RENNEBU KOMMUNE. Rådmannens forslag til BUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

Ut RENNEBU KOMMUNE Rådmannens forslag til BUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 07.11.2017

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 DEL 1. RAMMEBETINGELSER FOR PLANPERIODEN 5 1.1 Kommunens utvikling 6 1.2 Vurdering av kommunens inntektsmuligheter 11 DEL 2: DRIFTSBUDSJETTET FOR 2017 - FELLES 18 2.1. Statsbudsjettet 18 2.2. Økonomisk oversikt drift 21 2.3. Kommunens fellesinntekter 22 2.4. Kommunens fellesutgifter 24 2.5. Fordeling på enhetene 25 3. ENHETENES BUDSJETT 2018 27 3.1. Folkevalgte styringsorganer 27 3.2. Sentraladministrasjonen og fellesutgifter 28 3.3. Reserverte bevilgninger 32 3.4. PP-tjenesten 33 3.5. Barnevern 34 3.6. Felles barnehage 34 3.7. Felles skole 35 3.8. Rennebu barne- og ungdomsskole 37 3.9. Voll barnehage 38 3.11. Enheten helse og omsorg 40 3.12. NAV/ sosiale tjenester 46 3.13. Enheten kultur og fritid 47 3.14. Kirkelig fellesråd 49 3.15. Enheten landbruk og miljø 49 3.16. Næringsengasjement for øvrig 51 3.17. Enheten teknisk drift 54 3.18. Diverse utgifter og inntekter 57 4. INVESTERINGSBUDSJETTET 59 5. ØKONOMIPLAN 2018-2021 63 5.1 Konsekvensjustert budsjett 63 5.2 Tiltak i planperioden 69 5.3 Hovedoversikter 73 6. MÅLSETTINGER 76 2

INNLEDNING Rennebu kommunes årsbudsjett for 2018 og økonomiplanen for 2018-2021 er blant de mest krevende vi har hatt i Rennebu. Budsjettet for 2017 ble stammet inn med 8,3 mill kroner. For 2018 må vi ytterligere redusere budsjettet med drøye 6 mill kroner. For årene fram til 2021 ser situasjonen slik ut: 2019 2020 2021 Merforbruk ( underskudd ) i 1000 kr 2.500 5.100 6.400 Rådmannen foreslår at årets «merforbruk» på ca. 6 mill. kroner spares inn slik: Enhetene gis ikke kompensasjon for prisøkning Enhetenes rammer reduseres forholdsmessig med 2,4 mill. kroner Administrative stillinger reduseres med 0,6 mill. kroner Eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger økes med 1 promille-poeng, som gir 2,3 mill. kroner Rennebu kommune har i flere år hatt nedgang i inntektene. Folketallet har mye å si for rammeoverføringene fra staten og vi har de siste 9 årene hatt en nedgang i innbyggertallet med 35 personer. Dette til tross for at vi de siste 5-6 år har tatt imot ca 80 flyktninger. For å lykkes som distriktskommune trenger vi vekst i folketallet. Netto utflytting og fødselsunderskudd må balanseres med økt innvandring hvis en skal oppnå vekst i folketallet. Vi har hatt økning i antall eldre over 67 år de siste 10 år (+17%) samtidig som vi har hatt en reduksjon i antall barn og unge (ca 15%). Det frie inntektene er budsjettert med 161 mill. kroner i 2018. Rammetilskuddet reduseres med ca. 1,2 mill. kroner i 2019 og ca. 2,7 mill. kroner i 2021 sammenlignet med tallene i 2018 p.g.a. nedgangen i elevtallet. Kostnadene til lærertimer reduseres lite pga økte kostnader knyttes til ungdomsskolen. Selv om elevtallet i hver klasse synker, kan ikke antall lærere reduseres. Salg av kraft er en annen viktig inntektskilde hvor det de siste årene har vært en betydelig prisnedgang. I toppåret 2011 hadde vi kr. 15,6 mill. i inntekter på salg av kraft, mens det er budsjettert med 6,6 mill. kroner i 2018. I tillegg kommer redusert eiendomsskatt fra kraftanleggene med 3,3 mill. fra 2017 til 2018. Voll skole, Innset skole og Innset barnehage ble vedtatt lagt ned høsten 2017. Innset skole hadde ca. 20 elever, Innset barnehage ca 6 barn og Voll skole ca 60 elever. Elevene har tatt i bruk Rennebu barne- og ungdomsskole. Oppstarten har gått bra og det meldes om at elever og ansatte trives. Det ble søkt om opprettelse av privatskole i lokalene til tidligere Voll skole. Søknaden avgjøres i febr. 2018. En eventuell opprettelse vil påvirke elevgrunnlaget samt den helhetlige økonomien i Rennebu kommune fordi rammetilskuddet til elevene følger med. Det er for tidlig å konkludere hvilke konsekvenser dette vil få for Rennebu kommune. Dette er blant annet avhengig av antallet elever som velger den nye skolen. Næringsutvikling og tiltak for økt bosetting må det fortsatt satses på, men grunnlaget for utfordringene til Rennebu og andre distriktskommuner ligger i ei uheldige folketalls- og aldersutvikling. 3

Morgendagens Rennebu er et prosjekt hvor en i nært samarbeid med næringslivet arbeider med utviklingstiltak, og hvor det er etablert 3 tiltaksgrupper : Markedsføring og omdømmebygging, Hytter og hytteturisme og Knutepunkt Berkåk. Dette skal evalueres. Ny østlig trase for E6 kan både på kort og lang sikt gi mange muligheter for både lokalsamfunn og næringsliv. Skal vi få effekt av både et omfattende anleggsarbeid og de framtidige muligheter bedre kommunikasjoner gir, er det viktig å være i forkant og sørge for et tett samarbeid med næringsliv. Rennebu har et næringsliv med mange små, men relativt solide bedrifter herunder et sterkt landbruk. Det er et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende næringsliv samtidig som naturgitte forutsetninger, god teknologisk infrastruktur, bedre kommunikasjoner, beliggenhet, interkommunalt samarbeid m.v kan gi nye muligheter. Det kreves samarbeid mellom aktørene, og kommunen ønsker å være en god samarbeidspartner for næringslivet. Kommunens rolle vil være å tilrettelegge og støtte, være døråpner, pådriver for gode kommunikasjoner samt sørge for at vi utfører egne oppgaver innen tjenesteproduksjon, infrastruktur og forvaltning på en god og effektiv måte. I gjeldende økonomiplan var det lagt til grunn at eksisterende helsesenter på 40 år skal rehabiliteres og påbygges. Det ligger brannpålegg som må imøtekommes. Bygget er 40 år gammelt og er utdatert i forhold til dagens og fremtidens teknologi. Bygget tilfredsstiller ikke behovene for takhøyde til takheis og ventilasjon. Planløsningen er ikke tilpasset dagens drift. De bygningsmessige endringene må ivareta framtidige behov for heldøgns omsorg for de som trenger det, og samtidig må vi tilrettelegge for framtidas omsorgstjenester hvor varierte og fleksible tjenester, rehabilitering, aktiviteter, selvstendighet, avlastning, korttidsopphold, samarbeid med frivilligheten m.v. er viktige stikkord. Totale kostnader inkl. mva ble opprinnelig anslått til ca. 100 mill. kroner for rehabilitering. Konsulenter anbefaler imidlertid at den eldste delen av helsesenteret ikke skal brukes til heldøgns opphold, og det må påregnes en betydelig kostnadsøkning gjennom at nybygg må oppføres. Det er jobbet med to alternativer: Byggekomiteen foreslår oppføring av et moderne nybygg som kobles til dagens demensavdeling. Det eksisterende helsesenteret rives. Dette alternativet krever låneopptak på 138 mill som gir årlige renter og avdrag på ca 6,7 mill ut fra en rentesats på 2,5%. Rådmannen har vurdert et annet alternativ der det eksisterende helsesenteret beholdes til fellesrom og kontorer, mens det oppføres et mindre nybygg over 2 etasjer for brukerne. Bygget vil ha begrenset fleksibilitet, men vil gi brukerne et tilfredsstillende tilbud. Driften vil ikke være like effektiv som i et moderne nybygg. Dette alternativet medfører et låneopptak på ca. 100 mill, som gir årlige renter og avdrag på ca 4,7 mill pr år ut fra en rentesats på 2,5%. Rådmannen ser at det dyreste forslaget er den optimale driftsmessige løsningen, men anser denne som svært økonomisk krevende. Utfra en slik betraktning bør det billigste alternativet velges. Uansett investering, vil denne bli den tyngste som har vært gjort i Rennebu kommune. Rådmannen er svært bekymret for konsekvensene av å øke lånegjelda i en slik størrelse. Det rekker ikke med å øke eiendomsskatten med 1 promille-poeng som gir ca. 2,3 mill. kroner i inntekter. Det rimeligste alternativet krever at eiendomsskatten må økes med minimum 2 4

