UTTALELSER VEDTATT ÅRSMØTE I OPPLAND ARBEIDERPARTI 2011
Oppland Arbeiderparti sammen mot 2029 Vår visjon er at organisasjonen utvikler sosialdemokratisk politikk ved at medlemskapet har verdi Arbeiderpartiet er et bredt folkeparti som favner vidt, der ulike mennesker møtes for å drøfte politikk. Årsakene til å engasjere seg kan være svært forskjellig fra person til person, noen engasjerer seg på grunn av enkelt saker, andre på grunn av det sosialdemokratiske verdigrunnlaget og atter andre kan ha helt andre motivasjoner for å engasjere seg. Alle som velger å bli medlem i Arbeiderpartiet er de som utgjør partiet og som skal vedta partiets politikk. Fram til vedtak fattes må Ap lytte, også til de som ikke er medlem i partiet, ved bruk av for eksempel samråd, dette vinner partiet tillit på. Når vedtak fattes er det medlemmene som gjør dette. Derfor er det også viktig at arbeidet i partiorganisasjonen legges opp slik at medlemmene er informert og har mulighet til å delta. Uavhengig av kompetanse skal alle ha lik tilgang til å delta i partiets prosesser. Nye arenaer som for eksempel Facebook og www.mittarbeideparti.no, er med på å gjøre kommunikasjonen enklere. På disse områder må det gis nødvendig skolering. Samarbeidet mellom våre tillitsvalgte og folkevalgte er avgjørende for at Arbeiderpartiet skal sette sitt preg på samfunnsutviklinga. Det er derfor viktig at man har kunnskap og respekt for hverandres roller, og at man viser hverandre tillit. Arbeiderpartiet vil vinne posisjoner i valg og gjennom dette ha mulighet til å forme samfunnet. Kampen om sentrale verv kan føre til konflikter. Dersom det oppstår konflikter skal styret og partikontoret benyttes som et rådgivende organ. Kommunepartiene bør sette på dagsorden hvordan de best kan engasjere medlemmene direkte i politikkutformingen. Arbeiderpartiet skal være et medlemsdemokrati og ikke et folkevalgtdemokrati. I dette ligger det at politikken må forankres i partiorganisasjonen og ikke avgjøres i kommunestyregruppa alene. Møtene må organiseres slik at de er gode politiske verksteder, der det er rom for å fremme sine synspunkter og diskutere politiske saker. Bare på denne måten kan ny politikk utformes, på en åpen og demokratisk måte. Vedtak i Ap fattes i våre vedtektsfesta fora. Det må vises respekt for de vedtak som er gjort. Vedtektene må respekteres og omkampskulturen og fraksjonsvirksomhet må bekjempes. I starten av kommende kommunestyreperiode må kommunepartiene drøfte med sine kommunestyregrupper hvordan samarbeidet skal være mellom tillitsvalgte og folkevalgte, på samme måte som fylkespartiet må drøfte med fylkestingsgruppa. En slik drøfting må ta utgangspunkt i hvilke roller de enkelte har, og hva denne rolla/dette vervet har som oppgave. Kunnskapen om organisasjon og hvordan denne drives er viktig. Ap må hvert år gi tilbud om organisatorisk skolering, tilpasset alle nivåer. Skoleringen må ha vår ideologi som grunnlag. Partiorganisasjonen i Oppland må bli flinkere til å nyttiggjøre seg erfaring og kunnskap som andre har tilegna seg. Arbeiderpartiet sliter med at medlemsmassen blir eldre år for år, uten at man får fylt på med flere yngre medlemmer. Derfor må partiet sentralt, i fylket og lokalt sette fokus på målrettede vervekampanjer som retter seg mot aldersgrupper som i dag er underrepresentert. Arbeiderpartiet vil og skal rekruttere i alle grupper til politiske verv på alle nivå.
