Opplæringsprogrammet Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.
Hvem står ansvarlig? KoRus: De regionale kompetansesentrene rus RBUP: Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU: Regionale kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS: Regionale ressurssentre om vold og traumatisert stress og selvmordsforebygging Bufetat: Regional barne-, ungdoms- og familieetat Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Mål og rolle Kompetansesentrene skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse - og iverksette og implementere statlige satsinger på rusområdet i den enkelte region (Sitat Oppdragsdokument 2009). Forskning KoRus-Nord Praksis Politikk
Nasjonale mål 2012 Gjennom samhandlingsreformen skal vi forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre (IS-1)
Mennesker med etablerte rusproblemer - Behandling I risikosonen -Tidlig intervensjo n Totalpopulasjonen -Universell forebyggin g
R is i k o f o r r u s p r o b le m e r Utvikling over tid
Formål økt handlingskompetanse i forhold til tidlig identifisering og -intervensjon mange øvelser og erfaringsutveksling viktig at foredragsholderne får oversikt over deltakernes kunnskap, kompetanse og erfaring på temaområdene samordning og samarbeid: bevisst til hva og fra hvem en kan få bistand kommunalt og eksternt
Aktuelle kartleggingsverktøy for tidlig intervensjon EPDS Edingburgh Postnatale Depresjonsscore kartleggingsverktøy med formål å avdekke depresjon TWEAK på norsk Tolerance, Worried, Eye opener, Amnesia, Cut down, med formål å avdekke risikokonsum av alkohol AAS Abuse Assessment Screen, med formål å avdekke vold i nære relasjoner
Prosentandel blant kvinner i alderen 21 30 år som oppga at de hadde vært beruset Kilde: Sirusrapport 4.09
Det er behov for tydelig informasjon om nulltoleranse i graviditet Svar fra spørreundersøkelse blant gravide/fåk barn det siste året, gjennomført for Helsedirektoratet høsten 2010 8 % oppgir å ha vært totalavholdende før de ble gravide 20 % kuket ut alkohol da de prøvde å bli gravide 69 % sluket helt da de fikk vite at de var gravide 2 % reduserte bruken av alkohol 0 % drakk like mye som før 6 av 10 gravide oppgir at de kjenner noen som drakk lik alkohol under svangerskapet Dag 2 side 16
Nordmenn mellom 18 og 65 år som tilfredsstiller kriteriene for alkoholmisbruks- eller alkoholavhengighetsdiagnose: 8,2 % av menn og 3,0 % av kvinner (Folkehelseinstituttet, 2011)
Antall og andel barn med foreldre som har diagnostiserbare, moderate eller alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk. Oppsummering av resultatene. Psykiske lidelser (%) Alkoholmisbruk (%) Totalt (%) Diagnostiserbart 410 000 (37,3) 90 000 (8,3) 450 000 (40,5) Moderat eller alvorlig 260 000 (23,1) 70 000 (6,5) 290 000 (26,5) Alvorlig 115 000 (10,4) 30 000 (2,7) 135 000 (12,2) (Folkehelseinstituttet, 2011) Tross usikkerhetsmomenter ved utregningen, stemmer det høyeste antallet godt overens med tidligere beregninger fra utlandet, og tallet for alvorlige lidelser ligger nærmere antallet barn med foreldre som får behandling. Den statistiske usikkerheten knyttet til våre regnestykker er relativt liten. Det er imidlertid mer usikkerhet knyttet til omfangstallene som ligger til grunn for Barn i risiko 3 5 ganger høyere risiko for ulike psykososiale problemer beregningene. Tallene er også helt avhengige av hva som legges i begrepet psykiske lidelser. De utgjør ikke noen fasit, men er våre beste anslag ut fra tilgjengelig litteratur og de avgrensinger som er foretatt. Konsekvenser Andre del av rapporten handler om i hvilken grad barn med psykisk syke eller alkoholmisbrukende foreldre har økt risiko for å oppleve forskjellige negative utfall. Det dreier seg blant annet
Edinburghmetoden; Kartlegging og behandling av depresjon i svangerskap og barsel>d 10 15 % har moderate Wl høye depresjonssymptomer i perinatalfasen SelvuXyllingsskjemaer som EPDS gir mulighet for brukermedvirkning og egen refleksjon Flertallet av kvinner som fyller ut EPDS- skjema har ikke rapport om ubehag (Buist mfl. 2006), mange opplever det som posiwvt EPDS har gode måleegenskaper PosiWv effekt av støkesamtaler er dokumentert (Morell, 2009) Dag 2 side 19
