OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER

OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER 2010-05-07 Liste over de som har gitt innspill ANDERS LØBERG, NESTUN (200708299-86) DEN GRØNNE SYKKEL (ANDERS LØBERG 200708299-86) BILDELERINGEN BA (200708299-84) DAG LILLETVEDT (200708299-87) FYLKESMANNEN I HORDALAND (200708299-91) HORDALAND FYLKESKOMMUNE (200708299-90) NATURVERNFORBUNDET HORDALAND (200708299-88) PETRONCINI SIMONA (200708299-81) SVEIN SANDE (200708299-85) Sammendrag av innspillene Anders Løberg, Nestun (200708299-86) Anders Løberg mener det er mangelfull beskrivelse av mulighetene for fjernvarme og har to forslag til tillegg under 5.3.1 Alternative energikilder. 1 Sjøvarme 2 Jordvarme/Dyp Geotermisk energi 1: Sjøvarme. Anders Løberg mener det er stort uutnyttet potensial for sjøvarme som gir både varme og kjøling til bygninger som bygger på kjent teknologi uten at det medfører ingen naturinngrep. Han mener at Bergen kommune bør utrede potensialet for bruk av sjøvarme, og starte et program for oppgradering av eksisterende og nye bygninger. Borettslag og næringsbygg som bruker olje kan lett oppgraderes til sjøvarme dersom de ligger nær sjøen. 2: Jordvarme/ Dyp Geotermisk Energi Anders Løberg mener det finnes stort potensiale for å hente ut både ren elektrisk energi og vann med høy temperatur ved å utnytte jordvarmeanlegg ved å bore fra 3000-5000 m. I Bergen fins det et forsknings -og kompetansesenter på dette ved UiB. Senter for Dyp Geotermisk Energi. http://cger.no 1

Han mener Bergen Kommune bør lage en utredning på dette potensialet i samarbeid med CGER Fjernvarme er lite beskrevet i handlingsplanen og vil bli utdypet. Sjøvarme og jordvarme/geotermisk varme som base for varmepumper, er ikke en del av forslagene i handlingsplanene, men kan være aktuelt ved neste rullering.. Bruk av dyp geotermisk energi ligger for langt fram i tid for at det skal komme med i denne handlingsplanen. Det pågår forskning for å utvikle boremetoder og det fins kompetanse på dette i Bergen men kommunen anser det ikke som sin oppgave å drive på forskningen på dette nivået. Den Grønne sykkel (Anders Løberg 200708299-86) Her er det mange konkrete tiltak rettet mot sykkel. Klima- og energihandlingsplanen har ikke egne forslag til tiltak på dette området, men viser til sykkelstrategien for Bergen 2010-2019. Dette innspillet blir derfor sendt videre til Plan og Geodata som ansvarlig for Sykkelstrategien og ny sykkelhandlingsplan for Bergen. Bildeleringen BA (200708299-84) Siglinde Marguerite Svare fra Bildeleringen savner forslag knytta til bruk av bildelering i Klimaog energihandlingsplanen, og peker på at bildeling bidrar til å redusere tallet på biler i byen og til bedre utnyttelse av de biler som finnes. Ho viser til undersøkelse som viser at medlemmer i bildeleordning reduserer antall kjørte kilometer med 2000-4000 km årlig. En bildelingsbil erstatter fra fire til ti privatbiler. Rambøll viser i en rapport "Storskala bildeling - Smart Share" at bildeling kan gi 5 % reduksjon i klimagassutslippene for Oslo. Bildeling er et interessant tiltak for å minske bilbruk både når det gjelder å endre vaner og minske CO 2 utslipp det vil derfor bli tatt med i handlingsplanen. Dag Lilletvedt (200708299-87) Savner konkrete tiltak knyttet til tungtransport, busser og skipsfart. Foreslår at man her ser på alternative drivstoff som fossilgass og biogass. I Bergen går det 81 gassbusser på fossilgass i dag og dette vil bli videreført i Skyss sin regi. Nye dieselbusser er så rene at det er vurdert at flere gassbusser ikke vil gi særlig effekt på lokal luftkvalitet. Det er derfor ikke planer om flere gassbusser i Bergen nå. Bergen kommune har tilskrevet nasjonale myndigheter og påpekt ønske om å innføre lavutslippssoner når dette blir klarert på sentralt hold. Bergen kommune har et pågående prosjekt for produksjon av biogass fra avløpsslam. Det er ennå ikke bestemt hvordan denne gassen skal brukes. Et alternativ er at dagens gassbusser kan bruke denne biogassen i stedet for dagens fossilgass. Prosjektet er tatt inn som et tiltak i handlingsplanen. For skipsfarten satser man på å få til landstrøm for å redusere utslipp til luft. 2

