Hovedplan vannforsyning for Ullensaker kommunale vannverk 2003-2008
ULLENSAKER KOMMUNE Desember 2003 Utgivelsesdato :04.12.2003 Saksbehandler :Trond A. Løken Kontrollert av :Tore E. Liengen Godkjent av :Sigurd Grande
FORORD har vært engasjert av Ullensaker kommune til å bistå med utarbeidelse av Hovedplan for vannforsyning for kommunen. Hovedplanen er i hovedsak utarbeidet etter veileder T 711 fra Miljøverndepartementet. For arbeidet har det vært oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av den engasjerte rådgiver og representanter fra kommunen (planavdelingen og driftsavdelingen ved VARenheten). Det har vært avholdt jevnlige møter i arbeidsgruppen. Hovedplanen er av Ullensaker kommune bestemt å primært være en teknisk plan (handlingsplan), ikke en kommunedelplan. Prosjektleder i Ullensaker kommune har vært Pål Torneby fram til mai 2002 og Vemund Oddløkken etter mai 2002. Saksbehandler hos har vært siviling. Trond A. Løken.
Side 1 av 42 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG...2 1 INNLEDNING/BAKGRUNN...5 1.1 Hensikten med hovedplan vannforsyning...5 1.2 Tidligere vannplaner i Ullensaker...6 1.3 Historisk utvikling av vannforsyningen i Ullensaker...6 2 RAMMEFORUTSETNINGER...8 2.1 Staten (lover og forskrifter)...8 2.2 Fylket...9 2.3 Kommunale planer...11 3 TILSTANDS- OG SITUASJONSBESKRIVELSE...12 3.1 Hovedtrekk i kommunens vannforsyningssystem...12 3.2 Private vannverk...23 4 PROGNOSER FOR BEFOLKNINGS-, NÆRINGS- OG VANNFORBRUKSUTVIKLING...25 4.1 Befolknings- og næringsutvikling...25 4.2 Forventet vannforbruksutvikling...25 5 MÅLBESKRIVELSE...27 5.1 Hovedmål...27 5.2 Delmål og statusbeskrivelse måloppnåelse...27 6 STRATEGI...30 6.1 Prinsipper for den kommunale vannforsyningen...30 6.2 Øvrige strategier...30 7 TILTAK FOR Å NÅ MÅLENE OG OPPFYLLE STRATEGIENE...31 7.1 Generelt...31 7.2 FDV-tiltak...31 7.3 Anleggstiltak...32 7.4 Sikkerhets- og beredskapsmessige tiltak spesielt...34 7.5 Tiltak på lang sikt med utvikling av ny hovedvannkilde...34 8 ØKONOMISK ANALYSE...39 8.1 Handlingsplan...39 8.2 Utvikling i kostnader og vannpris...40 9 VEDLEGG...42
Side 2 av 42 SAMMENDRAG Rammeforutsetninger Viktige lover, forskrifter og retningslinjer som kommunen må forholde seg til i vannforsyningssammenheng er: "Forskrift om vannforsyning og drikkevann" (Drikkevannsforskriften) av 4. desember 2001. Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31.mai 1974 med tilhørende Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer senest revidert 13. juli 2000. Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven). Av øvrige rammebetingelser finnes bl.a. Fylkesdelplan for vannforsyningen på Romerike utarbeidet for Akershus fylkeskommune. Fylkesdelplanen konkluderer bl.a. med at Romerike bør forsynes fra to store vannkilder der Nedre Romerike Vannverk med inntak i Glomma bør være den ene kilden, og at det bygges et nytt vannverk på Øvre Romerike med inntak i Hurdalssjøen når UNIVANN s nåværende anlegg blir for lite. (Ullensaker kommune kommenterer forøvrig til dette bl.a. at det finnes også andre kildealternativer enn Hurdalssjøen på lang sikt.) Kommuneplanens arealdel er også viktig premissgiver. Tilstands- og situasjonsbeskrivelse Ullensaker kommune har via UNIVANN sin ordinære vannforsyning fra Rotuvassdraget i Nannestad med inntak i Bjertnessjøen. Ullensaker kommune eier 80% av UNIVANN en interkommunal virksomhet. Resten eies av Nannestad kommune. Vannbehandlingsanlegget ved Sjunken i Nannestad leverer vann med tilfredsstillende kvalitet bortsett fra at Aluminiumsinnholdet i perioder har vært noe høyt. Anleggets kapasitet er 24.000 m 3 /d hvorav Ullensaker har rett til inntil 19.200 m 3 /d. Totalforbruket av vann i Ullensaker har de siste 8 årene (1995-2002) i gjennomsnitt ligget på ca 2,78 mill m3/år, tilsvarende ca 7.600 m3/d i gjennomsnitt. Totalforbruket tilsvarer et gjennomsnittlig forbruk pr døgn pr. person tilknyttet vannverket på ca 370 l de siste årene (mellom 360 og 450 l i ulike år). Lekkasjer og annet ulegitimert forbruk utgjør ca 115-120 l/p/d. Lekkasjeandel på ca 28 % er under gjennomsnittet for norske vannverk. Det kommunale vannverket består av de anleggene som ikke inngår i UNIVANN, dvs transportsystemet. Det kommunale vannverket i Ullensaker leverte ved årsskiftet 2002/2003 vann til ca 22.300 av kommunens ca 23.000 innbyggere. Ullensakers vannforsyningssystem er godkjent i henhold til drikkevannsforskriften uten merknader i herredsstyrets vedtak 28.08.00 som sak 0063/00. Det kommunale transportsystemet for vann i Ullensaker består av ca 340 km ledninger i dimensjon 40 600 mm, 5 stk pumpestasjoner og 2 stk høydebassenger med volum på til sammen 20.000 m 3. Dette tilsvarer mer enn 2 døgns gjennomsnittsforbruk.
