BACHELOROPPGAVE Kan bruk av ulike cut- points verdier påvirke i hvilken grad eldre oppfyller anbefalingene om 30 minutter moderat fysisk aktivitet daglig, gitt av Helsedirektoratet. Can the use of different cut-off values affect the extent to which older meets the recommendations in 30 minutes moderate physical activity, given by the Directorate of Health. Amalie Nielsen Linn Helén Solbakken Fjeld Idrett, fysisk aktivitet og helse ID3-302 Veileder Hilde Bremset Bårdstu 11. Desember 2017 Jeg bekrefter at arbeidet er selvstendig utarbeidet, og at referanser/kildehenvisninger til alle kilder som er brukt i arbeidet er oppgitt, jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet, 1
Forord Oppgaven er skrevet i forbindelse med bachelor studiet idrett, fysisk aktivitet og helse, ved høgskolen på Vestlandet avdeling Sogndal. Oppgaven er en del av et tverrfaglig utviklings og- forskningsprosjekt for doktoravhandlingen «Independent, Self-Reliant Active Elderly» ISRAE. Bakgrunnen for denne oppgaven er den stadige økningen av antall eldre i befolkningen. Vi er lite kjent i hvilken grad de eldste eldre oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet, satt av helsedirektoratet. I den forbindelse ønsker vi å undersøke fysisk aktivitetsnivå hos eldre mennesker med helse- og omsorgtjenester i Sogndal, Luster og Leikanger, for å se om dem oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet. Det har vært en lærerik prosess og vi sitter igjen med mer kunnskap rundt forskningsprosessen. Vi vil gjerne rette en stor takk til: - De involverte i ISRAE - Bibliotekarene ved HVL avdeling Sogndal for god hjelp til litteratursøk og referering - En stor takk til vår veileder Hilde Bremseth Bårdstu for god hjelp og veiledning, oppfølging, fagkunnskap og motivasjon under skriveprosessen. 2
Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Problemstilling 5 1.3 Begrepsforklaring 6 2.0 Teori 7 2.1 Aldersrelaterte endringer 7 2.2 Effekt av fysisk aktivitet og dose-respons 8 2.3 Generelle anbefalinger for fysisk aktivitet 10 2.4 Status for fysisk aktivitet hos eldre 10 2.5 Måling av fysisk aktivitet 11 2.5.1 Objektive målemetoder 11 3.0 Formål 14 4.0 Metode 15 4.1 Design 15 4.2 Rekrutering og datainnsamling 15 4.3 Utvalg 16 4.4 Akselerometer 17 4.5 Personvern og etiske hensyn 18 4.6 Statistikk og analyse 18 5.0 Resultat 19 5.1 Tid tilbragt i intensitetssonene 19 5.2 Oppfyller eldre anbefalingene for fysisk aktivitet 20 6.0 Diskusjon 22 6.1 Fysisk aktivitets anbefalinger og fysisk aktivitets nivå blant eldre 22 6.2 Ulike cut-points for estimering av fysisk aktivitets nivå 24 6.3 Styrker og svakheter ved forskningsdesignet 26 6.4 Videre forskning 27 7.0 Konklusjon 28 Litteraturliste 29 Vedlegg 1 34 3
Sammendrag Bakgrunn er undersøkelser viser en nedgang i fysisk aktivitetsnivå, hos den eldste delen av befolkningen (Anderssen & Helsedirektoratet, 2009; Hansen, Anderssen, Ekelund, et al., 2015). Metodene som blir benyttet for å undersøke fysisk aktivitetsnivå har vist til å gi ulikt resultat (Ainsworth et al., 2000). Likeså har studier vist at bruk av ulike cut-points verdier, kan gi ulike resultat på hvem av de eldre som oppfyller anbefalingene for 30 minutter moderat fysisk aktivitet (Evenson, Buchner, & Morland, 2012). Hensikt er å undersøke fysisk aktivitetsnivå, for å finne ut om eldre oppfyller helsedirektoratets anbefalinger om 30 minutter moderat fysisk aktivitet daglig. Dette ved bruk av to sett med cut-points hos eldre mennesker med helse og omsorgtjenester i Sogndal, Luster og Leikanger. Metode er et tverrsnittsstudie, hvor totalt 140 eldre (63-95 år) ble invitert til å delta på studien. Det var totalt 81 personer som hadde godkjente akselerometermålinger, og som ble inkludert i studien. Fysisk aktivitetsnivå ble målt ved bruk av akselerometertypen Actigraph GT3X i 14 dager. Resultat viser en signifikant forskjell i hvorvidt de eldre oppfyller Helsedirektoratets anbefalinger for 30 moderat fysisk aktivitet daglig, ved bruk av cut-points fra Swartz og Troiano. Ved bruk av cut-points fra Swartz ble den gjennomsnittet av moderat fysisk aktivitet målt til 28 minutter, og 4 minutter ved bruk av Troiano. Det ser ut til at 39% oppnår anbefalingen ved bruk av cut-points fra Swartz, og kun 2% ved cut-points fra Troiano. Konklusjon er at estimert fysisk aktivitetsnivå ser ut til å ha en sammenheng med valg av cut-points. Det ble observert forskjell i tiden brukt i moderat fysisk aktivitet mellom de to ulike cut-points verdiene. Flere studier viser til de samme resultatene denne studien har observert. Disse studiene viser forskjell i valg av cut-points ved undersøkelser av fysisk aktivitetsnivå hos de eldste eldre. Nøkkelord Eldre, fysisk aktivitetsnivå, fysisk aktivitetsanbefalinger, objektiv målemetode, akselerometer, cut-points. 4
1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Det er en stadig økning av eldre mennesker i befolkningen. I Norge er nå en av ni personer over 70 år, det kan antas at i 2060 vil den andelen øke til en av fem personer (Dybendal, 2017). I Norge kan det antas at antall over 80 år ha en årlig økning med 6-7 % i perioden 2025-2029, og vi vil få en firedobling av antall 80-90 åringer innen slutten av dette århundre. I 2012 var det 736 eldre over 100 år. I 2100 antas det å øke til 12 500 eldre over 100 år. Med disse tallene kan vi se en tendens til økt levealderen i Norge, som en konsekvens av det kan det føre til at flere vil leve med kroniske sykdommer. Det ser ut til at fysisk aktivitet kan være viktig for å bevare god helse hos eldre mennesker, og dette vil være en viktig faktor ved økt gjennomsnittsalder. Fysisk aktivitet kan bidra til å påvirke livsstilsrelaterte sykdommer, livskvaliteten hos eldre, og eldre sin evne til å klare seg selvstendig i hverdagen. Økningen av antall eldre kan antas til å føre til større helsekostnader, både på samfunnsøkonomisk nivå og på enkelt individnivå (Skirbekk, Eriksen, & Strand, 2015). Målemetodene som benyttes for måling av fysisk aktivitetsnivå, ser ut til å kunne påvirke utfallet av resultatet (Ainsworth et al., 2000). Studier har vist at valg av cut-points også kan påvirke utfallet av resultatet ved måling av fysisk aktivitetsnivå (Evenson et al., 2012). Når en ser på målingene av fysisk aktivitetsnivå hos de eldste eldre i befolkningen, viser det til en nedgang av fysisk aktivitet. Det kommer også frem at eldre ikke når anbefalinger om 30 minutter moderat fysisk aktivitet (MFA) (Anderssen & Helsedirektoratet, 2009; Hansen, Anderssen, Ekelund, et al., 2015). Det er gjort lite forskning på de eldste eldre (90-100 år) og eldre med helse- og omsorgtjenester i egen bolig, sammenlignet med resten av befolkningen (Loprinzi et al., 2012; Viken, Wisløff, & Stensvold, 2016). Kunnskapen om denne gruppen kan være veldig betydningsfull for helsetjenesten, både økonomisk og på individnivå. Hensikten med denne studien er å undersøke fysisk aktivitetsnivå hos de eldste eldre for å se om dem oppfyller helsedirektoratets anbefalinger for 30 minutter MFA ved sammenligning av to cut-points verdier. 1.2 Problemstilling Kan bruk av ulike cut-points verdier påvirke i hvilken grad eldre oppfyller anbefalingene om 30 minutter moderat fysisk aktivitet daglig, gitt av Helsedirektoratet. 5
