Type of document: Scope: Status of document: RA Standard Norge Godkjennt Date of this version: 15 oktober 2010 Consultation period: Version number: Approval body: Contact person: Contact email: Åpen 10-10 RA SW Per Lynge Jensen plj@nepcon.net Title: SW document code: Rainforest Alliance/SmartWood Generic Standards for vurdering av skogforvaltning i Norge FM-32-Norway 2007 Published by Rainforest Alliance. No part of this work covered by the publisher s copyright may be reproduced or copied in any form or by any means (graphic, electronic or mechanical, including photocopying, recording, recording taping or information or retrieval systems) without the written permission of the publisher. Innholdsfortegnelse Introduksjon... 2 Bakgrunn... 2 Offentlig kommentar... 3 Regionale standarder... 3 Struktur for SmartWood standarder... 4 Indikatorer for små og store skogsdriftsenheter.... 4 Innhold 5 Rainforest Alliance/SmartWood interim standard for evaluering af skogforvaltning i Norge... 6 Prinsipp 1: Overholdelse av lovverk og FSCs prinsipper... 6 Prinsipp 2: Rettighetsforhold og ansvar... 8 Prinsipp 3: Urfolks rettigheter... 9 Prinsipp 4: Samfunnsrelasjoner og arbeiderrettigheter... 10 Prinsipp 5 Skogens nytteverdier... 12 Prinsipp 6: Miljøpåvirkninger... 14 Prinsipp 7: Forvaltningsplan... 22 Prinsipp 8: Overvåking og kontroll... 24 Prinsipp 9: Pleie og bevaring av skog med høy verneverdi: (High Conservation Value Forests, HCVF)... 26 Prinsipp 10: Plantasjer... 28 Annex 1: Liste over nasjonal og lokal lovverk relevant for skogforvaltningen i Norge... 31 Annex 2: Liste over multilaterale miljøavtaler og ILO konvensjoner som er ratifiseret av Norge... 32 Annex 3: Liste over offisielt truede arter i Norge... 33 Annex 5: Sammendrag av sertifiseringsprosessen... 34 SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 1 of 36
Introduksjon Formålet med Rainforest Alliance s SmartWood programmet er å anerkjenne god skogskjøtsel gjennom troverdig uavhengig certifisiering av skogbruk. Rainforest Alliance SmartWood programmet (heretter kaldt SmartWood) er et sertifiseringsorgan som er akkreditieret av Forest Stewardship Council. Formålet med disse standarder er å forsyne skogforvaltere, skogeiere, skogindustri, forskere, miljøvernere og øvrige interesserte med informasjon om de aspekter av skogskjøtslen som Smart Wood evaluerer for å nå frem til sertifisierings beslutninger i Forest Stewardship Council (FSC) sertifisieringssystemet. Disse standarder er These standards danner grunnlaget for utviklingen av regionsspesifikke SmartWood Interim Standards, som skal utvikles til alle områder som ikke allerede er dekket av godkjente FSC Standarder. Prinsippene, kriteriene og indikatorene 1 i dette document gjelder for vurdering av alle skogforvaltningsforetak (FMEs) hvor hovedformålet er treproduksjon, (-dog ikke utelukkende). Disse standardene kan benyttes globalt og for alle typer av skog. Bakgrunn Skoger kan skjøttes med tanke på flere objektiver og produkter. Denne type forvaltning kan forekomme I naturlige skoger eller plantasjer, for ikke-tømmer skogprodukter, inkludere mekaniseret eller manuel hugst, og kan bli forvaltet av store industrielle foretak eller av lokale samfunn eller av skogeieforeninger. Der er mange mulige kombinasjoner. Et kritisk spørsmål har vært hvordan evalueres det brede spekteret av ekologiske, sosio-økonomiske og forvaltningsmessige effekter av skogskjøtsels aktiviteter på en klar og konsistent måte, baseret på en kombinasjon av forskning og praktisk erfaring? I1991 lagde SmartWood Programmet frem det første settet av globale standarder for skogforvaltnings sertifisiering kaldt Generiske Retningslinjer for Vurdering av Forvaltning av Naturlig Skog, som kunne anvendes skjøtsel på skognivå eller operasjonell nivå. I 1991, utgav SmartWood også de første regionsspesifikke retningslinjer for vurdering av forvaltning av naturlig skog i Indonesia. In 1993 utgav SmartWood utkastet til Generiske Retningslinjer for Vurdering av Skogplantasjer og reviderte retningslinjer for forvaltning av naturlig skog. Den første arbeidsgruppe som utviklede de første Prinsipper og Kriterier i 1991-1993 var ledet av direktøren for SmartWood. I 1998, efter syv år med applikasjon av standardene ogen del learning by doing, gjenneomførte SmartWood en større revisjon av egne standarder for vurdering av forvaltning av naturlige skoger og plantasjeskoger. Lignende revisjoner har siden været gjennomført i 2000, 2004 og 2008. Siden 1993, er hvert enkelt set av standarder blitt gjennomgått av FSC ansatte. FSC er det internasjonale organet som har akkrediteret SmartWood til å ha rett til å sertifisiere skogforvaltning og Chain of Custody. Disse SmartWood standarderne ble utviklet i samarbeid med vore ansatte og vore representanter i SmartWood Programmet på verdensplan, så vel også andre professjonelle forstmenn, ecologer, sosialforskere og skogbrukere. SmartWoods representanter har dybdegående felterfaring når det gjelder utvikling av regions spesifikke skog sertifisieringsstandarder, hvorav visse ble utviklet tilbake 1989 (Indonesia og Kalifornien). Vi utviklede disse standarderne for å leve opp til FSC kravene og ligeledes for at kunne følge retningslinjene for skogforvaltning og bevaring av biologisk mangfold utstedt av World Conservation Union (IUCN) og The International Tropical Timber Organization (ITTO). Vi har også skelet til arbeider utført av vore SmartWood Network partners (Imaflora i Brazil og NEPCon i Europa and Rusland), Center for International Forestry Research (CIFOR), International Labor Organization (ILO), mange forskere, SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 2 of 36
