Stemnings status: Pasienten rapporterer selv at hun over lengre tid forut for innleggelsen har følt seg svært deprimert.



Like dokumenter
GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

Barn som pårørende fra lov til praksis

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Prosjekteriets dilemma:

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Helse på barns premisser

Hanna Charlotte Pedersen

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Tromsø, Bente Ødegård

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

Til deg som er barn. Navn:...

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Kan det være psykose?

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Leve med kroniske smerter

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop

KoRus vest-bergen Reidar Dale

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Psykiske sykdommer i eldre år

Tipsene som stanser sutringa

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Cornell/ CSDD.

Gode råd til foreldre og foresatte

Ungdommers opplevelser

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Alt går når du treffer den rette

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Du er klok som en bok, Line!

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

MUPS. Hodepine PMU

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Bli venn med fienden

Gode råd til foreldre og foresatte

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER

Ole Kristian Storli og Einar Tryti

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken

Velkommen til post III

Studentenes egne mestringsstrategier!

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Denne undersøkelsen omhandler helseeffekter ved nattarbeid.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

SY-110 generell informasjon. SY-110 oppgave 1. Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: Varighet: 5 timer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Transkript:

3087743067 Side PSYKOKOGNITIV STATUS Revidert: 09.05.2 Kognitiv status: en beskriver hørselshallusinasjoner som manifesterer seg gjennom nedvurderende stemmer. Stemmene kan for eksempel si at hun ikke er noe verdt og at det er hennes skyld at det er krig i verden. en er orientert for tid, sted og person, men hun kan ha vanskeligheter med å huske beskjeder hun får, fordi stemmene forstyrrer henne og det er vanskelig å konsentrere seg. Adaptiv status: en virker å ha svært lavt selvbilde. Dette er spesielt knyttet til det at hun ikke får til ting så raskt som andre. Hun uttrykker også at hun føler at andre personer tror de er bedre enn henne, og dette er noe hun tenker mye på og som plager henne mye. Selv i de tilfeller hvor hun får til ting, klarer hun ikke å se det e i det og har vanskelig for å ta imot ros. en er til tider preget av sterk angst, hun får da hjertebank, blir klam og svett i hendene og har forstørrede pupiller. I slike tilfeller kan hun bli helt handlingslammet. Stemnings status: en rapporterer selv at hun over lengre tid forut for innleggelsen har følt seg svært deprimert. : Depresjon: Nivå Selvaktelse Sensoriske forstyrrelser: Hørsel Svekket stemningsregulering: depresjon Behandling ved hallusinasjoner Forbedre selvbilde FUNKSJONELL STATUS Revidert: 4.06.2 Vekst/utviklingsstatus en har hatt en normal utvikling i barne- og ungdomsår. Ingen kjente problemer på skolen. Energi status en rapporterer selv å sove dårlig om natten. Hun sier at hun har hyppige oppvåkninger, særlig siste del av natten, og hun våkner tidlig, rundt 5-6 tiden. Hun står likevel ikke opp av sengen før på formiddagen, sånn omtrent 0-. Hun skal tidligere ha vært fysisk aktiv med trening i form av jogging og sykling. en er initiativløs og sier hun mangler ork til å utføre selv de mest elementære dagligdagse aktiviteter. Ligger mye i sengen også på dagtid. Vanskelig å motivere til å bli med på aktiviteter som gåtur, håndarbeid eller bare det å sitte sammen med de andre pasientene og personalet på fellesstue.

3087743067 Side 2 Bevegelses status Normal bevegelighet i alle ledd. Noe lut og sammensunket holdning når hun går, muligens betinget av senket stemningsleie. Egenomsorg status en er i stand til å utføre alle ADL-ferdigheter selv, i følge hennes mann har hun tidligere vært den som har hatt størstedelen av ansvaret for husarbeidet i hjemmet. Nå for tiden har hun manglende motivasjon og energi til å gjøre noe som helst (se Energi status), og tar for eksempel sjelden initiativ til å dusje, dersom hun ikke blir minnet på det. Kommunikativ status Norsk som morsmål. Leser og skriver godt. Snakker for tiden lavt, sakte og litt mumlende, også trolig pga. depresjon. Svarer ofte kort og med enstavelsesord når hun blir spurt om noe. Har i følge mannen ikke vært slik tidligere. Sosial funksjon status Trekker seg tilbake fra sosiale settinger, særlig dersom det er mange stede. Tar lite initiativ til samtale. SIKKERHETSSTATUS Revidert: 3.03.2 Personlig risiko status en har to tidligere selvmordsforsøk bak seg, begge med medikamenter. Hun uttrykker fortsatt et ønske om å dø, og at livet ikke er verdt å leve. Hun tror også at alle hun har rundt seg vil få det bedre dersom hun var borte. Helse risiko status Det er ikke kjent at pasienten har vært utsatt for overgrep i noen form. Omgivelser risiko status Ingen kjente risikoforhold i omgivelsene. Har en trygg økonomi og fast jobb, men er for tiden sykemeldt. Risiko for selvmord Tilrettelegge omgivelser: Sikkerhet

