Erling Steigum Moderne makroøkonomi Gyldendal Norsk Forlag AS 2004 Layout og sats: Tekstflyt as Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Innhold Transparent nr 1 Figur 1.1 Økonomisk vekst i Norge, 1865 2001. BNP volumindeks (1985 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 2 Figur 1.2 Arbeidsledighet (prosent), 1948 2002 Kilde: Arbeidsdirektoratet Transparent nr 3 Figur 1.3 Prisnivået for privat konsum i Norge, 1865 2001 Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 4 Figur 1.4 Import og eksport av varer og tjenester i prosent av BNP, 1865 2001 Kilde: Nasjonalregnskapet Transparent nr 5 Figur 1.5 Illustrasjon av en modell Transparent nr 6 Figur 1.6 l Transparent nr 7 Figur 2.1 Et samfunnsøkonomisk kretsløp. Transparent nr 8 Tabell 2.1 BNP og dets anvendelser i Norge i 2001 og 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 9 Tabell 2.2 En sammenligning av USA og Norge i 2001 Transparent nr 10 Tabell 2.3 Beregning av indekstall. Et eksempel Transparent nr 11 Figur 2.2 Nominelt og reelt BNP i Norge, 1970 2001 (1985 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 12 Tabell 2.4 Disponibel inntekt og sparing i Norge i 2001 og 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 13 Figur 2.3 Samlet sparing og overskudd på driftsbalansen i Norge, 1978 2001 (prosent av BNP) Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 14 Figur 2.4 Fordeling av fast realkapital på sektorer (verdier ved utgangen av 2001) Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 15 Figur 2.5 Prisstigning i Norge, 1967 2002 (prosentvis vekst i KPI fra samme måned året før) Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 16 Figur 2.6 Sysselsetting, utførte timeverk og arbeidstid i Norge, 1980 2001 Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 17 Figur 2.7 AKU-ledighet og registrert helt ledige, 1993 2002 (prosent av arbeidsstyrken) Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå Transparent nr 18 Figur 2.8 Arbeidsledighet i EU, Norge og øvrige nordiske land, 1980 2000 (prosent) Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 19 Figur 2.9 Yrkesdeltakelse for utvalgte aldersgrupper i Norge, 1980 1999 (prosent) Kilde: Statistisk sentralbyrå
Transparent nr 20 Figur 2.10 Nominell lønn og reallønn (årslønn, prosentvis endring fra året før), 1990 2002 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 21 Figur 2.11 Påløpne inntekter i offentlig forvaltning i 2001 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 22 Figur 2.12 Påløpne utgifter i offentlig forvaltning i 2001 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 23 Figur 2.13 Produksjon av petroleum og statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, historiske tall (1974 2001) og langsiktige prognoser, (2002 2030) Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 24 Tabell 2.5 Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond. Mrd. kroner Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 25 Figur 2.14 Tremåneders nominelle eurorenter, 1998 2002 (prosent p.a.) Kilde: Norges Bank Transparent nr 26 Figur 2.15 Tiårs statsobligasjonsrenter (prosent p.a.) Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 27 Figur 2.16 Valutakursutviklingen mot tyske mark/euro. Prosentvis endring fra august 1992 Transparent nr 28 Figur 2.17 Nominell valutakurs og realvalutakurs på tyske mark i Norge, 1970 1999 (1970 = 100) Kilde: OECD og IMF Transparent nr 29 Figur 2.18 BNP for Fastlands-Norge. Prognosefeil (prosentpoeng) og faktisk utvikling (prosentvis vekst), 1979 2001 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 30 Figur 2.19 Detaljomsetningsindeksen (volum 1995 = 100), 1989 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 31 Figur 2.20 Aksjekursindekser for børsene i New York, London og Oslo, 1998 2002 (1998 = 100) Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Transparent nr 32 Tabell 3.1 BNP per innbygger i OECD i 1999 Kilde: OECD Transparent nr 33 Figur 3.1 Utviklingen i BNP per innbygger og BNP per sysselsatt i Norge, 1970 2001 (1970 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå Transparent nr 34 Figur 3.2 Verdens befolkning, År 0 2000 (milliarder individer) Kilde: Maddison (2001) Transparent nr 35 Tabell 3.2 Verdens befolkning og BNP per innbygger, 0 1998 Kilde: Maddison (2001) Transparent nr 36 Tabell 3.3 En sammenligning av Vest-Europa og Afrika i 1950 og 1998 Kilde: Maddison (2001) Transparent nr 37 Figur 3.3 BNP per innbygger i Vest-Europa og Kina, 1000 1998 Kilde: Maddison (2001) Transparent nr 38 Tabell 3.4 Økonomisk vekst i Vest-Europa og Kina Kilde: Maddison (2001) Transparent nr 39 Tabell 3.5 BNP per innbygger i forhold til USA i utvalgte OECD-land, 1870 1998 (USA = 100) Kilde: Maddison (2001) Transparent nr 40 Tabell 3.6 BNP per innbygger i ulike verdensregioner, 1870 1998 (USA = 100) Kilde: Maddison (2001)
Transparent nr 41 Tabell 3.7 Kontraster i økonomisk utvikling, 1960 1990 Kilde: Jones (1998), Appendiks B. Transparent nr 42 Tabell 3.8 Kjennetegn ved «ekstreme» land i vekstsammenheng Transparent nr 43 Figur 3.4 Sammenhengen mellom BNP per sysselsatt og kapitalintensitet Transparent nr 44 Figur 3.5 Produktfunksjoner i et rikt og et fattig land Transparent nr 45 Figur 3.6 Virkning av endret kapitalintensitet Transparent nr 46 Tabell 3.9 Et eksempel på vekstregnskap (alle tall i prosent per år) Transparent nr 47 Tabell 3.10 Vekst i total faktorproduktivitet i Norge, 1971 1990. Fastlands- Norge, offentlig forvaltning ikke medregnet (alle tall i prosent per år) Kilde: Holmøy, Larsen og Mæhle (1992) Transparent nr 48 Tabell 3.11 Økonomisk vekst i G 7-landene, 1947 1990 (prosent per år) Kilde: Barro og Sala-i-Martin (1995), tabell 10.8 Transparent nr 49 Figur 3.V1 Eksponentiell vekst (2 prosent per år) Transparent nr 50 Figur 3.V2 Grafen til y = ln x Transparent nr 51 Figur 4.1 Sammenhengen mellom kapitalintensiteten og dens vekstrate Transparent nr 52 Tabell 4.1 Økonomisk vekst i Solow-modellen. Et talleksempel Transparent nr 53 Figur 4.2 Kapitalintensitet og balansert vekst Transparent nr 54 Figur 4.3 Virkninger av økt investeringsandel på kapitalintensiteten Transparent nr 55 Figur 4.4 Virkninger av økt investeringsandel Transparent nr 56 Figur 4.5 Virkninger av økt vekstrate i sysselsettingen Transparent nr 57 Figur 4.6 Balansert vekst med vekst i total faktorproduktivitet Transparent nr 58 Tabell 4.2 Balansert vekst Transparent nr 59 Figur 4.7 Den gylne regel for balansert vekst Transparent nr 60 Figur 5.1 Arbeidsledighet i USA og Frankrike, 1955 2002 (prosent) Kilde: OECD Transparent nr 61 Tabell 5.1 Gjennomsnittlig arbeidsledighet i USA, Tyskland, Frankrike og Storbritannia i periodene 1955 1970, 1971 1986 og 1987 2002 Kilde: OECD Transparent nr 62 Figur 5.2 Arbeidsledighet i Norden, 1955 2002 (prosent av arbeidsstyrken) Kilde: OECD Transparent nr 63 Tabell 5.2 Gjennomsnittlig arbeidsledighet i Norge, Sverige, Danmark og Finland i periodene 1955 1970, 1971 1986 og 1987 2002 Kilde: OECD Transparent nr 64 Tabell 5.3 Vekst i reallønn og sysselsetting i EU og USA, 1960 1990 (prosent per år) Kilde: Burda og Wyplotz (1993, s. 111) Transparent nr 65 Figur 5.3 Sammenhengen mellom sysselsetting og reelt BNP