skogindustrien, forest industry, frivillige organisasjoner (NGOs), og FSC s arbeidsgrupper for regionale standarder. Vi ønsker å takke for den betydelige innsatsen som er gjort av disse og andre internasjonale, nasjonale og locale organisasjoner og mange skogsforetak (bade sertifiserte og ikke sertifiserte), forstmenn, entreprenører og lokale interesanter som har bidratt med kritik, kommentarer og forbedringsforslag til tidligere versjoner av SmartWood standarder. Offentlig kommentar Sertifiseringsprosessen inneholder både private og offentlige aspekter. Sertifiseringsvurderinger er ikke offentlige dokumenter med mindre det er spesielt krevet av loven (f.eks visse offentlige skoger) eller med mindre der er gitt tillatelse til offentliggjørelse av det sertifiserte foretaket. Uansett vil tre offenlige dokumenter være tilgjengelige for hver enkelt sertifisert skogforvaltningsforetak: 1. Et offentligt interessenthøringsdokument som annonserer hver enkelt evaluering minst 30 dage før feltarbeitet påbegynnes. 2. Den benyttede sertifiseringsstandard, og 3. Et offentligt sammendrag av resultatene fra hver enkelt skogsertifisering. Dokumentet fra interessenthøringen informerer offentligheten om evalueringen minst 30 dager før evalueringen finner sted. Dokumentet offentliggjøres innen eller under en evaluering. Dokumentet er vanligvis distribuert personligt, med fax, mail eller e-mail.. Den relevante Smartwood standard for hver evaluering offentliggjøres også før eller under evalueringen og er en del av den offentlige dokumentsamlingen som er knyttet til hver skogsertifisering. Det offentlige sammendrag av sertifiseringen skrives som del av sertifiseringsprosessen og er bare tilgjengelig etter et foretak er blitt godkjennt til sertifisering. Det er muligt å kopiere disse offentlige høringsdokumenter eller Rainforest Alliance/SmartWood interim skogforvaltningsstandard fra vores hjemmeside: www.rainforestalliance.org/forestry. Offentlige sertifiseringssammendrag, som er ferdiggjort innen 1. januar 2009 kan fines på vores hjemmeside: www.rainforest-alliance.org/forestry, og offenlige sertifiseringssammendrag, som er ferdiggjort d. 1. januar 2009 eller deretter kan finnes på hjemmesiden: website at www.fsc-info.org. eller kontakt hovedavdelingen for SmartWood (61 Millet Street, Suite 201, Richmond, Vermont USA 05477, telefon 802-434-5491 or FAX 802-434-3116). Vi opfordrer sterkt til å give os innspill, enten positive eller negative, gjeldende vore kandidater eller sertifiserede foretak, sertifiseringsstandarder eller sertifiseringsprocedyrer. Note til bruk av denne standarden Alle deler av denne standarden må betraktes å være normative, inkludert omfanget, dato for standardens ikrefttredelse, referenser, termer og definisjoner, tabeller og vedlegg, med mindre annet er oppgitt. Andre notater Regionale standarder FSC arbeitsgrupper rundt om I verden utvikler lands- eller regionsspesifikker skogserifiseringsstandarder. SmartWood støtter fullt ut opp om, og oppmuntrer og deltaker når dette er mulig i slike prosesser. Vores erfaring viser at prosessen med å utvikle regionale standarder er serdeles avgjørende. Å utvikle regionale standarder er en veldig fin mate å engasjere offentligheten i viktige og brede diskusjoner som gjelder fremtiden for skog og samfunn. Med andre ord, å utvikle regionae standarder skal ikke bare ses som en teknikalitet, men også som en måte hvorpå emnet bæredyktig skogforvaltning kan formidles. Som en del av FSC prosessen, utvikles regionale standarder av en regional arbeitsgruppe. Også felttesting, revisjon og godkjennelse gjennomføres av den regionale arbeitsgruppe. Dernest sendes standarden SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 3 of 36
til FSC s internasjonale hovedkvarter for endelig godkjennelse. Det ferdige, og godkjente, produktet er en FSC akredditert standard. Når først standarden er akredditert, må alle FSC-godkjente certifiers (som Smartwood) bruke den godkjente regionale standard som det fundamentale grunnlaget for FSC sertifisering i landet /regionen. Certifiers kan velge å være strengere enn den regionale stardarden, men de må ikke være mindre strenge. I alle lande eller regioner som ikke er dekket in av en FSC akkrediteret standard vil Smartwood utvikle en lokalt tilpasset eller midlertidig standard som kan brukes til å vurdere skogskjøtselen i det aktuelle geografiske området. Den tilpassede standard er utviklet ut fra Smartwoods generiske standard og indikatorene er modifisert så de passer inn i den lokale kontekst. (F.eks. lovverk, miljømessige, sosiale og økonomiske perspektiver. Dokumentet skal oversættes til det offisielle språket i det land hvor skogsenheten som skal evalueres, er lokalisert. Og det skal sendes i høring minst 30 dager før assessment- feltarbeitet begynner. Distribuering til de viktigste interessanter skjer via internet (e-post og legges ut på