IKT-kontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.02.2013 11841/2013 2011/8888 F07 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 13/2 Eldrerådet 04.03.2013 13/10 Komitè for levekår 07.03.2013 Velferdsteknologiprosjektet-status Sammendrag Det vises til PS 11/92 «Tertialrapport 1/2011 med budsjettregulering», hvor bystyret bevilget 7 mill kr til «Pilotprosjekt om Velferdsteknologi i Sølvsuper Helse- og velferdssenter». Denne saken beskriver status i arbeidet. Saksopplysninger Prosjektet er organisert med styringsgruppe og arbeidsgruppe bestående av deltakere fra Helse- og omsorgsavdelingen og IKT-kontoret. Arbeidsgruppen gjennomførte i sin første periode en kunnskapsoppbygging på status i andre kommuner. Arbeidsgruppen har nå gått inn i en mer aktiv periode hvor konkrete tiltak er startet opp. Målsetting for prosjektet er å komme med forslag til framtidsrettede og effektive omsorgstjenester av høy kvalitet. For å kunne innfri målsettingen er det blant annet nødvendig å satse på moderne omsorgsteknologi og god tilgang på nødvendige styringsinformasjon. I den opprinnelige prosjektbeskrivelsen for prosjektet er det påpekt at: «20% omsorgstjenestene kan løses av velferdsteknologi. En stadig økende andel av årsverkene i helse- og sosialtjenesten går til hjemmetjenestene (i enkelte kommuner nærmer det seg 50%) En tredjedel av arbeidstiden i omsorgstjenestene går til reiser, transport, møter, saksbehandling, rapportering, samhandling administrasjon og forvaltning.» Prosjektet har valgt å fokusere på å forbedre arbeidsprosessene og utnytt velferdsteknologi som allerede er implementert bedret. At arbeidsprosesser har hatt hovedfokus har ikke utlukket at prosjektet tatt i bruk ny teknologi på noen enkelte begrensede områder. Vurderinger Prosjektet har satt fokus på noen endringer som kan gi betydelig forbedring i kvalitet og derved en bedre tjeneste for brukerne. Dessuten vil de foreslåtte forbedringer kunne gi vesentlig bedre utnyttelse av personellet uten at kvaliteten på tjenesten synker eller arbeidspresset øker. Et annet positivt moment ved de valgte områdene er at det så langt ikke ser ut til å skape motsetninger i forhold mellom det som ofte omtales som konflikten mellom «Varme hender» og bruk av teknologi Side89
på bekostning av «Varme hender». Et område som vil kunne gi mer motsetning, men som bør være gjenstand for en analyse er: En viktig endring i Hjemmetjenesten er at stadig flere brukere blir behandlet hjemme. Denne tjenesten ville ha vært umulig uten dagens bilpark som i dag finnes i Hjemmetjenesten. Satt på spissen så kan vi trolig si at det viktigste Velferdsteknologiske hjelpemidlet i dagens Hjemmetjeneste er bilen. Framveksten har skjedd gjennom en gradvis endring ved at stadig flere bruker har blitt fulgt opp i hjemmet og helsepersonellet har kommet ut i istedenfor at pasienten er flyttet inn. Det bør gjennomføres en analyse for å få erfaringstall på bruken av bil i tjenesten. Det som må avklares er: - Hvor mye tid går til kjøring og hvor mye tid går til omsorg og neste steg i en slik analyse vil være å finne måter for å få mer tid til omsorg og samtidig ta en diskusjon om hva som er «Varme hender». - Betyr «Varme hender» at helsepersonell må være fysisk til stede for at brukeren skal få en tilfredsstillende tjeneste eller kan de også være en samtale via videokonferanse utstyr eventuelt annet utstyr som erstatter noen av hjemmebesøkene? Konklusjon Statusrapporten fra Velferdsteknologiprosjektet foreslås tatt til orientering. Saksbehandler: Bjørn Inge Furunes Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen vedlegg Utrykte vedlegg: Statusrapport fra velferdsteknologiprosjektet 20130215 Side90
