Budsjett 2018 Forslag til fordeling av driftsmidler og strategisk avsetning til stillinger Styret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 12. desember 2017 1
Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. TILDELINGSKRITERIER I BUDSJETTFORDELINGSPROSESSEN... 3 2.1. FAKULTETETS BUDSJETTFORDELINGSMODELL... 3 3. UNIVERSITETSSTYRETS VEDTATTE BUDSJETT FOR 2018... 4 3.1 RESULTATINNTEKTER... 6 3.2 KONSEKVENSJUSTERINGER... 6 4. FAKULTETETS STRATEGISKE SATSINGER OG PRIORITERINGER I 2018... 6 4.1 DISIPLINUTVIKLING... 7 4.2 MEDIA CITY BERGEN... 7 4.3 NYE STUDIEPLASSER - STYRKING AV FAKULTETETS IKT-SATSING... 8 4.4 KLIMA OG ENERGIOMSTILLING... 8 4.5 DIGSSCORE- KJERNEFASILITET FOR DIGITAL SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNING... 9 4.6 BERGEN CENTER FOR COMPETITION LAW AND ECONOMICS (BECCLE)... 9 4.7 GLOBALE SAMFUNNSUTFORDRINGER... 9 4.8 VELFERD, ARBEID OG MIGRASJON (VAM)... 10 4.9 SENTER FOR BARNEVERNSFORSKNING... 10 4.10 UTDANNING... 10 4.11 FORSKERUTDANNING... 11 4.12 FORMIDLING... 12 4.13 PERSONALUTVIKLING OG ARBEIDSPLASS... 12 5. AVSETNING TIL NYE STILLINGER... 13 5.1 FORSLAG TIL BUDSJETTFORDELING FOR 2018 PÅ FAKULTETETS HOVEDPOSTER... 13 5.2 FAKULTETETS LØNNSKOSTNADER... 14 5.3 DRIFTSTILDELINGEN TIL INSTITUTTENE... 15 5.4 FORSLAG TIL FORDELING AV REKRUTTERINGSSTILLINGER I 2018... 16 5.5 STRATEGISKE MIDLER... 16 5.6 FELLESFUNKSJONER/FORMÅL... 18 6. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET, BOA... 21 6.1 BIDRAG FRA FORSKNINGSRÅDET... 22 6.2 BIDRAG FRA EU... 22 6.3 ANDRE BIDRAG... 23 6.4 OPPDRAG... 23 6.5 TILTAK FOR Å ØKE DEN BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERTE AKTIVITETEN... 23 7. OPPSUMMERING OG FAKULTETSLEDELSENS ANBEFALINGER... 24 2
1. Innledning Budsjettet beskriver utfordringer, planer og prioriteringer for fakultetets virksomhet i 2018. Det blir lagt fram forslag til hvordan fakultetets rammebevilgning skal fordeles gjennom strategiske avsetninger, driftsmidler og ressurser til stillinger. Fakultetsstyret vedtok i møtet 12.09.2017 sak 65/17, forslag til budsjett for 2018 som ble oversendt universitetsledelsen. Universitetsstyret vedtok i møte 26.10.2017, sak 118/17 budsjett for universitetet og rammebevilgninger til fakultetene. Universitetets og fakultetets strategiplan er førende for innretning og prioriteringer for budsjettfordelingen for 2018. Universitetet i Bergen har i budsjettet for 2018 fått en økning i bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet på 3,8 % sammenlignet med 2017. Dette gir en realvekst på 1,1 % Det er økte resultatinntekter på utdanning og studieplassinntekter som i hovedsak bidrar til veksten. UiB har nå hatt vekst i resultatmidlene to år på rad. Regjeringens effektiviseringskutt ble videreført på 0,53 %, dvs 17,4 mill, men økte til 0,7 gjennom budsjettforhandlingene. Samlet gir 2018 likevel et brukbart budsjett for UiB i hovedsak fordi resultatuttelling og nye studieplassinntekter gir realvekst utover effektiviseringskuttet. I det følgende vil vi omtale tildelingskriterier som vektlegges i departementets finansieringsmodell, i fordelingen internt ved UiB, og i fakultetets budsjettmodell. Deretter omtales fakultetets hovedsatsinger i året som kommer, som grunnlag for vårt forslag til budsjettfordeling for 2018. 2. Tildelingskriterier i budsjettfordelingsprosessen Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell er basert på tre komponenter; en basisbevilgning, en komponent for oppnådde utdanningsresultater og forskningsresultater, samt midler til strategiske forskningsformål. Utdanningskomponenten gir uttelling for studiepoeng, avlagte bachelor- og mastergrader, doktorgrader og utvekslingsstudenter. Forskningskomponenten gir resultatinntekter for publikasjoner, forskningsmidler fra NFR og EU og andre BOA-inntekter. Den resultatbaserte inntektsfordelingen ved UiB innebærer at 75% av resultatinntektene for utdanning og forskning viderefordeles direkte til fakultetene. Prinsippene i departementets finansieringsmodell er videreført i universitetets fordelingsmodell til fakultetene, og blir også videreført i fakultetets budsjettfordelingsmodell til instituttene. I budsjettet for 2018 er det en gjennomsnittsøkning i husleien pr kvm. ved UiB på 15,1 %. Veksten skyldes i hovedsak nybygget til Kunst og designutdanningene, samt en ny mal for internhusleie der ledige lokaler også legges inn i husleieprisen. I hovedsak blir den kraftige husleieøkningen kompensert ved at enhetene blir tilført et økt husleietilskudd i i sine rammer. For SV-fakultetet skyldes også økt husleie økning i areal pga. nye lokaler i Media City Bergen. Samlet sett øker netto husleien til SV-fakultetet med 11,6 %. 2.1. Fakultetets budsjettfordelingsmodell I 2003 vedtok fakultetsstyret i sak 75/03 en budsjettfordelingsmodell, som i stor grad er basert på oppnådde resultater. Fakultetets budsjettmodell består av en driftsdel og en rekrutteringsdel. Modellen bygger på prinsipper som innebærer at driftsmidler og stillingsressurser er avhengig av instituttenes resultatproduksjon. Fakultetet dekker fastlønnsbudsjettet til alle instituttene. Budsjettmodellen ble revidert i 2011 da det ble fastsatt et minstekrav til instituttenes produksjon av studiepoeng, utvekslingsstudenter, doktorgrader og publikasjonspoeng, kalt krav til basisproduksjon. Kravene tilsvarer 40 % av instituttenes aktivitet i innføringsåret 2010. For doktorgrader gjelder det et krav om minimum 1 doktorgrad per år. Instituttene får resultatinntekter for det som produseres utover det fastsatte kravet, se vedlegg 1. Det er ikke 3
