ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2016

MILJØOVERVÅKNING M-731 2017 ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2016

KOLOFON Utførende institusjon Norconsult AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Jane Dolven Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Inge Synsfjell M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer 731 2017 36 17078068 Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Jane Dolven, Kathrine Sundeng og Elisabeth Lundsør Tittel norsk og engelsk ØKOKYST Delprogram Trøndelag, 2016 Sammendrag summary Overvåkingsprogrammet ØKOKYST bidrar til å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Programmet består i 2016 av til sammen 8 delprogrammer, hvorav ØKOKYST Trøndelag er ett av dem. Sistnevnte omfatter undersøkelser av økologiske kvalitetselementer samt fysiske og kjemiske støtteparametere. Undersøkte økologiske kvalitetselementer viser «god» eller «svært god» tilstand, med unntak av Stjørdalsfjorden hvor tilstanden er «moderat». ØKOKYST the Ecosystem monitoring of Coastal Waters - aims to map and monitor the ecological status along the Norwegian coastline. The assessments of status in the different areas are based on the Water Framework Directive and includes investigations of biological conditions as well as physical and chemical parameters. Investigations in the Trøndelag-area indicate that the ecological status range from "Good" to "High", except from the Stjørdalsfjord where the status is found to be Moderate. 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, biologisk mangfold Water Framework Directive, environmental status, nutrients, biodiversity Forsidefoto Pernille Bechmann 1

Forord ØKOKYST - Delprogram Trøndelag er en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet «Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST» som gjennomføres i regi av Miljødirektoratet. Dagens program inkluderer i tillegg til delprogram Trøndelag, delprogrammer for Skagerrak, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Helgeland og Finnmark. ØKOKYST Delprogram Trøndelag omfatter undersøkelser av biologiske forhold som makroalger (hardbunn), makrofauna (bløtbunn) og planteplankton (klorofyll a og taxa) samt fysiske- og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktedyp, temperatur og saltholdighet). De biologiske undersøkelsene (bløtbunnsfauna og makroalger) gjennomføres hvert 3. år, mens vannundersøkelsene (klorofyll a, plankton, næringssalter og hydrografi) er undersøkt månedlig (til sammen 12 ganger pr år). Delprogram Trøndelag ble initiert i 2011 og undersøkelsene nevnte år ble gjennomført av NIVA. Norconsult har gjennomført undersøkelsene i perioden 2013-2016. Rådata fra Norconsults undersøkelser er lagt inn i Miljødirektoratets Vannmiljø-database. Oppdragsleder og ansvarlig for prøvetakingene i 2016 har vært Jane K. Dolven. Klassifisering av klorofyll a og næringssalter er utført av Kathrine Sundeng. Elisabeth Lundsør har vært ansvarlig for analyser av plankton-prøver. Rapporten er kvalitetssikret av Gunn Lise Haugestøl. Data for makroalger og bløtbunnsfauna er hentet fra M-338: 2015. En spesiell takk rettes til vår skipper og hjelpeprøvetaker i Trondheim, Otto Pervik. Horten, mai 2017 Jane K. Dolven 2

Innhold 1. Om ØKOKYST... 5 2. Sammendrag... 7 3. Områdebeskrivelse... 9 4. Metodikk... 11 4.1.1 Makroalger... 11 4.1.2 Bløtbunnsfauna... 12 4.1.3 Vannkvalitet... 13 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE)... 14 5.1 Makroalger... 14 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 14 5.1.2 Klassifiserte resultater... 15 5.1.3 Utvikling over tid... 15 5.2 Bløtbunnfauna... 16 5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 16 5.2.2 Klassifiserte resultater... 16 5.2.3 TOC... 18 5.3 Planteplankton... 19 5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 19 5.3.2 Klassifiserte resultater... 19 5.3.3 Utvikling over tid... 20 6. Støtteparametere... 22 6.1 Næringssalter... 22 6.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 22 6.1.2 Klassifiserte resultater... 22 6.2 Siktedyp... 23 6.2.1 Klassifiserte resultater... 23 6.3 Oksygen... 24 6.3.1 Klassifiserte resultater... 24 Årstidsvariasjoner... 25 6.3.2 Hydrografi/-kjemi... 25 7. Konklusjon og samlet vurdering... 29 8. Referanser... 30 9. Vedlegg... 31 9.1 Hydrografi/kjemi... 31 9.1.1 Årstidsvariasjoner i siktedyp... 31 3

9.2 Makroalger... 32 9.3 Bløtbunnsfauna... 32 9.4 Plankton... 34 9.5 Støtteparametere... 35 9.5.1 Grenseverdier for klassifisering av støtteparametere... 35 9.5.2 Klassifiserte næringssaltresultater for undersøkte stasjoner... 36 4

1. Om ØKOKYST Bakgrunn og formål Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten (Tabell 1). Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). 5

Tabell 1. Kvalitetselementer i grunnprogrammene i ØKOKYST og frekvens. X = undersøkelsen er utført. Blank = år uten undersøkelse. * = opsjon ØKOKYST 2013-2016 Delprogram Type undersøkelse 2013 2014 2015 2016 Skagerrak Makroalger x x x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x* Planteplankton (taxa) x x x x* Hydrografi/kjemi x x x x* Rogaland Makroalger x x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x* Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x* Hordaland Makroalger x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x* Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x* Møre og Romsdal Makroalger Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) Planteplankton (taxa) x* x* x x Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Helgeland Makroalger x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Finnmark Makroalger x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x* Planteplankton (taxa) x x x* Hydrografi/kjemi x x x* 6