promille opp til 5,7 promille for å finansiere avdrag og renter. Det dyreste alternativet krever nesten 1 promille ekstra opp til 6,7 promille. Det vil ikke være realistisk å finansiere renter og avdrag over driften. På skole- og barnehagesiden har vi allerede tatt ut potensialet for innsparing i driften. Innen helse og omsorg har det ikke vært gjort vesentlige omstruktureringer de siste årene, men det forventes en omstilling gjennom at innretningen av tjenestene endres og det forutsettes gjennom budsjettet at det må gjøres innsparinger. Det blir langt færre sykehjemsplasser og flere heldøgns omsorgsplasser. Brukerne skal ha de tjenestene de har behov for gjennom enkeltvedtak. HDO-plassene kan ha like omfattende tjenester som sykehjemsplassene. Det vil fortsatt selges ledige sykehjemsplasser til Oppdal kommune. Dette vil kunne fortsette så lenge det står ledige senger ved sykehjemmet. Selv om kommunens andel av investeringen reduseres gjennom statstilskudd, fradrag for momskompensasjon og husleieinntekter blir dette et stort løft. Skal dette kunne realiseres kreves minimum gjennomføring av sparetiltak i den størrelsesorden som framgår av økonomiplanen. For å kunne gjennomføre investeringen foreslås også å heve eiendomsskatten. Rådmannen vil gå så langt som å advare mot investeringene fordi vi sannsynligvis har kommet så langt ned økonomisk at det er vanskelig å snu spiralen. Nedskjæringer og økt eiendomsskatt gjør oss mindre attraktive både for næringsaktører og hytteinnbyggere. Vi risikerer derfor enda færre innbyggere og lavere aktivitet på hyttemarkedet. Dette vil redusere tjenestenivået vårt ytterligere. Forutsetningen for å være attraktiv er at vi har gode nok barnehage- og skoletilbud samt helse og omsorgstjenester i tillegg til arbeidsplasser og boliger. Vi vil være svært sårbare og tåle lite av uforutsette kostnader når vi har skjært så langt inn til beinet. Vi vet at om rammeoverføringene reduseres eller renta øker, vil vi få store problemer med å betjene lånene våre. Fra framskrivningene vet at vi vil fortsatt ha reduksjon i inntektene: redusert eiendomsskatt fra kraftanlegg samt reduksjon i frie inntekter på grunn av færre innbyggere, endret alderssammensetning og nytt inntektssystem. I tillegg kommer også økte ressurser til enkeltbrukere innenfor tjenester for funksjonshemmede og barnevern. Rådmannen foreslår å øke avdragsbetalingen fra 2018. Når det nye helsesenteret er oppført i 2020-22 vil vi få større kapitalkostnader og da er det svært betenkelig å ligge så lavt på avdragsbetaling. I tillegg til et generelt kutt gjennom manglende kompensasjon for prisøkning foreslås årlige kutt i administrasjonen. Rennebus evne til å være attraktiv henger blant annet sammen med at vi har god nok skole og barnehage og tilfredsstillende tjenester innen helse, pleie og omsorg. Negativ befolkningsutvikling og krevende sparetiltak kan lett skape pessimisme. Blir dette en rådende trend er det en fare for en selvforsterkende effekt. Vi må ikke miste troen på at langsiktige, målrettede tiltak på næring, bolyst, kompetanse og regionutvikling virker positivt. Attraktivitet på et sted avhenger også av gode offentlige tjenester. Det vil være særlig viktig med tiltak som retter seg mot næring, barn/ ungdom, kvinner og samferdsel. DEL 1. RAMMEBETINGELSER FOR PLANPERIODEN 5

1.1 Kommunens utvikling 1.1.1 Befolkningsutvikling Rennebu kommune har hatt en nedgang i folketallet på 1,3 % de siste 10 årene (fram til 01.07.2017). Rennebu kommune har 2.559 innbyggere pr. 01.07.2017. En forholdsvis stor del av kommunens befolkning er eldre enn 67 år. Antall innbyggere i denne aldersgruppen er økt med 17,1 % i løpet av de siste 10 årene. Antall innbyggere i aldersgruppen 0 5 år er redusert med 15,3 % og aldersgruppen 6 15 år er redusert med 13,4 % de siste 10 årene. Det er en nedgang i aldersgruppen 16 66 år på 3,1 % i løpet av de siste 10 årene. Utviklingen i folketallet de siste 10 år (tall pr. 1. januar til og med 2009, deretter pr. 01.07) 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 0-5 år 150 151 151 151 133 127 122 132 124 127 6-15 år 337 332 323 318 303 310 313 301 297 292 16-66 år 1 622 1 651 1 638 1 603 1 590 1 600 1 598 1 585 1 570 1 572 67-79 år 302 294 309 331 320 337 358 364 396 412 80-89 år 159 165 158 152 149 140 138 140 127 119 Over 90 år 24 28 35 31 27 35 33 39 40 37 Sum folketall 2 594 2 621 2 614 2 586 2 522 2 549 2 562 2 561 2 554 2 559 Samlet befolkning: Årlig %-vis endring 1,0 % -0,3 % -1,1 %- -2,5 % 1,1 % 0,5 % 0,0 % -0,3 % 0,2 % Endring fra utgangsåret 1,0 % 0,8 % -0,3 % -2,8 % -1,7 % -1,2 % -1,3 % -1,5 % -1,3 % Barn og unge 0-5 år 150 151 151 151 133 127 122 132 124 127 Barn og unge 6 15 år 337 332 323 318 303 310 313 301 297 292 Vgs og arbeidsliv (16-66 år) 1 622 1 651 1 638 1 603 1 590 1 600 1 598 1 585 1 570 1 572 Eldre (67 år og over) 485 487 502 514 496 512 529 543 563 568 %-vis endring fra året før: Barn og unge 0-5 år 0,7 % 0,0 % 0,0 % -11,9 % -4,5 % -3,9 % 8,2 % -6,1 % 2,4 % Barn og ungde 6 15 år -1,5 % -2,7 % -1,5 % -4,7 % 2,3 % 1,0 % -3,8 % -1,3 % -1,7 % Vgs og arbeidsliv (16-66 år) 1,8 % -0,8 % -2,1 % -0,8 % 0,6 % -0,1 % -0,8 % -0,9 % 0,1 % Eldre (67 år og over) 0,4 % 3,1 % 2,4 % -3,5 % 3,2 % 3,3 % 2,6 % 3,7 % 0,9 % %-vis endring fra utgangsåret: Barn og unge 0-5 år 0,7 % 0,7 % 0,7 % -11,3 % -15,3 % -18,7 % -12,0 % -17,3 % -15,3 % Barn og ungde 6 15 år -1,5 % -4,2 % -5,6 % -10,1 % -8,0 % -7,1 % -10,7 % -11,9 % -13,4 % Vgs og arbeidsliv (16-66 år) 1,8 % 1,0 % -1,2 % -2,0 % -1,4 % -1,5 % -2,3 % -3,2 % -3,1 % Eldre (67 år og over) 0,4 % 3,5 % 6,0 % 2,3 % 5,6 % 9,1 % 12,0 % 16,1 % 17,1 % Selv om den samla nedgangen i folketallet ikke er stor har vi en kraftig nedgang i antall innbyggere i alderen 0 16 år. Og vi har en kraftig økning i antallet over 67 år. Men det er nedgang i aldersgruppen over 80 år. Det antas at dette endrer seg om noen år slik at vi får en økning i aldersgruppen over 80 år. 6