Transparent nr 66 Figur 5.4 Grensekostnad som funksjon av sysselsetting Transparent nr 67 Figur 5.5 Bedriftenes prissetting Transparent nr 68 Figur 5.6 Sammenhengen mellom forventet reallønn og sysselsetting som følge av prissettingen Transparent nr 69 Figur 5.7 Sammenhengen mellom forventet reallønn og sysselsetting som følge av lønnssettingen Transparent nr 70 Figur 5.8 Bestemmelse av reallønn og sysselsetting Transparent nr 71 Figur 5.9 Virkning av sterkere priskonkurranse i produktmarkedet (lavere m) Transparent nr 72 Figur 5.10 Virkning av svakere insidermakt i arbeidsmarkedet Transparent nr 73 Figur 5.11 Virkning av økt produktivitet Transparent nr 74 Figur 5.12 Pris- og lønnssetting under balansert økonomisk vekst Transparent nr 75 Tabell 6.1 Pengemengde i Norge i 2001 (31.12). Milliarder kroner Transparent nr 76 Figur 6.1 Pengenes inntektsomløpshastighet i Norge, 1970 2001 (M2) Kilde: Nasjonalregnskapet og Norges Bank Transparent nr 77 Figur 6.2 Sammenhengen mellom pengeetterspørsel og nominell rente for konstant reelt BNP (Y) Transparent nr 78 Figur 6.3 Sammenhengen mellom k(i) og V(i) Transparent nr 79 Figur 7.1 Reelt BNP for Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning, 1972 2001 Kilde: Nasjonalregnskapet. Transparent nr 80 Figur 7.2 Konjunkturfaser i norsk økonomi, 1980 2000 Transparent nr 81 Tabell 7.1 Eksempler på størrelser som varierer med konjunkturene Transparent nr 82 Figur 7.3 Konjunktursvingninger i privat konsum og bruttoinvestering i fast kapital i Norge, 1972 2001 (volumindekstall) Kilde: Nasjonalregnskapet Transparent nr 83 Figur 7.4 Et forklaringsskjema Transparent nr 84 Figur 7.5 Konsumfunksjonen Transparent nr 85 Figur 7.6 Samlet etterspørsel som funksjon av samlet inntekt Transparent nr 86 Figur 7.7 Bestemmelse av økonomisk aktivitet på kort sikt Transparent nr 87 Figur 7.8 Virkning av et positivt skift i samlet etterspørsel (økt I) Transparent nr 88 Figur 8.1 a b Oppgang og depresjon illustrert i en multiplikatormodell Figur 8.1a Oppgangen før 1929 Transparent nr 89 Figur 8.1 a b Oppgang og depresjon illustrert i en multiplikatormodel Figur 8.1b Depresjonen etter 1929 Transparent nr 90 Tabell 8.1 Den økonomiske depresjonen i USA. Noen nøkkeltall, 1929 1933 Kilde: Blanchard (2003), kapittel 22 Transparent nr 91 Figur 8.2 Pengeetterspørselen (Y konstant)
Transparent nr 92 Figur 8.3 Bestemmelse av markedsrenten på kort sikt (Y konstant) Transparent nr 93 Figur 8.4 Virkning av ekspansiv pengepolitikk (monetær basis øker fra H A til H B ) Transparent nr 94 Figur 8.5 Rentesetting og pengemengde Transparent nr 95 Figur 8.6 Virkning av ekspansiv pengepolitikk (renten settes ned fra til ) Transparent nr 96 Figur 9.1 Virkning av økt realrente på samlet etterspørsel (pengepolitisk innstramning) Transparent nr 97 Figur 9.2 Bestemmelse av BNP på kort sikt Transparent nr 98 Figur 9.3 Virkning av en rentenedsettelse (ekspansiv pengepolitikk) Transparent nr 99 Figur 9.4 IS-sammenhengen Transparent nr 100 Figur 9.5 Modellens løsning Transparent nr 101 Figur 9.6 Den nøytrale renten Transparent nr 102 Figur 9.7 En likevekt med negativ nøytral rente Transparent nr 103 Figur 9.8 Pengepolitisk innstramning som en reaksjon på finanspolitisk ekspansjon Transparent nr 104 Figur 9.9 Utledning av LM-kurven Transparent nr 105 Figur 9.10 Skift i LM-kurven som følge av økt pengetilbud Transparent nr 106 Figur 9.11 Likevekt i IS-LM-modellen Transparent nr 107 Figur 9.12 Virkninger av et positivt skift i IS-kurven (økt z0) Transparent nr 108 Figur 9.13 Virkninger av et positivt skift i LM-kurven Transparent nr 109 Figur 9.14 Husholdningers etterspørsel etter realkapital Transparent nr 110 Figur 9.15 Optimal kapitalbeholdning Transparent nr 111 Figur 9.16 Bedriftens etterspørsel etter realkapital Transparent nr 112 Figur 9.17 Etterspørsel etter realkapital i høy- og lavkonjunkturer Transparent nr 113 Tabell 9.1 Brutto avkastning når banken tar risiko (B > B*) Kritisk verdi B* = R L / (1 + r B ) Transparent nr 114 Tabell 9.2 Et talleksempel (R L = 7,7) K = 10,6 mill. kroner, B = 7,5 mill. kroner, r B = 0,08, B* = 7,13 Transparent nr 115 Tabell 9.3 Talleksempel når R L = 1,1 K = 10,6 mill. kroner, B = 7,5 mill. kroner, r B = 0,08, B* = 7,13 Transparent nr 116 Knut Nærum 1999 Transparent nr 117 Figur 10.1 Sammenhengen mellom nominell rente og kronekurs
Transparent nr 118 Figur 10.2 Virkning av økt rente i utlandet Transparent nr 119 Figur 10.3 Virkning av økt forventet kronekurs Transparent nr 120 Figur 10.4 Et positivt skift i samlet etterspørsel Transparent nr 121 Figur 10.5 Kortsiktig likevekt Transparent nr 122 Figur 10.6 Et positivt skift i samlet etterspørsel Transparent nr 123 Figur 10.7 Asymmetriske sjokk fører til forskjellige nøytrale realrenter. Transparent nr 124 Figur 10.8 Illustrasjon av Norges situasjon etter konjunkturtilbakeslaget i 1988 1989 Transparent nr 125 Figur 10.9 USD per tyske mark Transparent nr 126 Figur 11.1 Strukturledighet og konjunkturell ledighet Transparent nr 127 Figur 11.2 Den kortsiktige makrotilbudskurven Transparent nr 128 Figur 11.3 Skift oppover i forventet inflasjon Transparent nr 129 Figur 11.4 Kortsiktig og langsiktig Phillips-kurve Transparent nr 130 Figur 11.5 Phillips-kurven anno 1960 Transparent nr 131 Figur 11.6 Sammenhengen mellom arbeidsledighet og endring i inflasjon når inflasjonsforventning er forrige års inflasjon Transparent nr 132 Tabell 11.1 Et eksempel på en inflasjonsprosess Transparent nr 133 Figur 11.7 Et eksempel på en inflasjonsprosess Kilde: Tabell 11.1 Transparent nr 134 Figur 11.8 Sammenhengen mellom realrente og produksjonsgap Transparent nr 135 Figur 11.9 Sammenhengen mellom nominell rente og produksjonsgap Transparent nr 136 Figur 11.10 Rentesetting og inflasjon Transparent nr 137 Figur 11.11 Inflasjons- og deflasjonsspiraler med konstant nominell rente Transparent nr 138 Figur 11.12 Et eksempel på en deflasjonsspiral Transparent nr 139 Figur 11.13 Pengepolitiske reaksjoner på et kostnadssjokk Transparent nr 140 Figur 12.1 Tre ulike strategier for pengepolitikken Transparent nr 141 Figur 12.2 Produksjonsgap og inflasjon i Storbritannia, 1980 2002 Kilde: OECD Economic Surveys Transparent nr 142 Figur 12.3 Pengepolitikk og inflasjon i Norge, 1982 2002 Kilde: OECD Economic Surveys Transparent nr 143 Figur 12.4 Innenlandsk og importert kjerneinflasjon (prosent) Kilde: Norges Bank, Inflasjonsrapport 2/2003 Transparent nr 144 Figur 12.5 Fallende inflasjon i EMU. Prosentvis vekst i konsumprisindeksen Kilde: OECD Economic Surveys
Transparent nr 145 Figur 12.6 Irlands inflasjon før og etter inntreden i EMU Kilde: OECD Economic Surveys Transparent nr 146 Tabell 13.1 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter i Norge, 2002 Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2003 Transparent nr 147 Figur 13.1 Bestemmelse av realvalutakursen Transparent nr 148 Figur 13.2 Virkning av økt bruk av oljeinntekter Transparent nr 149 Figur 13.3 Skattefunksjonen for inntekter mellom 340,7 og 872 tusen kroner Transparent nr 150 Figur 13.4 Skattefunksjonen i Norge Note: Samlet fradrag på 80 tusen kroner med maksimalt minstefradrag. Transparent nr 151 Figur 13.5 Budsjettskranken Transparent nr 152 Figur 13.6 Virkning av en skatteøkning i periode 1 på 1 million kroner Transparent nr 153 Figur 13.7 Virkning av økt pensjon på 1,5 million kroner i periode 2 Transparent nr 154 Figur 13.8 Samlet virkning av økt skatt i periode 1 og økt pensjon i periode 2 Transparent nr 155 Tabell 14.1 Bidragene til skattekilen fra mva., arbeidsgiveravgift og inntektsskatt Transparent nr 156 Tabell 14.2 Skattekiler (i prosent av lønnskostnad) utenom skatt på konsum i noen utvalgte OECD-land, 2000 Kilde: Taxing Wages 2000 2001. OECD, Paris. Transparent nr 157 Figur 14.1 Skattekile og effektivitetstap Transparent nr 158 Figur 14.2 Sammenhengen mellom skattekilen og effektivitetstapet Note: Talleksempel der w = 4 og n = 0,08. Dvs. at E = 100t2. Hvis skattekilen er null, er L = 50 og BNP = 200. Transparent nr 159 Figur 14.3 Skattekile og effektivitetstap i kapitalmarkedet Transparent nr 160 Figur 14.4 Offentlig sektors nettofordringer i Norden, 1985 2003 (prosent av BNP) Kilde: OECD Transparent nr 161 Figur 14.5 Offentlig sektors nettofordringer i noen utvalgte EU-land, 1979 2003 (prosent av BNP) Kilde: OECD Transparent nr 162 Tabell 14.3 Offentlig budsjettoverskudd og budsjettunderskudd under balansert vekst Note: Realrenten (r) er større enn vekstraten (g). Transparent nr 163 Figur 14.6 Virkninger av en midlertidig skattelettelse under kredittrasjonering Transparent nr 164 Tabell 14.4 Prognose for antall pensjonister, unge og arbeidsføre i Norge frem til 2050 Kilde: Langtidsprogrammet 2002-2005. Middelalternativet.
T1 Figur 1.1 Økonomisk vekst i Norge, 1865 2001. BNP volumindeks (1985 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå 180 1000 160 140 120 100 100 80 60 10 40 20 0 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 1 Volumindeks (1985 = 100) Volumindeks, logaritmisk skala
T2 Figur 1.2 Arbeidsledighet (prosent), 1948 2002 Kilde: Arbeidsdirektoratet 6 5 prosent 4 3 2 1 0 1948 1953 1958 1963 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1998 år
T3 Figur 1.3 Prisnivået for privat konsum i Norge, 1900 2001 Kilde: Statistisk sentralbyrå 200 3 180 160 140 120 2 100 80 60 1 40 20 0 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 0 Prisindeks Prisindeks, logaritmisk skala
T4 Figur 1.4 Import og eksport av varer og tjenester i prosent av BNP, 1865 2001 Kilde: Nasjonalregnskapet 60 60 50 50 40 40 30 30 20 20 10 10 0 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 0 Import Eksport
T5 Figur 1.5 Illustrasjon av en modell Eksogene variabler MODELL Endogene variabler
T6 Figur 1.6 p = pris Etterspørsel Tilbud p 2 B p 1 A x 1 x 2 x = mengde
T7 Figur 2.1 Et samfunnsøkonomisk kretsløp. Inntekter Arbeid HUSHOLDNINGER BEDRIFTER Varer Utgifter
T8 Tabell 2.1 BNP og dets anvendelser i Norge i 2001 og 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå Poster 2001 mrd. kroner 2002 mrd. kroner 2002 pst. av BNP Privat konsum (C) 657,0 683,5 44,6 Offentlig konsum (G) 309,6 336,6 22,0 Bruttoinvestering i realkapital (I) 297,7 285,5 18,7 Eksport (X) 697,6 640,7 41,8 Import (Q) 435,3 415,1 27,1 Nettoeksport (X Q) 262,3 225,6 14,7 Bruttonasjonalprodukt (BNP) 1526,6 1531,2 100
T9 Tabell 2.2 En sammenligning av USA og Norge i 2001 USA Norge BNP 100 100 Privat konsum 69,2 43,0 Bruk av varer og tjenester i offentlig forvaltning* 18,0 23,0 Bruttoinvestering i realkapital (utenom offentlig forvaltning) 16,0 16,8 Eksport 10,3 45,7 Import 13,5 28,5 Nettoeksport 3,2 +17,2 * Konsum og bruttorealinvestering i offentlig forvaltning
T10 Tabell 2.3 Beregning av indekstall. Et eksempel Brød mrd. stykk Olje mrd. fat BNP mrd. kroner 2001 (basisår) Pris per enhet 10 100 Mengde 20 1 Verdi (mrd. kroner) 200 100 300 Verdiandel 2/3 1/3 2002 Pris per enhet 10 200 Mengde 25 1 Verdi (mrd. kroner) 250 200 450 Verdi (målt i basisårets priser) 250 100 350 Verdiandel (til basisårets priser) 5/7 2/7
T11 Figur 2.2 Nominelt og reelt BNP i Norge, 1970 2001 (1985 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå 300 250 200 150 100 50 0 1970 1975 1980 1985 år 1990 1995 2000 Reelt BNP Nominelt BNP
T12 Tabell 2.4 Disponibel inntekt og sparing i Norge i 2001 og 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå 2001 (mrd. kroner) 2002 (mrd. kroner) 2002 (% av BNP) Bruttonasjonalprodukt (BNP) 1526,6 1520,7 100 Kapitalslit (D) 216,4 214,5 14,1 = Nettonasjonalprodukt (NNP) 1310,2 1306,2 85,9 + Formuesinntekter, lønn og overføringer til utlandet, netto (F) 23,8 14,8 1,0 = Disponiblel inntekt for Norge (R) 1286,4 1291,4 84,9 Konsum (C + G) 966,6 1017,6 66,9 = Sparing (S) 319,8 273,8 18,0 Nettoinvestering (I D) 81,3 73,2 4,8 + Driftsbalansen overfor utlandet (CA) 238,5 200,6 13,2 = Sparing (S) 319,8 273,8 18,0