Samferdsel God kommunikasjonsmuligheter er en forutsetning for å skape vekst og utvikling i næringslivet og opprettholde livskraftige lokalsamfunn i hele landet. Regjeringen Stoltenberg har bidratt til et stort løft og et taktskifte i samferdselspolitikken. Siden 2005 har budsjetta til Statens vegvesen og Jernbaneverket økt med 50 %. Investeringsløftet i Nasjonal transportplan 2010-2019 er det største løftet for utbygging av transport infrastruktur i moderne tid. Den samla økonomiske planramma i transportplanen ligger 100 mrd. kr eller 45 % høyere enn forrige planramme. I Oppland får vi stor nytte av dette. Mange store prosjekter er i gang og andre ligger inne i planen. Det er nå helt avgjørende at den vedtatte planen blir fulgt opp og ytterligere forbedret i neste rullering. Oppland Arbeiderparti mener vi må føre en helhetlig samferdselspolitikk der vi satser både på veg, jernbane og andre kollektivtilbud. Trafikksikkerheten må ha første prioritet, det vil si at nullvisjonen må stå fast. Vi må forbedre vedlikeholdet og driften av veg og jernbane. Oppland Arbeiderparti mener at Statens Vegvesen må få tilbake en vedlikeholds- og produksjonsavdeling. Det har vist seg at vedlikeholdet er blitt både dårligere og langt dyrere etter at alt vedlikehold må ut på anbud. Oppland Arbeiderparti er bekymret for at vedtatte og planlagte investeringer kan bli utsatt på grunn av store kostnadsøkninger. Kostnadsøkningene på vegprosjekt kan ikke finansieres bare med å øke bompengeandelen. Det vil medføre uforsvarlige høge bompengesatser og særlig ramme folk i distriktene der det ikke er alternativ transport til bilen. Kostnadsøkningene kommer av økte entreprenørkostnader, men også mye av økte krav til jordvern og miljø. Oppland Arbeiderparti mener derfor at den statlige andelen av finansieringen må øke. Særlig er det viktig at Staten bidrar mer der det er mindre trafikk og dermed mindre potensial for bompengeinntekter. Oppland Arbeiderparti understreker at prosjekter må fullfinansieres fra starten slik at en får en sammenhengende effektiv utbygging. (Prosjektfinansiering) Oppland Arbeiderparti ser med bekymring på de store utfordringene med smale og svingete veger i fylket vårt. Oppland er et transittfylke, med hovedårer i øst/vest og nord syd med mye tungtrafikk og altfor mange ulykker. Oppland Arbeiderparti mener at dette er en uholdbar situasjon. Transportsystemet gjennom Oppland er viktig for hele landet. Rv 4 og E 6 er svært viktige årer nord syd, og fv 33, rv 35 og E16 er svært viktige ferdselsårer øst/vest. Disse hovedveg prosjektene må fullføres snarest. På tross av de senere års utbygginger, øker gapet mellom behov og realisering. Statlige riksvegbevilgninger må trappes opp, og det er nødvendig med bedre rammebetingelser for fylkesvegene, slik at fylkeskommunene kan ta igjen etterslep både i investeringer og vedlikehold, samt møte framtidige transportbehov. Fylkeskommunene er etter forvaltningsrefomen blitt landets største vegeier. Oppland har alene 3013 km fylkesveg. Det var store etterslep av utbedring og utbygging da staten overførte mer ansvar for veger til fylkeskommunene. Oppland Arbeiderparti mener det var veldig viktig at pengene som Staten brukte på disse vegene ble overførte til fylkene og at det ble opprettet en rentekompensasjonsordning. Likevel viser det seg at etterslepet er så stort at det må til større overføringer til fylkeskommunene.
Brukerbetaling i form av bompenger er blitt et virkemiddel for å få løst viktige samferdselsprosjekter på et tidligere tidspunkt enn kun gjennom statlig finansiering. Oppland Arbeiderparti krever at det fortsatt må foreligge enighet om medfinansiering ved bompenger lokalt, det vil si enighet i berørte kommuner og fylkeskommuner, før slik brukerbetaling tas opp til godkjenning i Stortinget for det enkelte prosjekt. Oppland Arbeiderparti vil: at sentrale myndigheter nå må diskutere innretning og nivå på bompenger, og floraen av bompengeselskaper som kreves etablert. arbeide aktivt for og ytterligere øke Statens andel, særlig til viktige nasjonale vegprosjekter i NTP 2010 2019. Dette med sikte på at fremtidige vegutbygginger kun maksimalt skal ha inntil 20 % av bygge-/anleggskostnadene finansiert gjennom bompenger. arbeide for nødvendige bevilgninger i kommende statsbudsjett arbeide for at fylkeskommunen får tilfredsstillende rammer til å gjennomføre fylkesvegprogrammet. Jernbane Et godt utbygd jernbanenett har stor betydning for både befolkning og næringsliv i Oppland. Flere krysningsspor og dobbeltsporparseller, sikrere strømforsyning, bedre materiell og styrking av vedlikeholdet generelt er nødvendig for at jernbanen både skal kunne håndtere økt godstrafikk, økt persontrafikk samt sørge for bedre punktlighet. Det er god samfunnsøkonomi i å forskyve innsatsen fra veg til bane; Bedre miljø, økt trafikksikkerhet og bedre punktlighet for de mange tusen pendlere som daglig nytter jernbane fram og tilbake til jobb, er viktige elementer. Intercityområdet med dobbeltspor til Lillehammer er en viktig og riktig utvikling. Like viktig er utvikling og tilgjengelighet oppover Gudbrandsdalen. Utbedring av jernbanenettet i det såkalte InterCity-triangelet på Østlandet må prioriteres langt høyere ved den kommende revisjon av NTP enn det som ligger inne i nåværende planverk. Det må bygges dobbeltspor på strekningen Gardermoen - Lillehammer innen 2019. Gjøvikbanen er viktig og trygg transport for svært mange reisende til/fra hovedstaden i befolkningstunge områder. Den har lenge vært forsømt med manglende bevilgninger til vedlikehold og utbedringer. For å få fortgang i utbedringer må Gjøvikbanen bli en del av Intercityområdet og prioriteres høyere i rulleringen av NTP. Oppland Arbeiderparti vil at det jobbes for en sammenkobling med Dovrebanen på Moelv. En slik Mjøsbane vil ha stor betydning, og planleggingen av dette må starte straks. Oppland Arbeiderparti mener at Intercityområdet, inkludert Gjøvikbanen må bygges ut for så høy hastighet at det kan utgjøre starten på en eventuell høyhastighetsbane i fremtiden. Oppland Arbeiderparti ønsker å få mer godstransport over på jernbane. Oppland Arbeiderparti ønsker å få utredet muligheten for tømmertransport på nedre del av Valdresbanen. Oppland Arbeiderparti vil at: det bygges dobbeltspor på strekningen Gardermoen - Lillehammer innen 2019. Gjøvikbanen blir en del av Intercitysatsingen i kommende NTP og at det arbeides for å få dobbeltspor mellom Grefsen og Roa. Gjøvikbanen sammenkobles med Dovrebanen på Moelv.
