Lysbilde 2. Lysbilde 3

Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Lysbilde 2 Lysbilde 3 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer nesten 3 mrd porsjoner eller 35.000 trailerlast Møre og Romsdal fylke er sammensatt av de tre fogderia Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Kappestriden og forskjellen mellom disse har utviklet et karaktersterkt fylke som er innovativt men samtidig tradisjonsbundet. Landets sjuende største fylke er det fremste innenfor en av Norges viktigste næringer sjømat. Næringsliv basert på sjøens levende ressurser har vært grunnlaget for mye av veksten i Møre og Romsdal. I denne presentasjonen ser vi litt på hvordan og hvorfor Møre og Romsdal er så viktig for Norges sjømatnæringen, og også litt om hva ligger over horisonten for regionen og vedkommende i forbindelse til denne industrien. Møre og Romsdal er den største sjømatfylket i Norge. Innenfor flere nøkkeltall står fylkets sjømatnæring på topp. I sjømatkvantum er Møre og Romsdal det alle største fylket med til sammen over 20% andel av fangstlanding og havbrukproduksjon (Fiskeridirektoratet 2007). 700.000 tonn sjømat med førstehåndsverdi av nesten 6 milliarder kroner går årlig gjennom en eller annen foredlingsprosess i fylket. Det tilsvarer rundt 3 milliarder porsjoner (250 g per porsjon) eller 35.000 trailer-lass (20 tonn per last), som er den vanligste måten å frakte sjømat ut av fylket.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet (2007). Digitalt kartgrunnlag: Statens kartverk Lysbilde 4 Lysbilde 5 Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 Mest fisk landes i Møre og Romsdal over 20% av total fangsten i Norge landes i fylket Fylkets fiskeflåte er størst innen fangst Fangstverdi en tilsvarer 3 milliarder kroner Den utgjør 30% av totalfangsten i Norge, både i førstehåndsverdi og kvantum Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 Et av de tre største fylkene innen akvakultur Fylket har 11% av landets matfiskkonsesjoner Førstehåndsverdi: 2,5 milliarder kroner Kartet viser ilandføring av fangst i Norge. Størstedelen av sjømatproduksjonen i Møre og Romsdal kommer fra fiskeri. Mer fangst landes i dette fylket enn i noe annet fylke i Norge (20%). Fiskeflåten i Møre og Romsdal har stor betydning for både fylket og nasjonen. Fiskeflåten fra Møre og Romsdal står for rundt 30% av total fangst i Norge, både i kvantum og verdi. Nordland er det neste største fiskerifylket, både i kvantum og verdi av fangst. Fiskefartøy fra Sogn og Fjordane og Rogaland fisker også store mengder fisk (Fiskeridirektoratet 2007). Møre og Romsdal ett av de tre største fylkene i havbruk (etter Nordland og Hordaland). Havbruksnæringen i Møre og Romsdal har 11% av landets matfiskkonsesjoner. Til sammen produserer disse 13% av mengden oppdrettsfisk i Norge og 15% i førstehåndsverdi. Det utgjør 110.000 tonn fisk til en verdi av over 2,5 milliarder kroner årlig. (Fiskeridirektoratet 2007).

Lysbilde 6 Lysbilde 7 Møre og Romsdal Nordland Hordaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Troms Finnmark Rogaland Nord-Trøndelag Andre fylke Møre og Romsdal Sjømateksport Største i Sjømateksport - 2 4 6 8 10 Eksportverdi for 2008 (mrd. NOK) Kilde: Eksportutvalget for fisk (2008) Sjømateksport fra Møre og Romsdal I eksportverdi er Europa er det viktigste markedet for sjømat Russland 7 % Japan 7 % Andre land 41 % EU 45 % Kilde: Eksportutvalget for fisk (2008) Fiskeri og havbruksnæringen i Møre og Romsdal produserer åtte ganger mer fisk enn Norge klarer å spise (Fiskeridirektoratet. 2007. Fiskeriproduksjon beskrevet som fangst landet i Møre og Romsdal. Hver Norsk innbygger spiser ca. 18 kg per år. Statistisk Sentralbyrå). Det store overskuddet kan forklares ved å se på sjømateksportnæringa i fylket. Møre og Romsdal er desidert det største fylket i landet når det gjelder eksport av sjømat. Det er over 120 selskaper som driver med sjømat eksport i fylket. Disse eksporterer nesten 500 tusen tonn fisk til konsum til en verdi av nesten 10 milliarder kroner. (Eksportutvalget for Fisk. 2008). EU er det viktigste eksportmarkedet for sjømat fra Norge og Møre og Romsdal. De importerer mest torsk og laks. De markedene som betaler mest for torsk, er Portugal (klippfisk og saltfisk), Frankrike som importerer loins (ryggfilet) og Storbritannia (fish and chips). Spania er også et viktig marked for hvitfisk og spesielt klippfisk. Frankrike er det viktigste markedet for laks innen EU. Utenfor EU er USA og Japan viktige markeder for laks. USA-markedet har vokst blant annet på grunn av kollapsen av lakseoppdrettsnæingen i Chile. Japan importerer også store mengder makrell. Japan og Russland er de to enkelte markedene etter EU som importerer mest sjømat fra Norge. Russland er sammen med Ukraina et veldig viktig marked for pelagisk fisk, som sild. Brasil er også en stor importør av sjømat (klippfisk og saltfisk) fra Møre og Romsdal. Nigeria er blitt en stor importør av norsk sild. (Kilder: Eksportutvalget for Fisk. 2008 og SSB).