2. Sammendrag ØKOKYST-programmet har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske kvalitetselementer (bløtbunnsfauna, makroalge og planteplankton) samt fysiske- og kjemiske støtteparametere (eks. næringssalter, oksygen, og siktedyp). Undersøkelsene i Trøndelag ble initiert i 2011 (TA-2958: 2012) og overvåkingen er deretter gjennomført i 2013 (M-182: 2014), 2014 (M-338: 2015), 2015 (M-541: 2016) og 2016. Overvåkingsprogrammet har gjennom disse årene bl.a. bestått i vannundersøkelser på fire stasjoner, undersøkelse av bløtbunnsfauna på seks stasjoner og makroalger på fire stasjoner (Figur 1). I 2016 er det gjennomført undersøkelser på to stasjoner, VT42 (Korsfjorden) og VT45 (Valset ytterst i Trondheimsfjorden). I Korsfjorden (VT42) er det gjennomført hydrografi/hydrokjemiundersøkelser gjennom vannsøylen samt prøvetaking av planteplankton i overflaten (5 m). Valset-stasjonen (VT45) er undersøkt med hensyn på hydrografi gjennom vannsøylen samt vannprøver på 4 meters dyp for måling av næringssalter og klorofyll a. Begge stasjoner (VT42 og VT45) ligger i økoregion «Norskehavet Sør» i henholdsvis vanntype H4 (Ferskvanns-påvirket fjord) og vanntype H3 (Beskyttet kyst/fjord). Undersøkelse av klorofyll a (klassifisering basert på data fra 2013-2016) viser «Svært god» økologisk tilstand for begge lokalitetene. Klorofyll a-konsentrasjonen var i 2016 høyest i mai og juli, og disse planteplankton-oppblomstringene var dominert av henholdsvis dinoflagellater og kiselalger. Bunnvannet i både vannforekomst Korsfjorden (VT42) og vannforekomst Trondheimsfjorden Agdenes (VT45) er godt sirkulert og viser «Gode» til «Svært gode» oksygenforhold gjennom overvåkingsperioden (2013-2016). Gjennomsnittlige sommerdata for perioden 2014-2016 tilsier at alle næringssaltkonsentrasjoner er i tilstandsklasse «God» eller «Svært god» for Korsfjorden (VT42) og Trondheimsfjorden Agdenes (VT45) med unntak av total fosfor som tilsvarer tilstandsklasse «Moderat». Gjennomsnittlige vinterdata for perioden 2014-2016 viser tilstandsklasse «Svært god» eller «God» for alle målte næringssalter i Korsfjorden og Trondheimsfjorden - Agdenes, bortsett fra total fosfor som klassifiseres som «Moderat» i Korsfjorden. Undersøkelser (gjennomsnitt for sommermånedene i perioden 2014-2016) av siktedyp viser redusert sikt, spesielt i Korsfjorden. Sannsynligvis er dårlig siktedyp et resultat av mye finpartikulært materiale i overflatevannet i fjorden, ført ut av nærliggende elver (Gaula og Orkla). Dette vises også gjennom forhøyet turbiditet i overflatevannet. Siktedyp-målinger synes derfor ikke å være et godt mål for algevekst i Korsfjorden, og bør ikke vektlegges som støtteparameter i klassifiseringen. I tillegg til resultater fra undersøkelser i 2016 inkluderer rapporten en oppsummering av beregnede tilstandsklasser som har fremkommet gjennom ulike makroalge og bløtbunnsfaunaundersøkelser i 2013-2014 (resultater hentet fra M-338:2015). 7

Samlede resultater fra overvåkingsperioden (2013-2016) er vist i Tabell 2. En helhetlig vurdering av området viser at tilstanden er «God» (eller bedre), med unntak av Stjørdalsfjorden hvor økologiske kvalitetselementer tilsier «Moderat» tilstand. ØKOKYST Trøndelag programmet endres i 2017 og vil inngå i et nytt program ved navn ØKOKYST Norskehavet sør II. Figur 1. Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer og støtteparametere per undersøkt stasjon i delprogram ØKOKYST Trøndelag. Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Trøndelag. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr. stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. Skraverte felt betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Vannforekomst Vanntype Samlet tilstandsklasse vannforekomst Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement RSLA neqr (stasjon) Chl a I. Svært god Frohavet sør H1 II - BR65 - - II. God Korsfjorden H4 II - - VT42 VT42 III. Moderat Linesfjorden H2 II HR112 - - - IV. Dårlig Skråfjorden H3 II HR115 BR69 - - V. Svært dårlig Stjørdalsfjorden H3 III - BT77, BT130 - - Trondheimsfjorden - Agdenes H3 II - - VT45 VT45 Trondheimsfjorden - Levanger H3 II HT57 BT112 - - Trondheimsfjorden - Trondheim H3 II HT58 - VT22 VT22 Trondheimsleia - Hemnskjela Sør H2 II - - VT23 VT23 Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton Støtteparametere Tilstandsklasser 8

Summary ØKOKYST the Ecosystem monitoring of Coastal Waters - aims to map and monitor the ecological status along the Norwegian coastline. The assessments of status in the different areas are based on the Water Framework Directive and includes investigations of biological conditions (hard bottom, soft bottom and phytoplankton communities) as well as physical and chemical parameters (nutrients, oxygen, turbidity, temperature and salinity). ØKOKYST consists in 2016 of eight subprograms (Tabell 1), ØKOKYST Trøndelag was initiated in 2011, and involves biological investigations of macroalgae (hard bottom), macrofauna (soft bottom), and plankton (chlorophyll a + taxa), as well as measurements of physical and chemical parameters. The results from the various investigations performed during 2013-2016 indicate that the overall ecological status of the area range from Good to High, except for Stjørdalsfjorden were the ecological status was found to be Moderate (Tabell 2). The monitoring of the coastal area off Trøndelag will continue in 2016 under a new ØKOKYST program called ØKOKYST Norskehavet sør II. 3. Områdebeskrivelse Trøndelagkysten er kjennetegnet med åpent hav ytterst (vest), mange holmer og skjær, og dype- og grunne fjorder og poller lenger inn (øst). Havområdet har et svært rikt biologisk mangfold med bl.a. flere registrerte forekomster av tareskoger, skjellsand, mergelbunn og koraller. Revbyggende dypvannskoraller (Lophelia pertusa) er registrert i Trondheimsfjorden, på grunnere vanndyp enn hva som er normalt for denne koralltypen. Nedbeiting av kråkeboller har vært et problem for tareskogen i Trøndelag og nordover, men de siste par tiår har kråkebollene trukket seg nordover og tareskogen fått vokse opp igjen. Kråkebollenes tilbaketrekning mot nord skyldes antageligvis økende havtemperatur og antall predatorer (hovedsakelig krabber som spiser kråkebollene). Trøndelagskysten er del av økoregion «Norskehavet Sør» (inndelingen av økoregioner er vist i Figur 2). En oversikt over vanntyper i denne økoregionen er vist i Tabell 3 nedenfor. I 2016 har overvåkingen (ØKOKYST delprogram Trøndelag) bestått i vannundersøkelser på to stasjoner; VT42 og VT45. Posisjonene for de to stasjonene er kartfestet i Figur 1, og koordinater samt utvalgt informasjon er vist i Tabell 3-Tabell 4. Stasjonen VT42 tilhører vannforekomst «Korsfjorden, 0320040600-C» som er karakterisert som vanntype H4 (Ferskvanns-påvirket fjord), mens VT45 ligger i vannforekomst «Trondheimsfjorden - Agdenes, 0320040500-16-c» som innehar vanntype H3 (Beskyttet kyst/fjord). I perioden 2013-2014 ble det i tillegg gjennomført undersøkelser i andre vannforekomster (Tabell 2 og Tabell 4). Disse er nærmere beskrevet i M-182: 2014 og M-338: 2015. 9

Figur 2. Oversikt over økoregioner og vanntyper i kystvann (Veileder 02:2013 - revidert 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann). 10