T13 Figur 2.3 Samlet sparing og overskudd på driftsbalansen i Norge, 1978 2001 (prosent av BNP) Kilde: Statistisk sentralbyrå CA/BNP S/BNP
T14 Figur 2.4 Fordeling av fast realkapital på sektorer (verdier ved utgangen av 2001) Kilde: Statistisk sentralbyrå Industri, bergverk og bygg og anlegg Privat tjenesteyting Jordbruk og fiske Boliger Kraftforsyning, samferdsel mv. Petroleumsvirksomhet Offentlig forvaltning
T15 Figur 2.5 Prisstigning i Norge, 1967 2002 (prosentvis vekst i KPI fra samme måned året før) Kilde: Statistisk sentralbyrå 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000
T16 Figur 2.6 Sysselsetting, utførte timeverk og arbeidstid i Norge, 1980 2001 Kilde: Statistisk sentralbyrå indeks (1986 = 100) 125 120 115 110 105 100 95 1550 1500 1450 1400 1350 1300 timer per år 90 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 1250 2001 Timeverk (venstre akse) Sysselsatte personer (venstre akse) Gjennomsnittlig arbeidstid (høyre akse)
T17 Figur 2.7 AKU-ledighet og registrert helt ledige, 1993 2002 (prosent av arbeidsstyrken) Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå 8 7 6 prosent 5 4 3 2 1 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 AKU-ledige (3 måneder glidende gjennomsnitt) Registrert ledige
T18 Figur 2.8 Arbeidsledighet i EU, Norge og øvrige nordiske land, 1980 2000 (prosent) Kilde: Statistisk sentralbyrå 12 10 8 6 4 2 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 EU Norge Øvrige nordiske land
T19 Figur 2.9 Yrkesdeltakelse for utvalgte aldersgrupper i Norge, 1980 1999 (prosent) Kilde: Statistisk sentralbyrå 100 90 80 70 60 50 40 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 55 66 år kvinner 55 66 år menn 25 54 år kvinner 25 54 år menn
T20 Figur 2.10 Nominell lønn og reallønn (årslønn, prosentvis endring fra året før), 1990 2002 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 7 6 5 prosent 4 3 2 1 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Reallønn Nominell lønn
T21 Figur 2.11 Påløpne inntekter i offentlig forvaltning i 2001 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Fra formue og forretningsdrift Andre inntekter Oljeskatter Skatt og trygdeavgifter Fastlands-Norge Produksjonsskatter Fastlands-Norge
T22 Figur 2.12 Påløpne utgifter i offentlig forvaltning i 2001 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Nettoinvestering i realkapital Subsidier og kapitaloverføringer til næringsvirksomhet Inntekts- og kapitaloverføringer til utlandet Overføringer til husholdninger og ideelle organisasjoner Offentlig konsum
T23 Figur 2.13 Produksjon av petroleum og statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, historiske tall (1974 2001) og langsiktige prognoser, (2002 2030) Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 300 mrd. 2003-kroner 250 200 150 100 50 0 1974 1979 1984 1989 1994 1999 2004 2009 2014 2019 2024 2029 Statens netto kontantstrøm Produksjon
T24 Tabell 2.5 Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond. Mrd. kroner Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 Regnskap 2000 Regnskap 2001 1. Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 406,7 429,6 2. Andre inntekter utenom petroleumsvirksomhet 52,3 60,0 3. Inntekter utenom petroleumsvirksomhet (1 + 2) 459,0 489,6 4. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet 161,4 243,2 5. Sum inntekter (3 + 4) 620,4 732,8 6. Totale utgifter (utenom petroleumsvirksomhet) 467,0 491,2 7. Overskudd på statsbudsjettet før overføring til 153,4 241,6 Statens petroleumsfond (5 6) 8. Oljekorrigert overskudd (7 4) 8,0 1,6 9. Netto avsatt i Statens petroleumsfond 151,9 242,8 10. Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens 10,9 17,2 petroleumsfond 11. Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens 164,3 258,8 petroleumsfond (7 + 10) 12. Kapital i Statens petroleumsfond per 31.12. målt til markedsverdi 386,6 619,3
T25 Figur 2.14 Tremåneders nominelle eurorenter, 1998 2002 (prosent p.a.) Kilde: Norges Bank 10 9 8 7 prosent 6 5 4 3 2 1 0 1998 1999 2000 2001 2002 Japan USA Tyskland/euroområdet Norge
T26 Figur 2.15 Tiårs statsobligasjonsrenter (prosent p.a.) Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 8 7 6 prosent 5 4 3 2 1 0 1998 1999 2000 2001 2002 Japan USA Tyskland Norge
T27 Figur 2.16 Valutakursutviklingen mot tyske mark/euro. Prosentvis endring fra august 1992 80 60 40 prosent 20 0 20 40 aug. 1992 sept. 2002 Britiske pund Svenske kroner Norske kroner USD
T28 Figur 2.17 Nominell valutakurs og realvalutakurs på tyske mark i Norge, 1970 1999 (1970 = 100) Kilde: OECD og IMF 250 200 indeks 150 100 50 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 Realvalutakurs Nominell valutakurs
T29 Figur 2.18 BNP for Fastlands-Norge. Prognosefeil (prosentpoeng) og faktisk utvikling (prosentvis vekst), 1979 2001 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 7 6 5 4 prosent 3 2 1 0 1 2 3 1979 1983 1987 1991 1995 1999 Prognosefeil BNP for Fastlands-Norge
T30 Figur 2.19 Detaljomsetningsindeksen (volum 1995 = 100), 1989 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå 180 160 140 indeks 120 100 80 60 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002
T31 Figur 2.20 Aksjekursindekser for børsene i New York, London og Oslo, 1998 2002 (1998 = 100) Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003 200 180 160 140 indeks 120 100 80 60 40 New York, S&P 500 Industrials Index 20 Oslo Børs, totalindeks 0 1998 1999 2000 2001 2002 London, FT-SE100
T32 Tabell 3.1 BNP per innbygger i OECD i 1999 Kilde: OECD Land i OECD BNP per innbygger målt ved kjøpekraftspariteter (USD) Luxemburg USA Sveits Norge Danmark Canada Island Nederland Australia Japan Irland Belgia Østerrike Tyskland Italia Sverige Storbritannia Finland Frankrike New Zealand Spania Portugal Korea Hellas Tsjekkia Ungarn Slovenia Polen Mexico Tyrkia 41 700 33 840 28 700 28 270 27 100 26 420 26 360 25 950 25 720 25 590 25 430 24 870 24 670 23 840 23 260 23 040 22 880 22 740 22 230 18 530 18 230 16 700 16 020 15 150 13 200 11 230 10 950 8650 8380 6340 BNP per innbygger målt ved valutakurser (USD) 44 690 33 840 36 250 34 400 33 120 20 820 31 140 24 900 21 490 35 520 24 940 24 350 25 950 25 730 20 470 27 260 24 230 25 050 23 910 14 380 15 220 11 420 8670 11 850 5160 4770 3650 4010 4920 2810 Indeks for komparativt prisnivå (USA = 100) 107 100 126 122 122 78 118 96 83 139 98 98 105 108 88 118 106 110 107 77 83 68 53 78 39 43 34 47 58 45
