Det gode liv på dei grøne øyane ÅRSMELDING 2014. Foto: Vibekes fotostudio. Rennesøy kommune. Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 1

Det gode liv på dei grøne øyane ÅRSMELDING 2014 Foto: Vibekes fotostudio Rennesøy kommune Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 1

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 HOVEDTALL FRA REGNSKAPET... 5 ØVRIGE NØKKELTALL... 20 FELLESTJENESTER... 25 OPPVEKST OG LÆRING... 30 HELSE OG VELFERD... 36 KULTUR OG SAMFUNN... 47 UTBYGGINGSAVDELINGEN... 58 Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 2

Innledning Rådmannen legger med dette frem årsmeldingen og regnskapet for 2014, jf. kommunelovens 48 med forskrift. Årsmeldingen om virksomheten i Rennesøy kommune i 2014 gir et bilde av en kommune i dynamisk utvikling, med god kvalitet og gode resultater både når det gjelder tjenestetilbud og økonomistyring. Rådmannen betrakter årsmeldingens status som et godt utgangspunkt for et videre målrettet arbeid i årene framover. Samtidig fremgår det av meldingen at vi har utfordringer på flere områder. Økonomistyring og budsjettdisiplin Regnskapet avlegges med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 3 398 247. Netto driftsresultat utgjorde kr 3 346 783 (0,93 i prosent av brutto driftsinntekter). Med de utfordringene kommunen har hatt de siste årene og fremdeles har, er dette er resultat som rådmannen er godt fornøyd med. Av regnskapet framgår det at vi har hatt avvik i forhold til revidert budsjett på enkelte enheter, men hvert tjenesteområder leverer et resultat som er innenfor sin budsjettramme. Til tross for svikt i skatteinngangen på slutten av 2014 leverer altså kommunen samlet sett et godt resultat. Rådmannen foreslår å sette av kr 100 000 av mindreforbruket til tiltak for de ansatte i friluftslivets år som en liten takk for innsatsen som er nedlagt i 2014. Resten av mindreforbruket foreslås avsatt til disposisjonsfondet. Kommunen har over tid vært gjennom noen krevende budsjettår, og regnskapsresultatet vitner etter rådmannens vurdering om god økonomistyring og budsjettdisiplin i alle tjenesteområdene. En av hovedutfordringen fremover er å bli enda bedre på oppfølging og rapportering. Rådmannen vil benytte anledningen til å påpeke at den struktur vi nå har innført på økonomioppfølgingen og bistand til alle enheter som har et selvstendig økonomiansvar har vært en viktig forutsetning for god kostnadskontroll. Vi har gjennom de siste årene hatt stort fokus på at vi ikke kan bruke mer midler enn det vi har disponibelt. Dette ble også i 2014 aktualisert, og slik det ble varslet i tertialrapportene ble det gjennomført driftstilpassinger med en nettoeffekt på rundt kr 4 400 000. Krevende utfordringer Veksten i Rennesøy kommune har avtatt, og folketallet økte i 2014 med 0,8 %. Etter tøffe og nødvendige innsparinger i 2010-2012, hvor vi har måttet levere mer tjenester for mindre ressurser, ble 2013 et noe bedre økonomisk år. Slik vi nå presenterer ble også 2014 et år som avsluttes med et godt økonomisk resultat men der det altså gjennom året var behov for omfattende driftstilpassinger. Den økonomiske hovedutfordringen er kommunens gjeldsnivå. Kommunens gjeld er kommet på et så høyt nivå at vi bruker en uforholdsmessig stor del av driftsinntektene våre til å betjene lån i form av renter og avdrag. I prosent av kommunens samlede driftsinntekter utgjorde renter og avdrag i 2014 8,9 %, noe som var en liten økning i forhold til 2013 (8,8 %). I vedtatt økonomiplan øker dette til 11,4 % i 2018. Rekrutteringsutfordringer er blitt noe mindre De ansatte er kommunens aller viktigste ressurs. 479 medarbeidere, fordelt på 369,3 årsverk, har i 2014 hatt sitt daglige hovedfokus på å gi innbyggerne i Rennesøy så gode velferdstjenester som ressurser og kompetanse samlet sett gir rom for. Gjennom sitt arbeid er kommunens ansatte med på å skape visjonen til kommunen «Det gode liv på dei grøne øyane». På flere områder har vi opplevd en positiv utvikling og lykkes godt med å rekruttere faglig kvalifiserte medarbeidere. Folkehelse Mai 2014 fikk kommunen på plass folkehelsekoordinator. Vi deltar i partnerskap for folkehelse, og i september ble Folkehelsesatsingen presentert i Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 3

kommunestyret. Det er også opprette informasjon via kommunen nettsider. Folkehelseforumet hadde sitt første møte 16. oktober 2014, og forumet består av kommunelege, kommunalsjef oppvekst og læring, SLT koordinator, saksbehandler landbruk, enhetsleder forebygging og folkehelse samt folkehelsekoordinator. Førsteprioritet for forumet er å lage ferdig oversiktsdokumentet over helsetilstanden i Rennesøy kommune. Forumet har behandler 14 saker i 2014. IKT Kommunen har i 2014 fortsatt sin IKT-satsing. IKT-avtalen med Stavanger kommune er et velforankret fundament for IKT-satsingen. Noe som også ble bekreftet i forvaltningsrevisjonen for ble gjennomført i 2014. Samarbeidet med Stavanger kommune på IKT-området har som formål å bidra til fornyingstiltak som på ulike måter vil gi grunnlag for en vesentlig kvalitetsutvikling av tjenestene, samt bedre ressursutnytting og økonomistyring i begge kommunene. Rennesøy har gjennom samarbeidet så langt styrket sitt utgangspunkt både når det gjelder IKT-kapasitet og kompetanse med tanke på mer optimal ressursog tjenesteutvikling. Rådmannen mener at det interkommunale samarbeidet har resultert i mer optimale tekniske løsninger, mer fokus på effektiv bruk av verktøyene og mer effektiv tjenesteproduksjon. alle nivå i organisasjonen, å ha fokus på hva vi prioriterer, og hvordan vi klarer å få mest mulig ut av de samlede menneskelige og økonomiske ressursene vi til enhver tid disponerer. I møte med slike utfordringer vil det trenges både evne og vilje til målrettet planlegging og styring, helhetstenkning og samarbeid over både fag-, sektor- og kommunegrenser. Den pågående debatten vedrørende fremtidig kommunestruktur vil påvirke både kommunens politiske og administrative ledelse i tiden som kommer. Det er grunn til å tro at det vil kreve ressursinnsats og det vil være viktig for Rennesøy kommune både å følge med og å ha en tydelig stemme på flere arenaer rundt dette temaet. Rådmannen vil gi honnør og takke kommunens ansatte for det gode arbeidet som er gjort i løpet av 2014. Birger Clementsen rådmann Anne-Line Aarland økonomisjef Hovedutfordringer fremover Årsmeldingen med årsregnskap for 2014 gir etter rådmannens vurdering et tydelig og synlig uttrykk for at Rennesøy er en kommune med stor aktivitet, et godt tjenestetilbud og både spennende muligheter og krevende utfordringer. Rådmannen mener at de største utfordringene vil ligge på økonomi og kompetanse. Det må i planleggingen tas høyde for at kommunens høye lånegjeld i flere år vil være med på å begrense det økonomiske handlingsrommet. Rådmannen vil være opptatt av, i et fortsatt tett samarbeid med de folkevalgte og tilsatte på Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 4