Den negative utviklingen i antall innbyggere i aldersgruppene 0 16 år og over 80 fører til at vi mottar mindre rammetilskudd fra staten. Rennebu kommune har gjennom flere år hatt en svakere vekst i de frie inntektene enn gjennomsnittet av norske kommuner. Rådmannen har i utgangspunktet valgt å legge til grunn konstant folketall i planperioden. Det er imidlertid regnet med en nedgang i antall barn i grunnskolealder. Tallene er basert på antall barn bosatt i kommunen pr. 1. juli 2017. Valg av forutsetning har stor innvirkning på framskrivningen av skatt og rammetilskudd. Dette blir nærmere kommentert i kapitlene 1.2.3 og 1.2.4. 1.1.2 Befolkningsutviklingen framover Det er vanskelig å ha en sikker formening om utviklingen i folketallet i årene framover. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider sine prognoser for hver enkelt kommune. SSB utarbeider flere alternative prognoser med ulike forutsetninger for fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Erfaring viser at det kan bli store avvik mellom reell befolkningsutvikling og SSB s prognoser for enkeltkommuner. I SSB s prognoser fra juni 2016 anslås Rennebu s innbyggertall slik fram til 2030 (SSB s mellomalternativ): 2020 2.540 2025 2.532 2030 2.541 Prognosene skal brukes med forsiktighet. Utviklingen av innbyggertallet i grunnskolealder Rådmannen har valgt å presentere en prognose for utviklingen av antall innbyggere i skolealder. Denne prognosen er ikke basert på SSB s prognoser. Tallene er hentet fra folkeregisteret og det er lagt til grunn null inn- og utflytting for denne aldersgruppen. Elevtallet i grunnskolen reduseres i årene framover dersom en legger til grunn tall fra folkeregisteret. Inn- og utflytting vil sikkert endre disse tallene, men vi vet selvsagt ikke hvordan flytting påvirker tallene. Prognose for elevtallet i årene framover (tallene bygger på tall fra skolene og folkeregisteret pr. juni/juli 2017): 7

2017/18 2018/19 2019/20 2020/21 2021/22 Sum barnetrinnet 198 185 169 157 148 Rennebu ungdomsskole 89 92 95 99 99 Sum 287 277 264 256 249 Nedgangen blir stor på barnetrinnet i årene framover mens ungdomsskolens elevtall øker. Samtidig reduseres rammetilskuddet pga færre innbyggere. Rammetilskuddet reduseres med ca. 1,2 mill. kroner i 2019 og ca. 2,7 mill. kroner i 2021 sammenlignet med tallene i 2018 p.g.a. nedgangen i elevtallet. Kostnadene til lærertimer reduseres lite pga økt elevtall/økte kostnader knyttet til ungdomsskolen. Utviklingen i antall innbyggere over 67 år Rådmannen har valgt å presentere en prognose for utviklingen av antall innbyggere over 67 år med basis i SSB s mellomalternativ for utviklingen i folketallet. Denne prognosen er publisert i juni 2016. I tillegg gjengis faktiske tall pr. 1. juni 2016 og 2017. 01.07.2016 01.07.2017 2018 2020 2025 2030 2035 67 79 år 375 412 421 431 461 425 431 80-89 år 139 119 126 133 162 223 236 90 år og over 38 37 40 36 36 37 50 Sum 552 568 587 600 659 685 717 Rennebu kommune har hatt en kraftig nedgang i aldersgruppen over 80 år i løpet av det siste året. Hele 21 innbyggere. Prognosen som ble publisert i juni 2016 anslo antall innbyggere i aldersgruppen 80-90 år til 135 innbyggere og aldersgruppen over 90 år til 41 i 2017. Fasit pr. 01.07.2017 ble 20 færre innbyggere enn prognosen tilsa. Dette viser at en skal bruke prognosene med forsiktighet. Men den langsiktige trenden er allikevel tydelig vi må regne med en sterk økning i antall innbyggere over 80 år i årene framover. Alderssammensetningen i Rennebus befolkning taler for at vi får en markert økning i antall innbyggere i aldersgruppen 67 79 år de nærmeste årene. Antall innbyggere over 80 år ligger an til å bli relativt stabil fram til 2020. Deretter øker denne aldersgruppen kraftig. Endringer i aldersfordelingen vil påvirke behovet for tjenester innenfor pleie og omsorg. I tillegg vil endringene påvirke kommunens rammetilskudd. 8

1.1.3 Økonomisk utvikling Rennebu kommunes økonomi ble vanskeligere fra midten av 1990-tallet og utover til 2005. Utviklingen skyldtes i hovedsak lavere inntekter fra kraftverkene og en negativ befolkningsutvikling. I perioden 2006 til 2011 ble økonomisituasjonen forbedret p.g.a økning i de frie inntekter, økt eiendomsskatt fra kraftverkene, økte inntekter fra salg av konsesjonskraft og redusert arbeidsgiveravgift. Siden 2011 er inntektene fra salg av konsesjonskraft redusert betydelig. Og skatt/rammetilskudd er reelt sett redusert pga nedgang i innbyggertallet/ færre innbyggere i aldersgruppene 0 16 år og over 80 år. Rennebu kommune har hatt forholdsvis gode regnskapsresultater de siste årene. Netto driftsresultat har i gjennomsnitt vært på 2,4 % av driftsinntektene de siste 4 årene. Resultatet ble på 2,4 % av driftsinntektene i 2016. Sammenlignet med resten av landet har Rennebu kommune hatt en negativ utvikling i netto driftsresultat. Inntekter fra salg av kraft er redusert betydelig siden 2011 og prognosene tilsier at inntektene blir lave de nærmeste årene. 1.1.4 Kommunens lånegjeld Kommunen har ei relativt stor lånegjeld. Lånegjelda påfører kommunen årlige renteutgifter og avdrag som reduserer kommunens handlefrihet. Utviklinga i lånegjelda har vært slik de senere årene (pr. 31.12): (ekskl. kommunens pensjonsforpliktelser) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Lån som betjenes av kommunen 136.655 134.534 137.935 143.543 157.819 209.870 Videreutlån 4.270 7.926 9.336 11.606 12.222 8.892 Lån som betjenes av staten 13.148 12.400 11.312 10.516 9.270 8.924 Sum lån 154.073 154.860 158.583 165.665 179.311 227.686 Ubrukte lånemidler 11 725 9 680 7 890 12 037 8 983 25.409 Utlån 8 587 11 092 16 340 18 825 19 937 20.119 Netto lånegjeld 133 761 134 088 134 353 134 803 150 391 182.158 Staten betaler renter av lån på til sammen ca. 12,9 mill. kroner (pr. 31.12.2016) hvor kommunen er ansvarlig for å betale avdrag. Lånet er tatt med under lånene som betjenes av kommunen. Netto lånegjeld utgjør ca. 70 % av driftsinntektene i 2016. Gjennomsnittet for hele landet er 79 % av driftsinntektene. Rennebus lånegjeld er økt kraftig det siste året. Lånegjelda økes sannsynligvis med ca. 30 mill. kroner i 2017. 9