satt krav om basisproduksjon for eksternt finansiert aktivitet. EU, NFR og andre BOAaktiviteter vil derfor telle fra første krone. I forbindelse med endringer i departementets finansieringsmodell i 2017 ble det foretatt noen justeringer i budsjettmodellen, bl.a ble avlagte grader tatt inn som en indikator. Rekrutteringsdelen i budsjettmodellen er basert på fakultetets langsiktige rekrutteringsstrategi, vedtatt av fakultetsstyret i 2002. Rekrutteringsstrategien omtaler ulike hensyn som vektlegges ved fordeling av faste vitenskapelige stillinger. Kriteriene er undervisningsaktivitet, forskningsaktivitet, formidlingsresultater, evalueringsresultater, kjønns- og aldersfordeling, omfang av ekstern finansiering, og eventuell tilgang på ressurspersoner det er gunstig for fakultetet å knytte til seg. 3. Universitetsstyrets vedtatte budsjett for 2018 Fakultetets budsjettforslag for 2018 (sak 65/17) omtaler hvilke tiltak fakultetet ba om å få finansiert utenfor eksisterende budsjettramme. Vitenskapelige utstyr knyttet til den faglige aktiviteten i Media City Bergen var prioritert øverst i fakultetets budsjettforslag. I tillegg ble det søkt om rekrutteringsstillinger til bredde og tematiske satsinger. Fakultetet ba også om nye studieplasser til finansiering av masterprogram i medieproduksjon og til lektorprogram i samfunnskunnskap. Universitetsstyret bevilget i budsjettet for 2018 kr 2 mill. til vitenskapelig utstyr ved fakultetet knyttet til Media City Bergen. Fakultetet fikk ikke tildelt nye rekrutteringsstillinger og redusert med en av de faste rekrutteringsstillingene i budsjettrammen. Bevilgningen til Senter for klima og energiomstilling (CET) på seks millioner er nå lagt permanent inn i budsjettrammen. Fakultetet er for 2018 tildelt en budsjettramme på kr 291 736 000 se tabell 1. Sammenlignet med 2017 er det endringer i form av lønns- og priskompensasjon på 3,15 %, økte inntekter for studieplasser som ble tildelt i 2016 og 2017, rekrutteringsstillinger, øremerkede midler til ulike satsinger, økte resultatmidler for utdanning og forskning, og endringer i basistildelingen bl.a ved at CET er lagt inn i rammen. Det er lagt inn et effektiviseringskutt på 0,53 % etter pålegg fra regjeringen, og et kutt på 1,2 % som er en omfordeling til strategiformål. For SV-fakultetet gir disse kuttene en inntektsreduksjon på til sammen ca. kr 4,5 mill. Gjennom budsjettforhandlingen ble effektiviseringskuttet økt ytterligere, men det er foreløpig ikke avklart hvor stort beløpet som tas videre til fakultetene vil bli. Arbeidsgivers andel av pensjon går opp med 0,85 %. Totalt sett har fakultetet fått en styrking av budsjettramme og øremerkede midler på 3 % i forhold til 2017. 4
Tabell 1: Budsjettramme for SV-fakultetet i 2018 (beløp i 1000 kr) Grunnbudsjett 264 234 Resultatmodell utdanning: 533 Resultatmodell forskning: 1 913 Nye studieplasser fra 2016 og høst 2017 3 048 Endring (+/-) rekrutteringsstillinger 1 462 Overføring av professorstilling 1 422 Flytting av adm.stilling til dokumentsenter - 800 Husleietilskudd 3 054 Senter for klima og energiomstilling 6 000 Rammekutt 1,2 % og effektiviseringskutt 0,53 % - 4 492 Lønns- og priskompensasjon 3,15 % 8 320 Sum rammebevilgning 284 694 Øremerkede tiltak (midlertidige tiltak) Vitenskapelig utstyr Media City Bergen 2 000 Fremragende miljøer 1 750 Revidert nasjonalbudsjett - klimastipendiat 1 034 Nordområdesatsing 264 Koordinatorstilling klima- og energiomstilling 1 030 Fredrik Barth stipend, Inst. for sosialantropologi 316 Frikjøp av hovedverneombud ved UiB 648 Sum tildeling 291 736 Frikjøp hovedtillitsvalgte estimert 3 300 Bidrag til forskerutdanningen fra BOA 200 Totalt inntekts budsjett 2017 295 236 5
3.1 Resultatinntekter Resultatmidlene for utdanning beregnes for 2018 på basis av økning/reduksjon i studiepoengproduksjon, utveksling, samt avlagte grader på bachelor-, master- og doktorgradsnivå i 2016. SV-fakultetet hadde en økning i antall årsenheter fra 1990,5 i 2015 til 1992,8 i 2016, og en økning i antall årsenheter på ex.phil. på 14,6 årsenheter. Antall utvekslingsstudenter økte fra 428 i 2015 til 529 i 2016. Fakultetet hadde en nedgang i antall bachelor- og mastergrader fra 626 i 2015 til 559 i 2016, og avlagte doktorgrader gikk ned fra 28 i 2015 til 19 i 2016. Samlet får fakultetet en økning i resultatinntektene for utdanning på kr 0,5 mill. Resultatinntekter for forskning fordeles på grunnlag av publikasjonspoeng og eksternt finansiert virksomhet. All BOA - aktivitet gir resultatinntekter, med unntak av gaver og gaveforsterkning. Fakultetet hadde en økning i publikasjonspoengene fra 350,9 poeng i 2015 til 401,5 poeng i 2016. Aktiviteten i NFR finansierte prosjekter, EU aktivitet og annen BOA aktivitet hadde en økning fra 2015 til 2016 på 27%. Samlet økning i resultatinntekter for forskning på totalt kr 1,9 mill. 3.2 Konsekvensjusteringer I løpet av 2016 og 2017 ble fakultetet tildelt til sammen 20 nye studieplasser til Media City Bergen, og 10 til informasjonsvitenskap. Økningen i basisinntektene for disse studieplassene utgjør tilsammen kr 3 048 000 i 2018. Basert på avgang og tilvekst av rekrutteringsstillinger får fakultetet en økning i inntektene tilsvarende kr 1 462 000. Fakultetet har fått overført kr 1 422 000 i budsjettmidler for en professorstilling, men har samtidig fått redusert rammen med kr 800 000 fordi en administrativ stilling er flyttet til sentralt dokumentsenter. For å kompensere for den kraftige husleieøkningen har fakultetet fått økt husleietilskuddet med kr 3 054 000. Bevilgningen på kr 6 000 000 til senter for klima og energiomstilling som i 2017 var en øremerket bevilgning er nå inne i rammen. Effektiviseringskuttet og rammekuttet for strategiske satsinger reduserer inntektene med kr 4 492 000. Inntekten for lønns- og priskompensasjon utgjør kr 8 320 000. Fakultetet tildeles i 2018 øremerkede midler til følgende nye og tidligere vedtatte strategiske tiltak: Vitenskapelig utstyr Media City Bergen kr 2 000 000 (kun 2018). Fremragende miljøer, elitesatsing kr 1 750 000 (tom 2022) Videreføring av kr 1 034 000 til en stipendiatstilling innen klima (t.o.m 2018). Det tildeles kr 264 000 i driftsmidler til nordområdesatsing ved Institutt for sammenliknende politikk (tom 2018) Koordinatorstilling klima og energi kr 1 030 000 (t.o.m 2021) Institutt for sosialantropologi får tilskudd til samfinansiering av et stipend knyttet til Fredrik Barth, kr 316 000. Fakultetet får også frikjøpsmidler for hovedverneombud ved UiB kr 648 000, samt til frikjøp av hovedtillitsvalgte i fagforeninger og andre administrative verv, budsjettert til ca kr 3 300 000. 4. Fakultetets strategiske satsinger og prioriteringer i 2018 Fakultetet ønsker å bidra aktivt til å profilere samfunnsfagene som sentrale for å forstå de store samfunnsutfordringene. Fakultetets fagmiljø skal utføre fri og kritisk forskning av høy kvalitet og bidra til å løse samfunnets utfordringer. Det er et mål for fakultetet å ha flere forskningsmiljøer i den internasjonale forskningsfronten. Vi skal ansette de beste forskerne gjennom talentutvikling og internasjonal rekruttering. Det settes av strategiske midler til å støtte opp om talenter og bygge fagmiljøer som kan hevde seg internasjonalt. 6
