KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 11 MØTE NR.: 04/8 TID: 22.06.2004 18:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf. 71 58 61 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING FOR Utviklingsutvalget SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 04/33 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA S MØTE 08.06.2004 REFERANSE 033 PS 04/34 OS REVISJON AV AREALDELEN 2005-2012 - UTKAST TIL FELLES PLANFORUTSETNINGER Orienterings- og drøftingssaker Presentasjon av sammenstilt plankart for Kristiansund og Frei. Oppmålingsavdelingen arbeider med sammenstillingen. Videre samarbeid med Frei kommune i arealplanleggingen? drøfting Problemstillinger knyttet til egen plan o Draget gjennomføre forhandlinger med utbygger/grunneier? o Bjørnehaugen øst nytt brev fra Marienlyst arkitekter o Referat fra administrativt møte/drøfting av arealdelen 21.6.2004 ÅPEN POST 142
Side 2 av 17 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/604/6486/04 033 Eldbjørg Hogstad 14.06.2004 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget 22.06.2004 04/33 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA S MØTE 08.06.2004 KRISTIANSUND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL UTVALG: MØTENR.: 04/7 MØTEDATO: 08.06.2004 MØTESTED: FORMANNSKAPSSALEN, FRA SAKNR.: PS 04/21 TIL SAKNR.: PS 04/32 AV UTVALGETS MEDLEMMER/VARAMEDLEMMER MØTTE 11. FØLGENDE MEDLEMMER MØTTE : Leder Erik Aasprong, Kari Kvisvik Megaard, Hilde Ripnes, Ove Todal, Roger Hagen, Kari Hjelkrem, Anne Elisabeth Nilssen, Sven Erik Olsen, Lisa Skaret, Andreas Sandvik FØLGENDE VARAMEDLEMMER MØTTE : Kjell Neergaard FRA ADMINISTRASJONEN MØTTE: kommunalsjef Helge A. Carlsen, kommunalsjef Just Ingebrigtsen, Bjørn Elgsaas, fung. bysekretær Geir Aakvik Under sak 04/25: Anne Aakenes, faglig koordinator, Liv Astrid Faksvåg, kreftsykepleier og Atle Betten Spes. konsulent SAKSLISTE :
Side 3 av 17 UTV. SAKSNR. TITTEL PS 04/21 GODKJENNIGN AV MØTEPROTOKOLLER FRA S MØTE 11.05. 2004 REFERANSE 033 PS 04/22 PS 04/23 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA S MØTE 18.05.2004 FELLES STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR KOMMUNENE AVERØY, FREI OG KRISTIANSUND 033 144 PS 04/24 SÅKORNMIDLER 2004 - INNSTILLING 223 C10 PS 04/25 PLAN FOR VIDERE UTVIKLING OG ORGANISERING AV KREFTOMSORGEN OG LINDRENDE TJENESTER 2004-2009. 143 PS 04/26 SMITTEVERNPLAN FOR KRISTIANSUND KOMMUNE. G16 &32 PS 04/27 NYE VETEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I KRISTIANSUND PS 04/28 VOKSENOPPLÆRINGSPLAN 2004-07 144 PS 04/29 HANDLINGSPLANEN TIL SMÅSPOR 2003-2007 144 A10 PS 04/30 ØKT TIMETALL PÅ GRUNNSKOLENS SMÅSKOLETRINN A20 PS 04/31 ETABLERING AV NY "TOPPIDRETTSSTIPEND"- KOMITÉ 223 C20 PS 04/32 INVITASJON TIL Å DELTA I STIFTELSEN AV ATLANTEN KUNSTISBANE AS 255 PS 04/21 GODKJENNIGN AV MØTEPROTOKOLLER FRA S MØTE 11.05. 2004 Saknr: PS 04/21 Saksbeh: Eldbjørg Hogstad Arkivsaknr: 04/604- Møtedato: 08.06.2004 Arkivkode: 033 Brev av: 01.06.2004 I samsvar med innstillingen gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige Møteprotokoll fra utviklingsutvalgets møte 11.05.2004 godkjennes. PS 04/22 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA S MØTE 18.05.2004 Saknr: PS 04/22 Saksbeh: Eldbjørg Hogstad Arkivsaknr: 04/604- Møtedato: 08.06.2004 Arkivkode: 033 Brev av: 01.06.2004 Representant fra Fremskrittspartiet bemerket følgende:
Side 4 av 17 Vurdering av arealbruken langs sjøfronten i havnebassenget (side 5 i ref.) Frp. rettes til Ove Todal. I samsvar med innstillingen og merknadene ovenfor gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige Møteprotokoll fra utviklingsutvalgets møte 18.05.2004 godkjennes. Vurdering av arealbruken langs sjøfronten i havnebassenget (side 5 i ref.) Frp. rettes til Ove Todal. PS 04/23 FELLES STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR KOMMUNENE AVERØY, FREI OG KRISTIANSUND Saknr: PS 04/23 Saksbeh: Christine Reitan Arkivsaknr: 04/1210- Møtedato: 08.06.2004 Arkivkode: 144 Brev av: 24.05.2004 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 24.05.2004. Leder, Erik Aasprong, fratrådte som inhabil. (Styremedlem i Kristiansund og Omegn Vekst). På vegne av Arbeiderpartiet foreslo Anne Elisabeth Nilssen at Sven Erik Olsen ble politisk representant i styringsgruppen. Borgerlig gruppe ba om gruppemøte. På vegne av borgerlig gruppe foreslo Roger Hagen at ordføreren ble politisk representant i styringsgruppen, med Ove Todal som vararepresentant. Anne Elisabeth Nilssen trakk sitt første forslag og foreslo ordføreren som politisk representant i styringsgruppen, med Sven Erik Olsen som vararepresentant. Roger Hagen trakk sitt forslag. Administrativ representant til arbeidsgruppen er rådmann Anton Monge med Christine Reitan som sekretær for gruppen. I samsvar med forslag fra Anne Elisabeth Nilssen gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige Utviklingsutvalget i Kristiansund kommune gir sin tilslutning til følgende skisse til prosjektplan for felles regional strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund kommune:
Side 5 av 17 Mandat Kommunene Averøy, Frei og Kristiansund beslutter å gå sammen om utarbeidelse av en felles strategisk næringsplan for regionen. Formålet med planen er å etablere en omforent og regionalt forankret næringspolitisk plattform for å sikre maksimal styrke i det fremtidige næringsutviklingsarbeidet i regionen, samt å fungere som utgangspunkt for konkret satsning og samarbeidsprosjekter både regionalt og lokalt. Den regionale strategiske næringsplanen skal fokusere på de regionale utfordringer og muligheter ikke være en sum av ulike mål og strategier i de enkelte kommunene. Organisering av prosjekt og prosess Oppdragsgiver Kommunene Averøy, Frei og Kristiansund Styringsgruppe Politisk representant fra Averøy kommune Politisk representant fra Frei kommune Politisk representant fra Kristiansund kommune er ordfører Dagfinn Ripnes, med Sven Erik Olsen som vararepresentant. 2 næringsrepresentanter fra Kristiansund og Omegn Vekst 1 næringsrepresentant fra Averøy Næringsforum o Sekretær for gruppen: Christine Reitan som administrativ representant fra Kristiansund kommune Arbeidsgruppe Administrativ representant fra Averøy kommune Administrativ representant fra Frei kommune Administrativ representant fra Kristiansund kommune er rådmann Anton Monge o Sekretær for gruppen: Christine Reitan som administrativ representant fra Kristiansund kommune Referansegrupper Utviklingsutvalg, Driftsutvalg, Formannskap Næringslivsorganisasjoner Andre Dagsseminar(er) Finansiering Utgifter til prosessledelse, eventuelle eksterne foredragsholdere, møtelokaliteter og bevertning på møter og dagsseminarene estimeres til å bli inntil 80.000,-. Beløpet søkes finansiert gjennom fylkets regionale utviklingsprogram og/eller gjennom kommunenes næringsfond. PS 04/24 SÅKORNMIDLER 2004 - INNSTILLING Saknr: PS 04/24 Saksbeh: Tore Myrum