Intercityområdet bygges ut med en standard som gjør det til starten på en eventuell høyhastighetsbane. Luftfart Fagernes lufthavn Leirin er av stor betydning for chartertrafikken og reiselivet. Det er derfor viktig å sikre rutetrafikken som legger det nødvendige grunnlaget med hensyn til infrastruktur og bemanning. Velferd og helse Velferdssamfunnet skal sikre grunnleggende sosial og økonomisk trygghet, og likeverdige tjenester til alle. Det innebærer at skattenivået må være tilstrekkelig høyt. Det må være det reelle behovet og ikke lommeboka eller adressen som bestemmer kvaliteten på de tjenestene man får. Helse- og sosialtjenestene må være organisert slik at tjenestene blir likeverdige. Vi vil derfor ikke benytte oss av anbud og konkurranseutsette grunnleggende kommunale helse- og omsorgstjenester. Der det offentlige har avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner, må kriteriene for anbudene styres politisk for å unngå den store sentraliseringen vi ser nå. Oppland Arbeiderparti mener at dagens organisering av spesialisthelsetjenesten ikke er egnet til å ivareta behovet for likeverdige helsetjenester på best mulig måte. Det er nå en topptung, byråkratisk organisering av spesialisthelsetjenesten, med svak politisk styring. Finansieringsmodellen er basert på bedriftsøkonomisk produksjonstenking, noe som blir helt feilslått når sykehusene er kunnskapsbaserte problemløsningsorganisasjoner med et velferdsfokus. Oppland Arbeiderparti mener derfor at det nå, ikke minst i forbindelse med samhandlingsreformen, er helt nødvendig med en full og ubunden evaluering av organiseringen og styringen av spesialisthelsetjenesten. Oppland Arbeiderparti mener at samhandlingsreformen er en nødvendig reform, men at det er stor fare for at for mye av gjennomføringen og finansieringen skyves over på kommunene. Et grunnprinsipp for samhandlingsreformen må være at en ikke skal risikere at brukerne av helsetjenester får dårligere vilkår enn i dag. Sosiale og geografiske ulikheter må utjevnes, ikke forsterkes. For Oppland Arbeiderparti er hensynet til brukernes rettigheter overalt i landet viktigere enn kommunal handlefrihet. Dette kan ikke sikres uten tydelig statlig styring gjennom lovfesting, fastlegging av minstestandarder og direkte fullfinansiering. Ansvarsfordelingen mellom stat og kommuner må ikke være uklar. Det må ikke være rom for gradvis, stille og underfinansiert forskyvning av ansvar for helse- og omsorgstjenester fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Samhandlingsreformen må innføres gradvis, og tilpasses hvordan kommunene/regionene klarer å bygge opp sine tjenester. Nye helsetjenester må bygges opp lokalt før de kan bygges ned i spesialisthelsetjenesten! Oppland Arbeiderparti er i all hovedsak fornøyd med forslaget til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, men er skeptisk til at det foreslås at forvaltningslovens klagebestemmelser ikke skal gjelde for vedtak om kommunale helse- og omsorgstjenester. Oppland Arbeiderparti er redd for at dette kan innebære at brukerne, særlig de svakest stilte, kan komme dårligere ut enn i dag. Dessuten kan ikke Oppland Arbeiderparti se at det er noen saklige grunner til at klageadgangen ved vedtak om kommunale sosiale tjenester, der forvaltningslovens regler gjelder, skal være annerledes enn ved vedtak om kommunale helse- og omsorgstjenester. En slik usaklig forskjell vil være vanskelig for brukerne å forstå
og vanskelig for kommunene å administrere. Det er viktig at loven også omfatter praktisk bistand for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Oppland Arbeiderparti har merket seg at Norge har mye strengere regler for hvem som kan gi blod enn de fleste andre land vi kan sammenligne oss med. Samtidig er det knapphet på blod og knapphet på blodgivere. Danmark har for eksempel fire ganger så mange blodgivere som Norge. Oppland Arbeiderparti tror dette skyldes at reglene er for strenge, og at det tas for lite individuelle hensyn. Oppland Arbeiderparti mener derfor At den generelle regelen om at man er utelukket på livstid om en mann har hatt seksuell omgang med en mann fjernes og erstattes med et regelverk som mer tar hensyn til den enkelte blodgiver. At man går gjennom regelverket, og åpner for en individuell vurdering av hver enkelt blodgiver. Oppland Arbeiderparti mener at tennene er en del av kroppen, og at det derfor er nødvendig å arbeide i retning av at organiseringen og ikke minst finansieringen av tannhelsen kommer på lik linje med andre helsetjenester. Det å få tannhelsetjenestene inn under de generelle egenandelsreglene vil ikke minst være til nytte for de svakeste i samfunnet, og vil virke forebyggende fordi mange går for lenge med tannsykdommer før de blir behandlet. Studenter er ikke en ressurssvak gruppe, men vanligvis en økonomisk vanskeligstilt gruppe. Oppland Arbeiderparti mener derfor at det neste skrittet på veien mot en fullstendig integrert tannhelsetjeneste er at studenter opptil 30 år får tannhelsetjenester med vanlige egenandeler. Oppland Arbeiderparti mener at ambulansetjenesten er en sentral del av helsetilbudet. Ikke minst i et fylke som Oppland, der store deler er tynt befolket og har lange avstander. Ambulansetjenesten må da være velfungerende. Oppland Arbeiderparti mener at ambulansetjenesten må være et offentlig ansvar. Det sikrer like og akseptable forhold for alle som jobber i denne tjenesten, og at tilbudet blir likeverdig, også mht. responstid. Det vil sannsynligvis bli mangel på fagarbeidere, slik at et tilstrekkelig utdanningstilbud må sikres og helst utvides fra dagens 10 plasser på Raufoss.