Meta- analyse av 22 RCT studier på EffecWveness of brief alcohol intervenwons in primary care populawons Menn som fikk BI: Reduserte alkohol per uke med 57 gram mer enn kontrollgruppen (altså omtrent 6 enheter mindre) Kvinner 10 gram større reduksjon (ca én alkoholenhet). Seeng av mindre betydning Lengde av mindre betydning Kaner et al (2007), The Cochrane Liberary Dag 2 side 20
AUDIT- C Dag 2 side 21
Hva er screening? Å teste en hel populasjon (for eksempel alle som kommer Wl svangerskapskontroll) for å idenwfisere de som med høy sannsynlighet har en risikofaktor Ikke swkkprøver Ikke diagnoswkk Dag 2 side 22
Egen- monitorering Hensikten med skjemaene er at deltakeren øker sin bevissthet knydet >l levevaner Dag 2 side 23
AnamnesWsk pasientens egen redegjørelse for sin sykehistorie, deriblant pasientens subjekwve symptomer. Innhente opplysninger som gir grunnlag for god diagnos>kk og oppfølging. Dag 2 side 24
Som utgangpunkt for MI Feedback UXorske- Tilføre- UXorske Dag 2 side 25
Å ta den nødvendige samtalen Klient-sentrert Åpen, undrende, ikke-anklagende Folk blir vanligvis mer overbevist av argumenter de selv har funnet, enn av dem andre har funnet. (Blaise Pascal, 1623 1662) Dag 2 side 26
Motiverende intervju (MI) Målet er å hjelpe pasienten med å mobilisere egne krefter til å gjøre endringer Motivasjon Planlegging og mestringstillit Framgangsmåter og problemløsning Gjentatt beslutningstaking Dag 2 side 27
Samtale eker uxylt skjema Oppsummerende Wlbakemelding Undersøk hva kvinnen vet om farer ved alkoholbruk i svangerskapet gjennom åpne spørsmål Finn ut hvilket forhold hun har Wl alkohol i og før svangerskapet Be om å få gi informasjon Gi ros for alkoholfrihet UXorsk få Wllatelse Wl å uxorske strategier for endring, når det kreves 1. Oppfølging (2-4 uker seinere) 2. Henvisning Wl rusbehandling om nødvendig Dag 2 side 28
Bruk av BI i Norge 3 av 4 leger bruker ikke noe kartleggingsintrument for alkoholbruk (Nygaard et al, 2010) Bare noen få kommuner har innført bruk av TWEAK som ruwne ved svangerskapskontroll. Dag 2 side 29
Barrierer for å drive med BI Mangel på organisatorisk støke, strukturer og ressurser For høyt arbeidspress Utrygghet i forhold Wl å diskutere alkoholbruk både individuelt og i forhold Wl rollen/omgivelsene Holdninger i forhold Wl alkoholmisbruk Manglende både reell og opplevd kompetanse Dag 2 side 30
SNAKKOMRUS.NO Dag 2 side 31
Opplæringsprogrammet 2 + 1 + 1 +1 dag Dag 1 og 2 er dager som etterfølger hverandre, mens det er ca. 4 ukers mellomrom mellom dag 2 og 3, og dag 3 og 4. Dette for at deltakerne skal få anledning til å jobbe med stoff mellom samlingene, også med veiledning.
Opplegget forts Dag 5 følger ca. 3-6 måneder etter dag 4. har fokus på kommunens erfaringer knyttet til det å endre rutiner og på å bruke verktøyene for å sikre dialog med foreldre om rus, psykisk helse og vold, samt sikre oppfølging med tidlig innsats for barna.
Programoversikt Dag 1: Introduksjon. Kommunen Tema: God rådgiveraxerd empawsk kommunikasjon Faglig ansvarlig: de regionale kompetansesentrene rus Dag 2: Tema: Alkohol og graviditet Å temawsere bruk av alkohol i graviditeten Faglig ansvarlig: Kompetansesentre rus Dag 3: Tema: Psykiske reaksjoner i svangerskap og barselwd EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Tema: Snakke om vold vold i nære relasjoner Faglig ansvarlig: RVTS Dag 1 del en side 34
Programoversikt forts. Dag 4: Tema: Alvorlig og kompleks problemawkk Faglig ansvarlig: Bufetat Dag 5: Tema: Tilpasses kommunens prioriterte ønsker og behov, med bakgrunn i erfaringer eker dag 4. Dag 1 del en side 35
Aktuelt for drøoing: Hvordan ser Wltakskjeden ut i vår kommune? Hva har vi? Hva mangler vi? Hva kan vi gjøre for å videreutvikle samordning Hva kan vi gjøre for å bedre samarbeid? Dag 1 del en side 36
Implementering Samarbeidsavtale Med oss Med spesialisthelsetjenesten Prosedyrearbeid - Kartlegging - Viderehenvisning - Tverrfaglige møtesteder Veiledning minimum 3 Wmer i måneden Dag 1 del en side 37
Implementeringen av programmet i Nord- Norge Ferdig: Bodø Kun dag 5 igjen: Fauske, Saltdal, Sørfold og Salten, Tromsø Starter nå i høst: Mosjøen, Grane Nordreisa, Lyngen Starter våren 2013: Leirnord med resten av ytre Helgeland Dag 1 del en side 38
Nasjonalt Arbeid med nye retningslinjer for helsestasjon Dag 1 del en side 39