Side 6 av 17 Arkivsaknr: 04/739- Møtedato: 08.06.2004 Arkivkode: 223 C10 Brev av: 28.05.2004 Rådmannen har redegjort for saken i 28.05.2004. I samsvar med rådmannens innstilling gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige 1. Utviklingsutvalget vedtar innstillingen vedrørende tildeling av økonomisk tilskudd fra såkornmidler for 2004: 1. Idrettslaget Nordlandet Kr 50.000 3. Kristiansund Idrettsforening Kr 15.000 5. Kristiansund og Omegn Golfklubb Kr 25.000 6. Dahle Idrettslag Kr 50.000 7. Kristiansund Tennisklubb Kr 25.000 8. Fosna Skytterlag Kr 35.000 9. Stiftelsen Framnæs Kr 10.000 10. Dansestudioet Kristiansund Kr 15.000 13. Ynglingeforeningen Kr 10.000 17. Kristiansund KFUK/KFUM Kr 15.000 18. Kristiansund Atletklubb Kr 50.000 2. Kulturavdelinga inngår samarbeidsavtale om gjenytelser i forbindelse med tildeling før utbetaling, - eller, etter evaluering, viderefører allerede eksisterende samarbeidsavtale. 3. Tildelt beløp gjelder kun inneværende år (2004). 4. Reell finansierings-/tilbakebetalingsplan fra bank eller annen finansinstitusjon skal leveres/sendes Kristiansund kommune v/ Kulturavdelinga (gjelder dersom tildelt beløp skal dekke nedbetaling av lån). 5. Tildelt beløp utbetales søkeren mot diskonteringsnota/faktura el.l. Beløpene belastes budsjettpost 14700 2500 231 12112 Ungdomsformål Såkorn PS 04/25 PLAN FOR VIDERE UTVIKLING OG ORGANISERING AV KREFTOMSORGEN OG LINDRENDE TJENESTER 2004-2009. Saknr: PS 04/25 Saksbeh: Atle Betten Arkivsaknr: 04/1257- Møtedato: 08.06.2004 Arkivkode: 143 Brev av: 01.06.2004 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 01.06.2004. Atle Betten orienterte om planen og planarbeidet. Roger Hagen fremmet følgende merknad:
Side 7 av 17 Utviklingsutvalget ber bystyret ta hensyn til eldrerådets uttalelser om Plan for videre utvikling og organisering av kreftomsorgen og lindrende tjenester 2004-2009. På vegne av Arbeiderpartiet fremmet Anne Elisabeth Nilssen følgende forslag: Pkt. 2 tas ut av vedtaket. Anne Elisabeth Nilssens forslag ble enstemmig vedtatt. Roger Hagens merknad ble enstemmig vedtatt. I samsvar med forslagene fra Anne Elisabeth Nilssen og Roger Hagen oversendes saken til bystyret med følgende forslag til 1. Med utgangspunkt i Plan for videre utvikling og organisering av kreftomsorgen og lindrende tjenester 2004-2009, tilrår rådmannen at man gjennomfører de tiltak og strategier som framkommer i pkt. 7.0 Plandel. PS 04/26 SMITTEVERNPLAN FOR KRISTIANSUND KOMMUNE. Saknr: PS 04/26 Saksbeh: Stein Kulø Arkivsaknr: 04/454- Møtedato: 08.06.2004 Arkivkode: G16 &32 Brev av: 26.05.2004 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 26.05.2004. Andreas Sandvik bemerket at saken burde hatt et sammendrag. I samsvar med rådmannens innstilling gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige Utviklingsutvalget tar Smittevernplan for Kristiansund kommune til etterretning. PS 04/27 NYE VETEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I KRISTIANSUND Saknr: PS 04/27 Saksbeh: Bjørn Elgsaas Arkivsaknr: 04/1223- Møtedato: 08.06.2004 Arkivkode: Brev av: 25.05.2004 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 25.05.2004. Utviklingsutvalget bemerket en feil i vedtektenes pkt. 6 der det skal være 4 ukers ferie ikke 5.