1.1.5 Kommunens fond Kommunen har til sammen relativt store fondsbeholdninger, men det meste av fondsmidlene er bundet til bestemte formål og bidrar derfor i bare liten grad til å gi kommunen handlefrihet. Kommunens fond kan deles i fire hovedgrupper: Disposisjonsfond = kommunen kan fritt disponere disse fondene til både drifts- og kapitalformål Bundne driftsfond = Disse fondene kan benyttes til både drifts- og kapitalformål i.h.t. de formål fondene er avsatt til. (eks. næringsfondet). Øremerka tilskudd skal avsettes til bundne fond dersom tilskuddene ikke brukes i det året tilskuddet mottas. Ubundne kapitalfond = Disse fondene kan benyttes til kapitalformål (investeringer). Det gjelder ingen bindinger på hvilke kapitalformål fondene kan benyttes til. Bundne kapitalfond Disse fondene kan benyttes til kapitalformål i.h.t. de formål fondene er avsatt til (eks. vannverksfond) Kommunens fondsbeholdning har utviklet seg slik de senere årene (pr. 31.12): (saldo i bank) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Disposisjonsfond 6.620 8.818 11.392 14.052 17.328 18.275 Bundne driftsfond 16.851 15.481 11.152 12.071 12.334 16.104 Ubundne kapitalfond 5.679 1.388 426 36 976 1.610 Bundne kapitalfond 2.820 3.158 3.953 4.357 5.010 1.267 Sum fond 31.970 28.845 26.923 30.516 35.648 37.256 Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 3,1 4,0 5,0 5,9 7,1 6,9 Fond tilhørende interkommunale samarbeidsprosjekter eller andre aktører inngår ikke i tallene ovenfor. Samlede fond på ca. 37 mill. kroner kan synes å være bra. Men bare 18 mill. kroner av fondsbeholdningen er såkalte disposisjonsfond som kan disponeres fritt. Og storparten av disse fondene er igjen knyttet til bestemte formål. Disposisjonsfond som ikke er knyttet til bestemte formål utgjør ca. 4,9 mill. kroner. Handlefriheten er derfor ikke stor. 10

1.2 Vurdering av kommunens inntektsmuligheter 1.2.1 Eiendomsskatt fra verker og bruk og annen næringsvirksomhet Det er budsjettert med eiendomsskatt på 11,4 mill. kroner fra verker og bruk og annen næringsvirksomhet i 2017. Herav 9,3 mill. kroner fra kraftproduksjonsanlegg. Rådmannen foreslår at eiendomsskatten på næringseiendommer budsjetteres med 8,1 mill. kroner i 2018, derav 6,0 mill. kroner fra kraftanleggene. Eiendomsskatten på verker og bruk og annen næringseiendom skrives ut med en skattesats på 7 promille. Eiendomsskatteverdiene på kraftanleggene blir fastsatt av skatteetaten. Eiendomsskatten fra kraftanleggene reduseres med 3,3 mill. kroner (35 %) fra 2017 til 2018. Sammenlignet med 2014 er eiendomsskatten fra kraftanleggene halvert fra ca. 12 til ca. 6 mill. kroner. Fra 2014 til 2016 ble eiendomsskatten redusert pga redusert kraftproduksjon. Fra 2016 til 2018 reduseres eiendomsskatten først og fremst pga lavere priser, men også lavere produksjon og økt grunnrenteskatt til staten (som kommer til fradrag når eiendomsskatteverdien fastsettes) har bidratt til redusert eiendomsskatt. Eiendomsskatteverdiene på kraftanlegg fastsettes etter to ulike regelsett. Hovedregelen er verdsetting på bakgrunn av faktiske regnskapstall gjennomsnittlige kraftpriser de siste 5 år multiplisert med gjennomsnittlig produksjonsmengde de siste 5 fratrukket gjennomsnittlige driftskostnader og grunnrenteskatt til staten de siste 5 år og framtidig anslått reinvesteringsbehov. Gjeldende regler trådte i kraft i 2001. For å unngå utilsiktede virkninger av de nye reglene fastsatte lovgiver egne regler for minimum og maksimum eiendomsskatteverdi. Maksimum eiendomsskatteverdi fastsettes med basis i gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 årene og maksimumspriser fastsatt av Stortinget. Kraftanleggene i Rennebu har fram til og med 2016 blitt verdsatt etter maksimumsreglene. Eiendomsskatten har derfor variert med variasjoner i gjennomsnittlig kraftproduksjon. Kraftproduksjonen har vært uvanlig lav de siste årene. Eiendomsskatten fra kraftanlegg er derfor redusert de siste årene som følge av redusert produksjon. Pga en negativ utvikling i kraftprisene over flere år blir ikke kraftanleggene lengre verdsatt etter maksimumsreglene. Fra og med 2017 blir kraftanleggene verdsatt etter hovedregelen dvs med utgangspunkt i gjennomsnittet av de faktiske kraftprisene og produksjonsmengden de siste fem årene. Selskapsskatten er redusert de senere årene. Dette har gitt kraftselskapene mindre selskapsskatt. Stortinget har derfor vedtatt å øke grunnrenteskatten for å kompensere reduksjonen i statlig selskapsskatt fra kraftselskapene. Grunnrenteskatten kan trekkes fra ved fastsetting av eiendomsskattetaksten for de kraftanleggene som får eiendomsskattetaksten fastsatt med utgangspunkt i hovedregelen for verdsetting. Økt grunnrenteskatt fører derfor til mindre eiendomsskatt til kommunene. 11

