HØSTKONFERANSEN 2008 I GEIRANGER 16. OKTOBER 2008. KOMMUNENS ANSVAR FOR SKADE SOM FØLGJE AV FLOM OG TILBAKESLAG I KJELLERE ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN g.jakobsen@haavind.no Doc: 1003459 1A
Grensene for kommunenes erstatningsansvar. Forholdet til Forurensningsloven 24 A og ansvarsfraskrivelser i sanitærreglementet. Forurensningsloven 24 A. Anleggseier ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. Høyesteretts dom av 19. mars 2007 i sak mellom If og Stavanger kommune. - Kan sanitærreglementet inneholde ansvarsfraskrivelser som fraviker fra forurensningsloven 24 A. Er loven i det hele tatt fravikelig. - Hva skal til for at sanitærregelverket med tilhørende ansvarsfraskrivelser kan anses vedtatt av abonnenten? - Er i så fall en slik ansvarsfraskrivelse urimelig og må settes til side med hjemmel i avtaleloven 36. Doc: 1003459 2A
Kan forurensningsloven 24 A om ansvar for avløpsanlegg fravikes ved avtale. Premiss 35 i Høyesteretts dom: Jeg bemerker at forarbeidene ikke omtaler spørsmålet om 24 a skal kunne fravikes. Vassdragsloven av 1940 47 nr. 2 ble forstått slik at bestemmelsen kunne fravikes, jf. Ross: Vannforsyning og vannavløp 1977 s. 342-344 med henvisning til praksis. I Hvis meningen hadde vært å sette til side gjeldende bestemmelser om ansvarsbegrensning i reglementer i mange kommuner, måtte etter min mening lovforarbeidene ta uttrykkelig stilling til spørsmålet om ny 24 a skulle være ufravikelig. 3A
Er ansvarsbegrensningen i Stavanger kommunes leveringsbetingelser pkt. 8 bindende for Kvale. Premiss 43: Jeg ser det slik at Kvale som eier av Jærgaten 62, i likhet med Stavangers øvrige huseiere måtte være klar over at det forelå kommunale bestemmelser om tilknytning til og bruk av offentlige avløpsledninger. Det har i lang tid vært tilknytningsplikt til det kommunale vann- og avløpsnettet i Stavanger kommune. Vilkårene tilpasses ikke den enkelte eiers behov og ønsker. Dersom Kvale ønsket å gjøre seg kjent med vilkårene for tilknytning, kunne disse fås ved henvendelse til kommunen. Bestemmelsene om ansvarsbegrensning i punkt 8 må etter dette gjelde for Jærgaten 62. Jeg tilføyer at kommunale bestemmelser om tilknytning til offentlige avløpsledninger ikke kan sammenlignes med standardkontrakter og avtaler mellom private 4A
Er ansvarsbegrensningen urimelig og må settes til side med hjemmel i avt. 36. Premiss 48: Ved spørsmål om anvendelse av 36 er det for meg vesentlig at Stavanger kommune eier og forvalter et ledningsnett for avløp for ca 35 000 tilknyttede eiendommer av ulike slag. Premiss 49: - Innen rammen av lov og forskrifter bestemmer kommunen vilkårene for tilknytning til anlegget og fordeler risiko og ansvar mellom kommunen og brukerne. Kommunen har, som mange andre kommuner, bestemt at skader ved oversvømmelse som følge av nedbør som overstiger dimensjoneringen av avløpsledningene, ikke skal medføre ansvar for kommunen. 5A
Er ansvarsbegrensningen urimelig og må settes til side med hjemmel i avt. 36. (2) Premiss 49 forts: Denne ansvarsbegrensning må ses i sammenheng med abonnentens mulighet til å forsikre seg mot slike skader. Den enkelte abonnent har best oversikt over hvilke skader en oversvømmelse kan medføre i kjelleren og kan sørge for forsikringsdekning og tiltak for å avverge eller begrense skaden. I denne saken har eieren nettopp sørget for slik forsikring og skal bare dekke egenandelen. 6A