Fylkesmannen i Hordaland (200708299-91) Påpeker at kommunen har størst påvirkningskraft når det gjelder arealplanlegging og at kommuneplanen er det viktigste verktøyet i fremtidig arealplanlegging og at neste skritt er å øke ambisjonene med hensyn til fortetting ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. De påpeker også at for å nå de ambisiøse målene kommunen har satt, må en svært stor del av kommunens aktiviteter underlegges nye rammer for styring. Fylkesmannen har et viktig poeng og det vil bli tatt med videre i implementeringen av planen. KPA inkluderer formelt allerede både klima- og miljøutfordringene i Bergen. Hordaland Fylkeskommune (200708299-90) Fylkesutvalget har behandlet planen i møte og fattet følgende vedtak: Naturvernforbundet Hordaland (200708299-88) Naturvernforbundet har en rekke synspunkter på planen. De blir oppsummert under de tre temaområdene mobilt energiforbruk og klimagassutslipp, stasjonær energibruk og klimagassutslipp og avfall og forbruksmønster. De påpeker at det er viktig at Klima- og energihandlingsplanen er overordnet areal-, transport-, avfalls-, innkjøps-, og miljøplaner for Bergen kommune. Mobilt energiforbruk og klimagassutslipp Naturvernforbundet mener at "klima- og energihandlingsplanen har for svake og utilstrekkelige ambisjoner og tiltak innen mobilt energiforbruk. Det holder ikke å legge så stor vekt på mulige teknologiforbedringer en gang i fremtiden. Tiltakene som kan gjøres i dag, må gjennomføres i denne valgperioden." Naturvernforbundet mener at: Bergen kommune bør vise langt større handlekraft og integrere klimatiltak i alle deler av kommunens virksomhet framover. Bergen kommune bør heller satse på sykkel og lette el-drevne kjøretøy med et lavere energibehov enn å lite på teknologisk utvikling for tyngre kjøretøy For å fremme kollektiv og sykkel må det samtidig innføres restriksjonen på bruk av personbil. Veikapasitetens betydning for klimagassutslippene er nesten ikke nevnt i planen. Dette momentet bør få et eget punkt på linje med køprising og parkering (s. 43). 3

Konkrete tiltak foreslått av Naturvernforbundet: Det viktigste tiltaket for å unngå økning av klimagassutslippene frå veitrafikken er å skrinlegge nye veiprosjekter og å satse på en offensiv utbygging av bybanen, kollektivtraseer og sammenhengene sykkelveinett. Naturvernforbundet foreslår en speilvending av kommunens parkeringsnorm. I stedet for å angi et minimumstall parkeringsplasser for ulike bygg må normen angi et maksimumstall. Slik har det vært i Oslo sentrum siden 2004. Den nye maksimumsnormen må ligge mye lavere enn dagens minimumsnorm Kommunen bør også gå foran med et godt eksempel og redusere antall parkeringsplasser for egne ansatte. Bygg i stedet ut gode sykkelparkeringsplasser og tilby dem som sykler gratis periodekort i månedene der været hemmer muligheten for å sykle. Unngå å bygge nye, store veier. Spesielt må veiprosjekter som direkte undergraver eksisterende kollektivtrafikken skrinlegges. Dette gjelder særlig Arnatunnelen I klimaplanen er det forutsatt t en betydelig økning i flyreiser fram til 2030. Samtidig står det at luftfartssektoren anslår at utslipp fra innenriks flyginger vil bli mellom 10 og 22 % lavere enn i 2007. Dette virker usannsynlig. I KPAs mål; Bergen skal være en by der miljøpolitiske hensyn er et overordnet prinsipp i all virksomhet og planlegging" er klima- og miljøhensyn formelt sett allerede integrert. Bybanen er et tiltak beskrevet i planen som man forutsetter skal videreføres. Når det gjelder kollektivfelt og sykkelstrategi så viser planen til kommuneplanene arealdel 2006-2017, de ulike samferdselsprogram og Sykkelstrategi for perioden 2010-2019. Forslaget til speilvending av parkeringsnormen er et godt forslag, og vi vil ta det opp ved neste rullering. Ang bruk av egne parkeringsplasser bør kommunen gå foran som et godt eksempel. Dette mener vi er ivaretatt i handlingsplanen. Blant annet er kommunen i gang med en omfattende miljøsertifisering av egne etater og enheter. Miljøsertifisering er beskrevet som et tiltak i handlingsplanen og innebærer strategier for å redusere de ansattes bilbruk og tilrettelegge for miljøvennlig transport, til og fra jobb. Stasjonær energibruk og klimagassutslipp Planen anbefaler 80 % reduksjon oljebruk og 30 % reduksjon for gass i 2020 og ingen utslipp i 2030. Naturvernforbundet mener det er fullt mulig å gjennomføre disse tiltakene mye raskere. "alle lønnsomme energieffektiviseringstiltak gjennomføres" (s 9, andre avsnitt). Dette er en sårbar formulering som kan brukes til å stoppe tiltak som ikke gir økonomisk gevinst. Naturvernforbundet foreslår følgende som forbedring: " alle tilgjengelige energieffektiviseringstiltak vurderes og gjennomføres etter en prioritert plan". Naturvernforbundet mener at: satsing på passivhusstandard er for lite ambisiøst når enda bedre løsninger kan realiseres. forskningsprosjekt for nullutslippsboliger, ZEB, kan styrke kompetansen for mer energieffektive boliger, men det er viktig at disse nye byggene settes opp langs eksisterende kollektivakser, og at tapet av naturmangfoldet blir minimalt. 4