Regjeringen foreslår at selskapsskatten blir redusert ytterligere i 2018. Dette gir kraftselskapene mindre selskapsskatt. Regjeringen foreslår derfor en økning av grunnrenteskatten for å kompensere reduksjonen i statlig selskapsskatt fra kraftselskapene. Dette betyr igjen enda mindre eiendomsskatt fra kraftanleggene. Økt grunnrenteskatt i 2018 virker imidlertid ikke inn på eiendomsskatten før i 2020. Regjeringen foreslår endringer i reglene om eiendomsskatt. Det foreslås at det ikke lengre skal kunne skrives ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. (bla. kraftlinjer, bredbåndsanlegg og telekommunikasjonsanlegg). Forslaget får stor betydning for typiske industrikommuner. Forslaget omfatter imidlertid ikke vannkraftanlegg og vindkraftanlegg. Rennebu kommune vil allikevel tape inntil 1,3 mill. kroner dersom forslaget blir vedtatt. Dette skriver seg hovedsakelig fra eiendomsskatt på kraftlinjer. Regjeringen foreslår at de nye reglene trer i kraft fra 2019. Det blir imidlertid etablert overgangsordninger slik at de nye reglene fases inn over fem år. Etter någjeldende regler kan eiendomsskatte-satsen økes med 2 promillepoeng hvert år inntil skattesatsen er på 7 promille. Regjeringen foreslår at denne bestemmelsen endres slik at kommunene gis anledning til å øke eiendomsskattesatsen med 1 promille-poeng hvert år inntil skattesatsen er på 7 promille. Rådmannen foreslår at det budsjetteres med eiendomsskatt på 8,1 mill. kroner fra næringseiendommer i 2018. I framskrivingen er det lagt til grunn at bortfallet av eiendomsskatt på kraftlinjer fases inn over 5 år med en reduksjon på 250.000 kroner pr. år. Videre er det lagt til grunn at økt grunnrenteskatt til staten fører til redusert eiendomsskatt med ca. 300.000 kroner i 2019 og 600.000 kroner i 2020 (sammenlignet med 2018). Dette anslaget er meget usikkert. Rådmannen legger til grunn at kraftpriser og produksjon ikke reduseres ytterligere. 1.2.2 Eiendomsskatt fra andre eiendommer Det ble innført eiendomsskatt i hele kommunen i 2015. Det er inntektsført 6,8 mill. kroner i eiendomsskatteinntekter fra bolig- og fritidseiendommer i 2017. Eiendomsskatten er i 2017 skrevet ut med en skattesats på 2,7 promille. Rådmannen foreslår at skattesatsen økes til 3,7 promille i 2018. Økning av skattesatsen gir ei merinntekt på ca. 2,3 mill. kroner. Det er bygd noen nye fritidsboliger. I tillegg øker formuesgrunnlaget som benyttes som grunnlag for fastsetting av eiendomsskatten på boliger. Det foreslås at det budsjetteres med eiendomsskatteinntekter på 9,2 mill. kroner i 2018. Det er realistisk å regne med en svak økning i inntektene i årene framover i takt med nybygging av boliger/fritidsboliger. 12

I 2017 er det gitt fritak for eiendomsskatt for eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som driver et samfunnsnyttig arbeid. I tillegg er det gitt fritak for nyoppførte boliger i 5 år (boliger som var ferdige etter 01.01.2014). Kommunestyret står fritt til å ta stilling til om fritakene skal forlenges i årene framover. I framskrivingen av budsjettet for 2017 er det lagt til grunn en svak økning i de årlige eiendomsskatteinntektene fra boliger og fritidsboliger. Dersom skattesatsen økes fra 2,7 til 3,7 promille vil eiendomsskatteinntektene øke med ca. 2,3 mill. kroner. For en vanlig bolig som betaler ca. 2.500 kroner vil økningen bli på ca. 900 kroner. Men vi har boliger og fritidsboliger som betaler mer enn 5.000 kroner og for en eiendom som har en eiendomsskatt på 5.000 kroner blir det en økning på ca. 1.900 kroner i 2018. Rådmannen foreslår å øke eiendomsskatten for bolig- og fritidseiendommen med ytterligere 2 promille-poeng i perioden 2019-2021. Dette gjøres for å finansiere økte renter og avdrag som følger av foreslått utbygging av helsesenteret. 1.2.3. Salg av kraft Rennebu kommune har en samlet kraftmengde på 63,09 GWh hvorav 44,023 GWh er konsesjonskraft og 18,986 GWh er såkalt tilleggskraft. Innkjøpsprisen for konsesjonskrafta fastsettes av NVE og utgjør 11,48 øre/kwh i 2017. Tilleggskrafta kjøpes med et påslag på 50 % utover konsesjonskraftpris. I tillegg til innkjøpsprisen må kommunen betale diverse avgifter. Kraftprisene økte de siste årene fram til høsten 2008. Siden 2008 har kraftprisene variert mye. Finanskrisen førte til en prisnedgang pga lavere etterspørsel fra industrien og lavere energipriser i det internasjonale markedet. I 2010 og 2011 oppnådde vi imidlertid meget gode inntekter. Siden 2011 har inntektene vært slik: 2011: 15.600.000 2012: 14.500.000 2013: 11.500.000 2014: 11.600.000 2015: 8.400.000 2016: 7.600.000 For 2017 er det budsjettert med inntekter på 5,4 mill. kroner. Ifølge prognosene pr. utgangen av september 2017 ligger vi an til å få inn budsjetterte inntekter i 2017. Det betales skatt av inntektene fra salg av tilleggskrafta. Det er svært vanskelig å budsjettere inntektene fra salg av kraft. Prisene påvirkes av utviklingen i verdensøkonomien, temperaturer og nedbørsmengder. 13

Det foretas en ganske storstilt utbygging av grønn energi i årene framover. Likedan gjennomføres utbygging av linjekapasiteten. I tillegg er tendensen økende nedbørsmengder. Samtidig er det svak etterspørsel etter energi fra industrien i Europa. Mye industri er flyttet til lavkostland. Bransjen regner med at kraftprisene blir mindre påvirket av nedbørsmengden i årene framover. Men i ekstremsituasjoner (ekstremt stor eller lav nedbør) vil nedbørsmengdene fortsatt påvirke kraftprisene. Prognosene tilsier at vi kan påregne litt høyere inntekter fra salg av kraft i 2018 enn i 2017. Tidligere år har vi hatt en garantert minstepris. For 2018 har vi imidlertid ingen garantert minstepris. Krafta selges imidlertid fortsatt ved bruk av samme selskap. I avtalene opereres det nå med en «budsjettpris». «Budsjettprisen» fastsettes på samme måte som garantert minstepris ble fastsatt tidligere. Men den er ingen garantipris. Vi har gjennom flere år budsjettert inntektene ca.11 % høyere enn garantert minstepris. De fleste årene har vi oppnådd budsjettert inntekt eller mer. Bare to år har inntektene blitt lavere enn budsjettert. Avtalt budsjettpris + 11 % gir ei brutto inntekt på ca. 6,6 mill. kroner. Prognosene pr. utgangen av august indikerer ei inntekt på nesten 6,6 mill. kroner i 2018. Rådmannen foreslår at det budsjetteres med ei inntekt på 6,6 mill. kroner i 2018. Det budsjetteres med en skattekostnad på 300.000 kroner. Rådmannen vil understreke at dette anslaget er usikkert. Det knytter seg usikkerhet både til innkjøpsprisen (konsesjonskraftprisen og andre kostnader) og salgsprisene. Utviklingen framover er usikker. Prognosene pr. medio oktober tilsier imidlertid relativt stabile priser de par første årene. Rådmannen budsjetterer med samme inntekt fra salg av kraft hvert år i perioden. Det understrekes at budsjettert inntekt er usikker. 14