Hovedtall fra regnskapet Årsmeldingen er en sentral del av det kommunale plansystemet. Den er kommuneadministrasjonens tilbakemelding til kommunestyret og innbyggerne om driften av foregående år. Årsmeldingen er adskilt fra det ordinære regnskapet. I denne delen presenteres de viktigste økonomiske resultatene fra 2014. For mer detaljert regnskapsinformasjon vises til Rennesøy kommunes regnskap for 2014. Enkelte tabeller og oversikter viser til både revidert budsjett og opprinnelig budsjett. I de fleste oversiktene som følger er regnskapet sammenlignet med revidert budsjett, som er lagt til grunn for tjenesteområdenes løpende økonomistyring gjennom året. KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering): Som vedlegg til årsmeldingen er det utarbeidet en egen KOSTRA-rapport. I tabeller som viser ressursbruken i tjenesteområdene, er følgende samlebetegnelser og forkortelser benyttet: Finansutgifter: Utgifter knyttet til opptak av lån, kjøp av og verdiendringer på aksjer/andeler og utlån. Avsetninger, avskrivninger og overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet føres her, sammen med regnskapsmessige mindreforbruk og udisponert i investeringsregnskapet. Fordelte utgifter: Utgifter ifm. interne overføringer (internkjøp) mellom avdelinger eller tjenester. Motpost til fordelte inntekter. Salgsinntekter: I hovedsak kommunale brukerbetalinger, gebyrer, avgifter, husleieinntekter og salgsinntekter. Tallene er eksklusiv merverdiavgift. Refusjoner: Gjelder i de tilfeller der kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Tilskudd som er knyttet til utgifter som kommunen har pådratt seg i forbindelse med produksjon av konkrete tjenester, defineres som refusjoner. I tillegg inngår sykelønnsrefusjon og kompensasjon for merverdiavgift i denne kategorien. Lønn: I hovedsak lønn og sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift). Varer/tjenester til egenproduksjon: Kjøp av varer og tjenester som inngår som produksjonsfaktorer i kommunens egenproduksjon. Tallene er eksklusiv merverdiavgift. Tjenester som erstatter egenproduksjon: Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Tallene er eksklusiv merverdiavgift. Overføringsutgifter: Tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester. Videreformidling av tilskudd til andre føres også her. Omfatter bl.a. utgifter til bolig livsopphold, overføringer til lag/organisasjoner. Merverdiavgift blir også ført her. Overføringsinntekter: Overføringer og tilskudd som kommunen mottar uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, dvs. at tilskuddets størrelse ikke påvirkes av den faktiske tjenesteproduksjonen. I hovedsak er dette skatt og rammetilskudd, men også integreringstilskudd og investeringskompensasjon inngår i denne kategorien. Finansinntekter: Inntekter og innbetalinger knyttet til utlån, opptak av lån (bruk av lån), salg av og verdiendringer på aksjer/andeler og utbytte/eieruttak. Motpost avskrivninger og bruk av avsetninger føres også her, sammen med regnskapsmessig merforbruk og udekket i investeringsregnskapet. Fordelte inntekter: Inntekter ifm. interne overføringer (internsalg) mellom avdelinger eller tjenester. Motpost til fordelte utgifter. Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 5

Økonomisk analyse (nøkkeltall) Tabell A. Driftsregnskapet (til fordeling drift) 2014 og 2013 Regnskap Revidert 2014 budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue -134 465 325-136 819 000-136 819 000-130 597 571 Ordinært rammetilskudd -122 203 397-122 259 000-122 059 000-113 782 101 Skatt på eiendom -1 444 120-1 444 000-1 444 000-1 444 120 Andre generelle statstilskudd -9 148 975-8 607 000-7 700 000-7 517 651 Sum frie disponible inntekter -267 261 817-269 129 000-268 022 000-230 274 612 Renteinntekter og utbytte -25 663 929-25 409 000-10 831 000-24 542 607 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 12 443 564 11 590 000 11 005 000 12 883 461 Avdrag på lån 20 137 530 20 390 000 18 735 000 18 659 563 Netto finansinntekter/utgifter 6 917 165 6 571 000 18 909 000 7 000 417 Til dekn. av tidl. års regnskapsm. merforbr. 1 232 302 Til ubundne avsetninger 3 401 572 3 365 000 240 000 4 256 399 Til bundne avsetninger 2 552 971 1 587 000 3 514 218 Bruk av tidl.års regnskapsm. mindreforbruk -2 667 552-2 667 000 Bruk av ubundne avsetninger -1 227 266-1 228 000-800 000-31 343 Bruk av bundne avsetninger, premieavvik -5 056 070-3 917 000-4 443 000-579 934 Netto avsetninger -2 996 346-2 860 000-5 003 000 8 391 642 Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 7 066 359 Til fordeling drift (tabell B) -263 340 998-265 418 000-254 116 000-230 883 025 Sum fordelt til drift (fra tabell B) 259 942 751 265 418 000 254 116 000 228 215 472 Regnsk.mess. mindreforbr.(-) / merforbr. (+) -3 398 247 0 0-2 667 552 Tabell B. Midler til fordeling drift (fra tabell A) 2014 og 2013 Regnskap Revidert 2014 budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 Til fordeling (fra tabell A) -263 340 998-265 418 000-254 116 000-230 883 025 Fellestjenester 26 107 915 26 776 300 29 277 000 25 597 015 Oppvekst og læring 114 884 290 114 876 300 103 301 100 103 397 097 Helse og velferd 81 461 141 83 375 500 71 732 000 79 572 676 Kultur og samfunn 36 304 640 38 254 300 32 187 400 25 212 490 Prosjekt/utbygging 864 231 969 600 826 500-5 143 621 Finans 320 534 1 166 000 16 792 000-420 185 Fordelt til drift 259 942 751 265 418 000 254 116 000 228 215 472 Regnsk.mess. mindreforbr.(-) / merforbr. (+) -3 398 247 0 0-2 667 552 Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 6