Side 8 av 17 Med denne korreksjonen legger et enstemmig utviklingsutvalg saken frem for bystyret med følgende forslag til Bystyret slutter seg til forslaget til nye vedtekter for skolefritidsordningen som framgår av vedlegg datert 23.01.04. Vedtektenes pkt. 6 Årlig åpningstid, siste setning rettes til:.minst 4 uker ferie,.. PS 04/28 VOKSENOPPLÆRINGSPLAN 2004-07 Saknr: PS 04/28 Saksbeh: Bjørn Elgsaas Arkivsaknr: 04/1043- Møtedato: 08.06.2004 Arkivkode: 144 Brev av: 03.05.2004 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 27.05.2004. Utviklingsutvalget viste til planens område 3 og fremmet følgende endringsforslag: fra Europa, Asia og Afrika strykes og setningen lyder: Området omfatter voksne fremmedspråklige, blant dem flyktninger og asylsøkere. I samsvar med rådmannens innstilling og ovennevnte presisering gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige 1. Voksenopplæringstilbudet i Kristiansund kommune samles under Kristiansund Opplæringssenter. 2. Vedlagte Voksenopplæringsplan for 2004 2007 vedtas. Planens område 3 skal lyde: Området omfatter voksne fremmedspråklige, blant dem flyktninger og asylsøkere. PS 04/29 HANDLINGSPLANEN TIL SMÅSPOR 2003-2007 Saknr: PS 04/29 Saksbeh: Petter Ingeberg Arkivsaknr: 03/1528- Møtedato: 08.06.2004 Arkivkode: 144 A10 Brev av: 26.05.2004 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 26.05.2004. I samsvar med rådmannens innstilling gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige
Side 9 av 17 Utviklingsutvalget vedtar den framlagte handlingsplan til "Småspor" for perioden 2003 2007. PS 04/30 ØKT TIMETALL PÅ GRUNNSKOLENS SMÅSKOLETRINN Saknr: PS 04/30 Saksbeh: Bjørn Elgsaas Arkivsaknr: 04/1221- Møtedato: 08.06.2004 Arkivkode: A20 Brev av: 25.05.2004 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 25.05.2004. I samsvar med rådmannens innstilling gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige Timetallsøkningen på grunnskolens småskoletrinn fra og med skoleåret 2004/05 gjennomføres slik: 2 t/u legges til 2. klassetrinn 1 t/u legges til 3. klassetrinn 2 t/u legges til 4. klassetrinn Timene skal styrke norsk og matematikkfagene. Nytt minstetimetall for småskoletrinnet blir da fra og med skoleåret 2004/05: 1. klassetrinn 20 t/u 2. klassetrinn 23 t/u 3. klassetrinn 22 t/u 4. klassetrinn 23 t/u PS 04/31 ETABLERING AV NY "TOPPIDRETTSSTIPEND"- KOMITÉ Saknr: PS 04/31 Saksbeh: Georg Hammer Arkivsaknr: 04/1039- Møtedato: 08.06.2004 Arkivkode: 223 C20 Brev av: 30.04.2004 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 30.04.2004. Anne Elisabeth Nilssen fremmet følgende forslag på vegne av Arbeiderpartiet: Lisa Skaret velges som utviklingsutvalgets medlem i Toppidrettsstipend komiteen. Roger Hagen fremmet følgende forslag: Erik Aasprong velges som utviklingsutvalgets medlem i Toppidrettsstipend komiteen. Ved alternativ votering mellom forslagene, fikk Roger Hagens forslag 6 stemmer, mens 4 stemte for Anne Elisabeth Nilssens forslag.
Side 10 av 17 I samsvar med Roger Hagens forslag gjorde utviklingsutvalget, med 6 mot 4 stemmer følgende Erik Aasprong velges som utviklingsutvalgets medlem i Toppidrettsstipend komiteen. PS 04/32 INVITASJON TIL Å DELTA I STIFTELSEN AV ATLANTEN KUNSTISBANE AS Saknr: PS 04/32 Saksbeh: Georg Hammer Arkivsaknr: 04/422- Møtedato: 08.06.2004 Arkivkode: 255 Brev av: 24.05.2004 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 24.05.2004. I samsvar med rådmannens innstilling gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige Kristiansund kommune tegner seg for 20 aksjer a kr 1000 i selskapet Atlanten Kunstisbane A/S. Det forutsettes at det oppnås en aksjekapital på kr 100 000. Beløpet - kr 20 000 - finansieres innenfor rammeområdet 2520. Kristiansund utviklingsutvalg, 09.06.2004 Erik Aasprong leder Kari Kvisvik Megaard Anne Elisabeth Nilssen Geir Aakvik fung. bysekretær ÅPEN POST - ETTER DAGSORDEN Senter for sikkerhetsopplæring i Kristiansund? Lisa Skaret etterlyste opplysninger om mulig etablering av senter for sikkerhetsopplæring. Plansjef Geir Aakvik orienterte. Lisa Skaret ba administrasjonen avklare mulighetene for å få til en etablering.