Notat til oppfølging Helse- og omsorgsavdelingen Dato:... 15.02.2013 Saksbehandler:...Bjørn Inge Furunes Telefon direkte:... 75 59 35 67 Deres ref.:... Løpenr.:... Saksnr./vår ref.:... Arkivkode:... Statusrapport for Velferdsteknologiprosjektet for perioden 01.05.2012 15.02.2013. Innledning Velferdsteknologi er en term som alle bruker, men hvor det er vanskelig å finne en helhetlig og samstemt definisjon. På den ene siden så fokuseres det på anskaffelse av ny teknologi for å gi brukere av helsetjenester et nytt teknologisk tilbud på den andre siden så er det å endre og forbedre tjenestetilbudet ved hjelp av den teknologien som allerede implementert. I forhold til innføring av ny velferdsteknologiske løsninger så er våre funn fra andre kommuner, andre aktører og dokument søk at det er vanskelig å finne gode løsninger som er godt integrert i den eksisterende infrastrukturen som kommunene har og som derved har gitt vesentlig effekt. Det kan derfor virke som om de løsningene som løftes fram er noe umoden og vil lett føre til at de skaper mer arbeid, gjerne teknisk arbeid, for det helsepersonellet som ved hjelp av den nye teknologien skulle få mer tid til omsorg. Helsedirektoratet sin rapport «Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030.» inneholder følgende beskrivelse. Teknologiske løsninger eksisterer, men det er mye som gjenstår før løsningene er tilpasset brukergruppen og de krav som helse- og omsorgstjenestene bør sette til driftssikkerhet, vedlikehold/ support og muligheter for brukertilpasning. Dette er også faktorer, som sammen med manglende standarder, bidrar til en umoden markedssituasjon. Årsakene til dette er trolig flere, men markedet har karakter av å være umodent, bl.a. med en teknologidrevet vinkling, med til dels ustabil og sårbar teknologi, lite fleksibilitet og brukervennlig teknologi, teknologi som ikke kommuniserte med hverandre, manglende kompetanse i kommunene, manglende dokumentasjon på effekt, mangel på en markedsdriver og fravær av finansieringskilde er trolig sentrale forklaringsfaktorer. Bedre utnyttelse av eksisterende løsninger har ikke samme fokus som installasjon av nye tekniske løsninger og det er gir ikke den samme oppmerksomheten i omverdenen. I vårt velferdsteknologiprosjekt så har vi valgt å fokusere på bedre utnyttelse og bedre organisering rundt eksisterende administrative velferdsteknologiske løsninger. Det er sagt at Velferdsteknologi er 20% teknologi og 80% organisasjonsutvikling. Prosessforbedring er en praktisk og nyttig metode å drive kvalitetsforbedring på. I en kartleggings prosess i en helseorganisasjon er det pasienten som defineres som sentrum for all aktivitet. Alle prosesser er sentrert om å gi den enkelte bruker en god Side91
tjenestekvalitet ut i fra den enkelte sin situasjon uavhengig om dette er i hjemmet eller på institusjon. Ved hjelp av flytskjemaer og forskjellige former for målinger får man beskrevet prosessene og hvordan de oppleves for pasientene. Dette er et viktig grunnlag for en bevisstgjøring av hele organisasjonen. Videre er det et nyttig utgangspunkt for å rydde opp i systemproblemer og skape varige forbedringer. Slik figuren nedenfor viser så vil stegene være å visualisere arbeidsprosessen, strukturere den, eventuelt forenkle den hvis mulig og etablere en prosess for kontinuerlig prosessforbedring. Det vil være når man har kommet til stadiet «Forbedre kontinuerlig» at det vil være naturlig å se på bruk av teknologi for videre forbedring av prosessene og derved tjenestetilbudet. Hovedmomentet for bruk av velferdsteknologi er mer tid til omsorg uten å redusere tjenestekvaliteten. Del målene er: Bedre rutiner Bedre kvalitet Bedre samhandling Forbedring infrastruktur Mindre administrasjon Aktiviteter som bygger opp under disse delmålene er: 1. Forenklet og elektronisk samhandling ved hjelp av Gerica internt i Bodø kommune. Nå situasjonen er: Det er etablert elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlege, mellom kommunen og sykehusene, formålet er raskere og sikrere meldingsutveksling med system til systemkommunikasjon. Internt i kommunen brukes pasientjournalsystemet Gerica. Til tross for at det finnes et felles pasientsystem så opplever vi at når en pasient overføres fra en enhet til en annen enhet blir mye av overføringen gjennomført papir basert. Det vil si at istedenfor å overføre pasienten elektronisk ved hjelp av pasientjournalsystemet så skrives det ut pasientinformasjon på papir som overføres sammen med pasient til neste enhet i kommunen. Utfordringene er: Det er ikke en klar enhetlig måte å dokumentere pasienten på Bruk av papir baserte løsninger ved siden av Gerica, medfører dobbelt registering av informasjon. Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 2 av 10 Side92