1.3 Begrepsforklaring Fysisk funksjon Evnen å selvstendig kunne utføre aktiviteter, relatert til fysiske krav som blir stilt i dagliglivet Fysisk inaktivitet Forbrenningen i hvile er nesten høyere enn energiforbruket Sedat Når energiforbruket er under 1,5 Metabolsk ekvivalent Lett fysisk aktivitet Fysisk aktivitet som fører til en liten økning i puls fra hvile Moderat fysisk aktivitet Fysisk aktivitet som fører til litt høyere puls enn vanlig Vigorøs fysisk aktivitet Fysisk aktivitet som fører til høyere puls enn vanlig Non- wear time Ikke registrert tid over en gitt tid Wear time Godkjent registrert tid over en gitt tid Cut-points Basert på tellinger i minutt Counts/min Tellinger/minutt Epokelengder Består av lagringsintervallet for registrert tid METs Metabolsk ekvivalent 6
2.0 Teori 2.1 Aldersrelaterte endringer Store medisinske leksikon definerer alderdom som Alderdom er den fasen i livet da mennesket i større eller mindre grad er preget av at aldringsprosessen svekker organismen (Engedal, 2009). Det er en stadig økning i antall eldre. I dag er en av ni over 70 år eller eldre, i 2060 vil en av fem være over 70 år eller eldre. Verdens helseorganisasjon (WHO), definerer mennesker mellom 60 og- 74 år for eldre, og mennesker fra 75 år og eldre, som gamle (Engedal, 2009). Lohne-Seiler refererer til Spirduso (1995), som hevder at aldringsprosessen er en kompleks prosess og deles inn i to prosesser: primær aldringsprosess og sekundær aldringsprosess. Primær aldringsprosess er forårsaket av en irreversibel fysiologisk prosess, som gradvis reduserer organismens celler, vev og organer. Sekundær prosess er når aldringen påvirkes av sykdom, livsstil eller genetiske faktorer. Ved økende alder, påvirker de fysiologiske endringene eldre sin fysiske funksjon. Fysisk funksjon defineres som det å selvstendig kunne utføre aktiviteter som blir stilt i dagliglivet. Nedgang i den fysiske funksjonen vil etterhvert påvirke eldre sin evne til å utføre aktiviteter i dagliglivet (Lohne- Seiler & Torstveit, 2012). Fire sentrale faktorer som forekommer ved aldringsprosessen, er endring i kroppssammensetning ved økt visceralt fett, nedgang i energiomsetning i hvile, progressiv nedgang i muskelmasse, samt styrke som fører til sarcopeni og nedgang i maksimal aerob kapasitet (figur 1). Dette er faktorene påvirker og reduserer eldre sin helse og fysiske funksjon, som igjen kan føre til begrensninger i hverdagen (Chodzko-Zajko et al., 2009; Hills, Mokhtar, & Byrne, 2014; Hunter, McCarthy, & Bamman, 2004). Redusert muskelmasse kan også føre til at risiko for fall og brudd øker, og sjansen for å utvikle osteoporose vil øke (Lexell, Frändin, & Helbostad, 2009). 7
Figur 1: aldringsprosessen og nedgang i funksjonell kapasitet oppgitt i prosent (Hjort, 2000). 2.2 Effekt av fysisk aktivitet og dose-respons Fysisk aktivitet er en faktor som kan bidra til å redusere aldersrelatert endring (Hawkins & Wiswell, 2003; Hazell, Kenno, & Jakobi, 2007; Hunter et al., 2004; Porter, Vandervoort, & Lexell, 1995). Fysisk aktivitet kan defineres som enhver kroppslig bevegelse som produseres av skjelettmusklene og som gir en økning av energiforbruket (Caspersen, Powell, & Christenson, 1985). Norge har flest innrapporterte hoftefrakturer i Vest-Europa (Kanis et al., 2012). En av årsakene til det, er fall. Det er flere årsaker til fall hos eldre: redusert gangfunksjon, som ofte relateres til redusert styrke og balanse, redusert reaksjonstid, redusert leddbevegelighet, fysisk inaktivitet, bor alene, økende alder, medikamentbruk og tidligere fallhistorier (Todd & Skelton, 2004). Forskning viser til gunstige effekter ved regelmessig fysisk aktivitet, selv hos den eldste delen i befolkningen (Spirduso, Francis, & MacRae, 2005). Fysisk aktivitet kan minimere de fysiologiske endringene, som igjen bidrar til å redusere en sedat livsstil. Dette vil minske risikoen for fall og utvikling av livsstilsykdommer, som hjerte og-karsykdommer, hypertensjon, diabetes melltius type 2, kreft, osteoporose. I tillegg har også regelmessig fysisk aktivitet hos eldre vist seg til å påvirke både kognitive faktorer, som kognitiv svikt, angst, depresjoner, og vedlikeholde fysisk funksjon (Chodzko- Zajko et al., 2009; Lexell et al., 2009; Spirduso et al., 2005). 8
Etter fylte 25 år, vil muskelmassen og den maksimale aerobe kapasiteten reduseres med ca. 10% hvert år ved inaktivitet. Regelmessig styrke og utholdenhetstrening kan redusere tapet av muskelmasse og maksimal aerob kapasitet med ca.5% per 10 år (Lohne-Seiler & Torstveit, 2012). En studie gjort av Hagberg (1989) tyder på at eldre individer vil kunne oppnå lik effekt av fysisk aktivitet som yngre individer. Samme studie har benyttet et 12- ukers treningsprogram, hvor de har sett en forbedring på mellom 10 og 20% i maksimalt oksygenopptak og maksimal muskel styrke. (Hagberg et al., 1989). I en studie av Chodzko-Zajko m.fl., (2009) ble det foretatt en sammenligning av fysisk aktive eldre, som utførte utholdenhetstrening, med fysisk inaktive eldre. Intervensjonsgruppen hadde en bedre kroppsmasseindeks, mindre abdominalt visceralt fett, høyere beinmineraltetthet, bedre evne til å transportere og bruk av oksygen, høyere blodvolum og bedre ventrikulær kapasitet, sammenlignet med kontrollgruppen. Det medfører igjen til mindre kardiovaskulærog metabolsk stress ved fysisk aktivitet ved den samme submaksimale arbeidsintensiteten. Det tyder på at eldre som trener utholdenhet, kan ha økt kardiovaskulær funksjon, økt muskelmasse, beinmineraltetthet, mindre kardiovaskulær stress og mindre muskulær fatigue, sammenlignet med inaktive eldre (Chodzko-Zajko et al., 2009). En kan derfor tenke seg en gunstig effekt av fysisk aktivitet, da det trolig kan bidra til å redusere aldersrelaterte endringer. Dose-responsforhold indikerer hvilken sammenheng det er mellom fysisk aktivitet og helsegevinst (Hilt, 2009). Som det fremgår av figur 2, kan det tyde på at dem som er i dårligst fysisk form og er lite fysisk aktive, er de som oppnår størst helsegevinst og forebyggende effekt av fysisk aktivitet. Figur 2: Dose-respons forhold vises mellom fysisk aktivitet og helse fordeler (Pate et al., 1995). 9