T33 Figur 3.1 Utviklingen i BNP per innbygger og BNP per sysselsatt i Norge, 1970 2001 (1970 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå 300 250 indeks (1970 = 100) 200 150 100 50 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 BNP per innbygger BNP per sysselsatt
T34 Figur 3.2 Verdens befolkning, År 0 2000 (milliarder individer) Kilde: Maddison (2001) 7 6 5 Befolkning (logaritmisk skala) Befolkning 10 4 3 1 2 1 0 0 250 500 750 1000 1250 1500 1750 2000 0,1
T35 Tabell 3.2 Verdens befolkning og BNP per innbygger, 0 1998 Kilde: Maddison (2001) År Befolkning (millioner) Befolkningsvekst (prosent per år) BNP per innbygger (1990 USD) Vekst i BNP per innbygger (prosent per år) 0 231 444 0 1000 0,02 0 1000 268 435 1000 1820 0,20 0,05 1820 1041 667 1820 1998 1,00 1,20 1998 5980 5709
T36 Tabell 3.3 En sammenligning av Vest-Europa og Afrika i 1950 og 1998 Kilde: Maddison (2001) Vest-Europa 1950 1998 Prosentvis vekst 1950 1998 Befolkning (millioner) 305 388 0,5 BNP per innbygger (1990 USD) 4 894 17 921 2,7 Afrika Befolkning 228 760 2,5 BNP per innbygger (1990 USD) 852 1368 1,0
T37 Figur 3.3 BNP per innbygger i Vest-Europa og Kina, 1000 1998 Kilde: Maddison (2001) 100 000 1990 USD 10 000 100 10 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 Vest-Europa Kina
T38 Tabell 3.4 Økonomisk vekst i Vest-Europa og Kina Kilde: Maddison (2001) Vest-Europa Vest-Europa Kina Kina År BNP per innbygger (1990 USD) Vekst i BNP per innbygger (prosent per år) BNP per innbygger (1990 USD) Vekst i BNP per innbygger (prosent per år) 1000 400 450 1000 1500 0,13 0,06 1500 774 600 1500 1820 0,15 0 1820 1 232 600 1820 1950 1,00 0,20 1950 4 594 439 1950 1977 3,70 2,70 1977 12 361 895 1977 1998 1,80 6,00 1998 17 921 3 117
T39 Tabell 3.5 BNP per innbygger i forhold til USA i utvalgte OECD-land, 1870 1998 (USA = 100) Kilde: Maddison (2001) Land 1870 1913 1950 1998 Storbritannia Nederland Belgia USA Sveits Danmark Frankrike Tyskland Sverige Italia Norge Spania Finland Japan 131 113 110 100 90 82 77 74 68 61 59 56 47 30 93 76 80 100 80 74 66 69 58 48 47 42 40 26 72 63 57 100 95 73 55 41 70 37 57 25 44 20 68 74 71 100 78 81 72 65 68 65 87 52 67 75
T40 Tabell 3.6 BNP per innbygger i ulike verdensregioner, 1870 1998 (USA = 100) Kilde: Maddison (2001) Land/regioner 1870 1913 1950 1998 USA Vest-Europa Andre vestlige land* Tidligere USSR (Sovjetunionen) Øst-Europa Latin-Amerika Asia (utenom Japan) Afrika 100 81 96 39 36 29 22 18 100 66 93 28 29 29 12 11 100 48 79 30 22 27 13 9 100 66 73 14 20 21 11 5 *Canada, Australia og New Zealand
T41 Tabell 3.7 Kontraster i økonomisk utvikling, 1960 1990 Kilde: Jones (1998), Appendiks B. Land BNP per sysselsatt, 1960 (USA = 100) Vekstrate 1960 1990 (prosent per år) BNP per sysselsatt, 1990 (USA = 100) Bruttoinvestering 1980 1990 (prosent av BNP) Skolegang 1985 (år) Befolkningsvekst 1980 1990 (prosent per år) «Vekstmirakler» Sør-Korea Hong Kong Taiwan Singapore 11 17 14 20 6,0 5,7 5,7 5,3 43 62 50 66 29,9 19,5 23,7 36,1 7,8 7,8 7,0 4,5 1,2 1,2 1,3 1,7 «Vekstkatastrofer» Tsjad Madagaskar Mali Zambia 8 10 6 11 1,7 1,3 1,0 0,8 3 4 3 6 1,4 1,5 6,6 9,8 0,8 4,3 2,4 2,9 2,5 3,5 Noen rike land USA Japan Tyskland (vest) Storbritannia Norge 100 20 57 60 58 1,4 5,0 2,5 2,0 2,4 100 61 80 73 80 21,0 33,8 24,5 17,1 27,6 11,8 8,5 8,5 8,7 10,4 0,9 0,6 0,3 0,2 0,4
T42 Tabell 3.8 Kjennetegn ved «ekstreme» land i vekstsammenheng Variabler Fattige land med synkende levestandard Land som raskt har vokst ut av fattigdom Gamle OECD-land* Bruttoinvestering som andel av BNP meget lav meget høy høy/meget høy Befolkningsvekst meget høy middels lav Skolegang meget lav høy/middels meget høy Åpen økonomi (grad av åpenhet) Kvalitet på politiske institusjoner og rettsvesen meget lav høy/meget høy meget høy meget lav høy/middels meget høy * Gamle OECD-land er de 20 første landene i tabell 3.1
T43 Figur 3.4 Sammenhengen mellom BNP per sysselsatt og kapitalintensitet y = BNP per sysselsatt k = kapitalintensitet
T44 Figur 3.5 Produktfunksjoner i et rikt og et fattig land y = BNP per sysselsatt y R rikt land fattig land y F k F k R k = kapitalintensitet
T45 Figur 3.6 Virkning av endret kapitalintensitet y = BNP per sysselsatt y 1 w 1 MPK 1 y = Ak a MPL = (1 a)y y 0 MPK 0 w 0 k 0 k 1 k = kapitalintensitet
T46 Tabell 3.9 Et eksempel på vekstregnskap (alle tall i prosent per år) Gjennomsnittlig vekst i BNP 4,5 vekstbidrag fra realkapital 1 -- 4,5 3 1,5 2 vekstbidrag fra arbeidskraft -- 1,5 3 1,0 = vekst i total faktorproduktivitet 2,0
T47 Tabell 3.10 Vekst i total faktorproduktivitet i Norge, 1971 1990. Fastlands-Norge, offentlig forvaltning ikke medregnet (alle tall i prosent per år) Kilde: Holmøy, Larsen og Mæhle (1992) Periode 1971 1975 1976 1980 1981 1985 1986 1990 Total faktorproduktivitet 1,6 1,0 0,6 0,3
T48 Tabell 3.11 Økonomisk vekst i G 7-landene, 1947 1990 (prosent per år) Kilde: Barro og Sala-i-Martin (1995), tabell 10.8 Land BNP Total faktorproduktivitet 1947 1973 1960 1990 BNP Total faktorproduktivitet USA 4,0 1,4 3,1 0,4 Japan 9,5 4,0 6,8 2,0 Tyskland (vest) 6,6 3,7 3,2 1,6 Frankrike 5,4 3,0 3,5 1,5 Storbritannia 3,7 1,9 2,5 1,3 Italia 5,3 3,4 4,1 2,0 Canada 5,2 1,8 4,1 0,5 Gjennomsnitt 5,7 2,7 3,9 1,3
T49 Figur 3.V1 Eksponentiell vekst (2 prosent per år) 800 700 indeks (1900 = 100) 600 500 400 300 200 100 0 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000
T50 Figur 3.V2 Grafen til y = ln x 2,5 2,0 y y = ln x 1,5 1,0 0,5 0,0 0,5 1,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 7,5 8,0 x
T51 Figur 4.1 Sammenhengen mellom kapitalintensiteten og dens vekstrate g k = vekstraten til kapitalintensiteten g k,1 P 0 k 0 k* P* k = kapitalintensitet (d + g L )
T52 Tabell 4.1 Økonomisk vekst i Solow-modellen. Et talleksempel 0,5 Produktfunksjonen (4.1): y t = k t = k t (A =1, a = 0,5) Sysselsetting: L t+1 = L t = L 0, (g L = 0) 0,25 Kapitalvekst (4.8): g (s = 0,25, d = 0,05) K,t+1 = ---------- 0,05 k t 0,5 Startverdier: L 0 = 10, K 0 = 40, k 0 = 40/10 =4 Modellens løsning: År k y Kapitalvekst (prosent) BNP-vekst (prosent) 0 4,00 2,00 1 4,30 2,07 7,500 3,680 2 4,60 2,15 7,060 3,470 3 4,91 2,22 6,650 3,270 10 7,09 2,66 4,600 2,280 11 7,40 2,72 4,390 2,170 12 7,71 2,78 4,190 2,070 20 10,12 3,18 2,970 1,480 21 10,41 3,23 2,860 1,420 22 10,70 3,27 2,750 1,370 100 22,34 4,73 0,260 0,130 101 22,40 4,73 0,253 0,127 102 22,47 4,74 0,247 0,123