Kommentar tabell A Som det framgår av tabell A, viser regnskapet at det i 2014 ble fordelt kr 5,5 mill. mindre til drift i forhold til revidert budsjett. Det kom inn kr 2,4 mill. mindre i skatt enn budsjettert. Rennesøy kommunes andel av skatteinntektene gikk opp fra kr 130,6 mill. i 2013 til kr 134,5 mill. i 2014, dvs. en økning 3,0 %. For hele landet økte skatteinntektene med 1,9 %. Før inntektsutjevningen lå skatteinngangen i Rennesøy på 112,1 % av landsgjennomsnittet. Etter inntektsutjevningen (som trekkes via rammetilskuddet) endte kommunen på 103,5 % av landsgjennomsnittet. Kommunen ble trukket kr 10,3 mill. i rammetilskuddet (inntektsutjevningen) grunnet bedre skatteinngang enn landsgjennomsnittet. Andre generelle statstilskudd, som i 2014 består av integreringstilskudd flyktninger og investeringskompensasjon, ble kr 0,5 mill. høyere enn revidert budsjett. Integreringstilskuddet til flyktninger utgjorde kr 7,8 mill., som var kr 0,4 mill. mer enn revidert budsjett. Finansinntektene ble kr 0,3 mill. høyere enn budsjettert, grunnet høyere renteinntekter enn budsjettert. Finansutgiftene ble kr 0,9 mill. høyere enn i revidert budsjett, noe som skyldes høyere renteutgifter (+kr 0,4 mill.) og tapsføring (kr 0,5 mill.). I sum ble netto finansinntekter/-utgifter kr 0,4 mill. høyere enn revidert budsjett. Sammenlignet med 2013 har kommunen hatt kr 32,5 mill. mer til fordeling i 2014. Justert for overføring av momskompensasjon fra investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet, og regnskapsmessig resultat fra 2012 og 2013, er det en økning på kr 21,5 mill. Midlene er ikke brukt opp, noe som resulterte i et regnskapsmessige mindreforbruk (overskudd) på kr 3 398 247. Kommentar tabell B Tabellen viser hvordan midlene i bevilgningsregnskapet (tabell A) er fordelt på driften, dvs. de enkelte tjenesteområdene. Tabell B ekskluderer tjenesteområdenes bruk av fond, avsetning til fond og overføringer til investeringsregnskapet (som er inkludert i tabell A). Dette medfører at rammene oppgitt i tabell B, kan være ulik netto utgift som fremkommer i tjenesteområdenes ressursbruk tabell. Ressursbruk tabellene inkluderer alle inntekter og utgifter som er ført på tjenesteområdene. Avvikene kommenteres under hvert enkelt tjenesteområde. Netto avsetninger ble kr 0,1 mill. høyere enn revidert budsjett. Det er brukt kr 1,1 mill. mer av bundne fond enn budsjettert. Dette gjelder i hovedsak underskuddene innenfor selvkostområdene avløp og renovasjon. Det er avsatt kr 0,9 mill. mer til bundne avsetninger enn budsjettert grunnet kalkulatorisk rente på VAR-fondene og overskudd innenfor vannområdet. Momskompensasjonen fra investeringer ble i 2013 ført i driftsregnskapet og deretter overført i sin helhet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Fra 2014 føres momskompensasjonen fra investeringer direkte i investeringsregnskapet. Det er ikke foretatt overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i 2014. Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 7

Tabell C. Investeringsregnskapet 2014 og 2013 Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 Investeringer i anleggsmidler 26 921 310 36 285 500 85 706 500 43 854 593 Utlån og forskutteringer 2 669 756 2 667 000 0 4 900 582 Avdrag på lån 4 073 996 4 065 000 600 000 1 014 467 Avsetninger 1 558 044 1 260 000 1 150 000 1 152 000 Dekning av tidligere års udekket investering 0 Årets finansieringsbehov 35 223 106 44 277 500 87 456 500 50 921 643 Finansiert slik: Bruk av lånemidler -21 398 071-28 865 000-54 475 000-40 925 987 Inntekter fra salg av anleggsmidler -124 800-1 310 000-17 000 000 0 Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -11 855 699-12 465 500-15 981 500-2 166 467 Andre inntekter Sum ekstern finansiering -33 378 570-42 640 500-87 456 500-43 092 454 Overført fra driftsregnskapet -7 066 359 Bruk av avsetninger -1 844 536-1 637 000 0-762 830 Sum finansiering -35 223 106-44 277 500-87 456 500-50 921 643 Udekket / udisponert 0 0 0 0 Tabell D. Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell C) 2014 og 2013 Regnskap Revidert 2014 budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 Til investeringer i anleggsmidler (fra skjema C) 26 921 310 36 285 500 85 706 500 43 854 593 1013 - Div. IKT oppgraderinger 33 421 812 500 812 500 1 109 503 1017 Fjøløy 250 000 250 000 61 273 1023 - Hanasand kai 133 560 1204 - Nytt lønnssystem (LØP) 171 135 291 421 1242 Nytt sak/arkivsystem 133 997 250 000 250 000 Delsum Fellestjenester 338 553 1 312 500 1 312 500 1 595 757 2007 - Fagsystem Extens 315 215 2015 IKT Oppvekst og læring 470 153 450 000 450 000 2713 Barnehage Skorpefjell 9 132 Delsum Oppvekst og læring 479 285 450 000 450 000 315 214 3002 - Elektronisk samhandling/meldingsløftet 5 625 3003 - IKT samhandling HV 27 676 3005 - Oppgradering Notus 34 320 3600 - IKT barnevern - Familia 55 050 Delsum Helse og velferd 0 0 0 122 671 3722 - Sansehagen 1 071 836 1 125 000 0 703 783 Kadlaneset 0 144 000 Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 8

Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 6054 - Kunstgress Vikevåg - hovedbane 5 467 707 5 023 000 1 125 000 67 188 6055 - Kunstgress Vikevåg - nærmiljøanlegg 422 519 Lekeplasser i felt 250 000 250 000 6513 - A2 - Åmøy lekeplass 15 000 6518 - C3 - Bru balløkke lekeplass 36 425 6520 - D3 - Nygårdsviks lekeplass 91 346 6538 - Småberg lekeplass (Sørbø) 115 536 185 773 6536 - Rehabilitering sakresti, Sørbø kirke 1 140 507 6537 - Askje kirke -9 604 222 116 6539 - Mosterøy skole avd. 1 189 087 625 000 625 000 15 446 6541 - Ombygging Solbakken 150 396 Etablering av tømmestasjon camp./bobil 0 125 000 Universell utforming av Askje kirke 0 2 250 000 7015 - Gatelys 278 273 250 000 250 000 196 250 Trafikksikkerhetstiltak 625 000 625 000 Opparbeidelse parkeringsplass Solbakken 375 000 375 000 7044 - GS-vei Mosterøyveien 198 250 118 625 7045 - Snuplass Galta 5 313 250 000 250 000 85 046 7046 - Kommunale trafikksikkerhetstiltak 34 320 7047 - GS-vei Sokn 265 798 41 671 7048 - Fortau sentrum - sykehjem 203 784 7049 - Trafikksikkerhetstiltak Vikevåg skole 145 388 100 000 100 000 7050 - Fortau Vikevåg 40 556 Vannprosjekter jf. IVARs virksomhetsplan 708 011 3 000 000 12 000 000 2 609 329 Avløpsprosjekter jf. IVARs virksomhetsplan 3 800 262 3 500 000 12 150 000 6 403 596 Renovasjonsprosjekter jf. IVARs virks.plan 0 400 000 2 000 000 Delsum Kultur og samfunn 13 102 433 15 523 000 32 269 000 11 917 100 2022 - Nybygg Mosterøy skole 23 984 34 645 2713 - Barnehage Skorpefjell 685 098 625 000 0 26 607 770 2725 - Vestre Åmøy barnehage 2 462 414 2 350 000 0 703 741 3225 - Helsesenter 413 529 750 000 2 500 000 34 156 5009 - Bru barnehage - ombygging og vognskur 125 806 5011 - Vågentunet 7 798 119 8 150 000 6 250 000 413 113 5013 - Parkeringsplass Askje kirke 215 985 5014 - Rehabilitering kommunehuset 230 581 375 000 625 000 6003 - Byggefelt Eltarvåg 61 855 6036 - Flerbrukshall/svømmehall 19 165 6038 - Vikevåg skole 1 245 690 6 250 000 34 500 000 338 376 Kjøp av offentlig areal 100 000 300 000 7012 - Gang og Sykkelvei Vestre Åmøy 10 000 7020 - Grunninnløsing vei -17 146 7039 - G/S-vei Bru (del 3) 4 000 7041 - Hodneveien 158 770 1 335 239 GS-vei Bru kai til byggefelt 4 375 000 Utvidelse Sørbø kirkegård 400 000 3 125 000 Delsum Prosjekt/utbygging 13 001 039 19 000 000 51 675 000 29 903 852 Sum fordelt 26 921 310 36 285 500 85 706 500 43 854 593 Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 9