kommunen fullt ut må ta i bruk de mulighetene som foreligger i det nye lovverket der den nye plan- og bygningsloven gir effektive virkemidler blant annet hjemmel til å kreve energieffektive løsninger også hos private utbyggere. kommunen bør styrke tomteselskapets arbeid for å fremme effektive og miljøvennlige energiløsninger i nybygg. Konkrete tiltak foreslått av Naturvernforbundet Naturvernforbundet anbefaler kommunen å intensivere og fremskynde arbeidet med flere enøktiltak i egne bygg. Kommunen bør kreve og tilrettelegge for at boligeiere, næringsdrivende og statlig forvaltning setter fart i arbeidet med egne energiøkonomiseringstiltak. Utfasing av stasjonær fossil energibruk anbefales forsert. Vi anbefaler at kommunen vedtar at alle kommunale nybygg innen 2012 skal planlegges som plusshus. Bergen kommune anbefales å støtte prosjekt som oljefri på lengre basis enn fra år til år. Det er lagt inn forslag om at det skal innføres energiledelse i alle kommunale bygg. Både der kommunen er eier og der kommunen er leier. Dette vil medføre mer helhetlig syn på investeringer i forhold til besparelser og miljøeffekt og gi bedre beslutningsgrunnlag for gjennomføring av tiltak. Det er lagt inn forslag om at alle kommunale bygg som bygges etter 2014 skal være passiv- og plusshusstandard Avfall og forbruksmønster Naturvernforbundet mener at: Bergen kommune jobber for å etablere et sentralt biogassanlegg basert på kloakkslam og våtorganisk avfall fra næringslivet. Våtorganisk avfall fra husholdningene er derimot ikke med i disse planene. Etter vår mening må dette avfallet også kunne håndteres ved et fremtidig biogassanlegg. Det haster å få bygget dette anlegget siden det både vil redusere behov for forbrenningsanlegg og gjøre det mulig for flere busser å bruke biogass. Konkrete tiltak foreslått av Naturvernforbundet Det bør etableres et avfallsystem som premierer avfalsminimering. Våtorganisk avfall fra husholdninger må inn i biogassanlegget Avfallsplanen for BIR Privat, som nå er til høring, har nettopp "mengden restavfall skal reduseres" som ett av fire hovedmål. Det er videre anbefalt å utrede mottak av matavfall fra husholdningene. Matavfallet - våtorganisk avfall fra husholdningene - er svært varierende i innhold. Det er teknisk krevende å finne en optimal ordning, men valget står mellom kompostering og biogassproduksjon. Problemstillingen er nærmere utredet i forslag til avfallsplan. Det vil likevel bli en biorest som kan gå til forbrenning, da det i praksis er vanskelig å utnyttet dette i jordbruksproduksjon på Vestlandet. 5