Lysbilde 8 Lysbilde 9 Møre og Romsdal Sjømateksport Torsk og oppdrettet laks er de viktigste fiskeslag Eksportverdi for de viktigste fiskeslag fra Møre og Romsdal. 2008 Torsk Laks Sei Makrell Sild Lange/brosme Andre 0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 Verdi (1000kr) Kilde: Eksportutvalget for fisk (2008) Fiskeflåten i Møre og Romsdal Moderne og allsidig Ringnot Trål Bankline Kystfartøy I verdi er eksport av torsk størst. 73% av torsken blir eksportert i form av klippfisk. To andre viktige markeder er loin (en slags ryggfilet) til Frankrike og Fish and Chips i Storbritannia. Klippfisk av annen hvitfisk, som sei, lange og brosme er også viktig. De selges vanligvis til en lavere pris enn torsk og til forskjellige markeder (torsk går mest til Portugal og Spania, men Brasil importerer mest sei). Laks er det nest største fiskeslaget i eksport verdi. Laks som torsk er et ganske høypris produkt som i de siste årene har fått gjennombrudd på mange viktige markeder i Europa og verden. Makrell og sild er lavere priset produkter, men pga mengde er de blitt viktige eksportprodukter for fylket, særlig til Russland og Øst Europa, men også til Afrika og Asia. Andre fiskeslag som eksporteres er uer og dyphavsarter som blåkveite og oppdrettkveite. (Kilde: Eksportutvalget for Fisk. 2008). Fiskeflåten i Møre og Romsdal er blant de beste i verden, og har den mest allsidige fartøystrukturen. Fartøyene er både ulike i størrelse, og i hvilken type fiske de driver med. Med hensyn til forvaltning, er fordelingen av fiskefartøy komplisert, men for å få en oversikt kan det fordeles omtrentlig slik: Fiskefartøy som er større enn 28meter er havgående fartøy. Disse er moderne fartøy med kapasitet til å være på havet i mange uker om nødvendig. Mange har utstyr ombord for å lage filet og andre foredlingsprodukter. Basert på fangstredskap, finnes det tre forskjellige grupper av havgående fiskefartøyer:

Den første er ringnot- eller dne pelagiske flåten. Ringnot er et redskap som brukes for fangst av pelagiske fiskeslag som finnes i åpent hav, for eksempel sild, makrell og lodde. De fleste ringnotfartøy er i tillegg ustyrt med pelagisktrålredskap som også fisker i åpent hav. Fabrikktrålere kan også bruke pelagisk trål, men er mest egnet til bunntrål. De driver hovedsaklig med fangst av hvitfisk som torsk, hyse, sei og uer, men også reker og dyphavsarter som blåkveite. Den siste gruppen i den havgående flåten er banklinefartøy. De bruker en line med mange tusen kroker på, for fangst av hvitfisk og er spesielt egnet til fangst av lange, brosme og dypvhavsarter. Bankline er et slags redskap som tilhører de såkalte konvensjonelle redskap (garn, line, tein, snurrevad og juksa). Fiskefartøy under 28m kalles kystfartøy. De har en begrenset rekkevidde i forhold til de større fartøy, og fisker primært nært kysten. Enkelte fartøy er mer spesialiserte, men flåten bruker forskjellige typer konvensjonelle redskap for å drive med fangst av de fleste fiskeslag. I Møre og Romsdal er det registrert over 700 fiskefartøy. 200 av disse driver helårsfiske og det er over 70 havgående fartøy, fordelt omtrent likt mellom de tre forskjellige redskapsgruppene. (Fiskeridirektoratet 2008).