Smartwood sin hjemmeside) vanlig post og ved personlige møter. Foretak som er sertifiseret under tidligere FSC eller Smartwood standarder har minimum 1 år til å imøtekomme nylig godkjente regionale FSC standarder. Struktur for SmartWood standarder Smartwood standardene er baseret direkte på FSC s prinsipper og kriterier for Forest Stewardship (FSC- STD-01-001) og inkluderer spesifikke generiske for hvert kriterium for å kunne lage en global Smartwood standard. Disse indikatorer er utgangspunktet for utviklingen av regionale SmartWood Interim Standards, som skal anvendes i skogen av sagkyndige for å evaluere bæredyktigheten av skogforvaltningen og konsekvensene for den aktuelle skogsenhet. Standardene er delt inn i følgende 10 prinsipper: 1.0 Overholdelse av lovverk og FSC s prinsipper 2.0 Rettighetsforhold og ansvar 3.Urfolks rettigheter 4.0 Samfunnsrelasjoner og arbeiderrettigheter 5.0 Skogens nytteverdier 6.0 Miljøpåvirkninger 7.0 Driftsplan 8.0 Overvåking og kontroll 9.0 Pleie og bevaring av skog med høy verneverdi (High Conservation Value Forests, HCVF) 10.0 Plantasjer I standarden er hvert enkelt FSC prisipp med tilhørende kriterier skrevet sammen med SmartWoods generiske indikatorer. Alle kriterier i alle prinsipper må evalueres ved hvert assessment med mindre bestemte prinsipper vurderes å være irrelevante av SmartWood auditører (F.eks. Prinsipp 10 er ikke relevant dersom plantasjer ikke finns på skogseiendommen) Indikatorer for små og store skogsdriftsenheter. Som påkrevd av FSC sine retningslinjer har SmartWood utviklet indikatorer for visse kriterier 1 som er spesifikke for visse størrelser av virksomheter. Klare kvantitative definisjoner for mindre versus større skogeiendomme er inkluderet i de regionale SmartWood interim standarder. Der hvor SmartWood ikke har fastlagt regionale grenseverdier for størrelser på skogeiendommer bør skogeiendommer større enn 50.000 ha reknes som store skogforvaltningsenheter (FME). Definisjonen for mindre forvaltningsenheter er bestemt av FSC s regionale grenseverdier som gjelder for mindre skogeiendomme og skogeiendomme drevet med lav intensitet (SLIMF). Disse grenseverdier er fastlagt på globalt nivå av FSC (100 ha) eller av FSC på nasjonalt plan. SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 4 of 36
Innhold A Standardens omfang Denne standard fungerer som grunnlag for FSC certifisering av skogforvaltning i følgende fylker i Norge: Vest Agder, Aust Agder, Rogaland, Vestfold, Oppland og Buskerud. NEPCon/SmartWood har utarbeidet denne interim (midlertidige) FSC-standarden for visse deler av Norge, på grunnlag av Rainforest Alliance/SmartWood Generic Standards for Assessing Forest Management (FM-12) og det norske utkastet til national FSC skogstandard som den Norske FSC Arbeidsgruppe sente i høring d. 9. Januar 2009. B Standardens ikrafttredelses dato Denne standarden gjelder fra 31. Mai 2010 C Referanser FSC-STD-01-001 v. 4.0 FSC Principles and Criteria for Forest Stewardship FSC-STD-01-002 (draft 1-0) FSC Glossary of Terms D Termer og definisjoner FME: Skogforvaltningsenhet FSC: Forest Stewardship Council HCVF: Skog med høy verneverdi (High Conservation Value Forest) RA: Rainforest Alliance SW: SmartWood FSC definisjoner tilhørende denne standard kan finnes ordboken i vedlegg 1. E Standarder og krav SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 5 of 36
Rainforest Alliance/SmartWood interim standard for evaluering af skogforvaltning i Norge Prinsipp 1: Overholdelse av lovverk og FSCs prinsipper Skogforvaltningen må respektere all relevant lovverk i det aktuelle land, internasjonale traktater og avtaler som landet har underskrevet, samt leve opp til alle FSCs prinsipper og kriterier. 1.1 Skogforvaltningen må respektere lovverk og forskrifter og administrative krav, også regjeringens krav. 1.1.1. Skogeier skal ha rutiner som sikrer at lovverk og andre myndighetskrav blir fulgt ved drift av skogeiendommen. 1.2 Alle relevante og lovlig foreskrevne avgifter, skatter og andre akseptable økonomiske krav må betales. 1.2.1 Skogeieren skal betale de skatter og avgifter som er knyttet til skogbruket, og skal kunne dokumentere dette. 1.2.2 Dersom betalinger ikke er sket rettidigt skal en aftale med relevante institutioner om en plan for betaling foreligge 1.2.3 Skogeieren skal gjennom avtaler med underleverandører kreve at entreprenører eller andre som gjennomfører oppdrag i skogen oppfyller kriteriet. 1.3 I underskriftsland skal forordningene i alle bindende internasjonale avtaler, som for eksempel CITES, ILO-konvensjonene, ITTA og Konvensjonen om biologisk mangfold, overholdes. 1.3.1 Skogeieren skal forstå og respektere alle bindende internasjonale avtaler. Der myndighetene har innarbeidet avtalene i norsk lovverk må skogeier følge lovverket. 1.3.2 Skogeier skal opfylle intensjonerne i relevante konvensjoner inklusiv CITES, Convention on Biological Diversity og ILO konventioner (29, 87, 98, 100, 105, 111, 138, 182 og andre bindende konvensjoner). 1.4 Konflikter mellom lovverk, regler og FSCs prinsipper og kriterier må evalueres med tanke på sertifisering fra sak til sak av sertifiseringsorgan og involverte eller berørte parter. 1.4.1 Skogeier skal identifisere evt. konflikter mellem FSC P&C og lovverk som regulerer skogforvaltningen 1.4.2 Identifiserede konflikter mellom lovverk, regler og FSC P&C skal evalueres med tanke på sertifisering fra sak til sak av sertifiseringsorgan og involverte eller berørte parter 1.5 Et sertifisert forvaltningsområde må beskyttes mot ulovlig hugst, bosetting og annen ikkegodkjent aktivitet. 1.5.1. Bare skogeier, og de som er bemyndiget av skogeier, har rett til å gjennomføre skogbrukstiltak på eiendommen. Utnytting av eventuelle rettigheter til å ta ut trevirke i skogen er unntaket herfra. SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 6 of 36