Tabell 3. Vanntyper i økoregion «Norskehavet sør». Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10 m av vannsøylen. Kilde: Tabell 3.9 i Veileder 02:2013 revidert 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Kun H1-H4 er representert i ØKOKYST delprogram Trøndelag. Vanntyper Tidevann (m) Dyp (m) Saltholdighet (øvre 10m) Bølgeeksponering Vertikal miksing Oppholdstid i bunnvann Strømhastighet (knop) H1- Åpen eksponert kyst 1 >30 >30 Høy Dager 1-3 H2- Moderat eksponert 1 >30 >30 Moderat Dager 1-3 H3- Beskyttet kyst/fjord 1 >30 >30 Beskyttet Dager til uker <1-3 H4- Ferskvannspåvirket beskyttet fjord 1 >30 18-30 Beskyttet Dager til uker <1-3 H5- Sterkt ferskvannspåvirket 1 ><30 5-18 Beskyttet Dager til uker <1-3 H6- Naturlig oksygenfattig fjord 1 ><30 Ubestemt Beskyttet Måneder til år >1 H7- Strømrike sund 1 ><30 Ubestemt Ubestemt <Dag <3 H8- Særegne vannforekomster 1 ><30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Tabell 4. Stasjoner i ØKOKYST delprogram Trøndelag. Stasjonstype VT = hydrografi/kjemi trend, VR = hydrografi/kjemi referanse, HT = Hardbunn trend, HR = Hardbunn referanse, BT = Bløtbunn trend, BR = Bløtbunn referanse. Frekvens viser antall prøvetakinger i 2016: januar desember. Stasjonstype St nr Stasjonsnavn Område Vanntype Prøvedyp/ stasjonsdyp Frekvens POS: N (WGS84) POS: Ø (WGS84) VT VT22 Biologisk stasjon Trøndelag H3 90 11 (2013-2014) 63,44699 10,34382 VT VT23 Trondheimsleia Trøndelag H2 235 11 (2013-2014) 63,45737 8,85324 VT VT42 Korsfjorden Trøndelag H4 435 12 (1/mnd) 63,40607 10,01396 VT VT45 Valset Trøndelag H3 325 12 (1/mnd) 63,65006 9,77012 BR BR65 Trøndelag ytre Trøndelag H1 198 1 (1/3. år) 63,86995 9,66532 BR BR69 Skråfjord Trøndelag H3 62 1 (1/3. år) 63,958317 10,062333 BT BT77 Stjørdalsfjorden Trøndelag H3 85 1 (1/3. år) 63,45833 10,81667 BT BT112 Trondheimsfjorden indre Trøndelag H3 135 1 (1/3. år) 63,81996 11,1023 BT BT130 Stjørdalsfjorden Trøndelag H3 69 1 (1/3. år) 63,44878 10,7871 HR HR112 Herfjord Trøndelag H2 _ 1 (1/3. år) 64,00222 10,01601 HR HR115 Tårneset Trøndelag H3 _ 1 (1/3. år) 63,95226 9,97833 HT HT57 Skomakaren Trøndelag H3 _ 1 (1/3. år) 63,72109 10,85647 HT HT58 Folafoten Trøndelag H3 _ 1 (1/3. år) 63,45378 10,22748 4. Metodikk All prøvetaking av vann ble gjennomført med det ombygde fiskefartøyet M/S Ørnfløy i samarbeid med skipper Otto Pervik. Analyser av næringssalter og klorofyll a er gjennomført av det akkrediterte laboratoriet ALS Laboratory Group etter nasjonale og internasjonale standarder. Analyser av planteplankton ble gjennomført av IVL Svenska Miljöinstitutet (2013-2015) og Norconsult/Universitetet i Oslo (2016). En oversikt over metodene som er benyttet er vist i Tabell 5 og beskrevet i avsnitt under. 4.1.1 Makroalger Semikvantitativ strandsonekartlegging ble gjennomført i 2013 og 2014 på følgende stasjoner: HT58 Folafoten (9. juni) og HR115 Tårneset (12. juni) 2013 (Figur 3) HR112 Herfjord (27. juni), HT58 Folafoten (26. juni), HR115 Tårneset (14. juni) og HT57 Skomakaren (23. juni) 2014. 11

Stasjonenes fysiske forhold ble beskrevet etter feltskjema fra Veileder 02:2013 og semikvantitativ fjæresonekartlegging ble deretter gjennomført ved lavvann på samtlige stasjoner. I denne undersøkelsen ble forekomster av fastsittende alger (skala 1-6) og mobile dyr registrert fra vannkanten til sprutsonen i et horisontalt belte på ca. 10 m. De multimetriske fjæreindeksene (RSLA og RSL) baseres på informasjon om antall arter og forholdet mellom grupper og typer av arter som finnes i fjæra, sett i forhold til forventninger basert på de fysiske forholdene ved lokaliteten. Effekter som fanges opp ved bruk av fjæreindeksene er i hovedsak knyttet til eutrofi. For enkelte av indikasjonsparameterne finnes det en negativ sammenheng med økologisk status (som for antall og andel av grønnalger og opportunister), mens det for andre er en positiv sammenheng (som for eksempel for antall og andel brunalger). Den økologiske statusen beskrives som et gjennomsnitt av kvalitetskvotienter som beregnes for hver parameter. Utregningen av den økologiske kvalitetskvotienten for hver parameter (EQR) foregår på to ulike måter, avhengig av om forholdet til økologisk status er positivt eller negativt (jf. Veileder 02:2013). Figur 3. Kartlegging av fastsittende alger i strandsonen i Trøndelag i 2013 (Foto: Elisabeth Lundsør, Norconsult) 4.1.2 Bløtbunnsfauna Bløtbunnsprøvene ble innsamlet inn i 2013 og 2014 på følgende tidspunkt og stasjoner: 9. juni i Stjørdalsfjorden (TB4) og 12. juni Skråfjorden (Skrfjord2013) - 2013 26. juni i Skråfjorden (Skråfjord-B og BR69 Skråfjord). Stasjonene i Stjørdalsfjorden (BT77 Stjørdalsfjorden og Stjørdalsfjorden - B), BT112 Trondheimsfjorden indre og BR65 Trøndelag ytre 17. og18. sept. 12

Det ble samlet inn 4-8 replikater per stasjon, samt en blandprøve for analyser av TOC og kornfordeling. Prøvene ble tatt med sedimentgrabb av typen Van veen (0,1 m 2 ) og siktet i felt. Individer større enn 1 mm ble overført til plastbeholdere, konservert med formalin og sendt til Uni Research, SAM-Marin eller Marin Monitoring AB for artsbestemmelse. 4.1.3 Vannkvalitet Det er gjennomført månedlig prøvetaking av vann for analyse av planteplankton (klorofyll a og taxa) og næringssalter. Prøvene er forsøkt tatt med mest mulig jevne tidsintervaller. Vannprøver er innhentet med Niskin-vannhentere montert i serie på vaier (Figur 4) og håndholdt Ruttner-vannhenter. Samtidig er det gjennomført hydrografiske undersøkelser med en CTD av typen SAIV SD204 med tilleggssensorer for oksygen og turbiditet. Siktedyp er målt med Secchi-skive (25 cm i diameter). Prøvetaking av vann er gjennomført i henhold til NS-ISO 5667-9A og bestemmelse av siktedyp er gjort etter NS-EN ISO 7027 K5. Det ble samlet inn prøver for analyse av planteplankton fra 5 m vanndyp ved stasjon VT42 i Korsfjorden. Prøvene ble konservert i felt med sur lugol. På VT42-stasjonen er det i tillegg innhentet prøver for analyse av næringssalter fra 0, 5, 10, 20, 30, 50, 75, 100, 125, 150 og 200 m og for klorofyll a på 0, 2, 5 og 10 m. På stasjonen VT45 (Valset) i Trondheimsfjorden er det kun tatt prøve fra overflaten (4 m) for både analyse av næringssalter og klorofyll a. I 2013-2014 ble i tillegg VT23 (Trondheimsleia) prøvetatt for næringssalter gjennom vannsøylen (0, 5, 10, 20, 30, 50, 75, 100, 125, 150 og 200 m), og VT22 (Biologisk stasjon) prøvetatt i overflaten (4 m). Figur 4. Vannprøvetakingsutstyr i Trondheimsfjorden 2015 (Foto: Jane Dolven, Norconsult). 13

