om en er fagperson, men ikke har muligheter til å ha aktuelle bevegelseshemmede ungdommer med seg. Vi oppfordrer uansett å bringe informasjonen videre til aktuelle barn/unge som en kjenner. Hotell Oslofjord ligger sentralt ca 15 km. Vest for Oslo i Sandvika, er tilgjengelig for bevegelseshemmede, har store gratis parkeringsanlegg og gratis shuttlebuss til Sandvika stasjon. Mer informasjon: www.rainbow-hotels.no/oslofjord. For ISAAC Norge Aina Ask aina@isaac.no 4
Bilder til dialog og opplevelse av Jørn Østvik Overskriften gjenspeiler tittelen på et erfaringshefte som beskriver hvordan bilder brukes av en jente som heter Ingrid Kristine. For henne er bilder viktig. I mange situasjoner blir de hennes måte å formidle, oppleve, huske og erfare på. Bildene gjør det lettere å forstå omgivelsene og hendelser i fortiden. Slik er det også for mange andre mennesker med lærehemning, slik Ingrid Kristine har. Ingrid Kristine er en tenåringsjente som bor i Trøndelag. Hun har reduserte forutsetninger for bevegelse da hun sitter i rullestol, og mangler tale som følge av Cerebral Parese. For foreldrene ble bortvelgelsen av pictogram noe annet enn et skifte til et annet grafisk tegnsystem for kommunikasjon. Bruken av bilder skulle vise seg å få en annen betydning enn pictogrammene. Fokuseringen på bruk av bilder i førskolealderen markerte også et skifte fra fokus på struktur (pictogram) til fokus på opplevelse (bilder) i samhandlingen med Ingrid Kristine. I førskolealder fikk Ingrid Kristine et polaroidkamera gjennom Hjelpemiddelsentralen som foreldrene brukte til å ta øyeblikksbilder med. Siden tok de i bruk vanlig kamera med filmrull. I dag bruker foreldrene, skolen og avlastningsboligen et digitalt kamera. Historien om hennes bruk av bilder startet da hun var ca 4 år. På den tiden begynte nærpersoner å legge spesielt merke til noe de så på videoopptak fra barnehagen. På opptakene så de at Ingrid Kristine viste tydelige tegn på interesse for bilder i bøker de leste. For henne var bildene et spennende blikkfang, og en visuell støtte til historier som ble lest. Parallelt med dette brukte hun også pictogrammer til oppbygging av kommunikative utsagn, valg og markering av overganger mellom aktiviteter. Likevel ble opplevelser med bilder etter hvert viktigere enn strukturering og trening med bruk av pictogrammene. Gjennom årenes løp er et utall bilder tatt. Foreldrene til Ingrid Kristine har gjort en fantastisk innsats som pådrivere og initiativtakere i tilretteleggingen av bildemateriale. En grunnleggende regel som foreldrene har arbeidet ut fra, har vært at bildemateriellet de har framstilt skal være bruksmateriell for Ingrid Kristine materiellet brukes så lenge det holder. Bildene er tilrettelagt gjennom bildebøker, lysbilder, fotoalbum, tematiske bildehefter laget i tekstbehandlingsprogrammet Word, elektroniske bildeserier på PC, bilder på DVD vist på TV m.m. I det daglige bruker hjem og skole en beskjedbok der de informerer hverandre når nye bilder er tatt. Å se på bilder i displayet på det digitale kameraet er en fin måte å gjenoppleve hendelser fra skole eller fritid sammen med Ingrid Kristine. 5
Ingrid Kristines bruk av bilder kan knyttes til fire ulike områder: Dialog og felles fokus Gjenopplevelse Initiativ og selvstendighet Underholdning Mer om metoder knyttet til disse områdene kan du lese i erfaringsheftet som er utarbeidet av Jørn Østvik og Frode Lauvsnes ved Trøndelag kompetansesenter. Erfaringsheftet gir en kort innføring i grunnleggende teori omkring bruk av bilder, og beskriver hvilken betydning bilder har hatt for andre deler av livet til Ingrid Kristine. Erfaringsheftet finnes i to utgaver: En nettutgave med videoeksempler på metoder og bildeeksempler på materiell som er utarbeidet. Se www.tk2.no/opplevelsesbilder En papirutgave med de samme bilde- og videoeksempler på en medfølgende DVD. (Pris ikke fastsatt ved trykking av Dialog.) Papirutgaven kan bestilles hos: Trøndelag kompetansesenter Røstad 7600 Levanger Telefon 74.02.28.30 E-post trondelag@statped.no Hvilke Symboler Er Enkle Å Forstå? Dette innlegget er skrevet for å leses i sammenheng med neste artikkel av Line Kristiansen. Det kan sees på som en innledende informasjon. Analyserer vi de ulike grafiske symbolsystemene, ser vi fort at noen av symbolene innenfor det enkelte system er vanskeligere å forstå enn andre. Selv om du eksempelvis velger Pictogram som regnes som enkelt å lære vil du se at det benyttes både ikoniske, idéografiske og abstrakte tegn i systemet. Line Kristiansen bruker begrepet transparent i sitt innlegg. Jeg har valgt innledningsvis å drøfte noen av de begreper som gjerne knyttes til temaene symboler og symbolforståelse. Et ikonisk symbol innebærer en visuell bildelikhet mellom begrepet som fremstilles og selve symbolet sammenhengen forstås uten forklaring/er lett å gjette og enkle å gjenkjenne. De ikoniske symboler kalles også transparente. Men problem med bildelikhet oppstår ofte ved bruk av verb. Det skulle ikke by på vansker for barnet å fortelle at Fisken 6
