Støy og arealplanlegging T-1442 og veileder M-128 Foredrag Planfaglig nettverkssamling 9. juni 2017 Gunnar Bratheim
Støyregelverket kort oversikt Forurensningsloven - utslippstillatelser Forurensingsforskriften - Del 2 (kapittel 5) om støy (kartlegging, oppryddingstiltak) - Del 7. Krav til forebygging av forurensning fra visse virksomheter eller utslippskilder Støyretningslinjen, T-1442 - Støygrenser ved planlegging. Støysonekart. Teknisk forskrift - Støygrenser i nye bygg, gitt i NS 8175 (2012) Forskrift om miljørettet helsevern - Enkeltvedtak gjort av kommune-/bydelsoverlegen 2
Formål T-1442: Forebygge støyplager - og beskytte stille områder God planlegging er effektiv forebygging. Dette skal oppnås gjennom å: -anbefale etablering av støysoner som skal sikre at støyutsatte områder rundt eksisterende støykilder synliggjøres -gi klare anbefalinger om hvor støyfølsom arealbruk ikke bør etableres og hvor etablering bare kan skje med særlige avbøtende tiltak -gi klare anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder slik at disse lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager 3
T-1442: Virkeområdet er knyttet til pbl Retningslinjen gjelder ved behandling av saker etter plan- og bygningsloven (pbl) -først og fremst plansaker - men også retningsgivende for enkeltsaker i støybelastede områder -etablering av ny bebyggelse -etablering av ny støyende virksomhet/nytt anlegg - utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at endringen er så vesentlig at det kreves ny plan etter plan- og bygningsloven Retningslinjene er veiledende -ikke rettslig bindende -vesentlige brudd kan gi grunnlag for innsigelse 4
Støysoner Gul og rød sone er støysonene med arealbruksbestemmelser Områdene utenfor er hvit sone ingen restriksjoner Stille områder kan avmerkes som grønn sone Sonekriterier er en kombinasjon av maksimalstøykrav og ekvivalentkrav 5
Grenseverdiene for soneinndeling 6
Planlegging av ny støyfølsom bebyggelse Sonebestemmelsene gjelder ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse - Boliger, skoler, barnehager, institusjoner, fritidsboliger I områder som ikke er kartlagt bør man bruke prinsippene for gul sone, dersom det er mistanke om at støynivået overskrider kriteriene for gul sone STØY SOM TIDLIG PLANTEMA! 7
Arealbruk: gul sone Gul sone er en vurderingssone -vær varsom med å tillate etablering eller utvidelse av støyømfintlig bebyggelse. Ny støyømfintlig bebyggelse kan oppføres hvis avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold -må dokumenteres gjennom støyfaglig utredning -mest ideelle løsning: anbefalte støygrenser i tabell 3 tilfredsstilles, dvs full skjerming er mulig -der skjerming ikke er mulig kan det tillates avvik med støykompromiss i gul sone plangrep og planløsninger må være tilpasset støysituasjonen Det er stor variasjon i faktiske støynivåer i gul sone - noe ulik praksis kan aksepteres -sonen dekker for eksempel ekvivalentnivåer mellom 55 og 65 db fra vegtrafikk -faktorer som har betydning vil være kildetype, ensidig/tosidig støy, en eller flere kilder 8
Tabell 3: Utendørs krav ved nye bygninger 9
Arealbruk: rød sone Støynivåene er så høye at området er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. -nye bygninger med støyfølsomme bruksformål bør ikke tillates Gjenoppbygging, ombygging og utviding kan tillates dersom antall boenheter ikke øker Kommunen kan peke ut områder hvor det tillates fortetting og konsentrert arealbruk ut over det støyretningslinjens hovedregel gir rom for (avviksområder). -dette vil typisk gjelde sentrum i byer og tettsteder, og kollektivknutepunkter 10