Pasient informasjon skrives ut og overføres via intern post ved overføring mellom enheter internt i Bodø kommune. Det brukes mye tid på kartlegging av pasienter når de beveger seg fra enhet til en annen enhet i kommunen. Ønsket situasjon er: Forenkling av hva og hvordan informasjon på den enkelte bruker registreres i Gerica. Sikre at det kun er relevant informasjon som registreres, slik at en unngår at viktig informasjon forsvinner mellom irrelevant informasjon. Pasient informasjon skal holdes elektronisk og pasient informasjon skal utveksles elektronisk når brukere beveger seg mellom enheter i Bodø kommune. Pasient informasjon skal registreres på en enhetlig måte i Bodø kommune. Kartlegging gjøres bare når det er vesentlig endringer ved pasienten. Mål: Mer tid til omsorg ved å Bruke mindre tid til dokumentasjon. Et foreløpig estimat viser at ved å benytte den nye arbeidsformen så vil tidsbruk knyttet til overføringen bli redusert med minst en time pr pasient hver gang pasienten overføres internt i kommune. Akkumulert opp på hele kommunen så vil dette gi betydelig frigjort tid som kan brukes i omsorg. Bruke mindre tid for å få verifisert at informasjon er korrekt. Skape et elektronisk pasientjournalsystem som ikke ligger på siden av omsorgsarbeidernes arbeidsprosesser men understøtter arbeidsprosessen innenfor Helse og omsorg. Status: Det gjennomføres en pilot mellom Vollen sykehjem og Nedre Rønvik på denne aktiviteten. Formålet med piloten vil være å avklare om endring i dokumentasjonsrutinene vil gi o en bedre oversikt over status for den enkelte bruker o gi en forenkling av arbeidssituasjonen for den enkelte omsorgsarbeider o gi en kvalitetsheving på dokumentasjonen o gi en bedre samhandling mellom forskjellige enheter i Bodø kommune. Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 3 av 10 Side93
Det vil bli gjennomført en evaluering av piloten 18. februar. Kostnader: Det er kun brukt intern tid på arbeidet så langt. 2. Forbedre hjelpemiddelhåndtering av varige hjelpemidler fra NAV og til bruker. For å bidra til at borgere i Bodø kommune skal kunne bo hjemme lengst mulig, så er det viktig å sikre at varige hjelpemidler blir levert og tatt i bruk så raskt som mulig. Nå situasjon: NAV har krav til leveringstid på hjelpemidler. I vår interne leveringsprosess fra utlevering av hjelpemidlet fra NAV til hjelpemidlet er montert hos bruker så er det ingen krav til leveringstid. Bodø kommune har ansvaret for leveringsprosessen fra mottak av hjelpemidlet fra NAV til det er levert og montert hos bruker. Bodø kommune bruker Bodø industri som underleverandør for denne prosessen. Bestiller av utstyr, f.eks. ergoterapeut har ikke kontroll på hvor hjelpemidlet befinner seg i leveringsprosessen. Det medfører at mye tid brukes for å ringe rundt til de forskjellige aktørene i leveringsprosessen for å få status på hvor hjelpemidlet befinner seg. Bestiller av utstyr kan ikke gi noen lovnad eller estimat til brukeren om når hjelpemidlet vil være på plass. Pga. utrygghet i forhold til leveringstid så finnes det eksempel på at hjelpemiddelet bestilles både fra korttidslageret og fra NAV. Det medfører dobbelt arbeid, både i utlevering og innlevering. Bestiller blir ikke informert om at bestilt hjelpemiddel er levert hos bruker. Ønsket situasjon: Etablere mål for intern leveringstid, dvs. tiden fra hjelpemidlet er mottatt fra NAV og til det er videre distribuert til bruker. Etablere en løsning hvor det er mulig å få en samlet oversikt over hvilke hjelpemidler som er bestilt og status på hvor de er i leveringsprosessen. Det skal ikke være nødvendig å ringe rundt for å finne ut hvor hjelpemidlet befinner seg. Etablere en løsning som gir gode styringsdata for om definerte mål for leveringstid blir nådd. Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 4 av 10 Side94