Kommentar tabell C Investeringsporteføljen ble gjennomgått i forbindelse med tertialrapportene og revidert ned i tråd med prognosen for estimert kostnad som ville påløpe i 2014. Samtidig er det noen prosjekter vedtatt tidligere år, som er fullført i 2014, og vedtatte prosjekter i 2014 som enda ikke er fullført. Det er dermed både på overordnet nivå og på prosjektnivå (tabell D) noen avvik mellom regnskap og revidert budsjett. I forhold til revidert budsjett er det utgiftsført kr 9,4 mill. mindre til investeringer i anleggsmidler enn budsjettert. Det største avviket knytter seg til grunnkjøp i forbindelse med utbyggingen av Vikevåg skole som var budsjettert, men som ikke ble gjennomført i 2014. Når det gjelder finansiering, er prosjektene i stor grad lånefinansiert. Det var budsjettert med salg av tomter (kr 1,2 mill.) men dette ble ikke solgt tomter i 2014. Prosjektet er finansiert med bruk av ubrukte lånemidler fra tidligere år (kr 131 898). Prosjektet skulle ha vært varslet i tertialrapporten for 2. tertial, noe rådmannen beklager at ikke ble gjort. Kommunen har brukt en større kommunal andel på prosjektene 6054 Kunstgressbane Vikevåg (hovedbane) og 6055 Kunstgressbane Vikevåg (nærmiljøanlegg) enn opprinnelig vedtatt. Årsaken til dette er at kommunen brukte et eksternt firma til anbudsprosessen grunnet vakant stilling internt. For å kunne gjennomføre prosjektet var dette nødvendig, og i sum har kommunen brukt kr 157 000 mer i lån enn budsjettert. Tre prosjekter; 7044 GS-vei Mosterøyveien, 7047 GS-vei Sokn og 7050 Fortau Vikevåg, var ikke budsjettert i 2014. Prosjektene er i sin helhet finansiert med trafikksikkerhetsmidler fra Rogaland fylkeskommune. Kommentar tabell D Tabellen viser hvordan investeringer i anleggsmidler er fordelt på prosjekter innenfor de ulike tjenesteområdene. For finansiering av hvert enkelt prosjekt, se oversikt i regnskapet for 2014. Tallene i tabellen inkluderer merverdiavgift (bruttonivå). For enkelte prosjekter er det avvik mellom regnskap og budsjett. Det skyldes i hovedsak at prosjektene går over flere år og at det er vanskelig å treffe mer nøyaktig med estimatene. Det har vært en ytterligere forbedring i 2014 i forhold til budsjettrevidering sammenlignet med 2013. Det var noen prosjekter med mindre overforbruk i 2014 som er dekket ved bruk av lån. Prosjekt 6541 Ombygging av Solbakken var ikke vedtatt i 2014. Dette var nødvendig ombygging av kontorlokalene før kirkekontoret overtok lokalene i august 2014. Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 10

Tabell E. Driftsregnskapet 2014 og 2013 Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 Brukerbetalinger -18 235 458-17 811 000-17 653 000-16 963 913 Andre salgs- og leieinntekter -30 553 126-32 134 000-29 843 000-33 729 143 Overføringer med krav til motytelse -43 762 464-41 910 800-18 020 800-48 624 152 Rammetilskudd -122 203 397-122 259 000-122 059 000-113 782 101 Andre statlige overføringer -9 148 975-8 607 000-7 700 000-7 517 651 Andre overføringer -212 486-190 000 0-161 194 Skatt på inntekt og formue -134 465 325-136 819 000-136 819 000-130 597 571 Eiendomsskatt -1 444 120-1 444 000-1 444 000-1 444 120 Sum driftsinntekter -360 025 351-361 174 800-333 538 800-352 819 844 Lønnsutgifter 182 618 472 184 214 000 174 100 000 171 854 661 Sosiale utgifter 49 845 645 51 087 000 48 786 000 45 973 397 Varer/tjenester som inngår i komm. tjenesteprod. 42 390 343 42 734 300 40 222 800 41 416 454 Tjenester som erstatter komm. tjenesteprod. 34 340 854 36 168 000 35 426 000 31 711 836 Overføringer 22 489 393 22 366 500 13 314 000 20 444 535 Avskrivninger 16 716 175 16 719 000 2 141 000 15 647 918 Fordelte utgifter 0 0 0 0 Sum driftsutgifter 348 400 882 353 288 800 313 989 800 327 048 801 Brutto driftsresultat -11 624 470-7 886 000-19 549 000-25 771 043 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -9 047 063-8 690 000-8 690 000-8 885 174 Mottatt avdrag på utlån -55 055-50 000-50 000-22 319 Sum eksterne finansinntekter -9 102 119-8 740 000-8 740 000-8 907 493 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 13 827 274 12 810 000 12 225 000 14 122 565 Avdragsutgifter 20 137 530 20 390 000 18 735 000 18 659 563 Utlån 131 176 60 000 50 000 111 717 Sum eksterne finansutgifter 34 095 981 33 260 000 31 010 000 32 893 845 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 24 993 862 24 520 000 22 270 000 23 986 352 Motpost avskrivninger -16 716 175-16 719 000-2 141 000-15 647 918 Netto driftsresultat -3 346 783-85 000 580 000-17 432 609 Netto driftsres. i % av driftsinntektene 0,93 % 0,02 % -0,17 % 4,94 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb. -2 667 552-2 667 000 0 Bruk av disposisjonsfond -1 227 266-1 228 000-800 000-31 343 Bruk av bundne fond -2 111 188-972 000-20 000-1 272 878 Sum bruk av avsetninger -6 006 007-4 867 000-820 000-1 304 221 Overført til investeringsregnskapet 7 066 359 Dekn. av tidl. års regnsk.mess.merforbr. 1 232 302 Avsetninger disposisjonsfond 3 401 572 3 365 000 240 000 4 256 399 Avsetninger til bundne fond 2 552 971 1 587 000 0 3 514 218 Sum avsetninger 5 954 543 4 952 000 240 000 16 069 278 Regnsk.mess. mindreforbr.(-) / merforbr. (+) -3 398 247 0 0-2 667 552 Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 11