Lysbilde 10 Lysbilde 11 Fiskeforedling i Møre og Romsdal En moderne og høyteknologisk industri med lange tradisjoner i fylket. Sjømatsektorer i Møre og Romsdal Pelagisk Havbruk Hvitfisk Biomarin Fiskeforedlingsindustrien har en veldig lang tradisjon i Møre og Romsdal. Klippfiskindustrien er over 500 år gammel i dette fylket, og er sterk knyttet til fylkets identitet. Klippfisk bidrar med 30% av sjømateksportverdien fra Møre og Romsdal fylke, og cirka 90% av norsk klippfisk produseres her. Tradisjon har spilt en rolle i utviklingen i infrastruktur og kompetanse som har satt Møre og Romsdal på toppen av Norges fiskeforedlingsindustri. Fiskeforedling i Møre og Romsdal omfatter produksjon av langt mer enn bare klippfisk, det er også saltfisk, tørrfisk, laks og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter (inkludert sild og makrell), skalldyr og bløtdyr samt bearbeiding og konservering av fisk og skaldyr. Selv om det er produksjon av tradisjonelle produkter, er fiskeforedling en moderne og høyteknologisk industri som er i stadig utvikling for å imøtekomme nye behov og krav. Pelagisk sektor Pelagisk er et ord som brukes for å beskrive planter og dyr som lever i de frie vannmasser i havet eller innsjøer. Ordet brukes også av og til om det som tilhører det åpne hav. Pelagisk sektor er den delen av sjømatnæringen som driver med fangst og salg av de pelagiske fiskeslag, dvs stimfisk. Eksempler på pelagisk fisk er sild, makrell, lodde, kolmule, tobis og øyepål. Ringnot er en type fartøy som brukes til dette fisket. Ringnot er også brukt til dels i seifiske men sei hører egentlig til hvitfisk-sektoren. Hvitfisk Hvitfisk er bunnfisk med hvit kjøtt, altså fisk som lever nær eller på havbunnen, for eksempel torskeartene torsk, hyse, sei, lange. Også flatfisk og tilsvarende fiskeslag regnes som hvitfisk. Hvitfisk-sektoren er fellesnavnet for all virksomhet knyttet til utnytting av disse

ressursene. Sektoren er hovedsakelig knyttet til fiskeri men inkluderer også oppdrett av arter som torsk og kveite. I fiskeri er det mest vanlig å bruke fartøy med fangstredskap som fisker på havbunnen, dvs bunntrål, line, garn, snurrevad osv. Unntaket er sei, som også fiskes med pelagisk redskap, som ringnot. Lysbilde 12 Pelagisk sektor i Møre og Romsdal Mørekysten Gytested for NVG sild, verdens største sildebestand 25% av Norges ringnotflåte. Står for ca. 45% av førstehåndsverdien av fangst landet i Møre og Romsdal Havbruk Havbruk/akvakultur er en primærnæring og drives i industriell skala. Fisken står i merder som flyter i sjøen. Yngelen klekkes ut i klekkeri og settes ut i merdene når de har nådd riktig størrelse. De siste tiårene har fiskeoppdrett, særlig av laks, utviklet seg til en viktig næringsveg i Norge og i Møre og Romsdal. Biomarin Biomarin sektor kan defineres som utnytting av marine organismer og, deler av organismer, til produkter innenfor næringsmidler, helsekost, medisin osv. Marin bioteknologi er en ny type industri som kan øke utnyttingsgraden og verdien av både utnyttet og uutnyttet levende marine ressurser. Pelagisk sektor innbefatter fangst av all pelagisk fisk som enten går ut til markedet for direkte konsum eller til oppmaling og produksjon av fiskemel og fiskeolje. De pelagiske artene finnes og fiskes med utstyr egnet til å fange fisk i åpent hav. Det er i all hovedsak sild og makrell som går til konsum, men også lodde og hestemakrell går i økende grad til konsum. De andre pelagiske artene anvendes nesten utelukkende til oppmaling og produksjon av fiskemel og fiskeolje. Dette fiskeriet er av stor betydning i Møre og Romsdal. I noen måneder hvert år foregår både makrellog sildefiske rett utenfor kysten av Møre og Romsdal. Sildebestanden som trekker til Mørekysten heter Norsk