Stille side Minimumskrav: tilfredsstille retningslinjen - Men bør helst være bedre Rom til støyfølsom bruk bør plasseres på stille side - Stue og soverom - Kjøkken: høyere støynivå utenfor fasade tillates - Planløsning har stor betydning for kvalitet bør omtales i plan Utendørs oppholdsareal på stille side NB! Unngå trafikkarealer, vifter og andre støykilder på stille side
Avvik fra retningslinjen Avvik er det når - grenseverdiene i retningslinjens tabell 3 ikke er oppfylt for ett eller flere rom til støyfølsom bruk - ny støyfølsom bebyggelse tillates i rød sone - ny støyende virksomhet ikke tilfredsstiller grenseverdiene i tabell 3 i retningslinjen og NS8175 klasse C. Anbefalte støykrav i avvikssituasjoner handler om plangrep og planløsninger. Hovedgrepet er å få til en stille side av bebyggelsen, vanligvis ved å benytte bebyggelsen selv som skjerm Krav som bør oppfylles - støyfaglig utredning - Gjennomgående leiligheter med tilgang til stille side. Alle boenheter bør ha tilgang til stille side, slik at vindu for oppholdsrom vender mot stille side. - Størst mulig andel av oppholdsrom bør vende mot (og ha vindu eller dør) mot stille side. Dette bør inkludere minst ett soverom. - Alle boenheter får tilgang til et stille utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdi i tabell 3 i T- 1442/2016. - I tillegg forusettes mekanisk balansert ventilasjon (krav i TEK). Vinduer mot soleksponert side bør ha utvendig solavskjerming. Behov for kjøling må også vurderes. Kommunen bør alltid kreve reguleringsplan for prosjekter som medfører avvik. Krav til bebyggelsen må gjøres juridisk bindende i planbestemmelsene 12
Mer om avvik fra retningslinjen Skoler, barnehager og helseinstitusjoner - Grunnskoler og barnehager bør ikke etableres i rød støysone, heller ikke i avvikssoner. - For andre typer skoler og helseinstitusjoner kan bygging i rød sone i avvikssoner aksepteres, forutsatt at bygget har en stille side, og at pasientrom/undervisningsrom ikke vender mot støysiden. - Ved etablering av skoler, barnehager og helse-/pleieinstitusjoner i gul sone skal man tilfredsstille anbefalte grenseverdier utenfor rom til støyfølsom bruk og på utearealer Kilder uten stille side (fly m.m) - Nye bygg til støyfølsom bruk eller flere boenheter i rød sone er ikke akseptabelt - Nye bygg til støyfølsom bruk i gul sone kan tillates i avvikssoner forutsatt: tilgjengelig gode felles utearealer med tilfredsstillende støynivå i nærmiljøet tilgjengelig privat uteareal med tilfredsstillende støynivå (bruk av innglasset balkong aksepteres) - Dette vil i praksis bety at utbygging i avvikssoner må begrenses til de ytterste delene av gul sone, hvor det er kort gangavstand til utearealer med støynivåer under grenseverdiene.. 13
Eksempel: Blokk med tung fasade mot støyen 14
Sol og støy fra samme side 15
Sol og støy fra motsatt side 16
Avvikssoner Fra T-1442: - I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i tabell 2 i gul sone. Hvor store kan sonene være? Hvilke områdekategorier er aktuelle? I utgangspunktet opp til kommunen, men veileder M-128 anbefaler å være restriktiv og gir noen eksempler 17