Gi en bedre bruker opplevelse for bruker av hjelpemidlet, ved at det skal være forutsigbart når hjelpemidlet vil være levert. Rett hjelpemiddel til rett tid på rett sted. En løsning hvor bestiller bruker mindre på det administrative arbeidet knyttet til bestillingen og oppfølging av bestilling og mer tid på opplæring og tilpasning av hjelpemidlet. De direkte kostnadene knyttet til utlevering av varige hjelpemidler er betydelig og det er også ønskelig at en bedre oppfølging av leveranse kjeden vil gi en reduksjon av de direkte kostnadene. Status: Det er gjennomført kartlegging hos: Ergoterapeutene Kommunalt lager Bodø Industri for å kartlegge og avklare deres forståelse av oppdraget. NAV Hjelpemiddelsentralen og det er avklart at NAV ikke kan levere de papirbaserte følgesedlene som følger med hjelpemidlet ved utlevering på et elektronisk format. NAV har startet opp et større moderniseringsprogram, men hjelpemiddel håndtering vil inngå i den siste delen av programmet 2014-2017, slik at det vil ikke bli noe endring i overskuelig framtid. Vi har derfor startet opp spesifikasjonsarbeidet med forslag til en løsning hvor alle bestillinger av hjelpemidler fra Bodø kommune blir lagret elektronisk på bestillingstidspunktet. Ved utlevering av hjelpemidlet fra NAV vil vi etablere en løsning hvor informasjon fra følgeseddelen blir konvertert til et elektronisk format og sammenstilt med bestillingsinformasjonen. Det vil bli stilt krav til at Bodø Industri må oppdaterer løsningen når utstyret er levert hos bruker. Vi får derved kontroll på hva som er bestilt og hva som etter hvert er levert fra NAV og når det er levert hos bruker. Med denne løsningen på plass så vil det ikke være nødvendig å ringe rundt for å vite status på hjelpemidlet, det vil dessuten være lett å etablere statistikk på leveringstider på utstyr. Løsningen vil også gi betydelig arbeidsbesparelse for den enkelte bestiller (ergoterapeuter/fysioterapeuter) av varige hjelpemidler. Kostnader: Estimat på kostnadene for etablering av registering av bestillingen i en database vil være klar til 24. feb. Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 5 av 10 Side95
3. Forbedre arbeidssituasjonen for ergoterapeuter. Bakgrunn for aktiviteten er at det er en økning i bestilling og distribusjon av varige hjelpemidler fra NAV til Bodø kommune. Gode rutiner for bestilling og utlevering av hjelpemidler er helt sentral i forhold til å sikre at flere brukere kan bo hjemme lengre. Kartlegging av behov og bestilling må skje så tidlig som mulig slik at situasjonen for den enkelte bruker ikke blir så akutt at det må settes inn tyngre og mer ressurskrevende tiltak. Kartlegging og bestiller kompetanse (f.eks. ergoterapeuter) er en knapphetsfaktor og det er derfor viktig at deres tid blir brukt mest mulig effektivt. Det er også viktig å få fjernet unødvendig administrativt arbeid i bestillingsprosessen, slik at flere brukere kan betjenes med de samme personellressursene. Nå situasjon: Ved kartlegging hjemme hos bruker, så benyttes det i dag notatbok for registering og måling. Når ergoterapeut er tilbake på kontoret overføres informasjonen fra notatboken over til Gerica eller annet registreringssystem. Ergoterapeut har med seg kataloger fra hjelpemiddelleverandører for å vise tilgjengelig hjelpemidler. Store kataloger, de er ikke alltid ajour og det er ikke bestandig mulig å ha med seg alle kataloger. Det er ikke en standardisert måte å gjennomføre kartleggingen på. Det er ikke en standardisert måte å dokumentere kartleggingen på. Det brukes mye tid på å registrere brukerinformasjon i NAV skjema. Ved bestilling av hjelpemiddel til bruker så må samme brukerinformasjon fylles inn i flere skjema. Det brukes notatbøker og papirbaserte løsninger for oppfølging av bestillinger. Ønsket situasjon: Bruk av bærbar PC, kartleggingsskjema og dokumentasjonsutstyr hos ergoterapeuter Registreringsarbeidet forsøkes gjennomført når kartleggingen gjennomføres hos bruker. Dette hindrer dobbeltarbeid. Bruk av elektroniske hjelpemiddelkataloger. Sikrer at alle kataloger er tilgjengelig og at det er oppdaterte versjoner som brukes. Bruk av kartleggingsskjema som sikrer at kartlegging utføres etter en standard metode og det er derved dokumentert hva og hvordan det er kartlagt. Bruk av kamera for å dokumentere hvor og hvordan utstyr skal monteres. Dette vil kunne føre til at det ikke er nødvendig for at ergoterapeut er tilstede ved montering av utstyr. Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 6 av 10 Side96