vårgytende sild (NVG sild) og er faktisk verdens største sildebestand, antatt å være på omkring 12 millioner tonn (Havforskningsinstituttet, 2008). Møre og Romsdal er stor innen pelagisk sektor, og har ca. 25 % av den pelagiske flåten i Norge. 45 % av alle landingene i Norge skjer i Møre og Romsdal (nesten 400.000 tonn), og det er flere store mottaksanlegg i fylket (Fiskeridirektoratet 2008).. Flåten har blitt betydelig opprustet de siste 5 årene og består nå av høyteknologiske redskaper og fartøy. Det største fortrinnet til Møre og Romsdal innen denne verdikjeden er klyngen av bedrifter innen hele verdikjeden som har drevet innen pelagisk sektor i flere hundre år. Fylket har en stor flåte og et godt samarbeid med leverandørindustrien i fylket. I tillegg er det både fryseterminaler og fiskemelfabrikker i fylket. Det at hele verdikjeden er så tungt representert i fylket gjør verdikjeden lite kopierbar og er et stort fortrinn for Møre og Romsdal. Lysbilde 13 Hvitfisksektoren i Møre og Romsdal Høy pris Høy verdi i forhold til kvantum Hvitfisk omsettes for mer enn 4 mrd. kroner per år Fiskeproduksjon i hvitfisk-sektoren går ut til markedet for direkte konsum. Bearbeidete produkter, som klippfisk, filet og fiskepinner, skaper merverdi av råfisken. Bearbeiding finner sted både på sjøen (f.eks. på fabrikktrålere som produseres frossen filet) og på land. Selv om det landes dobbelt så mye pelagisk fangst som hvitfisk i Møre og Romsdal (nesten 400.000 tonn pelagisk mot ca. 200.000 tonn hvitfisk, Fiskeridirektoratet), er førstehåndsverdien for hvitfisk (omsetning fra fiskerne til mottakerne i Møre og Romsdal) omtrent den samme (1,5 milliarder kroner, Fiskeridirektoratet). Videreforedling

Lysbilde 14 Havbruk i Møre og Romsdal Industri i vekst 42 settefisk- og 115 matfiskkonsesjoner for laks og ørret Fremste i opptrett av torsk og kveite som skjer på landsiden øker verdien av fisken til mer enn 4 milliarder kroner per år (Eksportutvalget for Fisk). Torsk er det mest verdifull fiskeslaget. Torsk høstes hovedsakelig fra en fiskebestand som kalles skrei eller norsk-arktisk torsk. Dette er den største torskebestanden i verden. Den har et vandringsmønster fra beiteområdene i Barentshavet på sommeren, til gyteområdene ved den Norskekysten - inklusiv Mørekysten - på vinteren. Det største gyteområdet ligger rundt Lofoten. Innen hvitfisksektoren er havområdene utenfor Møre og Romsdal også viktig for fangst av blant annet sei og hyse. Hvitfisksektoren er viktig for både de større fartøyene som fabrikktrål og banklinefartøy og for kystflåten. Havbruknæringen har vokst kraftig siden sin opprinnelse på åttitallet. Veksten er begrenset gjennom antall tillatelser/konsesjoner som staten har fastsatt for hvert fylke. Denne industrien vokser forstsatt, og i 2009 blir Møre og Romsdal tildelt 5 nye matfiskkonsesjoner, i tillegg til de 115 som finnes i dag. Matfisk er det siste og mest synlige leddet i havbruksnæringen, hvor fisken blir oppfôret for slakting og konsummarkedet. En matfiskkonsesjon gir tillatelse for en oppdretter til å ha opptill 780 tonn fisk i sjøen. Møre og Romsdal har også 42 settefiskkonsesjoner. Settefiskproduksjon omfatter alt fra klekking til når fisken er klar for å settes i sjøen. Laks og ørret står for over 90% av havbruksproduksjonen i Møre og Romsdal, både i kvantum og verdi. De to viktigste andre fiskeslagene som oppdrettes i fylket er torsk og kveite. Selv om produksjonen av disse artene