Side 3 av 42 Som beredskapsløsning etableres det grunnvannsbrønner på østsider av Transjøen. Sammen med eksisterende brønner på vestsiden gir de god dekning i forhold til behovet. Vannet fra grunnvannsbrønnene ved Transjøen inneholder noe for mye kalsium, jern og mangan. Dette har primært bruksmessige ulemper, og medfører ikke helsemessige betenkeligheter for beredskapsforsyning. Ullensaker kommune har et driftskontrollanlegg for mer enn 70 stk utestasjoner på vann og avløp, hvorav alle vannpumpestasjoner, målestasjoner for mengde og trykk, høydebassengene og vannbehandlingsanlegget ved Sjunken. Det er utarbeidet en beredskapshåndbok og system for HMS og internkontroll. Økonomiske forhold For 2003 er det budsjettert med totale utgifter til vannforsyningen på ca 15,6 mill. Investeringsbudsjett er for 2003 ca 7 mill kr. Gebyrsatsene er for 2003 fastsatt til (eks. mva): Årsgebyr for vann = kr 6,25 pr m3. Tilknytningsgebyr for nybygg er som hovedregel 66 kr pr m 2. Gebyrene gir inntekter, som for 2003 er budsjettert til ca 16,5 mill kr. Prognoser Kommuneplanen for perioden 2003-2020 legger til grunn at det vil bli en årlig vekst på ca 3,5 % de første årene for så å avta til ca 1,5 % pr år mot slutten av perioden. For hovedplan vann antas det at veksten vil bli 1,5 % pr år også etter kommuneplanperioden. Det foreslås at framtidig, gjennomsnittlig spesifikt vannforbruk settes til 400 l/p/d (nå ca 370). Vannforbruk år 2020 vil da bli ca 5,0 mill m3. Hele UNIVANN sett under ett gir prognosene at den nåværende kildens og behandlingsanleggets kapasitetsgrense nås ca år 2017-18. Hovedmål Følgende hovedmål gjelder for vannforsyningen i Ullensaker: 1. Det skal leveres NOK VANN 2. Det skal leveres GODT VANN 3. Det skal være GOD SIKKERHET i vannforsyningen. 4. Vannforsyningen skal skje innenfor ØKONOMISK FORSVARLIGE RAMMER 5. VANNKILDENE SKAL BESKYTTES mot forurensning. 6. Det skal arbeides for BEDRE VANN OGSÅ TIL ALLE ANDRE Strategier Ullensaker kommune vil fortsatt arbeide for: Å være aktiv deltager i debatt om og utvikling av vannforsyningen i regionen Å leve opp til målsettingene som er definert for vannforsyningen Opprettholdelse av og aktiv deltagelse i UNIVANN, evt. utvidet til et Øvre Romerike Vannverk ØRV med deltagelse av flere nabokommuner Legge til rette for hovedvannforsyning fra Hurdalssjøen på lengre sikt slik det går fram av tidligere vedtak. Dette
Side 4 av 42 inkluderer å sikre arealer for eventuell infiltrasjon av vann for behandling. Å få i stand gjensidig reserveforsyning mellom UNIVANN/ØRV og Nedre Romerike Vannverk NRV Å motvirke forfall på tekniske anlegg gjennom aktiv innsats med vedlikehold, rehabilitering osv. Å hindre forurensning av grunnvannsforekomstene slik at de, hvis aktuelt, kan benyttes for drikkevannsforsyning en gang i fremtiden. Tiltak for å nå målene og oppfylle strategiene FDV-tiltak: Ut over de tiltakene som er igangsatt, er det behov for å gjøre drifts-/administrative tiltak i forbindelse med Utarbeide risiko-/sårbarhetsanalyse og saneringsplan for vannledningsnettet. Kartlegging av aktiviteten i influensområdet til beredskapsforsyningen fra brønner ved Transjøen og vurdering av behov for tiltak for å sikre vannkvaliteten. Drøftelser med nabokommuner om videre utnyttelse av Bjertnessjøen og planer for nytt ØRV. Anleggstiltak Det er pr. 2003 allerede igangsatt eller planlagt igangsatt en lang rekke arbeider arbeider. Følgende tiltak er aktuelle etter år 2003: 1. Forsterkning av vannforsyningen mot Onsrud 2. Forsterkning av vannforsyningen langs Rambydalsvegen mot Sollia.. 3. Forsyningen via Dal skog og Sætre til Kopperud 4. Ny hovedvannledning i utbyggingsområde Jessheim nordøst. 5. Utbedring mellom Isingrud og Trosterud. 6. Oppdimensjonering/utbedring mellom Ekornrud og Lund og mellom Dalstua og Smedstua. 7. Det er behov for videreføring av ledning til Grøndalen. 8. Det er aktuelt med forbindelse mellom Jødal og Søberg. 9. Diverse tiltak i området nordvest for Borgen 10. Sikring av høytrykksone ved Borgen. 11. Behov for ny ledning vestover fra Kløfta mot Leira. 12. Trolig behov for forsterkning av vannforsyningen langs RV 174 etter fullført utbygging av Jessheim nord-øst. 13. Sanering av AC-ledninger ved Møllerstad og sydover. 14. Redusere trykket i Jessheim sentrum? På lang sikt vil det være behov for utvikling av ny hovedvannkilde, alternativt å øke uttaksmengden fra Rotuvassdraget eventuelt kombinert med uttak av grunnvann. Det er anslått at det de nærmeste årene vil være behov for rehabilitering av ca 2-3 km kommunal vannledning pr. år. Økonomiske konsekvenser De tiltakene som er definert medfører investering på totalt ca 38 mill kr i 6-årsperioden 2003-2008. Forutsatt økning i vannforbruket på ca 3 % pr år, og rimelig stabil tilknytning, dvs fortsatt tilknytningsgebyr på ca 2,2-2,4 mill kr pr år, kan gebyr for målerleie og årsgebyret holdes på tilnærmet samme nivå som i 2003 i perioden bare justert for alminnelig prisstigning.
Side 5 av 42 1 INNLEDNING/BAKGRUNN 1.1 Hensikten med hovedplan vannforsyning skal i første rekke være et overordnet styringsverktøy ved å: Informere og aktivisere brukere og interesseorganisasjoner i prioriteringsdebattene. Samle, konkretisere, redigere og prioritere mål for kommunens tiltak innenfor vannforsyningsområdet. Se ulike mål i sammenheng. Velge fornuftig strategi ut fra en helhet Beskrive tiltak på kort og lang sikt. Gi bakgrunn for og vise konsekvenser av kommuneplanen Vurdere mål, strategi og tiltak i en økonomisk sammenheng. Prioritere tiltak Se økonomiske konsekvenser av tiltak skal også være et hjelpemiddel for å: Effektivisere vannforsyningssektoren. Nå de vedtatte mål, samt følge opp resultatene. Sikre at den prioriterte innsats oppfyller de myndighetskrav som stilles. Sørge for at aktiviteten følger prinsipper for kvalitetssikring. Være et dokument hvor det lett finnes nøkkeltall og øvrige opplysninger om virksomheten. Hovedplan for vannforsyning vil senere rulleres hvert 4. år tilpasset rullering av kommuneplanen. Hovedplanen tilpasses overordnede mål for kommunens utvikling og andre sektorinteresser. Kommuneplanavklaringer vil påvirke hovedplan vann. Hovedplan for vannforsyning kan på sin side medføre bindinger for kommuneplanarbeidet - spesielt ved valg av vannkilde(r) og hvilken virksomhet som tillates i nedbørsfelt til drikkevannskilde(r). Hovedplanen er dessuten et viktig grunnlag bl.a. for Søknad om godkjenning av vannforsyningen Søknad om statlig tilskudd til utbygging av vannforsyningen for å bedre kvaliteten.
Side 6 av 42 1.2 Tidligere vannplaner i Ullensaker Det har ikke vært utarbeidet fullstendige oversiktsplaner som hovedplan eller tilsvarende for vannforsyningen i Ullensaker tidligere. Det har i løpet av de siste årene vært utarbeidet følgende planer (i kronologisk orden) som tar for seg deler innenfor vannforsyningsområdet: Akershus fylkeskommune: Hovedflyplass Gardermoen. Grunnvannet som drikkevannskilde, en utredning av grunnvannet som aktuell drikkevannskilde for Romerike, 28.11.1991 as Hjellnes: Ullensaker kommune. VA-planer Fase 1, jan.1992 : Styringsgruppe VAR. Alternative vannkilder. Utredning, september 1993 : Nannestad og Ullensaker kommuner. Vannforsyning fra Bjertnessjøen. Utredning, desember 1993 : Nannestad og Ullensaker kommuner. Søknad om tillatelse etter Vassdragslovens 104-106 og 17 med vedlegg, mai 1994 Akershus fylkeskommune: Vannbruksplan. Rapport nr. 21: Vannforsyningen på Romerike i et femti-års perspektiv, 26.06.1995 Akershus fylkeskommune: Fylkesdelplan for vannforsyningen på Romerike, 26.02.1999 Geocare AS og Ullensaker kommune: Temaplan grunnvann, oktober 2000. 1.3 Historisk utvikling av vannforsyningen i Ullensaker I perioden fra tidlig på 1940-tallet fram til høsten 1963 forsynte A/L Ullensaker Vannforsyning Jessheim og Kløfta med mellomliggende områder med vann fra Nordbytjernet, et lite tjern rett nord for Jessheim. Før denne tiden hadde Jessheim vannforsyning fra Svarttjern. Rett etter 2. verdenskrig startet en arbeidet med å etablere en ny og bedre vannforsyning for hele kommunen. Dette arbeidet foregikk de første årene i regi av A/L Ullensaker Vannforsyning, men med støtte av kommunen med sikte på senere kommunal overtagelse. Siden en ikke fant egnede vannkilder i kommunen, festet en seg ved Rotuvassdraget/Bjertnessjøen i Nannestad. Derfra ville en kunne forsyne hele Ullensaker med gravitasjon, noe som var viktig den gangen med mer ustabil kraftleveranse enn i dag. Konsesjonssøknad for utnyttelse av Rotuvassdraget med regulering av Bjertnessjøen ble sendt inn våren 1956, og ved kongelig resolusjon av 29.august 1958 ble ekspropriasjonstillatelse gitt Ullensaker kommune.