Dersom kulturen barnet er en del av ikke er kjent med fenomenet som er brukt som symbol, vil symbolet være nærmest abstrakt for barnet og dermed vanskelig å lære. Begge Pictogram-symbolene her er idéografiske: Elske bygger på ideen med Amor og pilen han skyter gjennom hjertet, mens symbolet for mange er en billedlig fremstilling av strukturen i begrepet. Idéografiske symboler kalles også gjennomskinnelige. svømmer i havet med de angitte symbolene i øverste rad. Går vi til Pictogram-setningen derimot får et umodent barn problemer med symboliseringen av ordet svømme i forhold til at hun snakker om en fisk. Det samme gjelder for flyet som står på flyplassen. Verb er vanskelig å fremstille visuelt fordi ordklassen i seg selv innebærer aktivitet/bevegelse som igjen skal vises som et stillbilde. I tillegg tar verb farge etter hvem eller hva det er som foretar handlingen. Er symbolet idéografisk kan det ikke gjettes umiddelbart, dvs. at sammenhengen forstås først ved forklaring. Denne type symboler bygger på en idé og vil være kulturavhengige. Abstrakte symboler må læres det er ingen sammenheng mellom begrepet og symbolet. Mange abstrakte symboler er kjente for voksne fordi det finnes en felles enighet om innholdet (notetegn = musikk, abstrakt symbol for kvinne og mann ). Disse symbolene vil være opake (tette). Kjennskap til de ulike abstraksjonsnivåene innen samme symbolsystem sier noe om enkelte symboler kan forventes å være vanskelig for barnet å lære. Er symbolene viktige, må det lages et spesielt opplegg rundt innlæringen. Har du tilgang til flere systemer, kan det være en løsning å se om det finnes et bedre alternativ for det aktuelle ordet i et av de andre systemene. Eirin Brænde (red) 7
Barns tegninger av tidlig utviklede begreper implikasjoner for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) av Line Kristiansen Mastergradsstudent Penn State Univerity Barn som ikke har mulighet til å utrykke seg via naturlig tale, står i fare for forsinket utvikling innen både kognitive, sosial emosjonelle og akademiske områder. Uten adgang til naturlig tale, er barn hemmet i muligheter til å kommunisere med sine jevnaldrende, etablere vennskap og delta i læringsfremmende aktiviteter. Et viktig mål i alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) vil være å sikre at barnet har utrykksmidler som er meningsfulle for han/henne. Praksis har vist at bruk av grafiske symboler som et alternativt til tale, kan være en effektiv måte å lette kommunikasjonen for mennesker med språk og kommunikasjonsvansker. Det er forsket mye på hvordan symbolene tilegnes og hvor vanskelig/lett tilgjengelig de er for brukerne å forstå (Mizuko & Reichle, 1989; Bloomberg, Karlan, & Lloyd, 1990). Faktorer som synes å påvirke tilegnelse av symboler er blant annet hvorvidt de ligner på de begrepene de fremstiller (iconcity). Symbolenes gjenkjennlighet er en viktig faktor ved innlæring i tillegg til det enkelte barnets forutsetninger for læring. Men på samme måte som utviklingsmessige variabler er med på å påvirke evnen til å lære å bruke symboler (Stephenson & Linfoot, 1996), synes også kulturelle og erfaringsmessige faktorer å spille en rolle (Beukelman & Mirenda, 1998; Huer, 2000). Hittil har ASK-systemene vært designet ut fra et voksent perspektiv, altså slik voksne opplever og tolker verden. Janice Light og kollegaer (1998) var imidlertid interessert i å utforske om ASK- symbolene representerte barns måte å tenke omkring begreper. Undersøkelsen var motivert ut fra et ønske om å finne symboler som er meningsfulle for barnet, og dermed redusere cost of learning. Som norsk hovedfagsstudent hos Janice Light ved Pennsylvania State University var jeg interessert i å undersøke hvordan norske barn grafisk representerer tidlig utviklede begreper. Min undersøkelse er en gjentakelse av undersøkelsen som ble foretatt i 1998. Følgende spørsmål ble stilt: 1. Hvordan tegner barn tidlige begreper? 2. Hvordan står barnas representasjoner i forhold til de mest brukte ASK symboler (PCS, PICSYMS)? 3. Hvor presise er barna i å navngi PCS symboler? Undersøkelsen Ni fem år gamle norske barn deltok i undersøkelsen. Ifølge lederen av barnehagen hadde ingen av barna fysiske, kognitive eller språklige vansker. Alle hadde norsk som morsmål. Elleve tidlige begreper ble brukt i undersøkelsen. Symbolene representerer et vidt 8
spekter av begreper som kan være vanskelig å fremstille grafisk i ASK-systemer for barn. Jeg valgte jeg å inkludere lek i min undersøkelse, for å se om kulturelle forskjeller mellom USA og Norge ville komme til utrykk gjennom barnas tegninger. Følgende begreper ble brukt; borte ( all gone ), stor (big), kom (come), spis (eat), mer (more), åpen (open), opp (up), vil ha (want), hva er det (what s that), hvem er det (who s that), lek (play). For å sikre reliabilitet av data og prosedyrene ble det brukt båndopptaker på samtlige barn. Hvert barn utførte oppgavene på enerom med meg. Undersøkelsen omfattet to oppgaver. Barna ble først bedt om å tegne de 11 begrepene. Instruksen barna fikk var eksempelvis: Tegn et bilde av opp. Deretter ble de bedt om å beskrive tegningen sin. I den andre oppgaven ble barna bedt om å sette et ord på de 11 PCS-symbolene. Instruksjonen barna fikk var: Hva tror du dette er et bilde av? Analyse av data Hvert begrep ble kodet i henhold til et post hoc system basert på kvalitative kodingsprosedyrer utviklet av Light et al. (1998): (1) Tegningene og beskrivelsene av de 11 begrepene ble vurdert og beskrevet separat (2) Hvert begrep ble