2.3 Generelle anbefalinger for fysisk aktivitet Basert på helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet, anbefales det 30 minutter moderat til høy fysisk aktivitet daglig. Helsedirektoratet definerer MFA som fører til raskere puls enn vanlig, som for eksempel ved gange. Høy fysisk aktivitet blir definert som aktiviteter som gir mye raskere puls enn vanlig, ved for eksempel løping. Anbefalingene er satt til minimum 150 minutter MFA per uke, eller 75 minutter med en høy intensitet per uke for voksne (Helsedirektoratet, 2016). Store norske leksikon deler voksenstadiet inn i tre faser: ungdomstiden (20-22), modenhetsperioden (23- ca.50 år) og eldre voksen alder overgår til alderdommen (> 70) (Store norske leksikon, 2013). Aktivitet for å øke muskelstyrken anbefales å utføres to eller flere dager i uken. Det anbefales også at eldre utfører balanse og mobilitetstrening tre dager i uken eller mer. Muskelstyrkende aktiviteter defineres som trening som har til hensikt å øke muskelstyrken (Helsedirektoratet, 2016). 2.4 Status for fysisk aktivitet hos eldre Undersøkelse viser at en stor andel av voksne og eldre i Norge er inaktive eller ikke er tilstrekkelig fysisk aktive (Anderssen & Helsedirektoratet, 2009; Lohne-Seiler & Torstveit, 2012). En av fem tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet. Det vil si 20% som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet i alderen mellom 20-85 år. I den eldste aldersgruppen (80-85), var det kun 12% som oppfylte anbefalingen. (Anderssen & Helsedirektoratet, 2009). Ved å se på flere resultater, (Hansen, Kolle, & Anderssen, 2014; Lohne-Seiler, Hansen, Kolle, & Anderssen, 2014), Ser det ut til at totale fysisk aktivitetsnivået blir redusert ved økende alder. Studien til Lohne-Seiler og Torstveit (2012), viste blant annet til signifikant nedgang i resultatet ved måling av fysisk aktivitetsnivå. Kunne blant annet vise til en signifikant nedgang i resultater ved en reduksjon på 5% fra aldersgruppen 65-69 år til 70-74 år, reduksjonen i aldersgruppen 70-74 år til 75-79 år var på 21%, og i aldersgruppen 75-79 til 80-85 år ble funnet på 32%. Resultatet av det totale fysisk aktivitetsnivået i aldersgruppen fra 80-85 år viste til kun 50% lavere fysisk aktivitetsnivå sammenlignet, med den yngste aldersgruppen på 65-69 (Lohne-Seiler & Torstveit, 2012). 10
2.5 Måling av fysisk aktivitet Metodene som brukes for måling av fysisk aktivitet deles inn i subjektive og objektive målemetoder. Subjektive målemetoder inkluderer bruk av ulike spørreundersøkelser, rapportering i form av dagbok, intervju eller direkte observasjon (Hagströmer & Hassmèn, 2009). Det kan inkludere elementer i både psykososial og miljømessig sammenheng, aktivitetsformål og hvilken grad av oppfattet tidsbruk og intensjon av innsatsen individet har. Spørreundersøkelse er den målemetoden som tradisjonelt benyttes. Spørreundersøkelse ser på individets subjektive oppfattelse av opplevd anstrengelse av fysisk aktivitet når det gjelder frekvens, intensitet og varighet. Det måler derfor ikke direkte intensitet, frekvens og varighet av fysisk aktivitet. (Prince et al., 2008). Studien til Ainsworth & kolleger (2000) sammenligner tre ulike metoder for måling av fysisk aktivitet ved bruk av bevegelsessensorer, logg og spørreskjema. Resultatene viser til forskjeller ved de ulike metodene når det kom til tiden brukt i lett, moderat og høy fysisk aktivitet (Ainsworth et al., 2000). I løpet av de siste 20 årene er det blitt utviklet ulike typer objektive målemetoder som egner seg bedre til å undersøke aktivitetsnivået (Hansen, Anderssen, Ekelund, et al., 2015). 2.5.1 Objektive målemetoder Det finnes flere ulike objektive målemetoder som blant annet akselerometer, pedometer, dobbeltmerket vann og hjertefrekvensmåler (Hagströmer & Hassmèn, 2009). Førstnevnte er den mest brukte målemetoden i nyere tid. Modellen Actigraph er blant den mest brukte akselerometermodellen i epidemiologiske studier ved måling av fysisk aktivitetsnivå blant, både barn og voksne (Cain, Sallis, Conway, Van Dyck, & Calhoon, 2013; Hansen, Anderssen, Ekelund, et al., 2015). Akselerometer registrerer akselerasjon gjennom kroppsbevegelser i underekstremitetene gjennom måling av intensitet, frekvens og varighet. Dette gjør det mulig å innhente og lagre data på fysisk aktivitet (Loprinzi et al., 2012). Den festes som regel på hoften eller ved låret og, registrerer bevegelsen i tre plan: vertikalt, medio-lateralt og anteriorposterior. Data fra akselerometeret filtrerer akselerasjons signaler og gir en indikasjon på kroppsbevegelse over korte tidsperioder, som vanligvis er fra et sekund til et minutt (Troiano, McClain, Brychta, & Chen, 2014). Kortere epokelengder har vist til å mulig gi en mer nøyaktig registering av det korte utbruddet av fysisk aktivitet som er vanlig blant unge (Cain et al., 2013). Det kan tenke seg å være samme tilfelle hos eldre mennesker som gjerne også kan ha korte utbrudd av fysisk aktivitet. 11