Alle skjema og dokumentasjon for en bruker knyttes opp til den enkelte bruker i Gerica. Derved er denne informasjonen tilgjengelig for alt helsepersonell og det er ikke nødvendig å sende papir kopier fra et kontor til et annet. Det er ønskelig at bruker informasjon blir utfylt automatisk i NAV bestillingsskjema for hjelpemiddel. Bort fra personlig skjema og notatbøker. Etablere samhandlingsløsning slik at de notater som er relevante for alle gjøres tilgjengelig for alle. Målet for aktiviteten er å redusere den administrative tiden for ergoterapeutene, redusere papirmengden og etablere en god samhandlingsløsning. Status: Status på aktiviteten er at kartleggingsskjemaet er utformet og to ergoterapeuter har fått bærbar PC og vil begynne å bruke kartleggingsskjema ved bruker besøk. Dessuten vil de få Mobilt bredbånd slik at de kan bruke elektronisk kataloger fra NAV/leverandører for å vise forskjellige hjelpemidler. Bodø kommune har fortsatt ikke en fjern tilkoplingsløsning slik at de vil ikke få tilgang til Gerica ved hjemmebesøket. Løsning for lagring av NAV skjema i Gerica utredes. Kostnader: 2 stk Lenovo PC kr 25.000,- 2 stk Mobilt bredbånd pr mnd kr 800,- 4. Forbedret løsning for blodprøvetaking for PT-INR. Nå situasjon: På brukere som bruker blodfortynnende medisin tas det jevnlig blodprøver. For de som er på institusjon tas blodprøven på institusjonen og for de som er i hjemmetjenesten tas blodprøven hjemme hos den enkelte før den kjøres til laboratoriet ved NLSH for analyse. Spesielt for hjemmetjenesten er dette ressurskrevende. Prøvetakingen gjennomføres av sykepleier som må kjøre fra bruker til bruker for å få tatt blodprøven. Hvis det er stor avstand mellom de enkelte brukerne så vil det gå med mye kjøretid for å få utført prøvene. Ønsket situasjon: Blodprøve tas hos bruker og analyse av blodprøve gjennomføres mens helsepersonellet er hos brukeren. Det er ønskelig å håndtere store avvik på prøvene umiddelbart. Dette kan løses ved å ringe inn til fastlege på samhandlingsnummer, målsettingen er at ny dosering skal være i klar i løpet av dagen. Løsningen vil gi redusert tidsforbruk på blodprøvetaking fordi det ikke er nødvendig å transportere prøven til laboratoriet. Løsningen vil sikre at brukeren raskere vil få tilpasset nye dosering av Marevan raskere. Status: Pilot kjøres ved Vollen sykehjem og hjemmetjenesten Nedre Rønvik/Nordsia. For å Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 7 av 10 Side97
kvalitetssikre målingene er Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) blitt brukt i opplæring og kontroll. Hjemmetjenesten Nedre Rønvik/Nordsia er som første hjemmetjeneste fått aksept av NOKLUS til bli innmeldt i NOKLUS. NOKLUS har pga. kapasitets problem forbeholdt sine tjenester for institusjoner. NOKLUS fant beskrivelsen av tiltaket spennende og med god kvalitet og ønsker derfor å følge tiltaket. Det er anskaffet to måleapparat for å utføre PT-INR måling ett for Vollen og ett for Nedre Rønvik/Nordsia. Det har vært gjennomført opplæring av helsepersonell ved Vollen og Nedre Rønvik/Nordsia i hvordan utføre målingen. Nedre Rønvik/Nordsia har funnet brukere som kan være med i piloten. Det er valgt brukere som sogner til Rønvik legesenter. Det er gjennomført møte med Rønvik legesenter og de aktuelle leger er positiv til en pilot. Gjenstående er å utforme en prosedyrebeskrivelse som dokumenter rutinene i forbindelse med prøvetaking, rapportering av resultat, samhandling med Rønvik legekontor og hvordan resultat og endring av dosering skal dokumenteres. Vollen sykehjem har startet opp og gjennomfører nå INR målingene på sykehjemmet, det betyr at verken helsepersonell eller vaktmester ikke blir brukt for transport av disse prøvene. Kostnad til