er forholdsvis liten, er den stor i nasjonal sammenheng. Oppdrett av disse artene er et ganske nye konsept. Dette er en spennende næring som forstsatt er i en tidlig utviklingsfase. Lysbilde 15 Biomarin sektor i Møre og Romsdal Kunnskapsintensiv 40% av globale Omega- 3 markeder Omsetter for cirka 1,5 milliarder kroner i 2008, og vokser Sysselsetter mer enn 200 personer, og vokser Biomarin sektor er et spennende nytt område som gir økte verdiskapingsmuligheter for ressursenr fra havet, både utnyttet og uutnyttet. Etterspørselen i verden for nye ernærings- og kosttilskuddprodukter, som omega-3-olje, vokser kraftig. Dette er en kunnskapsintensiv industri, og aktørene i Møre og Romsdal har klart å bygge en sterk klynge som er dominerende i denne sektoren med navnet Omegaland. Omegaland består av bedrifter lokalisert i Nordvestlandet som produserer Omega 3-oljer. Kjernebedriftene i klyngen står for anslagsvis 40 prosent av verdens produksjon av omegaholdige oljer til humant konsum. Til sammen omsetter de for cirka 1,5 milliarder kroner i 2008, og mer enn 200 personer er sysselsatt. Bedriftene planlegger å utvide produksjonskapasiteten for både eksisterende og nye produkter fremover med tilsvarende behov for mer arbeidskraft. Samtlige bedrifter i klyngen investerer tungt i FoU, produktutvikling og økt kapasitet. Omegaland er tilknyttet Innovasjon Norge sitt Arena-program for de neste tre årene. Prosjektet startet formelt opp nå ved årsskiftet. Styringsgruppen for Omegaland

består av representanter fra Pharma Marine AS, Epax AS, GC Rieber Oils AS, Høgskolen i Ålesund, Møreforsking AS og Ålesund Kunnskapspark AS. Lysbilde 16 Moderne sjømatnæring Rene fjorder Rent hav Innovativ næring Høyteknologibaserte arbeidsplasser Sikker, rene og smaksfulle produkter Rene og næringsrike hav- og fjordområder, sammen med dagens kompetanse, teknologi og infrastruktur, gir fylkets sjømatnæring flere fortrinn i et sjømatmarked utsatt for konkurranse fra hele verden. Grundig forvaltning og regulering, kombinert med næringens høye kompetanse, sikrer at kvaliteten er tilstrekkelig når produkter sendes til markedet. Sjømatnæringen tilbyr flere fortrinn innen arbeidsmarkedet. Næringen er utviklet slik at disse yrkene er langt mer lønnsomme enn mange tror. I tillegg er lønnsomheten bærekraftig. Både fiskeri- og havbruknæringen har investert mye i å sikre at arbeidsplassene er trivelige og trygge. Mye av den fysiske håndteringen er nå automatisert. Arbeidet har blitt mer teknisk orientert på mange områder. Faglig utdanning blir stadig mer etterspurt, og en jobb innen sjømatnæringen er definitivt et steg i en karriere med mange muligheter.. Sjømatnæringen jobber tett sammen på flere nivåer for å tiltrekke nye medarbeidere og legger til rette for at tilstrekkelig kompestanse finnes i fylket.

Lysbilde 17 Fremst i verden! Lønnsom Bærekraftig Rettferdig Moderne fiskeri Fiskerinæringen i Møre og Romsdal er i dag blant de fremste i verden. Den har utviklet seg til å bli en teknologisk avansert næring med stort mangfold, stor fleksibilitet og med mange satsingsområder. Gjennom hele verdikjeden har industrien lært hvordan det skal jobbes med naturen for å utnytte havets ressurser til dagens og i morgendagens levebrød. Flåtestrukturen er variert, slik at hver fiskebåt fyller en nisje som utnytter ressurstilgangen i takt med samfunnets behov. De små kystfartøyene høster de kystnære ressursene og sikrer en langsiktig og bærekraftig næringsbase for mange distrikter i fylket. De store fartøyene har en større rekkevidde og kan utnytte de ressursene som ellers ikke er tilgjengelig for kystfartøyene. Den moderne fiskerinæringen er en offensiv næring: NOx og CO 2 -utslipp blir stadig redusert, med ny utvikling innenfor skipsmotorer og skipsdesign Sikker sjømat sikres ved å sette standarder og holde seg til stadig nye regler, for eksempel når EUs hygienedirektiv implementeres i Norge fra 1. April. Dette blir da det nye hovedregelverket. Samarbeid gjennom hele verdikjeden for å holde balansen mellom etterspørselen fra markedet og råfisktilgangen. Samarbeid med FoU for å realisere muligheter og takle utfordringer.