1.2.4 Frie inntekter Kommunens frie inntekter består av: - Skatt på formue og inntekt - Naturressursskatt - Rammetilskudd fra staten Rammetilskuddet består av både innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og inntektsutjevning. Inntektsutjevningen skal jevne ut forskjeller i skatteinngang pr. innbygger. Pga denne tilknytningen til skatteinngangen blir inntektsutjevningen kommentert under samme kapittel som skatteinngangen. Regjeringen budsjetterer med at kommunene i landet får en samla vekst i frie inntekter på 2,6 % sammenlignet med anslag på regnskap for 2017 (korrigert for tekniske endringer). Regjeringen anslår at Rennebu kommune får en vekst i frie inntekter på 1,35 %. Sammenlignet med gjennomsnittskommunen representerer dette en forskjell på nesten 2 mill. kroner for Rennebu kommune. Rådmannen budsjetterer med en litt svakere økning av de frie inntektene enn det som anslås av regjeringen. 1.2.4.1 Skatt og inntektsutjevning Skatteinntektene består av skatt på formue og inntekt og naturressursskatt. Naturressursskatten er fastsatt til et bestemt antall øre pr. produsert kraftmengde (gjennomsnittlig produsert kraftmengde de siste 7 årene). Naturressursskatten vil ikke øke i takt med pris- og lønnsøkning, men vil kunne variere noe fra år til år avhengig av kraftproduksjonen. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Kommuner med skatteinntekter pr. innbygger over landsgjennomsnittet får trekk i rammetilskuddet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får en kompensasjon. Skatteinngangen pr. innbygger i Rennebu utgjorde 78,1 % av landsgjennomsnittet i 2016. Skatteinntektene utjevnes fortløpende gjennom året. Skatt og inntektsutjevning beløp seg til ca. 69,3 mill. kroner i 2016, derav utgjorde skatteinngangen ca. 57,5 mill. kroner. For 2017 er det budsjettert med samla skatt og inntektsutjevning på 69,6 mill. kroner, derav skatt på 57,8 mill. kroner. Regjeringen antar at kommunene får en merskattevekst i 2017. For Rennebu kommune anslås det at skatt + inntektsutjevning vil bli ca. 1,2 mill. kroner større enn budsjettert dvs. ca. 70,8 mill. kroner. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett anslått summen av skatt og inntektsutjevning for hver enkelt kommune. Anslaget er basert på innbyggertallet pr. 01.01.2017 og antatt skattevekst. Det er imidlertid innbyggertallet pr. 01.01.2018 som blir benyttet ved fordeling av inntektsutjevningen. 15

Regjeringen anslår at Rennebu kommune får samla inntekter fra skatt og inntektsutjevning på ca. 72,5 mill. kroner i 2018 (beregnet med utg.pkt. i folketallet pr. 01.01.2017) Rennebu kommune har hatt et stabilt folketall det siste året (en liten vekst). Men vi kan neppe regne med en like sterk vekst i innbyggertallet gjennom 2017 som landet forøvrig. Vi må derfor regne med at vi får en mindre andel av skatt og inntektsutjevning enn det som er anslått av regjeringen når de tar utgangspunkt i folketallet pr. 01.01.2017. Vi kan regne med at inntektene blir ca. 500.000 kroner mindre enn i regjeringens anslag dersom Rennebu kommune får samme folketall pr. 01.01.2018 som vi hadde pr. 01.07.2017. Rådmannen budsjetterer skatt og inntektsutjevning med 72,3 mill. kroner. Dette er 200.000 kroner mindre i inntekter enn regjeringens anslag. Dette kan være realistisk dersom folketallet øker med ca. 10 innbyggere gjennom 2. halvår. Tidligere år er det budsjettert litt mer forsiktig. Rådmannen foreslår derfor at det benyttes frie inntekter til finansiering av investeringer. Dersom inntektene svikter vil det være mulig å finansiere investeringene med lån i stedet for ved bruk av de frie inntektene. Rådmannen frarår å binde opp 100 % av de frie inntektene til drift. Rennebu kommune står foran en periode hvor det vil være nødvendig å redusere driftskostnadene. Det vil derfor være svært kortsiktig å benytte alle frie inntekter til drift. Budsjettert skatteinngang + inntektsutjevning i årene framover forutsetter uendret folketall (bortsett fra en anslått nedgang i antall innbyggere i grunnskolealder). Dersom folketallet synker ytterligere, må vi regne med ei mer negativ utvikling enn det som er lagt til grunn i økonomiplanen. Feil forutsetninger gir et uriktig bilde av kommunens handlefrihet i årene framover. Det er derfor viktig at vi legger realistiske forutsetninger til grunn for økonomiplanen. 1.2.4.2 Rammetilskudd fra staten ekskl. inntektsutjevning Det foreslås at det budsjetteres med et rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning på 88,7 mill. kroner i 2018. Dette er i samsvar med regjeringens anslag i forslag til statsbudsjett. For 2017 er det budsjettert med et rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning på 88,5 mill. kroner. Rammetilskuddet for 2018 består av følgende hoveddeler: Innbyggertilskudd et likt tilskudd pr. innbygger. (ca. 60,7 mill. kroner) Utgiftsutjevning (ca. 19,8 mill. kroner) Overgangsordninger (1,8 mill. kroner) Distriktstilskudd (ca. 5,5 mill. kroner) Ordinært skjønn ( 200.000 kroner) Diverse (700.000 kroner) 16

Innbyggertilskuddet og det utgiftsutjevnende tilskuddet for 2018 fastsettes med utgangspunkt i folketall og aldersfordeling pr. 01.07.2017. Utgiftsutjevningen beregnes med utgangspunkt i aldersfordeling, antall psykisk utviklingshemmede, geografiske kriterier osv. Denne delen av rammetilskuddet reduseres med ca. 2,8 mill. kroner fra 2017 bla pga færre innbyggere i aldersgrupper som koster kommunen mye (innbyggere i grunnskolealder og innbyggere over 80 år). Dette er en kraftig reduksjon i utgiftsutjevningen fra ett år til et annet. Så kraftig at vi får kompensert en del av reduksjonen gjennom en overgangsordning. Til sammen får vi ca. 1,8 mill. kroner gjennom overgangsordningen. Dette er imidlertid tilskudd vi bare får i en kort overgangsperiode. Allerede i 2019 vil en del av kompensasjonen falle bort. Rennebu kommune mottar et distriktstilskudd på ca. 5,5 mill. kroner. Kommunens størrelse og distrikts-utfordringer er grunnlag for tildelingen av dette tilskuddet. Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning er å anse som endelige tall under forutsetning av at Stortinget slutter seg til regjeringens forslag og ikke vedtar korrigeringer i overføringene til kommunene i løpet av året. I framskrivningen for økonomiplanperioden er det lagt til grunn en reduksjon i antall innbyggere i grunnskolealder. Framskrivningen av antall innbyggere i denne aldersgruppen er basert på tall fra folkeregisteret. Rammetilskuddet blir mindre enn budsjettert dersom innbyggertallet reduseres mer enn forutsatt. Aldersgruppen over 80 år og barn i skolealder gir størst utslag. Beregnet nedgang i antall innbyggere i grunnskolealder fører til at rammetilskuddet reduseres med ca. 2,7 mill. kroner mot slutten av planperioden sammenlignet med 2018. Det er lagt til grunn konstant antall innbyggere bortsett fra aldersgruppen 6 15 år. I framskrivningen har rådmannen lagt til grunn någjeldende inntektssystem. Det legges til grunn at totalrammen som skal fordeles på kommunesektoren gis en reell økning i planperioden som tilsvarer befolkningsveksten i landet og økte pensjonskostnader. Med null befolkningsvekst blir det null reell vekst i de frie inntekter til finansiering av økt kommunal aktivitet. I framskrivningen er det regnet med en nedgang i innbyggertallet i grunnskolealder. Dette gir en reell nedgang i de frie inntekter. 17