Eksempel avviksområder - sentrumsområder Dersom et sentrumsområde er vist i overordnet arealplan og tilfredsstiller følgende kan det godkjennes som avvikssone: - Arealbruk/tjenestetilbud: Området bør inngå i SSBs sentrumssoner. Hvis det ikke gjør dette, må det dokumenteres at gjeldende arealplaner forutsetter blandet arealbruk med boliger og forretning/service med høy besøksintensitet eller arbeidsplassintensiv næring (typisk kontorer) - Tetthet: Sentrumssonen skal ha høy arealutnyttelse. Det skal være tillatt med bebyggelse på minimum 4 etasjer, og samlet tetthet av boliger og arbeidsplasser bør være minst 8 000 pr km 2. - Kollektivdekning: Sentrumsområdet skal ha en eller flere knutepunkter iht. definisjonen på neste plansje 18
Eksempel avvikssoner - kollektivknutepunkter Kollektivkutepunkter Knutepunkt nivå 1: maksimalt 200 m avstand (radius) fra knutepunkt kan defineres som avvikssone. Krav: Tog/buss/ trikk minst 10 min. frekvens, T-bane 15 min., tog 30 min. Knutepunkt nivå 2: maksimalt 400 m avstand fra knutepunkt kan defineres som avvikssone. Krav: T-bane minimum 10 min. frekvens, tog 15 min. Knutepunkt nivå 3: maksimalt 800 m avstand fra knutepunkt kan defineres som avvikssone. Krav: Tog minimum 10 min. frekvens. 19
Hva er et godt uteareal? Gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Usjenert, skjermet På bakken eller balkong Kommunen må selv stille krav til størrelse og funksjon (for eksempel i fht støy) - en rekke anbefalinger er gitt - utomhusplan er en fordel i større prosjekter Innglasset veranda: kan aksepteres i bysentra dersom andre forhold taler for bygging - felles uteareal bør være tilgjengelig som supplement Viktig å skjerme: - Områder for lek, ballspill, opphold, rekreasjon. Områder som er sol- og lysrike, vindavskjermet, lett tilgjengelige og trafikksikre. Områder med god luftkvalitet. Mindre viktig å skjerme - Områder for adkomst, parkering, gang, sykkel, beplantning, avfallshåndtering, overvannshåndtering, uthus/boder. 20
Støy på uteoppholdsarealer Forslag til anbefalte grenseverdier og normer Utenfor sentrumsområder Utgangspunktet i regelverket er at støykrav i henhold til anbefalte grenser i T-1442 skal tilfredsstilles på alt uteareal som er definert som utendørs oppholdsareal. Kommunen stiller fritt i å definere arealets størrelse, men det anbefales ikke å kreve mindre enn 30 m 2 minste utendørs oppholdsareal (MUA) pr boenhet i leilighetsbebyggelse eller 50 m 2 pr for annen bebyggelse. Minimum 6 m 2 av disse skal være privat uteareal. Kommunen må stille kvalitetskrav til arealene Boliger i sentrumsområder i tett by, avviksområder MUA bør være minst 15 m 2 pr boenhet, fordelt på felles og privat uteareal. For leiligheter med to rom og mindre kan det alternativt benyttes en prosentsats i forhold til leilighetenes BRA, men ikke lavere enn 6 m 2 pr boenhet. Alle boenheter bør ha et privat uteareal. Privat uteareal bør være minimum 6m 2 og inngår som en del av samlet MUA. Takterasser kan inngå i utearealet. Det anbefales imidlertid at mer enn 50 % av «stille del» av uteareal er på bakkeplan. 21
Felles utearealer og bruk av offentlige parker/ friområder som kompensasjon - prinsipper Lekeplass for barn bør primært legges på bakkeplan maksimalt 50 m fra inngang. - Der dette er arealmessig vanskelig kan lekeplass for mindre barn på takterrasse godtas. Det må da være tilgjengelig park/friområder (med støynivå under anbefalte grenseverdier) innenfor 300 m som kan være egnet oppholdsareal for større barn. Disse områdene må ha trafikksikker adkomst for barn og unge fra boligene. Med tilgjengelig park/friområder (med støynivå under anbefalte grenseverdier) innenfor 100 m gangavstand fra boligene kan inntil 50 % av felles uteareal erstattes av tilgjengelig nærområde. Med gangavstand fra 100 300 m fra boligene kan inntil 25 % av felles uteareal erstattes av tilgjengelig nærområde. Med over 300 m gangavstand kan tilgjengelig nærområde ikke inngå som en del av boligenes MUA 22
