Et bilag fra forbundsledelsen Nr 2/2013 By og Huitfeldt 5 Studentene seiret 7 Høringssvar 8 ehelse Fremtidens helsetjeneste står overfor store utfordringer på grunn av demografiutviklingen og fremtidig mangel på kompetent arbeidskraft. Dette gir muligheter som kan løses ved bruk av ehelse. Side 2-3 02/2013 1
ehelse Sykepleierprofesjonen i utvikling Helsetjenester leveres på nye måter. Pasientenes og sykepleiernes roller vil endre seg i takt med denne utviklingen. Dette er bakgrunnen for Sykepleierforbundets rykende ferske strategi på ehelse. Fremtidens helsetjeneste står overfor store utfordringer på grunn av demografiutviklingen og fremtidig mangel på kompetent arbeidskraft. Samhandlingsreformen er i ferd med å føre til et skifte i hvor helsetjenester ytes. Langt mer avanserte helsetjenester gis nå i kommunale helseinstitusjoner og i hjemmet. Sykehusene blir mer og mer spesialiserte på grunn av ny kunnskap og nye behandlingsmuligheter. Dette gir utfordringer og muligheter som kan løses ved bruk av ehelse. Norsk Sykepleierforbund lanserer derfor fire satsingsområder for ehelse: 1. Styrket pasient- og brukermedvirkning Pasientrollen er i endring. Pasientene er i større grad en del av sitt eget behandlingsteam enn tidligere. De har rettigheter knyttet til informasjon, selvbestemmelse, medvirkning og innsyn i egen journal. Pasientene stiller stadig høyere krav til service og kvalitet på helsetjenesten. De er blitt bevisste «forbrukere» ved at de selv velger behandlingstilbud via internett. De holder seg oppdatert på den nyeste kunnskapen om sin sykdom og hvordan de kan leve med den, sine rettigheter og muligheter. Ny og innovativ teknologi kan bidra til å gi pasienter og pårørende større trygghet og sikkerhet, og samtidig gjøre dem mindre avhengige av hjelp fra andre. 2. Bedre kompetanse og kunnskapsutvikling Kompetanse om ehelse innebærer at helsepersonellet må ha kunnskap om grunnleggende IKT, elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ), myndighetskrav som regulerer både d okumentasjon og forvaltning av helse- og personopplysninger, telehelse, velferdsteknologi og informasjonssikkerhet. Samtidig må eventuelt teknisk personell inneha nødvendig helsefaglig forståelse, slik at teknologien kan benyttes best mulig overfor de som trenger den. Mange av dagens Høgskolens ledelse har besluttet at ehelse skal være en integrert del av sykepleieutdanningen. De bruker elektroniske klasserom for innlevering av notater/oppgaver og felles diskusjonsforum for stuehelse-eksempler Interaktiv informasjonstjeneste for barn I forhold til barn og ehelse har flere sykehus utviklet interaktive informasjonstjenester tilpasset barn i ulik alder både i forhold til diagnose, undersøkelser, behandling og mestring av sykdommens følger. oslo-universitetssykehus.no/pasient/ barn-og-ungdom Kompetanseportalen «Nettopp Fosen» Gjennom interkommunalt samarbeid på Fosen har kommunene etablert en felles kompetansesatsing for helsepersonell. «Nettopp Fosen» er et virtuelt kompetanseprogram for styrking av helsearbeideres kompetanse gjennom e-læring og virtuelt fagnettsamarbeid. Eksempler på tema er eldreomsorg, tannhelse, legemiddelhåndtering, pasient- og brukerrettighetsloven. ehelse i sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Telemark 2 02/2013