Det foregår omfattende samarbeid i fagmiljøene med anerkjente forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Fakultetets langsiktige strategi er at fagdisipliner og tematiske forskningssatsinger skal bygges gjennom interne ressursprioriteringer og økt ekstern finansiering. Det arbeides systematisk og målrettet for å øke den eksternt finansierte aktiviteten. Fakultetet vil aktivt bidra inn i UiBs kunnskapsklynger, tverrfaglige sentre og initiativer innen forskning og utdanning. Det gis her en kort omtale av de viktigste faglige satsingene for fakultetet kommende år. 4.1 Disiplinutvikling Faglig bredde og disiplinær kvalitet skal ivaretas. Sterke fagdisipliner, med nyskapende metode- og teoriutvikling, er viktige forutsetninger for å lykkes med å nå universitetets og fakultetets mål. Hele det samfunnsvitenskapelige fagområdet er nå under evaluering av Forskningsrådet (SAMEVAL). Forskning og utdanning skal ses i sammenheng, og det skal ses spesielt på samfunnsbidragene fra forskningen. Fakultetet vil bruke evalueringen til å styrke og videreutvikle fagdisiplinene. 4.2 Media City Bergen UiBs første kunnskapsklynge, Media City Bergen, er nå etablert og går over i en driftsfase. Dette er en milepæl i UiBs strategigjennomføring. Forskning knyttet til aktiviteten som foregår i Media City Bergen er betydelig og ambisjonene er å skape et internasjonalt ledende miljø for innovasjon og kunnskapsutvikling innenfor mediefeltet. Klyngesamarbeidet har dannet grunnlag for utvikling av nye eksternt finansierte forskningsprosjekter, og det arbeides aktivt med flere søknader. Et viktig mål er å oppnå status som et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Institutt for informasjons- og medievitenskap arbeider sammen med de andre klyngepartnerne med å utvikle en SFI-søknad til NFRs neste utlysning. Utdanningstilbudene er avgjørende for å realisere ambisjonene i Media City Bergen. De tre nye profesjonsorienterte bachelorprogrammene med tilhørende masterprogram startet opp i august med svært gode søker- og opptakstall. De praktisk- og teknologiorienterte studieprogrammene har høy arbeidslivsrelevans og tilgang til høyteknologi og kunnskap gjennom nært samspill med bedriftene. Gjennomføringen av de nye studieprogrammene krever en høyere grad av finansiering enn de tidligere studieprogrammene. Tre faste vitenskapelige stillinger knyttet til studieprogrammene har vært midlertidig finansiert av Universitetsdirektøren ut 2017. Fra 2018 vil disse stillingene finansieres innenfor fakultetets budsjettramme. Gjennom tildeling av 30 nye studieplasser øremerket Media City Bergen har fakultetet fått økt sine inntekter slik at en permanent finansiering av de tre stillingene er dekket inn. Basisinntektene på de tildelte studieplassene vil fullt utbygd med alle kull utgjøre til sammen kr. 5,8 mill, i tillegg kommer økte resultatinntekter med et potensiale på kr 3,1 mill gitt en 100 % gjennomføring. Økte studieplassinntekter og undervisningsbidrag fra klyngepartnerne finansierer også det økte behovet for praksislærere knyttet til de nye studieprogrammene. Instituttets vurdering er likevel at det fra 2020 vil være en underdekning på to vitenskapelige årsverk i forhold til å dekke det skisserte undervisningsbehovet. For å sikre en tilstrekkelig finansiering av Media City Bergen på lengre sikt, er det behov for flere studieplasser i høyere finansieringskategori. Dette ble spilt inn til statsbudsjettet for 2018 og for 2019. Fakultetet har i 2017 fått tildelt ytterligere 5 studieplasser i kategori D øremerket studieprogrammet i medieog interaksjonsdesign som bidrar til en styrking av finansieringen av MCB. Det er et mål at Media City Bergen skal være en viktig ressurs for hele universitetet. Det vil være viktig fremover å arbeide aktivt med å styrke samarbeidet mellom Media City Bergen og flere av fagmiljøene ved fakultetet og UiB for øvrig. UiB disponerer til sammen ca. 3000 7
kvm i nye moderne lokaler samlokalisert med næringsaktører fra medie- og teknologibransjen. Dette gir gode forhold for de nye produksjonsorienterte studieprogrammene ved fakultetet og for den digitale læringslaben som er en del av universitetets digitale satsing på utdanning og formidling som vil være til nytte for alle miljøer ved UiB. Hoveddelen av utstyrsinvesteringene til Media City Bergen ble tatt over 2017 budsjettet, men noe ble utsatt til 2018. Innkjøp av styringssystem og linjekontroll som muliggjør samarbeid og utnyttelse av fasiliteter på tvers i klyngen, har vært sentralt i planleggingen av UiBs aktivitet i klyngen. Videre har etablering av en forskningslab med avansert teknologisk infrastruktur vært en viktig del av planene for både forskningen og studieprogrammene. Universitetsstyret tildelte i i budsjettet for 2018 kr 2 mill. i vitenskapelig utstyr til disse formålene. Dette innebærer at Institutt for informasjons- og medievitenskap i budsjettet for 2018 tildeles kr 2 mill. til siste del av den planlagte utstyrsinvesteringen i Media City Bergen. 4.3 Nye studieplasser - styrking av fakultetets IKT-satsing Det er et stort behov for økt kunnskap og kompetanse i IKT på alle områder i samfunnet fremover. Evnen til å utvikle og ta i bruk ny teknologi, vil være en svært etterspurt kompetanse i fremtidens arbeidsmarked. Dette er også bakgrunnen for at regjeringen tildelte midler til 250 nye studieplasser til IKT i budsjettforliket i 2017. Fakultetet fikk 15 av disse studieplassene til å øke opptaket av studenter på studieprogrammene for henholdsvis informasjonsvitenskap og medie- og interaksjonsdesign. Fullt utbygd med tre årskull gir dette en merinntekt i basis på kr 3,5 mill. I tillegg kommer økte resultatinntekter som vil ha et potensiale på ca kr. 2 mill. gitt 100% gjennomføring. Økte inntekter gjennom de nye IKTstudieplassene vil bl.a. gå til å styrke og videreutvikle studietilbudet på disse områdene. Det er også et mål å styrke IKT-kompetansen i andre studieprogram ved fakultetet. Videre utredes et mulig samarbeid med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Norges Handelshøyskole (NHH) om undervisningstilbud innen finans og IKT. Universitetet i Bergen fikk tildelt ytterligere 40 3-årige IKT-studieplasser i budsjettet for 2018. 