3. Ny tabell for inntektsgrenser legges til grunn, der den enkelte sats knyttes til G folketrygdens grunnbeløp.

Byrådssak 1143 /14 1 Startlån, nye retningslinjer for tildeling TRST ESARK-1522-201408750-4 Hva saken gjelder: Startlånet ble innført som erstatning for etableringslånet i 2003. Bergen kommune vedtok å benytte ordningen i byrådssak 1609-02, og har etter dette jevnlig justert retningslinjer og beløpsgrenser for å tilpasse ordningen til utviklingstrekk i boligmarkedet, bla i saken "Startlånet, erfaringer 2003-2004" som ble behandlet og vedtatt av byrådet i sak 1137-05. Beløpsgrenser har senere vært justert i 2007, 2009 og 2011. I byrådssak 1236/11 ble retningslinjer og beløpsgrenser, på bakgrunn av endringer i bankenes utlånsvirksomhet, igjen endret. Årsaken til at en foreslår ytterligere endringer i retningslinjene er ny forskrift om startlån fra Husbanken, FOR-2014-03.12.273. Disse forskriftene er i tråd med forslaget som var ute til høring i fjor. Dette innebærer at ordningens innretning endres. Samtidig ble det vedtatt ny Forskrift om endring i forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken, FOR-2014-03-274. Videre har Husbanken i årets tildeling av nye Startlånsmidler, redusert beløpet ift omsøkt nivå, meldt at kommunen ikke vil bli tildelt hele det omsøkt beløpet og i sterk grad fokusert ensidig på en, i mer tradisjonell forstand, vanskeligstilt målgruppe. Bergen kommune har i bystyresak 213/13 «Høringsuttalelse, endringer i startlånsordningen», tatt sterkt til motmæle mot de foreslåtte endringer, men ser at disse innspill i liten grad er tatt hensyn til i den nå vedtatte forskrift. Byrådet er således av den oppfatning at endringene er et steg i gal retning, og vil kunne føre til økt press i det private leiemarked. Dette vil kunne gjøre det vanskeligere for grupper av vanskeligstilte å få innpass i markedet, og dermed økt etterspørsel etter kommunale utleieboliger, midlertidige botilbud, og i ytterste konsekvens føre til flere bostedsløse personer. På bakgrunn av nye statlige retningslinjer og reduserte bevilgninger må Bergen kommune likevel endre sine retningslinjer for å redusere utlånsaktiviteten. Vedtakskompetanse: Gjeldende fullmakter til byrådet (sist revidert i bystyrets møte 18.12.2013, B.sak 294-13), 2.4 Driftsansvar: Byrådet har ansvar og myndighet til å forestå den løpende drift av kommunens virksomhet. Byråden for sosial, bolig og områdesatsing innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Retningslinjer for startlånet i Bergen kommune endres som følge av innstramminger i ordningen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 2. Målgruppebegrepet endres i tråd med saksutredningen. 3. Ny tabell for inntektsgrenser legges til grunn, der den enkelte sats knyttes til G folketrygdens grunnbeløp. 4. Nedbetalingstid justeres til 30 år, med mulighet for inntil 50 år i særlige tilfeller. 1

5. Det tilbys fastrente for 5 og 10 år. 6. Byrådet vil tilpasse utlånsvirksomheten inneværende år til tilsagn og signaler fra Husbanken og vil foreslå konkrete budsjettmessige justeringer i forbindelse med tertialrapport 1-2014 (for inneværende år) og ved kommende rullering av Budsjett 2015/Økonomiplan 2015-2018. Dato: 08. april 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Dag Inge Ulstein byråd for sosial, bolig og områdesatsing Vedlegg: Fagnotat fra Boligetaten Forskrift om Startlån Forskrift om endring i forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken 2