Klima / miljø Reell lokal forvaltning av verneområdene Det er vedtatt at våre verneområder skal forvaltes lokalt. Nå oppnevnes styrene og forvaltningen utformes. Likevel ser man at statlige myndigheter, deriblant Fylkesmannen, fortsatt skal ha innflytelse, deriblant sekretariat for områdestyrene. Målet må være en reell lokal forvaltning av verneområdene. Oppland Arbeiderparti krever at vedtaket om lokal forvaltning av våre verneområder iverksettes og får nødvendige rammebetingelser til sitt arbeid. Dette gjelder reelle virkemidler, tillit og egen økonomi for sitt arbeid. Rovdyrpolitikk Utmarksbeite har tradisjonelt vært viktig for landbruket i Oppland. Det er viktig å utnytte ressursene i utmarka for å kunne øke Norges sjølforsyningsgrad til 60 %. Arbeiderpartiet vil utøve en aktiv og målrettet rovdyrforvaltning, slik at konfliktnivået blir redusert. Oppland Arbeiderparti vil arbeide aktivt for en rovdyrpolitikk som ikke truer landbruket. Forebygging av ras, skred og flom NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring dokumenterer at vi vil få endringer i klima som vil utsette store deler av Norge for større risiko for ras, skred og flom. Dette må følges opp med omfattende sikringstiltak av eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Videre må det settes inn sikringstiltak før man tar nye områder i bruk. Dagens finansieringsordninger gir ikke svar på de utfordringene kommunene står overfor. De statlige tilskuddsordningene for kartlegging, planlegging og realisering av forebyggende tiltak blir hevet til et nivå som gjør det mulig for kommunene å sikre tryggheten for innbyggerne.
Kunnskap for likeverd og inkludering Alle barn og unge har rett på gode oppvekstvilkår. Det er gjennom oppveksten vi er mest mottakelige for å lære. Kunnskap er avgjørende for å løse morgendagens utfordringer. Oppland Arbeiderparti vil derfor legge til rette for at opplæringen vi gir våre barn skal være av den beste i verden. Dagens og framtidas arbeidsliv vil kreve omstilling på alle nivå. Kompetanse er en nøkkel i så måte. Arbeiderpartiet har valgt å løfte fram integreringspolitikken og det kommunalpolitiske nivået på landsmøtet våren 2011. Begge disse områdene er avhengige av et godt utdanningssystem: Utdanningssystemet skal bidra til økt kunnskap og sosial utjevning. Fellesskolen er den viktigste fellesarenaen vi har. Her møtes alle barn, uansett bakgrunn. Derfor verner Oppland Arbeiderparti om en gratis, offentlig skole, og sier nei til privatisering og kommersialisering. Kommunene har ansvar for å tilby barnehage og grunnskole. Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring og voksenopplæring. Oppland Arbeiderparti krever økonomiske rammer som sikrer et likeverdig tilbud til alle, uavhengig av geografi og økonomisk yteevne. Frafall i videregående opplæring er en av våre største utfordringer. Enkeltmennesker mister muligheter og fellesskapet mister viktig arbeidskraft, når ungdom ikke fullfører utdannelsen. Oppland Arbeiderparti vil forebygge frafall, blant annet gjennom å styrke basisfagene i grunnopplæringen, og utvikle heldagsskolen med god kvalitet på leksehjelp, kulturskoletilbud og mer fysisk aktivitet. For Oppland Arbeiderparti er en viktig del av en god integrering i barnehage og i skole at barn med norsk bakgrunn og barn med minoritetsbakgrunn går sammen. Forsøk med gratis kjernetid i barnehagen har vist at dette har en positiv effekt også for læringen senere i skolen. Det er viktig å sørge for at barn kommer i et språkmiljø hvor norsk dominerer blant jevnaldrende. Gratis kjernetid i barnehage har positive effekter for alle barn, med tanke på sosialisering og utvikling. Dagens privatskolelov åpner for opprettelsen av private skoler basert på et annet livssyn. Oppland Arbeiderparti ser at det er klare fortrinn ved at alle barn møtes i den samme skolen, uavhengig av foreldrenes bakgrunn eller egen overbevisning. Sosialt fellesskap og samarbeid i skolen bidrar til færre konflikter i det norske samfunnet. OAP er bekymret for integreringskonsekvensen dersom det opprettes religiøse private skoler som primært retter seg mot elever med minoritetsbakgrunn. Derfor