15 av disse blir fordelt til SV-fakultetet, men er foreløpig ikke lagt inn i budsjettet. 4.4 Klima og energiomstilling Samfunnsvitenskapelig klimaforskning og forskning på energiomstilling er et sentralt satsingsområde for fakultetet. Opprettelsen av Senter for klima- og energiomstilling (CET) i 2016 har bidratt til å styrke fakultetets innsats på feltet. CET har fokus på klimatiltak, klimaeffekter og energiomstilling og skal gjennom forskning utvikle, analysere og evaluere strategier og prosesser for en bærekraftig klima- og energiomstilling. Flere institutter og etablerte miljøer ved fakultetet bidrar inn i CET. Senteret har forskningsprosjekter som fokuserer på bærekraftig byutvikling, holdninger og preferanser, klimatilpassing, energisystem, elektrifisering, virkemiddelbruk, karbonprising etc. med deltakelse fra flere fakulteter. Den tverrfaglige forskningen skal videreutvikles ved å bygge på eksisterende relasjoner og samarbeid ved UiB, særlig med Bjerknessenteret for klimaforskning, Uni Research og Norges Handelshøyskole (NHH). Senteret vil ha koordinatorfunksjon for forskning på klima og energiomstilling, etablere institusjonelle nettverk ved UiB og med eksterne aktører, samt spille en aktiv rolle i formidling på fagfeltet. I 2017 fikk senteret en grunnbevilgning på 6 millioner årlig fra Kunnskapsdepartementet, som nå er lagt inn som en permanent styrking av fakultetets budsjettramme. Det er også ansatt en forskningskoordinator ved senteret som i 5 år finansieres av UiB sentralt. I tillegg bidrar fakultetet med en årlig driftsbevilgning på kr. 100.000 i fem år. Fire rekrutteringsstillinger er nå under utlysning og vil etter planen starte opp på nyåret. CET har som ambisjon å etablere seg som forskningssenter i den europeiske elitedivisjonen på sitt felt og vil arbeide med utvikling av flere søknader om ekstern finansiering. 8
4.5 DIGSSCORE- Kjernefasilitet for digital samfunnsvitenskapelig forskning I 2015 ble fakultetet tildelt 20 millioner fra Bergen forskningsstiftelse (BFS) til en styrking av Medborgerpanelet og etablering av en nyskapende kjernefasilitet for digital samfunnsvitenskapelig forskning, Digital Social Science Core Facility (DIGSSCORE). Fakultetet har fulgt opp tildelingen fra BFS og bidrar med driftsmidler, stillinger, lokaler, infrastruktur, overhead og utstyr. Høsten 2016 flyttet DIGSSCORE inn i nyoppussede lokaler i Sofie Lindstrøms hus og den nye Medborgerlaben med tilhørende fasiliteter ble tatt i bruk. DIGSSCORE fasiliteten har åpnet nye muligheter for eksperimentell samfunnsvitenskapelig og tverrfaglig forskning. Hovedformålet med DIGSSCORE er å utnytte mulighetene som digitaliseringen av samfunnet skaper til å generere data som gir ny og viktig kunnskap om de store samfunnsutfordringene. Hovedsatsingene i dag er på (1) Migrasjon, ekstremisme og menneskerettigheter; (2) Klima og miljø; (3) Tillit og deltagelse; (4) Grunnforskning innen adferdsfeltet; (5) Samfunnshelse. I tillegg driver DIGSSCORE-konsortiet aktiv digital metodeutvikling og læring og utstrakt internasjonalt vitenskapelig nettverksarbeid innen feltet. DIGSSCORE er en infrastruktur for hele fakultetet og er den største satsingen på generering av digitale data innen samfunnsvitenskapen ved universitetene i Norden. Kjernefasiliteten benyttes i dag av forskere og forskningsgrupper fra hele SV-fakultetet og fra store deler av UiB, samt flere eksterne samarbeidspartnere, deriblant SFFen FAIR på NHH. DIGSSCORE ønsker å bidra aktivt inn mot fakultetets IKT-satsing gjennom utvikling av forskningsmetode og opplæring i digitale verktøy. 4.6 Bergen Center for Competition Law and Economics (BECCLE) Bergen Center for Competition Law and Economics (BECCLE) driver forskning som styrker den konkurransepolitiske kompetansen i Norge. Senteret gir fagmiljøene ved UiB, NHH, Konkurransetilsynet og Universitetet i Oslo en plattform for faglig interaksjon og rekruttering til feltet. Senterets faglige ledelse har sin tilhørighet ved Institutt for økonomi. BECCLE ble etablert i 2011, og evaluert i 2015. Evalueringen viste at senteret har gitt betydelige faglige bidrag til det konkurransepolitiske feltet og Universitetsstyret vedtok å videreføre BECCLE for perioden 2016-2020 med samme finansielle og organisatoriske rammer. Det innebærer at UiB dekker senterets husleiekostnader og at UiB og NHH gir et årlig driftstilskudd. Fakultetet bidrar med frikjøpsmidler for a ivareta lederfunksjonen ved senteret og med administrative tjenester til BECCLE. 4.7 Globale samfunnsutfordringer Universitetets strategiske satsing på Globale samfunnsutfordringer vil ha fokus på migrasjon, helse og ulikhet. Dette er tema som i stor grad er dekket innenfor forskningen som foregår ved fakultet, og fakultetet vil bidra aktivt inn mot satsingsområdet. Utviklingsrelatert forskning er en bred faglig aktivitet som inngår i alle våre fagmiljø. Fakultetet har over mange år prioritert dette forskningsfeltet gjennom stillinger og utdanningstilbud, og har oppnådd flere prestisjetunge prosjekter, bl.a ERC Advanced Grant prosjektet Egalitarianism: Forms, Processes, Comparisons ved Institutt for sosialantropologi. Universitetets satsing på verdensledende miljøer har gitt fakultetet anledning til å støtte opp om det internasjonalt ledende forskningsmiljøet på dette fagfeltet og rekruttert inn en verdensledende forsker som fra i høst skal videreutvikle og bygge opp en forskningsgruppe innenfor temaet globalisering, klasse og ulikhet. Fakultetet er gjennom Institutt for sammenliknende politikk også involvert i Centre on Law & Social Transformation i samarbeid med Det juridiske fakultet og Chr. Michelsens Institutt (CMI). Forskere ved fakultetet samarbeider med global helse-miljøet ved Det medisinske 9