Felles utearealer og bruk av offentlige parker/ friområder som kompensasjon 23
Støy på uteoppholdsarealer Hvordan løse privat uteareal? Vanskelig å etablere privat uteareal med god kvalitet der sol og støy kommer fra samme side Balkong som ikke tilfredsstiller en av kravene (sol + støy) bør kun regnes med 50% av arealet i MUA En aktuell mulighet er å bygge to balkonger, en med innglassing og sol og en med stille side. Samlet MUA må være over 6 m 2, dvs. 12 m 2 x 50% 24
Støy på uteoppholdsarealer Skoler og barnehager Oslo kommunes arealnormer foreslås som et utgangspunkt Barnehager - Ytre by: 24 m 2 MUA/plass - Indre by: 15 m 2 MUA/plass (60% av ytre by, må kompenseres med trafikktrygge offentlige rom i nærområdet) Skoler - Ytre by: - 40 m 2 MUA/barn (barne- og ungdomsskole) - 20 m 2 MUA/elev (vdg skole) - Indre by - 30 m 2 MUA/barn (barne- og ungdomsskole) - 20 m 2 MUA/elev (vdg skole) - 18 m 2 MUA/elev (barne- og ungdomsskole, 60%, må kompenseres) - 12 m 2 MUA/elev (vdg skole, 60%, må kompenseres) 25
Støy på uteoppholdsarealer Etablering av ny støyende virksomhet Generelt: Skjerming ved kilden er prioritert Leilighets- og bygårdsbebyggelse i tette byområder: - I slike områder er ofte utearealene på et minimumsnivå arealmessig i forhold til anbefalt MUA, og det bør legges stor vekt på å oppnå tilfredsstillende støynivå på de knappe utearealene som er der - man bør sjekke ut hvilke krav kommunen setter for uteareal for ny bebyggelse i det aktuelle området. Eneboliger og småhusbebyggelse: - Ved lokal skjerming bør man tilstrebe å skjerme utearealer opp mot 15 m 2, men skjermingen må tilpasses aktuell situasjon - Man bør aldri skjerme et mindre areal enn 6 m 2 - Det vises til Statens vegvesens veileder om lokale skjermer 26
Hvordan håndtere ulike sakstyper Reguleringsplan - dokumentasjon gjennom støyfaglig utredning Ved områderegulering kan denne utsettes til detaljregulering, men da må det være krav om dette! - presise reguleringsbestemmelser med grenseverdier og dokumentasjonskrav. Tiltak dimensjonert min. 10 år fram i tid. Rekkefølgebestemmelser. Byggesak - Dårlig støymessig reg.plan vedtatt => begrenset mulighet til å nekte bygging - Bruke ny NS8175/teknisk forskrift til å kreve dokumentasjon på utendørsforhold, vurdere tiltak i forhold til dette. - Utomhusplan i større prosjekter 28
Ny støyende virksomhet - for eksempel en veg Grenseverdier i tabell 3 i T-1442 gjelder - For innendørs nivå skal NS8175 klasse C legges til grunn - Ved tiltak på bygning skal innendørs grenser gjelde med de krav til ventilasjon som følger av teknisk forskrift Kan overskrides dersom det er uforholdsmessig dyrt å overholde kravene. - Innendørs grenser bør maksimalt overskrides med 5 db. - Boenhetene bør ha stille side og tilfredsstillende uteareal - Hvor dyrt er dyrt? Ambisjonsnivåmetoden til Statens vegvesen kan brukes. 29
Endringer av eksisterende anlegg Endringer av anlegg som krever ny plan skal støyvurderes - Tiltak bør alltid gjennomføres der endringen er merkbar (>3 db) og støygrensene overskrides - Tiltak bør gjennomføres også i situasjoner hvor det ikke er merkbar økning i støynivå, men hvor støyfølsom bebyggelse ligger i rød sone. Generelle trafikkøkninger på eksisterende veg omfattes ikke - Grensetilfeller der ett enkelt utbyggingstiltak medfører mer enn en dobling av trafikken (støyøkning >3 db retningslinjen gjelder) - Og ved etablering av nyanlegg skal man legge prognoser til grunn for dimensjonering av tiltak, dersom støyen vil øke. Minimum 10 år fram i tid 30