1.5.2. Dersom skogeier eller andre registrerer ulovlig uttak av tømmer på eiendommen, skal skogeier treffe tiltak for å stoppe/forhindre slik aktivitet. 1.5.3 Ulovlig hugst, bosetting og annen ikke-godkjent aktivitet skal registreres og rapporteres til relevante myndigheter. 1.6 Skogeiere og forvaltere av skogen må forplikte seg til på lang sikt å respektere FSC s prinsipper og kriterier. 1.6.1 Skogeier skal ha et offentlig tilgjengelig retningslinje-dokument, hvor i skogeier erklærer sin langsiktige forpliktelse til å følge den norske FSC-standard. 1.6.2 Skogeier skal ikke gjennemføre tiltak som er i klar strid med FSC P&C på skogsarealer som ikke er omfattet af FSC FM evaluering 1.6.3 Skogeier skal utlevere al informasjon om skogsarealer som denne helt eller delvist har forvaltningsansvaret for, med det formål å demonstrere opfyllelse av gjellende FSC politikker for partiel certifisering og for friholdelse av arealer fra certifisering SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 7 of 36
Prinsipp 2: Rettighetsforhold og ansvar Eier- og rettighetsforhold til skog og mark må beskrives klart og dokumenteres juridisk. 2.1 Der må framlegges klar dokumentasjon for langsiktige rettigheter til å utnytte skogen (for eksempel skjøte, hevdvunne rettigheter eller leieavtaler). 2.1.1. Dokumentasjon for hjemmel til skogeiendom og rett til å drive skogbruk på eiendommen kan være skjøte eller bindende avtale. Om der er flere eiere skal alle forplikte seg til kravene i sertifiseringen. 2.2 Lokalsamfunn med hevdvunne rettigheter eller bruksretter må bevare innflytelse på skogforvaltningen i tilstrekkelig grad til å dra nytte av disse rettigheter eller bruksretter, med mindre de bevist overdrar kontrollen til andre aktører. 2.2.1 Skogeier eller skogeiers representant skal respektere allmennhetens rett til fri ferdsel, samt rett til å plukke bær og sopp innen for de rammer som settes av Friluftsloven og annet relevant lovverk. 2.2.2 Næringsutøvelse på skogarealene skal gjennomføres slik at den frie ferdselsretten også i realiteten opprettholdes. 2.2.3 Innen rammene for rimelig næringsutnytting og privatlivets fred skal skogeier bidra til hensiktsmessige løsninger for anlegging av stier, skiløyper, rasteplasser o.l. og for uteområder for barnehager, skoler og skolefritidsordninger, og skogeier skal gi tillatelse til slike, når det ikke er i strid med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. Dette endrer ikke rettighetsforholdene etter Friluftsloven. 2.2.4 Skogeier eller skogeiers representant skal ha kjennskap til og respektere rettigheter i området som kan ha betydning for skogforvaltningen, eksempelvis bruksretter, servitutter, sedvanerett mv. 2.2.5 Skogeier eller skogeiers representant skal informere berørte interessanter ved større skogforvaltningstiltak, som kan ha betydelig konsekvens for bruksretter, servitutter, sedvanerett mv. Kontakten må kunne dokumenteres. 2.3 Tvister om bruksrettigheter må løses ved hensiktsmessige prosesser. Omstendighetene rundt og status for større tvister skal klargjøres i forbindelse med sertifisering. Eiendommer med omfattende konflikter vil normalt ikke kunne sertifiseres. 2.3.1 Skogeier eller skogeiers representant skal håndtere, besvare og i ettertid kunne dokumentere tvister vedr. bruksrett. 2.3.2 Skogeier eller skogeiers representant skal aktivt bidra til å løse eventuelle bruksrettstvister og sikre at parter involveres respektfullt og konsistent. 2.3.3 Skogeier skal vise markant fremgang i håndtering av vesentlige tvister SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 8 of 36
Prinsipp 3: Urfolks rettigheter Urfolks juridisk etablerte rettigheter og sedvanerett for eie, bruk og forvaltning av land, områder og ressurser må anerkjennes og respekteres. 3.1 Urfolk skal kontrollere skogforvaltningen innen egne landområder, med mindre de bevisst har overdratt kontrollen til andre aktører. 3.1.1 Skogforvaltningen må identifisere urfolks sedvanlige/tradisjonelle rettigheter til skogens ressurser (tømmer- og ikke tømmerprodukter) i de områder hvor urfolk har etablert tradisjonelle eller juridiske rettigheter til jord eller skogressurser og hvor deres rettigheter er formelt anerkjent i skriftlige avtaler. Specifikke områder bør merkes på kart 3.1.2 Ingen skogdrifts operasjoner skal utføres i områder identifisert i 3.1.1 uten klare bevis på frivillig og velinformert samtykke fra urfolk som hevder å ha slike tradisjonnelle eller juridiske rettigheter til jord eller skogressurser. 3.1.3 Avtaler med urfolk skal respekteres. 3.2 Skogforvaltningen skal, hverken direkte eller indirekte, true eller forringe urfolks ressurser eller rettigheter. 3.2.1 Der skal ikke findes beviser eller indikasjoner på at skogforvalningsenheten truer urfolks rettigheter eller ressurser. 