VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Like dokumenter
VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Kosthold Barnas hus barnehage

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

Retningslinjer for mat og måltider i Møllenhof barnehage

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Byåsen barnehager. Byåsen barnehagers retningslinjer for mat og måltid

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Mat før og etter trening

Mat og måltider i barnehagen

Kostholdsplan for Gardstunet barnehage

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

1. STATLIGE FØRINGER. St.melding nr og ingen stod igjen; * tidlig innsats for livslang læring

Blakli barnehager. Kostholdsplan

Kostholdets betydning

Mat og måltider i Reipå barnehage

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Sunn og økologisk idrettsmat

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Folkehelsekonferansen

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Kosthold ved overvekt

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Velge gode kilder til karbohydrater

Dagsmeny for kvinner kcal

Sandefjord svømmeklubb

Kostholdsplan Tomrefjord Barnehage

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagene i Bamble

Mat og rehabilitering

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage.

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Fett, karbohydrater og proteiner

Å spise riktig gir deg en bedre dag! atch?v=m_wl0divcdi

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

FREMDRIFTSPLAN FOR BJØRNEHIET, AUGUST OG SEPTEMBER 2016

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

BRUKERKURS KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Kommunal ernæringspolitikk

5-åringer. Barn og vekt

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

MAURTUA POSTEN AUGUST Hjertelig velkommen til nytt barnehageår til barn, foreldre og ansatte! Vi håper dere alle skal trives hos oss!

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Vanlig mat som holder deg frisk

Fysisk aktivitet og kosthold

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Rapport fra undersøkelse om skolemat på alle trinn, gjennomført av over elever høsten 2018.

Hvordan EN TRENER kan snakke med spillere om kosthold, fysisk aktivitet og søvn

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

råd, tips og oppskrifter

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Næringsstoffer i mat

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Pedagogisk periodeplan for Rød 2015/2016

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Inspirasjon til et. Sunnere alternativ. Guidelines v4 September 30

Kostrådene i praksis

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

råd, tips og oppskrifter

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Måltidets mange funksjoner

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

SK LESTART SMART MAT VED

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

Transkript:

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015

MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk aktive barn trenger et sunt, godt og variert kosthold. Energinivået påvirkes av matpakken og maten barna får servert i barnehagen. Godt variert kosthold og god veksling mellom aktiviteter og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Overvekt er et økende problem i samfunnet, også blant barn. De fleste barn behøver likevel ikke å spise mindre, men bedre. Matvanene til mange barn i dag øker risikoen for overvekt, men også risikoen for å utvikle diabetes og hjerte-karsykdom senere i livet. Dette understreker viktigheten av å legge til rette for sunne kostvaner fra så tidlig alder som mulig, også i barnehagen (hentet fra Sosial- og helsedirektoratet). Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold. Dette gjelder enten den er medbrakt eller servert. Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har den stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med hjemmet. Barnehagen er en pedagogisk og helsefremmende institusjon. Barnehagens arbeid med helse, måltider, kosthold og hygiene er nedfelt i barnehageloven, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og forskrifter for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Ved å følge retningslinjene for mat og måltider i barnehagen, vil barn i barnehage få et matog måltidstilbud som fremmer helse, trivsel, utvikling og læring.

I retningslinjene fra Sosial- og helsedirektoratet står det: MÅLTIDER 1. Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat. 2. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat 3. Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist hjemme 4. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere 5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna 6. Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø 7. Sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat 8. Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon MAT OG DRIKKE 1. Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser 2. Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, fullkornsris, fullkornspasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker, frukt og bær Gruppe 3: Fisk, kjøtt, ost, egg, erter etc. 3. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper 4. Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk 5. Vann er tørstedrikk mellom måltidene og bør tilbys til måltidene. Noen ganger vann tilsatt fruktbiter som gir litt smak. 6. Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås 7. De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke

Ved Folkheim barnehage ønsker vi følgende sammensetning av våre måltider. FROKOST: Barna som ikke har spist frokost hjemme har med matpakke hjemmefra som de kan spise når de kommer i barnehagen på morgenen. Dette er foreldrenes ansvar, men barnehagen ønsker at det er sunne og gode matpakker som gir barna en god start på dagen. Ta gjerne med oppdelt frukt/ grønnsaker i matboksen. Vi vet av erfaring at frokosten kan være med på å avgjøre hvordan dagen blir videre for barna. Barnehagen til byr melk og vann som drikke til frokosten. FORMIDDAGSMAT: Grovt brød/ grove rundstykker Melk (husk alternativer til de med allergi) Pålegg: - smør/ margarin - ost hvit el brun(trenger ikke brunost hver dag) - makrell - egg i forskjellige varianter - baconost/ skinkeost/ smørost - tunfisk - leverpostei - kyllingpostei - kalkunskinke - hamburgerrygg - banan, epler, appelsin el annen oppskjært frukt - grønt: paprika, tomat, agurk, gulrot, stangselleri, knutekål osv

VARMMÅLTID: Rene produkter av kjøtt / fisk / fugl, poteter / ris eller pasta, i hovedsak av fullkorn. Frukt og grønnsaker kan enten kokes, forvelles eller ovnsbakes, evt brukes i salat. Vi synes det er viktig at vi serverer små porsjoner, men gjerne påfyll for at måltidet skal virke overkommelig for barna. Barnehagen varierer med at barna forsyner seg selv, men vi tilbyr som oftest buffet. Barnehagen er opptatt av at maten som presenteres ser estetisk innbydende ut både for små og store. Vi har også en holdning på at alle skal smake hver gang, men ingen trenger å spise opp. Vi er opptatt av at barnet selv kjenner når det er mett, og at de skal lære seg og kjenne igjen metthetsfølelsen. BURSDSFSFEIRING: Når barn feirer bursdag i barnehagen får basen delta i feiringen. Bursdagsbarnet får velge dessert den dagen. Valget står mellom smoothie, fruktspyd eller grønnsaker og dip.

ETTERMIDDAGSMAT: Til ettermiddagene serveres det knekkebrød, skorper og noen har matboks. Barnehagen tilbyr også variert utvalg av grønnsaker og frukt som dessert etterpå. Vann tilbys til drikke TANKER FRAMOVER: Barnehagen ønsker at matpakken hjemmefra inneholder: - Brød / rundstykker (gjerne litt grovt) med pålegg som ikke er søtt. - Eventuelt ris/ pasta og kjøtt / fisk / grønnsaker hvis barnet foretrekker det. - Gjerne litt oppskåret frukt og grønt Grovt brød, kornblandinger, grovt knekkebrød, fullkornsprodukter, grønnsaker metter godt. Grunnen til dette er at de karbohydratene som vi finner i disse produktene tas opp sakte fra tarmen og at de gir en langsom økning i blodsukker og energi som varer lenge. Dette er bra fordi kroppen da også regulerer utskillelsen av insulin i moderate mengder - som igjen sikrer mindre svingninger i søtsug og sult. Med vennlig hilsen Tone Ulvik Styrer, Folkheim barnehage, Frosta august 2015