etableringer er: - 2 stk måleapparat pluss et startsett av teststrimler kr 20.000,- - Innmelding av Nedre Rønvik i Noklus kr 13.000,- 5. Opplæring i Gerica Dokumentstudier viser at en av de store utfordringene knyttet til elektronisk pasientjournal er at helsepersonellet mener at de ikke har nødvendig kunnskap til hvordan de skal og kan bruke systemet. Det fører til usikkerhet, feilbruk og at funksjonaliteten i systemet ikke blir utnyttet. Det finnes i dag ikke noen læringspakke som gjør det mulig for selvstudium på Gerica i Bodø kommune. Leverandøren, Tieto, har en e-lærings løsning som gir en første introduksjon til Gerica. Vi har kostnadsfritt fått låne løsningen og vil la et utvalg erfarne bruker teste e-lærings løsningen. Hvis tilbakemeldingen fra de erfarne brukerne er positiv så vil vi anskaffe løsningen. Kostnad for etablering av en e-læringsløsning: - e-læringspakke kr 15.000,- - Installasjon av pakken på serverpark kr 17.000,- 6. Redusere rapporteringstid og papirmengden ved vaktskift a) Det finnes flere undersøkelser som har sett på hvordan redusere tiden som brukes for rapportering i forbindelse med vaktskiftet. En grunn til at dette er at effekten av redusert tidsbruk i rapporteringen vil gi stor effekt. Hvis 6 personer bruker 10 min kortere tid i rapporteringen så vil det utgjøre 60 min pr vaktskift. b) I vaktskiftene brukes det mye papir utskrifter. Det er ønskelig at informasjonen er elektronisk og blir holdt elektronisk. Ved at papir blir holdt elektronisk og andre notater Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 8 av 10 Side98
flyttes fra perm til felles elektronisk samhandlingsområder gjør denne informasjonen blir tilgjengelig for flere og dessuten blir sensitiv informasjon håndtert bedre elektronisk. Når sensitiv pasient informasjon skrives ut så har en ikke noen kontroll på hvordan denne håndteres og om den blir makulert forskriftsmessig. Hjemmetjeneste Nedre Rønvik/Nordsia har fått installert prosjektor slik at informasjon kan vises på prosjektoren istedenfor at det skrives ut og deles ut til den enkelt. Målet ved aktiviteten er å se om bruk av prosjektor gir endret adferd i hvordan rapporten gjennomføres dvs. redusert tid på rapportering og mindre papir. Kostnad for etablering av interaktiv prosjektor løsning: - Interaktiv prosjektor kr 20.000,- - Montering kr 4.000,- 7. Bruk av alarm og lokaliseringsteknologi (GPS) Prosjektet «Trygge spor» har gjennomført utprøving av forskjellige typer alarm og lokaliseringsteknologi i Bærum, Drammen, Trondheim, Bjugn og Åfjorden kommune. Prosjektet har lagt fram sin evaluering av prosjektet. Det vil være naturlig at Velferdsteknologi prosjektet følger opp de erfaringene som er gjort i «Trygge spor» prosjektet og etablerer en egen pilot basert på de erfaringene som «Trygge spor» har høstet. Prosjektet vil etablere en pilot for uttesting av utstyr. Utstyr i denne sammenhengen vil kunne trekkes litt videre enn ren alarm- og lokaliseringsteknologi. Vi vil også se på hvordan dette kan brukes sammen med annen varsling slik som f.eks. dørsensor eller vandrealarm, som varsler når bruker forlater sitt rom eller leilighet. Identifisere brukere som kan være aktuelle for slikt utstyr. Aktuelle brukere vil være brukere på institusjoner og bruker under tilsyn av hjemmetjeneste. Avklare med brukeren og/eller foresatte om det kan gjennomføres. Avklare med Fylkesmannen eventuelle innsigelser. Kostnader for etablering: - 5 sporingsenheter a ca. kr. 4.0000 kr 20.000,- 8. Deltakelse på konferanser I rapport perioden så har prosjektet finansiert deltakelse for ansatte eller prosjektdeltakere på følgende konferanser: Velferdsteknologikonferansen 2012: 4 deltakere. (http://velferdsteknologikonferansen.no/images/program.pdf) Erfaringsseminar «Trygge Spor»: 5 deltakere Alarm og lokaliseringsteknologi. Hvordan kan helse- og omsorgstjenesten i kommunene ta teknologien i bruk. http://www.ksagenda.no/documents/program%20trygge%20spor%2023.01.12.pdf) Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 9 av 10 Side99
Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 10 av 10 Side100