3.3 Områder med spesiell kulturell, økologisk, økonomisk eller religiøs betydning for urfolk skal identifiseres klart i samarbeid med urfolkene selv og må anerkjennes og beskyttes ved skogforvaltningen. 3.3.1 Områder som er av spesiell kulturell, økologisk, økonomisk eller religiøs betydning for urfolk, skal dokumenteres i ledelsens plandokumenter. Områdene bør merkes på kart eller i skogen. 3.3.2 Retningslinjer og prosedyrer for identifisering av spesielle områder skal inkludere berørte urfolk eller spesialister utpekt av de berørte urfolk. 3.3.3 Spesielle områder bør identifiseres i drifts- og ledelsesplaner. 3.3.4 Spesielle områder skal beskyttes ved skogsdrift. 3.4 Urfolk har rett til kompensasjon for bruk av deres tradisjonelle kunnskaper om anvendelse av arter i skogen eller forvaltningssystemer i skogsdrift. Ved slik kompensasjon skal det foreligge en formell avtale før skogsdrift igangsettes. 3.4.1 Skriftlige eller muntlige avtaler vedrørende kompensasjon skal forligge når tradisjonel kunnskap brukes til kommersielle formål. 3.4.2 Systemer til utrekning av kompensasjon skal være lagt fast innen igangsetting av skogoperasjoner som berører urfolks interesser. SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 9 of 36
Prinsipp 4: Samfunnsrelasjoner og arbeiderrettigheter Skogforvaltningen må opprettholde eller bedre den langsiktige sosiale og økonomiske situasjonen for arbeiderne og lokalsamfunnet. 4.1 Lokalsamfunn i eller nær skogforvaltningsområdet skal gis muligheter for sysselsetting, opplæring og andre tjenester. 4.1.1 Lokalsamfunn i eller nær skogforvaltningsområdet skal gis ligelig eller bedre muligheter for sysselsetting, opplæring og andre tjenester. 4.1.2 Skogeier skal prioritere lokale entreprenører/kontraktører og leverandører av tjenester dersom disse kan tilby tilsvarende tjenester som leverandører fra andre områder. 4.2 Skogforvaltningen skal som et minimum overholde alle relevante lover og regler som gjelder helse, miljø og sikkerhet for arbeidstakerne og deres familier. 4.2.1 Lønninger og andre goder for arbeidstakere og entreprenører skal være på nivå med (ikke under) gjellende lokalt nivå 4.2.1 Skogeier og/eller den som utfører arbeid i skogen for vedkommende, skal ha nødvendig kunnskap om arbeidsteknikk og førstehjelp, samt kjenndskap til det regelverk som gjelder for helse, miljø og sikkerhet ved skogsdrift. 4.2.2 Skogeier skal kunne dokumentere at alminnelige sikkerhetsmessige og velferdsmessige hensyn ivaretas både for egne arbeidstakere og i entreprenørbedrifter. 4.2.3 Skogeier som arbeider i egen skog skal følge alminnelige sikkerhetsbestemmelser 4.3 Arbeidernes rett til å organisere seg og forhandle med arbeidsgiver skal sikres slik det framgår av ILO-konvensjonene 87 og 98. 4.3.1 Arbeidernes rett til å organisere seg og forhandle med arbeidsgiver skal sikres slik det framgår av ILO-konvensjonene 87 og 98 4.3.2 Skogeier skal følge gjeldende lovverk som berører rettigheter for arbeidstakere. 4.3.3 Skogeier er bundet av kollektivavtale for sine ansatte og må følge god skikk i arbeidslivet. 4.4 Forvaltningsplanlegging og drift skal ta hensyn til resultatene fra evalueringer av sosial påvirkning. Konsultasjoner med relevante aktører som er direkte berørt av forvaltningens virksomhet må opprettholdes og videreføres. 4.4.1. Store skogeiere skal identifisere og dokumentere sosiale effekter av virksomheten og gjennomføre påviselige tiltak for å styrke positive effekter og motvirke/hindre negative effekter. 4.4.2. Store skogeiere/ forvaltere skal ta initiativ til, og opprettholde en åpen, dokumentert dialog med lokalsamfunn og andre partsgrupper som er direkte berørt av virksomheten. 4.4.3. Store skogeiere/ forvaltere skal innarbeide og ta sosiale hensyn og hensyn til friluftsliv i forvaltningsplaner som skal kunne fremvises på forespørsel. SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 10 of 36
4.4.4. Store skogeiere skal utpeke kontaktperson(er) som er ansvarlig for behandling og dokumentasjon av henvendelser fra partsgrupper som er knyttet til virksomheten og som er ansvarlig for å gi tilfredsstillende tilbakemeldinger. 4.4.5. Skogeier skal ta vare på automatisk fredete kulturminner i, ii, og ta hensyn til andre verdifulle kulturminner. 4.4.6 Skogeier kan ikke aktivt etablere ny skog på kulturmarker mindre enn 5 dekar i skoglandskapet. 4.4.7 Skogeier skal bare unntaksvis etablere skog der omdisponering er godkjent av kommunen etter 9 I Jordloven, forutsatt at det ikke er i konflikt med hensynet til verdifulle kulturminner eller kulturmiljøer iii. 4.4.8 Skogeier er ansvarlig for å gjøre seg kjent med hva som er registrert av kulturminner i skogen og ta hensyn ved hogst og skogskjøtsel. 4.4.9 Ved skogreising skal det tas hensyn til benyttede stier og løyper slik at opplevelsesverdien knyttet til bruken av stien/løypa opprettholdes. Det må ikke plantes nærmere enn 2,5 meter fra slike stier og skiløyper. 4.5 Klager skal håndteres på en hensiktsmessig måte. På samme vis skal det gis rimelig erstatning for tap eller skade som krenker juridisk rett eller sedvanerett, herunder eiendom, ressurser eller andre deler av lokalbefolkningens utkomme. Det skal treffes tiltak for å unngå denne type tap eller skader. 4.5.1 Skogeier skal treffe alle rimelige tiltak for å unngå tap eller skader for lokalbefolkning 4.5.1 Skogeier skal ha kunnskap om og respektere bruksretter, tinglyste servitutter, heftelser og lignende på eiendommen. 4.5.2 Skogeier skal håndtere, besvare og i ettertid kunne dokumentere klager og krav om erstatning. SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 11 of 36