Tabell 5. Metodikk og parametere som inngår i programmet ØKOKYST Trøndelag (2013-2016). Matriks Hardbunn 0-30 meter Bløtbunn Hydrografi/ kjemi Kvalitelement Parameter Enhet Metodikk Artssammensetning Taxa ISO/FDIS 19493-2007 Dekningsgrad/tetthet Skala: 0-5 Makroalger Vannforskriftsveileder Fjæresammfunn RSLA 02:2013 rev 15 Makroevertebrater Artssammensetning Taxa NS-EN ISO/IEC 17025 Individtetthet Individer pr 0,1 m2 NS-EN ISO 16665:2013 Støtteparameter Kornstørrelse % <63µm CZ_SOP_D06_07 TOC innhold mg/g ISO10690/EN13137 Plankton Klorofyll a µg/l DS2201 (tilsvarer NS 4767:1983) Artssammensetning Taxa, eller antall celler/l NS-EN 15972:2011 Temperatur* C NS-9425-3:2003 Salinitet* NS-9425-3:2003 Oppløst oksygen* ml O2/l Oksygensonde (optisk) Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 6878:2004 Fosfat (PO4) µg P/l NS-EN ISO 6878:2004 Støtteparameter Total nitrogen (Tot-N) µg N/l NS-EN ISO 11905-1:1998 Nitrat og Nitritt (NO3+ NO2) µg N/l NS-EN ISO 13395:1996 Ammonium (NH4) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005 Silikat (SiO2) µg Si/l ISO 16064: 2002 Siktdyp Meter NS-EN ISO 7027-1:2016 Turbiditet* FNU NS-EN ISO 7027-1:2016 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) 5.1 Makroalger Makroalgeundersøkelser ble gjennomført i 2013 og 2014. Tekst og klassifisering er hentet fra M-338: 2015. 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier I parameteren "Fastsittende alger" regnes alle makroalger enten de vokser festet til fjell, andre alger eller til dyr. Fastsittende alger vokser på steder hvor de er mest konkurransedyktige og har forskjellige krav og/eller toleranseevne i forhold til en rekke miljøparametere. Enkelte av disse miljøparameterne endres med dyp, og derfor er det naturlig å finne ulike arter i ulike dybdesoner. Artssammensetting og arters utbredelse vil endres dersom salinitet, temperatur, bølgeeksponering, strømforhold eller tilgang på lys eller næringsstoffer på en lokalitet forandres. Derfor brukes makroalgers utbredelse og artssammensetting som en indikator for miljøendringer. 14

De fysiske forholdene som ble beskrevet ved hver stasjon dannet grunnlaget for beregning av en fjærefaktor, som sier noe om forventet artsrikhet ved lokaliteten. Denne ble videre brukt i klassifisering av økologisk status ved hjelp av indeksen RSLA for artssammensetning i fjæresonen (i henhold til Veileder 02:2013). En av stasjonene (HR112 Herfjord) ligger i vanntype «H2: Moderat eksponert kyst/fjord», og her ble indeksen RSLA 1-2 benyttet. De resterende tre stasjonene tilhører vanntype «H3: Beskyttet fjord/kyst», og RSLA 3 ble benyttet. Klassifiseringssystemet for RSLA 1-2 og RSLA 3 (hentet fra Veileder 02:2013 revidert 2015) er vist i vedlegg i denne rapporten. 5.1.2 Klassifiserte resultater Samtlige stasjoner oppnådde god tilstand etter denne metoden for klassifisering (Tabell 6). For ytterligere informasjon og diskusjon av resultatene henvises til M-338/2015. Tabell 6. RSL/RSLA-indeks for makroalger i fjæresonen i perioden 2013-2014 (Veileder 02:2013 revidert 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann.) EQR HR112 - Herfjord HT57 - Skomakaren HR115 - Tårnset HT58 - Folafoten 2014 2014 2013 2014 2013 2014 Tilstandsklasser Sum antall alger (normalisert) 0,48 0,45 0,64 0,42 0,65 0,61 I. Svært god % andel rødalger 0,29 0,8 0,63 0,81 0,67 0,78 II. God Forhold ESG1/ESG2 1,14 1,07 0,65 1,6 0,70 1,03 III. Moderat % andel grønnalger 0,92 0,93 0,81 0,92 0,86 0,89 IV. Dårlig % andel opportunister 0,82 0,9 0,46 0,93 0,85 0,82 V. Svært dårlig Sum forekomst grønnalger x 0,99 0,39 0,99 0,75 0,97 Sum forekomst brunalger 0,2 0,11 0,67 0,08 0,67 0,12 % andel brunalger x 0,84 0,83 0,83 0,84 0,83 neqr 0,61 0,76 0,63 0,7 0,75 0,76 5.1.3 Utvikling over tid Den samlede vurderingen (EQR) av økologisk tilstand i Herfjorden, Skomakaren, Tårnset og Folafoten for 2011, 2013 og 2014 viser «God» tilstand (Tabell 7). Tabell 7. Utvikling av EQR-verdier for hardbunn på undersøkte stasjoner i perioden 2011, 2013 og 2014. Stasjonsnr HR112 HT57 HR115 HT58 Tilstandsklasser Stasjosnnavn Herfjord Skomakaren Tårnset Folafoten I. Svært god Vanntype H2 H3 H3 H3 II. God EQR-verdi 2014 0,61 0,76 0,70 0,76 III. Moderat EQR-verdi 2013 X X 0,63 0,75 IV. Dårlig EQR-verdi 2011 X X 0,76 0,73 V. Svært dårlig 15