Side 7 av 42 Vassdragsskjønn ble avholdt høsten 1959 og avhjemlet 30.april 1960. Ledningsskjønn ble påbegynt høsten 1960 og avhjemlet 5. november 1960. Utbyggingen omfattet utbygging av dam ved utløpet av Bjertnessjøen, inntaksledning i Bjertnessjøen, overføring av råvann til kloreringsanlegg plassert ved Sjunken og overføringsledning (500 mm) fra Sjunken gjennom Nannestad til Ullensaker rett syd for den gamle flyplassen og videre til Jessheim. Anleggsarbeidene pågikk fra høsten 1959 til sommeren 1963, da vannet ble satt på. Regulær vannlevering startet i desember 1963. Total anleggskostnad for inntaksledninger og dam ved Bjertnessjøen, reduksjons- og kloringsanlegg ved Sjunken og ledninger fram til Jessheim sentrum var ca 7,7 mill kr. Dette inkluderte også erstatninger. For nærmere beskrivelse av anleggene for forsyning fra Bjertnessjøen vises det til kap. 3.1.
Side 8 av 42 2 RAMMEFORUTSETNINGER 2.1 Staten (lover og forskrifter) Det finnes en del lover, forskrifter og retningslinjer som kommunen må forholde seg til når vannforsyningsanlegg skal planlegges, bygges/utbedres og drives. Staten ved Sosial- og helsedepartementet setter bl.a. krav til kvaliteten på vann til alminnelig drikkevannsforsyning. Kravene omfatter både bakteriologiske, fysiske og kjemiske parametre. Kravene er definert i "Forskrift om vannforsyning og drikkevann" (Drikkevannsforskriften) av 4. desember 2001, gjeldende fra 01. januar 2002. Forskriften avløser forskrift av 1.jan.1995. Kravene er stort sett identiske med EU s regler for vannkvalitet, og er innført i tråd med EØS-avtalen. Drikkevannsforskriften er gitt med hjemmel i lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler mv. (næringsmiddelloven), lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) og lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap. Kravene til drikkevannskvalitet er definert ved fastsettelse av: Maksimumsverdier for innhold av ulike stoffer Frekvensen av prøver fra ulike forsyningsanlegg. Drikkevannsforskriften inneholder en rekke bestemmelser forøvrig. Bl.a. skal ethvert vannforsyningssystem som skal levere vann til minst 50 personer eller 20 hustander eller hytter, til helseinstitusjon eller næringsmiddelvirksomhet, ha godkjenning. Kommunen er selv godkjenningsmyndighet for vannverk som berører bare kommunen (som Ullensaker kommunale vannverk), mens fylkesmannen gir godkjenning for vannforsyningssystem som berører flere kommuner (som UNIVANN). Godkjenninger i henhold til tidligere forskrift av 1. jan 1995 vil fortsatt være gjeldende. Forskriften setter videre blant annet krav om at godkjenningspliktige vannforsyningssystem skal ha minst to hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. En hygienisk barriere vil si en effektiv stopper for bl.a. bakterier og virus. Barrieren kan være naturlig eller tillaget. En av disse barrierene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Drikkevannsforskriften inneholder også mange andre bestemmelser, bl.a. krav til leveringssikkerhet, krav om beredskapsplan, krav om innføring av internkontroll m.m.
Side 9 av 42 Kravet til leveringssikkerhet er definert slik: Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner jf lov 23.06.2000 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift 23.7.2001 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Eier av vannforsyningssystem er videre pålagt å påse at det etableres og føres internkontroll for etterlevelse av forskriften. I tillegg til drikkevannsforskriften, er Lov om kommunale vassog kloakkavgifter av 31.mai 1974 med tilhørende Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer senest revidert 13. juli 2000 viktig i forvaltningen av vannforsyningen. Forskriften fastslår bl.a. at Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Det vil si at en kan kreve inn inntil de kostnadene en har, men ikke mer. Gebyrene skal være tilknytnings- og årsgebyrer. Årsgebyrene kan nå deles i to deler; en fast og en variabel del. Den variable delen kan beregnes etter målt eller stipulert forbruk. Både kommunen og den enkelte abonnent kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk. Forskriften krever at det skal utarbeides overslag over forventede kostnader for de nærmeste 4 årene. Beregningsperioden for gebyrene kan settes til inntil 5 år for å jevne ut gebyrenes størrelse i forbindelse med større investeringer knyttet til konkrete prosjekter med kostnadsoverslag. Fra 1.1.2001 gjelder ny Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven). Denne loven har betydning først og fremst for rettighet til å benytte vannressurser, bl.a. for vannforsyning. Fastsettelse av bestemmelser som regulerer aktiviteten i nedslagsfelt til vannkilde ( klausulering ) kan gjøres med hjemmel i Oreigningsloven og/eller Plan- og Bygningsloven, i forhold til allmennheten også i henhold til Drikkevannsforskriften av 04.12.2001. 2.2 Fylket Akershus fylkeskommune har fått utarbeidet en Fylkesdelplan for vannforsyningen på Romerike. Planen, som ble vedtatt av fylkestinget den 16.06.98, og godkjent av Miljøverndepartementet den 06.11.98, bygger i stor grad på Rapport nr. 21 fra Romerike vannbruksplanutvalg fra 26.06.95: Vannforsyning på Romerike i et femti-års perspektiv og fastslår bl.a. at
Side 10 av 42 Målet for vannforsyningen på Romerike er : Nok vann Godt vann Sikker forsyning Kravet til et vann som holder fastsatte normer vil bli håndhevet strengere, noe som vil kreve en større driftsinnsats enn det som til nå har vært vanlig. Alle abonnenter på Romerike skal være tilknyttet: Hovedkilde som leverer inntil 600 liter pr person pr døgn i maksimaldøgnet. Vannet skal tilfredsstille gjeldende normer for vannkvalitet. Reservekilde som kan levere inntil 280 liter pr person pr døgn i inntil 3 måneder, med samme kvalitet som hovedkilden. Krisekilde som kan levere tilstrekkelige mengder hygienisk akseptabelt vann til normalt forbruk. I tillegg forutsettes høydebasseng for døgnutjevning og med sikkerhetsvolum som tilsvarer forbruket i et middeldøgn. I forhold til Ullensaker spesielt inneholder planen vurderinger av framtidig løsning etter at Bjertnessjøen får for liten kapasitet. Fylkesdelplanen konkluderer i forordet med at Romerike bør forsynes fra to store vannkilder der Nedre Romerike Vannverk med inntak i Glomma bør være den ene kilden, og at det bygges et nytt vannverk på Øvre Romerike med inntak i Hurdalssjøen når UNIVANN s nåværende anlegg blir for lite. Fylkesdelplanen konkluderer også med at en på sikt bør vurdere å samkjøre disse to vannverkene med en ny stor hovedledning for å sikre tilfredsstillende gjensidig reservevannforsyning. Selv om rammeforutsetningene for dette idag ikke er tilstede, bør dette vurderes hver gang utbyggingseller anleggsprosjekter foreslås i området og hver gang relevante planprosesser igangsettes. Fylkesdelplanen legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og vil være retningsgivende for bl.a. godkjenning av vannverk, ved behandling av økonomiske tilskudd til vannverk og ved regionale myndigheters behandling av kommuneplaner og kommunedelplaner. Ullensaker kommune kommenterer til dette at Det finnes også andre kildealternativer enn Hurdalssjøen på lang sikt. Kapasitet på 600 l/p/d i maksdøgnet som er nevnt, vurderer Ullensaker kommune som unødvendig stor. Ullensaker kommune vil forholde seg til drikkevannsforskriftens krav til beredskap, dvs ikke nødvendigvis ha egen reservekilde med samme kvalitet
Side 11 av 42 som hovedkilden så lenge en har tilstrekkelig kapasitet fra ordinær kilde. 2.3 Kommunale planer Ullensaker kommune vedtok 18.06.2001 revidert arealdel til kommuneplan gjeldende til år 2020. Kommuneplanen rulleres høsten 2003, ellers normalt hvert 4. år. Viktige forhold for vannforsyningen i den gjeldende kommuneplanen er bl.a.: Prognoser for befolkningsutvikling Punkt om kommunal infrastruktur Bestemmelser om arealbruk (utbyggingsområder) Føringer fra kommuneplanen omtales nærmere på relevante steder i hovedplan vann.