fakultet, samt miljøer ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Miljøet ble nylig tildelt prosjektmidler fra NFRs programutlysning Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) Forskning på internasjonal migrasjon og etniske relasjoner står sterkt ved fakultetet, organisert gjennom IMER-nettverket. Her vil det komme aktuelle utlysninger både i Horizon 2020 og i Forskningsrådets nye forskningsinnsats for temaområdene arbeid, helse, inkludering, migrasjon, oppvekst og velferd. Fakultetet vil støtte opp om søknadsutvikling på dette feltet. 4.8 Velferd, arbeid og migrasjon (VAM) Fakultetet har over flere år hatt stor aktivitet innen VAM-forskning. Aktiviteten har vært finansiert både gjennom egne prioriteringer, og strategiske midler fra UiB. Fakultetet har også flere større eksternt finansierte prosjekter, og et godt samarbeid med Uni Research Rokkansenteret på dette feltet. Gruppe for trygdeøkonomi ved Institutt for økonomi har fakultetets største eksternt finansierte prosjekt. Gruppen har hatt finansiering fra Forskningsrådet siden 1990-tallet og ble evaluert i 2014. Gode evalueringer av Gruppe for trygdeøkonomi gav grunnlag for at finansieringen fra Forskningsrådet ble forlenget med ytterligere tre år. Finansieringen fra Forskningsrådet er noe lavere enn tidligere, og for å opprettholde aktiviteten på samme nivå som før, er fakultetet inne med en egenandel og finansierer bl.a. en fast vitenskapelig stilling i prosjektet. Finansieringen går ut 2018 og de faste stillingene må fra 2019 finansieres innenfor fakultetets ramme. 4.9 Senter for barnevernsforskning Ved Institutt for administrasjon- og organisasjonsvitenskap ble det i august 2017 åpnet et senter for barnevernsforskning «Centre for Research on Discretion and Paternalism». Et sentralt tema er myndighetenes bruk av makt mot sine borgere, og begrunnelsene til statlige inngrep i folks liv. Senteret skal gjøre komparativ forskning mellom nasjoner, systemer og enkeltpersoner, og inkluderer forskere over hele verden. Senteret ledes av Marit Skivenes som har skaffet finansiering til senteret gjennom sitt ERC Consolidator Grant prosjekt (Disretion and the child`s best interests (DISCRETION), et FRIHUMSAM-prosjekt, samt prosjektmidler fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Fakultetet bidrar inn i senteret med to rekrutteringsstillinger og en forskningskoordinator. Senteret er en del av Centre on Law & Social Transformation og har bl.a Høgskulen på Vestlandet og NHH/Choicelab som samarbeidspartnere. 4.10 Utdanning Fakultetets strategiske utdanningsmål er å ha sterke fagmiljøer med fremragende utdanning og et stimulerende miljø, hvor man utdanner kandidater med solid fagkunnskap og høy analytisk kompetanse. Gode søkertall til studieprogrammene viser at fakultetet har et attraktivt utdanningstilbud. I UiBs strategi fremheves det at kunnskapsklynger skal brukes aktivt til å utvikle nye utdanningsløp og utdanningsformer. Medieklyngen er en prototype i den sammenheng med oppstart av de nye profesjonsorienterte studieprogrammene. Studieprogrammene er knyttet til sterke forskningsmiljø, og er samtidig praksisnære. Entreprenørskap og innovasjon har stort fokus. Nye pedagogiske undervisningsformer tas i bruk og studentene skal få omsatt akademisk kunnskap i praksis hos klyngebedriftene. Fakultetet arbeider med å utvikle flere studietilbud innen IKT, med høy arbeidslivsrelevans. Blant annet er det under planlegging undervisningssamarbeid med NHH, innenfor finans og 10
IKT («fintech»). Samarbeidet er knyttet til den nylig etablerte klyngen Finance Innovation i Bergen. En høy gjennomføringsgrad i studieprogrammene er et viktig mål for fakultetet. En tiltaksplan for studentnær oppfølging ble vedtatt i fakultetssyret i april 2017. Her ble det blant annet foreslått å innføre mer obligatoriske øvelser for å øke studieintensiteten og leveransekravet tidlig i løpet, å iverksette tiltak for bedre sosial integrering, å gi studentene flere tilbakemeldinger på arbeid underveis i løpet og å bygge studentenes selvtillit gjennom et større fokus på ferdigheter og arbeidslivsrelevans. Faglig-sosial integrering i det akademiske fellesskapet er også viktig for å hindre frafall. Flere fagmiljøer har allerede satt i gang gode tiltak, blant annet mentorordninger, midtveisevalueringer, masterutvalg og faste møter med fagutvalgene. I 2017 har fakultetet arbeidet særskilt med mottak og integrering i første semester. Fakultetet har ansatt over 40 gruppeledere som har arrangert diverse mottaksarrangementer og faglig-sosiale tilbud for nye studenter. Denne ordningen har fått gode tilbakemeldinger både i fagmiljøene og blant de nye studentene, så dette vil videreføres også i mottaket i 2018. Det er et strategisk mål å styrke etter- og videreutdanningen ved fakultetet. Tildeling av utdanningsstrategiske midler innrettet mot etter- og videreutdanning har bidratt til at to av våre fagmiljø har utviklet nye tilbud. Institutt for sosialantropologi har utviklet et emne med tittelen «Flerkulturell forståelse og kommunikasjon» med planlagt oppstart vår 2018. Sosiologisk institutt planlegger et kurs med oppstart høst 2018 som vil være rettet mot mennesker som arbeider med innvandrere i skole, barnehage, helsesektor, NAV, asylmottak, politi, fengsel m.m. Planen er å utvikle to 15 studiepoengs kurs med mulighet for å bygge ut til en erfaringsbasert mastergrad. Institutt for sammenliknende politikk startet høsten 2017 opp et nytt EVU-kurs med tittelen «Organisering for samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Terrorisme og terrorbekjempelse». Fakultetet vil fortsette ordningen med å sette av utdanningsstrategiske midler for å stimulere til god studiekvalitet og studietilbud med høy relevans. I 2018 vil fakultetet særlig prioritere tiltak for å fremme studiekvalitet gjennom digitalisering, Dette kan gjøres både ved å bidra til at kompetansen knyttet til bruk av i MittUiB styrkes slik at mulighetene utnyttes i større grad, og ved å støtte utvikling av læremidler i samarbeid med Den digitale læringslaben (DigUib). Det er et viktig må for fakultetet å få flere og bedre kvalifiserte søkere. Vi vil arbeide offensivt for å rekruttere de beste søkerne til våre fag, og styrke kontakten med videregående skoler. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre informasjon rettet mot potensielle søkere gjennom å styrke formidlingen av studietilbudene på web. Å sikre god rekruttering til masterprogrammene vil ha høy prioritet. I tillegg vil vi arbeide målrettet med å sikre bedre rekruttering til de bachelorprogrammene som over tid har hatt lave søkertall i samordnet opptak. Fra høsten 2017 har informasjonssenteret primært vært bemannet med studentmedarbeidere. Det har frigjort tid for studieadministrativt ansatte i fagmiljøene som tidligere har hatt ukentlige vakter i informasjonssenteret. Vi får dermed bygget opp et lite team av studenter som kan fungere «rådgivende» i vårt informasjonsarbeid ut mot studentene. I tillegg er det positivt å tilby SV-studenter mulighet til å få relevant jobberfaring. 4.11 Forskerutdanning Fakultetet fortsetter arbeidet med å gi kandidatene gode vilkår for å gjennomføre doktorgradsarbeidet. Vi oppnådde 19 doktorgrader i 2016, til sammenligning hadde vi 28 disputaser i 2015, 15 disputaser i 2014, og 23 disputaser i 2013. I 2017 har det per november blitt avholdt 16 disputaser. I tillegg ventes 6 disputaser til i løpet av 2017. I 2016 11