DEL 2: DRIFTSBUDSJETTET FOR 2017 - FELLES 2.1. Statsbudsjettet 2.1.1. Generelt Regjeringen regner med at kommunene får større skatteinntekter enn forutsatt i 2017. (4 milliarder kroner mer enn forutsatt). Kommunene beholder denne skatteveksten i 2017. Merskatteveksten gir økt økonomisk handlingsrom i 2017, men påvirker ikke handlingsrommet i 2018. Realveksten i frie inntekter i 2018 med utgangspunkt i hva inntektsnivået ville vært i 2017 dersom det ikke hadde kommet merskattevekst, anslås til 1 %. Den faktiske realveksten i frie inntekter fra antatte regnskapstall 2017 til 2018 er anslått til - 0,1 %. Regjeringen legger opp til en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 2,6 % sammenlignet med anslått regnskap for 2017. Veksten på 2,6 % er et gjennomsnitt for kommunene. Veksten varierer mye. Kommunene i Sør-Trøndelag får en svakere vekst enn landsgjennomsnittet ifølge de beregninger som er utført av departementet. Rennebu en enda svakere vekst enn fylkesgjennomsnittet. Regjeringen anslår at Rennebu får en nominell vekst på 1,4 %. Rådmannen budsjetterer med en nominell vekst på 1,27 % Realveksten i frie inntekter i 2018 regnet med utgangspunkt i hva inntektsnivået ville vært i 2017 dersom det ikke hadde kommet merskattevekst er på ca. 3,8 milliarder kroner. Kommunesektoren får økte kostnader knyttet til demografi (økt innbyggertall og endret aldersfordeling) på ca. 2,2 milliarder kroner og økte pensjonskostnader på ca. 0,35 milliarder kroner. Storparten av realveksten i frie inntekter vil derfor måtte benyttes til dekning av økte kostnader pga endringer i demografi og økte pensjonskostnader. Regjeringen gir noen føringer for veksten i frie inntekter: - Økt satsing på tidlig innsats i skole og barnehage - Forebyggende tiltak barn og unge - Opptrappingsplan rusfeltet 18

2.1.2. Konsekvenser for ulike ansvarsområder Barnehage Regjeringen foreslår nye bemannings- og pedagognormer for barnehagene. De nye normene skal tre i kraft fra 01.08.2018. I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget 424 mill. kroner til ordningen. KS mener at de nye normene er underfinansiert. Rennebu kommune har en god bemanning i barnehagene og bemanningsbehovet vil sannsynligvis ikke øke som følge av de nye bemanningsnormene. Det er de seneste par årene innført lavere foreldrebetaling for familier med lav inntekt. I 2015 ble det innført en ordning med 20 timers gratis kjernetid pr. uke for alle 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt. Fra høsten 2016 ble ordningen utvidet til å omfatte 3-åringer. Regjeringen foreslår at maksimalprisen for betaling av barnehageplass økes med 110 kroner pr. måned utover lønns- og prisvekst. Maksimalprisen blir da kr. 2.910,- for en heldagsplass pr. måned fra 01.01.2018. Tidlig innsats i skole og barnehage I statsbudsjettet legges det til grunn at kommunene vil benytte 200 mill. kroner av realveksten i de frie inntekter til tidlig innsats i barnehage og skole. Det er i tillegg bevilget 100 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett til tidlig innsats. Denne bevilgningen er øremerket konkrete tiltak. Helse- og omsorgstjenesten Investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger endres slik at det fra og med 2021 kun gis tilskudd til prosjekter som øker det totale antallet omsorgsplasser i en kommune. Regjeringen foreslår en gradvis innfasing I 2018 er 40 % av tilskuddene forbeholdt nye plasser. Denne andelen økes ytterligere i 2019. Regjeringen foreslår at det legges til rette for 350 nye dagaktivitetsplasser for demente i 2018. Regjeringen foreslår at det bevilges 350 mill. kroner til grunn-videre og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenesten. Kommunene mottar øremerka tilskudd til særlig ressurskrevende brukere. Kommunene mottar et tilskudd som utgjør 80 % av lønnskostnadene som overstiger et fastsatt innslagspunkt. Innslagspunktet foreslås hevet med 50.000 kroner utover vanlig prisjustering til 1.235.000 kroner. For personer med psykisk utviklingshemming mottar kommunen ca. 620.000 kroner pr. person gjennom rammetilskuddet. Innslagspunktet for ekstra tilskudd for denne gruppa blir på ca. 1.855.000 kroner. 19

2.1.3. Pris- og lønnsforutsetninger Regjeringen legger til grunn en gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst i kommunesektoren på 2,6 % fra 2017 til 2018. Herav lønnsvekst på 3,0 %. Kompensasjon for forventet lønnsvekst er innarbeidet i budsjettet. Enhetene er ikke gitt en kompensasjon for prisstigning på varer og tjenester. Pensjonskostnader Kommunens ansatte bortsett fra skolens pedagogiske personale er medlemmer av KLP s pensjonsordninger. Lærerne er medlemmer av Statens pensjonskasse. Det budsjetteres med en pensjonspremie på 19,9 % for medlemmer i KLP (19,2 % i 2017) og 10,75 % for medlemmer i Statens Pensjonskasse (10,25 % i 2017). Pensjonspremien som kommunen betaler utgjør ca. 4,8 mill. kroner mer enn den budsjetterte kostnaden. Forskjellen mellom betalt premie og kostnadene (premieavvik) skal kostnadsføres i årene framover. Vi skyver altså pensjonskostnader foran oss. Pr. utgangen av 2016 har Rennebu kommune regnskapsført et akkumulert premieavvik på ca. 16 mill. kroner som skal kostnadsføres i regnskapet i årene framover. (premieavvik som oppstår i 2015 og senere år skal kostnadsføres med 1/7 hvert år i 7 år framover). Forskjellen mellom betalt premie og regnskapsført kostnad inntektsføres i 2018 på en sentral budsjettpost. Enhetene belastes betalt premie. KLP har utarbeidet en prognose for pensjonskostnadene i årene framover. Prognosen viser følgende netto pensjonskostnader pr. år i økonomiplanperioden: 2018 2019 2020 2021 Netto pensjonskostnad 16.700.000 18.000.000 19.300.000 21.100.000 Avvik fra 2018 1.300.000 2.600.000 4.400.000 Prognosen er basert på mange usikre forutsetninger (lønnsvekst, rentenivå, pensjonsregler osv.). Den kraftige økningen i pensjonskostnadene i årene framover skyldes delvis innstramming i reglene for kostnadsføring av pensjonskostnadene i kommuneregnskapet. Spørsmålet blir om kostnadsveksten blir kompensert via statsbudsjettet. Hittil har dette vært lagt til grunn ved revidering av økonomiplanen. Og staten har stort sett fulgt opp dette i statsbudsjettet. Rådmannen legger til grunn at økte pensjonskostnader blir kompensert gjennom kommunens frie inntekter. Denne forutsetningen er meget usikker. 20