Kommentar tabell E Driftsinntekter Brutto driftsinntekter økte fra 2013 til 2014 med kr 7,2 millioner kroner (2,0 %). Skatt økte med kr 3,9 mill. (3,0 %). Rammetilskuddet økte med kr 8,4 mill. i forhold til 2013 (7,4 %). Andre salgs- og leieinntekter gikk ned med kr 3,2 mill., i hovedsak grunnet færre tilknytninger til vann og avløp enn i 2013. Overføringsinntektene ble redusert med kr 4,9 mill. som skyldes endring i regnskapsføringen av momskompensasjon fra investeringer (kr 6,6 mill.). Driftsinntektene ble kr 1,1 mill. lavere enn revidert budsjett. Salgsinntektene endte opp kr 1,6 mill. under budsjett, noe som bl.a. skyldes lavere inntekter innenfor avløp (kr 0,7 mill.), renovasjon (kr 0,8 mill.) og byggesak (kr 0,5 mill.). Overføringer med krav til motytelse ble kr 1,9 mill. høyere enn budsjettert, hvorav kr 1,0 mill. skyldes høyere refusjon for ressurskrevende tjenester. Det er også mottatt kr 0,5 mill. mer i refusjon fra andre kommuner enn budsjettert. Skatt og ramme endte i sum kr 2,4 mill. under revidert budsjett. Driftsutgifter Brutto driftsutgifter økte fra 2013 til 2014 med kr 21,4 mill. (6,5 %), dvs. en større økning enn økningen i driftsinntektene. Lønn inkl. sosiale utgifter økte med kr 14,6 mill. (6,7 %) i forhold til 2013. Tjenester som erstatter egen produksjon økte med kr 2,6 mill. Årsakene til dette er økte utgifter til IKT (mer er samlet i IKT-avtalen), kr 1,2 mill., vertskommunesamarbeid på skatt, kr 0,7 mill., kjøp fra andre kommuner innenfor Oppvekst og læring, kr 0,3 mill. og kjøp fra IKS (brannvesenet), kr 0,5 mill. Økningen i overføringsutgifter fra 2013 til 2014, kr 2,0 mill. skyldes i stor grad økningen innenfor NAV (kr 1,6 mill.). Som et resultat av kommunens investeringstakt de siste årene, økte også avskrivningene med kr 1,1 mill. i forhold til 2013. Fordelte utgifter ses i sammenheng med interne overføringer. Det er budsjettert kr 0,2 mill. til interne overføringer (fordelte inntekter), som gjelder fordelinger innenfor VAR-området. Disse fordelingene er regnskapsført på riktig utgifts- og inntektskonto, og fremkommer dermed i regnskapstallene i tabellen men ikke i budsjetttallene. Sammenlignet med revidert budsjett i 2014 ble brutto driftsutgifter kr 4,9 mill. lavere enn budsjettert. I sum ble det brukt kr 2,8 mill. mindre til lønn og sosiale utgifter enn budsjettert. Det skyldes i hovedsak diverse vakante stillinger og lavere pensjonsutgifter enn budsjettert. Kostnader til tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon ble kr 1,8 mill. lavere enn budsjettert, og skyldes mindre kjøp av IKS innenfor VAR-området. Avvikene er nærmere kommentert under hvert tjenesteområde Finansieringstransaksjoner Netto finanstransaksjoner økte med kr 1,0 mill. (4,2 %) fra 2013. Dette skyldes i hovedsak økte avdragsutgifter på kr 1,5 mill. (7,9 %). I forhold til revidert budsjett ble netto finansieringstransaksjoner kr 0,5 mill. høyere, noe som skyldes høyere renteinntekter (kr -0,4 mill.) og høyere renteutgifter (kr 1,0 mill.). Netto driftsresultat Netto driftsresultat før avsetninger til fond var positivt på kr 3 346 783, dvs. at driftsinntektene var større enn driftsutgiftene. Etter bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk og avsetninger og årets avsetninger til fond, legges regnskapet for 2014 frem med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr 3 398 247. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene utgjorde i 2014 0,93 %. Dette tallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som frigjøres til investeringer og avsetninger, og er en indikator på kommunens økonomiske handlefrihet. For å kunne opprettholde et stabilt investeringsnivå, uten reell økning av lånegjelden er det nødvendig at netto driftsresultat holder seg på et relativt høyt nivå. Det anbefales at resultatgraden fra 2014 bør være minst 1,5 2,0 %. Til sammenligning var tallet i 2013 4,94 %. Hvis man ser bort fra momskompensasjon fra investeringer i 2013, ville resultatgraden vært på 3,13 %. Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 12

Tabell F. Investeringsregnskapet 2014 og 2013 Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 Salg av driftsmidler og fast eiendom -124 800-1 310 000-17 000 000 Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse -3 083 098-2 679 000-2 400 000-2 000 Kompensasjon for merverdiavgift -3 548 605-4 571 500-11 831 500 Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter -6 756 502-8 560 500-31 231 500-2 000 Lønnsutgifter 738 357 0 0 699 820 Sosiale utgifter 252 921 0 0 210 954 Kjøp av varer/tjenester som inngår i komm. tjenesteprod. 22 209 293 31 544 000 73 875 000 36 058 421 Kjøp av tjenester som erstatter komm.tj.prod. 172 135 170 000 0 284 121 Overføringer 3 548 605 4 571 500 11 831 500 6 601 277 Renteutgifter, provisjoner, andre fin. utg. Fordelte utgifter Sum utgifter 26 921 310 36 285 500 85 706 500 43 854 593 Avdragsutgifter 4 073 996 4 065 000 600 000 1 014 467 Utlån 2 133 000 2 130 000 0 4 425 500 Kjøp av aksjer og andeler 536 756 537 000 0 475 082 Dekning av tidligere års udekket investering Avs. til ubundne investeringsfond 1 308 044 1 260 000 1 150 000 1 152 000 Avs. til bundne fond 250 000 0 0 Sum finansieringstransaksjoner 8 301 796 7 992 000 1 750 000 7 067 049 Finansieringsbehov 28 466 604 35 717 000 56 225 000 50 919 642 Bruk av lån -21 398 071-28 865 000-54 475 000-40 925 987 Mottatte avdrag på utlån -5 223 996-5 215 000-1 750 000-2 164 467 Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet -7 066 359 Disponering av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond -736 756-737 000 0-199 483 Bruk av bundne fond -1 107 780-900 000 0-563 346 Sum finansiering -28 466 604-35 717 000-56 225 000-50 919 642 Udekket / udisponert 0 0 0 0 Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 13

Kommentar tabell F Sum inntekter I forhold til revidert budsjett for 2014 er det inntektsført kr 1,8 mill. mindre. Dette gjelder kr 1,2 mill. i salg av tomter som ikke ble realisert i 2014. Kommunen mottok kr 1,0 mill. mindre i momskompensasjon fra investering pga. lavere investeringsnivå enn budsjettert. Samtidig er det inntektsført kr 0,4 mill. i trafikksikkerhetsmidler som ikke var budsjettert i 2014. momskompensasjonen fra investeringer ført direkte i investeringsregnskapet. Det er ikke foretatt overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i 2014. Sum utgifter I forhold til revidert budsjett er det brukt kr 9,4 mill. mindre enn budsjettert. Det er noen prosjekter vedtatt i 2014 som enda ikke er fullført. Disse vil bli kostnads estimert og lagt inn i budsjettet for 2015 i forbindelse med en av tertialrapportene. Det er ført kr 1,0 mill. i lønn og sosiale utgifter som ikke er budsjettert. Det gjelder regnskapsføring av deler av stillingen til utbyggingssjef og en av vaktmesterne som begge jobber med konkrete investeringsprosjekter. Ved budsjettering tas dette høyde for i prosjektrammen. Overføringsutgiftene er kr 1,0 mill. lavere enn budsjettert. Dette er utgifter til merverdiavgift, og pga. lavere investeringsnivå enn budsjettert er også utgiften til merverdiavgift lavere. Sum finansieringstransaksjoner Kommunen har utbetalt startlån på kr 2,1 mill. i 2014. Dette er finansiert med ubrukte lånemidler for startlån fra Husbanken. Det er i 2014 innbetalt egenkapitalinnskudd til KLP (kr 0,5 mill.) som er finansiert ved bruk av ubundet investeringsfond. Sum finansiering Det var i revidert budsjett planlagt bruk av lån på kr 28,9 mill., inkl. startlån. Nytt låneopptak i 2014 utgjorde kr 18,5 mill. Det ble ikke tatt opp nytt startlån til videreformidling i Husbanken i 2014, da det fremdeles gjenstår ubrukte lånemidler fra tidligere år til dette formålet. Momskompensasjon fra investeringer ble i 2013 ført i driftsregnskapet og overført i sin helhet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Fra og med 2014 blir Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 14