vurdert systematisk og organisert i temaer (3) Operasjonelle definisjoner for hvert begrep ble utviklet (4) De operasjonelle definisjonene ble brukt for å kode alle tegningene og beskrivelsene av de 11 begrepene Barnas tegninger ble deretter sammenliknet med symbolene i henholdsvis PCS og PICSYMS. Sammenlikningen ble brukt for å se om barnas tegninger korresponderte eller ikke med ASK-symbolene. Det ble også foretatt en sammenlikning mellom de ordene barna satt på symbolene og det begrepet symbolene faktisk skulle representere. Hvordan representerer norske barn grafisk tidlig utviklede begreper? Light et al. (1998) fant at barn representerer begreper grafisk på en helt annen måte enn de fremstillingene som finnes i ASK-systemene. Det samme fant jeg. Selv om det var stor variasjon i barnas tegninger, fantes det temaer som gikk igjen innen hvert begrep. Blant annet var alle tegningene knyttet til kontekst og representerte gjerne barnets personlige opplevelser. En beskrivelse av hvert begrep gis nedenfor. borte 78% av barna representerte begrepet borte ved å tegne en person eller objekt som var gjemt. Et barn tegnet eksempelvis en jente som gjemte seg i en hule. En jente som gjemmer seg i en hule. De lekte gjemsel (ill.). Den eneste abstrakte tegningen var av et barn som bemerket, Borte da tegner du ingenting da. Ved analyse av dataene, ser jeg at min oversettelse av begrepet all gone var noe uheldig. Jeg oversatte begrepet til borte, noe som gjorde at de norske framstillingene sprikte i forhold til hvordan amerikanske barn tegnet begrepet da borte frambringer andre assosiasjoner enn all gone ( tomt ). stor 67% av barna framstilte stor ved å tegne store objekter eller mennesker. De resterende 33% av barna representerte stor i forhold til størrelsen på papiret. De tegnet altså et objekt eller person som opptok hele arket. Stort menneske. Stor dame. 9
kom 56% av barna representerte kom som en kommando. Tegningene var konkrete og framstilte mennesker som sa kom. Et barn tegnet to mennesker, og kommenterte: Kom og lek med meg! Det er en som ville leke med en annen, og han kom og de lekte og var veldig glade (ill.). De resterende barna representerte kom som et menneske som kommer til/går fra familie og venner. spis 78% av barna tegnet spis som en handling. Eksempelvis kommenterte et barn: Det er en gutt som spiser en potet (ill.). Fem av barna framstilte spis ved å tegne et barn som spiste. To av barna tegnet en munn som gikk opp og ned, og to av barna representerte spis ved å tegne mat i isolasjon. mer Fem av barna tegnet mer som et ønske om mer mat eller drikke. Et barn beskrev framstillingen: Det er en gutt som vil ha mer mat fordi han snakker til mammaen sin, og hun sier at han kan få mer mat (ill.). Tre barn tegnet et menneske som sa/indikerte at de ville ha mer av et ønsket objekt. Ett barn tegnet en gruppe med objekter. åpen Flesteparten av tegningene (78%) av åpen inneholdt en åpen dør og/eller vindu. Det er en åpen dør og et åpent vindu, og han har en åpen munn og opp vil ha Hva er det? smatter (ill.). Et annet tema som ble tegnet var en åpen munn (11%). Jeg tolket open som et adjektiv og oversatte derfor ordet til åpen. I etterkant ser jeg at det engelske ordet open også kan tolkes som et verb. Ordet burde derfor muligens ha vært oversatt til åpne. Tegningene av opp viste stor variasjon, men alle representerte bevegelsen oppover. Temaer som gikk igjen var tegninger av piler som peker oppover, en person som så opp, og mennesker som gikk oppover. Et barn tegnet kreativt en heis med to mennesker og beskrev: En jente som står i heisen, hun står med moren sin og trykker på startknappen (ill). Et typisk tema for vil ha var tegninger om et ønske om mer mat. Eksempelvis tegnet en gutt et barn som holder ut hendene sine. Han beskrev tegningen slik: En gutt som sier, mamma jeg vil ha is krem. Han har på seg shorts, det er sommer (ill.). Flesteparten av barna tegnet Hva er det? som en forespørsel om et objekt. Noen av barna tegnet et menneske(r) som spør Hva er det uten å hentyde til objektet som 10
spørres etter. En jente tegnet et barn og en marihøne og beskrev framstillingen: Marihøne, det er en jente som kommer og sier, hva er det? (ill.). Hvem er det? Over halvparten av barna representerte Hvem er det? som en person som peker mot objekter eller mennesker. Et barn tegnet en dame, en mann og et barn. Barnet peker mot mannen og mannen peker mot damen. Kommentaren lød slik, Jenta sier, mamma hvem er det? Det er din nye pappa. Pappa spør Ida [mor]. Det er det nye barnet ditt (ill.). lek Temaer som gikk igjen var tegninger av lek som en handling som inneholdt et barn og familiemedlemmer, eller et barn som lekte alene. Tre av barna tegnet leker. En jente som sitter der, hun holder en byggekloss. Hun har en storesøster (ill.). Jeg hadde en hypotese om at de norske barna ville assosiere lek med en ute-aktivitet da Norge er et land der utendørsaktiviteter er av stor betydning og har høy prioritet innen kulturen. Denne hypotesen ble imidlertid ikke innfridd. Noe av grunnen kan skyldes at jeg besøkte barna i januar og at det akkurat da var svært kaldt ute. Verbene kom, spis og lek ble presentert for barna i imperativ form (eksempelvis: Tegn et bilde av spis ). Dette ble gjort ut fra et funksjonelt