Side 12 av 42 3 TILSTANDS- OG SITUASJONSBESKRIVELSE 3.1 Hovedtrekk i kommunens vannforsyningssystem Ullensaker kommune eier 80% av UNIVANN en interkommunal virksomhet. Resten eies av Nannestad kommune. Siden Ullensaker er største eier og har driftsansvaret og det ikke er noen egen hovedplan for UNIVANN s anlegg, omtales også disse anleggene i det etterfølgende. UNIVANN har som formål å drive produksjon av drikkevann for leveranse til eierkommunene. I tillegg til kilder og vannbehandlingsanlegg har UNIVANN ansvaret for overføringsledning for rentvann fra Sjunken fram til Rustadmoen. Ullensaker kommune forestår på vegne av eierne drift og vedlikehold av UNIVANNs anlegg. Ullensaker kommune har via UNIVANN sin ordinære vannforsyning fra Rotuvassdraget i Nannestad med inntak i Bjertnessjøen. Vannet fullrenses (kfr. pkt. 3.1.3) i anlegg ved Sjunken før det overføres og distribueres til abonnentene. Ullensaker kommune bygger i 2003 ut reserve- /beredskapsforsyning fra grunnvannsbrønner ved Transjøen. Det må etableres avtale med UNIVANN om reserve- /beredskapsforsyning for hele forsyningsområdet. Det kommunale vannverket består av de anleggene som ikke inngår i UNIVANN, dvs transport- og distribusjonssystemet. Det kommunale vannverket i Ullensaker leverte ved årsskiftet 2002/2003 vann til ca 22.300 av kommunens ca 23.000 innbyggere. Ca 9.000 husstander og ca 1.000 andre abonnenter var på det tidspunktet tilknyttet vannverket. Av store enkeltforbrukere nevnes spesielt OSL (Oslo Lufthavn Gardermoen), Forsvaret (Sessvollmoen) og Furuseth Slakteri. Nærmere 40 gårdsbruk med melkeproduksjon er tilknyttet vannverket. Ullensaker vannverk leverer i tillegg en mindre vannmengde (i år 2002 ca 9.000 m 3 ) til Arteidmoen vannverk i Sørum kommune.
Side 13 av 42 3.1.1 Spesielle forhold ved vannforsyning til hovedflyplassen Oslo lufthavn Gardermoen - Norges hovedflyplass - er lokalisert i Ullensaker. Ullensaker kommune har ansvaret for vannforsyningen fram til flyplassen. Det er gjennom avtale definert en del krav til denne forsyningen, bl.a.: drikkevann som leveres flyplassen skal tilfredsstille myndighetenes krav. Kommunen forplikter seg til å dokumentere at myndighetskrav er oppfylt Ullensaker kommune skal utarbeide beredskapsplan for vannforsyning, som sikrer tilførsel av vann til flyplassen selv om kommunens hovedkilde svikter. UK skal på sikt søke å etablere en fullverdig reservevannskilde. Når flyplassen åpner, skal UK ha etablert ordninger for kriseleveranse av vann til flyplassen fra annen kilde enn hovedkilden (Bjertnessjøen) UK etablerer en egen forsyningssone for nordre del av kommunen (Jessheim-Mogreina inkl. flyplassen) med nytt høydebasseng ved Hovifjell (12.000 m3) og egen trykkøkningsstasjon ved Garder kommunens hovednett utformes slik at flyplassen sikres tosidig forsyning trykkøkningsstasjon og høydebasseng med tilhørende nytt forsyningssystem sikrer vannforsyning til flyplassen, inkludert brannvannsforsyning, på 218 l/s. 3.1.2 Godkjenningsstatus Ullensakers vannforsyningssystem er godkjent i henhold til drikkevannsforskriften uten merknader i herredsstyrets vedtak 28.08.00 som sak 0063/00. Godkjenningen omfatter alle anlegg som ikke sorterer inn under UNIVANN. UNIVANN ble godkjent av fylkesmannen 27.04.95 (gjelder vannkilde og hovedprinsipp for vannbehandlingsmetode). Godkjenningsvedtakene er gjengitt i vedlegg 1. 3.1.3 Vannkilder og vannbehandling Vannkilde UNIVANN og dermed Ullensaker har i dag sin ordinære vannforsyning fra Bjertnessjøen og resten av Rotuvassdraget oppstrøms Bjertnessjøen. Kildens nedslagsfelt ligger i all hovedsak i Nannestad kommune med mindre deler i Nittedal kommune og Lunner kommune (Oppland fylke). Det er gjennom konsesjonsbehandling sikret rettigheter til uttak inklusive regulering av sjøene Bjertnessjøen, Råsjøen og Store Elsjø. Tillatt uttak og regulert kapasitet er inntil 6,23 mill m3 pr år tilsvarende gjennomsnittlig 17.070 m3/d. Av dette har Ullensaker rett til 80 %, dvs inntil 4,98 mill m3/år tilsvarende gjennomsnittlig 13.644 m3/d. Resten av kapasiteten tilfaller Nannestad kommune. Konsesjonen er gitt i febr. 1995 med
Side 14 av 42 varighet begrenset til 20 år. Konsesjonens varighet kan forlenges etter søknad til konsesjonsmyndigheten. Reguleringshøyder og magasinvolumer er som følger: Reguleringshøyde Magasin Bjertnessjøen 3,0 m 1,28 mill m3 Råsjøen 1,0 m 0,75 mill m3 Store Elsjø 1,5 m 0,20 mill m3 Tabell 3.1. Råvannsmagasiner for UNIVANN s ordinære forsyning. For å hindre uheldig forurensning av råvannet er aktiviteten i nedslagsfeltet regulert gjennom fastsatte klausuleringsbestemmelser, jfr. rettsprotokoll fra Eidsvoll Herredsrett av 7. sept. 1959. I tillegg til disse bestemmelsene er aktiviteten regulert gjennom at hele nedslagsfeltet ligger innenfor Markagrensen. Kommunen har oppnevnt Vassdragsteknisk Ansvarlig (VTA) og har nødvendige berdskapsplaner for dammene (fra 1995). Vannbehandling Vannbehandlingsanlegget ligger ved Sjunken i Nannestad. Vannbehandlingen ble bygget ut ca 1995-96 og består av Kjemisk felling direkte på oppstrøms sandfilter Karbonatisering med kalk og CO 2 Desinfisering med tilsetting av klor Anleggets kapasitet er 24.000 m 3 /d, tilsvarende gjennomsnittlig 1.000 m 3 /t hvorav Ullensaker har rett til inntil 19.200 m 3 /d eller 800 m 3 /t. I maksimaltimen skal det fra utjevningsbasseng kunne leveres 1.400 m 3 /t, hvorav Ullensaker har rett til 1.160 m 3 /t. (Den reelle kapasiteten for vannverket er foreløpig noe mindre enn oppgitt foran pga begrensning i overføringskapasiteten fra Bjertnessjøen til Sjunken.)