Side 11 av 17 Forslag til Møteprotokoll fra utviklingsutvalgets møte 08.06.2004 godkjennes.
KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 01/4054/6618/04 142 Geir H. Aakvik 16.06.2004 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget 22.06.2004 04/34 REVISJON AV AREALDELEN 2005-2012 - UTKAST TIL FELLES PLANFORUTSETNINGER FOR FREI OG KRISTIANSUND Frei og Kristiansund kommuner har på administrativt nivå hatt en gjensidig avtale det siste året om å ta kontakt med nabokommunen for å orientere om og få synspunkter på planer eller utbyggingstiltak som kan forventes å ha betydning for nabokommunen. De etterfølgende planforutsetningene er en videreføring av dette samarbeidet ved at man utformer og vedtar et felles sett av planforutsetninger for de respektive kommunene fram til det utarbeides en revidert arealdel for den nye, sammenslåtte kommunen. Nasjonale mål i arealpolitikken Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer og rundskriv. Disse mål og rammer skal legges til grunn for kommunenes planlegging og forvaltning. Etter 9-3 i plan- og bygningsloven (pbl.) har fylkesmennene og andre statlige sektormyndigheter et særlig ansvar for å følge opp målene og rammene overfor kommunene. Avvik fra retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale planer fra fylket, nabokommune eller statlige fagmyndigheter. Av i alt fem gitte, rikspolitiske retningslinjer har to aktualitet for våre to kommuner: Ivaretakelse av barn og unges interesser i planleggingen Samordning av areal- og transportplanleggingen Når det gjelder stortingsmeldinger, er det en rekke av disse som gir rammer for arealpolitikken. Den siste stortingsmeldingen som tok opp arealpolitikken i bred forstand er St meld nr 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk. Planlovutvalget kom i 2003 med andre og siste del av sin utredning av behovet for endringer plansystemet og en ny plan- og bygningslov. Den blir neppe behandlet av Stortinget før i 2006, men flere av forslagene om planmetodikk og planprosesser kan være aktuelle å gjennomføre uavhengig av Stortingets behandling (se foran kap. x.y.z.). Arealøkonomisering Omdisponering av naturområder til utbyggingsformål skjer ikke bare som følge av vekst i folketall. Arealforbruket i form av nye utbyggingsområder i byer og tettsteder øker langt sterkere enn økningen i befolkningsmengden skulle tilsi. En slik politikk kan vanskelig sies å være bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Arealøkonomisering innebærer at naturområder ikke bør omdisponeres til utbyggingsformål før slik framtidig etterspørsel er dokumentert eller sannsynliggjort, og at arealer som allerede er omdisponert til utbyggingsformål utnyttes effektivt og vurderes gitt en høyere utnytting før nye naturområder omdisponeres til utbyggingsformål
Felles areal- og transportplanlegging For bl.a. å minimalisere det samlede transportarbeidet innenfor et felles bo- og arbeidsmarked, har staten utarbeidet rikspolitiske retningslinjer for å samordne lokaliseringen av boligområder, arbeidsplasser og viktige servicefunksjoner. Selv om den relativt høye, netto pendlingsaktiviteten fra Frei til Kristiansund ikke representerer en tilsvarende stort transportarbeid (relativt korte avstander) i nasjonal sammenheng, kunne det vært ønskelig at de respektive arealplanene bidro til et redusert transportarbeid totalt innenfor de to kommunene. Det har vært avsatt store områder til næringsformål i begge kommunenes tidligere arealplaner. Samtidig har det vært lite aktuelt å ta ut allerede avsatte, men ikke utbygde næringsområder i kommunenes tidligere kommuneplaner for Kristiansund. Dersom det er ønskelig å styre omfanget av det samlede transportarbeidet i Frei og Kristiansund, vil de reviderte arealdelene av kommuneplanene isolert sett ikke være noe redskap i en slik styring. I et lengre tidsperspektiv legges det imidlertid til rette for en slik mulighet ved at det ikke avsettes nye arealer for næringsvirksomhet av vesentlig betydning i Kristiansund (og Frei?) kommune. Ved neste revisjon av arealdelen forutsettes det også at Frei og Kristiansund er blitt én kommune og de politisk-organisatoriske betingelsene for styring av arbeidsplasslokaliseringen vil være bedre. Retningslinjene er ikke bare opptatt av å legge til rette for å begrense det samlede transportbehovet. Retningslinjene påpeker at planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem bør samordnes slik at man oppnår en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og at det tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for dette og hensynet til gående og bevegelseshemmede skal tillegges vekt i planleggingen. I motsetning til kommunenes tidligere planer er disse hensyn søkt ivaretatt i foreliggende plan gjennom de bestemmelser som er knyttet til planen (se kap xxx). Barns interesser Også for ivaretakelse av barns interesser i planleggingen (generelt), har staten utarbeidet rikspolitiske retningslinjer. I retningslinjene heter det at viktige nasjonale mål er å: sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov, og ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Innholdet og forståelsen av disse retningslinjene er skjønnsmessige. Videre vil det være det faste utvalg for plansaker sin praktisering av retningslinjene ved utarbeidelse av regulerings- og bebyggelsesplaner som i stor grad vil bestemme det lokale innholdet i retningslinjene. Arealdelen vil imidlertid legge viktige premisser for detaljplanlegginggen, både direkte og indirekte. Direkte gjennom den foreslåtte arealbruk og den prioritering arealhensyn som tradisjonelt ivaretar barns interesser (tilstrekkelige og sammenhengende fri- og friluftsområder, tilstrekkelig utbygd gang- og sykkelvegnett, m.v.), og indirekte gjennom de bestemmelser og andre type føringer som knyttes til arealdelen og som skal være retningsgivende for detaljplanleggingen.
Fylkeskommunale forutsetninger Fylkesplanleggingen Gjeldende fylkesplan for 2001-2004 har et eget kapittel om bærekraftig arealforvaltning. Fylket har her valgt å prioritere tre hovedtema i arealforvaltningen; by- og tettstedsutvikling biologisk mangfold og kulturlandskapet. Retningslinjer for den offentlige planleggingen kan oppsummeres slik: Viktige arealkonflikter skal være drøftet i kommuneplanene. Friluftsområder, grønnstrukturer og attraktive møteplasser for alle generasjoner skal sikres i tettstedene, og de skal gjøres tilgjengelige også for funksjonshemmede. Kommunene skal legge til rette for sentrumsareal og sentrumsfunksjoner som ikke er bilbaserte, men der mest mulig lokaltransport kan skje kollektivt, med sykkel eller til fots. Landbruks-, natur og friluftsområdene bør få økt oppmerksomhet i planprosessene og det biologiske mangfoldet bør synliggjøres bedre. Skjerpet krav om begrunnelse for å dispensere fra arealplanene. Arealplanene bør gjøre rede for og utnytte fortettingspotensialet i eksisterende boligområder og urbane areal for å unngå tettstedsvekst i viktige jordbruks- og naturområder. Fylkesdelplan for senterstruktur For å avløse den nasjonale etableringsstoppen for kjøpesenter utenfor byer og tettsteder har fylket utarbeidet et forslag til ovennevnte fylkesdelplan. Planen har vært til høring våren 2004, men er medio juni 2004 enda ikke politisk behandlet i fylket. Mål Som konsekvens av et overordnet mål om at Møre og Romsdal skal ha en struktur av regioner og tettsteder som gjør fylket attraktivt og bærekraftig i forhold til bosetting, miljø og næringsutvikling, følger det som delmål at: 1. Sentrum av eksisterande byar og tettstader skal vere basis for vidare utvikling av handels-, sørvis- og tenestetilbod. 2. Sentrum av byar og tettstader skal vere konsentrerte, trygge og innhaldsrike møtestader for eigne innbyggjarar, for omlandet, for turistar og andre tilreisande. 3. Sentrum av byar og tettstader skal vere tilgjengeleg for alle. Retningslinjer Det foreslås følgende retningslinjer for lokalisering av større handelsvirksomheter 1. Kjøpesenter og andre større nyetableringar og utvidingar innan detaljhandel og sørvis skal lokaliserast innanfor sentrumsareal avgrensa i kommuneplan. Etableringane skal tilpassast tettstaden sin storleik og funksjon. 2. Handel med plasskrevjande varer bør ligge i eller i utkanten av sentrumsareala. Plasskrevjande varer er bilar og andre motorkøyrety, fritidsbåtar, landbruksmaskinar, trelast og andre større byggevarer, trær og plantar i hagesenter. 3. For å sikre eit godt tilbod av grunnleggande funksjonar kan det leggast til rette for mindre etableringar også utanfor tettstadene. Etableringane skal tilpassast kundegrunnlaget i tettstaden/grenda. 4. Offentlege publikumsretta sørvis- og tenestetilbod skal lokaliserast med utgangspunkt i dei same overordna måla.