fikk 4 ph.d.- kandidater og 1 dr.philos.- kandidat sine avhandlinger underkjent. Hittil i 2017 er det 3 underkjenninger, alle ph.d. Fakultetet har utfordringer med frafall i doktorgradsprogrammet. Både antall kandidater som skrives ut av programmet og antall underkjenninger er høyere enn vi ønsker. I 2016 ble det derfor nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i mandat å se på hvordan SV-fakultetet kan jobbe for å bedre gjennomføring og hindre frafall i doktorgradsprogrammet. Arbeidsgruppen foreslo i sin rapport tiltak knyttet til veilederrollen, forskergrupper og opplæringsdelen. I tillegg ble det foreslått tiltak knyttet til rekruttering, medarbeidersamtale og karriereplanlegging. Tiltakene er nå tatt inn i de utfyllende retningslinjene for ph.d.-utdanningen ved fakultetet og implementeringen av disse vil ha høy prioritet fremover. Fakultetet vil i 2018 også prioritere å sikre at vitenskapelige ansatte får tilbud om god veilederopplæring før de går inn i veilederrollen. 4.12 Formidling God og aktiv formidling av forskningsaktiviteten er sentralt for å bidra til den offentlige samtalen, vise samfunnsfagenes relevans og sikre god rekruttering til fagene. Dette arbeidet prioriteres av fakultetet gjennom ulike tiltak, bl.a. ved utdeling av en årlig formidlingspris og ved støtte til kompetansehevende tiltak som stimulerer til aktiv mediedeltakelse. Fakultetet ser frem til å ta i bruk den nye infrastrukturen i Media City Bergen og de muligheter som ligger i universitetets nye lærings- og formidlingslab. Det er viktig at det finnes administrative ressurser som sikrer en god profilering av virksomheten overfor de relevante målgruppene. En kommunikasjonsrådgiver fra Kommunikasjonsavdelingen har fra 2017 hatt sin arbeidsplass ved fakultetet og jobbet aktivt med profilering av virksomheten i fagmiljøene. Fakultetets vurdering er at denne ordningen har gitt formidlingsarbeidet ved fakultetet et betydelig løft og vi ser det som svært viktig at denne ordningen videreføres. 4.13 Personalutvikling og arbeidsplass Fakultetets strategiplan for 2016-2022 angir mål for fakultetet som organisasjon og arbeidsplass, og følgende scenario er skissert: «I 2022 har fagmiljøene ved fakultetet realisert Norges mest spennende og dynamiske samfunnsvitenskapelige miljø for utdanning og forskning, og internasjonalt er fakultetet i forskningsfronten på flere felt». Scenarioet forutsetter en aktiv rekrutteringspolitikk hvor fakultetet tiltrekker seg de beste forskerne gjennom talentutvikling og internasjonal rekruttering. I tillegg må det arbeides aktivt for at forskerkarrieren blir attraktiv og forutsigbar. Fakultetet er nå midt inne i et generasjonsskifte med mange avganger og nyrekruttering. Dette er krevende for fagmiljøene, men gir også en mulighet for å gjøre strategiske prioriteringer og bedre kjønnsbalansen. Rekrutteringsplanen som ble vedtatt av fakultetsstyret våren 2017 skisserer en rekke tiltak for å styrke rekrutteringen til faste vitenskapelige stillinger. Her skisseres også tiltak som skal legge til rette for gode vilkår for karriereutvikling for postdoktorene, bl.a. for å gjøre dem i stand til å hevde seg i internasjonal konkurranse om faste stillinger. Implementeringen av tiltakene i rekrutteringsplanen vil ha høy prioritet i 2018, blant annet skal det startes et karriereprogram for yngre forskere. En av våre viktigste utfordringer er å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Fakultetet vil følge opp UiBs handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold og implementere de tiltak som er vedtatt. I tillegg til likestillingsmidler som utløses sentralt, vil fakultetet støtte opp om tiltakene med egne midler. Videre vil vi i 2018 utarbeide en handlingsplan for å redusere midlertidigheten ved fakultetet. 12
Arbeidsmiljøet angår alle ansatte og er en viktig innsatsfaktor for å nå de mål fakultetet har satt seg innen undervisning, forskning og formidling. Høsten 2016 ble arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen ARK gjennomført på alle enhetene ved fakultetet. Undersøkelsen er i etterkant fulgt opp av lederne, verneombud og ansatte gjennom utvikling av tiltak knyttet til både bevarings- og forbedringsområder. Arbeidet er oppsummert i enhetenes HMShandlingsplaner og er viktige grunnlag for forpliktende arbeidsmiljøsatsinger og organisasjonsutviklingstiltak ved fakultetet fremover. Fakultetet vil prioritere å legge til rette for god lederutvikling for ledere på alle nivå. Alle ledere skal ha opplæring i både strategisk ledelse og i personalledelse og medarbeideroppfølging. Også forskningsledere/prosjektledere for store prosjekter skal få tilbud om lederopplæring. Det skal tilbys god lederstøtte på alle felt. Fakultetet skal ha relevant og høy administrativ kompetanse og rutiner som støtter opp om den faglige virksomheten i fagmiljøene. Det arbeides aktivt med å følge opp forventninger om effektivisering og digitaliseringen. Det er kontinuerlig fokus på å videreutvikle de administrative tjenestene og sikre god ressursutnyttelse. 