5.2 Bløtbunnfauna Bløtbunnsfaunaundersøkelsene ble gjennomført i 2013 og 2014. Påfølgende tekst og klassifisering er hentet fra M-338/2015. 5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier I parameteren "Bløtbunnsfauna" er dyr av størrelser over 1 mm regnet som makrofauna. Kunnskapen om bløtbunnsarter som enten er spesielt ømfintlige eller tolerante ovenfor endringer i miljøtilstand er godt dokumentert. Endringer i artsmangfold og forekomst av disse artene brukes derfor som tilstandsindikatorer. Ved store belastninger kan både individmengden og artsantallet bli sterkt endret, noe som gir utslag i beregningen av den økologiske tilstanden i et område ut ifra gjeldende indekser. Ved stor organisk belastning kan for eksempel individtettheten av opportunistiske arter bli høy, mens diversiteten samlet sett likevel er lav. For å fange opp ulike typer belastninger beregnes flere ulike indekser, som samlet sett gir et bilde av den økologiske situasjonen. Tabell med klassegrenser for bløtbunnsindekser og TOC legges inn som vedlegg til denne rapporten (Vedlegg 9.3). Bruken av DI DI er en relativt ny indeks, og er faringer fra bl.a. ØKOKYST har vist at indeksen i noen tilfeller ikke gir samme tilstandsklasse som de øvrige indeksene og at den ut fra faglige vurderinger i enkelte tilfeller kan være misledende. DI gir mest pålitelig resultat når antallet individer er under 100. Når antall individ er moderat høy kommer altså DI dårligere ut enn de andre indeksene. På grunn av erfaringene med bruk av DI-indeksen har Miljødirektoratet anbefalt å ta ut DI i beregning av samlet økologisk tilstand, inntil det foreligger en ny vurdering av klassifiseringsmetoden for bløtbunnsfauna. Indeksen skal likevel presenteres. 5.2.2 Klassifiserte resultater Klassifisering av bløtbunn er utført i henhold til indeksene som er beskrevet i Veileder 02:2013 revidert 2015. Det er gjennomført beregninger for indeksene NQI1, ES(100), H, NSI, ISI 2012 og DI for stasjonen (akkumulerte data) og som et snitt av alle grabbhugg. DI er ikke tatt med i den samlede beregning av økologisk tilstand for stasjonen (neqr). Resultatene (Tabell 8 til Tabell 13) viser samlet neqr stasjon i tilstandsklasse «god» for alle stasjoner med unntak av BT77 (Stjørdalsfjorden) som viste «moderat» tilstand. For ytterligere informasjon og diskusjon av resultatene henvises til M-338/2015. Tabell 8. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for BR69 (Skråfjord). Antall arter (S) og antall individ (N) er også vist. Indekser med tilhørende neqr-verdi er beregnet både for grabbvise og stasjonsvise data (uten DI). Endelig tilstand for neqr er vist i fet skrift og med fet ramme rundt på de stasjonene hvor grabbvise og stasjonsvise data ga ulik tilstand. BR69 - Skråfjord Antall arter (S) Antall individ (N) NQI1 H ES 100 NSI ISI 2012 DI Gj.snitt EQR Tilstandsklasser Grabbverdi 19 69 0,71 2,55 18,85 23,39 8,12 0,28 I.Svært god neqr (grabb) 0,68 0,52 0,62 0,74 0,66 0,99 0,64 II. God Stasjonsverdi 40 274 0,74 3,14 29,13 22,89 8,37 0,39 III. Moderat neqr (stasjon) 0,71 0,63 0,83 0,72 0,68 0,73 0,71 IV. Dårlig V. Svært dårlig 16

Tabell 9. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for Skråfjord-K. Antall arter (S) og antall individ (N) er også vist. Indekser med tilhørende neqr-verdi er beregnet både for grabbvise og stasjonsvise data (uten DI). Endelig tilstand for neqr er vist i fet skrift og med fet ramme rundt på de stasjonene hvor grabbvise og stasjonsvise data ga ulik tilstand. Skråfjord-K Antall arter (S) Antall individ (N) NQI1 H ES 100 NSI ISI 2012 DI Gj.snitt EQR Grabbverdi 16 53 0,64 2,29 15,5 18,42 7,61 0,39 I.Svært god neqr (grabb) 0,61 0,47 0,58 0,54 0,61 0,73 0,56 II. God Stasjonsverdi 32 211 0,72 2,92 24,86 18,44 7,29 0,27 III. Moderat neqr (stasjon) 0,7 0,58 0,77 0,54 0,57 0,98 0,63 IV. Dårlig V. Svært dårlig Tabell 10. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for BR65 (Trøndelag ytre). Antall arter (S) og antall individ (N) er også vist. Indekser med tilhørende neqr-verdi er beregnet både for grabbvise og stasjonsvise data (uten DI). Endelig tilstand for neqr er vist i fet skrift og med fet ramme rundt på de stasjonene hvor grabbvise og stasjonsvise data ga ulik tilstand. BR65 - Trøndelag ytre Antall arter (S) Antall individ (N) NQI1 H ES 100 NSI ISI 2012 DI Gj.snitt EQR Tilstandsklasser Tilstandsklasser Grabbverdi 25 259 0,62 2,03 17,57 21,6 8,68 0,36 I.Svært god neqr (grabb) 0,59 0,42 0,61 0,66 0,71 0,69 0,6 II. God Stasjonsverdi 35 1022 0,62 2,16 18,05 21,66 8,48 0,96 III. Moderat neqr (stasjon) 0,58 0,43 0,6 0,67 0,69 0,02 0,6 IV. Dårlig V. Svært dårlig Tabell 11. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for BT77 (Sjørndalsfjorden). Antall arter (S) og antall individ (N) er også vist. Indekser med tilhørende neqr-verdi er beregnet både for grabbvise og stasjonsvise data (uten DI). Endelig tilstand for neqr er vist i fet skrift og med fet ramme rundt på de stasjonene hvor grabbvise og stasjonsvise data ga ulik tilstand. Antall arter (S) Antall individ (N) NQI1 H ES 100 NSI ISI 2012 DI Gj.snitt EQR Grabbverdi 23 404 0,56 2,07 13,81 19,84 8,71 0,55 I.Svært god neqr (grabb) 0,5 0,43 0,56 0,59 0,72 0,54 0,56 II. God Stasjonsverdi 42 1615 0,61 2,2 14,94 19,83 9,12 1,16 III. Moderat neqr (stasjon) 0,57 0,44 0,51 0,59 0,75 0,05 0,57 IV. Dårlig V. Svært dårlig Tabell 12. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for BT130 (Stjørndalsfjorden). Antall arter (S) og antall individ (N) er også vist. Indekser med tilhørende neqr-verdi er beregnet både for grabbvise og stasjonsvise data (uten DI). Endelig tilstand for neqr er vist i fet skrift og med fet ramme rundt på de stasjonene hvor grabbvise og stasjonsvise data ga ulik tilstand. BT130 - Stjørdalsfjorden Antall arter (S) Antall individ (N) NQI1 H ES 100 NSI ISI 2012 DI Gj.snitt EQR BT77 - Stjørdalsfjorden Tilstandsklasser Tilstandsklasser Grabbverdi 39 756 0,59 1,99 17,52 20,48 8,84 0,81 I.Svært god neqr (grabb) 0,54 0,42 0,61 0,62 0,73 0,37 0,58 II. God Stasjonsverdi 91 3024 0,65 2,13 20,19 20,36 9,54 1,43 III. Moderat neqr (stasjon) 0,62 0,43 0,65 0,61 0,79 0,1 0,62 IV. Dårlig V. Svært dårlig 17