Prinsipp 5 Skogens nytteverdier Skogbruket skal fremme effektiv utnyttelse av skogens ulike produkter og goder for å sikre økonomisk bærekraft og et bredt spekter av miljømessige og sosiale goder. 5.1 Skogbruket skal fremme økonomisk lønnsomhet og samtidig ta miljømessige, sosiale og driftsmessige hensyn og sørge for tilstrekkelige investeringer for å opprettholde skogens økologiske produktivitet. 5.1.1 Budgettering skal omfatte de miljømessige, sociale og driftsmessige kostnader som kreves for å oprettholde en skogforvaltning som opfyller kravene i FSC P&C 5.1.2 Budsjetterede inntekter skal baseres på rimelige antakelser 5.2 Skogforvaltning og markedsføringstiltak bør oppmuntre til optimal bruk og lokal foredling av skogens mangfold produkter. 5.2.1 Skogeier skal oppmuntre til optimal bruk og lokal foredling av skogens mangfold av produkter 5.2.2 Skogeier skal gjennom ungskogpleie fokusere på å utnytte arealenes muligheter for kvalitetsproduksjon og å bygge opp en skog som gir grunnlag for variasjon i avvirknings- og foryngelsesmetoder 5.3 Avvirkning og behandling på området bør gjennomføres slik at minst mulig av skogens ressurser går tapt eller skades. 5.3.1 Skogeier skal forsikre seg om at skogskjøtslen tar vare på virkesverdiene og unngår skader på øvrige skogressurser 5.3.2 Skogeier skal forsikre seg om at skogforvaltningen streber etter kontinuerlig miljøforbedring, bruk av miljø- og kretsløpstilpasset innsats- og forbruksvarer og teknikk som er skånsom mot mennesker og natur. Skadelige utslipp må minimeres. Sertifikatholder skal dokumentere miljøforbedringer. 5.4 For å styrke den lokale økonomi bør skogbruket strebe etter et variert produktspekter og unngå avhengighet av ett enkelt skogprodukt 5.4.1. Skogeier skal i sitt arbeid med forvaltningsplaner legge vekt på en variert treslagssammensetning og mulighetene for et bredt spekter av skogprodukter inkludert ny og tradisjonell utmarksnæring. 5.5 Skogbrukstiltak skal gjennomføres med fokus på å opprettholde eller øke verdien av skogens ressurser og utnyttelsespotensial, som for eksempel nedbørsfelt og fiskevann 5.5.1 Skogbrukstiltak skal gjennomføres med fokus på å opprettholde eller øke verdien av skogens ressurser og utnyttelsespotensial, som for eksempel nedbørsfelt og fiskevann 5.5.2 Skogeier skal ved skogbrukstiltak legge vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene, spesielt langs stier og skiløyper. 5.5.3. Skogeier skal sikre/respektere at allmennheten kan utøve sin rett til fri ferdsel og rett til å plukke bær og sopp innenfor de rammerne som settes av Friluftsloven og annet lovverk. SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 12 of 36
5.5.4 Skogeier skal sikre at næringsutøvelse på skogarealene gjennomføres slik at det faktiske innhold i den frie ferdselsretten opprettholdes. 5.5.4. Skogeier skal innen rammene av rimelig næringsutnytting og privatlivets fred bidra til hensiktsmessige løsninger for anlegging av stier, skiløyper, rasteplasser o.l. og for uteområder for barnehager, skoler og skolefritidsordninger, og gi tillatelse til slike, når det ikke er i strid med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. Dette endrer ikke rettighetsforholdene etter Friluftsloven. 5.5.5 Skogeier skal kjenne til at kravpunket kantsoner Ind. 6.3.5-6.3.15 ikke er til hinder for at det tilrettelegges fiskeplasser, rasteplasser og utsiktsplasser der dette ikke er i strid med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. 5.6 Høsting av skogsprodukter skal ikke overskride nivåer som kan opprettholdes på lang sikt. 5.6.1 Skogeier skal se til at avvirkning og annen utnyttelse av eiendommen skjer på en langsiktig måte og må kunne dokumentere dette. 5.6.2 I relevant omfang, basert på eiendommens størrelse og driftens intensitet, fastlegges nivå for tilvekst per treart på bakgrunn av empiriske data og publisert litteratur. 5.6.3 Bærekraftig hogstnivå skal fastlegges konservativt på bakgrunn av veldokumenterte og opdaterte estimater av skogens tilvekst. 5.6.4 Hogsten skal planlegges på bakgrunn av fastlagt tilvekstnivå og hogsten må ikke overstige den tilvekst som kan opprettholdes på lang sikt. SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 13 of 36