Saksutredning: Kort om ordningen Startlånsordningen ble innført 1.1.2003. Fra samme tidspunkt ble ordningen med Etableringslån avsluttet. Målgrupper for ordningen var i følge forskriften: «Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet.» I den departementale arbeidsgruppen som forberedte ordningen, hvor for øvrig Bergen kommune var representert, var det enighet om at unge var en av de viktigste målgruppene. Når begrepet «vanskeligstilte på boligmarkedet» også er benyttet er det fordi en på denne måten ønsket å vise at også posisjonen i forhold til boligmarkedet skulle være premiss for å nytte ordningen, og ikke kun en mer tradisjonell fortolkning av begrepet «vanskeligstilt». Retningslinjene og praksis i Bergen kommune har siden starten spesifisert at unge husstander i etableringsfasen er en viktig målgruppe og andel av utbetalte lån fra kommunen som hvert år er gitt til husstander til og med 35 år, er årlig kartlagt. Denne andelen har lagt relativt stabilt rundt 55 %. Nytt hovedprinsipp i låneordningen var at boligfinansieringen som hovedregel skulle være en samfinansiering mellom kommunen og en privat bank. Prinsippene for samfinansieringen var at: - Samfinansieringen gis som to lån der kommunen tar topprisikoen. - De private bankene anbefales å yte grunnlån til vilkår som reflekterer at det offentlige tar topprisikoen Som beskrevet over vedtok Bergen kommune å benytte seg av ordningen i byrådssak 1609-02, og har etter dette jevnlig justert retningslinjer og beløpsgrenser for å tilpasse ordningen utviklingstrekk i boligmarkedet, bla i saken "Startlånet, erfaringer 2003-2004" som ble behandlet og vedtatt av byrådet i sak 1137-05. Beløpsgrenser har senere vært justert i 2007 og 2009. I 2011 ble retningslinjene justert for blant annet å tilpasse seg endringer i låneetterspørselen som følge av Finanstilsynets skjerpede krav og retningslinjer for bankenes utlånspraksis. Beløpsgrensene ble samtidig justert. Bakgrunn for nye endringer: Bruken av startlån har i Bergen de siste årene vært økende. I 2010 var utlånsvolumet på ca kr 480 mill, i 2011 ca. kr 494 mill, og i 2012 var dette økt til ca. kr 562 mill. Antall lån økte fra 573 i 2010 til 685 i 2012. I 2013 var det en nedgang i antall lån til 636, men en økning i sum til kr 599 mill. Bergen kommune har i denne perioden hatt som mål å øke bruken av startlån. Økningen har således vært i tråd med forutsetningene. Årsaken til økningen er blant annet å finne i bankenes utlånspraksis. Finanstilsynets rundskriv 11/2010 med skjerpede krav og retningslinjer for bankenes utlånspraksis for boliglån førte til at Bergen kommune fikk flere søknader fra de som tidligere fikk fullfinansiert sine boligkjøp ved ordinære banklån. Disse oppnår nå inntil 85 % finansiering fra ordinær bank, og uten tilstrekkelig egenkapital søkes det dermed om startlån for å dekke opp differansen. Formål/målgruppe Unge førstegangsetablerende har fra starten i 2003 vært en viktig del av målgruppen for tildeling av Startlån. I Forskrift om startlån fra Husbanken 1 fra 2004 fremkommer det at: «Startlån skal tildeles kommuner for videre utlån, og skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet...» I Husbanken retningslinjer fra 1.1.2013 fremgår det videre at: 3

«Startlån er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander.» I Husbanken sin veileder av 1.6.2013 er formålet derimot presisert: «Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold. Som varig vanskeligstilte regnes husstander som verken nå, eller senere vil kunne få finansiert bolig på annen måte enn ved bistand fra kommunen.» Det presiseres videre at «Kommunen må foreta en bevisst prioritering av målgrupper ved tildeling av startlån og tilskudd slik at de mest vanskeligstilte prioriteres først.». I den nye forskriften framstår ordningens formål slik: Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Fra departementets side er det tydeliggjort at målgruppen innstrammes til husstander som har et langvarig boligfinansieringsproblem, og at ordinær ungdom med et ønske om å starte en boligkarriere ikke skal ytes bistand ved hjelp av startlån. Det forventes at en starter sparing av egenkapital, og erverver sin første bolig når en når en egenkapital på 15 %. Lånene løpetid I forskriften om startlånet er det åpnet for at en kan utvide løpetiden til 50 år i særlige tilfeller; Startlån fra kommunen skal tilbys med utgangspunkt i Husbankens rente- og avdragsvilkår. Startlån har en nedbetalingstid på inntil 30 år. I særlige tilfeller