SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/133 Arkivnr.: GNR 88/1 SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1 I Saksdokumenter (vedlagt): -Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom fra Liv Irene Mørch, Anne-Berit Mørch og Daniel Mørch, mottatt 20.01.2015. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Liv Irene, Anne-Berit og Daniel Mørch er tre søsken som skal overta gnr. 88 bnr. 1 i Alstahaug etter sin far som forskudd på arv. Overdragelsen er i utgangspunktet konsesjonsfri, men dette betinger at nye eiere må flytte til eiendommen og bo der. Eiendommen. Gnr. 88 bnr. 1 er i følge gårdskartet i Skog og landskap på 577,4 dekar. Arealet er ikke klassifisert, men om lag 70 dekar er tidligere dyrka mark. Eiendommen består av om lag 50 øyer og den dyrka marka ligger på to av øyene, Skotsvær og Gårdsøya. Gårdsdrifta på eiendommen ble nedlagt rundt 1980, og nåværende eier overtok i 1982. Øyene brukes til sauebeite av en bonde fra Hestøysund. Det er to våningshus, men bare det ene eies av bnr. 1 og dette brukes som fritidsbolg. Fjøs, redskapshus og brygge har blitt vedlikeholdt av kulturhistoriske hensyn. Det andre våningshuset eies av gnr. 88 bnr. 4 (halvparten), og resten av utenforstående. Eiendommen har ikke rutegående båtforbindelse. Lovgrunnlaget. Konsesjonslovens 1,5 og 9 er viktige i denne sammenheng. 1.(lovens formål)
Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1.framtidige generasjoners behov. 2.landbruksnæringen. 3.behovet for utbyggingsgrunn. 4.hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5.hensynet til bosettingen. 5. (unntak på grunnlag av erververens stilling) Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er: 1.eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller er i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. Konsesjonsplikt kan likevel følge av 7 annet ledd. 2.odelsberettiget til eiendommen. 3.staten. 4.den fylkeskommune eller kommune der eiendommen ligger, såfremt ervervet gjelder en eiendom i område som omfattes av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og eiendommen i planen er utlagt til annet enn landbruksområde eller ervervet skjer ved ekspropriasjon. Et kommunalt tomteselskap der vedkommende kommune har minst halvparten av kapitalen og flertallet i styret, likestilles med kommunen når det gjelder konsesjonsfrihet etter dette nummer. 5.bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent i denne sammenheng, når ervervet skjer gjennom tvangssalg for å redde en fordring som erververen har panterett for i eiendommen. Eiendommen må selges videre innen to år. Fristen regnes fra stadfestingen av auksjonsbudet og kan forlenges av departementet. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Det samme gjelder eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring dersom tillatelse til bebyggelse er gitt med sikte på boligformål. Erverver gjenlevende ektefelle eiendom fra sin avdøde ektefelle som eier eller ved uskifte, skal botiden gjenlevende har gjennomført før overtagelsen regnes mot plikttiden. Første og annet ledd gjelder tilsvarende for samboere i ekteskapslignende forhold. Som samboere etter bestemmelsen her regnes samboere som fyller vilkårene i arveloven 28 a. 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1.om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2.om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3.om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,
4.om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5.om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Det vises også til rundskriv M-2/2009 med oppdateringer fra 27.11.2012. Rundskrivet omhandler spørsmål om konsesjon og boplikt. 11 i konsesjonsloven gir hjemmel for å sette vilkår for å gi konsesjon. 11.(vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vurdering. Siden erververne er barn av overdrageren, er ervervet av gnr. 88 bnr. 1 i utgangspunktet konsesjonsfritt, jfr. konsesjonslovens 5, 1. ledd, 1. punktum. Dersom eiendommen er på mer enn 25 dekar dyrka mark eller på mer enn 500 dekar produktiv skog, innebærer konsesjonsfriheten imidlertid at erververne må bosette seg på eiendommen innen et år etter overdragelsen, se 5, 2. ledd. Gnr. 88 bnr.1 er på om lag 70 dekar dyrka mark og da erververne ikke ønsker å bosette seg på eiendomen, må de søke konsesjon. Konsesjonlovens 9 har regler for hva som skal vektlegges ved spørsmål om konsesjon skal gis eller ikke. 9 1.ledd oppgir fem punkter som skal vektlegges ved søknad om konsesjon ved erverv av landbrukseiendom. Når erverver søker konsesjon fordi boplikten ikke skal oppfylles, gjelder ikke 1. ledds nr. 1 og 4. I slike tilfeller skal det i tillegg til 9,1. ledds nr. 2,3 og 5 bl.a. legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen kan tillegges vekt, jfr. 9, 4. ledd.
Skotsvær, gnr. 88 bnr. 1, består av om lag 50 øyer og har verken fastlandsforbindelse eller fast båtanløp. Det er ingen fastboende og derfor lite trolig at noen vil bosette seg der. Når det gjelder driftsmessig god løsning, har spørsmålet om konsesjon eller ikke, ingen betydning. Skotsvær ligger nordøst for verdensarvområdet Vegaøyene og sørvest for det viktige kulturlandskapsområdet Blomsøy, Hestøysund og Skålvær og er derfor en viktig del av et særegent kystlandskap. Skotsvær og omliggende øyer brukes i dag til sauebeite av en bonde i Hestøysund. Både i verdensarvområdet og kulturlandskapet Blomsøy m.m. er beiting et viktig element i skjøtsel av kulturlandskapet. For å ivareta hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, kan det derfor, med hjemmel i konsesjonslovens 11, settes som vilkår for å gi konsesjon, at øyene fortsatt leies ut til sauebeite. Skotsvær har vært i familien Mørch s eie i lang tid. Søkerne har tilbrakt mye tid der i oppveksten og har derfor et sterkt forhold til eiendommen. I konsesjonslovens 9, 2. ledd, står det at det i alminnelighet ikke skal gis konsesjon dersom det ved ervervet oppstår sameie eller det blir flere sameiere. Selger er blitt opplyst fra kommunens side om uheldige sider ved at det oppstår sameie, og dette har også vært diskutert med i familien. Når de allikevel velger å overta eiendommen sammen, vil landbruks- og miljøvernenhet på det sterkeste oppfordre dem til å inngå klare avtaler når det gjelder bruk av eiendommen og fordeling av kostnader. Med bakgrunn i konsesjonslovens 1, 5 og 9 og eiendommens karakter, mener landbruksog miljøvernenhet i Alstahaug at det kan innvilges konsesjon for erverv av gnr. 88 bnr. 1 i Alstahaug i tråd med søknad mottatt 20.01.2015. Det er i konsesjonssøknaden ikke sagt noe om hvor stor andel den enkelte av erververne skal ha, og kommunen antar da at det er snakk om like andeler, 1/3 på hver. IV Saksbehandlers forslag til vedtak: Liv Irene Mørch, født 04.06.1973, Anne Berit Mørch, født 25.07.1977 og Daniel Mørch, født 12.09.1983, gis etter søknad mottatt 20.01.2015, konsesjon på erverv av 1/3-del hver av gnr. 88 bnr. 1 i Alstahaug jfr. konsesjonslovens 1,5 og 9. Konsesjonen gis på vilkår av at eiendommen leies ut til beite til interesserte bønder, jfr. konsesjonslovens 11. Sandnessjøen, den 09.02.2015 V Enhetsleders innstilling: Svein Åsen Prosjektleder landbruk
Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den 10.02.2015 VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den 25.02.15 Børge Toft Administrasjonssjef