Side 15 av 42 3.1.4 Vannkvalitet Råvann I 2001 og 2002 var råvannskvaliteten fra Bjertnessjøen som følger: Gj.snittsverdi 2001 2002 Maxverdverdi Ant. prøver Gj.snitts- Maxverdi Ant. Prøver Hygieniske Enhet parametre E coli ant. pr. 100 5 35 40 0,2 1 5 ml Koliforme bakt. ant. pr. 100 6,3 35 11 1,7 7 10 ml Totalt kimtall (22 ant. pr. ml. 5,6** 9** 11 180 320 2 grader) Fysisk/kjemiske analyser Surhetsgrad ph 6,37 11 6,18 6,1* 5 Fargetall Mg Pt/l 36,3 55 11 37,5 43,0 10 Turbiditet FNU (FTU) 0,49 1,2 11 0,38 0,53 10 Ledn.evne ms/m MS/m 25 2,0 2,8 12 2,02 2,1 5 grader * For surhetsgrad ph er laveste verdi angitt ** For 2001 er kimtall angitt ved 37 grader Tabell 3.2. Vannkvalitet råvann fra Bjertnessjøen I forhold til kravene til rentvann er råvannet noe surt, har for høyt fargetall og dessuten for høyt bakterieinnhold. Dette medfører at det er behov for omfattende behandling. Vannkvaliteten i Bjertnessjøen har vært rimelig stabil over tid, men med noe økende fargetall etter en periode fra ca 1965 til ut på 90-tallet med relativt bra fargetall. For sentrale parametre har utviklingen vært som følger: 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 ÅR ph Farge Kalsium Figur 3.1. Langtids utvikling av råvannskvalitet i Bjertnessjøen.
Side 16 av 42 Enhet Rentvann Rentvannskvaliteten målt ut fra behandlingsanlegget ved Sjunken har for sentrale parametre vært som følger (gjennomsnittsverdier): Krav til rentvann Gj.snittsverdi 2001 2002 Ant. utenfor grense Ant. Maxverdi Prøver Gj.snittsverdi Ant. Maxverdi Prøver Ant. utenfor grense Hygieniske parametre E coli Antall pr. 0 0 48 0 0 0 10 0 0 100 ml Koliforme bakt. Antall pr. 0 0 48 0 0 0 26 0 0 100 ml Totalt kimtall (22 Antall pr. -- 0,7 35 3 grader) ml Fysisk/kjemiske analyser Surhetsgrad ph 6,5-9,5 7,81 48 8,7 0 7,56 16 7,3* 0 Temperatur Grader --- 5,76 125 12 5,54 101 7,5 Celsius Fargetall Mg/l Pt < 20 5,0 48 8 0 4,4 31 9,0 0 Turbiditet FNU < 1 0,47 48 2,6 1 0,255 36 1,3 0 (FTU) Ledningsevne ms/m < 250 9,21 48 11,9 7,06 11 8,8 Kalsium (mg/l Ca) --- 9,7 1 9,7 13,4 46 18,0 Alkalitet mmol/l --- 0,51 38 0,31 0,413 3 0,46 Jern Mikro-g/l < 200 43 1 43 32 1 32 Mn Aluminium Mg/l Al < 0,2 0,228 6 0,58 2 Fritt klor Mg/l Cl --- 0,01 6 0,01 0 0,02 101 0,06 0 * For surhetsgrad er laveste verdi angitt Tabell 3.3. Rentvannskvalitet fra Sjunken. Kravene tilfredsstilles for alle disse prametrene unntatt for Al i 2002. Enkeltprøver på metall- og tungmetallinnhold viser verdier langt under veiledende verdier. I tillegg til at vannkvaliteten kontrolleres ut fra behandlingsanlegget, tas det prøver hver 14. dag på ulike steder på nettet. Verdiene avviker lite fra rentvannskvaliteten ut fra vannbehandlingsanlegget. 3.1.5 Trykkforhold Det er to hoved trykksoner på nettet: Sone 270 for nordre og midtre del av kommunen (korresponderer med basseng Hovifjellet). Forsynes med gravitasjon fra basseng ved Sjunken på ca kt 285, evt. ved hjelp av trykkøkning ved Garder (Rutholen). Sone 236 for søndre del av kommunen. Sonen forsynes via basseng Langeland fra 270-sonen.
Side 17 av 42 I tillegg er det noen mindre, høyereliggende områder som forsynes via lokale trykkøkningsstasjoner, bl.a. sydøstover fra Dal og for deler av Borgen-området. Ledningstrykket i Jessheimområdet er ca 7-8 kp/cm 2, i Nordkisa ca 6-7 kp/cm 2 og på Kløfta ca 7 kp/cm 2. For enkelte lavereliggende områder, spesielt øst for Borgen mot Onsrud er det statiske trykket relativt høyt, opp mot 12-13 kp/cm 2, mens driftstrykket er ca 5-8 kp/cm 2 (små ledningsdimensjoner som gir stort tap). Med det relativt høye trykket en har på deler av nettet, er det i en viss utstrekning behov for trykkreduksjonsventiler hos abonnentene. Trykket overvåkes via sentralt styrings- og overvåknings-(so) anlegg. 3.1.6 Vannmengder Totalforbruket i Ullensaker har de siste 8 årene (1995-2002) i gjennomsnitt ligget på ca 2,78 mill m3/år, tilsvarende ca 7.600 m3/d eller ca 317 m3/time (= 88 l/s) i gjennomsnitt. Den største enkeltforbruker er Oslo Hovedflyplass med et årlig uttak på ca 130.000 m3. Utviklingen i det totale vannforbruket i Ullensaker år for år har vært som følger: 3,5 3 2,5 Mill m3/år 2 1,5 1 0,5 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Gj.snitt ÅR Figur 3.2. Utvikling i vannforbruk i Ullensaker. Det store forbruket i år 2000 skyldes spesielt store lekkasjer det året. For 2003 ligger forbruket an til å bli ca 2,8 mill m3. Største døgnforbruk ligger på ca 11.000 m3, tilsvarende ca 520 l/p/d. Totalforbruket tilsvarer et gjennomsnittlig forbruk pr døgn pr. person tilknyttet vannverket på ca 370 l de siste årene (mellom 360 og 450 l i ulike år).