sier vi nei til å opprette nye religiøse privatskoler. Det skal være et folkehelseperspektiv i alt også i barnehage og skole. Det er en klar sammenheng mellom hvor aktiv man er i skolealder og hvordan helsa blir. God kvalitet og tilrettelegging av fysisk aktivitet må være en naturlig del av opplæringen. Det må også legges opp til sunne måltider i barnehage og grunnskole, som følges opp med grønne kantiner og billige, sunne varer på videregående skoler. Den utfordringen mange opplever i sidemålsopplæringen må vi ta på alvor. Oppland Arbeiderparti ønsker en prinsippdebatt om sidemålets stilling i norsk skole velkommen. Dette sett opp mot forebygging av frafall i videregående opplæring og den kulturhistoriske verdien av to skriftspråk. Med kunnskapsløftet ble valgfaget i ungdomsskolen tatt ut, og erstattet med obligatorisk opplæring i fremmedspråk, alternativt fordypning i norsk eller engelsk. Dette har gjort skolen tyngre for elever som strever med teoretiske fag. Oppland Arbeiderparti ønsker en mer praktisk ungdomsskole, som har rom for både praktisk og teoretisk anlagte elever. Derfor
krever Oppland Arbeiderparti at valgfaget snarest gjeninnføres i ungdomsskolen. Slik kan elever som sliter med teoretiske fag få et pusterom i skolehverdagen, føle mestring og få økt motivasjon til å gjennomføre et videregående løp. Med reform 94 fikk alle elever rett til videregående opplæring. I dag gjelder denne retten i praksis kun elevene som går på studieforberedende program. Oppland Arbeiderparti krever lovfesta rett til lærlingeplass, slik at også yrkesfagelever får rett til å fullføre sin utdanning. Stat, fylkeskommuner, kommuner og næringslivet må samarbeide om å skape flere lærlingeplasser. I tillegg må det lages et tilbud med VG3 og VG4 i skole for å forsikre seg om at alle elever blir tilbudt et fullverdig skoleløp. Det er viktig å ha en offensiv satsing på høyere utdanning. Når man nasjonalt får en vekst i studenttallet - og økt søking inn mot campusene - kan den samla kapasitet og prioritering av desentraliserte og fleksible studier svekkes. Oppland Arbeiderparti mener derfor at en viss mengde studieplasser må øremerkes desentraliserte og fleksible studier, slik at distriktene sikres mer forutsigbarhet. En økt satsing på desentraliserte høgskoletilbud kan også ha en ren økonomisk effekt. Økt studiekapasitet ved campus vil i mange tilfeller også kreve økte investeringer i lokaliteter. Gjennom samarbeid med fylkeskommunale og kommunale karriere- og studiesenter, vil en kunne løse lokalitetsutfordringer på en billigere måte. Nasjonale reformer som Samhandlingsreformen vil kreve økt kompetanse i kommunene. For å sikre likeverdighet i forhold til tilgang og tilbud, må det satses på desentraliserte tilbud på alle nivå. Oppland Arbeiderparti mener også at den nasjonale etter- og videreutdanningsordningen for lærere, kan utnyttes mer effektivt gjennom desentraliserte tilbud enn det dagens ordning legger opp til. Det vises ellers til Oppland Arbeiderpartis kompetansepolitiske manifest og fylkesvalgprogrammet. Oppland Arbeiderparti vil: verne om en gratis, offentlig fellesskole, som bidrar til økt forståelse og like muligheter. ha økonomiske rammer som gjør det mulig for lokale og regionale myndigheter å følge opp nasjonale målsetninger. forebygge frafall, gjennom tidlig innsats og tilpasset opplæring. utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehage, og på sikt også inkludere 3-åringene. ikke opprette nye religiøse privatskoler, men heller legge til rette for at alle barn skal møtes i den samme skolen. styrke folkehelseperspektivet i barnehage og skole, og sikre lik behandling og god kvalitet. ta initiativ til en prinsippdebatt om sidemålets stilling i norsk skole. gjeninnføre valgfaget i ungdomsskolen. innføre lovfesta rett til lærlingeplass, og styrke innsatsen for å tilby nok lærlingeplasser. arbeide for en større satsing på desentraliserte høgskoletilbud, blant annet gjennom å øremerke en viss mengde studieplasser som desentraliserte og fleksible studier. knytte den nasjonale etter- og videreutdanningsordningen for lærere tettere opp mot desentraliserte tilbud.