Er ansvarsbegrensningen urimelig og må settes til side med hjemmel i avt. 36. (3) Premiss 50: Avslutningsvis tilføyes at forbrukervern og sensur av urimelige avtalevilkår mellom forbruker og næringsdrivende og mellom næringsdrivende, har mindre plass i de tilfeller fellesoppgaver ivaretas av en kommune eller andre og utgiftene fordeles mellom, og dekkes av, de tilknyttede eiendommer eller deltakere. Spesielt må dette gjelde når begge parter har kontraheringsplikt etter lov eller forskrift. Innen rammen av lov og forskrift må kommunen ha adgang til å bestemme dimensjoneringen og utførelsen av vann- og avløpsnettet og fordele risiko og ansvar mellom fellesskapet og den enkelte. Så lenge slike bestemmelser er basert på et saklig og forsvarlig skjønn, og fellesskapet drives på selvkostbasis, skal det mye til for at en eller noen få eiere av tilknyttede eiendommer ved hjelp av avtaleloven 36 kan få omfordelt rettigheter og byrder i fellesskapet 7A
Normalreglementet for Sanitæranlegg, administrative bestemmelser. Pkt. 3.9 Bestemmelsen lyder som følger: Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leieboere og lignende) eller på private sanitæranlegg som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet, med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side. Den samme ansvarsbegrensning gjelder for tilbakeslag fra offentlig avløpssystem dersom det private avløpssystem og anlegg i alle deler ikke er i samsvar med sanitærreglementets administrative og tekniske bestemmelser. Abonnenten er ansvarlig for skade eller ulempe han ved forsett eller uaktsomhet påfører kommunen. Abonnenten svarer også for skade eller ulempe som personer som bruker hans sanitærinst. påfører kommunen. 8A
Normalreglementet for Sanitæranlegg. Tekniske bestemmelser pkt. 2.5 Normalreglementets tekniske bestemmelser pkt. 2.5 lyder som følger: Kjellergulv og/eller vannstand i laveste monterte vannlås må ligge minst 900 mm høyere enn innvendig topp hovedledning målt i stikkledningens forgreiningspunkt på hovedledning. Hvor hovedledning er forutsatt å fungere med overtrykk, regnes denne høyden fra beregnet trykklinje på hovedledning ved stikkledningens forgreining. Vannstand i kummer og tanker må ligge minst 100 med mer over innvendig topp hovedkloakkledning målt i stikkledningens forgreining på denne 9A
Fredrikstad tingretts bedømmelse av ovennevnte bestemmelser i dom av 5. juli 2005. Fredrikstad tingrett underkjente den generelle ansvarsfraskrivelsen i normalreglementets pkt. 3.9 første ledd Anført at ledningsnettet var et kommunalt monopol og at det var kommunen som satt med fagkunnskapen og som dimensjonerte nettet og derved hadde mulighet til å bestemme hvor ofte man ville akseptere en flomskade på tilknyttet bebyggelse. * Retten godtok ansvarsfraskrivelsen i pkt. 3.9 annet ledd, som de fant var rimelig og fornuftig overfor de anlegg som ikke oppfylte kravene på byggetiden. Byggherre og rørlegger måtte identifiseres og tiltak gjennomføres slik at tilbakeslag ikke kunne oppstå for de eiendommer som etter dette var anlagt for lavt. 10A
Borgarting lagmannsretts dom av 13. juni 2007 Ansvarsfraskrivelsen i 3,9 første ledd godtatt. I relasjon til avt. 36 ikke avgjørende hvorvidt 3.9 i alle tilfeller ville føre til en rimelig løsning, men hvorvidt det ville være urimelig å gjøre den gjeldende i det enkelte tilfellet. Regnhendelsen den 7. september 2002 i Fredrikstad var at usedvanlig karakter og fremsto som langt mer ekstraordinær enn den tilsvarende hendelsen i Stavanger den 29. juni 2003. For tilbakeslagsskader som skyldtes utilstrekkelig vedlikehold av ledningsnettet, fant rettens flertall det urimelig å gjøre ansvarsfraskrivelsen gjeldende. 11A