Side 18 av 42 Det totale vannforbruket er satt sammen av forbruk til boliger forbruk til næringsvirksomhet annet forbruk lekkasjer Vann som går til flyplassen og øvrig næringsvirksomhet måles og utgjør ca 960.000 m3/år tilsvarende ca 120 l/p/d. Eksklusive forbruk til næringsvirksomhet, ligger altså det spesifikke forbruket på ca 250 l/p/d i gjennomsnitt. Det spesifikke, netto forbruket til boliger ligger i dag trolig i området rundt 130-135 l/p/d i gjennomsnitt. Lekkasjer og annet forbruk framkommer som differanse mellom total mengde inn på nettet og det registrerte forbruket og utgjør altså ca 115-120 l/p/d. Med disse forutsetningene, fordeler det totale vannforbruket seg omtrent som følger: Lekkasjer 28 % Husholdn. 35 % Annet forbr. 5 % Næringsvirk. 32 % Figur 3.3. Fordeling av vannforbruk til ulike formål. Lekkasjeandel på ca 28 % er under gjennomsnittet for norske vannverk. En medvirkende årsak til at likevel såpass mye som mer enn ¼ av vannet forsvinner før det kommer fram til forbruker, er at deler av ledningsnettet er dårlig og at trykket er ganske høyt. Det er klart at en stor del av lekkasjene er knyttet til private stikkledninger, uten at en har tall for hvor mye det utgjør av de totale lekkasjene. 3.1.7 Transportsystemet Ledningsnettet i kommunen er i all hovedsak registrert i det elektroniske ledningskartverket Gemini-VA. Det er noe mangelfulle registreringer, spesielt utenfor tettbebyggelsen, og noe manglende data for både leggeår, dimensjon og rørmateriale. Fra registeret framkommer at det er totalt ca 340 km kommunale vannledninger. Dette inkluderer dimensjon helt ned til 40 mm. Materiale (hvor det er oppgitt) er hovedsakelig grått og duktilt støpejern og PVC. For mindre dimensjoner er
Side 19 av 42 det en del PE. Det er oppgitt å være ca 3,5 km asbestsementrør. For fullstendig oversikt, se vedlegg 2. De viktigste ledningene framgår av vedlagte ledningskart, vedlegg 3. Oppsummert består det kommunale transportsystemet for vann i Ullensaker pr okt 2003 av: ca 340 km ledninger i dimensjon 40 600 mm 5 stk pumpestasjoner, hvorav 1 liten 2 stk høydebassenger 25 stk vannmengdemålere på nettet et stort antall trykkmålere 3.1.8 Beredskaps-/reserveforsyning Den ordinære forsyningen fra Bjertnessjøen dekker alle normale forbrukssituasjoner til hele UNIVANN, dermed også Ullensaker kommune. Det er således ikke behov for reserveforsyning, men en beredskapsforsyning som kan benyttes dersom det skulle oppstå ekstraordinære forhold, jfr. drikkevannsforskriftens 11 og 18. Det er etablert 2 stk grunnvannsbrønner på østsiden av Transjøen. Det vil i løpet av 2003 bli fullført arbeid med installasjon av nye pumper. Hver av pumpene vil få kapasitet ca 60 l/s mot nett-trykket. Begge pumper i drift samtidig skal gi ca 100 l/s mot 100 mvs, dvs mer enn gjennomsnittlig døgnforbruk i Ullensaker (88 l/s), men mindre enn maksimalt døgnforbruk. Beredskapsforsyningen fra Transjøen skal dekke hele UNIVANN s område, dvs også Nannestad. Nødvendig kapasitet i dag er da ca 100 l/s for å tilfredsstille fylkesdelplanens krav. Framtidig behov er beregnet å bli inntil ca 170 l/s. Langtids kapasitet er ikke helt klarlagt, men det er ingen grunn til å tro at den avtar særlig før eventuelt nivået i Transjøen synker. En snakker uansett om flere måneder. Styringen av pumpene i brønnene er foreløpig ikke tilfredsstillende, men vil bli utbedret i løpet av 2003. Ullensaker kommune har videre overtatt forsvarets grunnvannsbrønner på vestsiden av Transjøen. Disse 3 brønnene er i dag beredskapsforsyning for Ullensaker. Pumpene leverer til hovednettet. Pumpene har samlet kapasitet på ca 80-100 l/s mot ca 100 mvs, Overføringskapasitet til hovednettet er tilfredsstillende. Pumpene på øst- og vestsiden av Transjøen vil etter oppgraderingen få en kapasitet på 140-170 l/s med alle pumpene i drift. Det gir god dekning i forhold til behovet. Det er i dag, så langt en har bragt i erfaring, ikke definert restriksjoner på aktiviteten i influensområdet til grunnvannsbrønnene utover det som følger av at brønnene ligger i landskapsvernområde (Elstad landskapsvernområde
Side 20 av 42 vernet ved kgl. res. av 17.12.99). Vernebestemmelsene legger bl.a. begrensninger på mulighet for oppføring av bygninger eller andre faste innretninger, uttak, lagring planering eller utfylling av masse m.m. Deler av influensområdet til brønnene på vestsiden av Transjøen ligger utenfor verneområdet. I influensområdet er det en del virksomhet: Trandum Tekniske Verksted (forsvaret), Trandum leir (overtatt av Luftfartsverket, betydelig redusert aktivitet, men noe bruk av kontorer) m.m. Vannkvaliteten fra grunnvannsbrønnene ved Transjøen: Parameter 1996-97 (Forsvarets brønner) Før 1980 (østsiden) Krav til rentvann ph 7,4-8,0 7,6-7,9 6,5-9,5 Konduktivitet ms/m 113-374 265-320 250 Klorid mg Cl/l 4,1-4,4 200 Sulfat 15-18 100 Nitrat mg N/l <0,01 10 Jern (fotometrisk),g/l 120-460 200 Kalsium mg/l 45-48 Fargetall < 5 < 5 20 Turbiditet FTU < 0,3 0,9-3,7 1 Mangan,g/l 140-210 50 Koliforme /100 ml 0 0 0 Termost. koliforme /100 ml 0 0 0 Tabell 3.4.. Vannkvalitet grunnvannsbrønner Transjøen. Uthevede tall angir verdi utenfor veiledende krav. Verdier 1996-97 er fra tidl. forsvarets brønner, verdier fra før 1980 er brønner på østsiden. Vannet inneholder altså noe for mye kalsium, jern og mangan. Dette har primært bruksmessige ulemper, og medfører ikke helsemessige betenkeligheter for beredskapsforsyning. For øvrige parametre foreligger det lite informasjon. 3.1.9 Korttids leveringssikkerhet Kommunen har 2 stk høydebasseng med volum på til sammen 20.000 m 3. Dette tilsvarer mer enn 2 døgns gjennomsnittsforbruk. De fleste forbrukerne er knyttet til et nett med mer enn en enkelt ledning. Disse forholdene sammen med beredskaps-/reserveforsyningen fra grunnvannsbrønner ved Transjøen som omtalt gjør at leveringssikkerheten vurderes som meget god for størstedelen av kommunen. 3.1.10 Nødvannsforsyning Kommunen har ikke etablert noe omfattende system for distribusjon av vann utenom ledningsnettet, men en del tankkapasitet finnes.