Stille områder Kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. 31
Lokal luftkvalitet og arealplanlegging T-1520 Foredrag Planfaglig nettverkssamling 9. juni 2017 Gunnar Bratheim
Oversikt: regelverk og anbefalinger Forurensningsloven Forurensningsforskriften - Del 3 om lokal luftkvalitet - Del 7 om ulike stasjonære kilder (asfaltverk, forbrenningsanlegg mm) Miljøverndepartementets planretningslinje for luftkvalitet (T- 1520) Nasjonale mål for luftkvalitet Miljødirektoratet og Folkehelsas luftkvalitetskriterier 33
T-1520: Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging Vedtatt 30.5.2012 Statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Hensikten er å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Det er gitt anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Kartlegging av luftkvaliteten i en rød og gul sone, tilsvarende som støyretningslinjen T-1442 34
Virkeområde når skal retningslinjen brukes? Etablering eller utvidelse av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning - helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Etablering av ny virksomhet som vil medføre vesentlig økning i luftforurensningen Utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet som vil medføre vesentlig økning i luftforurensningen Bygg- og anleggsvirksomhet som vil medføre vesentlig økning i luftforurensningen 35
Hva er vesentlig økning? Dersom forurensningen er lavere enn nedre grense for gul sone, ansees en økning på 20 % å være vesentlig. Det vil si at planen faller inn under kriteriet som utløser konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. I gul sone anses en økning på 5 % for å være vesentlig. I rød sone vil alt som bidrar til å øke forurensningsnivået ytterligere kunne anses som en vesentlig økning 36
Hvor er retningslinjen mest aktuell? Har større områder med luftforurensning: Stor-Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger-Sandnes, Sarpsborg- Fredrikstad, Skien-Porsgrunn og Drammen. Har områder med luftforurensning: Brumunddal, Vossevangen, Hamar, Kristiansand, Arendal, Mo i Rana, Lillehammer, Elverum, Kongsberg, Hønefoss, Grimstad, Tønsberg, Vennesla. Moss, Tromsø, Kongsvinger, Steinkjer, Levanger, Gjøvik, Stjørdalshalsen, Kristiansund, Harstad. Kan ha områder med luftforurensning: Jessheim, Ålesund, Notodden, Askim, Bodø, Halden, Alta, Horten, Sandefjord, Larvik, Mandal, Narvik, Mosjøen, Molde. Områder med ÅDT over 8000: vegstrekninger, kryssområder mm 37
Røde og gule soner for luftkvalitet Maksimalnivåer for PM 10, på nivå med de tidligere luftkvalitetskriteriene (gul sone) og tidligere nasjonalt mål (rød sone) Årsmiddel og vintermiddel for NO 2, rød sone på nivå med grense i forurensingsforskriften 38
Føringer for arealbruk Gul sone - vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Det bør vises størst varsomhet i områder som ligger nær rød sone. - Luftfaglig vurdering, vurdere plassering/utforming Rød sone - angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. - I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, og grønnstruktur. Mulighet for avviksområder, parallell metodikk T-1442 39
Ansvar Anleggseiere er ansvarlig for å lage luftsonekart. I byområder bør anleggseierne gå sammen om felles kartlegging Kommunen skal koordinere arbeidet med utarbeiding av kart og sørge for at kartene brukes i arealplanlegging. 40