Lysbilde 18 Fremtidsdrevet! Innovativt Miljørettet Muligheter Moderne havbruk Havbruksnæringen er relativt ny i Norge, og har forandret seg mye siden sin opprinnelse på åttitalet. I dag står den som en av de viktigste næringene i Norge. Havbruksnæringen er en offensiv næring: Kvaliteten på sjømaten sikres gjennom å sette en standard og holde seg til stadig nye regler, for eksempel når EUs hygienedirektiv implementeres i Norge fra 1. april. Samarbeid gjennom hele verdikjeden for å holde balansen mellom etterspørsel fra markedet og råfisktilgang. Samarbeid med FoU for å realisere muligheter og takle utfordringer. Fiskehelse og forebygging mot sykdom krever stadig nye løsninger. Korttidsløsninger som antibiotika ligger i fortiden. Antibiotikaforbruket er kraftig redusert fra flere tusen kilo for 20 år siden til nesten ingen ting i dag. Nå vil næringen fokusere på mer langsiktig forebyggende tiltak som er skånsom på fisken og naturen. Bedre fôr-utnyttelse gjør ikke bare driften mer lønnsom, men gjør også næringen mindre avhenging, og fører til mindre press, på andre resurser i naturen. Redusert rømming med nulltoleranse som målsetting. Rømmingen fra merder er blitt kraftig redusert de siste årene. Oppdrettsanlegg er nå bygget av overdimensjonerte materialer som tåler svært hardt vær. Næringen jobber stadig mot målet om å eliminere rømningsfaren helt.

Lysbilde 19 Forebygging og forvaltning Produksjonsteknologi Prosessutvikling Produkt- og markedsutvikling Innovativ sjømatnæring Et samarbeid mellom næring, forskning og forvaltning Forsking og utvikling innen sjømatnæring i Møre og Romsdal er et samarbeid mellom næringa, forskingsmiljøet og forvaltingsorganene på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. De jobber sammen for å realisere muligheter og løse utfordringer for sjømatnæringen. Forskingsmiljøet i dette fylket består av Møreforsking Marin, NOFIMA marin, Høgskolen i Ålesund, Akvaforsk Genetics Center AS og SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Forskningsområder innen havbruk inkluderer: Avl, genetikk for å produsere fisk best egnet til å fylle moderne behov. Ernæring og fôrkvalitet for bedre fôrutnyttelse og sunnere produkter. Fôrressurser se muligheter av ressurser som ikke er fiskebasert. Forebyggende fiskehelse sykdom er et problem som industrien må leve med. Risikoen og konsekvensene av sykdom blir stadig bedre håndtert ved hjelp av FoU. Bærekraftig produksjon og miljø økologiske og miljøutfordringer tvinger stadig næringen og FoU å tenke nytt, og skape en bedre og mer effektiv industri. Effekt av produksjonsteknologi på sluttkvaliteten av produktene Det kan for eksampel innebære: transport, bedøving, slakting og ubrutt kjølekjede.

Lysbilde 20 Forebygging og forvaltning Produksjonsteknologisk utvikling Prosessutvikling Produkt- og markedsutvikling Innovativ sjømatnæring Et samarbeid mellom næring, forskning og forvaltning Forskningsområder innen fiske og fangst inkluderer: Markedsbasert høsting kombinert med bærekraftig forvaltning Naturen avgjør hovedsaklig resurstilgangen til industrien. Utfordringene ligger i å estimere og forutse svingingene i naturens prosesser og havresurstilgang, og tilpasse disse til markedet. Råstoffhåndtering utnyttelse av potensialet for merverdi fra råstoffet. Målet er total utnyttelse av fangst og bruk av biprodukter. Den biomarine industrien spiller en store rolle i dette. Redskapsutvikling muligheter for å redusere drivstoff forbruk, bifangst og mer skånsom redskap i forhold til havbunnen. Fangstbasert akvakultur fiskerinæringen har nådd taket på hvor mye villfisk og sjødyr som kan tas ut fra sjøen. En mulighet er å skape mer verdi fra villfanget fisk ved å bruke fangsten i akvakultur. Utfordringer for FoU ligger i å få denne virksomheten mer lønnsom og bærekraftig. FoU i Møre og Romsdal driver også med markeds- og forbruksforskning: * Sporbarhet Verdens markeder setter stadig strengere krav til at skal være sjømaten trygg og sunn, samt at resursene er bærekraftige. Når EUs hygienedirektiv implementeres i Norge fra 1. April 2009, vil dette være hovedregelverket en må forholde seg til. Norge og Møre og Romsdal ønsker å bli blant de fremste i verden på dette. * Markedsbasert produktutvikling Markedet er i utvikling og det skapes kontiunerlig behov for nye sjømatprodukter. Trenden går mot mer avanserte produkter som fisk uten bein og skinn, og spennende måltider som