Side 21 av 42 3.1.11 Beredskapsplan Det er utarbeidet en beredskapshåndbok i henhold til forskrift om krav til beredskap ( FOR 2001-07-023 nr 881) for VAR enheten der beredskapsplan vedrørende vannforsyning er en del. Beredskapshåndboka er basert på ROS analyser og beskriver organiseringen av beredskap i VAR enheten med tilhørende varslingssystemer, ansvarsbeskrivelser og aksjonsinstrukser. Håndboka beskriver grensenitt mot kommunes overordnede beredskapssystem. Håndboken er elektronisk, og er tilgjengelig for alle ansatte ved VAR enheten, alle enhetsledere og øvrig beredskapsorganisasjon i kommunen via intranett. Den elektroniske håndboken er pr definisjon den gjeldene versjonen, men det foreligger papir versjon av håndboken på alle VAR sine lokaliteter ( 5 stk) og hos sentrale beredskapsaktører i kommunen (servicetorg, brannstasjon). Beredskapshåndboka er en integrert del av VAR enhetens kvalitetshåndbok, på lik linje med HMS og internkontroll system beskrevet i pkt 3.1.14. Håndboken oppdateres årlig. Systemansvarlig ved VARenheten er ansvarlig for revisjon. 3.1.12 Styrings- og overvåkningsanlegg Ullensaker kommune har et driftskontrollanlegg fra ABB, SATT Graph 5000 for mer enn 70 stk utestasjoner på vann og avløp, hvorav alle vannpumpestasjoner, målestasjoner for mengde og trykk, høydebassengene og vannbehandlingsanlegget ved Sjunken. Også beredskapsforsyningen fra Transjøen vil bli knyttet til driftskontrollanlegget. Systemets hovedfunksjoner er styring, regulering og overvåking av utestasjonene inklusive hjemmevaktterminal. Anlegget var ferdig i år 2001. 3.1.13 Driftsmessige forhold Vannverket har ansvaret for driften av alle installasjoner knyttet til vannverket. I tillegg drifter de UNIVANN s anlegg etter avtale. Til forvaltning, drift, vedlikehold og utbyggingsoppgaver benyttes det i dag totalt ca 13 årsverk. Dette inkluderer driften av UNIVANN (ca 2,5 årsverk), og kostnadene til det refunderes derfra. Driften er organisert med en avdeling Drift VA som sorterer under VAR-sjef. 3.1.14 HMS og Internkontroll System for HMS og internkontroll i henhold til Internkontrollforskriften ( FOR 1996-12-06 nr 1127) er ivaretatt gjennom en hierarkisk organisering, der kommunens personalavdelingen har utarbeidet og er ansvarlig for et overordnet system som gjelder den generelle aktiviteten i
Side 22 av 42 kommunen, mens VAR enheten har videreført og spesialisert et system tilpasset VAR enhetens aktiviteter. VAR enhetens internkontrollsystem ivaretar i tillegg krav vedrørende drikkevannforsyning gitt i forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddelforskriften (FOR 1994-12-15 nr 1187). System for HMS og internkontoll er en integrert del av VAR enhetens elektroniske kvalitetshåndbok, på lik linje med beredskapshåndboka beskrevet i pkt. 3.1.11. Papirversjon av HMS og internkontrollsystem foreligger kun hos VAR enheten. Det er utarbeidet enhetlig rutiner for systematisk avviksbehandling, oppfølging og gjennomgang av kvalitetssystemet for VAR enheten. Systemansvarlig for kvalitetssystemet for VAR enheten har overordnet ansvar for vedlikehold og oppdatering av kvalitetshåndboka, herunder sørge for at vesentlige endringer også oppdateres i papirutgavene. 3.1.15 Økonomiske forhold Kostnader For 2003 er det satt opp budsjett for den kommunale vannforsyningen i Ullensaker med hovedtall som følger: U.k. 1.1510. Vannforsyning Mill kr Fordelte kostnader (andel felles adm.) 1,5 Drift og vedlikehold 7,6 +Kjøp av vann fra UNIVANN (ca 3,0 mill m3) 4,5 =Sum forvaltning, drift og vedlikehold 13,6 +Kapitalkostnader 2,1 =Sum utgifter (gebyrgrunnlag) 15,7 Tabell 3.5. Kostnader for vannforsyningen i Ullensaker. Budsjett 2003. Fordelte kostnader inkluderer andel av felles administrasjonsutgifter for VAR-etaten. Vannprisen fra UNIVANN er for 2003 kr 1,56 pr m 3 (eks.mva). Kapitalkostnadene er beregnet ut fra investeringer de siste 20 årene etter KOSTRA-prinsippet. De historiske investeringer som ligger til grunn for kapitalkostnadene er: ÅR 1000 kr ÅR 1000 kr ÅR 1000 kr ÅR 1000 kr 1984 1153 1989 1000 1994 165 1999 10301 1985 1109 1990 30 1995 671 2000 677 1986 2924 1991 409 1996 485 2001 604 1987 4755 1992 895 1997 860 2002 1483 1988 5095 1993 933 1998 1520 2003 5000 Tabell 3.6. Investeringer i vannforsyningen i Ullensaker som grunnlag for kapitalkostnader.
Side 23 av 42 Investeringsbudsjett er for 2003 ca 7 mill kr. Gebyrer/inntekter Ullensaker kommune har egen Forskrift om vann- og avløpsgebyrer med gebyrregulativ for Ullensaker kommune vedtatt av herredsstyret 04.02.2002 gjeldende fra 01.07.2002. Følgende gebyrtyper finnes for vann (og avløps)tjenester: Engangsgebyr for tilknytning Årsgebyr Gebyr for leie av vannmåler Gebyr for midlertidig tilknytning Tilleggsgebyr Gebyrsatsene er for 2003 fastsatt til (eks. mva): Årsgebyr for vann = kr 6,25 pr m3. Boligabonnentene betaler normalt etter stipulert forbruk med 1,3 m3 pr m2. Større forbrukere, deriblant all næringsvirksomhet betaler etter målt forbruk. Målerleie er kr 189 pr år for vanlige boliger (inntil 1 ½ ), for større dimensjoner mellom 1.230 og 3.429 kr/år. Tilknytningsgebyr for nybygg er som hovedregel 66 kr pr m 2. For bebyggelse som har utgifter til VA-ledninger utover det som er nødvendig i henhold til godkjent VA-plan og for eksisterende bebyggelse som ønsker eller pålegges tilknytning, benyttes redusert tilknytningsgebyr, som er kr 34 pr m 2. Gebyrene gir inntekter, som for 2003 er budsjettert til: Inntektspost 1000 kr (eks mva) Årsgebyrer 13.098 Tilknytningsgebyrer 2.200 Annet 1.200 Sum inntekter 16.498 Tabell 3.7. Inntekter for vannforsyningen i Ullensaker. Budsjett 2003. 3.2 Private vannverk Etter at Ullensaker kommune overtok forsvarets anlegg ved Transjøen i år 2000 finnes det ingen private felles vannverk organisert som andelslag eller lignende i Ullensaker. Det er ut fra de registreringer som forelå pr mars 2001 i alt ca 150 husstander i kommunen som ikke er knyttet til det kommunale vannverket. En har ingen detaljert oversikt over forsyningen til disse, men det antas at de fleste har private anlegg basert på borebrønner. Kvaliteten på denne forsyningen er ikke kartlagt. VAR-enheten vil arbeide med å skaffe en oversikt over denne forsyningen.
Side 24 av 42 Husstandene uten kommunal vannforsyning er spredt over en stor del av kommunen utenom tettstedene. Det er beskjeden fritidsbebyggelse i kommunen, og den er uten betydning i vannforsyningssammenheng.
Side 25 av 42 4 PROGNOSER FOR BEFOLKNINGS-, NÆRINGS- OG VANNFORBRUKSUTVIKLING 4.1 Befolknings- og næringsutvikling Det var pr. 1.1.2003 22.955 innbyggere i Ullensaker kommune. Kommuneplanen for perioden 2003-2020 legger til grunn at det vil bli en årlig vekst på ca 3,5 % de første årene for så å avta til ca 1,5 % pr år mot slutten av perioden. I 2020 vil det da være ca 34.400 innbyggere i kommunen. For hovedplan vann antas det at veksten vil bli 1,5 % pr år også etter kommuneplanperioden. Boligbygging vil hovedsakelig skje på Jessheim og Kløfta med inntil 5.700 nye boliger på Jessheim og inntil ca 1.000 nye boliger på Kløfta. Dette gir en befolkningsmengde i år 2020 og 2050 som følger: 2003 2020 2050 Totalt 22 955 ca 34 400 ca 53 000 Av dagens (2003) ca 23.000 personer forsynes ca 22.500 fra det kommunale vannverket. Det regnes med at forsyningsområdet utvides, og at tilnærmet alle innbyggerne i kommunen i framtiden vil bli forsynt fra det kommunale vannverket. Utvidelse av næringsarealer skal først og fremst skje i området mellom Jessheim sentrum og hovedflyplassen (Gardermoen Næringspark). Det er foreløpig avsatt ca 2.000 da til dette. Det er gunstig i forhold til den eksisterende vannforsyningen at den største utbyggingen skjer i Gardermoen-Jessheim området hvor hovedledningen fra Bjertnessjøen kommer inn. 4.2 Forventet vannforbruksutvikling Det er i pkt. 3.1.6 redegjort for dagens forbruk. Det totale vannforbruket er satt sammen av: forbruk til boliger forbruk til næringsvirksomhet annet forbruk lekkasjer Totalforbruket gir et gjennomsnittlig forbruk pr døgn pr. person tilknyttet vannverket på ca 370 l de siste årene (mellom 360 og
Side 26 av 42 450 l i ulike år) hvorav ca 130-135 l/p/d i spesifikt husholdningsforbruk. Det foreslås rom for en viss økning i spesifikt husholdningsforbruk, til ca 160 l/p/d i gjennomsnitt. I tillegg kommer annet forbruk, lekkasjer etc. Forbruk til næringsvirksomhet vil være helt avhengig av type virksomhet. Det bør uansett være rom for en del økning. Lekkasjeandelen bør reduseres, kfr. målformulering, kap. 5. Det foreslås derfor at framtidig, gjennomsnittlig spesifikt vannforbruk settes til 400 l/p/d (nå ca 370). I maksimaldøgnet antas spesifikt forbruk å bli ca 550 l/p/d (som nå). Med en økning av antall personer som forsynes fra dagens ca 22.500 til ca 53.000 i løpet av 50 år, og tilsvarende økning i annet forbruk, blir framtidig totalt vannforbruk inntil ca 7,7 mill m3/år, tilsvarende gjennomsnittsdøgn på 21.200 m3. I maksimaldøgnet vil vannmengden i år 2050 med de gitte forutsetningene bli ca 29.000 m3. Grafisk framstilt sammen med konsesjonsgrensen på 13.644 m3/d i gjennomsnittlig uttak fra Rotuvassdraget og vannverkets behandlingskapasitet (Ullensakers andel) er vannforbruksutviklingen beregnet å bli som følger: m3/d 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1980 2000 2020 2040 2060 Kap. maksdøgn Konsesjon gj.snitt uttak. Gj.snitt forbruk Maks døgnforbr. ÅR Fig. 4.1 Forventet framtidig vannforbruk sammen med konsesjonsgrense og vannbehandlingskapasitet (Ullensakers andel) Både konsesjonsgrensen for tillatt uttak fra Rotuvassdraget og vannverkets (dvs vannbehandlingsanleggets) kapasitet nås etter dette ca år 2020. Tilsvarende prognose for Nannestad viser at kapasitetsgrensen i forhold til avtalt fordeling nåes noe tidligere der. Hele UNIVANN sett under ett viser at kildens kapasitetsgrense er beregnet nådd ca år 2017-18 (se pkt. 7.5).