perspektiv. Det ble bestemt i diskusjon med Janice Light at det ikke var logisk lingvistisk sett å si til barna: Tegn et bilde av å spise. Denne formuleringen ville høres uvant ut og vi var redde for å forvirre barna. Vi mente at barnas persepsjon av begrepene ville bli formidlet til tross for bruken av imperativ. Undersøkelsen har vært gjort med rusiske, indiske, afrikansk-amerikanske barn, samt barn fra amerikansk hvit middelklassebakgrunn. Og nå norske barn. Interessant nok, synes disse temaene å representere en slags universalitet på tvers av landegrensene. En sammenlikning ble gjort mellom norske barn og barn fra amerikansk hvit middelklassebakgrunn. Det synes å være små kulturelle forskjeller i hvordan barna grafisk framstilte begrepene. Framstillingene er konkrete, forankret i barnas nære omgivelser, og gjerne knyttet til personlige opplevelser. Hvordan fremstår barnas representasjoner i forhold til benyttede symbolsystemer? Generelt var det lite overlapp mellom barnas tegninger og ASK- symbolene i PCS og PICSYMS for de 11 begrepene som ble undersøkt. I kun fem av de 11 begrepene så vi en viss likhet mellom barnas representasjoner og ASK-symbolene. For stor tegnet eksempelvis tre av barna en person/objekt som opptok hele arket. Dette kan sammenliknes med PCS symbolet som framstiller et stort objekt som tar opptar hele arealet. To av barna tegnet kom som en person som indikerer til en annen at han/ hun skal komme. Dette blir også framstilt begge ASK-symbolene. PCS symbolet for spis viser et menneske som holder en skje med mat. 56% av barna tegnet spis ved å framstille et menneske med mat. PCS-symbolet for opp (PICSYMS har ingen symboler for dette begrepet) er en pil som peker oppover. Dette ble også funnet hos 33% av barna. Lek ble representert av tre av barna som et barn med en leke. Det samme temaet finnes i PCS symbolet. Tabellen på de neste sidene viser barnas tegninger sammenlignet med tilsvarende symboler. 11
Barnas tegninger PCS PICSYMS "all gone" symbolet finnes ikke "big" "come" "eat" "more" symbolet finnes ikke 12 "open"
symbolet finnes ikke "open" "up" symbolet finnes ikke "want" "what's that?" "who's that?" 13
"who's that?" "play" Hvor presise er barna i å navngi PCS symboler? Av 99 mulige identifikasjoner (11 begrep x 9 barn), ble kun 29 begrep korrekt navngitt av barna. Ingen av barna identifiserte borte, stor, mer og Hvem er det?. Ett barn beskrev korrekt Hva er det?, og kun ett barn navnga korrekt vil ha. De eneste symbolene som syntes umiddelbart forståelige (transparente) for barna var spis og lek. Begge symbolene ble identifisert av 8 av barna (89%). hvor lite transparente de fleste av symbolene var for barna, har jeg gitt eksempler nedenfor på hva barna mente symbolene skulle representere: borte * en ren skål * en runding * to hender som viser fram en skål * en lommelykt Det var stor variasjon i barnas tolkning av symbolene. Eksempelvis er PCS-symbolet for mer en framstilling av en stor og liten haug. Barna mente dette var et bilde av en hundebæsj, en maurtue, nøtter eller jordbær. PCS-symbolet for Hvem er det? framstiller et tomt ansikt med et spørsmålstegn. Eksempler på det barna sa symbolet skulle indikere var; et skilt, Det var rart, det er jo en mann som ikke har fjes og En gutt som tenker på noe. For å illustrere vil ha * en som henter en firkant * en hånd * en som må rekke opp til noe * noen som tar hendene opp 14
hvem er det? stor åpen mer kom * det var rart, en mann som ikke har fjes * et skilt * en gutt som tenker på noe * en gutt med et spørsmålstegn på hodet sitt * sølepytt * kattepus * en vei * piano * mørk sky * presang * en jente som åpner en pakke * gutt som pakker opp en gave * en maurtuve * hundebæsj * nøtter * jordbær * en pil som peker ned fra en gutt som graver i jorda * et tegn * en hånd * hånd som peker hvilken vei-der eller der * et menneske som peker hit og dit Implikasjoner for ASK Resultatene av denne undersøkelsen viser at barn opplever og forstår begreper forskjellig fra voksne. Årsaken er antakelig barnas unike måte å persipere og oppleve verden på (Case, 1985). Light og Lindsay (1991) poengterer at barn i tidlige utviklingsstadier er hemmet i prosessering av informasjon. ASKsymboler som er designet fra et voksent ståsted vil derfor kunne virke forvirrende og dermed vanskelig å forstå (Light & Drager, 2001). Denne undersøkelsen antyder at en bør ta hensyn til barnets utviklingsnivå og erfaring når ASK-symboler introduseres. For å lette læringsprosessen, bør symbolene introduseres i kjent kontekst (Light, et al., 1998). Symbolene bør i tillegg inkludere personer, aktiviteter og objekter som er motiverende, kjente og av nytte for barn og nærpersoner. På denne måten kan barn som benytter ASK forstå betydningen av språklige begreper og lære seg å bruke disse på meningsfulle måter i ulike settinger. For barn som har en begrenset mulighet til å utforske og lære om verden rundt seg, vil innlæring og bruk av grafiske symboler kunne gi barnet nye erfaringer, som igjen vil påvirke utviklingen av språklige begreper (Light, 1997). Det er tankevekkende at såpass få av begrepene i undersøkelsen ble gjenkjent av barna. Enda mer urovekkende er det at disse barna er såkalte normaltfungerende barn. Når disse barna fant det vanskelig å skjønne hva symbolene skulle representere, hvordan går det da for barn med spesielle behov? Undersøkelsene er motivert ut fra et ønske om å illustrere at symbolene som brukes i dag ikke gjenspeiler hvordan barn tenker i forhold til de ulike begrepene. For å kunne øke den kommunikative kompetansen hos barna, må vi gi dem symboler som er meningsfulle for dem ikke kun for barnets voksne nærpersoner. Framtidig forskning er vesentlig for å se om mer transparente symboler vil lette innlæringsprosessen og Hilsen Line 15