Som et mål på intensitet eller totalt aktivitetsnivå rapporteres gjennomsnittlige antall counts per minutt. Counts er summen av akselerometerverdier, og verdiene varierer ut fra frekvens og den intensiteten som blir registret av akselerometeret. (Actigraph, 2016b). Akselerometeret gjør det mulig å estimere energiforbruket i hvile, definert som metabolsk ekvivalent som tilsvarer 1 METs. Det kategoriserer tiden brukt i lett (< 3 METs), moderat (3-5,99 METs) og vigorøs (> 6 METs) fysisk aktivitet. Cut-points kategoriseres som oppsamlet data fra akselerometeret og angir intensiteten. Basert på intensiteten blir subjektets energiforbruk kategorisert fra lav, moderat og høy fysisk aktivitet (Actigraph, 2016a). Dette bidrar til å kunne fortelle hvordan man kan forebygge, årsak til sykdom og behandling, hvilke anbefalinger som skal stilles for fysisk aktivitetsnivå, og hvilke forhold det er mellom fysisk aktivitet og ulike helseutfall (Loprinzi et al., 2012). Crouter m.fl., (2013) undersøkte energiomsetningen ved bruk av akselerometer og energiomsetning ved bruk av indirekte måling av oksygenopptak. Crouter konkluderte med at energiomsetningen har gitt ulike estimater ved bruk av indirekte måling av oksygenopptak, og bruk av akselerometer ved ulike former for fysisk aktivitet (Crouter, Churilla, & Bassett, 2006). Det er en stor debattert sak om hvilken cut-points man skal bruke i forskningen, og valget av type cut-points for å kategorisere moderat til vigorøs fysisk aktivitet. Valget av cutpoints har en stor innvirkning på resultatet og studiens sammenligning. (Cain et al., 2013; Sun, Norman, & While, 2013). I review artikkelen til Cain m.fl., (2013) vises det til ulike studier som anbefaler å benytte aldersspesifikke cut-points og ikke benytte kun et sett cut-points for alle aldre (Cain et al., 2013; Evenson, Catellier, Gill, Ondrak, & McMurray, 2008; Freedson et al., 1997; Mattocks et al., 2007; Puyau, Adolph, Vohra, & Butte, 2002; Treuth et al., 2004; Trost et al., 2002; Van Cauwenberghe, Jones Rachel, Hinkley, Crawford, & Okely Anthony, 2012; Welk, 2005). En studie fra USA har gjort en undersøkelse på moderat til vigorøs fysisk aktivitet hos eldre over 60 år. Studien undersøkte forskjellen ved bruk av fire ulike cut-points (>500, >1,000, >1,500 og >2.000 counts/min). Resultatet fra studien med moderat fysisk aktivitet hvor 2,000 counts/min ble brukt, fikk dem 10,8 minutter, og ved 500 counts/min ble resultatet 106,8 minutter per dag med MFA. I aldersgruppen 60-69, 70-79, og >80 viste det seg at MFA reduseres med økende alder uavhengig av hvilken cut-points som ble benyttet. (Evenson et al., 2012). 12
Det vil vise store forskjeller mellom unge voksne og eldste eldre når det gjelder alder, kroppsammesetning og fysisk aktivitetsnivå, med dette kan estimering av fysisk aktivitetsnivå gi stor forskjell, ved bruk av ulike cut-points. Blant annet har Troiano m.fl., (2008) undersøkt intensiteten for fysisk aktivitet hos barn og unge mellom 6-17 år, og voksne fra 18 og over 60 år. Det basert på bruk av cut-points på 4-7 METs, hvor de tok utgangspunkt i Freedson (1997), Trost (2002) og Treuht (2004). Det fordi det var 4 METs cut-points som utga seg for å være passende ved måling av moderat fysisk aktivitet, istedenfor å benytte 3-6 METs cutpoints som er den mest brukte verdien for voksne. Resultatet fra samme studie viser at barn mellom 6-11 år var MFA mer enn 60 min per dag, men for dem mellom 16 og- 19 år reduseres det til 33 minutter for menn og 20 minutter for kvinner. Tiden brukt i MFA for voksne mellom 40 og- 49 år var stabil, men viser å reduseres ved økende alder. Barn hadde 10-16 minutter vigorøs fysisk aktivitet per dag, og voksne hadde mindre enn 2 minutter. Eldre over 60 hadde ingen registrerte minutter på vigorøs fysisk aktivitet. Troiano ser ut til å ha utviklet cut-points basert på et gjennomsnitt av andre studier som trolig virker til å være mer passende for barn enn eldre (Troiano et al., 2008). Swartz (2000) m.fl., har utviklet cut-points basert på livstils aktiviteter som kan relateres til populasjonen av eldre. Studien beregnet energiforbruket ut fra en indirekte måling av VO2 (ml kg 1 min 1). Energiforbruket blir dermed beregnet ut fra VO2 og 1 METs (1 MET = 3.5 ml O2 kg 1 min 1). Akselerometeret ble festes på hoften og på håndleddet. Det viser til forskjeller sammenlignet med om en bare hadde hatt akselerometer festet på hoften for å estimere energiforbruket. Intensiteten på aktiviteten kategoriseres ut fra lett fysisk aktivitet (1,1-3 METs), moderat (3-3,5 METs), hardt (6-8,9 METs) og svært hardt (> 9 METs). Hendelman m.fl., benyttet også cut-points på 3,6 og 9 METs for å kategorisere intensiteten ved fysisk aktivitet ved bruk av akselerometer. Hendelman brukte blant annet cut-points verdiene 190-7525,7 og Swartz benyttet cut-points verdiene 574-4945. Den estimerte tiden brukt i fysisk aktivitet ble forskjellig mellom studien til Hendelman og Swartz. Det som er viktig å ta i betraktning er hvilken type aktivitet som gjennomføres og hvilken intensitet aktiviteten gjennomføres i. Det kan bidra til å påvirke utfallet av counts/min og METs verdiene. 13
Det kan antas at akselerometeret kan være den målemetoden som egner seg best ved måling av fysisk aktivitetsnivå i tverrsnittstudier (Jørgensen et al., 2009). Det blir ansett som en reliabel og valid målemetode (Welk, Schaben, & Morrow Jr, 2004). Årsaken til det, er fordi det kan gi mindre feilfortolkninger og systematiske feil. Dette fordi man avhenger ikke av korrekt egenvurdering av objektene (Thomas, Silverman, & Nelson, 2005). Swartz m.fl., (2000) refererer til Hendelman m.fl., (2000) og Montøye (1995) som hevder at akselerometer ikke skiller mellom intensiteten på aktiviteten om man går med lett eller høy intensitet eller stigning. Det registrerer heller ikke energiforbruket ved bevegelse i overekstremitetene og registrerer ikke styrketrening (Swartz et al., 2000). 3.0 Formål På bakgrunn av endret alderssammensetning i befolkningen, er det viktig med forskning på de eldste eldre. Ingen studier har tidligere sett på de eldste eldre med helse- og omsorgtjenester i egen bolig. Disse eldre representerer overgangen mellom å kunne bo hjemme og måtte bo på institusjon. Det er tydelig at fysisk aktivitet har store fordelaktige konsekvenser for eldre, spesielt hos eldre med helse- og omsorgtjenester som bor i egen bolig. Det kan ha individuelle fordeler ved at det kan bevare en god helse hos eldre, som gjør at dem kan bo hjemme og ikke på institusjon. Det vil igjen kunne gi sosioøkonomiske fordeler for samfunnet generelt ved at eldre kan bo hjemme og klare seg selv lengre (Skirbekk et al., 2015). Kunnskap om dette feltet er derfor svært viktig. Bruk av en enkelt cut-points for alle voksne kan føre til en underestimering av MFA hos de eldste eldre, dette grunnet aldersrelaterte endringer, som igjen fører til redusert fysisk funksjon (Swartz et al., 2000). Det vil derfor være interessant å undersøke om de eldste eldre oppfyller helsedirektoratets anbefalinger om 30 minutter MFA per dag, ved sammenligning av to ulike verdier av cutpoints fra Swartz og Troiano. Hovedgrunnen til at vi vil sammenligne cut-points fra Swartz og Troiano, er fordi cut-points fra Troiano i utgangspunktet er utviklet for barn og voksne og deres gjennomsnitts aktivitets mønster. Cut-points fra Swartz er basert på livsstilsaktiviteter og inkluderer eldre, og kan gjerne være mer relatert til de eldste eldre. Cut-points fra Swartz kan derfor være mer hensiktsmessig ved måling av fysisk aktivitets nivå hos eldste eldre. 14