2.2. Økonomisk oversikt drift Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap 2018 2017 2016 Driftsinntekter 1. Brukerbetalinger 9 026 000 8 791 600 9 968 398 2. Andre salgs- og leieinntekter 19 972 020 19 216 020 20 565 826 3. Overføringer med krav til motytelse * 11 952 175 9 313 500 32 735 138 4. Rammetilskudd 101 200 000 100 300 000 100 014 035 5. Andre statlige overføringer 11 089 000 13 660 000 12 495 655 6. Andre overføringer 6 610 000 5 710 000 8 363 889 7. Skatt på inntekt og formue 53 300 000 51 000 000 51 121 848 8. Eiendomsskatt 17 300 000 18 100 000 19 901 365 9. Andre direkte og indirekte skatter 8 640 000 8 940 000 8 638 615 10. Sum driftsinntekter 239 089 195 235 031 120 263 804 769 Driftsutgifter 11. Lønnsutgifter 139 108 409 136 725 652 145 816 882 12. Sosiale utgifter 28 767 220 28 243 113 29 254 014 13. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod. 37 511 510 38 260 517 46 279 553 14. Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 18 263 500 18 487 500 17 570 302 15. Overføringer 6 889 756 8 118 338 15 087 823 16. Avskrivninger 11 415 000 10 915 000 10 529 489 17. Fordelte utgifter -4 101 900-3 918 100-6 614 365 18. Sum driftsutgifter 237 853 495 236 832 020 257 923 698 19. Brutto driftsresultat 1 235 700-1 800 900 5 881 071 Finansinntekter 20. Renteinntekter, provisjoner og andre fin.utg. 1 500 000 1 450 000 2 151 740 21. Mottatte avdrag på utlån 25 000 511 033 22. Sum eksterne finansinntekter 1 500 000 1 475 000 2 662 773 Finansutgifter 23. Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 4 800 000 4 460 000 4 448 594 24. Avdrag 9 580 000 5 830 000 8 175 200 25. Utlån 25 000 200 000 26. Sum eksterne finansutgifter 14 380 000 10 315 000 12 823 794 27. Resultat eksterne finanstransaksjoner -12 880 000-8 840 000-10 161 022 28. Motpost avskrivninger 11 410 000 10 915 000 10 529 489 29. Netto driftsresultat -234 300 274 100 6 249 538 Interne finanstransaksjoner 30. Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk 2 613 944 31. Bruk av disposisjonsfond 1 100 000 132 000 5 442 850 32. Bruk av bundne fond 2 948 700 2 535 000 4 113 849 33. Bruk av likviditetsreserve 34. Sum bruk av avsetninger 4 048 700 2 667 000 12 170 643 35. Overført til investeringsregnskapet 920 000 750 000 36. Avsetninger til disposisjonsfond 141 000 191 300 5 226 031 37. Avsetninger til bundne fond 2 753 400 2 749 800 11 620 168 38. Avsetninger til likviditetsreserven 39. Sum avsetninger 3 814 400 2 941 100 17 596 200 40. Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 823 981 21

2.3. Kommunens fellesinntekter Budsjettskjema 1 A Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap 2018 2017 2016 1. Skatt på inntekt og formue 53 300 000 51 000 000 51 121 848 2. Ordinært rammetilskudd 101 200 000 100 300 000 100 014 035 3. Skatt på eiendom 17 300 000 18 100 000 19 901 365 4. Andre direkte og indirekte skatter 8 640 000 8 940 000 8 638 615 5. Andre generelle statstilskudd 11 089 000 13 660 000 12 495 655 6. Sum frie disponible inntekter 191 529 000 192 000 000 192 171 519 7. Renteinntekter og utbytte 1 500 000 1 450 000 2 151 740 8. Renteutg., provisjoner og andre finansutg. 4 800 000 4 460 000 4 448 594 9. Avdrag på lån 9 580 000 5 830 000 8 175 200 10. Netto finansinntekter/ utgifter -12 880 000-8 840 000-10 472 055 11. Avsetning til ubundne fond 141 000 191 300 5 226 031 12. Avsetning til bundne fond 2 753 400 2 749 800 11 620 168 13. Bruk av tidligere års mindreforbruk 2 613 944 14. Bruk av ubundne avsetninger 1 100 000 132 000 5 442 850 15. Bruk av bundne avsetninger 2 948 700 2 535 000 4 113 849 16. Netto avsetninger 1 154 300-274 100-4 675 557 17. Overført til investeringsbudsjettet 920 000 750 000 18. Til fordeling drift før korrigeringer 178 883 300 182 885 900 176 273 907 Korrigeringer: Andre skatter ført på enhetene -2 140 000,00-2 140 000,00-2 140 266,00 Generelle statstilskudd ført på enhetene -10 189 000,00-12 560 000,00-11 282 800,00 Renteinntekter ført på enhetene -330 000,00-410 000,00-491 798,64 Avdrag ført på enhetene 689 443,00 Renteutgifter ført på enhetene 166 298,00 Avsetning til ubundne fond ført på enhetene 141 000,00 191 300,00 2 588 288,00 Avsetning til bundne fond ført på enhetene 2 503 400,00 2 499 800,00 10 717 097,19 Bruk av tidligere års mindreforbruk ført på enhetene Bruk av ubundne avsetninger ført på enhetene -1 100 000,00-132 000,00-4 692 849,63 Bruk av bundne avsetninger ført på enhetene -2 948 700,00-2 535 000,00-4 113 848,52 Overført til investeringer ført på enhetene Skjønnstilskudd ført på enhetene -1 035 000,00 Mottatte avdrag ført på ansvar 900 140 302,81 Utlån og kjøp av aksjer ansvar 800 og 900 Overføring fra private ført på hovedansvar 8 og 9 6 600 000,00 5 400 000,00 7 874 342,38 (salg av kraft m.v.) Netto pensjonskostnader ansvar 8500 5 960 000,00 4 580 000,00 1 878 530,38 Driftsutgifter ført på hovedansvar 8 og 9-300 000,00-1 686 308,14 Driftsinntekter ført på hovedansvar 8 og 9 400 000,00 Avskrivninger ført på ansvar 800-11 000 000,00-10 500 000,00-10 269 253,00 Motpost avskrivninger 11 410 000,00 10 915 000,00 10 688 265,00 Mindreforbruk -823 981,24 Korrigert sum til fordeling: 177 490 000,00 178 195 000,00 174 880 368,50 22

Eiendomsskatt (jfr. kapittel 1.2.1 og 1.2.2) Skatt og inntektsutjevning (jfr. kapittel 1.2.4.1) Rammetilskudd utenom inntektsutjevning (jfr. kapittel 1.2.4.2) Andre generelle statstilskudd Staten kompenserer renter og avdrag på lån pålydende ca. 8,2 mill. kroner til omsorgsboliger, sykehjem og skole. I tillegg kompenseres renter av lån til skole og andre tiltak pålydende ca. 11,8 mill. kroner. Det budsjetteres med en samlet kompensasjon på 900.000 kroner i 2018. Det er budsjettert med integreringstilskudd i forbindelse med mottak av flyktninger på til sammen 10.000.000 kroner. Budsjettert beløp er usikkert. Det er budsjettert med 60.000 kroner i boligtilskudd. Kommunen formidler boligtilskudd fra Husbanken. Salg av kraft Det vises til kapittel 1.2.3. Det foreslås å budsjettere med inntekter på 6,6 mill. kroner i 2018. (mot 5,4 mill. kroner i vedtatt budsjett for 2017). Inntektene fra salg av kraft inngår i rad nr. 6 (andre overføringer) i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4. Det er budsjettert med en skattekostnad på kr. 300.000 Bruk av fond Det budsjetteres med følgende bruk av fond: I driftsbudsjettet: Bruk av bundne fond på enhetene 440.000 Bruk av enhetenes disposisjonsfond 100.000 Bruk av disposisjonsfond flyktningemottak 1.000.000 Bruk av næringsfondet * 2.340.000 VAR 168.700 4.048.000 I investeringsbudsjettet: Egenkapitalinnskudd i KLP. Bruk av reservefondet 900.000 Riving skolebygning bruk av reservefondet 1.000.000 Riving skolebygning bruk av kapitalfondet 1.500.000 Rehabilitering eiendommen Myrveien 2 bruk av Flyktningefond 250.000 SUM 7.698.700 23