3087743067 FYSIOLOGISK STATUS Revidert:.05.2 Farmakologisk status Får forordnede medisiner for psykose og depresjon, ingen uttalte bivirkninger. Side 3 Nevrofysiologisk status Ingen kjent nevropatologi. Har tatt CT caput høsten 20 pga. at hun var plaget med mye hodepine, men det ble ikke gjort noen funn. Sirkulatorisk status BT tatt ved innkomst: 27/78 Respiratorisk status Normal pustelyd og frekvens. Ernæring status en rapporterer selv å ha gått ned noe i vekt forut for innleggelse. Hun forklarer dette med manglende matlyst og redusert inntak av mat. Hun har etter innleggelsen ved avdelingen her hatt en stabil vekt. Vekt: 62 BMI: 20,72 Eliminasjon status Ingen kjente problemer knyttet til eliminasjon Hud/vev status Varm og tørr, med unntak av under angstanfall hvor hun blir klam og svett. Immunrespons status Ingen kjente allergier. EKSISTENSIELL STATUS Revidert: 4.06.2 Velvære status en har vanskelig for å glede seg over livet. Hun er preget av høyt symptomtrykk som påvirker hennes livskvalitet. Det er lite hun uttrykker glede over, annet enn når barna kommer på besøk eller ringer. Mestring status en har i liten grad klart å utvikle effektive mestringsstrategier knyttet til egne vansker. Hun har meldt seg ut ved å ikke forholde seg til omgivelse i noen særlig grad og når symptomtrykket har blitt for stort har hun sett selvmord som eneste utvei. ØNSKET STATUS: Mestring Ineffektiv mestring

3087743067 Side 4 LIVSSTIL STATUS Revidert:.05.2 Helsekunnskap status en vet at hun har en alvorlig depresjon. Hun har også kjenneskap til den medikamentelle behandlingen hun får og hvordan medisinene er ment å skulle virke for henne. Helseatferd status en samarbeider bare delvis om behandlingsopplegget. Siden hun egentlig mener at det hadde vært best å dø, er det blant annet vanskelig å få henne til å se nytten av å delta i fellesarrangementer på avdelingen eller å drive med fysisk aktivitet. FAMILIE STATUS Revidert: 4.06.2 Omsorgsgiver status en har 2 barn i barneskolealder. Hun har i tiden før innleggelsen fungert dårlig i sin rolle som omsorgsgiver for disse. Hun har vært initiativløs og apatisk og har tilbrakt store deler av døgnet i sengen uten å vise særlig interesse for barna og deres liv. Hennes mann har i denne perioden hatt nesten alt ansvaret for det som angår barna, og har det fortsatt nå som pasienten er innlagt her. I det siste har pasienten imidlertid klart å vise glede når hun får besøk av mann og barn, og spør også mange spørsmål om hvordan de har det i hverdagen under disse besøkene og i telefonsamtaler med dem. Familieenhet status en er vokst opp med begge foreldrene og to eldre brødre. Foreldrene har hele tiden vært en viktig del av pasienten og hennes barns liv. De bor i nærheten av hverandre og har hatt kontakt ukentlig, også etter innleggelse. Brødrene har flyttet til en annen del av landet og stiftet familie, men de har kontakt og treffes ved anledninger som høytider, bursdager og lignende.

SD: Vis alle aktuelle problemer (3087743067) Svekket stemningsregulering; depresjon Start: 0.03.2 4: 03 Slutt: en er dypt deprimert med psykotiske symptomer. Depresjon: Nivå Behandling ved hallusinasjoner Opprettet: 0.03.2 3: 57 (UXSASØ) Endret: Foreslått: Forkastet: Sensoriske forstyrrelser; hørsel Start: 0.03.2 4:4 Slutt: en hører nedvurderende stemmer. Behandling ved hallusinasjoner Ansvarlig: Spl. Sandra Søster /UXSASØ Subakuttpost 4 Opprettet: 0.03.2 4: 04 (UXSASØ) Endret: Foreslått: Forkastet: Start: 5.03.2 2: 43 Slutt: en har liten tro på seg selv og egne evner. Gir uttrykk for å føle seg mindre verdt enn andre. Selvaktelse Forbedre selvbilde Opprettet: 5.03.2 2: 37 (UXSASØ) Endret: Foreslått: Forkastet: Risiko for selvmord Start: 5.03.2 2: 43 Slutt: en har tidligere suicidforsøk bak seg og sier fortsatt at hun ikke ønsker å leve. Depresjon: Nivå Sikkerhet Tilrettelegge omgivelser: Sikkerhet Opprettet: 5.03.2 2: 37 (UXSASØ) Endret: Foreslått: Forkastet: Ineffektiv mestring Start: 5.03.2 2: 43 Slutt: en har få mestrinsstrategier knyttet til å håndtere egen sykdom og symptomer. Eksistensiell Opprettet: 5.03.2 2: 37 (UXSASØ) Endret: Foreslått: Forkastet:

SI: Vis alle aktuelle tiltak (3087743067) Forbedre selvbilde Start: 3.03.2 0: 22 Slutt: Gi ros for konkrete handlinger. Ikke overdriv rosen. Avstå fra å fokusere på det som er negativt. Fokuser på hva hun kan, fremfor det hun ikke kan. Fortelle henne at vi ikke er enige i det stemmene sier. Opprettet: 3.03.2 0:0 (UXSASØ) Endret: Foreslått: Forkastet: Tilrettelegge omgivelser: Sikkerhet Start: 0.03.2 4: 45 Slutt: en skal ha tilsyn hver halvtime. Hun skal være under oppsyn i 5 minutter etter å ha tatt tabletter for å sikre at hun ikke lurer unna og samler opp. Rommet hennes skal gås gjennom sammen med henne en gang i uken (hver onsdag). Hun har utgang med følge. Risiko for selvmord Sikkerhet Opprettet: 0.03.2 4: 37 (UXSASØ) Endret: Foreslått: Forkastet: Miljøterapi Start: 03.03.2 4: 33 Slutt: Miljøet rundt pasienten skal være preget av støtte og omsorg. Krav skal presenteres på en forsiktig og respektfull måte Forsøk å vise at du er tilstede for pasienten om hun skulle trenge deg. Opprettet: 03.03.2 4: 29(UXSASØ) Endret: Foreslått: Forkastet: Behandling ved hallusinasjoner Start: 4.03.2 2:6 Slutt: Når pasienten rapporterer at hun hører stemmer som sier negative ting til henne, fortell henne at slik opplever ikke vi det. Valider hennes opplevelse uten å validere det stemmene sier. Sensoriske forstyrrelser: Hørsel Opprettet: 4.03.2 2: 08 (UXSASØ) Endret: Foreslått: Forkastet: Start: 09.03.2 0: 7 Slutt: Tilstrebe en normal døgnrytme, med passende aktivitetsnivå. Vekke pasienten til faste tider og tilby henne å være med på avdelingens aktivitetstilbud. Hjelpe henne med å ivareta egenomsorg ved å minne henne på dusjing, måltider m.m. Svekket stemningsregulering: Depresjon Opprettet: 09.03.2 0: (UXSASØ) Endret: Foreslått: Forkastet: Start: 2.03.2 4: 05 Slutt: Forsøk å trekke frem kognitive mestringstrategier som pasienten jobber med i samtaler med psykolog, for eksempel å lage liste over ting hun er flink til og har fått til tidligere. Hjelp henne å bruke avslapningsteknikker når hun får angstanfall. Når man ser at det virker som hun er stemmepåvirket, ta kontakt med pasienten og tilby en samtale. Gi ros når pasienten selv tar initiativ til å oppsøke hjelp eller setter ord på vanskene sine. Eksistensiell Ineffektiv mestring Opprettet:2.03.2 3:59 (UXSASØ) Endret: Foreslått: Forkastet:

EVALUERINGER 3087743067 3.03.2 2: 47 3.03.2 2: 59 Resultatmåling Selvaktelse Opprettholder rakrygget holdning Aksept av komplimenter fra andre Beskrivelse av stolthet av seg selv Ansvarlig: Spl. Sandra Søster/UXSASØ Resultatmåling Depresjon: Nivå Aldri Sjeldent 2 X Av og til Ofte Side Konsekvent 3 X 4 5 2 Forbedre selvbilde Alvorlig Betydelig Moderat Lett Ingen/Intet Tap av interesse for aktiviteter Søvnløshet Uberettiget skyldfølelse Funksjonell Ansvarlig: Spl. Sandra Søster/UXSASØ X 2 3.03.2 3: 3 Resultatmåling Mestring Identifiserer effektive mestringsstrategier Bruker effektive mestringsstrategier Melder om økt psykisk velvære Eksistensiell Ineffektiv mestring Ansvarlig: Spl. Sandra Søster/UXSASØ Viser aldri X Viser sjelden Viser av og til Viser ofte Viser konsekvent 2