4.0 Metode Metode er redskap som blir benyttet som en fremgangsmetode for å svare på spørsmål og opparbeide ny kunnskap innen et felt, for å kunne besvare en gitt problemstilling (Dalland, 2012; Larsen, 2007). 4.1 Design Dette studiet er et tverrsnittstudie, med kvantitativ metode for datainnsamling og analyse til å svare på vår problemstilling, som er en del av et tverrfaglig utviklings- og forskningsprosjekt, som heter Independent, Self-Reliant Active Elderly (ISRAE). 4.2 Rekrutering og datainnsamling Deltakerne i studien ble rekruttert gjennom helse- og omsorgstjenesten i de tre kommunene Sogndal, Luster og Leikanger. I studien var det ulike inklusjonskriterier og eksklusjonskriterier som deltakerne måtte oppfylle. Disse kriteriene vises i tabell 1. Tjenestelederne ble kontaktet, og spurt om å finne deltakere som oppfylte kriteriene til studiet. De aktuelle kandidatene fikk tilsendt et brev med informasjon om studien og forespørsel om deltakelse. De som godtok deltakelsen ble kontaktet av prosjektleder personlig og fikk ytterligere informasjon om studien. Prosjektlederne reiste rundt til utvalget og leverte akselerometer. Akselerometeret ble montert av prosjektleder og hentet igjen av prosjektleder etter testperioden var over. I tillegg ble høyde og vekt målt (uten sko og med lette klær). Måling av høyde ble det brukt et målebånd, og en Tanitavekt (Tanita MC 780MA S, Tanita Corporation of America, Inc, Illinois, USA). Tabell 1: Eksklusjonskriterier- og inklusjonskriterier Eksklusjonskriterier Diagnoser som demens, Alzheimers, psykiske lidelser og slag Ikke godkjenning fra lege på grunn av kontraindikasjoner for trening Inklusjonskriterier Menn og kvinner over 70 år Hjemmeboende med støtte fra helseog omsorgstjenester Alvorlig former for kreft Lengre bruk av cortisteorider 15
4.3 Utvalg Utvalget av deltakere består av menn og kvinner fra 63 år og opp til 95 år. Totalt ble 140 personer invitert til å delta i studien, der 122 personer ønsket å delta. Av disse var det 107 stykker som møtte opp for deltakelse, og fikk montert akselerometer. Av disse 107 deltakerne hadde 81 (53 kvinner og 28 menn) deltakere komplette akselerometerdata. Tabell 2 presenterer antropometriske data over forsøkspersonene. Tabell 2: Antropometriske data over forsøkspersoner. Verdier er gjennomsnitt (min-maks verdier) Alder (år) Høyde (cm) Vekt (kg) KMI (kg/ m2) Gjennomsnitt 85 ±(63-95) 161.63 ±(145-182) 69,47±(35.7-126,2) 23,76±(15,55-43,24) Kg= kilogram, cm= centimeter, KMI= kroppsmasseindeks, ±=min - maks 16
4.4 Akselerometer I studien ble det benyttet et akselerometer av typen Actigraph GT3X for å måle fysisk aktivitet. Akselerometeret er et triaksialt akselerometer som måler akselerasjon i tre akser. Den ble festet med strikk på høyre hofte. Akselerometret ble brukt i 14 dager sammenhengende, bortsett fra om natten og ved kontakt med vann. Det ble satt kriterier for godkjente komplette akselerometerdata. Kritereien var som følgende: minst 5 godkjente dager og 480 minutter (8t) godkjent med wear time. Dersom det ikke blir registrert bevegelse i løpet av 60 minutter, regnes det som non-wear tid. Det ble brukt to typer cut-points for å estimere tiden brukt i fysisk aktivitet. Det for å kunne besvare problemstillingen. Cut-points som ble brukt var av Troiano m.fl. (2008) og Swartz m.fl., (2000) som vist i tabell 3 (Swartz et al., 2000; Troiano et al., 2008). I denne oppgaven har vi valgt å bruke 30 minutter MFA per dag som mål på om de eldre oppnår anbefalingen. Fra og med her kommer vi til å forholde oss til forklaringen cut-points fra Swartz og cut-points fra Troiano når det gjelder Swartz m.fl., 2000 og Troiano m.fl., 2008. Bilde 1: Illustrert plassering av akselerometer (Privat). Tabell 3. Cut-points verdiene til Swartz og Troiano (Swartz et al., 2000; Troiano et al., 2008). Cut-points Swartz Troiano Sedat 0-99 0-99 Lett 100-573 100-2019 Moderat 574-4944 2020-5998 Vigorøs >4945 >5999 17
4.5 Personvern og etiske hensyn Deltakelse i studien er frivillig, og deltakerne kan trekke seg når som helst uten å oppgi grunn. Alle deltakere signerte samtykkeerklæring (Vedlegg 1), og all informasjon om forsøkspersonene ble anonymisert ved bruk av deltakernummer (koblingsnøkkel) og lagret på adgangsbegrenset server. Før prosjektet ble startet opp ble prosjektet godkjent av Regional Etisk Komité (REK, 2016/51 REK sør-øst B), det ble også sendt inn søknad og godkjent av Norsk Senter for Forskningsdata (NSD, 49361/3/AGH). Studiet var i samsvar med Høgskolen på Vestlandet (HVL) sine etiske retningslinjer og fulgte retningslinjene i Helsinkideklarasjonen. 4.6 Statistikk og analyse I vår arbeidsprosess med å få frem resultater har vi valgt å jobbe i Excel, for å presentere dataene i denne oppgaven. Dataene vi presenterer er vist som gjennomsnitt ± standardavvik, prosentverdi og i antall personer som oppnår og ikke oppnår anbefalingene. Det er gjort en statistisk test, og det er her blitt benyttet paret t-test. Dette for å undersøke forskjell i tid tilbrakt i de ulike intensitetssonene med cut-points fra, Swartz- og Troiano. Signifikansnivåene er blitt regnet ut og er satt til p < 0,05. 18
5.0 Resultat 5.1 Tid tilbragt i intensitetssonene Figur 3 viser tid tilbragt i de ulike intensitetssonene, med henholdsvis Swartz (rød) og Troiano (blå) cut-points. Resultatene viser signifikant forskjell i gjennomsnitt for tiden brukt i lett (p < 0,05) og- moderat (p < 0,05) fysisk aktivitet. Det var ikke signifikant forskjell i tid tilbrakt i sedat og vigorøs tid. Resultatet for gjennomsnitt tiden brukt i sedat tid og vigorøs fysisk aktivitet indikerer ikke signifikant forskjell ut ifra cut-points fra Swartz og Troiano (figur 3). Forskjell i tid i de ulike intensitetssonene Figur 3: Viser antall minutter brukt i de ulike intensitet sonene (ST, LFA, MFA & VFA) ut ifra cut-points fra Swartz & Troiano. Signifikant forskjell p < 0,05. * indikerer signifikant forskjell. 19