5. Avsetning til nye stillinger Nye faste vitenskapelige stillinger er den største og viktigste investeringen fakultetet foretar. De siste årene er de fleste ledige stillingene blitt refordelt etter fakultetets langsiktige rekrutteringsmodell. Fakultetet står nå i et generasjonsskifte og pga en betydelig forventet avgang ble det i budsjett for 2016 tildelt 6,5 faste vitenskapelige stillinger og i 2017 tildelt 11 vitenskapelige stillinger. I løpet av 2017 har 10 personer gått av med alderspensjon og en fast vitenskapelig ansatt har sagt opp stillingen. Det er ventet avgang på grunn av alderspensjon for to vitenskapelig ansatte i 2018 og ytterligere fem vitenskapelig ansatte går av med pensjon innen utgangen av 2019 gitt at pensjonsgrensen er 70 år. For å sikre den faglige aktiviteten i fagmiljøene og for å støtte opp om strategiske satsinger foreslås det å fordele fem faste vitenskapelige stillinger. Det gjøres rede for forslaget til fordeling av disse stillingene i fak.styresak 97/17. Fakultetet fikk ikke tildelt nye rekrutteringsstillinger i universitetets budsjett for 2018. Gjennom refordeling av våre faste rekrutteringsstillinger som ligger i budsjettrammen er det fakultetsledelsens vurdering at det er rom for å fordele fire rekrutteringsstillinger i 2018. En nærmere beskrivelse av rekrutteringsstillingene følger i kap. 5.3. 5.1 Forslag til budsjettfordeling for 2018 på fakultetets hovedposter På bakgrunn av framstillingen som er gitt av virksomheten og basert på fakultetets vedtatte budsjettforslag, fak.styresak 65/17 foreslår fakultetsledelsen følgende fordeling av hovedpostene i budsjettet: 13
Tabell 2: Budsjett 2018 fordeling på fakultetets hovedposter (Beløp i 1000 kr) Formål: Bud 2017 Bud 2018 Endring Til Lønn Til Drift Til Invest. Drift Instituttene 26 500 26 500 0 19 900 1 740 4 860 Fak.sekr/fellesadm 550 550 0 550 Fellesfunksjoner og husleie 42 962 50 605 7 643 1 100 49 505 Strategiske midler 21 893 18 860-3 033 4 730 10 880 3 250 Lønn faste stillinger, postdoc. og stip. 204 500 215 045 10 545 215 045 Refusjoner NAV -7 000-6 000 1 000-6 000 Anslag for ubrukte midler, utsatt aktivitet samt ekstra inntekter - 4 524-10 324-5 800-10 324 Sum 284 881 295 236 10 355 234 775 52 352 8 110 79,5 % 17,7 % 2,7 % Fordelingen av fakultetets ulike poster for drift og strategiske tiltak blir nærmere beskrevet i de neste delene av kapittel 5. Her gis det en kort oppsummering av de viktigste endringene fra 2017 til 2018. Driftsrammen som fordeles til instituttene er foreslått opprettholdt på samme nivå som i 2017. Budsjett for strategiske avsetninger er redusert jf. tabell 5. Reduksjon er i stor grad knyttet til den ekstraordinære utstyrsbevilgningen til MCB. En del av likestillingstiltakene som gjelder lønn er lagt under fakultetets lønnsbudsjett. Det omfatter bistillinger og forlengelse av rekrutteringsstillinger. En stor del av de øvrige postene er bundet opp i avtaler og kostnader som i stor grad ligger fast. 5.2 Fakultetets lønnskostnader Fakultetets lønnsressurser til faste stillinger og rekrutteringsstillinger utgjør den største budsjettposten. I henhold til fakultetets budsjettmodell forvaltes lønnsressursene samlet på fakultetsnivå. Fakultetets lønnskostnader økes i 2018 som følge av tildeling av 11 faste vitenskapelige stillinger i 2017. Det er også økte lønnskostnader pga. satsingen og oppbygging av undervisningstilbudet på MCB. Beløpet som tildeles institutt som har prodekan og visedekan er også økt i 2018. I tillegg har arbeidsgivers pensjonsandel økt med 0,85 %. Det er viktig å opprettholde en god balanse mellom lønnsressurser og drift for å sikre midler til strategiske formål. Fakultetet har foretatt en grundig vurdering av balansen mellom lønns- og driftskostnader og forventninger om resultatinntekter i kommende år. Fordelingen mellom 14
totale lønnskostnader og driftsmidler var i 2017 på 77,65 / 22,4 og vil i 2018 være på 79,5% / 20,5%. Vi vil da fortsatt være innenfor forholdstallet 80/20 som er en rimelig balanse. Universitetet i Bergen har, bl.a som følge av effektiviseringskuttet som er innført, betydelig oppmerksomhet på bruken av administrative stillinger og forholdstallet mellom administrative og vitenskapelige årsverk. Ved SV-fakultetet har det i 2017 vært en liten nedgang i antall administrative årsverk. Behovet for administrative stillinger vurderes fortløpende ved avgang i stillinger, både i forhold til om stillingen skal erstattes og hvilken innretning en eventuell ny stilling bør ha. 5.3 Driftstildelingen til instituttene Driftsbevilgningen til instituttene inkluderer bl.a kostnader til timelønn, undervisningsassistenter, utstyr, eksamen, generell timelønn, og eventuelle belønningsmidler. Driftsbevilgningen inkluderer også midler til inntil en hel stilling som vitenskapelig assistent for å sikre at instituttlederne kan videreføre sin forskningsaktivitet. Midler til feltarbeid for stipendiater og forskningsformål skal også dekkes fra denne budsjettposten. Instituttenes driftsbevilgninger er basert på oppnådde resultater og aktivitet innen forskning og utdanning. Budsjettmodellen er i år justert for i størst mulig grad gjenspeile endringene i finansieringsmodellen fra departementet. I tabell 3 vises den samlede fordelingen av driftsmidler til instituttene for 2018. Det foreslås å avsette kr 26,5 millioner til instituttenes drift i 2018. I vedlegg 1 vises instituttenes produksjon av studiepoeng og forskningsresultater som danner grunnlaget for beregningen av driftsbevilgninger til instituttene. Inkludert i driftsbevilgningen til Institutt for informasjons- og medievitenskap og Institutt for geografi ligger også ressurser til særegne faglige behov som henholdsvis utstyr til kr. 1,7 mill og feltarbeid til kr 0,6 mill. Instituttene som har pro- og visedekan får også undervisningskompensasjon. Denne utgiften er budsjettert på fakultetets lønnsbudsjett. Tabell 3: Driftsbevilgning til instituttene i 2018 (Beløp i 1000 kr.) Institutt Bud 2017 Bud 2018 Endring Sosiologi 1 448 1 339-109 Adm.org. 2 349 2 296-53 Sam.pol. 3 777 3 923 146 Økonomi 2 813 2 886 73 Infomedia 5 509 5 398-111 Sosialantropologi 2 227 2 005-222 Geografi 2 313 2 691 378 * Systemdynamikk 919 718-201 Drift rekrutt.still under tilsetting u 144 144 0 **Sosiale omkostninger 5 000 5 100 100 Sum 26 500 26 500 0 * Forskningsgruppen Systemdynamikk er skilt ut som egen enhet, jfr. fakultetsstyresak 98/04 ** Sosiale omkostninger regnskapsføres på fakultetet og er satt opp i tabellen som samlet sum for alle institutter. Fakultetet øker satsen for de sosiale kostnadene til instituttene fordi pensjon går opp med 0,85%. 15