T53 Figur 4.2 Kapitalintensitet og balansert vekst y = Y/L y* P* Ak a y 0 (g L + d)k sak a B D k 0 k* k = K/L
T54 Figur 4.3 Virkninger av økt investeringsandel på kapitalintensiteten g k = vekstraten til kapitalintensiteten g k,1 P 0 (d + g L ) k 0 k* P* k = kapitalintensitet
T55 Figur 4.4 Virkninger av økt investeringsandel y = Y/L y* P* Ak a y 0 B (g L + d)k s'ak a sak a D k 0 k* k = K/L
T56 Figur 4.5 Virkninger av økt vekstrate i sysselsettingen y = Y/L y 0 P* Ak a (g' L + d)k y* D B (g L + d)k sak a k* k 0 k = K/L
T57 Figur 4.6 Balansert vekst med vekst i total faktorproduktivitet y E y E * y E = k E a (g + d)k E sk E a k E * k E
T58 Tabell 4.2 Balansert vekst Størrelser Total faktorproduktivitet (A) Arbeidskraft (L) Realkapital (K) Bruttonasjonalprodukt (Y) Bruttoinvestering i realkapital (I) Konsum (C) Realkapital per arbeider (K / L) Arbeidsproduktivitet (Y / L) Kapitalproduktivitet (Y / K) Arbeidskraftens grenseprodukt (MPL) Realkapitalens grenseprodukt (MPK) Vekstrater* g A g L g g g g g E g E 0 g E 0 *g = g E + g L, g E = g A / (1 a)
T59 Figur 4.7 Den gylne regel for balansert vekst y E MPK y E = k E a y E ** (g + d)k E B k E ** k E
T60 Figur 5.1 Arbeidsledighet i USA og Frankrike, 1955 2002 (prosent) Kilde: OECD 14 12 10 prosent 8 6 4 2 0 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 Frankrike USA
T61 Tabell 5.1 Gjennomsnittlig arbeidsledighet i USA, Tyskland, Frankrike og Storbritannia i periodene 1955 1970, 1971 1986 og 1987 2002 Kilde: OECD USA Tyskland Frankrike Storbritannia 1955 1970 4,7 1,5 1,8 2,5 1971 1986 7,0 4,2 6,0 7,3 1987 2002 5,6 7,4 10,5 7,4 Hele perioden 5,7 4,5 6,1 5,7
T62 Figur 5.2 Arbeidsledighet i Norden, 1955 2002 (prosent av arbeidsstyrken) Kilde: OECD 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 Finland Danmark Sverige Norge 2000
T63 Tabell 5.2 Gjennomsnittlig arbeidsledighet i Norge, Sverige, Danmark og Finland i periodene 1955 1970, 1971 1986 og 1987 2002 Kilde: OECD Norge Sverige Danmark Finland 1955 1970 2,1 1,5 2,6 1,9 1971 1986 2,1 2,1 5,9 4,3 1987 2002 4,3 5,3 6,6 10,0 Hele perioden 2,8 2,9 5,0 5,4
T64 Tabell 5.3 Vekst i reallønn og sysselsetting i EU og USA, 1960 1990 (prosent per år) Kilde: Burda og Wyplotz (1993, s. 111) 1960 1970 1971 1980 1981 1990 Reallønn EU 5,1 3,2 1,3 USA 2,4 0,8 0,7 Sysselsetting EU 0,2 0,2 0,5 USA 1,9 2,0 1,8
T65 Figur 5.3 Sammenhengen mellom sysselsetting og reelt BNP Y = BNP MPL B Y B B MPL A Y A A L A L B L = sysselsetting
T66 Figur 5.4 Grensekostnad som funksjon av sysselsetting kroner grensekostnad (MC) L = sysselsetting
T67 Figur 5.5 Bedriftenes prissetting kroner prissetting forventet grensekostnad L = sysselsetting
T68 Figur 5.6 Sammenhengen mellom forventet reallønn og sysselsetting som følge av prissettingen reallønn MPL 0 W e /P 0 grenseprodukt (MPL) prissetting MPL/(1 + m) L 0 L = sysselsetting
T69 Figur 5.7 Sammenhengen mellom forventet reallønn og sysselsetting som følge av lønnssettingen reallønn lønnssetting (H(L/N)) W 0 /P e L 0 L = sysselsetting
T70 Figur 5.8 Bestemmelse av reallønn og sysselsetting w = reallønn prissetting w A lønnssetting L N L = sysselsetting
T71 Figur 5.9 Virkning av sterkere priskonkurranse i produktmarkedet (lavere m) w = reallønn prissetting w 1 B w 0 A lønnssetting L 0 L 1 N L = sysselsetting
T72 Figur 5.10 Virkning av svakere insidermakt i arbeidsmarkedet w = reallønn prissetting w 0 w 1 A B lønnssetting L 0 L 1 N L = sysselsetting
T73 Figur 5.11 Virkning av økt produktivitet w = reallønn prissetting B A lønnssetting N L = sysselsetting
T74 Figur 5.12 Pris- og lønnssetting under balansert økonomisk vekst w = reallønn prissetting w 6 w 5 w 4 w 3 w 2 w 1 lønnssetting L N L = sysselsetting
T75 Tabell 6.1 Pengemengde i Norge i 2001 (31.12). Milliarder kroner Mrd. kr Pst. av BNP Sedler og mynt holdt av publikum 42,0 + Sedler og mynt holdt av bankene 4,6 + Publikums innskudd i Norges Bank 0,1 + Bankenes innskudd i Norges Bank 21,6 = Basispengemengden (M0) 68,3 4,5 % Sedler og mynt holdt av publikum 42,0 + Innskudd på transaksjonskonti 344,1 = Det smale pengemengdebegrepet (M1) 383,1 25,4 % + Andre innskudd 370,0 + Banksertifikater 38,9 = Det brede pengemengdebegrepet (M2) 795,0 52,6 %
T76 Figur 6.1 Pengenes inntektsomløpshastighet i Norge, 1970 2001 (M2) Kilde: Nasjonalregnskapet og Norges Bank 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 V (BNP) 0,0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 V (BNP fastland)
T77 Figur 6.2 Sammenhengen mellom pengeetterspørsel og nominell rente for konstant reelt BNP (Y) i = nominell rente etterspørsel etter realpenger (Yk(i)) i A A M d A /P realpengemengde
T78 Figur 6.3 Sammenhengen mellom k(i) og V(i) i = nominell rente i = nominell rente k(i) V(i) i A A A M d A /PY k = M d /PY PY/M d A V = omløpshastigheten
T79 Figur 7.1 Reelt BNP for Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning, 1972 2001 Kilde: Nasjonalregnskapet. 230 210 indeks (1972 = 100) 190 170 150 130 110 90 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 BNP Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning Trend
T80 Figur 7.2 Konjunkturfaser i norsk økonomi, 1980 2000 BNP for Fastlands-Norge 160 140 120 100 Høykonjunktur Lavkonjunktur Nedgangskonjunktur Oppgangskonjunktur 1980 1985 1990 1995 2000
T81 Tabell 7.1 Eksempler på størrelser som varierer med konjunkturene Makroøkonomisk størrelse Retning Tidsforskyvning* Privat konsum Bruttoinvestering i fast kapital Lagerinvestering Sysselsetting Ledighetsrate Arbeidsstyrke Arbeidsproduktivitet Bedriftsoverskudd Antall konkurser Pengemengdevekst Vekst i kredittvolumet Aksjekursindeks Kort rente Risikopremier i renter Bolig- og eiendomspriser Inflasjonsrate Medsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Motsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Motsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Motsyklisk Medsyklisk Medsyklisk Sammenfallende Sammenfallende Ledende Sammenfallende/etterslepende Sammenfallende/etterslepende Sammenfallende/etterslepende Sammenfallende Sammenfallende Sammenfallende Ledende/sammenfallende Ledende/sammenfallende Ledende Sammenfallende Ledende Sammenfallende Etterslepende * Inndelingen i retning og tidsforskyvning kan variere noe fra land til land, for eksempel som følge av organiseringen av arbeidsmarkedet eller av forskjellig pengepolitikk.