er lette å lage. * Totalutnyttelse av fiskeråstoff Mange spennende muligheter fremover med bedre utnyttelse av fiskeråstoff, og andre levende ressurser fra havet. Mulighetene spenner i fra medisin og kosttilskudd, til dyre- og fiskefôr. Lysbilde 21 Bærekraftig næring Miljøsertifisering for å møte internasjonale krav Miljørettet sjømatnæring Sjømatnæringa i Møre og Romsdal jobber miljørettet og bærekraftig. Grunnlaget for vekst og mer effektiv bruk av ressurser i fremtiden ligger i å ta økte miljøhensyn. Sjømatnæringa har allerede kommet langt fram i å redusere miljøbelastningene. Kunnskap og teknologi er i stadig utvikling for å optimere produksjonsprosesser og prosedyrer for å møte miljøetbehov og redusere uforutsigbarheten. Føre var-prinsippet brukes i forvaltningen for å holde miljørisikoen innenfor en forsvarlige rammer. Her er noen eksempler: Havbruknæringa bruker hensynet til miljøet som grunnlag for avanserte kartleggingssystemer og datamodeller når de planlegger lokalisering av oppdrettsannlegg. Rømning er kraftig redusert siden oppdrettanleggene er blitt bygget av overdimensjonert materialer for å motstå naturkreftene. Vaksinering og bedre kontrollsystemer for forebygging mot sykdom har redusert antibiotikaforbruk fra flere tusen kilo for 20 år siden til nesten null per i dag. De alle fleste ressursene som fiskerinæringa i Møre og Romsdals

høster er klassifisert som bærekraftig og i god stand. Fiskeridirektoratet, kystvakten og forskningsinstitutter gjennomfører, i samarbeid med næringen, omfattende overvåking og streng regulering. De iverksetter tiltak dersom resurser eller miljøet ser ut til å være truet. Sildefisket ut fra Mørekysten har gått fra fullt stopp pga lav bestande til et rikt og bærekraftig fiske. Fra 2010 blir det krav om fangstsertifikater på all fisk som eksporteres til EU. Det skal vise at fisken er høstet fra bærekraftige bestander. Lysbilde 22 Miljørettet sjømatnæring Norge er best i klassen når det gjelder fiskeriforvaltning Bilde frå Fiskeridirektoratet I verdens sjømatmarked har miljørettet produksjon økende betyding, og markedene etterpør merking. Miljømerking har allerede vært tatt i bruk i havbruket i Møre og Romsdal. I det løpet av 2009 skal Norges makrellfiske og sildefiske, begge viktige for fiskerinæring i Møre og Romsdal, godkjennes av the Marine Stewardship Council. Dette er en miljømerking som viser kundene at produktet kan spores tilbake til fiskerivirksomhet som er både bærekraftig og drevet på en miljøvennlig måte. Norge er den fremste i verden når det gjelder fiskeriforvaltning. Det kommer fram i en oversikt fra WWF og University of British Colombia Fisheries Centre. Oversikten er baserte på Code of Conduct for Responsible Fisheries som ble utviklet av FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) i 1995. Det er en rekke frivillige kriterier til hvordan verdens fiskerinasjoner kan drive bærekraftig og ansvarlig utvinning av havets fiskeressurser. De kriteriene som Norge er sterkest på innen fiskeriforvaltning, er overvåking,