Kommunalpolitiske utfordringer Kommunesektoren står overfor store utfordringer også i årene som kommer. Både helse-, omsorg- og opplæringssektoren vil kreve sitt. Samt at krav til omfattende planlegging på mange felt også stiller store krav til kommunene. Statlige føringer setter premissene for lokal gjennomføring på store politikkområder, og det lokalpolitiske skjønnet blir ofte begrensa. Dette ser man ikke minst innen arealpolitikken. Oppland Arbeiderparti ønsker en nasjonal gjennomgang av forvaltningen, med mål om å igangsette en styrking av lokaldemokratiet i kommunene og fylkeskommunene. Maktutøvelsen som blir foretatt av statlige direktorater og fylkesmannsembetene må vurderes spesielt. I tillegg bør ressursutnyttelsen i forvaltningen ses nærmere på. Samhandlingsreformen vil stille kommunene overfor utfordringer, både ift å kunne klare å levere tjenester, men også ift å rekruttere fagpersonell. Dette henger sammen. Mange kommuner er i dag for små, og har for knappe ressurser til å kunne klare disse oppgavene. Det etableres nå regionalt samarbeid mange plasser mellom kommuner for å kunne møte de nye oppgavene kommunene får overført. Samarbeid kan være et gode, men det fordrer også at mye tid, krefter og ressurser brukes på å administrere og organisere tjenester på tvers av kommunegrenser. Dette er tid, krefter og ressurser kommunene heller burde brukt på tjenestene. Derfor er også samhandlingsreformen et godt argument for å gjennomgå kommunestrukturen med det siktemål å etablere en mer robust struktur enn den vi har i dag. Rekruttering av fagpersonell blir stadig vanskeligere for mange kommuner. Dette gjelder både i skole, helse/omsorg, men også i teknisk sektor. Mange kommuner opplever at de ikke klarer å fylle opp ledige stillinger. Ny plan- og bygningslov avtegner seg til å bli en betydelig kompetanse- og kapasitetsutfordring for kommunene generelt, og for mindre kommuner med små fagmiljøer spesielt. Mange kommuner har allerede problemer med å rekruttere og beholde ingeniører og medarbeidere med teknisk kompetanse. Dette faktum kunne evt tilføyes som argument for gjennomgang av kommunestrukturen. I skolesektoren har mange kommuner tatt i bruk ufaglærte lærere. Dette er et problem, som ikke minst kan gi seg utslag i kvaliteten på undervisningen. Det må derfor tas et nasjonalt ansvar for å få faglærte lærere i grunnskolen. Årsmøte i Oppland Ap i 2010 uttalte bl.a. følgende: Behov for å gjennomgå dagens kommunestruktur. Oppland Arbeiderparti viser til partiprogrammet for inneværende stortingsperiode hvor det uttrykkes klart at det er behov for endringer i kommunestrukturen og at staten må stimulere positivt til slike endringer. Oppland AP mener det er på høy tid at det tas nasjonale grep for å sikre robuste og bærekraftige kommuner i framtida. Eksempelvis ville samhandlingsreformen i helse og omsorgssektoren være enklere å gjennomføre dersom vi hadde hatt færre kommuner. Oppland Ap ber om at Regjeringa tar initiativ til en nasjonal strukturreform. Her må ønskelige endringer i første rekke legges til rette gjennom økonomisk stimuleringsordning som gis til kommuner som ønsker å slutte seg sammen. Ordningen må være så kraftfullt innrettet at det gir resultat i løpet av få år.
Oppland AP har tro på fremgangsmåte der kommuner som bidrar til en mer hensiktsmessig struktur som premieres økonomisk, i tillegg til at eventuelle tilskudd (småkommunetilskudd/ distriktstilskudd) ikke faller bort, eller trappes ned før etter flere år. Oppland Ap er skeptisk til samkommunemodellen, men aksepterer at denne tas inn i lovverket slik at de kommuner som ønsker det kan ha mulighet til å velge denne modellen, særlig med tanke på oppgaver knyttet til samhandlingsreformen Denne holdningen står fast, stimuleringsordninger må brukes i stedet for at Staten slår sammen kommuner med tvang. En aktiv seniorpolitikk fra kommunene som arbeidsgivere kan være med å utsette pensjonsavgangen for flere. Da vil godt kvalifisert arbeidskraft stå lengre i jobb. Det vil være viktig å legge forholdene til rette for at eldres arbeidskraft og erfaring blir synlig, slik at nye arbeidstakere i kommunene kan ta del i deres erfaringer og arbeidsinnsats ved at vi legger til rette for at de som ønsker det skal kunne arbeide lengre på sin arbeidsplass utover 62 år. Kommunene skal løse mange viktige oppgaver i samfunnet. En av disse er å sikre innbyggerne trygg vannforsyning og sikkert avløp er viktig, ikke minst for miljøet sin del. Mange kommuner har et etterslep på vedlikehold, renovering og oppgradering av vann/ avløpsnettet. Dette er utfordrende for mange. Investering og drift av vann/avløpsnettet skal være selvfinansierende. Kommuner som har et stort nett, og få abonnenter å dele kostnadene på, kan oppleve at kostnadene for den enkelte abonnent blir uforholdsmessig stor. Det bør på denne bakgrunn innføres en statlig tilskudds- /låneordning for kommunene slik at vann/avløp kan sikres en forsvarlig investering og drift. Det vil være riktig også sett i et klimaperspektiv å stimulere til investering i vann/avløp. Kommuneøkonomi Kommunenes økonomi har blitt kraftig styrka etter at den rødgrønne regjerningen overtok i 2005. Samtidig har det også vært en kraftig kostnadsvekst i kommunesektoren og forventingene øker raskere enn de kan innfris. Derfor er det viktig at kommunene også i årene framover får en kraftig vekst i sine frie inntekter. Bare slik kan man møte de stadig større forventningene og løse viktige velferdsoppgaver. Anbudspolitikken i kommunene må være forutsigbar. I anbudsdokumentene må det tas inn at bedriftene skal ha tariffavtale og anbudstiden må være såpass lang at det gir forutsigbarhet for arbeideidstagere og tilbydere. Viktige offentlige tjenester skal ikke settes ut på anbud, f.eks eldreomsorg. Anbudspraksis ved kjøp av tjenester fra private rehabiliteringsinstitusjoner må inn under politisk styring.