5.4 Forslag til fordeling av rekrutteringsstillinger i 2018 Fakultetets samlede måltall for UiB finansierte rekrutteringsstillinger i 2018 er på 59,8 stillinger, dvs at fakultetet er tildelt disse stillingene gjennom en øremerket bevilgning. For å opprettholde bevilgningen må et samlet antall ansatte i rekrutteringsstillinger minst tilsvare 59,8 årsverk. Det er et krav om at minst 80 % av rekrutteringsstillingene skal være stipendiatstillinger, dvs 47,8 stipendiater. Fakultetet har over tid hatt en betydelig opptrapping av ressurser til rekrutteringsstillinger, men veksten har avtatt noe de siste årene. Måltallet for rekrutteringsstillinger sikres både gjennom fordeling av stillinger i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. I tillegg tildeles rekrutteringsstillinger som forsterkning og/eller egenandeler på større eksternt finansierte prosjekter. I det følgende redegjøres det for forslag til fordeling av rekrutteringsstillinger i 2018 Faglig bredde i disiplinene Flere av fagmiljøene melder i sine budsjettinnspill behov for nye rekrutteringsstillinger for å ivareta bredde i fagdisiplinene. Vi foreslår følgende tildelinger: Institutt for informasjons- og medievitenskap tildeles en fireårig rekrutteringsstilling til faglig bredde Sosiologisk institutt tildeles en fireårig rekrutteringsstilling til faglig bredde Institutt for sosialantropologi tildeles en fireårig rekrutteringsstilling til faglig bredde Institutt for geografi tildeles en phd-stilling til faglig bredde Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for økonomi har begge i 2017 fått forskuttert tildeling av en rekrutteringsstilling de forventet å få tildelt i 2018. 5.5 Strategiske midler Det samlede budsjettet for strategiske formål innen forskning og utdanning utgjør i 2018 kr 18,8 mill., se tabell 4. Budsjettet er redusert med om lag kr 3 mill. sammenlignet med 2017. Reduksjonen er i hovedsak knyttet til den øremerkede utstyrsbevilgningen til Media City Bergen. I posten inngår midler til ulike strategiske prosjekter, egenandeler til eksternt finansierte prosjekter og ulike øremerkede satsinger innen forskning og utdanning. En del av tiltakene er øremerkede midler som kommer fra universitetets sentralt. 16
Tabell 4, Strategiske formål 2017 2018 Endring Forskningsstrategiske tiltak 500 500 Likestillingstiltak 1 000 1 000 Små driftsmidler, fakultetsandel 1 720 1 770 50 Andre tilskudd (Uni Rokkan etc.) 300 300 Medborgerpanel - utstyr/drift 1 500 1 500 Strategisk satsing på Trygdeøkonomiprosjektet 1 110 1 120 10 Priser for studiekvalitet, publisering og formidling 75 75 Media City Bergen fra Universitetsdirektøren 7 100 2 500-4 600 Media City Bergen 900 750-150 Nordområdesatsing 255 264 9 CET - Driftsmidler 100 100 CET* i rammen fra 2018 6 000 6 000 ERC Advanced prosjekt, støtte til drift, 100 100 Støtte til forskningskontor - Berkeley 85 85 Delfinansiering av Barth stipend 318 316-2 Daglig leder ved BECCLE, frikjøp 230 230 Utdanningsstrategiske tiltak, studentmottak 600 500-100 Fremragende miljøer Elitesatsing 1 750 1 750 Sum strategiske midler 21 893 18 860-3 033 Fakultetet foreslår å videreføre budsjettposten med forskningsstrategiske midler på kr 500 000. Midlene skal bl.a gå til å styrke initieringsarbeidet og til utvikling av nye prosjekter og satsinger. Fakultetet vil særlig fortsette innsatsen for å styrke arbeidet med større søknader og posisjonering til Horisont 2020, ERC, BFS og SFF/SFI. Det kan også gis støtte til konkrete tiltak for å utvikle talenter i fagmiljøene, samt til kompetanseutvikling for forskningsledere. Midlene skal også gå til utvikling av et karriereutviklingsprogram som er planlagt gjennomført for postdoktorer og førsteamanuenser i 2018. Gjennom universitetets sentrale avsetning til likestilling har fakultetet fått tildelt kr 1 mill. til likestillingstiltak i 2018. Midlene vil bli lyst ut og prioritert i tråd med UiBs handlingsplan for likestilling mellom kjønnene. Ordningen med smådriftsmidler videreføres i 2018, som tidligere forutsettes det at den finansieres innenfor fakultetets rammebevilgning med bidrag fra fakultets- og instituttnivå. Fakultetets andel utgjør kr 1 770 000, og instituttene må også avsette sin andel på 15 %. 17
Støtte til utstyr og drift av Medborgerpanelet videreføres med 1 million. En øremerket bevilgning på kr 500 000 fra universitetsdirektøren til dette formålet er nå lagt inn i rammen. Det er satt av kr 1,1 mill. til finansiering av en stilling i Trygdeøkonomigruppen. Universitetsstyret har tildelt kr 2 mill. i utstyr til Media City Bergen og fakultetet har videreført en utstyrspott på kr 750 000. CET har en årlig driftsbevilgning fra fakultetet på kr 100 000 og kr 6 000 000 fra departementet som ble gitt som en øremerket bevilgning i 2017, men som fra 2018 er inne i rammen. Fakultetet bidrar med et driftstilskudd på kr 100 000 årlig til ERC-prosjektet Egalitarianism som ledes av Bruce Kapferer ved Institutt for sosialantropologi. Fakultetet viderefører også ordningen med støtte til forskningskontorer ved Berkeley. Forskningskontorene ved Berkeley gir en god mulighet til å initiere kontakt og samarbeid mot Peder Sather senteret. Midler til Fredrik Barth stipend er midler som tildeles fra UiB sentralt og benyttes til stipendiatstilling ved Institutt for sosialantropologi. Utdanningsstrategiske tiltak Fakultetet har satt av kr 500 000 til utdanningsstrategiske tiltak. Dette er midler som skal bidra til styrke kvaliteten i studiene og støtte opp om utviklingsprosjekter på utdanningsfeltet. I 2018 vil midlene i hovedsak rettes inn mot digitalisering og bruk av nye undervisnings- og vurderingsformer ved hjelp av de muligheter som ligger i teknologien. Mottak og integrering av nye studenter i første semester vil også prioriteres. Fremragende miljøer er Elitesatsingen (Kalb) ved Institutt for sosialantropologi. 5.6 Fellesfunksjoner/formål En del av fakultetets samlede driftsmidler forvaltes sentralt. Disse midlene er foruten husleie, midler til strategiske formål, tilskudd til mastergrads - og doktorgradskandidater og incentivmidler. Deler av fellesmidlene tildeles også instituttene til ulike formål etter søknad/avtale i løpet av året. Samlet er budsjettet til fellesformål økt i forhold til 2017 med kr 7 642 600 som i hovedsak skyldes økte kostnader til husleie. På grunn av ekstra husleietilskudd er netto økte husleiekostnader på kr. 3,1 mill. 18