Tabell 13. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for BT112 (Trondheimsfjorden indre). Antall arter (S) og antall individ (N) er også vist. Indekser med tilhørende neqr-verdi er beregnet både for grabbvise og stasjonsvise data (uten DI). Endelig tilstand for neqr er vist i fet skrift og med fet ramme rundt på de stasjonene hvor grabbvise og stasjonsvise data ga ulik tilstand. BT112 - Trondheimsfjorden indre Antall arter (S) Antall individ (N) NQI1 H ES 100 NSI ISI 2012 DI Gj.snitt EQR Tilstandsklasser Grabbverdi 40 242 0,79 3,03 28,65 24,67 9,66 0,33 I.Svært god neqr (grabb) 0,77 0,61 0,74 0,79 0,8 0,64 0,74 II. God Stasjonsverdi 86 966 0,78 3,39 32,73 24,74 9,8 0,93 III. Moderat neqr (stasjon) 0,76 0,68 0,86 0,79 0,81 0,01 0,78 IV. Dårlig V. Svært dårlig 5.2.3 TOC Som støtteparametere ved undersøkelser av bløtbunnsfauna benyttes sediment-parameterne organisk materiale (totalt organisk karbon eller glødetap), samt kornfordeling (andel av finmateriale < 63μm). Resultatene er vist i Tabell 14. Resultatene vist tilstandsklasse «svært god» for stasjonene i Stjørdalsfjorden og Trondheimsfjorden indre, tilstandsklasse «god» for stasjonene i Skråfjord, men tilstandsklasse «dårlig» for stasjon BR65 (Trøndelag ytre). For ytterligere informasjon og diskusjon av resultatene henvises til M-338/2015. Tabell 14. Innhold av finstoff, organisk karbon og normalisert organisk karbon på stasjon Br69, Skråfjord-K, BR65, BT77, BT130 og BT112. Stasjon Dyp (m) %<0,063 mm TOC (mg/g) Norm TOC (mg/g) BR69- Skråfjord 62 91,61 25,1 26,61 Skråfjord-K 68 92,74 23 24,31 BR65 - Trøndelag ytre 198 93,4 27,4 28,59 BT77 - Stjørdalsfjorden 85 97 9,9 10,44 BT130 - Stjørdalsfjorden-K 69 96,5 7,5 8,13 BT112 - Trondheimsfjorden indre 135 94 8,4 9,48 18

5.3 Planteplankton 5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier Planteplankton er det første leddet i den marine næringskjeden. Temperatur, tilgang på lys og tilgang på næringssalter påvirker veksten av planteplankton i vannmassene. Planteplankton reagerer raskt på endringer og er derfor en god «miljøindikator». Det foregår en oppblomstring av planteplankton hver vår, og i tillegg kan det forekomme flere større eller mindre oppblomstringer i løpet av sommer- og høstsesongen. Økt næringstilførsel kan føre til masseoppblomstring av enkelte arter utenom naturlig vekstperiode. Klorofyll a er et indirekte mål på algebiomasse. Klassifisering av klorofyll a er gjort på grunnlag av 90-persentilen for prøver fra 5 m på VT42 (Korsfjorden) og 4 m for VT45 (Valset). Prøver som er tatt med i tilstandsklassifiseringen er innhentet i perioden mars til september (jf. anbefalinger for områder nord for Stadt i Veileder 02:2013 - revidert 2015). I nevnte veileder er det i tillegg anbefalt at klorofyll a måles hver 14. dag de første to månedene i vekstsesongen og at klassifisering baseres på data fra minimum 3, helst 6 år. Grenseverdier for tilstandsklassene i ulike vanntyper i de ulike økoregioner er gitt i Veileder 02:2013 revidert 2015 (gjengitt i Vedlegg 9.4). 5.3.2 Klassifiserte resultater Innenfor tidsrommet mars-september ble det foretatt 9 målinger i 2011, 7 i 2013, 8 i 2014, 7 i 2015 og 7 i 2016. Basert på 90-percentilen av disse dataene samlet (neqr) er tilstanden vurdert til «Svært god» i både VT42 (Korsfjorden) og VT45 (Valset) (Tabell 15). Tabell 15. Klassifisering av miljøtilstand for biologisk kvalitetselement "planteplankton" (klorofyll A) og normalisert EQR verdi basert på 5 års data for hele vekstsesongen. Klorofyll A verdiene (µg/l) er 90-persentiler beregnet over hele vekstperioden. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for klassifiseringen (følger ikke anbefalte prøvetakingsfrekvens i Veileder 02: 2013 revidert 2015 med to prøvetakinger i de to første månedene i vekstsesongen). Område Vanntype Stasjon 90- persentil hele vekstsesongen Tilstandsklasser År Chl a (µg/l) neqr Trøndelag H4 VT42 - Korsfjorden 2011, 2013, 2,60 0,80 I. Svært god Trøndelag H3 VT45 - Valset 2014-2016 2,48 0,80 II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 19

5.3.3 Utvikling over tid Konsentrasjoner av klorofyll a gjennom 2016 er vist i Figur 5 og Figur 6 for henholdsvis VT42 (Korsfjorden) og VT45 (Valset). Analyseresultatene viser at klorofyll a-konsentrasjonen i Korsfjorden var forhøyet i mars (ca. 2 µg/l), mai (ca. 4 µg/l) og juli (3,5 µg/l). De to sistnevnte «topper» vises også lenger ut i fjorden ved Valset (med henholdsvis 3,25 µg/l i mai og 4,5 µg/l i juli). Forhøyede konsentrasjoner av klorofyll a i Korsfjorden i mars, mai og juli samsvarer med en oppblomstring av planteplankton i overflatevannet (Figur 7). I mars domineres planktonsamfunnet av kiselalger og heterotrofe dinoflagellater. Mens oppblomstringen i mai og juli er styrt av henholdsvis dinoflagellater og kiselalger. Figur 5. Klorofyll A (µg/l) ved stasjon VT42 (Korsfjorden). Blå heltrukket linje er median verdi for perioden 2013 2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir klorofyll A mengde målt i 2016. Figur 6. Klorofyll a (µg/l) ved stasjon VT45 (Valset). Blå heltrukket linje er median verdi for perioden 2013 2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir klorofyll a mengde målt i 2016. Klorofyll a resultater mangler for april da innhentet prøve ble ødelagt på vei til lab. 20

Figur 7. Planteplankton mengde (*1000 celler/l) ved stasjon VT42 (Korsfjorden). A) Kiselalger, B) Dinoflagellater og C) Flagellater. Blå heltrukket linje er median verdi for perioden 2013 2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir mengde målt i 2016. D) Heterotrofe dinoflagellater (blå) og ciliater (rød) i 2016. 21

6. Støtteparametere 6.1 Næringssalter 6.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier Tilgang på næringsstoffer i vannmassene er avgjørende for vekst av planteplankton. Konsentrasjonen av næringssaltene varierer i gjennom året. Om vinteren er konsentrasjonene høyere som følge av lav biologisk aktivitet og dermed lavt forbruk av næringssalter. Forhøyede konsentrasjoner som følge av tilførsler som er jevne gjennom året (f.eks. utslipp av kommunalt avløpsvann) fanges derfor best opp ved klassifisering av prøver fra vinterperioden. Om sommeren er forbruket av næringssalter høyere og konsentrasjonene i vannmassen synker. Næringssaltmålinger fungerer som støtteparametere til de biologiske kvalitetselementene. Det anbefales i Veileder 02:2013 revidert 2015 og SFT Veileder 97:03 at klassifiseringen baseres på gjennomsnittsverdier fra 3 års data fra de øverste 15 m vanndyp og minimum 10 prøvetakingstidspunkt. Tilstandsklassegrenser for næringsstoffene er vist i Vedlegg 9.5 (hentet fra Veileder 02:2013 revidert 2015). 6.1.2 Klassifiserte resultater Klassifisering av næringssalter er basert på data fra undersøkelsene i 2014, 2015 og 2016 (Tabell 16 og Tabell 17). Tabell 16. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på sommerverdier ((µg/l). Stasjon Vanntype Klassifisering sommerverdier (jun-aug) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot-N Korsfjorden H4 2014-2016 3,5 13,7 19,7 24,8 114,9 Valset H3 2014-2016 3,2 17,9 17,3 22,1 94,1 Tabell 17. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på vinterverdier (µg/l). Stasjon Vanntype Klassifisering vinterverdier (des - feb) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot-N Korsfjorden H4 2014-2016 12,0 29,0 100,2 9,8 172,0 Valset H3 2014-2016 11,3 24,0 77,1 15,7 152,0 Basert på gjennomsnittlige sommerdata 2014, 2015 og 2016 i VT42 Korsfjorden klassifiseres alle næringssaltkonsentrasjoner i tilstandsklasse «God» eller «Svært god». I VT45 Valset klassifiseres alle næringssalter til «God» eller «Svært god» med unntak av total fosfor som viser tilstandsklasse «Moderat». Gjennomsnittlige vinterdata for 2014, 2015 og 2016 for VT42 Korsfjorden og VT45 Valset viser tilstandsklasse «Svært god» eller «God» for alle målte næringssalter, bortsett fra total fosfor som klassifiseres som «Moderat» i VT42 Korsfjorden. 22