T82 Figur 7.3 Konjunktursvingninger i privat konsum og bruttoinvestering i fast kapital i Norge, 1972 2001 (volumindekstall) Kilde: Nasjonalregnskapet 500 indeks (1972 = 100) 400 300 200 100 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 Investeringer Konsum
T83 Figur 7.4 Et forklaringsskjema Forstyrrelser Finans- og pengepolitikk Økonomiens transmisjonsmekanisme Konjunkturbevegelser
T84 Figur 7.5 Konsumfunksjonen C = privat konsumetterspørsel C = a(y T) + b b Y T = privat disponibel inntekt
T85 Figur 7.6 Samlet etterspørsel som funksjon av samlet inntekt Z = samlet etterspørsel Z = ay + (G at + I' + b) Z = ay + (G at + I + b) G at + I' + b G at + I + b Y = BNP
T86 Figur 7.7 Bestemmelse av økonomisk aktivitet på kort sikt Z = samlet etterspørsel Z = Y Z A A Z = ay + (G at + I + b) 45 Y A Y = BNP
T87 Figur 7.8 Virkning av et positivt skift i samlet etterspørsel (økt I) Z = samlet etterspørsel Z = Y B samlet etterspørsel A I 45 Y A Y B Y = BNP Y
T88 Figur 8.1 a b Oppgang og depresjon illustrert i en multiplikatormodell Figur 8.1a Oppgangen før 1929 Z = samlet etterspørsel Z = Y B 1 1928 1929 1921 1922 B 0 45 Y 0 Y Y 1 Y = BNP
T89 Figur 8.1 a b Oppgang og depresjon illustrert i en multiplikatormodel Figur 8.1b Depresjonen etter 1929 Z = samlet etterspørsel Z = Y B 1 1928 1929 1932 1933 B 2 45 Y 2 Y Y 1 Y = BNP
T90 Tabell 8.1 Den økonomiske depresjonen i USA. Noen nøkkeltall, 1929 1933 Kilde: Blanchard (2003), kapittel 22 År Pengemengde (M1) mrd. USD Monetær basis (H) mrd. USD Ettårs nominell rente (prosent) Realrente (prosent) 1929 1930 1931 1932 1933 26,4 25,4 23,6 20,6 19,4 7,1 6,9 7,3 7,8 8,2 5,3 4,4 3,1 4,0 2,6 5,3 6,9 12,3 14,8 7,8
T91 Figur 8.2 Pengeetterspørselen (Y konstant) i = nominell rente pengeetterspørsel M = pengemengde
T92 Figur 8.3 Bestemmelse av markedsrenten på kort sikt (Y konstant) i = nominell rente pengetilbud i A A pengeetterspørsel mh M = pengemengde
T93 Figur 8.4 Virkning av ekspansiv pengepolitikk (monetær basis øker fra H A til H B ) i = nominell rente pengetilbud i A i B A B pengeetterspørsel mh A mh B M = pengemengde
T94 Figur 8.5 Rentesetting og pengemengde i = nominell rente pengeetterspørsel i B A C MP M B M A M C M = pengemengde
T95 Figur 8.6 Virkning av ekspansiv pengepolitikk (renten settes ned fra i 0 til i 1 ) i = nominell rente i 0 i 1 A B MP 0 MP 1 pengeetterspørsel M A M B M = pengemengde
T96 Figur 9.1 Virkning av økt realrente på samlet etterspørsel (pengepolitisk innstramning) Z = samlet etterspørsel Z = z 1 Y + (G z 2 r + z 0 ) Z = z 1 Y + (G z 2 r' + z 0 ) G z 2 r + z 0 G z 2 r' + z 0 Y = BNP
T97 Figur 9.2 Bestemmelse av BNP på kort sikt Z = samlet etterspørsel Z = Y Z = z 1 Y + (G z 2 r + z 0 ) Z A A 45 Y A Y = BNP
T98 Figur 9.3 Virkning av en rentenedsettelse (ekspansiv pengepolitikk) Z = samlet etterspørsel Z = Y B samlet etterspørsel A 45 Y A Y B Y = BNP
T99 Figur 9.4 IS-sammenhengen r = realrente økt G eller z 0 IS Y = BNP
T100 Figur 9.5 Modellens løsning r = realrente IS r A A MP Y A Y = BNP
T101 Figur 9.6 Den nøytrale renten r = realrente IS r A MP Y Y = BNP
T102 Figur 9.7 En likevekt med negativ nøytral rente r = realrente IS 0 r A Y Y = BNP MP
T103 Figur 9.8 Pengepolitisk innstramning som en reaksjon på finanspolitisk ekspansjon r = realrente IS r 1 C MP 1 r 0 A B MP 0 Y Y B Y = BNP
T104 Figur 9.9 Utledning av LM-kurven r = realrente r = realrente pengetilbud LM-kurve r' A' r' A' r A M d M d ' r A (a) M s M = pengemengde Y Y' (b) Y = BNP
T105 Figur 9.10 Skift i LM-kurven som følge av økt pengetilbud r = realrente LM LM' Y = BNP
T106 Figur 9.11 Likevekt i IS-LM-modellen r = realrente IS normalt BNP LM r C C r A r A B Y A Y Y = BNP
T107 Figur 9.12 Virkninger av et positivt skift i IS-kurven (økt z 0 ) r = realrente IS' IS LM r D D B r B r A A C Y Y B Y C Y = BNP
T108 Figur 9.13 Virkninger av et positivt skift i LM-kurven r = realrente IS LM LM' r A r B A B r C C Y Y B Y = BNP
T109 Figur 9.14 Husholdningers etterspørsel etter realkapital r + d = brukerkostnad r 0 + d A r 1 + d B etterspørsel K 0 * K 1 * K = realkapital
T110 Figur 9.15 Optimal kapitalbeholdning overskudd (realgoder) R(K*) A R(K) (r + d)k (r + d)k* B K* K = realkapital
T111 Figur 9.16 Bedriftens etterspørsel etter realkapital r + d = brukerkostnad (r + d) grenseavkastning K* K = realkapital
T112 Figur 9.17 Etterspørsel etter realkapital i høy- og lavkonjunkturer r + d = brukerpris L H r + d H L K L * K H * K = realkapital
T113 Tabell 9.1 Brutto avkastning når banken tar risiko (B > B*) Kritisk verdi B* = R L / (1 + r B ) Brutto avkastning Høyalternativet Lavalternativet Forventet avkastning Bedriften R H (1 + r B )B 0 Banken (1 + r B )B R L R ( + r ) B 1 1 1 2 H 2 B R + ( + r ) B 1 1 1 2 L 2 B Sum avkastning R H R L 1 1 R = R + R 2 H 2 L
T114 Tabell 9.2 Et talleksempel (R L = 7,7) K = 10,6 mill. kroner, B = 7,5 mill. kroner, r B = 0,08, B* = 7,13 Brutto avkastning Høyalternativet (mill. kroner) Lavalternativet (mill. kroner) Forventet avkastning (mill. kroner) Rentabilitet (prosent) Bedriften 13,90 0 6,95 124,00 Banken 8,10 7,70 7,90 5,30 Sum avkastning/ totalrentabilitet 22,00 7,70 14,85 40,00
T115 Tabell 9.3 Talleksempel når R L = 1,1 K = 10,6 mill. kroner, B = 7,5 mill. kroner, r B = 0,08, B* = 7,13 Brutto avkastning Høyalternativet (mill. kroner) Lavalternativet (mill. kroner) Forventet avkastning (mill. kroner) Rentabilitet (prosent) Bedriften 13,90 0 6,95 124,00 Banken 8,10 1,10 4,60 39,50 Sum avkastning 22,00 1,10 11,55 9,00
T116 Knut Nærum 1999
T117 Figur 10.1 Sammenhengen mellom nominell rente og kronekurs i = nominell rente i' B i* A 0 1/E e 1/E' 1/E = kronekurs
T118 Figur 10.2 Virkning av økt rente i utlandet i = nominell rente i*' C i* B A 0 1/E' 1/E e 1/E = kronekurs
T119 Figur 10.3 Virkning av økt forventet kronekurs i = nominell rente i* A B 0 1/E e 1/E e ' 1/E = kronekurs
T120 Figur 10.4 Et positivt skift i samlet etterspørsel Z = samlet etterspørsel Z = z' 1 Y + (G z' 2 r + z' 0 ) økt G Y = BNP
T121 Figur 10.5 Kortsiktig likevekt Z = samlet etterspørsel Z = Y Z = z' 1 Y + (G z' 2 r + z' 0 ) B 45 Y B Y = BNP
T122 Figur 10.6 Et positivt skift i samlet etterspørsel r = realrente IS r 0 A B MP Y A Y B Y = BNP