Tabell G. Nøkkeltall fra regnskapet. Beløp i 1000 kr og prosent. Beløp i 1000 kr og prosent 2014 2013 2012 2011 Driftsregnskapet Brutto driftsresultat i % av driftsinntekt. 3,2 % 7,3 % 4,6 % 2,0 % Netto renter/avdrag i % av driftsinntekt. 6,9 % 6,8 % 7,1 % 6,8 % Netto driftsresultat i % av driftsinntekt. 0,9 % 4,9 % 2,0 % -0,7 % Regnskapsresultat i % av driftsinntekter 0,9 % 0,8 % 0,0 % -1,3 % Investeringsregnskapet Brutto invest.utg. i % av driftsinntektene 7,5 % 12,4 % 11,1 % 26,9 % Balanseregnskapet Lånegjeld Brutto lånegjeld pr. 31.12. 415 570 421 272 410 359 384 385 Netto lånegjeld pr. innbygger ( i kr.) 70 442 70 977 68 975 68 208 Netto lånegjeld pr. innbygger Rogaland 29 781 33 498 30 850 29 907 Netto lånegjeld pr. innbygger landet (ekskl. Oslo) 49 613 46 806 44 196 41 402 Arbeidskapitalen Sum omløpsmidler 105 687 102 769 109 341 171 402 - Kortsiktig gjeld -58 280-55 534-62 523-132 866 =Arbeidskapital 47 407 47 235 46 818 38 536 Kommentar tabell G Fra tabellen ovenfor framgår det at brutto driftsresultatet utgjorde 3,2 % av driftsinntektene i 2014. Dette er en nedgang sammenlignet med resultatet fra 2013 (7,3 %). Kommunen er avhengig av å ha et tilstrekkelig brutto driftsresultat for å kunne betjene kommunens lånegjeld. Et godt resultat kan gi kommunen handlingsrom til å foreta nye investeringer de kommende årene. Videre viser tabellen at brutto lånegjeld gikk ned med kr 5,7 millioner i 2014 (- 1,4 %). Brutto lånegjeld var pr. 31.12.14 kr 415,6 millioner. Netto lånegjeld pr. innbygger har gått ned fra kr 70 977 i 2013 til kr 70 442 i 2014 (-0,8 %). 120 100 80 60 40 20 0 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 2010 2011 2012 2013 2014 Rennesøy Kostra-gruppe 02 Rogaland Landet uten Oslo Figuren viser utviklingen i netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter. Rennesøy ligger høyt sammenlignet med gjennomsnittene i Kostragruppe 2, Rogaland og landet. Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 15

Den samme utviklingen kommer også frem i figuren som viser netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter. Rennesøy bruker en relativ høy andel av driftsinntektene på renter og avdrag. 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 2010 2011 2012 2013 2014 Rennesøy Kostra-gruppe 02 Rogaland Landet uten Oslo 120 100 80 60 40 20 0 Bruk av lån (netto) i % av brutto investeringsutgifter 2010 2011 2012 2013 2014 Rennesøy Kostra-gruppe 02 Rogaland Landet uten Oslo Rennesøy kommune har en høy gjeldsgrad. Investeringene blir i hovedsak lånefinansiert. Annen finansiering er primært momskompensasjon fra investeringer. Kommunen har relativt lite handlingsrom når det gjelder finansiering av investeringen ved bruk av disposisjonsfond. 6 5 4 3 2 1 0 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 2010 2011 2012 2013 2014 Rennesøy Kostra-gruppe 02 Rogaland Landet uten Oslo Med en så stor lånegjeld er kommunen veldig sårbar for rentesvingninger. Sårbarheten er redusert gjennom fastrenteavtaler på en relativ stor andel av låneportefølje. Dette er gjort for å skape forutsigbarhet både på kort sikt og på noe lenger sikt. En renteøkning på 1 % i forhold til budsjettrenter, vil isolert sett medføre en økning i renteutgiftene i størrelsesorden kr 1,2 mill. i 2016. Dette betyr at kommunen må redusere sitt tjenestetilbud for å være i stand til å håndtere gjelden. Rådmannen må i denne sammenheng påpeke inntektspotensialet som ligger i å innføre eiendomsskatt i hele kommunen, ikke bare på verk og bruk. Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 16

Brutto driftsinntekter Diagrammet nedenfor viser driftsomsetningen fordelt på inntektsarter. Totale driftsinntekter i 2014 var 391,9 millioner kroner. Den største inntektsposten er overføringsinntekter, som utgjorde 68 % av inntektene, en økning fra 67 % i 2013. Refusjonsinntektene gikk ned fra 13 % i 2013 til 11 % i 2013. Finansinntekter; 8% Fordelte inntekter; 0% Salgsinntekter; 12% Refusjons-inntekter; 11% Overføringsinntekter; 68% Brutto driftsutgifter Diagrammet nedenfor viser driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter. Totale driftsutgifter i 2014 var 388,5 millioner kroner. Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftsposten, og utgjør 60 % av driftsutgiftene, en økning fra 58 % i 2013. Finansutgiftene har gått ned fra 17 % i 2013 til 15 % i 2014. Finansutgifter; 15% Fordelte utgifter; 0% Overførings-utgifter; 6% Tjen. som erst. egenprod.; 9% Varer/tjen. til egenprod.; 11% Lønn og sosiale utgifter; 60% Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 17

Netto driftsramme fordelt på tjenesteområdene (kr 250 793 534) Kultur og samfunn 14 % Prosjekt/utbygg 0 % Fellestjenester 11 % Helse og velferd 29 % Oppvekst og læring 46 % Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 18

Ressursbruk Rennesøy kommune - drift Arter Regnskap Revidert bud. Avvik regn. 2014 2014 bud. Lønn 232 464 117 235 301 000-2 836 883 Inngår i tjenesteprod. 42 390 434 42 734 300-343 957 Erstatter egenprod. 34 340 854 36 168 000-1 827 146 Overføringsutgifter 22 489 393 22 366 500 122 893 Finansutgifter 56 766 699 54 931 000 1 835 699 Fordelte utgifter 90 000 204 000-114 000 Sum driftsutgifter 388 541 405 391 704 800-3 163 395 Salgsinntekter -48 788 584-49 945 000 1 156 416 Refusjoner -43 762 464-41 910 800-1 851 664 Overføringsinntekter -267 474 303-269 319 000 1 844 697 Finansinntekter -31 824 301-30 326 000-1 498 301 Fordelte inntekter -90 000-204 000 114 000 Sum driftsinntekter -391 939 652-391 704 800-234 852 NETTO UTGIFT -3 398 247 0-3 398 247 Finans. Dermed vil ikke investeringstabellene under hvert enkelt tjenesteområde være finansiert. Ressursbruk Rennesøy kommune - investering Arter Regnskap Revidert bud. Avvik regn. 2014 2014 bud. Lønn 991 277 0 991 277 Inngår i tjenesteprod. 22 209 293 31 544 000-9 334 707 Erstatter egenprod. 172 135 170 000 2 135 Overføringsutgifter 3 548 605 4 571 500-1 022 895 Finansutgifter 8 301 796 7 992 000 309 796 Sum investeringer 35 223 106 44 277 500-9 054 394 Salgsinntekter -124 800-1 310 000 1 185 200 Refusjoner -6 631 702-7 250 500 618 798 Overføringsinntekter 0 0 0 Finansinntekter -28 466 604-35 717 000 7 250 396 Sum finansiering -35 223 106-44 277 500 9 054 394 NETTO INVESTERING 0 0 0 Tallene ovenfor summerer ressursbruken for hele kommunen. Avvikene er kommentert under hvert enkelt tjenesteområde. Fra og med regnskapsåret 2013 blir investeringene finansiert på ansvarsområdet Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 19