sykepleiere har fått sin utdannelse før ehelse ble introdusert. Det er derfor behov for å utvikle ehelsekompetansen hos helsepersonell. Utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere har et felles ansvar for å utdanne og utvikle kompetanse på dette området. 3. Styrke sykepleiefaglige arbeidsprosesser og helsefaglig samhandling Sykepleiere og annet helsepersonell må ha tilgang til oppdaterte pasientopplysninger og gode verktøy for dokumentasjon og kommunikasjon der helsehjelpen skal ytes. Dagens elektroniske pasientjournalsystemer støtter ikke arbeidsprosesser godt nok. EPJ-systemene må videreutvikles i samarbeid med sykepleiere og annet helsepersonell slik at de blir gode arbeidsverktøy. Brukt riktig, med gode rutiner og integrerte kunnskapsstøttesystemer, kan EPJsystemene bidra til høyere kvalitet og pasientsikkerhet, og vil gjøre det enklere å ta gode beslutninger om helsehjelp i møtet med pasienten. 4. Tjenesteinnovasjon og avansert pasientbehandling, oppfølging og omsorg ehelse, sammen med kunnskapsutvikling og reformer i helsetjenesten, fører til tjenesteinnovasjon som vil bidra til nye modeller for organisering i helsevesenet, nye tjenestetilbud til pasienter og pårørende, og mer avansert pasientbehandling, oppfølging og omsorg. ehelse muliggjør levering av helsetjenester over avstand. Istedenfor å flytte pasienten, flyttes informasjon om pasienten. Sykepleierne kan få nye oppgaver og roller gjennom økende bruk av ehelse, som EPJ, multimediadokumentasjon og kommunikasjon, beslutningsstøttesystemer og velferdsteknologi. ehelse kan bidra til å sikre kvalitet på faglige vurderinger og avgjørelser hos sykepleiere, som igjen fører til bedre pasientbehandling og økt pasientsikkerhet. Vi har allerede sett vellykkede pilotprosjekter rundt omkring i Norge på telemedisin og velferdsteknologi. denter og lærere. I løpet av studietiden undervises det systematisk i elektronisk dokumentasjon. Høgskolen har et eget opplegg knyttet til telesykepleie hvor studentene får undervisning i ehelse og telemedisin og praktisk gjennomføring i klinisk ferdighetssenter med overføring av toveis lyd/bilde. Sårpoliklinikk På hudavdeling ved UNN HF veiledes sykepleiere i kommunal sektor av sykepleier på UNN for oppfølging av pasienter med hudlidelser. Tjenesten dekker hjemmebesøk hos pasienter med hudlidelser i 16 kommuner. Hjemmesykepleier dokumenterer hudlidelser med digitalt kamera. Bildene sendes til sykepleier på hudpoliklinikken på UNN. Tilbakemelding og veiledning gjennomføres ved bruk av webbasert sårjournal som samhandlingsverktøy. TrygghetsNett i Vestfold Nettverk for pårørende til hjemmeboende slag og demensrammede, barn og unge med nedsatte funksjonsevner, barn og unge med rusproblemer hvor deltagerne kommuniserer med hverandre ved hjelp av pc med webkamera. De kan også ha direkte kontakt med helsepersonell. Bruk av teknologi kombineres med fysiske, sosiale samlinger for pasienter og pårørende (www.trygghetsnett.no) Kols-kofferten Dalane DMS har hatt et prosjekt med utprøving av Kols-kofferten. Kofferten inneholder en pc med skjerm og videokamera. Når Kols-pasienter utskrives fra sykehus utstyres de med en slik koffert. Pasienten får deretter daglig virtuell visitt med sykepleieren. I tillegg til kommunikasjon via videokonferanse, med samtale om hvordan pasienten har det, kan visitten kvalitetssikres med at surstoffmetningen i blodet, pustekapasitet og hjertefrekvens måles på avstand. 02/2013 3
INTERNAJONALT ARBEID Sterke sykepleierforbund i Malawi og Zambia NSFs utviklingsmål med våre afrikanske søsterorganisasjoner er at de til slutt skal stå på egne bein sterke, uredde og økonomisk selvbærende. Vi gleder oss over at våre samarbeidspartnere i Malawi og Zambia nærmer seg dette målet. TEKST: MICHAEL P. VITOLS I 2006 var National Organisation of Nurses and Midwives of Malawi (NOMN) en organisasjon nesten uten medlemmer, aktiviteter og innflytelse. De ba NSF om hjelp. Dette var starten på en forvandlingsprosess som har forbløffet mange. Malawi er et av Afrikas fattigste land med høy spedbarns- og mødredødelighet. Helsevesenet er nedslitt og mange sykepleiere har forlatt landet på jakt etter bedre lønns- og arbeidsvilkår. For NSF var det derfor viktig å lage et prosjekt som kunne støtte sykepleierne som var igjen i landet og samtidig bygge en sterk og slagkraftig