Luftkvalitet på de ulike plannivåene: Kommuneplan Luftsonekart bør utarbeides som et temakart til kommuneplan, og legges til grunn for vurdering av ulike innspill og byggeområder. Kommunen kan utarbeide kommuneplanbestemmelser ut fra temakartet, som gir retningslinjer for hvordan arealbruk i områder med luftforurensning skal håndteres Det kan eventuelt utarbeides hensynssoner for luftkvalitet For å kunne definere eventuelle avviksområder (rød sone), må kommunen ha angitt grensene for sentrumsområde og kollektivknutepunkter som ønskes fortettet ut fra hensynet til langsiktig arealplanlegging 41
Luftkvalitet på de ulike plannivåene: Reguleringsplan I alle planer for områder innenfor gul (og rød) sone skal luftforurensning vurderes. Kommunen ansvarlig for å følge opp dette Beregninger som hovedregel ikke nødvendig dersom det er utarbeidet kart - men: avbøtende tiltak skal vurderes, beregninger vil ofte være nødvendig her Dersom det ikke er utarbeidet luftsonekart, bør beregninger gjøres dersom det er mistanke om at nivåene kan overskride grensen for gul sone 42
Reguleringsplannivå: Hva skal vurderes i gul sone? Det bør vurderes hvilke plangrep som kan tas for å oppnå best mulig luftkvalitet, spesielt på uteoppholdsarealer. - I denne vurderingen bør både arealformål og lokalisering inngå. Det bør legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Det bør videre legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen. 43
Reguleringsplannivå: Hva skal vurderes i rød sone? I utgangspunktet ingen luftfølsom bebyggelse Avviksområder kan tillates i områder definert som sentrumsområde i byer, og rundt kollektivknutepunkter av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. - Dersom kommunen har angitt grensene for sentrumsområde og kollektivknutepunkter i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å oppføre bebyggelse med følsomt bruksformål i rød sone. Utenfor sentrumsområder/kollektivknutepunkter: gjenoppbygging, ombygging og utviding av eksisterende bygninger i rød sone kan tillates dersom det ikke blir etablert flere boenheter. - Dette bør ikke gjelde for helseinstitusjoner, barnehager, skoler, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg. 44
Forhold som bør ivaretas ved avvik i rød sone Det skal legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen, det vil generelt bety så langt unna hovedkilden(e) som mulig. Det skal legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen Berørt anleggseier skal ha anledning til å uttale seg vedrørende planene. Det skal søkes tiltak som generelt forbedrer luftkvaliteten i området: - For eksempel forbedre luftgjennomstrømmingen i området, innføre hastighetsbegrensninger, forbud mot tungtransport, bilfrie soner, forbedring av kollektivtilbudet, forbud mot vedfyring, utskifting av oljefyr med fjernvarme osv. Avvik nærmere enn 50-100 m fra tunnelmunninger bør ikke aksepteres 45
Retningslinjen gir grunnlag for innsigelse fra Fylkesmannen Dette er en formell styrking av luftkvalitet som tema. Grunnlag for innsigelse (T2-16) - At en kommune som har et luftforurensningsproblem ikke har kartlagt utbredelsen av forurensningen i forhold til gul og rød sone, og ikke gjort disse opplysningene lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandling, jf. 2-1 i plan- og bygningsloven. - At det benyttes en uegnet metode for beregning av luftforurensning. - At det ønskes å fravike retningslinjen i rød sone uten at kriteriene for avvik er tilfredsstilt. - At det ikke er tatt ekstra hensyn i planleggingen i områder med samspillseffekter mellom både støy og luftforurensning. - At planlagt arealbruk er i strid med retningslinjene og Fylkesmannen ikke finner at begrunnelsen for avviket kan forsvare avvikets omfang 46