5.2 Oppfyller eldre anbefalingene for fysisk aktivitet Resultatet fra figur 4 viser signifikant forskjell i gjennomsnitt i tiden brukt i MFA (P < 0,05). Resultatene fra figur 5 viser at det er 2 av 81 personer oppnår, og- 71 av 81 personer som ikke oppnår anbefalingene om 30 minutter MFA per dag, med cut-points fra Troiano. Andre del av figur 5 viser at det er 31 av 81 personer oppnår og- 50 av 81 personer som ikke oppnår anbefalingene om 30 minutter MFA per dag, med cut-points fra Swartz. Uavhengig om man ser på cut-points- fra Swartz eller fra Troiano, viser det fortsatt en stor andel som ikke oppnår anbefalingene om 30 minutter MFA. Samt ser man at det er flere som oppnår anbefalingene om 30 minutter MFA per dag, basert på cut-points fra Swartz. Figur 6 viser antall personer som oppnår anbefalingene om 30 minutter MFA per dag, oppgitt i prosent. Resultatet viste en større prosent andel som oppnådde anbefalingene om 30 minutter MFA per dag med cut-points fra Swartz sammenlignet med cut-points fra Troiano. * Figur 4: Viser gjennomsnitt tid i MFA per dag med cut-points fra Swartz & Troiano. Signifikant forskjell p 0,05. * indikerer signifikant forskjell. 20
Figur5: Viser antall personer som oppnår anbefalingene om 30 minutter MFA per dag basert på cut-points fra Troiano- og Swartz. Signifikant forskjell p 0,05. Figur 6: Viser prosent andelen av moderat fysisk aktivitet per dag basert på cut-points fra Swartz & Troiano. Signifikant forskjell p 0,05. 21
6.0 Diskusjon Hensikten med studien var å se om bruk av ulike cut-off verdier påvirker om de eldste eldre med helse- og omsorgtjenester i Sogndal, Luster og Leikanger tilfredsstiller helsedirektoratets anbefalinger om 30 minutter MFA per dag. Hovedresultatene i studien viste at totalt 39,51% oppfylte anbefalingene om 30 minutter MFA per dag med cut-points fra Swartz og kun 2,47% fra Troiano. Videre ble det funnet signifikant forskjell i tid tilbrakt i intensitetsonene. Resultatene viste til at en stor andel var sedate, samtidig viste det signifikant forskjell i tid brukt i lett- og moderat fysisk aktivitet (p < 0,05). Resultatene viste forskjeller i antall eldre som oppfyller- og ikke oppfyller anbefalingene for 30 minutter MFA per dag. 6.1 Fysisk aktivitets anbefalinger og fysisk aktivitets nivå blant eldre Helsedirektoratet anbefaler 30 minutter moderat til høy fysisk aktivitet per dag. Minimum 150 minutter MFA per uke eller 75 minutter med høy intensitet per uke for voksne (Helsedirektoratet, 2016). I følge Store Norske Leksikon deles voksenstadiet inn i tre faser: ungdomstiden (20-22 år), modenhetsperioden (23- ca.50 år) og eldre voksen alder overgår til alderdommen (70 > år) (Store norske leksikon, 2013). Tolkningen av helsedirektoratets anbefalinger kan derfor betraktes som lik for både unge voksne, voksne og eldre ifølge denne definisjonen. Store norske leksikon definerer alderdom som en fase i livet, der aldringsprosessen svekker organismen (Engedal, 2009). Svekkelsene som forekommer ved aldringsprosessen skyldes den primære aldringsprosessen. Det er en irreversibel fysiologisk prosess, som reduserer organismens celler, vev og organer. Dette vil kunne påvirke eldre individers sin helse og kan føre til nedsatt fysisk funksjon (figur 1) (Spirduso et al., 2005). De svekkelsene som forekommer ved aldringsprosessen som fører til nedsatt fysisk funksjon, kan være en av årsakene til at eldre ikke oppfyller anbefalingene for 30 minutter MFA per dag, som vi kan se av figur 4. Det kan indikere at et behov for egne retningslinjer for fysisk aktivitet, rettet mot de eldste eldre i befolkningen. På den ene siden kan det være en uklar definisjon av hva de fysiske aktivitetsanbefalingene er, noe som kan føre til ulikhet ved undersøkelser av fysisk aktivitetsnivå. På den andre siden, sett anbefalingene i lys av et doseresponsforhold, viser ytterligere fysisk aktivitet til å gi større helsegevinst. Kan det tenkes at dem som er i dårligst fysisk form og lite fysisk aktive kan oppnå ytterligere helsegevinst og forebyggende effekt av fysisk aktivitet som vi kan se av figur 2. Det kan være gjeldene for den populasjonen eldre vi ser på. Som det fremkommer i figur 3, vises det til at en stor andel av eldre er inaktive. Samtidig viser det at det er flere som er lett fysisk aktiv i forhold til 22
moderat fysisk aktiv og en svært liten andel i tilbringer tiden i intensitetssonen vigorøs. Dette kan forklares ved at de eldre tilbringer mye av sin tid i hjemmet, og bedriver derfor mesteparten av aktiviteten i form av livsstilsaktiviteter. Konsekvensene av dette kan påvirkes ved å øke kunnskapen om aktivitetsnivået til eldre. Det vil derfor kunne bidra til å gi både individuelle og sosioøkonomiske fordeler. Den fysiologiske aldringsprosessen som forekommer ved aldring, er som nevnt endring i kroppssammensetning ved økt visceralt fett, nedgang i energiomsetning i hvile, sarcopeni og nedgang i maksimal aerob kapasitet. Fysisk aktivitet er en faktor som kan bidra til å redusere aldersrelaterte endringer (Hawkins & Wiswell, 2003). Fysisk aktivitet er derfor er viktig å fremme for de eldste eldre, og dette er i overenstemmelse med studien av Chodzko-Zajko m. fl., (2009). Studien hevder at regelmessig utholdenhetstrening vil kunne gi en bedre beinmineraltetthet, gunstig kroppssammensetning ved mindre visceralt fett. Dette ved å få en økt muskelmasse, som igjen vil redusere utviklingen av sarcopeni. I tillegg vil det igjen føre til en gunstig energiomsetning i hvile. Dette indikerer at nedgangen av maksimal aerob kapasitet kan reduseres ved fysisk aktivitet. Resultatet til studien av Chodzko-Zajko er også i samsvar med resultatene til Hageberg m.fl., (1989) som viser til en bedring av maksimalt oksygenopptak og muskelstyrke ved fysisk aktivitet hos eldre individer. Det kan tenkes at den populasjonen eldre vi har sett på, kan ha samme gunstige effekt av fysisk aktivitet. Ved at de mulig kan klare seg selvstendig lenger, bo hjemme uten hjelpemidler og helse- og omsorgstjenester. En av årsakene til at de eldste eldre i befolkningen er en viktig populasjon å undersøke, er fordi det stadig blir en økning av eldre mennesker i befolkningen (Dybendal, 2017). I samsvar med vårt resultat som man kan se i figur 5 og 6, og flere studiers resultat, viser det seg at de eldre ikke oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet (Anderssen & Helsedirektoratet, 2009; Hansen, Anderssen, Ekelund, et al., 2015; Lohne-Seiler & Torstveit, 2012). For eksempel i studien til Hansen m.fl., (2015) viser det seg at menn og kvinner i aldersgruppen over 80 år har et aktivitetsnivå på henholdsvis 38% og 47% lavere enn aldersgruppen 20-64 år. Forskjellen fra studien til Lohne-Seiler og Torstveit (2012), er at den ikke er gjort på de eldste eldre (90-100) og heller ikke eldre med helse- og omsorgtjenester egen bolig, som er den populasjonen vår studie har tatt for seg. Tallene Lohne-Seiler og Torstveit (2012) referer til, er basert ut fra Andersen m.fl., (2009), dette er en større studie, som har tatt for seg et større antall deltagere. Vår studie er kun gjort på et begrenset område, som bare kan si noe om 23