sykepleierorganisasjon. Man kan ikke tvinge afrikanske sykepleiere til å bli i hjemlandet, men de kan støttes og oppmuntres slik at flere velger å bli. Yrkesstolthet Siden 2006 har NSF bidratt faglig, teknisk og økonomisk, mens Norad har støttet prosjektene økonomisk. Det malawiske sykepleierforbundet har gjort en formidabel innsats med gjenreising av sykepleiernes yrkesstolthet, opplæring av tillitsvalgte, «empowerment» og trening av yngre sykepleiere, bare for å nevne noe. Et viktig tiltak har vært å skaffe sykepleierforbundet egne kontorer; et sted sykepleierne kunne henvende seg, søke trøst, råd og støtte. Etter flere års innsats fra midlertidige lokaler, ble en tomt kjøpt midt i byen. Sykepleierforbundet satte i gang med innsamling av midler: fra egne medlemmer (gjerne en sekk sement), fra NSF og andre nasjonale og internasjonale bidragsytere. 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Månedlige inntekter i tusen kroner 276 januar 280 februar 280 mars 291 april 323 mai 375 juni ZUNOs inntektsutviklingen for årets 11 første måneder i 2012. Resultatet er blitt et imponerende byggverk med kontorer for sykepleierforbundet og en egen fløy til utleie. NONM representerer over 90 prosent av landets sykepleiere og er blitt en anerkjent og respektert samarbeidspartner vis-à-vis myndighetene. Zambisk forvandling NSF har støttet Zambia Union of Nurses Organisation (ZUNO) i en årrekke. Til å begynne med på 1990-tallet var organisasjonen nesten uten innflytelse i helsepolitiske saker. De hadde få medlemmer, ingen ansatte og ble drevet utelukkende av frivillig innsats. Mange av sykepleierne var hiv-positive, syke og uten behandlingstilbud. I dag er ZUNO et av landets mest anerkjente fagforbund. Respektert av myndighetene, arbeidsgivere og andre 375 juli 376 august 386 september 407 oktober 414 november forbund. 9000 sykepleiere drar fordeler av medlemskap i ZUNO. Vellykkede lønnsforhandlinger, opplæring av tillitsvalgte, mellomledere og yngre medlemmer, regelmessig utgivelse av et fagblad, en velfortjent stilling som betrodd motpart vis-à-vis myndighetene og arbeidsgivere, er bare noe av det ZUNO kan «skryte» av. Økonomisk støtte fra NSF med velvillig hjelp fra Norad er blitt gradvis redusert de siste årene i tråd med organisasjonens økende inntekter. Med flere medlemmer og inntekter fra innbetalte medlemskontingenter er ZUNO på god vei mot økonomisk selvstendighet. Tabellen under viser inntektsutviklingen for årets 11 første måneder i 2012. Selv om inntektene på ingen måte når opp på nivået til NSF, er det betydelige inntekter i en afrikansk setting. 4 02/2013
ELI GUNHILD MØTER ARBEIDSMINISTEREN Arbeidsminister Anniken Huitfeldt og forbundsleder i NSF, Eli Gunhild By, diskuterte blant annet retten til hele stillinger da de møttes nylig. Foto: Kristin Henriksen Nyttig møte med Huitfeldt Heltid/deltid, tredelt turnus og nattarbeid og kvinners helse og sykefravær var blant temaene da forbundsleder Eli Gunhild By møtte arbeidsminister Anniken Huitfeldt. TEKST: NINA-MERETE KRISTIANSEN Vi ba ministeren om å bidra til at det settes i gang et forskningsprogram om kvinners arbeidshelse og sykefravær, forteller By etter møtet. Hittil har ikke forskerne kunnet støtte verken hypotesen om at kvinner har dårligere helse enn menn, at kvinner har mer belastende arbeid, eller at det er dobbeltarbeid som er årsaken til kvinners høyere sykefravær. Men forskerne innrømmer at dette ikke betyr at det ikke finnes slike sammenhenger. Forskjeller Årsaken kan like gjerne være at vi ikke har hatt gode nok metoder for å fange opp komplekse samvirkninger, sier By. Kvinnekroppen og mannskroppen er biologisk forskjellig, og svært mye helseforskning har vært foretatt på menn og resultatene deretter feilaktig overført på kvinner. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet innebærer at kvinner og menn utsettes for ulike arbeidsmiljøbelastninger. Gjennomgående har kvinner mindre selvbestemmelse i jobben sin. I Norsk Sykepleierforbund er vi sterkt bekymret for de virkningene gjennomføringen av omfattende reformer og omstillinger i helsesektoren har for de ansattes arbeidsmiljø, sier By. Deltid var i sin tid en forutsetning for å få kvinner ut på arbeidsmarkedet. Mange kvinner jobber deltid for å få tidskabalen til å gå opp. Og det er til tross for all likestilling fortsatt kvinnene som i de fleste hjem tar hovedansvaret for det ulønnede omsorgsarbeidet. Tredelt skift/turnus og nattarbeid NSF ba også Huitfeldt om at nattevaktene omfattes av reglene i arbeidsmiljøloven om tredelt skift og turnus. Nattarbeid har mange negative helseeffekter. Mange av våre medlemmer sliter med ulike plager som følge av nattarbeid, og det er viktig å redusere de negative effektene av nattarbeid og skiftninger i døgnrytme som turnusarbeid representerer, sier By. NSF støttet den særskilte reguleringen av arbeidstiden for tredelt skift- og turnusarbeid som ble innført fra 2010. Det var en viktig likestillingspolitisk sak og et viktig tiltak for å redusere de negative effektene av skift/turnusarbeid. NSF krevde da at også rene nattevaktstillinger måtte omfattes, men fikk ikke gehør for dette. Heltid/deltid Partene i kommunesektoren samarbeider nå for å utvikle en heltidskultur. Heltidsarbeid gir kvinner økonomisk selvstendighet, det er bra for arbeidsmiljø, kvalitet og pasientsikkerhet og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi er opptatt av at arbeidet og arbeidstiden må organiseres rundt hele stillinger. Derfor må virksomhetene sørge for at det er samsvar mellom oppgaver og ressurser i stedet for å basere deler av driften på innleie og ekstravakter. Det må tilrettelegges for riktig og tilstrekkelig bemanning og kompetanse, samtidig som arbeidstidsordningene må ta hensyn til helse og velferd, sier By. NSF vil at flere sykepleiere skal motiveres til å søke fast utvidet stilling. Samtidig vet vi at sykepleiere, i likhet med mange andre kvinner, i faser av «Arbeidet og arbeidstiden må organiseres rundt hele stillinger.» Forbundsleder Eli Gunhild By livet har behov for å jobbe i redusert stilling i en eller annen form. Redusert arbeidstid av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner er en rett som ligger i arbeidsmiljøloven. Men når mange, eller «alle» jobber deltid, blir det et problem. 02/2013 5
FORSIKRING - telefon 02409 Mange studenter uten viktige forsikringer Når uhellet har inntruffet, får du kanskje en ubehaglig opplevelse hvis du ikke har riktig forsikring. Er du i tillegg student kan selv små skader få store økonomiske konsekvenser. TEKSt: KRISTIN SIMONSEN HOLTER Som alle andre har studenter et forsikringsbehov, men for studentene ligger utfordringen i å få dem til å innse at behovet er der. Helst før det har skjedd en skade, sier avdelingsleder på Forsikringskontoret i NSF, Randi Moan Riiber. Norsk Sykepleierforbund har gjennom mange år satset på gode medlemsfordeler, og særlig forsikringsordninger. Noen av forsikringene er direkte rettet mot studentene: gratis innboforsikring er inkludert i medlemskapet, halv pris for Livsforsikringspakke, og en reiseforsikring med enkelte spesialtilpassede forsikringsvilkår. Vi ønsker å være i dialog med studentene og oppfordrer dem til å ta kontakt med Forsikringskontoret NSF for å få informasjon om hvilke forsikringer de bør ha. Som et av få forbund har vi et eget forsikringskontor som er en avdeling i forbundet. Det gir ekstra trygghet for medlemmene, fortsetter hun. Pia Hestdal reiste til Zambia under sykepleierstudiet i 2010. En flott opplevelse, sa hun om oppholdet. Arkivfoto: Kristin Henriksen Praksis i utlandet Mange sykepleierstudenter har sin tre måneders lange praksis