Hva kreves av beregningene før og nå I vanlige luftkvalitetsberegninger i plansaker er det kun få år siden dette var standarden: - VLUFT-beregninger - Beregning i enkeltpunkter - Kun maksimalverdier 47
Årsmiddel hva kreves av beregningene? Regelverkskravene er nå i langt større grad knyttet til årsmiddelverdier. Dette stiller større krav til modeller og inngangsdata, blant annet: - Meteorologi må behandles. Vind og atmosfærisk stabilitet for hele året representativt år. - Variasjoner i emisjon må ivaretas. Eksempelvis piggdekkkstøv vinterstid, trafikk-/aktivitetsvariasjoner. - Bakgrunnskonsentrasjoner for ulike perioder av året må foreligge. Kompleksiteten er med andre ord langt høyere enn for beregning av maksimalnivå 48
Betydning av meteorologi Luftsonekart for Oslo for 2013 (venstre) og 2015 (høyre) beregnet med samme utslipp og samme spredningsmodell. Kilde: NILU 49
I vurderinger av plansaker bør detaljerte beregninger legges til grunn Overordnete sonekart er ofte ikke tilstrekkelig disse er vanligvis basert på generelle utslippsdata for lange vegstrekninger Detaljerte beregninger bør utføres: - Detaljert terrengmodell med bygninger i 3D - Relevante meteorologiske data - Data for trafikkmengde, -sammensetning og trafikkflyt Som for støy bør man ha kontroll på plassering av uteområder og planløsning for leiligheter 50
[% av utslipp ved fri flyt (type 1)] Trafikkflyt betyr mye for beregningene Utslipp vil øke betydelig i køsituasjon og nær kryss med stopand-go kjøring Trafikkflyt - NOx 300.00 250.00 200.00 150.00 100.00 50.00 0.00 1 2 3 4 [Trafikkflyt] 51
[% av utslipp ved 80 km/t] [% av utslipp ved 0% piggdekk] [% av utslipp ved 0% stigning] [% av utslipp ved 0% tungtrafikk ] Virkningen av utvalgte andre parametre 400.00 300.00 200.00 100.00 0.00 Stigning - NOx -6-4 -2 0 2 4 6 [Stigning] 400.00 300.00 200.00 100.00 Tungtrafikk - NOx 0 10 20 30 40 [Andel Tungtrafikk %] Fart - NOx 120.00 110.00 100.00 90.00 60 65 70 75 80 85 90 95 100 600.00 500.00 400.00 300.00 200.00 100.00 Piggdekk - PM10 0 10 20 30 40 [Fartsgrense] [Andel Piggdekk] 52
Betydningen av høyde over bakken Eksempel fra Ladebyhagen nord, Trondheim. 2-3 m over bakken 7,5-10 m over bakken Aktuelt å beregne for eksempel der man har kombinasjoner med næring nederst og boliger oppover i etasjene 53
Tunneler komplekse utslippsituasjoner Mest utbredte metode fram til nå beregner kun maksimalnivå, samtidig som topografi, bygninger og meteorologi hensyntas i liten grad. Sumvirkning med utslipp i dagen beregnes heller ikke Fordeling mellom luftetårn og munningsutslipp er viktig der slike tårn etableres Årsmiddel rundt munning kan være betydelig også der det er etablert luftetårn Betydelig forbedringspotensiale med bruk av oppdaterte verktøy 54
Beregninger - oppsummering Større fokus på årsmiddelverdier i regelverket krever mer avanserte beregninger enn tidligere De nye avanserte modellene gir oss langt bedre kontroll på spredningene enn tidligere. Men også flere muligheter til å gjløre feil Emisjonsnivåene kan variere svært mye langs en vegstrekning og har svært stor betydning for resultatene Overordnete sonekart er bra, men detaljerte beregninger må gjøres for prosjekter i sonene tilsvarende som den støyfaglige utredningen: - Lokale forhold betyr mye: trafikkflyt, stigning, bygningsutforming, topografi 55