5. Kommunale og regionale planstyresmakter kan krevje følgjande dokumentasjon i samband med nyetableringar og vesentlege utvidingar. Omsetnadskrav i høve til kjøpekrafta i kundegrunnlaget Dekkingsgraden i marknaden for den aktuelle varegruppa/tilbodet Analyse av endringar i trafikale mønster/parkering/kollektivtilgjenge Analyse av endringar i funksjonsfordelinga mellom ulike tettstader Analyse av trafikkmønster og parkeringstilhøve Planprinsipper Ansvaret for avgrensing av sentrumsareal ligger hos den enkelte kommune gjennom kommuneplan/- delplan. Følgende prinsipp skal bl.a. ligge til grunn: 1. For å gjere tettstadene konsentrerte skal dagens mangfald og konsentrasjon av handels-, sørvis- og kulturtilbod, torg og grøne lunger, vere utgangspunkt for avgrensinga av sentrum. Det skal vere gangavstand mellom ytterpunkta. Åtte hundre 800 - meter er retningsgivande maksimalavstand i dei tre største byane. I dei andre tettstadene bør avstanden vere tilsvarande mindre. 2. I ytterkantane av dagens sentrum kan det avsetjast område for framtidig sentrumsutvikling og for plasskrevjande varer. Desse areala må likevel ha ei utforming og ein realistisk storleik, tilpassa dei overordna måla. 3. Tilgjenge for alle skal sikrast gjennom kollektivtransport, parkeringsløysingar, gang- og sykkelvegar og andre fysiske tiltak. Dette må integrerast i arealplanane. Planen forutsetter at ovennevnte mål og retningslinjer skal gjelde for en definert struktur av tre regionsentre (herunder Kristiansund) og utvalgte større tettsteder (mer enn 2000 innbyggere) samt kommunesenteret i de tilfeller der et større tettsted ikke fins i vedkommende kommune. Lokale planforutsetninger De nasjonale og regionale planforutsetningene aksepteres og legges til grunn for arealforvaltningen i vår egen kommune. I tillegg vil den kommunale arealpolitikken være basert på noen lokale planforutsetninger som omtales i det etterfølgende. Befolkningsutviklingen 22 600 22 400 22 200 22 000 21 800 21 600 21 400 21 200 21 000 1970 Folkemengden pr 1.1. 1970-2004 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 Fødselsoverskuddet (antall fødte minus antall døde) fikk et bratt fall på midten av 70-tallet og har siden sunket jevnt. Nedgangen skyldes en kombinasjon av færre fødte og flere døde i samme periode. Nettoinnflyttingen har derimot bedret seg i hele perioden etter 1975 og denne bedringen Mens perioden etter krigen og fram til midten av 70-tallet var preget av sterk vekst i folketallet, har den samlede befolkningsutviklingen for Frei og Kristiansund samlet vært stagnerende når en ser de siste 30 årene under ett. Bak den forholdsvis jevne folketallsutviklingen skjuler det seg betydelige endringer i de faktorene som påvirker folketallsutviklingen; antall fødte, døde, innflyttede og utflyttede.. 200 150 100 50 0 71-75 Fødselsoverskudd 1971-2003 76-80 81-85 86-90 91-95 96-00 01-03
veier opp for den negative utviklingen i fødselsoverskuddet. 100 80 60 40 20-20 0-40 -60-80 71-75 Nettoinnflytting 1971-2003 76-80 81-85 86-90 91-95 96-00 01-03 Befolkningsframskrivninger viser en forsiktig vekst i det samlede folketallet for den sammenslåtte kommunen. Det ser imidlertid ikke ut til at vi får noen vekst i de aldersgrupper som særlig etterspør behov for bolig. Den forventede befolkningsutviklingen vil i seg selv utløse et svært begrenset behov for nye boliger og et tilsvarende lite behov for å avsette nye områder til boligformål. Boligbehovet vil i mye større grad være bestemt av endringer i bostandard (antall personer/bolig) og bruksendringer (for eksempel kontorisering av boliger). For å få et sannsynlig overslag på framtidig etterspørsel etter boliger, kan det derfor være vel så viktig å se på omfanget av den faktiske boligbyggingen som folketallsutviklingen. Den faktiske boligbyggingen fanger opp alle de forhold som forårsaker endringer i boligetterspørselen. Ut fra den registrerte boligbyggingen kan man anslå forventet boligbygging ut fra anslag på de underliggende faktorer som i størst grad bestemmer boligetterspørselen (befolkningsutvikling, boligstandard og bruksendringer). 