populasjonen eldre i Sogn og Fjordane. Studien til Andersen m.fl., (2009) kan derfor fortelle mer om den totale populasjonen eldre sett i en større sammenheng. Norge er blant det landet som har flest innrapporterte hoftefrakturer, og en av grunnene til det kan være fall. Det vises til flere årsaker til fall hos eldre. En av dem er redusert gangfunksjon, som relateres til redusert styrke og balanse, redusert reaksjonstid og dem eldre har også redusert leddbevegelighet. Hovedårsaken til den reduserte fysiske funksjonen er fysisk inaktivitet, bor alene, økende alder, og tidligere fallhistorier (Todd & Skelton, 2004). Dette kan relateres til den populasjonen av eldre vi har sett på. Disse resultatene viser at kun 39,51% oppnår anbefalingene om 30 minutter MFA per dag med cut-points fra Swartz og kun 2,47% fra Troiano, dette kan ses av figur 6. Fravær av fysisk aktivitet vil kunne føre til konsekvensene som nevnt over. Det igjen kunne resultere i at flere av de eldste eldre ikke klarer seg selvstendig i hverdagen og føre til at flere blir pleietrengende. Dette vil kunne føre til økt andel eldre på institusjon, som igjen vil kunne føre til større sosioøkonomiske kostnader. 6.2 Ulike cut-points for estimering av fysisk aktivitets nivå Vi fant forskjeller ved bruk av to ulike cut-points for estimering av fysisk aktivitet. I overenstemmelse med vårt resultat kommer dette også frem i studien til Evenson m.fl., (2012). Samtidig har Evenson sett på fysisk aktivitetsnivå med bruk av fire ulike cut-points på eldre over 60 år i USA. Likevel viser studien til Evenson til signifikant forskjell mellom ulike cut-points. For eksempel viste resultatet hvor det ble brukt 2,000 counts/min ble det registrert 10,8 minutter og ved 500 counts/min ble det registrert 106,8 minutter per dag med MFA. Samtidig kommer det også frem en nedgang i MFA ved økende alder uavhengig av hvilken cut-points, som ble brukt. Dette er i samsvar med vårt resultat. Resultatene i figur 3 indikerer at en stor andel av de eldste eldre tilbragte mest tid i sedat, men det kommer også frem signifikant forskjell på lett fysisk aktivitet og MFA. Flere eldre var lett fysisk aktive og en mindre andel var i MFA. Som nevnt er det en stor debattert sak om hvilken cut-points man skal bruke i forskningen for å kategorisere lett til vigorøs fysisk aktivitet. Det vil vise store forskjeller mellom unge voksne og eldste eldre når det gjelder alder, kroppsammesetning og fysisk aktivitetsnivå, med dette kan estimering av fysisk aktivitetsnivå gi stor forskjell, ved bruk av ulike cut-points. Blant annet har Troiano m.fl., (2008) utviklet cut-points basert på et gjennomsnitt av andre 24
studier for å undersøke fysisk aktivitetsnivå blant barn og unge (6-17 år) og voksne (18 > 60 år). Estimering av fysisk aktivitet ble gjort på tredemølle og gangbane. Studien av Swartz (2000) har utviklet cut-points som baserer seg på livsstilsaktiviteter. Samtidig har Swartz inkludert en populasjon bestående av individer opp til 70 år (Swartz et al., 2000). Det kan relateres mer til den populasjonen vi ser på, selv om vår studie har med de eldste eldre (>90). Som man kan se av figur 6 viser det til at kun 39,51% oppnår anbefalinger om 30 minutter MFA per dag, med cut-points fra Swartz. Sammenligner man det med cutpoints fra Troiano var det bare 2,47%. Resultatet indikerer at ett høyere antall prosent av de eldste eldre, oppnår anbefalingene med 30 minutter MFA per dag med cut-points fra Swartz, sammenlignet med cut-points fra Troiano. Samtidig har det blitt gjort observasjoner som viser til ved bruk av cut-points fra Troiano, viser det til å være flere av de eldste eldre, som er lett fysisk aktive sammenlignet med cut-points fra Swartz (figur 3). På bakgrunn av det som er nevnt over antar vi at cut-points fra Swartz, er mer hensiktsmessig å bruke ved måling av fysisk aktivitetsnivå hos eldre sammenlignet med cut-points fra Troiano. Med resultatene fra studien kan det tolkes om det burde vært aldersspesifikke cut-points. Dette støttes av Cain m.fl., (2013), som understreker at det burde brukes aldersspesifikke cutpoints, og ikke benytte ett sett cut-points for alle aldre. Uavhengig av hvilken cut-points som benyttes, er det fortsatt en stor andel eldre som ikke tilfredsstiller fysisk aktivitet anbefalingene for 30 minutter MFA. Samtidig ser en store variasjoner ved måling av fysisk aktivitetsnivå, og tiden brukt i de ulike intensitetssonene som fremkommer i figur 4. Dette støttes av studien til Ainsworth m.fl., (2000) hvor resultatene viser til forskjell i tiden brukt i de ulike intensitetssonene. En forskjell fra denne studien som bare har undersøkt fysisk aktivitetsnivå ved bruk av akselerometer har Ainsworth sammenlignet bevegelsessensorer, logg og spørreskjema, som han fant forskjell mellom de ulike målemetodene på tiden brukt i de ulike intensitetssonene. Det indikerer at målemetodene kan påvirke tiden brukt i de ulike intensitetssonene. Det kan og tenkes at målemetodene kan ha påvirkning på hvem som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet. 25