Words words words Ylva Henriksson, Falck Vital Den 3. og 6. oktober hadde Gayle Porter fra Australia forelesninger i Bergen og i Oslo. Tone Mjøen og Henning Gustavsen på barnehabiliteringen i Vestfold var på seminar med Gayle på ISAAC konferansen i Odense i Danmark 2002. De så mange muligheter i hennes metodikk og fikk så mange aha-opplevelser at de ønsket å gi denne kunnskapen videre til flere. Når vi så at Gayle skulle forelese på ID-dagarna i Sverige i Oktober passet det bra å få henne på besøk til Norge i forkant. De pekebøkene barna hadde fra før egnet seg ikke til å formidle alle de ulike kommunikasjonsbehovene. Gayle har derfor utarbeidet et dynamisk pekeboksystem med større fleksibilitet i kommunikasjon. Barnets ordforråd ble større og mer fleksibelt ved at hun tilførte flere symboler og språklig variasjon. Hennes filosofi er at funksjonshemmede barn trenger å bli presentert for like mange symboler som vanlige barn blir presentert for ord. Gayle mener at det er fagpersonene og miljøet rundt barnet som skaper både begrensningene og mulighetene til et rikt ordforråd og deltagelse i kommunikasjon på barnets egne premisser. Metodikken innebærer systematisk oppbygging av dynamiske pekebøker. Gayle Porter er utdannet Senior Speech Pathology og jobber i dag ved Cerebral Palsy Education Centre i Australia. I tilegg driver hun privat praksis for barn med alvorlige kommunikasjonsvansker ved deres lokale skoler. Hun og hennes kollegaer har vært frustrert over hvor dårlig og hvor begrensende de tradisjonelle kommunikasjonstavlene og pekebøkene er. Med bakgrunn i et stert ønske om at barn med Cerebral Parese og store kommunikasjonsvansker skal kunne kommunisere så FORSTÅELIG, KORREKT, EFFEKTIVT og så FRITT som mulig, har hun laget individuelle dynamiske pekebøker. Alle barn har behov for å kommunisere for å: - Manipulere omgivelsene, - Svare på spørsmål, - Spørre, - Instruere, - Be om ting, - Fortelle historier, - Gi uttrykk for meninger, - Dele informasjon, - Formidle følelser, - Protestere, - Beskrive, - Diskutere, - Være sosial, - Forhandle, - Gi kommentarer, - Få oppmerksomhet og å klage. 16 Eksempel: Førstesiden inneholder hurtige utsagn og noen temavalg. Hvis barnet velger tema noe er galt viser en sifferkode hvilke sider som har symboler over hva som kan vare galt. Velger barnet symbolet for at noe gjør vondt så henvises man til siden med kroppsdeler så man lett kan fortelle hvor smerten er. Farger, symboler og sidetall er organisert slik at det
skal være lett å finne frem. Kommunikasjonsboken er tenkt å brukes både av barnet og omgivelsen. Poenget med systemet er at barnet fort finner det han/hun ønsker å si og at systemet er lett å bruke. Hun viste mange spennende video eksempler på hvor nyansert og effektivt barnet klarte å formidle sine budskap. Det er enkelt å oversette systemet til mer avanserte dynamiske kommunikasjonshjelpemiddel. Barnet slipper å lære flere metoder. Man bruker det system man allerede har lært i sin kommunikasjonsbok og før det over til sin PC-miljø. For meg var det fantastisk å få møte et så kreativt jordnært medmenneske. Jeg ønsker virkelig at mange i Norge kommer å få glede av Gayle Porters metodikk. Det materiale hun ga oss er overlevert til ISAAC Noge som er den organisasjon som har størst mulighet å koordinere det videre arbeidet med oversettelse til norsk. Noen tanker rundt ASK-studiet Når dette nummeret av Dialog går i trykken, nærmer det første kullet med norske ASK-studenter seg eksamen. Det har vært et spennende og lærerikt år både for studenter og lærere. Studiet er nettbasert med samlinger, og dette fører med seg pedagogiske utfordringer når det gjelder bl.a tilrettelegging av fagstoff og tilpasning av læringsressurser. Nettet gir oss mange muligheter som vi prøver å utnytte på beste måte. Studentene kan f.eks samarbeide uavhengig av tid og sted. De har kontroll over egen tid og kan studere når det passer. I diskusjonsforumet kan de bruke den tiden de trenger til å formulere spørsmål og svar. Studentene kan lagre klassens diskusjoner, og de har gode muligheter til å kommentere hverandres arbeid og lære av hverandre. Dette har våre ASK-studenter gjort på en god måte. Tilbakemeldingene fra studentene har i all hovedsak vært positive, og vi har valgt å publisere en av refleksjonsloggene til en av studentene. For de av dere som lurer på hva ASK-studiet er og bakgrunnen for dette studiet, anbefaler vi at dere leser Dialog nr.1 2003 s. 25 og 26. ASK-studiet startet i august 2003 fra Høgskolen i Vestfold. Vi fikk 24 studenter. Vi har brukt flere eksterne forelesere med spisskompetanse for å sikre god kvalitet på studiet. Siden studiet er nettbasert, er det åpent for studenter fra hele landet. I år har vi studenter både fra de Nord Norge og Vestlandet. Vi benytter Classfronter som verktøy for kommunikasjon, refleksjon, evaluering og levering av oppgaver på nettet. Ved oppstart av studiet gis det opplæring i programmet. Vi har kommunisert med studenter fra Pennsylvania State University og professor Kathryn Drager via Internett. Studentene presenterte seg for hverandre og kom med spørsmål i forhold til ASK løsninger i USA og Norge. Dette eller en lignende form for samarbeid ønsker vi å utvide neste studieår. Her er det flere momenter som ikke er avklart. 17