kan kommunene innvilge en nedbetalingstid på inntil 50 år. Det forutsettes da at: a) det dokumenteres at låntaker har varig lav inntekt, b) det sannsynliggjøres at boligen tilfredsstiller husstandens behov over lang tid, c) det sannsynliggjøres at tilgjengelige private leieboliger i området er uegnede og/eller innebærer en betydelig høyere utgift på lang sikt enn det aktuelle startlånet og d) det dokumenteres at kommunen ikke anser det som økonomisk forsvarlig å gi et lån med kortere nedbetalingstid. Vilkåret i annet ledd bokstav a kan fravikes dersom husstanden har barn eller står i fare for å miste boligen, og husstanden kan dokumentere lav, forutsigbar inntekt. Vilkårene i annet ledd bokstavene b og c kan også fravikes dersom husstanden står i fare for å miste boligen. Tilsagn for 2014 Bergen kommune har ikke kunnet behandle nye startlånssaker inneværende år før nye midler er bevilget fra Husbanken. En har imidlertid fra årsskiftet tatt i mot og registrert nye saker. Hittil er innkommet ca 700 søknader. I Bergen kommunes budsjett tas det høyde for innlån av kr. 550 millioner til formålet i 2014, samt ytterligere 40 mill. i reutlån av ekstraordinært innfridde startlånmidler. I årets tilsagnsbrev fra Husbanken er det innvilget kr. 225,5 millioner. I møter med Husbanken har en imidlertid fått bekreftet at kommunen vil få ytterligere 225,5 millioner i 2014, slik at bevilgningen totalt blir 451 millioner. Endringer i retningslinjer for startlånsordningen i Bergen kommune Selv om det er opp til den enkelte kommune å benytte startlånsordningen og å vedta egne retningslinjer for denne, må retningslinjene være innenfor det handlingsrommet som de statlige retningslinjene setter. 4

Som det fremgår av retningslinjene er ikke unge og førstegangsetablerere lenger en prioritert målgruppe, økt privat sparing før boligkjøp og reduksjon av gjeldsbelastningen i samfunnet er ønsket. De «langvarig økonomisk vanskeligstilte» er de prioriterte målgruppene og Startlånet som virkemiddel i en bredere lokal bolig- og velferdspolitisk sammenheng har ikke høy prioritet. Dette er deretter fulgt opp med reduserte bevilgninger til kommunen. Nye kommunale retningslinjer må følge ny forskrift. Begrepet langvarig økonomisk vanskeligstilt vil derfor være retningsgivende for hvordan en i Bergen kommune definerer og identifiserer fremtidige låntakere for å nå det ønskede, lavere utlånsnivået. I det følgende vil ulike behov for endringer og justeringer bli gjennomgått, før forslaget til nye retningslinjer fremkommer i sin helhet. Bruk av startlån for 2014 og fremover må tilpasses innvilgede midler fra Husbanken. Ut i fra antatt innvilget beløp i samsvar med totale utbetaling i fjor, er det behov for en reduksjon på inntil 150 mill. Utbetaling i 2013 fordelte seg på følgende poster. 2013 Antall lån Beløp Innfrielse av garantier 3 250 969 Fullfinansiering 268 411 891 200 Refinansiering 38 34 543 679 Utbedringslån 14 3 710 000 Toppfinansiering 311 148 524 997 Totalt 634 598 920 845 Gruppen som har fått fullfinansiering har vært låntakere med inntekt under de veiledende retningslinjene, eller det har vært boligsosiale hensyn som gjør at det har blitt innvilget fullfinansiering. Denne gruppen anses for å være innenfor målgruppen, og det kan vanskelig gjøres innskrenkninger i bruk av startlån i forhold til denne gruppen. Det samme må sies i forhold til lån som er gitt til refinansiering og utbedringslån. Gruppen for toppfinansiering er de som har fått inntil 25 % av boligfinansiering dekket av startlån og resterende i ordinær bank. Dette er i hovedsak førstegangsetablerende på boligmarkedet. Disse vil som regel ikke kunne defineres som å ha «langvarige problemer med å finansiere eid bolig». Byråden forslår derfor at gruppen som fikk tilbud om lån til dekning av 25 % av kjøpesummen ikke lenger skal få tilbud om lån fra Bergen kommune. Utbetalingen til denne gruppen utgjorde ca. 148 mill. og tilsvarer behovet for reduksjon. Med personer som «forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig» forstås slik at situasjonen må være av en viss varighet og at lånsøkerne innen overskuelig fremtid ikke kan forventes å ha en forbedring i sin økonomiske situasjon. Dette vil typisk være personer med lav uføretrygd, alderspensjon eller personer med stor forsørgelsesbyrde som vil vare en periode fremover. Det er ikke krav om at situasjonen skal være varig. Personer i lavlønnet yrker uten formell kompetanse vil også være i målgruppen, da disse vil ha begrenset mulighet til å finne seg arbeid med bedre lønnsvilkår. I dag stilles det krav om at inntektsgrunnlaget må være av en viss varighet for å kunne få lån. Kortvarige og tidsbegrensede trygdeytelser vil i de fleste tilfeller ikke bli lagt til grunn som inntekt ved beregning av betjeningsevne. Vurderingen om de har «langvarige problemer» vil derfor være sammenfallende med dagens vurdering om inntekten er stabil og langvarig nok til å kunne basere en fremtidig betjeningsevne. 5

Forskriftens 3. 2.ledd litra b) angir også et krav om at personene «har benyttet muligheten til sparing innenfor de økonomiske mulighetene søkerens inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold gir.» Slik forskriften fremstår, medfører dette at det må gjøres en vurdering om personene har klart å spare det en ut i fra inntekter og utgifter skulle ha klart å spare. Bergen kommune velger å løse dette med inntektsgrenser som innebærer at man med standardiserte satser for livsopphold og boutgifter i liten grad vil ha hatt mulighet til å spare. F. eks vil en enslig med en årsinntekt på 340 980 og en husleie på kr 8 000,- maks kunne spare kr 3 000 4 000,- pr mnd. Det vil da ta opp i mot 7 år, før vedkommende har greid å spare tilstrekkelig egenkapital. Forslaget medfører at målgruppen for startlån begrenses til de som har en inntekt under veiledende inntektsgrense. Disse tilbys 100 % finansiering. De veiledende inntektsgrensene ble sist justert i 2011. Inntektsgrensene er derfor justert. Det er tatt utgangspunkt i grunnbeløpet ved fastsettelse av inntektsgrensen. Grunnbeløpet (G) er en faktor som blir brukt til å fastsette og beregne retten til og størrelsen på mange ytelser etter folketrygdloven. Grunnbeløpet reguleres hvert år og fastsettes etter forventet lønnsøkning inneværende år. Grunnbeløpet fastsatt 1. mai 2013 er kr 85 245. En forankring i grunnbeløpet vil forenkle justeringen av inntektsgrensene fremover. Forslaget innebærer at husstand med en voksen settes lik 4G og at husstand med to voksne er lik 5G, og at det pr barn øker med en halv G. Når det gjelder grensene for tilskudd så er det her gitt et generelt påslag på kr 15 000 på satsene fra 2011. Dette tilsvarer økningen fra 2009 til 2011. Det kan ved neste regulering være aktuelt å bruke omregningsfaktoren fra NAV som tar utgangspunkt i økning i grunnbeløpet. Dette gir følgende inntektsgrenser: Husstand Tilskudd Maks inntekt for lån. 1 voksen uten barn 265.000,- 340.980,- 1 voksen med 1 barn 305.000,- 383.603,- 1 voksen med 2 barn eller flere 345.000,- 426.225,- 2 voksen uten barn 305.000,- 426.255,- 2 voksen med 1 barn 345.000,- 468.848,- 2 voksen med 2 barn eller flere 385.000,- 511.740,- Nedbetalingstid: Dagens låntakere får tilbud om inntil 25 års nedbetalingstid som annuitetslån. Det foreslås at nedbetalingstiden økes til 30 år. Dette ut i fra at Husbanken har 30 års nedbetalingstid på startlån som utbetales til kommunen. Med lengre nedbetalingstid vil lånebeløpet kunne økes. Dette vil igjen øke sannsynligheten for at de kan finne seg en egnet bolig. I forskriftens 6 åpnes det opp for at det «I særlige tilfeller kan kommunene innvilge en nedbetalingstid på inntil 50 år». I forskrift om endring i forskrift om rente og avdragsvilkår for lån i Husbanken (FOR 2014-03-12 274) 9 2.ledd fremgår det at «lån til kommunen som skal lånes ut videre som startlån, kan i særlige tilfeller gis med inntil 50 års løpetid». Ut i fra denne bestemmelsen foreslås det at en mindre gruppe låntakere kan få tilbud om 50 års nedbetalingstid. En langvarig nedbetalingstid vil derimot medføre at muligheten til å opparbeide seg egenkapital ved å betale ned på lånet vil bli redusert. Dette kan medføre at man mister muligheten til å selge bolig for å kunne kjøpe ny bolig. Faren for tap ved eventuell prisfall i boligmarkedet vil også øke. Dette medfører en risiko for at låntakerne vil bli sittende med en bolig de ikke lenger ønsker. Det oppstår en såkalt «lock-in effekt». 6