Prinsipp 6: Miljøpåvirkninger Skogforvaltningen skal bevare biologisk mangfold med tilhørende verdier, vannressurser, jordsmonn samt spesielle og utsatte økosystemer og landskaper. Derved opprettholdes skogens økologiske funksjoner og naturlige dynamikk. 6.1 Evaluering av miljømessig påvirkning skal gjennomføres tilpasset forvaltningsenhetens størrelse, driftsform og påvirkede naturverdier og integreres i skogforvaltningen på en god måte. Evalueringen skal omfatte påvirkninger på landskapsnivå og påvirkninger fra foredlingsanlegg på stedet. Miljøpåvirkninger skal vurderes før oppstart av aktiviteter som påvirker området. 6.1.1: For teiger over 10.000 dekar skal bestandsovergripende, landskapsøkologiske hensyn ivaretas ved planlegging og forvaltning av skogen. En helhetlig landskapsplan innebærer for eksempel fokus på: Stedstilpasset skogbruk Hensyn til landskapsbildet Andel av gammelskog Behov for restaureringsbiotoper Friluftsliv - stier, løyper iv Skogsbilveger Viltbiotoper v, tiurleiker Også for mindre teiger skal det tas viktige landskapshensyn på tvers av eiendomsgrensene, selv om det ikke er krav om landskapsplan. 6.1.2: Ekstern miljøinformasjon, herunder informasjon om kulturminner, skal innhentes av skogeier og tas i betraktning ved planlegging og forvaltning av skogen. 6.1.3 For teiger over 10.000 dekar skal evaluering av miljømessig påvirkning gjennomføres i forbindelse med planlegging og forvaltning av skogen 6.1.4 Miljøpåvirkninger skal vurderes før oppstart av aktiviteter som påvirker området 6.2 Det skal være regler og rutiner for å verne truede og utsatte arter og deres leveområder (f. eks. yngle-, spill- og beiteplasser). Det skal etableres hensyns- og verneområder tilpasset skogbruksfortakets størrelse og intensitet og hvor spesielle de aktuelle ressursene er. Jakt, fiske, fangst og samlervirksomhet som kan ha negative konsekvenser skal kontrolleres. 6.2.1: Som tillegg til norsk lovverk skal truede og sårbare arters leveområder i skogbruket ivaretas av punktet om biologisk viktige områder samt kantsoner. I tillegg til dette skal det fokuseres spesielt på brannpåvirket skogareal, myr- og sumpskog samt på å sikre gamle, grove trær og død ved gjennom bl.a. livsløpstrær. 6.2.2: Ved hogst skal skogeier sikre at det settes igjen gjennomsnittlig 10 stormsterke trær pr. hektar som livsløpstrær, gjerne i grupper. Livsløpstrærne velges primært blant de eldste trærne i bestandet. 6.2.3: Skogeier skal sikre seg at stående døde lauvtrær, grov død furu og naturlige høgstubber av alle treslag spares ved hogst. 6.2.4: Skogeier skal sikre seg at liggende død ved eldre enn 5 år ikke fjernes ved hogst. 6.2.5: Skogeier skal sikre seg at både dominerende treslag og eventuelt sjeldne/uvanlige treslag er blant livsløpstrærne. SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 14 of 36
6.2.6: Skogeier skal sikre at trær med stor visuell verdi, reirtrær vi, gamle grove ospetrær og gamle styva / lauva lauvtrær prioriteres ved utvelgelse av livsløpstrær. 6.2.7: Der det er fare for stormfelling, kan gran og osp kappes til høgstubbe, men ikke alle trærne av samme treslag. Slike høgstubber kan inngå som del av antall livsløpstrær. 6.2.8: Skogeier skal sikre at livsløpstrær som dør forblir i skogen. Livsløpstrær som er stormfelt kan fjernes av hensyn til ferdselen i stier og skiløyper og der det vurderes farlig for barns leik. 6.2.9: Stående død gran kan inngå med inntil halvparten av antall livsløpstrær. 6.2.10: Det er ikke krav til å ha samme treslagsfordeling blant livsløpstrærne som i driftsområdet, men hovedtreslaget skal være representert. 6.2.11: Gran som livsløpstrær kan med fordel settes igjen: I kantsoner mot vassdrag, myr eller innmark der dette er en del av driftsområdet. Der livsløpstrærne plasseres i kantsoner, er det ikke nødvendig å øke kantsonebredden. Slik plassering av livsløpstrær gir bedre økologisk funksjon På plasser som av topografiske årsaker er mer skjermet mot vind, for eksempel i søkk, i kløfter og mot bergvegger I grensa mot nabobestand eller i andre bestand i driftsområdet 6.2.12: Kravet om 10 livsløpstrær pr. hektar gjelder som gjennomsnitt for et definert driftsområde, som kan bestå av flere bestand. 6.2.13: Skogeier skal sikre at livsløpstrær tilhørende en allerede gjennomført hogst må kunne identifiseres, også når livsløpstrærne er plassert utenfor driftsområdet der det er del av et driftsområde som hogges over noen år. 6.2.14: Dersom boniteten i driftsområdet varierer, skal skogseier legge vekt på å spre livsløpstrærne på ulike boniteter. 6.2.15: Det skal ikke settes igjen livsløpstrær av fremmede treslag. Det samme gjelder for gran på skogreiste arealer i skogreisingsstrøk og utenlandske provenienser som åpenbart ikke er tilpasset forholdene på voksestedet. 6.2.16: Skogeier skal sikre at livsløpstrær som dør blir stående / liggende. Skal standardens krav settes til side, må det kunne dokumenteres med et skriftlig pålegg fra skogbruksmyndighetene om at slike trær skal fjernes. 6.2.17: Skogeier skal sikre at nygrøfting av myr og sumpskog ikke skjer. 6.2.18: Grøfterensk og suppleringsgrøfting kan skje dersom det ikke er behov for restaurering av nøkkelbiotoper/biologisk viktige områder på denne marktypen på eiendommen. 6.2.19: Av hensyn til stabilitet og foryngelse av stående treslag, skal skogeier benytte lukkede hogster i sumpskog og myrskog og i overgangssonen mot fastmark. 6.2.20: Kantsoner mot myr skal ivaretas, jf. indikatorene 6.3.5-6.3.15 om kantsoner. 6.2.21: Skogeier skal ved skogbehandling fokusere på ivaretakelse av de økologiske funksjonene til alle myrer og sumpskoger, uavhengig av størrelse. Buskvegetasjon er særlig viktig. Etablering av kantsoner og tilpasninger av hogstform er vanligvis bare aktuell for myrer og sumpskoger større enn 2 dekar. SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 15 of 36
