Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet
Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner - Det handler om å leve; der kapittel 7.9 omhandler helse- og omsorgstjenestens avdekking av vold, blant annet mot gravide kvinner. Det går fram av meldingen at det skal innføres rutinemessige spørsmål til gravide om vold, og at dette skal beskrives i forbindelse med revisjon av Retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra 2005. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner som ble lagt fram etter Stortingets behandling av meldingen, der ett av tiltakene omhandler avdekking av vold mot gravide Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeidet parallelt med en strategi mot vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom som inneholder et tilsvarende tiltak
Vold i nære relasjoner WHO definerer partnervold som enhver handling som forårsaker fysisk, psykisk eller seksuell skade i et parforhold Slag, spark, trusler, nedverdigelse, ydmykelser, voldtekt eller andre seksuelle overgrep Kontrollerende adferd Isolere partner fra familie og venner, overvåke partnerens bevegelser, gi vedkommende begrenset tilgang til informasjon, assistanse og økonomiske midler.
Omfang av vold i nære relasjoner Omfangsundersøkelsen (NKVTS 2014) 8,2 % av kvinnene har vært utsatt for alvorlig vold fra partner 14,4 % av kvinnene har vært utsatt for mindre alvorlig vold fra partner
Omfang av vold i nære relasjoner forts. Prøveprosjekt om å spørre gravide om vold (NKVTS 2009) Hver fjerde kvinne har erfaring med å være utsatt for vold 4 % av kvinnene hadde blitt utsatt for fysisk vold under ett svangerskap
Omfang av vold i nære relasjoner forts. Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner (Vista analyse 2012) Økt behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk/fysisk helsehjelp, barnevernstiltak, krisesenter, politiressurser Kostnader er anslått til å være mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig
Konsekvenser ved å bli utsatt for vold Nedsatt livskvalitet, skader og død Vegring mot å føde vaginalt Ønske om keisersnitt Gravide som har vært utsatt for seksuelle overgrep opplever flere fysiske plager i svangerskapet
Konsekvenser ved å bli utsatt for vold forts. Erfaringer med seksuelle overgrep i barndommen kan føre til Retraumatisering i svangerskapet og Dissassosiasjon i fødsel og Posttraumatisk stress-syndrom
Konsekvenser ved å bli utsatt for vold forts. Ammeproblemer Depressive symptomer Påvirker kvinnens tilknytning og omsorgsevne ovenfor barnet Misbruk av medikamenter og alkohol
Anbefaling Det anbefales at helsepersonell som ledd i svangerskapsomsorgen stiller alle gravide spørsmål om vold, både nåværende og tidligere erfaringer. Moderat kunnskapsgrunnlag, god klinisk praksis Sterk anbefaling Det anbefales at en eller flere svangerskapskonsultasjoner settes av til samtale med kvinnen alene. God klinisk praksis Sterk anbefaling Kvinnen skal ha individuell oppfølging når vold avdekkes, og hun må få mulighet til å være med på å bestemme tiltak og hjelp. Forankret i lov/forskrift Sterk anbefaling
Anbefaling Det anbefales at helsepersonell ikke dokumenterer voldserfaringer i dagens helsekort for gravide. God klinisk praksis Sterk anbefaling Ved identifisert voldserfaring er det viktig at helsepersonell samarbeider tverrfaglig, særlig ved risikovurdering, sikkerhetsarbeid og ved behov for henvisning til andre instanser. God klinisk praksis Sterk anbefaling Kommunen skal sørge for at helsepersonell har nødvendig opplæring og kompetanse og kommunen har ansvar for oppfølging når vold mot gravide avdekkes. Forankret i lov/forskrift Sterk anbefaling Kvinnen bør spørres flere ganger gjennom svangerskapet ved tilstander assosiert med vold i nære relasjoner. Svakt kunnskapsgrunnlag Betinget anbefaling
NICE Feb. 2014 «Domestic violence and abuse: how health services, social and the organizations they work with can respond effectively» Recommendation 6 Ensure trained staff ask people about domestic violence and abuse Ensure frontline staff in all services are trained to recognize the indicators of domestic violence ( ) ask relevant questions to help people disclose their past or current experiences Ensure people who may be experiencing domestic violence can be seen on their own Ensure trained staff in antenatal, postnatal, reproductive care ( ) services ask service users whether they have experiences domestic violence and abuse. This should be a routine part of good clinical practice, even when there is no indicators of such violence or abuse Ensure staff know, or have access to, information about the services, policies and procedures of all local agencies ( ) Ensure all services have formal referral pathways in place for domestic violence and abuse
WHO 2013- «Responding to intimate partner violence and sexual violence against women WHO clinical and policy guidelines» WHO anbefaler ikke rutinemessig screening av alle kvinner, men til alle gravide, under noen forutsetninger: Det må finnes retningslinje Helsepersonell får opplæring i å spørre At taushetsplikt ivaretas Noen å henvise til Helsedirektoratet anser disse kriteriene som essensielle når tiltaket skal iverksettes
Flytskjema Spørsmål: Erfaring med vold Ja Nei Usikker Tiltak: Tiltak: Tiltak: Tiltak: Oppfølgingssamtaler. Eventuell drøfting med kollegaer og annet fagpersonell Vurdere nødvendige samarbeidspartnere og henvisningsmuligheter Avvergelsesplikt Barnevern Politi Krisenseter Spør igjen senere i svangerskapet
Implementere/Iverksette Ansvaret for å iverksette retningslinjene er de regionale helseforetakene og den kommunale helseog omsorgstjenesten Tilrettelegging og organisering er et ledelsesansvar Det skal være reelle muligheter for helsepersonellet i tjenesten å følge anbefalingene og drive en faglig forsvarlig praksis
Vold i nære relasjoner Skjer i alle lag Selv på beste vest og mot gravide De oppsøker sjeldent helsetjenesten selv for å få hjelp Må bli spurt før de forteller Du ser det ikke før du tror det (tidl. Barneminister Inga Marthe Thorkildsen) Takk for meg