Endringer i næringssaltkonsentrasjoner gjennom året på stasjonene VT42 (Korsfjorden) og VT45 (Valset) er vist i Vedlegg 9.5. 6.2 Siktedyp Siktedyp er et mål på vannets klarhet. Redusert siktedyp skyldes vanligvis forhøyet algevekst i overflatevannet eller økt tilførsel av partikler fra elver og bekker. Trondheimsfjorden får periodevis stor tilførsel av ferskvann via elvesystemer som har sitt utløp i fjorden. Dette vannet fører med seg mye finpartikulært materiale. Endringer i siktedypet i Trondheimsfjorden er med andre ord påvirket av flere faktorer og kan dermed ikke brukes som et direkte mål på algevekst. Siktedyp måles månedlig gjennom hele året (Vedlegg 9.1), men det er kun målingene fra sommerperioden (juni-august) som brukes i tilstandsklassifiseringen. Tilstandsklassegrenser for siktedyp er vist i Vedlegg 9.5 (hentet fra Veileder 02:2013 revidert 2015). 6.2.1 Klassifiserte resultater Gjennomsnittlig siktedyp for målinger utført i sommermånedene juni-august i 2014-2016 er vist i Tabell 18. Resultatene viser tilstandsklasse «Dårlig» for VT42 Korsfjorden og «Moderat» for VT45 Valset ytterst i Trondheimsfjorden. Variasjon i siktedyp gjennom året 2016 er vist i Vedlegg 9.1. Tabell 18. Tilstandsvurdering basert på siktedyp (m) på stasjon VT42 og VT45 (gjennomsnittlige sommerverdier: juni august i årene 2014-2016). Stasjon Vanntype År Sikt (m) Tilstandsklasser VT42 Korsfj. H4 2014-2016 4,3 VT45 Valset H3 2014-2016 5,7 I.Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Turbiditeten var generelt lav gjennom hele vannsøylen i 2016, med tilfeller av høyere turbiditet i overflatevannet. Spesielt i Korsfjorden er det flere ganger gjennom overvåkingsperioden (2013-2016) observert høy turbiditet i overflatevannet i sommermånedene. Sannsynligvis skyldes dette at nærliggende elver (Gaula og Orkla) fører med seg store mengder finpartikulært materiale ut i sjøen. Elvevannet vil følge det ferske overflatelaget i fjorden og det forhøyede partikkelinnholdet i vannmassene vil dermed påvirke siktedypet. Mengden finpartikulært materiale vil være størst nær elveutløpet og avta utover i fjorden. Siktedyp-målinger synes dermed ikke å være direkte relatert til algevekst (mengde planteplankton i vannmassene) i Trondheimsfjorden, og bør derfor ikke vektlegges som støtteparameter i tilstandsklassifiseringen. 23

6.3 Oksygen Oksygenkonsentrasjonene i bunnvannet i norske fjorder er hovedsakelig styrt av vannutskiftningsfrekvens samt tilførsel og nedbrytning av organisk materiale (som er oksygenkrevende). Vannutskiftningen vil variere fra fjord til fjord bl.a. ut i fra fjordens utforming (innsnevringer, terskler og fjordens dybde), strømforhold og ferskvannstilførsel. Mengde organisk materiale i vannmassene er relatert til planteplanktonproduksjon i overflatevannet og tilførsel av organisk materiale gjennom avløpsvann fra næringsvirksomhet, industri og husholdninger samt avrenning fra jordbruk. Nedbrytning av organisk materiale er oksygenkrevende. Stor tilførsel av organisk materiale og dårlig vannutskiftning i bunnvannet gir dårlige livsbetingelser for organismene som lever der. Tilstandsklassegrenser for oksygen i dypvann er vist i Vedlegg 9.5 (hentet fra Veileder 02:2013 - revidert 2015). 6.3.1 Klassifiserte resultater Laveste målte oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet i 2016 ved stasjonene VT42 og VT45 er presentert i Tabell 19, og tilsvarer tilstandsklasse «Svært god». Både Trondheimsfjorden og Korsfjorden er dype og inneholder ingen grunne terskler som begrenser bunnvannsutskiftningen. Tabell 19. Tilstandsvurdering basert på lavest målte oksygeninnhold i bunnvannet i 2016 på stasjonene VT42 (Korsfjorden) og VT45 (Valset). Stasjon Vanntype År Oksygen (ml Oksygen Tilstandsklasser O 2 /l) (%) VT42 Korsfj. H4 2014-2016 4,66 71,29 I.Svært god VT45 Valset H3 2014-2016 4,85 74,03 II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 24

Årstidsvariasjoner 6.3.2 Hydrografi/-kjemi Det er svært små endringer i bunnvannstemperatur gjennom året på både VT42 (Korsfjorden) og VT45 (Valset). Begge har bunntemperaturer på rundt 7-8 C året rundt. Det meste av temperaturvariasjonene skjer i den øverste delen av vannsøylen, med oppvarming gjennom vår-sommer og nedkjøling gjennom høst-vinter. VT42 og VT45-stasjonenes månedlig gjennomsnittstemperaturer (i 2016) i de øverste 0-10 m er presentert i Figur 8 og Figur 9. Figur 8. Månedlig gjennomsnittlig temperatur (ºC) i overflaten (0-10 m) ved stasjon VT42 (Korsfjorden) i 2016 (rød linje). Data sammenlignet med månedlig gjennomsnitt for perioden 2013-2016 (blå linje) og 75 og 25 persentil (stiplet blå linje) Figur 9. Månedlig gjennomsnittlig temperatur (ºC) i overflaten (0-10 m) ved stasjon VT45 (Valset) i 2016 (rød linje). Data sammenlignet med månedlig gjennomsnitt for perioden 2013-2016 (blå linje) og 75 og 25 persentil (stiplet blå linje) 25

Variasjon gjennom året for utvalgte næringssalter er vist i Figur 10 til Figur 12. Det ble observert en tydelig nedgang i konsentrasjonene av nitrat + nitritt i de øvre vannmassene i mars-april (Figur 10). Dette sammenfaller med tilsvarende reduksjon i fosfatkonsentrasjon (Figur 11) og silikakonsentrasjon (Figur 12). Generelt holder konsentrasjonene av næringssalter seg lave gjennom sommeren og øker igjen utover høsten. Dette samsvarer med økt planteplankton-produksjon i overflatevannet i vår- og sommerhalvåret. Figur 10. Nitrat-nitritt (µg/l) ved stasjon VT42 (Korsfjorden) og VT45 (Valset). Blå heltrukket linje er median verdi for perioden 2013 2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir Nitrat-nitritt mengde målt i 2016. 26