i utlandet, og dette medfører spesielle forsikringsbehov. De fleste reiseforsikringer har 45 dagers reisevarighet, mens NSFs reiseforsikring har tre måneder. Praksis i utlandet varer gjerne i tre måneder. Det er derfor ikke behov for å kjøpe en dyr tilleggsforsikring. En annen fordel er at NSFs reiseforsikring innbefatter ansvarsforsikring for sykepleierstudenter når de er i praksis i utlandet, fortsetter hun. Studentene er avhengig av at praksisstedet ordner med yrkesskadeforsikring, men Moan Riiber kan fortelle at det ofte ikke skjer. For å kompensere anbefaler vi derfor studenter å kjøpe Livsforsikringspakke som innbefatter både uførekapital-, dødsfalls- og ulykkesforsikring, påpeker hun. Etablerte studenter Gjennomsnittsalderen for sykepleierstudenter er 23 år, men det er likevel mange som er godt voksne og etablerte. Enkelte studenter har allerede vært i arbeid, og har av den grunn medlemskap i andre forbund enn NSF. Ifølge Moan Riiber kan det for denne gruppen føles usikkert å bytte forbund, og gjerne på grunn av forsikringsordninger de allerede har, men sier at det er det ingen grunn til. Velger du å bytte forbund er det ikke komplisert å etablere nye forsikringer i det nye forbundet. For å få et forsikringstilbud av oss må du ikke være medlem i NSF, men ønsker du å iverksette forsikringene må du selvfølgelig bli medlem. Når forsikringstilbudet er akseptert, ordner vi med oppsigelse av dine tidligere forsikringer slik at du ikke vil være uforsikret på noe tidspunkt, poengterer hun. Moan Riiber slår fast at fordi NSF er et forbund for autoriserte sykepleiere, jordmødre og studenter er sykepleiefaget alltid i fokus, og forsikringsordningene preges av det. Hun avslutter med å fortelle at NSF kommer meget godt ut av det, også når de ulike forsikringstilbudene sammenlignes på generell basis. Oppfordringen hennes til studentene er derfor å ta kontakt med Forsikringskontoret NSF for å sjekke ut medlemsprisene på forsikringer. 6 02/2013
NSF STUDENT Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks 2501 7729 STEINKJER Deres ref Vår ref Dato 12/5226-04.02.13 Praksis-seier for studentene Sykepleierstudentene ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) godtok ikke at de i praksisstudiene i psykisk helsefag og psykiatri skulle være støttekontakter for personer med psykisk sykdom. Kunnskapsdepartementet er enig. Alternativ praksismodell i sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Det vises til deres brev av 18.12.2012 hvor dere beskriver den alternative praksismodellen innen psykisk helsearbeid og psykiatri ved sykepleierutdanningen. I redegjørelsen begrunnes modellen i lys av målet om at samspill mellom utdanning og yrkesliv skal styrkes gjennom at helse- og velferdstjenestene skal få større innflytelse på utdanningene, samt at arbeidslivet som læringsarena skal tydeliggjøres og utnyttes bedre i utdanningene jf. Meld. St. 13 Utdanning for velferd. I Meld. St. 13 Utdanning for velferd vises til kompetansebehovene med utgangspunkt i helseog velferdsreformene. Et av flere områder hvor det etterspørres mer dybdekompetanse blant helse- og velferdspersonell er psykisk helse og rus. For å imøtekomme dette skal det utvikles et nytt felles innhold og det fag- og profesjonsspesifikke innholdet skal gjennomgås for helse- og sosialfagutdanningene. Dette skal gjennomføres i samarbeid med arbeidslivet for å sikre kvalitet og relevans i utdanningene. Målet med sykepleierutdanningen er å utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endringsog pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. Den nyutdannede sykepleier skal ha handlingskompetanse til å ivareta oppgaver som er sentrale i yrkesfunksjonen. Kompetansen skal hovedsakelig være rettet mot pasienter og pårørende, og mot ivaretakelse av grunnleggende funksjoner i