ASK-studiet er på 30 studiepoeng. Innholdet og kvaliteten på litteraturen har vi fått mange positive tilbakemeldinger på. Hvert år vil litteraturlista endres og fornyes. Noe av litteraturen finnes på nettet. Vi opplever at ASK-studentene har vært engasjerte og ivrige. Noen har til og med fulgt opp ASK-temaer i lokale medier. Dette har fått lokalpolitiske konsekvenser som har ført til endring av ressursfordeling. I november 2003 søkte vi NONITE om prosjektmidler til ASK-studiet. Dette fikk vi dessverre ikke. Vi tror behovet for en ASK-utdanning er stor og håper å kunne fortsette med dette studiet også til høsten. Men vi er avhengige av søkere. Vi må ha minst like mange studenter neste år som i år. Det tror og håper vi at vi får. For mer informasjon om ASK-studiet se: http://wwwlu.hive.no/videreutdanning/ask/ Eller ta kontakt med Høgskolen i Vestfold : Lars Petter Johansen - tlf 33.03.13.22 Henning Gustavsen henning.gustavsen@siv.no Habiliteringstjenesten i Vestfold, Barneseksjonen Eva Kirkeberg eva.kirkeberg@trygdeetaten.no Hjelpmiddelsentralen i Vestfold. Asgjerd Vea Karlsen asgjerd.v.karlsen@hive.no Høgskolen i Vestfold ASK-studiet: Ritas refleksjonslogg Rita Hansen (ASK-student) Først og fremst må jeg si at det har vært veldig spennende på mange måter for en ufaglært mammaperson å kaste seg ut i dette studiet overhodet. Dette er også mitt første møte med Internett! Jeg har underveis hengt meg litt opp i at det meste som er skrevet rundt alternativ og supplerende 18 kommunikasjon, kan se ut som det er skrevet av fagfolk, for fagfolk. Jeg savner et litt mer folkelig språk, som ville gjort det mulig for foreldre, assistenter og andre som jobber tett innpå brukerne, å kunne lese litt om emnet uten å måtte sitte med digre ordbøker for å finne betydningen av det som står skrevet. Vi har så langt hatt flotte forelesere, som har forelest med engasjement og innlevelse. Per Lorentzen spesielt, startet mange, lange tankeprosesser hos meg. Min forståelse for en del av det han hadde å si oss, er for eksempel; Hvis du er interessert i å kommunisere med meg, så må du finne meg der jeg er. Leter du etter meg et annet sted, så vil vi aldri kunne forstå hverandre.. Det er for meg en av de viktigste tankene å ha med seg når en jobber med ASK brukere. På nesten alle opplæringsarenaer ser det ut til at det er så altfor fort gjort å gå seg bort i normaliseringsskogen. Og går man seg bort der, så ser man snart ikke skogen for bare trær.. Jeg har også blitt mye mer bevisst på metoder og oppbygging når det gjelder alternativ kommunikasjon. Gayle Porter og hennes tenking og metoder har gjort meg klar over at de metodene vi selv har brukt så langt, ikke har gitt mitt barn noen trening i å bygge opp setninger i sin kommunikasjon. Min datter har lært at det holder å peke på ett symbol eller ord, så fyller samtalepartner ut resten. Dette fungerer greit nok på hjemmebane, men blant jevnaldrende for eksempel på skolen, holder det ikke at hun sier Gaute. De jevnaldrende fyller ikke ut resten av setningen. De spør kanskje hva med han?, og er på farta videre. Denne forståelsen har ført til at jeg nå, sammen med datteren min er i ferd med å lage ny pekebok i tråd med Gayle Porters metoder. - En dynamisk kommunikasjonsbok. Grunnen til at vi bruker tid på papp teknologien først, er at det gir bedre mulighet for samtalepartner å fungere som modell, ved selv å peke på de ordene som snakkes i en setning. Jeg trodde jeg kunne mye om ASK fra før av, siden jeg har et barn som i aller høyeste grad er en ASK
bruker, og jeg har brukt mye tid på å hjelpe henne å bygge opp hennes kommunikasjonssystem. Jeg er i ferd med å lære hvor lite jeg visste, og har blitt veldig ivrig på å lære mer. Jeg trives med formen på studiet, det passer meg godt at det meste foregår i klasserom på nett, så jeg kan gå på skolen når jeg har tid. Er ikke helt fortrolig med chatteformen, men dette er for meg en helt ny kommunikasjonsform.. Pensumlista er stor, litt mye å fordøye på litt knapp tid etter mitt hode, men jeg har ikke vært student på veldig mange år. Har også lært at det er stort sprik mellom teori og praksis. I veldig mye av det jeg har lest så langt, står det skrevet om viktigheten av opplæring av jevnaldrende og venner, i den alternative kommunikasjonsformen. Min datter går nå i syvende klasse, og opplæring av hennes klassekamerater i hennes kommunikasjonsform, har aldri vært et tema på skolen. Når jeg spør etter muligheter for dette, får jeg stort sett det samme svaret: det er så vanskelig å finne situasjoner hvor det er naturlig! Det hadde vært veldig fint om jeg i løpet av det som er igjen av studietiden kunne få noen ideer om hvordan en skal få til å Hilsen fra to ASK-studenter ved høyskolen i Vestfold Bjørg Dåsvand Nuland og