En mer human asylpolitikk Mennesker som av en eller annen grunn forlater sitt hjemland og som må søke om asyl i et fremmed land, konfronterer oss med ett av grunnprinsippene i sosialdemokratiet; internasjonal solidaritet. Papirløse innvandrere er ei mangfoldig gruppe, de har ulik bakgrunn og ulike grunner for å komme til Norge. Felles for de fleste er at de har fått avslag på sin asylsøknad, men av ulike årsaker ikke returnerer til opprinnelseslandet. At flere tusen lever som papirløse og uten gyldig opphold medfører mange utfordringer for det norske samfunn, som svart arbeid, sosial dumping, sykdom og kriminalitet. Både for enkeltmennesket og samfunnet som helhet er vi tjent med å finne løsninger på disse utfordringene. Barn på flukt er en spesielt sårbar gruppe og OAP mener Norge har mulighet til å føre en mer raus asylpolitikk mot denne gruppen. Oppland Arbeiderparti mener: At behandlingstiden i utlendingsforvaltningen skal vesentlig ned. Alle papirløse som har vært i Norge mer enn fem år, og har samarbeidet med egen identitetsoppklaring gis rett til ny behandlings av asylsøknaden. Bestemmelsen om å gi opphold på humanitært grunnlag der det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket bør benyttes i større grad. Denne bestemmelsen i utlendingsloven åpner for et skjønn som brukes i liten grad i dag. Mennesker uten lovlig opphold skal ha krav på øyeblikkelig helsehjelp der dette ikke kan vente. Retten til helsehjelp må også gjelde spesialisthelsetjenesten. At saker som berører barn bør stilles i bero til meldingen om barn på flukt er ferdig. For å styrke barns rettssikkerhet bør asylsaker som involverer barn behandles av stornemnd. Hensynet til barns beste må ha forrang for innvandringspolitiske hensyn Norge er i dag ikke i nærheten av å fylle opp kvoten av arbeidsinnvandrere utenfor EØSområdet og det må derfor åpnes for å søke om arbeidsinnvandring fra Norge. Papirløse barn har i dag rett til grunnskoleopplæring, denne rettigheten bør utvides til også å gjelde videregående opplæring. Barn som kommer til Norge som et resultat av foreldrenes valg, tilbys etter tre års opphold norsk statsborgerskap når de når myndighetsalder. Utsending skal foregå på en human måte der man særlig ivaretar kvinner og barns behov. Utrede muligheten for en flyktningedomstol Det er viktig at det er en god dialog mellom kommunene og UDI
Landbruk Årsmøtet viser til den brede behandling landbrukspolitikken fikk på årsmøtet 2010 med et eget manifest. Forslagene er ivaretatt gjennom dette samt forslag fremmet av HAP og OAP til landsmøtet (se under). Landsmøteforslaget uttaler klare mål for landbrukspolitikken. Dette må nedfelles i den kommende landbruks- og matmeldinga. Årsmøtet ber styret og landsmøtedelegasjonen ta med seg signalene i forslagene i dette arbeidet. Landsmøteforslag fra Oppland og Hedmark Arbeiderpartier: Et levende distriktslandbruk trenger bedre rammevilkår! Distriktslandbruket må styrkes gjennom bedre rammevilkår og økte realinntekter. Dette kan gjøres gjennom langsiktige jordbruksavtaler som styrker distriktsprofilen. I tillegg bør de produksjonsuavhengige tilskuddene økes. Tilskudd må og i større grad rettes mot landskapspleie, opprettholdelse av kulturlandskapet og for å hindre gjengroing. Dette er nødvendig for å opprettholde et landbruk som sikrer bosetting i hele landet og en variert bruksstruktur. Livssynsnøytrale seremonirom Redaksjonskomiteen mener at intensjonen i forslaget er ivaretatt med følgende formulering: Alle i Oppland skal ha tilgang til seremonirom uavhengig av livssyn. Kommunale kulturbygg bør ha en slik utforming at de også kan brukes til seremoni lokaler. OAP avventer resultatene fra prøveprosjektene før det konkluderes på dette punktet. Nasjonalt eierskap nødvendig sikring av nasjonalt eierskap Oppland Arbeiderparti vil aktivt arbeide for at Statens pensjonsfond skal øke sine investeringer i norsk industri og i store norske konsern for å motvirke stadig økende utenlandske oppkjøp. Vi har i dag en politisk tendens til å akseptere salg av norsk industri og store konsern til utenlandske eiere (eksempelvis Elkem). Dette må stoppes og møtes med økt statlig oppkjøp. Kortsiktig markedsøkonomi kan ikke alltid legges til grunn. Slike transaksjoner må vurderes etter en helhetlig sosialøkonomisk tenkning. Vi må bli mer visjonære og langsiktige og vi må tørre å investere i fremtiden. Valgloven og likestilling mellom kjønnene krav om endring i loven Kommuneloven inneholder klare krav om kjønnsbalanse i kommunale råd/utvalg. Valgloven har ingen bestemmelser om at begge kjønn skal være representert i listeforslag ved kommunestyrevalg. Dette gjør det i mange kommuner svært vanskelig å få til gode løsninger ved konstituering av råd/utvalg.