Gruppen som kan få tilbud om 50 års nedbetalingstid må således forventes å bli boende i boligen over lang tid. Forskriften angir nevnte vilkår: «I særlige tilfeller kan kommunene innvilge en nedbetalingstid på inntil 50 år. Det forutsettes da at: a) det dokumenteres at låntaker har varig lav inntekt, b) det sannsynliggjøres at boligen tilfredsstiller husstandens behov over lang tid, c) det sannsynliggjøres at tilgjengelige private leieboliger i området er uegnede og/eller innebærer en betydelig høyere utgift på lang sikt enn det aktuelle startlånet og d) det dokumenteres at kommunen ikke anser det som økonomisk forsvarlig å gi et lån med kortere nedbetalingstid. Med dette må forstås at det er en snever gruppe som kan innvilges 50 års nedbetalingstid. Det kreves varig lav inntekt. Det foreslås at inntektsgrensene for tilskudd benyttes som veiledende grense for hvem som kan få 50 års nedbetalingstid. Med varig forstås den inntekt som kan forventes i overskuelig fremtid. Dette vil typisk være uføretrygdede eller alderspensjonister. Andre grupper vil også kunne være aktuelle hvor det er overveiende sannsynlig at inntekten vil forbli lav. Fastrente I dag tilbyr Boligetaten fastrente for 5 år. Husbanken tilbyr 3,5, 10 år og 20 år. Byrådet ønsker nå å tilby kommunens låntakere fastrente for 5 og 10 år. Fastrente kan bidra til en mer forutsigbar økonomi. Men vil som regel også medføre en noe høyere totalkostnad for lånet, målt mot flytende rente. For boligeiere utenfor arbeidsmarkedet vil imidlertid fastrente være risikodempende. Fastrente på 10 år vil derfor være mest nyttig for husstander med behov for forutsigbare boutgifter, men det åpnes også for at andre låntakere kan velge dette. Økonomiske konsekvenser av endringene Redusert utlånsaktivitet vil gi konsekvenser for både investerings- og driftsregnskaper/budsjetter i 2014 og den resterende del av økonomiplanperioden. For det første vil de årlige budsjetter for innlån og utlån måtte endres i tråd med nytt nivå på bevilgninger fra Husbanken. Videre vil omfang av tilbakebetalinger i form av rente, avdrag, innfrielser reduseres noe. De tallmessige konsekvenser av dette vil bli spilt inn i forbindelse med tertialrapport 1, og i budsjettarbeid for 2015-2018. Videre vil driftsinntekter i form av etableringsgebyr og rentemargin synke allerede i 2014. Anslagene pr regnskap for februar viser at en for inneværende år kan ha en inntektssvikt på mellom 800.000 og 1 million. Antall lån som utbetales vil være lavere enn tidligere år, og arbeidsmengden målt mot bemanning vil derfor bli fulgt nøye utover i 2014 for å tidlig hente ut eventuelt effektiviseringspotensial. Hovedgrep og konsekvenser av endringene - Å være ung førstegangs boligetablerer er ikke lenger et selvstendig og tilstrekkelig kriterie for tildeling av startlån i Bergen kommune. - «Langvarig vanskeligstilt» i forhold til boligetablering vil i all hovedsak være husstander som ikke vil oppnå finansiering i bank. Samfinansieringssaker antas å kunne tilbys kun unntaksvis - Inntektsgrenser for lån og tilskudd er justert og oppdatert i forhold til tidligere retningslinjer. 7