Borgarting lagmannsretts dom 13. juni 2007 i sak mellom If, Spb. 1 og Fredrikstad kommune/klp Skadefors. (2) Ansvar for utilstrekkelig vedlikehold sto etter lagmannsrettens flertalls oppfatning i en annen stilling enn ansvaret for utilstrekkelig vedlikehold. Et ansvar for kommunene på dette punkt ville gi et godt incitament til å gjennomføre et godt vedlikehold. Dissens fra lagdommer Nyhus. En slik innskrenkning i adgangen til å fraskrive seg ansvar ikke forenlig med Høyesteretts dom. 12A
II. Borgarting lagmannsretts dom av 13. juni 2007. Gjelder det fremdeles et unntak for force majeure og hva skal i så fall til for at dette er tilfelle (3) Lagmannsretten la til grunn at det gjaldt et unntak fra ansvar ved force majeure da ansvaret for avløpsanlegg ble regulert av vassdragsloven 47 nr. 2. Forarbeidene drøftet ikke spørsmålet ved overføring av bestemmelsen til forurensningsloven 24 A. Unntaket fra ansvar ved force majeure måtte derfor fortsatt anses for å være gjeldende 13A
Borgarting lagmannsretts dom av 13. juni 2007. Hvilken flom/nedbørhendelse utgjør force majeure. (4) Ikke tilstrekkelig for force majeure at nedbøren/flommen har vært kraftigere enn det ledningsnettet har vært dimensjonert for. Jo større farepotensial som er knyttet til virksomheten og det enkelte anlegget, desto strengere krav til hvilke forhold som må tas i betraktning ved dimensjoneringen. Forholdet til NS-EN 752-2. Utvendige stikklednings- og hovedledningssystemer 1997. Krav i boligstrøk. Lagmannsretten: Ledningene må tåle 10 års regn. Det kan da ikke stilles krav om at kommunene tar i betraktning flomhendelser i ledningsnettet med et gjentaksintervall på mer enn 50 år. Ikke i samsvar med NS- EN 752-2 som oppstiller andre krav i boligstrøk. 14A
Borgarting lagmannsretts dom av 13. juni 2007 (5) Hvordan dokumentere force majeure Diverse fagkyndige rapporter og modellberegninger. Aqua Rosim v/geir Lindholm, Einar Marhus (flomfrekvensanalyse), Cowi v/hesselberg og Børstad, Gunnar Mosevoll i Skien kommune. Forregnets betydning og forholdet til nedbørfeltets konsentrasjonstid. Hvilken regnvarighet skal legges til grunn ved beregning av regnets/flommens gjentaksintervall? Viktig å ha tilstrekkelig med måledata, og for en tilstrekkelig lang periode. Kompenserende tiltak for mangelfulle måledata. 15A
Oppsummering Det er i følge Høyesteretts dom av 19. mars 2007 adgang til å fraskrive seg det objektive ansvaret kommunene ellers har i medhold av forurensningsloven 24 A gjennom kommunens sanitærbestemmelser (standardvilkår for rett til tilknytning og bruk av vann- og avløpsnettet i kommunen) Det stilles ikke store krav til kunngjøringen av slike bestemmelser, da abonnenten selv må ta initiativ til å sette seg inn i bestemmelsene Denne type ansvarsfraskrivelser vil kun i unntakstilfelle slik Høyesterett ser det kunne anses for å være urimelige og dermed i strid med avtaleloven 36. Det foreligger fremdeles et unntak for ansvar ved nedbør/flom av force majeure karakter. Et gjentaksintervall på 50 år er tilstrekkelig til at det foreligger force majeure i boligområder, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 13. juni 2007. 16A