Rigmor Holm Høyskolen i Vest-fold startet høsten 03 et nytt og spennende studie innen alternativ og supplerende kommunikasjon. Da høsten kom var vi 24 studenter som ville benytte oss av tilbudet. I tillegg har vi via nettet kontakt med studenter ved et universitet i Pennsylvania. Kontakten med de amerikanske studentene har ikke vært den aller største, men alle har fortalt litt om seg selv og har anledning til å ta kontakt. Vi som deltar på studiet har ulik bakgrunn og erfaring, men felles for oss alle er at vi er interessert i ASK. Selv er vi miljøarbeidere og har mange års erfaring i arbeid med barn som har sammensatte vansker. Gjennom arbeidet vårt ved Habiliteringsseksjonen for barn og unge i Telemark (HABU) er vi blitt spesielt interessert i ASK, og har hatt dette som en del av vårt arbeidsområde. Opp gjennom årene har vi fått faglig påfyll blant annet gjennom kurs og Isaac konferanser. Da vi oppdaget informasjonsbrosjyren om det planlagte ASK-studiet, grep vi sjansen til å få en formell kompetanse innenfor faget. Studiet er nettbasert med noen helgesamlinger. På samlingene har forskjellige foredragsholdere belyst mange ulike og interessante temaer. Måten studiet er organisert på, gjør at det kan kombineres med jobb. Via nettet kan vi drøfte problemstillinger med medstudenter og lærere. Det er interessant å få belyst ulike saker fra forskjellig ståsted. Slik kan vi dele kunnskap og erfaring, og gjennom dette lære av hverandre. Vi får også mye nyttig informasjon blant annet om litteratur, linker til aktuelle nettsteder og kurs. Vi synes det er flott at høyskolen i Vestfold startet opp med dette studiet, og kan absolutt anbefale det til andre. 19
ISAAC Norges nettsider Av Jørn Østvik I desember 2003 fikk ISAAC Norge nye nettsider, med ny struktur og design. Nettsidene vil bli et viktig virkemiddel for ISAAC Norge i arbeidet med informasjon om og utvikling av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Om nettsidene Styret i ISAAC Norge ønsker å bidra til å gjøre informasjon om ASK mer tilgjengelig for våre medlemmer og andre som er interesserte. ISAAC Norges nettsider er viktige i dette arbeidet. De har fått ny struktur og design som skal gjøre det enklere å bruke sidene. De ny nettsidene er delt inn i sju deler eller kapitler. Kapitlene velges fra menyen som alltid står til venstre på nettsidene. Noen kapitler har underkapitler. Underkapitlene vises når et kapittel er valgt i menyen. Fra menyen kan brosjyren til ISAAC Norge lastes ned. Forsiden vises ved å gå inn på www.isaac.no. På denne siden vises nyheter eller annen relevant informasjon om alternativ og supplerende kommunikasjon som skal være lett tilgjengelig. Noe av denne informasjonen vil finnes igjen i en av de andre kapitlene. En viktig nyhet på Forsiden er om ideelle rettigheter til å kommunisere. NJC, en komite bestående av medlemmer fra frivillige organisasjoner i USA, har nedskrevet ideelle rettigheter til kommunisere for alle mennesker. Rettighetene er ikke lovfestede, men synliggjør grunnleggende kommunikative behov og muligheter for alle mennesker med bakgrunn i faglige og etiske vurderinger. Disse er viktige også for norske brukere av ASK. Kapittelet Om ISAAC gir informasjon om organisasjonen ISAAC, medlemsskap og styret i ISAAC Norge. For personer som ønsker å melde seg inn i ISAAC, kan et skjema som ligger på siden for medlemskap brukes ved innmelding. En av sidene gir oversikt over bedriftsmedlemmer i ISAAC. Disse representerer de fleste forhandlere av kommunikasjonshjelpemidler i Norge. Under ISAAC Norge er det etablert en Blissgruppe med oppgave å ivareta og videreutvikle Bliss for norske brukere. Blissgruppen deltar i samarbeid med utenlandske fagpersoner som arbeid med Bliss. Dialog er ISAAC Norges medlemsblad, og sendes ut til alle medlemmer av ISAAC Norge. Dialog kommer ut en til to ganger i året, og inneholder aktuell informasjon om ASK. Alle numre av Dialog kan lastes ned fra denne nettsiden. For å lese Dialog på datamaskinen, må programmet Adobe Acrobat Reader være 20
installert på maskinen. Dette programmet kan gratis lastes ned fra internett. En snarvei til dette programmet er lagt ut på nettsiden til Dialog. Fagstoff skal bli en viktig del av ISAAC Norges nettsider. Fagstoffet vil bestå av generell teori om ASK, informasjon om ulike tegnsystemer til bruk i kommunikasjon, materiell til bruk i alternativ og supplerende kommunikasjon, metodikk og litteratur. Sidene er delt inn i flere underkapitteler for å gi bedre oversikt. Styret i ISAAC Norge ønsker at disse sidene skal bli en god ressurs for brukere og tilretteleggere av ASK. Sidene med fagstoff vil fylles med innhold etter hvert. En litteraturliste med oversikt over aktuell litteratur vil legges ut i løpet av året. Den vil vise til bl a artikler som er tilgjengelige på nettet. Følg med. Kapittelet Begivenheter gir oversikt over aktuelle kurs, konferanser og andre arrangementer i og utenfor Norge. Det er verd å merke seg aktivitetsdagen 10. juni, der ISAAC Norge inviterer 20-30 bevegelseshemmede barn og unge og deres nærpersoner til underholdende aktiviteter. Aktivitetsdagen arrangeres i samarbeid med Prosjekt Interagera fra Furuboda i Sverige (også kjent som Spelhålan). Mer informasjon finnes på www.isaac.no. For de som ønsker å planlegge i