140 120 100 80 60 40 20 0 1983 1985 Fullførte boliger 1983-2003 1987 1989 1991 1993 1995 Kr.sund Frei Boligbygging Utviklingen i antall fullførte boliger de to siste tiårene følger samme utvikling i Frei og i Kristiansund; antallet er redusert med 40-50 % det siste tiåret i forhold til det forrige. Nedgangen er relativt størst i Frei. Boligproduksjonen det siste tiåret ligger i gjennomsnitt på vel 40 boliger/år i Kristiansund og knapt 20 boliger/år i Frei. 1997 1999 2001 2003 Tallene indikerer at summen av de underliggende faktorer som bestemmer boligbyggingen resulterer i en stabil boligbygging når denne ses samlet over noen år. Bostandarden (målt som antall bosatte/bolig) øker jevnt i begge kommunene: 1980 1990 2001 Frei 3,2 3,0 2,8 Kristiansund 2,5 2,3 2,1 Det noe høyere antallet bosatte/bolig i Frei motsvares av et høyere antall rom/bolig. Antall bosatte/bolig er kommet så lavt at man kunne forvente en utflating i denne størrelsen og at økt bostandard i mindre grad bidrar i samlede boligetterspørselen. Velstandsutviklingen tyder imidlertid på at bostandarden fortsatt vil kunne øke (landsgjennomsnittet er 1,9 bosatte/ bolig), og det er således neppe grunn til å tro at boligbyggingen vil gå ned fordi nedgangen i botetthet antas å stoppe opp.
Næringsutvikling Den generelle næringsutvikling vil være dimensjonerende for arealbehovet for næringsformål, mens spesielle hendelser eller utviklingstrekk vil kunne utløse arealbehov med spesielle lokaliseringskrav (størrelse, sjø-, havn-, veg- eller flyplasstilknytning, helningsforhold, arrondering, m.v.). Sistnevnte vil det være vanskelig å planlegge for og ved behov vil det være viktig å se på den samlede mulighetene som de to kommune samlet kan tilby en potensiell aktør. Når det gjelder etterspørsel etter næringsareal som følge av en mer forventet utvikling, vil arealdelen av kommuneplanen dels måtte fange opp det man tror vil være markedets egen etterspørsel. Dersom kommunene aktivt vil påvirke denne etterspørselen gjennom særskilte tilretteleggingstiltak og akkvisisjonsarbeid (trekke til seg bedrifter), kan det være behov for å avsette areal spesielt for dette formålet. Eksempler på dette er Kristiansund fiskeribase som er etablert for at kommunen og regionen skal framstå som mer attraktiv å lokalisere seg i. Nedenfor omtales stikkordsmessig viktige forhold innenfor næringsutvikling og samferdsel som vil påvirke arealbehovet, direkte og indirekte. Nye utviklingsmuligheter er særlig knyttet til o petroleumsviksomheten, særlig til aktiviteten i Norskehavet og framtidig funnrate, o utviklingen i fiskeri- og oppdrettsnæringen, o avviklingen av Krifast-bommen (høyere etableringsattraktivitet), o etablering av ferjeforbindelse til England, o vedtak og bygging av Atlanterhavstunnelen, og o utvikling av Kristiansund Havn IKS som knutepunktshavn. Trusler kan knyttes til o fortsatt sterk nasjonal storbysentralisering, o flytrafikken/rutetilbudet reduseres og/eller Kristiansund lufthavn bygges ned, o sykehusettilbudet forringes, og o nedgang i oljevirksomheten. Forslag til Utviklingsutvalget tar Utkast til felles planforutsetninger for Frei og Kristiansund til orientering. Helge Carlsen kommunalsjef Geir Aakvik plansjef