sykepleie. I følge rammeplanen skal studentenes praksisstudier organiseres slik at de er sammenhengende og utgjør i gjennomsnitt 30 timer per uke. Veiledning skal gis jevnlig og veileder skal fortrinnsvis være sykepleier. Et viktig poeng i rammeplanen er at studentene skal gis mulighet til å erfare arbeidsfellesskapet som framtidig sykepleier. Videre stilles det krav i rammeplanen om at praksisstudier skal foregå i samarbeid med pasienter og pårørende. Dette forutsetter at praksisstudier gjennomføres innenfor det som Postadresse Kontoradresse Telefon Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* høyskoleavdelingen Lena Engfeldt 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no http://www.kd.dep.no/ 872 417 842 22 24 77 66 TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Vi var helt fra starten uenig med skolen om at praksis som støttekontakt ikke kunne godkjennes som praksis, sier leder av NSF Student, Kine Bentzen. Studentene ved Høgskolen i Nord- Trøndelag, avdeling Namsos, fikk i fjor tilbud om å være støttekontakter for personer tilknyttet en institusjon, blant annet brukere med psykiske Studentleder Kine Bentzen er opptatt av at praksisplassene til studentene skal knyttes til helsetjenester. Hun er fornøyd med at Kunnskapsdepartementet er enig med henne (se faksimile). lidelser. Ved institusjonen jobbet det ingen sykepleiere, og da kunne skolen følgelig ikke tilby en slik praksis, mente studentene selv. De klagde, og fikk også hjelp og støtte av Norsk Sykepleierforbund. Saken havnet til slutt hos Kunnskapsdepartementet, som konkluderte med at den alternative praksismodellen ikke oppfyller kravene i rammeplanen. Ikke sykepleierarena Å være støttekontakt for personer med psykiske lidelser er ikke å utøve helsetjeneste. Og når det ikke er en arena for sykepleiere, er det heller ikke for sykepleierstudenter, slår studentleder Bentzen fast. Hun er spesielt fornøyd med at departementet også poengterte dette i sitt svar til HiNT. Ifølge rammeplanen skal studentenes praksisstudier være sammenhengene og skal utgjøre 30 timer per uke i gjennomsnitt. Veiledning skal fortrinnsvis gis av sykepleier. Studentene skal gis mulighet til å erfare arbeidsfellesskapet som fremtidig sykepleier og praksisen skal foregå i samarbeid med pasienter og pårørende. Dette forutsetter at praksisstudier skal gjennomføres innenfor det som defineres som helsetjenester, heter det i svaret fra Kunnskapsdepartementet til HiNT. Denne saken viser hvor viktig studentdemokratiet er, sier Bentzen. HiNT har opplyst til departementet at studenter som har praksisstudier i støttekontaktordningen forventes å oppnå samme læringsutbytte som studenter som har praksisstudier på andre læringsarenaer inne psykisk helsearbeid og psykiatri. Tar utdanningen på alvor Relevante læresituasjoner for studentene forutsettes imidlertid koblet til yrkesutøvelsen som sykepleier. Departementet stiller derfor spørsmål ved det faglige opplegget, svarer departementet. At departementet tar utdanningen vår på alvor og følger opp uenigheter knyttet til rammeplanen, skaper tillit. Kunnskapsdepartementet har nå slått fast at praksisstudier skal knyttes til helsetjenester. Det vil si at praksis i barnehage og treningssenter heller ikke hører inn under sykepleierutdanning, sier Bentzen. 02/2013 7