Figur 11. Fosfat (µg/l) ved stasjon VT42 (Korsfjorden) og VT45 (Valset). Blå heltrukket linje er median verdi for perioden 2013 2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir fosfat mengde målt i 2016. 27

Figur 12. SiO2 (µg/l) ved stasjon VT42 (Korsfjorden) og VT45 (Valset). Blå heltrukket linje er median verdi for perioden 2013 2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir SiO2 mengde målt i 2016. 28

7. Konklusjon og samlet vurdering I ØKOKYST delprogram Trøndelag er det i løpet av 2013-2016 undersøkt fire vannstasjoner, seks bløtbunnstasjoner og fire hardbunnstasjoner. Tilstandsklassifisering av undersøkte kvalitetselementer i de forskjellige stasjoner er vist i Tabell 20. Økologisk kvalitetselementer (makroalge, bløtbunnsfauna og klorofyll a) viser tilstandsklasse «God» eller «Svært god» i alle undersøkte vannforekomster (stasjoner), bortsett fra en bløtbunnsfauna-stasjon i Stjørdalsfjorden hvor økologisk tilstand ble klassifisert som «Moderat» (jf. M-182:2014; M-338:2015). Klassifiseringen av næringssalter samlet sett viser tilstandsklasse «God» eller «Svært god» i alle vannforekomster (stasjoner), selv om enkelte parametere viser tilstandsklasse «moderat». Eksempelvis viser gjennomsnittlige sommerdata for perioden 2014-2016 at alle næringssaltkonsentrasjoner er i tilstandsklasse «God» eller «Svært god» for vannforekomst Korsfjorden (VT42) og vannforekomst Trondheimsfjorden Agdenes (VT45) med unntak av total fosfor som er i tilstandsklasse «Moderat». Gjennomsnittlige vinterdata for perioden 2014-2016 viser tilstandsklasse «Svært god» eller «God» for alle målte næringssalter i VT42 og VT45, bortsett fra total fosfor som klassifiseres som «Moderat» i VT42. Det ble i 2016 (og tidligere år) observert en tydelig nedgang i næringssaltkonsentrasjonene i overflatevannmassene i mars-april. Konsentrasjonene holdt seg generelt lave gjennom våren og sommeren, men øker igjen utover høsten. Nedgang i næringssaltkonsentrasjoner i vår- og sommerhalvåret samsvarer med økt planteplankton-produksjon i vannmassene i samme tidsrom (vist i data for klorofyll a og planteplankton). Vannsirkulasjonen i Trondheimsfjorden er generelt god, da fjorden er dyp og det er ingen grunne terskler og smale innløp som begrenser bunnvannsutskiftningen. Oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet (i undersøkte stasjoner) fremstår som gode til svært gode gjennom hele overvåkingsperioden. Gjennomsnittlig siktedyp for sommermånedene (i perioden 2014-2016) viser tilstandsklasse «Dårlig» for Korsfjorden (VT42) og «Moderat» for Trondheimsfjorden Agdenes (VT45). Redusert siktedyptilstand i Korsfjorden er sannsynligvis et resultat av tilførsel av mye finpartikulært materiale via elvene Gaula og Orkla. Siktedyp-målinger synes derfor ikke å være et godt mål for algevekst i Korsfjorden, og bør ikke vektlegges som støtteparameter i tilstandsklassifiseringen. Disse dataene er derfor ikke inkludert i den samlede klassifiseringen av støtteparametere. 29

Tabell 20. Konsentrasjoner og tilstandsklasser for alle kvalitetselement innsamlet i ØKOKYST Trøndelag i perioden 2013-2016. Vannforekomst Vanntype Samlet tilstandsklasse vannforekomst Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement RSLA neqr (stasjon) Chl a I. Svært god Frohavet sør H1 II - BR65 - - II. God Korsfjorden H4 II - - VT42 VT42 III. Moderat Linesfjorden H2 II HR112 - - - IV. Dårlig Skråfjorden H3 II HR115 BR69 - - V. Svært dårlig Stjørdalsfjorden H3 III - BT77, BT130 - - Trondheimsfjorden - Agdenes H3 II - - VT45 VT45 Trondheimsfjorden - Levanger H3 II HT57 BT112 - - Trondheimsfjorden - Trondheim H3 II HT58 - VT22 VT22 Trondheimsleia - Hemnskjela Sør H2 II - - VT23 VT23 Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton Støtteparametere Tilstandsklasser 8. Referanser M-182: 2014. Lundsør E. og Bechmann P. ØKOKYST delprogram Trøndelag. Årsrapport 2013. 30 sider. M-338: 2015. Lundsør E., Sogn Andersen G. og Bechmann P. ØKOKYST delprogram Trøndelag. Årsrapport 2014. 40 sider. M-541: 2016. Dolven, J.K., Lundsør E., Sogn Andersen G. ØKOKYST delprogram Trøndelag. Årsrapport 2015. 28 sider. SFT Veileder 97:2003; Molvær J., Knutzen J., Magnusson J., Rygg B., Skei J., Sørensen J. 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning 97:03. SFT-rapport TA-1467-97. 36s. TA-2958: 2012. Pedersen A, Borgersen G., Folkestad A., Johnsen T, Nordling K og Sørensen K., 2012. Basisovervåkning av kystvann Trøndelag. Foreløpige resultater etter ett års undersøkelser i 2011. Veileder 02:2013 revidert 2015. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 229s. 30

9. Vedlegg 9.1 Hydrografi/kjemi 9.1.1 Årstidsvariasjoner i siktedyp Figur 13. Siktedyp (m) ved stasjon VT42 (Korsfjorden) og VT45 Valset. Blå heltrukket linje er median verdi for perioden 2013 2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir siktedyp målt i 2016. Siktedyp ble ikke målt ved VT42 i desember 2016 da det var for mørkt. 31

9.2 Makroalger Tabell 21. Oversikt over grenseverdier for RSL/RSLA for klassifisering av makroalger i Økoregion «Norskehavet sør» (Veileder 02:2013 revidert 2015, klassifisering av miljøtilstand i vann). 9.3 Bløtbunnsfauna Tabell 22. Klassegrenser for bløtbunnsfauna-indekser, inkl. normalisert EQR (neqr) jf. Veileder 02:2013 - revidert 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann. 32

Tabell 23. Grenseverdier for normalisert organisk karbon (TOC) jf. Veileder 02:2013 - revidert 2015. Klassifisering av miljøtilstand i vann. 33

9.4 Plankton Tabell 24. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen "sterkt ferskvannspåvirket" inngår ikke i klassfiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data jfr. Veileder 02:2013 - revidert 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann. 34

9.5 Støtteparametere 9.5.1 Grenseverdier for klassifisering av støtteparametere Tabell 25. Grenseverdier for tilstand av næringssalter og siktedyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet over 18 psu (modifisert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02:2013 - revidert 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann. 35