6.3 Styrker og svakheter ved forskningsdesignet I denne studien tar vi for oss den eldste populasjonen av befolkningen med helse- og omsorgstjenester i egen bolig, med et utvalg fra tre kommuner i Sogn og Fjordane. Studien omfavner en liten populasjon men resultatene kan gi en oversikt, og en overføringsverdi til eldre bosatt i andre kommuner i Norge. Studien har inklusjonskriterier, som tilsier at de eldre skal ha hjelp fra helse- og omsorgstjeneste, og bo i egen bolig. En svakhet ved inklusjonskriterien er at det svekker de eldre sin evne til å gjøre hverdagslige aktiviteter selv, og medfører til svakheter ved måling av deres aktivitetsnivå. Dette på bakgrunn av at helse- og omsorgtjenesten lettere gjerne kan ta over de hverdagslige aktivitetene, som eldre kunne ha klart selv, dersom de hadde hatt tilstrekkelig fysisk funksjon. Samtidig gir dette studien styrke ved funnene vi har observert, som viser at deltakerne ikke er nok i fysisk aktivitet og bidrar til at de ikke oppnår anbefalingene for 30 minutter MFA per dag. Vi valgte i denne studien å sette den estimerte fysisk aktiviteten opp mot anbefalingen om 30 minutter MFA per dag. Dette kan anses å være en styrke, ved at vi avgrenser det til kun en av anbefalingene. Hadde studien tatt utgangspunkt i anbefalingene om 150 minutter MFA per uke, eller 75 minutter høy fysisk aktivitet, ville det kunne gitt et annet resultat, men ikke nødvendigvis. Studien har et aldersspenn på 32 år (63-95 år). Det store aldersspennet kan være en svakhet, ved at deltakerne kan ha en stor ulikhet i fysisk funksjon. Det kan dermed gi stor forskjell i fysisk aktivitetsnivå. Samtidig er det viktig å inkludere den yngste populasjonen eldre, da de oppfyller kriteriene i studien. Det får frem viktigheten med fysisk aktivitet i forhold til forebygging av aldringsprosessen. Dette ønsker vi å understreke med effekten det kan gi, ved at eldre kan klare seg selvstendig lenger hjemme, og overgangen til institusjon reduseres. Det store aldersspennet gir samtidig styrke til studien ved å inkludere deltakere over 90 år, som sjeldent blir tatt med i forskning. Denne aldersgruppen i befolkningen er i stor økning og levealderen er forventet til å øke betraktelig. Ved at levealderen øker i befolkningen innebærer det et større behov for mer kunnskap om fysisk aktivitetsnivå, effekten av fysisk aktivitet blant eldre, og deres muligheter til å være lengst mulig selvstendig. Med det i betraktning vil det gi studien styrke ved å øke kunnskapen om de eldste eldre. Ved å tilføre et strengere inklusjonskriterier ville dette gitt studien færre deltakere og dermed kunne gitt mer direkte data på den eldste populasjonen. 26
I studien ble objektiv målemetode brukt, ved bruk av akselerometer av merke Actigraph GT3X. Ved bruk av denne målemetoden ansees det som en styrke til studien det på grunnlag at en slik målemetode, og den type akselerometer blir ofte benyttet i flere studier. Denne type måling gir et overordnet innblikk av aktivitetsnivået til deltakeren (Jørgensen et al., 2009; Thomas et al., 2005; Welk et al., 2004). Samtidig er verdiene fra cut-points vi har brukt ikke spesifikt for den populasjonen vi har sett på, og det kan derfor føre til en over/underestimering av fysisk aktivitetsnivå. Dette er det ikke gjort noen lignende studier på, det er derfor en styrke at vi har valgt cut-points fra Swartz, som inkluderer livsstilsaktiviteter og eldre. Samtidig har ikke vi observert de eldre, og kan derfor ikke si noe om deres faktiske aktivitetsnivå. Svakhet ved akselerometeret er at det ikke registrerer bevegelse fra overekstremitetene (løfting, kast, drag ved armbruk og lignende). Det er bevegelser som gjerne forekommer i eldre sin hverdag, og beregnes derfor som en del av aktivitetsmønsteret til eldre. Dette vil derfor gi en redusert reliabilitet i studien da deltakerne har hjelpemidler og antakelig bruker overekstremiteten i stor grad i sin hverdag (Cain et al., 2013; Hansen, Anderssen, Steene-Johannessen, et al., 2015; Swartz et al., 2000). Det kan antas dersom det hadde blitt plasser et akselerometer på overekstremiteten, kunne dette gitt et annet resultat. 6.4 Videre forskning Basert på vår kunnskap, er det ingen studier i Norge som har undersøkt de eldste eldre med helse- og omsorgtjenester, og om de oppnår anbefalingene om 30 minutter MFA, ved bruk av ulike cut-points. Nå som andelen eldre vil øke med årene fremover, vil det å kunne forske ytterligere på fysisk aktivitet på de eldste eldre være viktig for framtiden. På bakgrunn av det kan det bidra til å gjøre fysisk aktivitetsanbefalingene mer tilrettelagt, med tanke på de eldste eldre og aldringsprosessen. Det kan antas at en mer standardisert cut-point verdi, rettet mot aktivitetsmønsteret til eldre, burde tas i betraktning for å gi forskningen ytterligere validitet. Det kan derfor være viktig å utvikle og validere cut-points spesifikt basert på denne aldersgruppen. Det bør derfor gjennomføres flere studier som ser på de eldste eldre > 85 år og i større populasjoner. 27
7.0 Konklusjon Studien vår viste til signifikant forskjell på tiden brukt i MFA per dag, med cut-points fra Swartz og- Troiano. Ser man på verdiene fra cut-points hver for seg viste det signifikant forskjell på antall som oppnådde- og ikke oppnådde anbefalingene om 30 minutter MFA per dag. Uavhengig av hvilken cut-points som blir vurdert fra Swartz eller- Troiano, viser begge at det er et fåtall som oppnår anbefalingen om 30 minutter MFA per dag. Ser man på resultatet vist i prosent av antall personer som oppnår anbefalingene om 30 minutter MFA per dag med cut-points fra Swartz og Troiano viser det forskjell i tiden brukt i MFA per dag. 39,51 % av populasjonen oppnådde anbefalingene for 30 minutter MFA ved cut-points fra Swartz, sammenligner man det med cut-points fra Troiano var det henholdsvis 2,47%. Resultatene fra studien vises det at eldre ikke oppfyller anbefalingene for 30 minutter MFA per dag, stod til våre forventninger. I overenstemmelse med studiens resultat støttes det av annen vitenskapelig litteratur. Det kan dermed tenkes at det burde vært egne fysisk aktivitets anbefalinger for eldre som tar i betraktning de fysiologiske endringene som forekommer ved aldringsprosessen, og dermed ikke burde ha samme fysiske aktivitetsanbefalinger som voksne. I tillegg viser studiens resultater til at målemetoder som blir benyttet kan ha en innvirkning, ved måling av fysisk aktivitetsnivå. Studiens resultat viser store forskjeller mellom hvilken cut-points som ble brukt på hvor mange som oppfyller anbefalingene for 30 minutter MFA per dag. Videre burde det derfor gjerne ha blitt utviklet cut-points som baserer seg mer på hverdagslige aktiviteter som kan relateres mer til aktivitetsmønsteret til eldre 28