Side 27 av 42 5 MÅLBESKRIVELSE 5.1 Hovedmål Det er definert følgende hovedmål for vannforsyningen i Ullensaker: 7. Det skal leveres NOK VANN til alle. 8. Det skal leveres GODT VANN, både hygienisk, fysisk, kjemisk og med hensyn til lukt og smak, til alle som omfattes av forsyningen. 9. Det skal være GOD SIKKERHET i vannforsyningen. 10. Vannforsyningen skal drives kostnadseffektivt, og skje innenfor ØKONOMISK FORSVARLIGE RAMMER (best mulig til lavest mulig pris). 11. VANNKILDENE SKAL BESKYTTES mot forurensning. 12. Det skal arbeides for BEDRE VANN OGSÅ TIL ALLE ANDRE, dvs de som ikke er knyttet til felles vannforsyning. 5.2 Delmål og statusbeskrivelse måloppnåelse I det etterfølgende oppsummeres i hvilken grad det kommunale vannverket har oppfylt de ulike målene, og hvor det er avvik og det må settes i gang tiltak for å oppnå målene. Tegnforklaring for tabellen: 4 = Målet er oppfylt for vannverket 3 = Bare ubetydelige tiltak må til for å kunne nå målet 2 = Ikke tilfredsstillende, men kan nås ved begrensede tiltak 1 = Omfattende tiltak må til for å nå målet Mål Beskrivelse Grad av oppnåelse Hovedmål 1 Det skal leveres NOK VANN til alle. 1.1 Abonnentene innenfor det kommunale forsyningsområdet skal tilbys tilstrekkelige mengder vann av drikkevannskvalitet. 3 Det skal normalt være kapasitet for hagevanning, men restriksjoner kan bli aktuelt i tørkeperioder. 1.2 Det skal være nok vann til fremtidig boligbygging og næringsutvikling i 3 kommunen. 1.3 Vanntrykket ved uttak til stikkledning skal normalt være mellom 2,5 og 2 8,0 bar for alle abonnenter på ledningsnettet. Optimalt trykk er mellom 3 og 6 bar. 1.4 Lekkasjene er ut fra begrensede målinger funnet å være ca 28 % av den totale vannmengden som produseres. Dette tilsvarer ca 110 l/p*d. 2
Side 28 av 42 Lekkasjemengden søkes redusert. Vannverket skal gjennomføre en egen analyse for å finne hvilket lekkasjenivå det er fornuftig å komme ned på. 1.5 Transportsystemet skal generelt dimensjoneres for brannvannskapasitet i tillegg til øvrig normalforbruk. Eventuelle unntak skal være etter godkjenning av brannvesenet 3 Hovedmål 2 Det skal leveres GODT VANN, både hygienisk, fysisk, kjemisk og med hensyn til lukt og smak, til alle som omfattes av forsyningen. 2.1 Gjeldende drikkevannsforskrift skal legges til grunn for 3 vannforsyningen. Den kommunale vannforsyningen i Ullensaker skal til enhver tid være godkjent i hht drikkevannsforskriften. 2.2 Sammen med data fra driftsansvarlige skal alle klager på vannkvalitet og trykk systematiseres, og legges til grunn ved planlegging av 2 utbedringstiltak. Det skal fastsettes mål for akseptabel klagehyppighet såsnart registreringsopplegget er pålitelig. 2.3 Kommunens driftsoperatører skal ha tilfredsstillende kunnskaper og 3-4 kvalifikasjoner. 2.4 Internkontrollsystemet skal utvikles og følges for vannforsyningen 3 Hovedmål 3 Det skal være GOD SIKKERHET i vannforsyningen 3.1 Drikkevannsforskriftens krav legges generelt til grunn. Tosidig forsyning (to uavhengige ledninger) legges til grunn for planlegging av vannforsyningen i de tettest bebygde områdene. Beredskapsforsyning 3 skal holdes operativ. Viktige elementer sikres med nødstrømsaggregater. 3.2 Det skal videreutvikles kontroll/vedlikeholdsprogram for å øke 2 sikkerheten. 3.3 Det skal finnes og følges en beredskapsplan for vannforsyningen, inklusive rutine for varsling av abonnentene ved planlagte stopp i 3 leveransen eller ved avvik i vannkvaliteten av betydning for abonnenten. 3.4 Det skal finnes en beredskapsrutine ved brudd på forsyningen. 3 Sårbare abonnenter prioriteres ved redusert kapasitet. 3.5 Ingen planlagte avbrudd i vannforsyningen skal vare i mer enn 6 timer. Ved større uforutsette brudd i forsyningen skal utbedringstiltak settes i gang straks. Mindre brudd som berører bare et fåtall personer, 4 utbedres ved første ordinære arbeidsdag. Ingen abonnenter skal imidlertid være uten vann i mer enn 8 timer unntatt under helt ekstraordinære forhold. 3.6 Nødvannforsyning forberedes som krevet i drikkevannsforskriften. 2 3.7 Vannverket skal til enhver tid ha rentvann i høydebasseng til å dekke minst 1 døgns normalforbruk dersom det ikke finnes alternativ 4 forsyning som sikrer leveringssikkerheten som krevet i drikkevannsforskriften. 3.8 Det skal være vakt med tilstrekkelig kunnskap til ta hånd om ordinære driftsforstyrrelser til enhver tid. 4 Hovedmål 4 Vannforsyningen skal drives kostnadseffektivt, og skje innenfor ØKONOMISK FORSVARLIGE RAMMER (best mulig til lavest mulig pris). 4.1 Gebyrene for vann skal dekke alle kostnadene forbundet med vannforsyningen. 4.2 Kommunens VAR-enhet skal ha et samlet, oppdatert arkiv med alle informasjoner om vannverket. Dette inkluderer oppdaterte ledningskart for det kommunale vannverket med tilhørende konstruksjoner. 4.3 Alle tekniske anlegg skal utføres i samsvar med gjeldende norske standarder, eller der slike mangler i henhold til vanlig anvendte normer. 4 3 4