Øvrige nøkkeltall Politisk styring Den politiske styringsstrukturen i kommunen er den tradisjonelle hovedutvalgsmodellen med kommunestyre, formannskap og hovedutvalg. Kommunestyret er det øverste kommunale organ og har ansvaret for kommunens samlede virksomhet slik det fremgår av kommuneloven. Rennesøy kommunes ordfører er Dagny Sunnanå Hausken fra Senterpartiet. Kommunestyret er politisk sammensatt slik: Parti Antall representanter Senterpartiet 4 Krf 3 AP 3 SV 1 Høyre 7 Frp 3 I Rennesøy kommune er det følgende utvalg, med tilhørende møtefrekvens og antall saker til behandling i 2014: Styre, utvalg Møtefrekvens Antall politiske saker Kommunestyre 8 83 Formannskapet 8 70 Partssammensatt utvalg 6 13 Planutvalget 8 50 Hovedutvalg for miljø og 9 98 utvikling Hovedutvalg for kultur, 7 62 oppvekst og omsorg Arbeidsmiljøutvalget 3 15 Attføringsutvalget 0 0 Fellesråd for eldre og 7 48 funksjonshemmede Valgstyre 1 3 Klagenemnda 2 4 Klientutvalget 0 0 Overtakstnemnda 0 0 Forhandlingsutvalget 1 4 Byggekomite 4 Ressursbruken politisk styring og kontroll er inkludert i Fellestjenester, og kommentert under det kapitelet. Medarbeidere Antall fast ansatte i 2012-2014, antall og prosent 2012 2013 2014 Antall % Antall % Antall % Ansatte 410 88,2 415 87,2 416 86,8 kvinner Ansatte menn 55 12,1 61 12,8 63 13,2 Sum 465 100,0 476 100,0 479 100,0 Det er en økning på 3 stillinger. 2 av disse ble besatt av menn. Det er en oppgang på andelen tilsatte menn i kommunen fra 12,8 % til 13,2 %. Det er fattet 214 delegerte vedtak i 2014. Dette gjelder søknader om stipend, hel eller delvis permisjon (oftest omsorg for barn), faste tilsettinger, vikariater, midlertidige stillinger pga. mangel på kvalifisert personell sommervikarer og avtaler knyttet til barnevern og miljøtjenesten. 4 medarbeidere har tatt ut hel AFP i 2014 mot 6 i 2013. En medarbeider har tatt ut delvis AFP, dette er samme resultat som for 2013. Medarbeiderundersøkelsen Indikator 2011 2012 2013 Organisering av arbeidet 4,4 4,4 4,6 Innhold i jobben 4,9 4,9 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,5 4,5 4,4 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,0 5,1 5,2 Mobbing, diskriminering og varsling 5,0 5,0 5,2 Nærmeste leder 4,6 4,5 4,8 Overordnet ledelse 3,9 3,7 3,9 Faglig og personlig utvikling 4,4 4,3 4,6 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 3,9 4,1 4,0 Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 4,7 5,0 Helhetsvurdering 4,5 4,4 4,8 Snitt totalt 4,5 4,5 4,7 Medarbeiderne er Rennesøy kommunes viktigste ressurs for å gi gode tjenester til innbyggerne. Rennesøy kommune bruker «Bedre Kommune» sine verktøy for å måle brukertilfredshet herunder medarbeider- Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 20

tilfredshet. Gjennom dette verktøyet kan kommunen sammenligne seg med snittet blant andre kommuner i landet samt egne resultater fra de 3 siste årene. Skaleringen i undersøkelsen er en skåre på 1-6 der 1 er svakest og 6 er beste resultat. Samlet resultat for hele Rennesøy kommune var 4,7 mot landsgjennomsnittet som er 4,6. Medarbeiderundersøkelsen er av ressursmessige årsaker ikke gjennomført i 2014. Et viktig mål med medarbeiderundersøkelsen er å identifisere områder vi kan bli bedre på, men også identifisere områder der vi er gode, og reflektere over hvorfor og beholde grunnlaget for dette. Alle enheter lager egne tiltak basert på resultatene i egen enhet. Dette skjer i et samarbeid mellom ledelse og de ansatte. Likestilling Ref. kommunelovens 48 nr. 5 skal det i årsberetningen redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Rennesøy kommune har som mål å praktisere likestilling på alle kommunens tjenesteområder og sikre at politikere og administrasjonen i kommunen følger likestillingsloven og dens intensjoner. Både i forhold til daglig drift og rekruttering av ansatte tilstrebes mest mulig lik behandling av begge kjønn. En likere fordeling mellom kjønnene vil fortsatt være et viktig moment i rekrutteringsarbeidet fremover. Som et generelt tiltak har Rennesøy utformet standard for stillingsannonser der det klart fremgår at kommunen har et ønske om større mangfold. Alle interesserte oppfordres til å søke uavhengig av alder, kjønn, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet. Som det framgår av tabellen i avsnittet «personal» er kvinneandelen av kommunalt tilsatte høy. I 2013 har andelen menn likevel steget noe (fra 12,1 % til 12,8 %). Det har vært et særskilt fokus på å rekruttere menn til de tradisjonelle kvinneyrkene innen barnehage og omsorg. Rådmannens ledergruppe består av 4 kvinner og 2 menn. Det er avholdt opplæring av kommunens ledere for å fremme ansattes rettigheter når det gjelder endringer i arbeidsmiljøloven, tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven. Verdier og etikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver legger til grunn og står for i sitt forhold til de ansatte. Rennesøy kommune har ingen vedtatt og uttalt arbeidsgiverstrategi, men har en vedtatt visjon for Rennesøy: Det gode liv - på dei grøne øyane. I 2014 er arbeidet med nøkkelverdier startet opp. Nøkkelverdiene skal underbygge visjonen og være et godt kompass i hverdagens etiske valg og dilemma. I det daglige utøves arbeidsgiverpolitikken av kommunens ledere. Rennesøy kommune legger derfor vekt på å utvikle et helhetlig, utfordrende og solid lederskap. Rådmannen har fokus på at lederforum (fora for kommunens enhetsledere) på sine samlinger skal ha element av både informasjon om og refleksjon rundt lederrollen. Refleksjon rundt lederrollen har blant annet som mål å styrke relasjonen mellom leder, medarbeider og tillitsvalgt. Rennesøy kommune skal være en åpen og transparent organisasjon. Rådmannen har også i 2014 hatt jevnlig kontaktmøter med HTV i de ulike fagorganisasjonene, og mange saker har blitt behandlet i kontaktmøtene i 2014. I tillegg har det vært avholdt medbestemmelsesmøter på de ulike tjenesteområdene der HTV eller PTV (plasstillitsvalgt) møter. I møter med fagorganisasjonene orienteres det om og drøftes ansettelser/rekruttering, saker som vedrører organisasjonsutvikling, økonomi og HMS. Rennesøy kommune har egne etiske retningslinjer for medarbeidere. Tjenesteområde Helse og velferd jobber systematisk med etikk. Målet er å øke den Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 21