Oppland Arbeiderparti mener at valgloven må endres slik at det kreves minimum 40 % av hvert kjønn. Partistøtte Oppland Arbeiderparti krever at partistøtten må økes og reguleres i takt med prisøkningen ellers i samfunnet. Mange kommunepartier sliter med å stille utsendinger, delegater og representanter til møter i fylkespartiet og på sentrale kurs og tilstelninger. Ofte har ikke kommunepartiene økonomi til å betale overnatting og reise til sine representanter. Det gjør det ikke lettere at avstandene er store og reisetiden lang. Små kommuneparti har ofte færre å spille på slik at det er det samme som stiller ofte blir ikke reiseutgiftene dekket fullt ut. Oppland Arbeiderparti krever at partistøtten økes. Uttalelser oversendt styret: Prisnivå på medisiner Oppland Ap vil arbeide for at prisnivået på medisiner i Norge bør være på nivå med Sverige og Danmark. Uttalelser oversendt fylkestingsgruppa Sportsfiske linje Vi mener Valdres har alle forutsetninger til å ha en egen sportsfiskerlinje, ved Valdres videregående skole. Vi har landbruket som har fisken og hvordan den skal forvaltes, kultiveres. Reiselivet som har gjester som skal aktiviseres og Valdres trenger flere innbyggere og arbeidsplasser! Alt har en rød tråd! etter mønster av tilbud ved Grong videregående skole. Sportsfiskelandslinja er et treårig utdanningsløp som gir generell eller spesiell studiekompetanse med fokus på kyst-, innlands- og laksefiske. Opplæringa skjer i nært samarbeid med næringslivet og forsknings- og utviklingsmiljøene knyttet opp til sportsfiske. På Sportsfiskelandslinja vil du lære mye om kyst-, innlands- og laksefiske. Vi prioriterer å legge mesteparten av undervisninga nede ved elva, i fjellet eller på kysten i fiskesesongen. I hovedsesongen vil vi ha fokus på at du skal få mange fiskeopplevelser og mye fiske-faring både i inn- og utland. Utenfor fiskesesongen vil vi prioritere mer teoribasert undervisning som fluebinding, navigasjon, språk, redskapslære, fellesfag som matte, norsk osv. Vi starter hvert skoleår med å dra på en 3 dagers bli kjent-tur, der innholdet er alt fra sjøfiske og fjellklatring til kamskjelldykking. To uker hvert skoleår vil du være utplassert i en bedrift innen fagfeltet sportsfiske. Det kan være en sportsfiskebutikk eller en reiselivsbedrift. Det er viktig med spisskompetanse for å kunne gi kundene et optimalt opplevelsesprodukt, og for å være ettertraktet som guide på arbeidsmarkedet. Derfor kan du i løpet av 2. og 3. skoleår velge et hovedtema du kan fordype deg i. Du kan velge mellom kystfiske, laksefiske eller innlandsfiske. Flere TAF-linjer nå! I Oppland tilbys denne studieretningen kun ved Raufoss videregående skole, hvor elvene fullfører Vg2 produksjons- og industriteknikk og studieforberedende fag med fordypning i matte og fysikk og er kvalifiserte til ingeniørstudier ved NTNU eller andre universitet og høgskoler uten noe forkurs. Når løpet er endt etter fire år velger eleven om han eller hun
ønsker å fortsette sitt arbeidsforhold hos lærlingbedriften eller å studere videre på høgskole eller universitet. Oppland Arbeiderparti mener at dette konseptet skal utvides til å gjelde flere yrkesfaglige linjer. Ved Knarvik vidaregåande skule utenfor Bergen tilbys TAF ved bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og sosialfag og som på Raufoss, teknisk og industriell produksjon. Vi kan se på Knarvik som et foregangseksempel når det gjelder TAF. Næringslivet etterlyser stadig flere med høyere utdannelse, og som har praktisk erfaring med seg. Oppland Arbeiderparti mener at TAF bidrar til et nyskapende og produktivt næringsliv og holder sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten nede. Det er også med på å hindre skoletrøtt ungdom i å falle ut av den videregående opplæringen, og elevene er i større grad sikret jobb etter endt utdannelse fordi bedriften allerede kjenner eleven.