målsetting og planlegging/rammevilkår. Disse kriteriene blir evaluert ut fra spørsmål som bevaring av fiskeressurser, etablering av vernede områder, begrensning av miljøutslipp og illegalt fiske, bevaring av korallrev, og sosioøkonomiske spørsmål, samt bevaring av mindre fiskesamfunn. I en sammenligning av 53 av verdens ledende fiskerinasjoner, er det Norge som oppfyller disse kriteriene best, med over 60 prosent. Andre store fiskerinasjoner som USA, New Zealand, Canada, Australia, Island og Namibia følger like etter. Lysbilde 23 Sjømatnæringa skaper arbeidsplasser i Møre og Romsdal 4% av fylkets sysselsetting er i fiskerinæring 650 sysselsatt i havbruk Biomarin sektor er et arbeidsmarked i vekst Sjømatnæringa i Møre og Romsdal er en viktig arbeidsgiver. 4% av av sysselsettinga i fylket er i fiskerinæringen. Over 2000 personer jobber som heltidsfiskere i Møre og Romsdal, med omtrent like mange sysselsett på landsiden i fiskeforedling. 900 av disse i hvitfiskindustrien (Statistisk Sentralbyrå/NOFIMA 2007). Omstruktureringer i fiskeflåten i de siste årene har ført til en nedgang i sysselsettingen. Nå har den imidlertid stabilisert seg og blitt mer lønnsom for alle som deltar. Fremover kan det forventes flere nye muligheter for rekruttering og kompetanseheving i næringa. For tiden er cirka 650 personer sysselsatt i havbruknæringen. Med flere nye konsesjoner som kommer til Møre og Romsdal, kan det forventes et behov for flere personer sysselsatt i denne sektoren. Biomarin sektor sysselsetter mer enn 200 personer. Denne sektoren er ny og i kraftig vekst både i produksjonsbehov og for mer arbeidskraft.

Lysbilde 24 Havbruk i Møre og Romsdal er ikke bare produksjon av fisk 50% av Norges brønnbåter Fôrproduksjon og -frakt Transport og logistikk Dykker- og spyletjenester Verft og verksted Havbruksnæringa er avhengig av en rekke ulike industrier fra forskning og forvaltning, til vedlikehold for å holde seg i drift. Her er noen eksempler: Brønnbåter brukes for å frakte levende fisk. 50% av brønnbåtene i fylket eies av rederi som hører til dette fylket. Oppdrettindustrien trenger tilgang til en betydelig mengde fiskefôr. 110.000 tonn oppdrettsfisk blir produsert hvert år. De spiser omtrent den samme mengden i fiskefôr. Både produsenter og leverandører av fiskefôr finnes i Møre og Romsdal. Transport og logistikk Havbruksnæringen betyr mange tusen trailerlaster med fisk og annen type frakt for transportselskaper i Møre og Romsdal. Det finnes flere dykkerselskaper i fylket som har spesialisert seg i notspyling og andre tjenester for havbruksnæringen. Det finnes også mange bedrifter i fylket som driver med produksjon og vedlikehold av det utstyret som brukes i havbruk. Utstyret er ofte teknisk avansert og krever spesiell ekspertise.

Lysbilde 25 Fiskeri i Møre og Romsdal er ikke bare fangst Et tradisjonelt samspill mellom fiskerne og skipsverftene Fiskerinæringen er avhengig av en rekke ulike industrier. Alt fra forskning og forvaltning, til vedlikehold og produksjon av utstyr og fartøy trengs. Den maritime industrien er sterk knyttet til fiskerinæringen. Samspillet mellom næringene er tett. Den maritime industrien blir regnet som den mest komplette næringsklynga i landet, og næringa tilbyr et mangfold av produkt og tjenester til fiskeflåten og havbruksnæringen i tillegg til andre næringssektorer. Bildet viser Aker Yards skipsverft og MøreNot, produsent av fiskeriredskap i Sørvik. Et annet eksempel er de transport- og logistikkaktivitetene knyttet til fiskerinæringen. Fiskefartøy må losses og fiskene må fraktes. Dette betyr også flere arbeidsplasser. Med over halvmillion tonn fisk landet i Møre og Romsdal, tilsvarer det cirka 25000 trailerlaster, som er den vanligste transportmetoden. Lysbilde 26 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal er evigvarende Menneskets behov for mat, og særlig sunn sjømat, er evigvarende. Derfor vil sjømatnæringa i Møre og Romsdal alltid spille en viktig rolle i samfunnet. Drevet på en fornuftig måte, kan fiskerinæringa utnytte havets overskudd av levende ressurser til både sjømat og andre viktige produkter for et uendelig antall generasjoner. Havbruk, en næring i vekst, kan bli en av de mest effektive måtene å forsyne verdens økende behov for mat på. Dersom vi høster og dyrker marine ressurser på en fornuftig måte, kan vi hente ut både sunn mat og andre nyttig produkter med lite varig økologisk påvirkning.