HØRINGER Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Eli Gunhild By Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Berit Berg, Kirsten Aunaas, Kari Tangen og Kristin Simonsen Holter Layout: Monica Hilsen, Sykepleien Trykk: Color Print A/S Har du tips, ros, spørsmål eller kritikk? Send en e-post til kristin.henriksen@sykepleierforbundet.no FYLKESLEDEREN Høringssvar Norsk Sykepleierforbund avgir et stort antall høringssvar. Her er noen av de nyeste sakene vi har engasjert oss i. NOU 2012:17 Om kjærlighet og kjøletårn strafferettslige spørsmål ved alvorlige smittsomme sykdommer. NSF mener prinsipielt at informasjon, testing og behandling er en bedre tilnærming enn strafferettslig forfølgelse for personer som smitter. Vi mener at straffeforfølgelse kan føre til hemmeligholdelse og forhindre åpenhet. God informasjon, ansvarliggjøring, dialog og gode rutiner bør være hovedstrategien for å forhindre smittespredning. Samtidig mener NSF at det bør være mulig å straffeforfølge ved særskilt uaktsom atferd eller smitteatferd med viten og vilje. Dette gjelder særlig der den smittede bevisst har gitt feilaktig eller misvisende informasjon om sin smittestatus. Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven tiltak mot ufrivillig deltid Regjeringen har i Stortingsmelding nr. 29 (2010-2011) «Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv» varslet nye tiltak for å bekjempe ufrivillig deltid og at de som ønsker det får arbeide heltid. Høringen inneholder flere lovforslag som regjeringen mener kan bidra til dette: 1. Plikt til drøfting med tillitsvalgte om bruk av deltidsstillinger. 2. Rett til utvidet stilling for deltids- ansatte tilsvarende deres faktiske arbeidstid. 3. Endring av arbeidsmiljølovens bestemmelse om fortrinnsrett for deltidsansatte. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og implementering av pasientrettighetsdirektivet. Stortingsmelding 10 «God kvalitet trygge tjenester» (2012-2013) pekes det på viktigheten av en aktiv pasient- og brukerrolle, både for å skape et velfungerende helsesystem og en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, og for å ivareta pasientsikkerheten. Gode pasientog brukerrettigheter er en av flere viktige forutsetninger for å utvikle en aktiv pasient- og brukerrolle. For å sikre at rettighetene blir oppfylt, er det avgjørende at helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse til å kunne praktisere lovverket på en riktig måte. Når det gjelder implementering av pasientrettighetsdirektivet støtter vi forslaget om etablering av en godkjenningsordning. Det er viktig at ordningen ivaretar formålet både i et pasient-/brukerperspektiv og i et helsetjenesteperspektiv. Les høringene i sin helhet på sykepleierforbundet.no/politikk/ horingsuttalelser NAVN: Rigmor Føske Johnsen ALDER: 62 STILLING: Intensivsykepleier POSISJON I NSF: Forbundsstyremedlem TID SOM FORBUNDSSTYREMEDLEM: 8 år AKKURAT NÅ BRENNER JEG FOR: At innholdet i begrepene «bemanning» og «bemanningsplaner» må revitaliseres som beslutningsgrunnlag for turnus; dette for å kunne møte pasientenes behov for forsvarlig kompetanse og kontinuitet. Da er økning av stillingsprosentene ett viktig tiltak, men kanskje ikke tilstrekkelig. Hvis eksempelvis studentene skal få godt utbytte av sin praksislæring, må tid og kompetanse til veiledning legges inn i bemanningsplanen. Forskning viser at nyutdannede sykepleiere søker jobb der de har blitt godt mottatt i praksistiden, ergo en direkte investering. «Oppgaveglidning» skjer både i 1. og 2. linjetjenesten. Her bør NSF på alle nivå være kreative premissleverandører for å utvikle sykepleietjenesten. Sykepleiere og spesialsykepleiere kan, hvis det er hensiktsmessig, påta seg nye roller og funksjoner. KOMPAStenkingen må være styrende for hvilke oppgaver vi kan ta på oss og delegere til andre; ansvar kan som kjent ikke delegeres. «Veien blir til mens man går metoden» har aldri fungert hvis det er ønskelig med kontroll på resultatet. NSF må fortsatt være aktivt med å forme helsetjenesten både på arbeidsplassnivå, kommune-, helseforetaksnivå og nasjonalt. Målet om en «god sykepleietjeneste» er det lett å enes om. God samhandling mellom ledelse, godt skolerte tillitsvalgte og faggrupper, også lokalt, er et uvurderlig bidrag. Kontaktinfo: TELEFON: 99376721 E-POST: rigmor03@hotmail.com 8 02/2013