- Nedbetalingstid for startlånet økes til 30 år samt at det åpnes for fastrenteavtaler henholdsvis 5 og 10 år. I særlige tilfeller kan det gis lån med 50 års nedbetalingstid. Dette forutsetter innlån fra Husbanken på samme vilkår. - Antall saker og utlånsvolum vil bli redusert. Dette vil redusere rente- og avdragsinnbetalingene, innfrielser samt inntekter knyttet til rentemargin og gebyrer. Retningslinjer etter endringer FORMÅL Startlån skal bidra til at husstander med langvarige boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Husstander med etableringsproblemer er husstander som har behov for hel eller delvis finansiering fra kommunen. Finansieringen skal gi husstanden stabile boforhold. HVEM KAN FÅ LÅN - Målgruppe: Barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. - Lånesøkere må dokumentere at husstandens fremtidige inntekter er tilstrekkelige til å betjene renter og avdrag på lån, i tillegg til levekostnader fastsatt av kommunen. - Søknaden vil bli avslått dersom kommunen mener at lånesøker ikke vil klare framtidige betalingsforpliktelser. - Begge ektefeller, samboere eller partnere skal være låntakere. - Inntektsgrenser: Veiledende inntektsgrenser Husstand Tilskudd Maks inntekt for lån. 1 voksen uten barn 265.000,- 340.980,- 1 voksen med 1 barn 305.000,- 383.603,- 1 voksen med 2 barn eller flere 345.000,- 426.225,- 2 voksen uten barn 305.000,- 426,255,- 2 voksen med 1 barn 345.000,- 468.848,- 2 voksen med 2 barn eller flere 385.000,- 511.740,- OPPHOLD I NORGE I FORBINDELSE MED ARBEID - Finansiering gis kun ved faktisk og varig bosetting, herunder også ektefelle/samboer og barn. - Bolig i hjemlandet forutsettes solgt, og egenkapital skal benyttes ved kjøp av ny bolig. - Søkerne må ha norsk fødsels- og personnummer. - Det må foreligge selvangivelse/utskrift av likning før lån kan innvilges. HVA KAN DET GIS LÅN TIL - Kjøp av bolig, - Utbedring av bolig. - Oppføring av bolig, som toppfinansiering sammen med grunnfinansiering fra Husbanken eller andre finansieringsinstitusjoner. - Refinansiering av dyre lån dersom det resulterer i at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen. - Forhåndstilsagn kan utstedes. REFINANSIERING - Søknaden vil bli avslått dersom kommunen mener at lånesøker ikke vil klare framtidige betalingsforpliktelser. - Lånet må sikres med pant innenfor boligens verdi. - Husstanden må stå i fare for å miste boligen på tvangssalg. - Det innvilges lån til refinansiering kun 1 gang. KRAV TIL BOLIGEN - Maksimal kjøpesum kr. 2.500.000,- inkl. fellesgjeld. 8

- Pris må ikke overstige takst/markedsverdi i vesentlig grad (15 %). LÅNEUTMÅLING - Maksimalt lånebeløp fra kommunen er kr. 2 000 000,-. - Låneutmåling fastsettes innenfor 100 % av kjøpesummen, nybyggings eller - utbedringskostnader eller boligens verdi, pluss eventuelle omkostninger. - Egenkapital over kr. 50.000,- forutsettes brukt til kjøp/bygging/utbedring. UTMÅLING AV BOLIGTILSKUDD - Boligtilskudd utmåles skjønnsmessig fra 10 til 30 % av boligens verdi. - Boligtilskudd utmåles til varig vanskeligstilte husstander. - Egenkapital (herunder arv, forskudd på arv, gave) må dokumenteres på søknadstidspunktet. - Egenkapital utover kr. 50.000,- vil føre til avkortning av boligtilskuddet tilsvarende tilgjengelig egenkapital. I særlige tilfeller kan kommunen skjønnsmessig avkorte tilskuddet med et lavere beløp. - Tilskuddet avskrives med 5 % pr år husstanden bor i boligen. Overdras eller fraflyttes boligen skal resttilskudd innfris. RENTE OG AVDRAGSVILKÅR - Renten følger Husbankens rente, tillagt 0,25 %. Låntaker kan velge flytende eller fast - rente. - Lånet kan nedbetales over inntil 30 år som annuitetslån. I særlige tilfeller kan varig vanskeligstilte med inntekt under grensen for tilskudd, tilbys inntil 50 års nedbetalingstid. - Månedlige terminer, med termingebyr f.t. kr. 30,-. Gebyret kan endres av kommunen. - Etableringsgebyr på 0,5 % av lånets størrelse, maksimalt kr. 2.500,-. SIKKERHET - Kommunen skal ha 1. prioritetspant i boligen. - 2 prioritet aksepteres der kjøpesummen delvis er finansiert i annen finansieringsinstitusjon. Kommunens lån skal ha pant innenfor boligens verdi. DISPENSASJONER - Administrasjonen kan dispensere fra ovennevnte. KLAGE - Vedtak om finansiering gis som enkeltvedtak. Enkeltvedtaket kan påklages til klagenemnden. Klagen må fremsettes senest 3 uker etter at vedtaket er mottatt 9