etiske bevisstheten blant ansatte og gi rom for refleksjon og en bevisst integrering av etikk i arbeidsdagen. Dette vil komme både ansatte og brukere av kommunens tjenester til gode. Det er tilgjengelig «etikk-kort» til bruk for regelmessig diskusjon og refleksjon rundt temaet i personalmøter. Kommunestyret har gjennom vedtak i sak 79/13 regulert at ILO-konvensjon 94 om lønnsog arbeidsvilkår skal legges til grunn ved offentlig anbud. Nye bygg i Rennesøy kommune tilfredsstiller tilgjengelighetslovens krav til universell utforming. HMS Samtlige verneområder leverer årlig, etter utgangen av 4. kvartal, en årsrapport innenfor HMS-området. Rapporten fylles ut av leder og verneombud og legger grunnlag for rapport som legges frem for Arbeidsmiljøutvalget (AMU) i 1. halvår påfølgende år. Ukentlige har rådmannens lederteam HMS fast på agendaen. Her plikter alle ledere å varsle om saker som angår HMS, herunder etikk. I tillegg driver hver enkelt enhet kontinuerlig HMS arbeid i egne enheter. Rennesøy kommune har siden oktober 2009 vært en IA bedrift. Bedriftshelsetjenesten deltar på alle møter i arbeidsmiljøutvalget og det utarbeides egen årsplan for samarbeidet. Det ble i 2014 gjennomført et arbeid knyttet til målrettet helsekontroll i drift- og vedlikeholdsavdelingen. Sykefraværet Rennesøy kommune hadde i 2014 et sykefravær på 6,1 % mot 7,2 % i 2013. Dette er en relativ stor og gledelig nedgang. Enhetene jobber målrettet med sykefravær og dette gir gode resultater. Det er fortsatt stort fokus på kvalitet i oppfølging av sykemeldte. Generelt gjøres det mye godt arbeid her. Sykefraværet 2012-2014 Område Fraværs- Fraværs- Fraværsprosent 2012 prosent 2013 prosent 2014 Fellestjenester 6,3 8,4 6,9 Oppvekstkontor/ 5,2 2,8 3,0 kulturskolen/skolene Barnehagene 6,7 10,6 8,9 Helse og velferd 8,7 4,2 3,1 øvrige avd. Pleie og 6,3 7,5 6,9 omsorgstjenestene Miljøtjeneste 15,8 9,9 6,4 Kultur og samfunn 6,2 12,3 3,0 eksl. renhold Renhold 12,2 13,2 12,4 Prosjekt/utbygging 0,0 0,0 0,0 Totalt 7,0 7,2 6,1 Et strategisk blikk på kompetanse Rennesøy- og Finnøy kommuner deltar i prosjektet «Saman om ein betre kommune». Prosjektet har varighet fra 2013-2015, hvorpå tema er kompetanse. Som en del av ovenfor nevnte prosjekt inngår studiet i personalledelse. Studiet er gjort obligatorisk for kommunens ledere og har til hensikt å øke lederkompetanse. Studiet er innrettet mot ledere i kommunal forvaltning med mål om å utvikle analytisk og praktisk kunnskap innenfor personalfeltet, både på et strategisk og operativt nivå. Studiet utgjør 10 studiepoeng og er bygget opp av Høgskolen i Stord/ Haugesund. Rennesøy kommunes ledere avlegger eksamen våren 2015. Videre har Rennesøy kommune gjennomført kompetansekartlegging blant ansatte. Arbeidet ble sluttført høsten 2014, og innebar at man som ansatt har registrert sin kompetanse i kommunens personalsystem. Det er ikke gjennomført kompetanseanalyse, men kompetansekartleggingen vil være et godt grunnlag for ledere, ansatte og HR/ lønn. Andre nøkkeltall Kommunen har akkumulerte premieavvik på pensjon på ca. kr 11,1 mill., som må utgiftsføres de kommende 11 årene. Det er et stort etterslep på vedlikehold. Hvis en tar utgangspunkt i beregninger gjort av KS Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 22

(Kommunenes sentralforbund) og skalerer de ned til Rennesøy, er etterslepet beregnet til over kr 50 mill. for bygningsmassen. Kommunen har i 2014 startet prosessen for å følge opp de statlige styringssignalene om kommunereformen. Styringssignalene er kommet i kommuneproposisjonen for 2015 og i brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Arbeidet vil fortsette i 2015. Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 23

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Befolkningsutvikling Rennesøy kommune har vært blant de kommunene både i Rogaland og i landet som har høy befolkningsvekst over lang tid. I 2014 stoppet denne veksten opp, og befolkningsveksten i 2014 for Rennesøy endte på 0,8 %. Dette er en betydelig nedgang fra 2013 (2,9 %). Gjennomsnittsveksten i Rogaland var i 2014 1,5 %, og i landet var gjennomsnittet 1,1 %. Utviklingen i folketallet Rennesøy kommune 2000 til 2014 og årlig befolkningsvekst i % 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Pr. 1. januar 2015 hadde kommunen 4794 innbyggere, en økning på 39 personer i løpet av året. For mer detaljert informasjon, se SSB sine hjemmesider; www.ssb.no/folkendrkv/ Utvikling folketall 2010-2014 2010 2011 2012 2013 2014 Folketall pr. 01.01. 4035 4202 4388 4619 4755 Fødte 69 68 80 71 67 Døde 31 26 24 36 25 Fødselsoverskudd 38 42 56 35 42 Innflytting 329 388 379 344 328 Utflytting 203 249 204 243 329 Netto flytting 126 139 175 101-1 Samlet tilvekst 167 186 231 136 39 Folketall pr. 31.12. 4202 4388 4619 4755 4794 Endring i % 8,1 % 4,4 % 5,3 % 2,9 % 0,8 % Utvikling aldersfordelt folketall 2010-2014 2010 2011 2012 2013 2014 0-5 år 428 449 475 483 484 6-15 år 657 683 710 730 714 16-19 år 242 250 256 255 249 20-66 år 2470 2589 2742 2841 2881 67+ år 405 417 436 446 466 Folketall pr. 31.12. 4202 4388 4619 4755 4794 0 Befolkning Rennesøy Vekst Rennesøy Prosentvis endring i folketallet 2000 til 2014 for Rennesøy, Rogaland og landet 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Rennesøy kommune har etter åpningen av Rennfast i 1992 kun to ganger hatt en lavere prosentvis vekst enn Rogaland. Det var i 2002, da veksten i Rennesøy var 0,4 %, mot et snitt på 1,0 % i Rogaland, og nå i 2014 med en vekst på 0,8 % mot 1,1 % i Rogaland. Siden Rennfast-tunnelene ble åpnet i 1992 har kommunen hatt en befolkningsvekst på 85 %. 0,0 % Vekst Rennesøy Vekst Rogaland Vekst landet Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 24