Bergen kommune innfører også "kildesortering og Grønt flagg" i alle sine barnehager og skoler. Dette gir en slags obligatorisk opplæring i avfallshåndtering som en del av den interne miljøsertifiseringen internt i kommunen. Petroncini Simona (200708299-81) Har en rekke konkrete forslag til tiltak innen ulike områder Tilrettelegging for alternativ transport midler Legge til rette for lading av el-biler både i sentrum og ytre områder, Legge til rette at man kan ta sykkel med seg på bybane/buss. Sykkel parkering med tilgang til garderobe og dusj Vedlikehold av sykkelvei særlig om vinter (snøbrøyting) Lage kart av biodiesel stasjoner og gjøre de synlig. Grøntområder Legge til rette for fritidsaktivitet for barn og unge med bla åpne gymsaler, teater, kino, svømmingsbasseng, isbane, grønne områder i bydelene for å minske transport. Lage flere grøntområder ved boligområder i bydelene for tur/ løp/orientering/sopp tur/friluftslivet/bading. Oppgradere og vedlikeholde eksisterende grøntområder i bydelene (ikke bare arboretet) Beskytter grøntområder mot utbygning og vandalisme. Energieffektive bygg Sette opp støtteprogram for energieffektivisering av eksisterende bygninger både privat og bedrift (etterisolering, sentralstyring, tetting/bytting av vinduer osv) Forbruksmønster og avfall Offensive kampanjer for gjenvinning (tekstiler, elektronikk, plastikk, batterier, osv) Sette opp flere gjenbrukspunkter der man kan levere brukbare ting som andre kan ta. Kampanje mot kast av mat og øke tilbud til kompostering. Alternative transportmidler: Etablering av flere ladepunkter er foreslått i planen. I sykkelstrategien inngår sykkelparkering, garderobeanlegg, drift/vedlikehold av sykkelveier og tilrettelegging i forhold til bybane og buss. Grøntområder: Friluftsmeldingen og dens handlingsplan som skal rulleres i 2010/11 beskrives nærmere i arealplanen. Energieffektive bygg: Enova har støtte program for dette. Bergen kommune jobber samme med Fylkeskommunen, Husbanken, Høyskolen i Bergen og Bergen Arkitektskole om kompetanseheving når det gjelder energieffektive byggeri. I prosjektet Framtidens byer er dette også et sentralt tema. Forbruksmønster og avfall 6

Det er foreslått å sette av midler til informasjonstiltak og særlig for å øke bruken av gjenbruksstasjonene. Utfordringen med selvbetjente gjenbruksstasjoner er at mange bruker stasjonene til å kvitte seg med avfall. For BIR sine gjenbruksstasjoner er dette er stort problem og oppryddig tar mye ressurser. Vi mener at vi først og fremst må øke bevisstheten og bruken av allerede etablerte gjenbruksstasjoner, både kommunens egen og BIR. Et annet informasjonstiltakene er å etablere en kartside med miljøinfo, her vil det være aktuelt å ta med stasjoner som tilbyr biodrivstoff og ladepunkter. Bergen kommune støtter sammen med Grønn Hverdag m.fl. et prosjekt; "Bærekraftige liv på Landås" prosjektet skal bl.a skal redusere vårt økologiske fortavtrykk. Her inngår en rekke aktiviteter som bl.a reparasjon av kleder, verktøy, økologisk riktig mat, kameratkjøring m.m.. Etter hvert som løsningene blir prøvd ut lokalt (Landås) skal de gode eksemplene brukes som anbefalinger for andre - allmennheten. Svein Sande (200708299-85) Biogass i kjøretøy Forventer en nærmere omtale av biogasspotensialet under alternativ energi 4.4.7 og 4.5.2 i tabell med tiltalk. Potensialet for kommunens planlagte biogassproduksjon frå avløpsslam og storkjøkken er at det kan dekke drift av 96 busser som totalt kjører 61 mill km/år Prosjektet om biogass pågår og potensialet for biogassproduksjon vil bli vurdert der men ikke videre i planen i denne omgang. Våtorganisk husholdningsavfall Påpeker at potensialet, forutseningene og kostnadene når det gjelder produksjon av biogass fra våtorganisk husholdingsavfall ikke er i samsvar med det som er lagt til grunn i planen for biogassanlegget for slam. Andre forhold som gjør at dette tiltaket må utredes nærmere: Erfaring fra planlagt biogassanlegg for slam Bruk av bioresten Mener at det må påpekes at figur 5.2 er en generell figur og at en spesifikk beregning for Vestlandsforhold kan gi et annet resultat. Her viser vi til egen sak om biogassanlegg. Deponigass i Rådalen Understreker at det er en stor usikkerhet i alle anslag når det gjelder metangassproduksjon og gassutslipp fra deponier. Deponiet i Rådalen er ikke spesielt godt drevet for å gi mest mulig gass. Etterdrift av deponiet i Rådalen inkluderer også utfordringer med deponigassoppsamling. Til tross for at det er problemer med setninger i fyllingen, samt oppfylling av regnvann - er ennå fyllingen konkludert som "drivverdig". På dette grunnlag fortsetter samarbeidet med Rolls Royce marine AS som har montert opp en gassdrevet motor ved anlegget. 7

Energisparing ved vannsparing Produksjon og transport av rent vann krever en øket energimengde per m 3. Det er et betydelig potensial i innsparing ved: påbud om vannmåler i alle nybygg/leiligheter økende stimulans til måler installasjon i eksisterende bygg vesentlig økning av den mendgdeavhengige avgiftsdelen for vann og avløp Dette er ikke diskutert i planen od det er ikke rom for det denne gang men det vil bli tatt opp ved neste rullering 8