T123 Figur 10.7 Asymmetriske sjokk fører til forskjellige nøytrale realrenter. r I = realrente r II = realrente IS I IS II r I r B A B r C C r II D Y I Y B Y I = BNP Y C Y II Y II = BNP a. Land I b. Land II
T124 Figur 10.8 Illustrasjon av Norges situasjon etter konjunkturtilbakeslaget i 1988 1989 r = realrente IS F r* MP (fast kurs) r MP (fleksibel kurs) Y F Y Y = BNP
T125 Figur 10.9 USD per tyske mark 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 1977 Jan 1998 Jan 1997 Jan 1996 Jan 1995 Jan 1994 Jan 1993 Jan 1992 Jan 1991 Jan 1990 Jan 1989 Jan 1988 Jan 1987 Jan 1986 Jan 1985 Jan 1984 Jan 1983 Jan 1982 Jan 1981 Jan 1980 Jan 1979 Jan 1978 Jan
T126 Figur 11.1 Strukturledighet og konjunkturell ledighet w = reallønn prissetting lavkonjunktur (L < L) A høykonjunktur (L > L) lønnssetting L N L = sysselsetting
T127 Figur 11.2 Den kortsiktige makrotilbudskurven π = inflasjonsrate π = αy + π A e π A = π A e A 0 y = produksjonsgap
T128 Figur 11.3 Skift oppover i forventet inflasjon π = inflasjonsrate π 2 e π 1 e π = π e A 2 A 1 π = αy + π 2 e π = αy + π 1 e π = αy + π 0 e π 0 e A 0 0 y = produksjonsgap
T129 Figur 11.4 Kortsiktig og langsiktig Phillips-kurve π = inflasjonsrate π = π e π A e A kortsiktig Phillips-kurve (π A e konstant) π = π A e + β(u u) u u = ledighetsrate
T130 Figur 11.5 Phillips-kurven anno 1960 Inflasjonsrate Ledighetsrate
T131 Figur 11.6 Sammenhengen mellom arbeidsledighet og endring i inflasjon når inflasjonsforventning er forrige års inflasjon π = endring i inflasjonsraten π = β(u u) π A A 0 u A u u = ledighetsrate
T132 Tabell 11.1 Et eksempel på en inflasjonsprosess År (t) u t 4 u t π t 1 π t 1 2 3 4 5 6 4 3 2 2 3 4 0 1 2 2 1 0 2 2 3 5 7 8 2 3 5 7 8 8
T133 Figur 11.7 Et eksempel på en inflasjonsprosess Kilde: Tabell 11.1 9 8 7 6 prosent 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 år 6 7 8 9 10 Inflasjon Arbeidsledighet
T134 Figur 11.8 Sammenhengen mellom realrente og produksjonsgap r = realrente r' C MP' r r = r y/z A B MP r = r' y/z IS 0 y B y = produksjonsgap
T135 Figur 11.9 Sammenhengen mellom nominell rente og produksjonsgap i = nominell rente i = r + π e y/z r + π e MP IS 0 y = produksjonsgap
T136 Figur 11.10 Rentesetting og inflasjon π = inflasjonsrate π = π A e + αz(r r) π = π e π B π A = π A e π C B A C 0 r B r r C r = realrente
T137 Figur 11.11 Inflasjons- og deflasjonsspiraler med konstant nominell rente π = inflasjonsrate π = π e π B π A = π A e π C B A C π = π A e + αz(r r) 0 r B r r C r = realrente r D π = r E
T138 Figur 11.12 Et eksempel på en deflasjonsspiral 20 15 prosent per år 10 5 0-5 -10 Realrente -15 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Inflasjon år
T139 Figur 11.13 Pengepolitiske reaksjoner på et kostnadssjokk π = inflasjonsrate π B π D π A = π A e A B D C π = π A e + αz(r r) + k π = π A e + αz(r r) 0 r r D r C r = realrente
T140 Figur 12.1 Tre ulike strategier for pengepolitikken variabilitet i produksjonsgapet SIM mulighetsområde A FIM SPM 0 variabilitet i inflasjonsraten
T141 Figur 12.2 Produksjonsgap og inflasjon i Storbritannia, 1980 2002 Kilde: OECD Economic Surveys 20 15 10 prosent 5 0-5 Produksjonsgap -10 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 Inflasjon år
T142 Figur 12.3 Pengepolitikk og inflasjon i Norge, 1982 2002 Kilde: OECD Economic Surveys 14 12 10 8 prosent 6 4 2 0-2 -4-6 1982 1984 1986 1988 1990 1992 år 1994 1996 1998 2000 2002 Realrente Inflasjon Produksjonsgap
T143 Figur 12.4 Innenlandsk og importert kjerneinflasjon (prosent) Kilde: Norges Bank, Inflasjonsrapport 2/2003 5 4 3 2 prosent 1 0-1 -2-3 -4-5 1999 2000 2001 2002 2003 KPI-JAE Innenlandsk Importert år
T144 Figur 12.5 Fallende inflasjon i EMU. Prosentvis vekst i konsumprisindeksen Kilde: OECD Economic Surveys 35 30 25 prosent 20 15 10 5 Hellas Italia EU/EMU 0 Tyskland -5 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 Portugal år
T145 Figur 12.6 Irlands inflasjon før og etter inntreden i EMU Kilde: OECD Economic Surveys 20 15 10 prosent 5 0-5 Produksjonsgap Inflasjon -10 1982 1984 1986 1988 1990 1992 år 1994 1996 1998 2000 2002 Realrente
T146 Tabell 13.1 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter i Norge, 2002 Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2003 Mrd. kr Pst. av BNP Skatt på inntekt og formue, Fastlands-Norge 216,1 14,1 Trygde- og pensjonspremier, Fastlands-Norge 150,5 9,8 Merverdiavgift og andre produksjonsskatter, Fastlands-Norge 203,7 13,3 Oljeskatter 102,6 6,7 Sum påløpte skatter 672,9 43,9 Andre inntekter 154,5 10,1 Sum påløpte skatter og andre inntekter 827,4 54,0 Samlede utgifter 674,8 44,0 Overskudd (nettofinansinvestering) 152,6 10,0
T147 Figur 13.1 Bestemmelse av realvalutakursen ε = realvalutakurs ε = NX/V* ε = NX/x + qy/x B ε B NX B 0 NX = nettoeksport Fastlands-Norge
T148 Figur 13.2 Virkning av økt bruk av oljeinntekter ε = realvalutakurs ε = NX/V*' ε = NX/V* ε = NX/x + qy/x B' B ε B ε B ' NX B ' NX B 0 NX = nettoeksport Fastlands-Norge
T149 Figur 13.3 Skattefunksjonen for inntekter mellom 340,7 og 872 tusen kroner Skatt (1 000 kr.) 68,4 340,7 872 1 000 kr.
T150 Figur 13.4 Skattefunksjonen i Norge Note: Samlet fradrag på 80 tusen kroner med maksimalt minstefradrag. 500 400 skatt 300 200 100 0 0 200 400 600 800 1000
C 2 = konsum i periode 2 T151 Figur 13.5 Budsjettskranken P + (1 + r)(a 0 + R 1 ) C 2 = C 1 C D P + (1 + r)a 0 (1 + r)s 1 B 45 C S 1 R 1 C 1 = konsum i periode 1
T152 Figur 13.6 Virkning av en skatteøkning i periode 1 på 1 million kroner C 2 = konsum i periode 2 15,0 13,5 C 1 = C 2 6,0 4,5 C' C B' B 45 S 1 ' S 1 5,4 6 7 9 10 C 1 = konsum i periode 1
T153 Figur 13.7 Virkning av økt pensjon på 1,5 million kroner i periode 2 C 2 = konsum i periode 2 16,5 15,0 C 1 = C 2 6,0 C C' B' B S 1 ' 45 6 7 6,6 S 1 10 11 C 1 = konsum i periode 1
T154 Figur 13.8 Samlet virkning av økt skatt i periode 1 og økt pensjon i periode 2 C 2 = konsum i periode 2 15,0 C 1 = C 2 6,0 4,5 C B' B 45 S 1 6 7 10 C 1 = konsum i periode 1
T155 Tabell 14.1 Bidragene til skattekilen fra mva., arbeidsgiveravgift og inntektsskatt Skatt Merverdiavgift (24 prosent) Arbeidsgiveravgift (14,1 prosent) Inntektsskatt (49,3 prosent) Bidrag til skattekile (prosentpoeng) 19,4 10,0 34,8 Bidrag til skattekile (prosent) 30,1 15,6 54,3 Samlet skattekile 64,2 100,0