god tid, kan vi minne om ISAACs 12. internasjonale konferanse i 2006. Den avholdes i Dusseldorf i Tyskland 29. juli 5. august. Kapittelet Lenker viser til andre nettsider med aktuell informasjon om ASK. Sideoversikt gir en enkel oversikt over sidene på nettstedet. Tips og tilbakemeldinger Styret i ISAAC Norge ønsker å gjøre nettsidene til gode ressurssider for personer som bruker eller arbeider med ASK. For at nettsidene skal bli gode, trenger vi tilbakemeldinger fra dere som bruker dem, både ros og ris. Vi trenger også tips om arrangementer (kurs, seminarer, konferanser m.m.), eksempler på god praksis / erfaringer, litteratur, materiell som er utviklet og annet som andre kan ha nytte av. Tips og kommentar kan sendes til: Jørn Østvik, e-post jorn@isaac.no Vår oppfordring til dere er bruk nettsidene og gjør de kjent blant mennesker dere tror sidene kan være til nytte for. GEWA A/S Postboks 625 1411 Kolbotn E-mail: gewa@gewa.no Internett: www.gewa.no 21
Isaac Norge har fått denne invitasjonen fra Isaac Sverige, som har bedt oss om å Välkommen distribuere den till videre til våre medlemmer: Tredje Västsvenska Kommunikationskarnevalen i Göteborg 13. 14. maj 2004 Dags att sätta kryss i almanackan. Vi har återigen glädjen att inbjuda till en konferens, som vi hoppas skall vara ett forum och en mötesplats för funktionshindrade och alla som arbetar och verkar inom handikappområdet. Nyckelordet är som alltid kommunikation. Temat år 2004 är En i gänget? gruppens betydelse för individens utveckling och i synnerhet kommunikationsutveckling. I likhet med de förra gångerna kommer dagarna att vara fyllda med föreläsningar, seminarier, workshops och inte minst utställningar. Brukarmedverkan och brukarperspektiv är även i år en viktig del av konferensen. På kvällen blir det tid att umgås under festliga former. Konferensen hålls på Dalheimers hus. Presentationer Tag chansen att presentera ditt projekt, din verksamhet eller forskning på konferensen. Senast 21 november vill vi ha din intresseanmälan. Förutom möjligheten att få presentera din verksamhet får alla presentatörer 500 sek rabatt på konferensavgiften, dessutom får du också gratis festmiddag. Intresseanmälan skickas till Dalheimers hus(se nedan) Utställning Under dagarna kommer det att finnas gott om tid att besöka utställningar och möjligheter att prova på. Information och programbeställning För mer information, kontakta Thomas Kollberg på tfn 031-365 97 75. Presentationer skickas till Dalheimers hus, Thomas Kollberg, Box 12053, 402 41 Göteborg eller via fax 031-24 36 61. Allra bäst är det om du använder dig av e-post på följande adress; thomas.kollberg@majorna.goteborg.se Programmet kommer att vara klart för utskick i februari programmet kan beställas via e-post eller via arrangörernas hemsidor. Arrangörer DART Kommunikations- och dataresurscenter för 22
Søknadsfrist for prosjektmidler fra Helse og Rehabilitering er 15. juni. 2004 Skal du søke gjennom ISAAC må vi ha søknadene vel en måned før dvs. 1. mai. Styret vil gå igjennom søknadene og prioritere hvilke prosjekt vår organisasjon vil støtte, ved å sende det videre til Helse og Rehabilitering. ISAAC Norge (dvs. styret) er ansvarlig overfor Helse og Rehabilitering for de søknader som blir innvilget. Det står i retningslinjene at søkerorganisasjonen må vurdere søknaden ut fra egne målsettinger og krav til kvalitet og ta standpunkt til om søknaden/ene skal sende s videre til Helse og Rehabilitering. Vi trenger derfor så lang tid til gjennomgang og evt. tilbakemeldinger til søkere. Mer informasjon om årets søknadsrunde med oppdaterte søknadsskjema, retningslinjer og søkerveiledning er klar på Internett 1. april : www.helseogrehab.no Det er mye arbeid i å skrive en søknad (ufullstendige og ukorrekte søknader vil bli returnert ubehandlet). Fagmiljøer og enkeltpersoner som brenner for en sak og ønsker midler til sitt prosjekt, kan ta kontakt med styret i ISAAC også før søknaden er skrevet. Vi vil være behjelpelig med den erfaringen vi har fra tidligere år. aina@isaac.no I 2003 ble det sendt inn 2 søknader via ISAAC begge fra ISAAC. Vi fikk midler til Aktivitetsdag med Spelhålan. Håper at det er mange som vil satse på prosjektarbeid rundt ASK med midler fra Helse og Rehabilitering. Aina Ask Leder 23
Returpost Jørn Østvik Trøndelag Kompetansesenter Røstad 7600 Levanger ISAAC er en frivillig medlemsorganisasjon som har til oppgave å arbeide for å øke kommunikasjonsferdigheter og gi mulighter til bedre livskvalitet for personer med alvorlige kommunikasjonsvansker. Dette gjør ISAAC ved å være et forum for informasjonsutveksling og nettverksbygging blant personer med kommunikasjonsvansker, deres samtalepartnere, fagpersoner, studenter, beslutningstakere, produsenter, leverandører og andre. ISAAC arrangerer internasjonale og nasjonale konferanser og kurs og gir ut medlemsblader, bøker og et videnskapelig tidsskrift. ISAAC fremmer forskning og utvikling innen alternativ og supplerende kommunikasjon. Aktuelle områder er innlæring av kommunikative ferdigheter, gjenopptrening av tapte funskjoner og utvikling av nye kommunikasjonssystemere Hvis du vil lære mer om ISAAC kan du slå opp på ISAACs norske WEB sider. Her finner du også medlemskapsinformasjon og påmeldingsskjema. Adressen er: http://www.isaac.no