6.2.22: Etter skogbrann i eldre skog der mere enn 5 dekar er brannpåvirket, skal skogeier sikre at 5 dekar pr. eiendom settes igjen urørt i 10 år. Ved skogbrann i eldre skog på arealer mindre enn 5 dekar settes hele arealet igjen urørt i 10 år. 6.2.23: Skogeier skal sikre at avsatt brent skogareal i løpet av 10-årsperioden vurderes i forhold til punktet biologisk viktige områder. 6.2.24: Etter skogbrann større enn 100 dekar skal avsetning av arealer vurderes av skogbiologisk fagkompetanse og være faglig begrunnet. 6.2.25: Jakt, fangst, fiske og annen høsting og innsamling som strider mot norsk lov skal rapporteres til rette myndighet. 6.3 Økologiske funksjoner og verdier i skogen skal opprettholdes, bedres eller gjenopprettes. Dette gjelder blant annet: a) Foryngelse og suksesjon b) Mangfoldet av gener, arter og økosystemer c) Naturlige sykluser med betydning for produktiviteten i skogen som økosystem 6.3.1: Det skal ikke gjennomføres skogbrukstiltak som kan forringe ressursgrunnlaget jf. Skogbrukslovens bestemmelser om skogvern. 6.3.2: Der forholdene ligger til rette for det, skal foryngelse skje ved hjelp av frøtrestillingshogst eller lukkede hogstformer 6.3.3: Skogstrærnes naturlige genetiske variasjon skal ivaretas. Reglene for bruk av frø og planter i Forskrift om skogfrø og skogplanter legges til grunn. 6.3.4: Dokumentasjon for opprinnelsen til brukt frø- og plantemateriale må oppbevares. 6.3.5: Der det er naturligt, skal det ved hogst og skogbehandling bevares eller utvikles en flersjiktet kantsone langs myrer, vann og vassdrag og mot kulturlandskap. 6.3.6: I kantsoner mot myr, vann og vassdrag kan det hogges ut enkelttrær i kantsonen, men ikke mer enn at kantsonen opprettholder sin funksjon. Alle stedegne treslag, sjiktning og nøkkelelementer i en kantsone skal være tilstede også etter eventuelt utplukk av enkelttrær. I énsjikta eldre skog kan det hogges for å etablere en sjikta kantsone vii. Ved tynning i énsjikta skog i hogstklasse 3 og 4 bør det legges vekt på å etablere en fullverdig kantsone med lauvskog før sluttavvirkning. Kantsoner bør etableres og utvikles mest mulig naturlig vis. 6.3.7: Kantsone mot myr skal stå på fastmark, men trær på myra kan tas med i vurderingen mht. kantsonens økologiske funksjon. 6.3.8: Det skal legges til rette for en stedegen treslagssammensetning i kantsonen. 6.3.9: Etablering av kantsoner er normalt bare aktuelt for myrer og sumpskoger større enn 2 dekar. 6.3.10: Det skal bevares eller utvikles en flersjiktet kantsone mot vann og vassdrag bredere enn én meter ved normalvannstand der dette er naturlig. 6.3.11: For å fange opp de spesielle forholdene som oppstår i periodevis oversvømte arealer, skal normalt oversvømmingsareal inngå i kantsonen. SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 16 of 36
6.3.12: Av hensyn til friluftslivet kan kantsonene stedvis åpnes, men bare dersom de økologiske verdiene blir ivaretatt andre steder langs vassdraget. 6.3.13: Skogeier skal påse at det skal gjennom skjøtsel eller hogst bevares eller utvikles stabile og naturlig varierte skogbryn rundt verdifulle kulturlandskap, åkerholmer og andre småbiotoper. Det skal etableres en stedegen treslagssammensetning i skogbrynet med et betydelig innslag av lauv. 6.3.14: Det er tilstrekkelig med en kantsone mot kulturlandskap på 5-10 meter. 6.3.15: Biologisk mangfold og opplevelsesverdier i fjellskogen viii skal sikres. I fjellskog skal det opprettholdes et gammelskogspreg ved å bruke fjellskoghogst ix for gran og småflatehogst x og mindre frøtrestillingshogster for furu. 6.3.16: I vernskog mot fjellet skal det legges vekt på å fremme og opprettholde et gammelskogpreg. 6.3.17: Skogeier skal sørge for at skogskjøtselen, herunder uttak av energivirke, skjøttes slik at markas naturlige prosesser og langsiktige produksjonsevne opprettholdes. Næringstap og næringslekkasje skal være minst mulig. Områder med spesielle miljøverdier skal ikke gjødsles eller påvirkes av gjødsling eller askespredning. 6.3.18: Skogeier kan, for å øke virkesproduksjonen, gjødsle på egnede arealer på vegetasjonstypene blokkebærskog, bærlyngskog og blåbærskog. Torvmark med allerede etablert foryngelse kan gjødsles. Vitaliseringsgjødsling kan gjennomføres når det er fastslått at skogen har nedsatt vitalitet pga. menneskeskapt forurensning. 6.3.19: Askespredning i skog kan skje som tilbakeføring av næringsstoffer til egnet skogsareal. Askespreding i yngleperioden må unngås. Bare herdet og behandlet aske med godkjente verdier for tungmetaller kan tilbakeføres til skog. Kun granulerte askeprodukter kan benyttes på hogstflater. 6.3.20: Ved gjødsling og askespredning i skog skal skogeier sette igjen ugjødslete soner mot vann og vassdrag for å unngå avrenning. Gjødsling skal ikke skje før snøsmeltingen er ferdig - for øvrig tilpasses gjødslingstidspunktet slik at risikoen for næringslekkasje blir minst mulig. Askespredning kan starte sammen med snøsmeltingen. 6.4 Et representativt utvalg av eksisterende økosystem i landskapsøkologisk perspektiv skal vernes, slik at deres naturlige tilstand beholdes. Dette skal registreres på kart. Areal og tiltak vurderes i forhold til virksomhetens størrelse og intensitet og hvor spesielle de berørte ressursene er. 6.4.1: Minst 5 % av produktivt skogareal skal forvaltes som biologisk viktige områder (BVO). Skogeiere i et område kan gjennom en skriftlig avtale samarbeide om å oppfylle kravet. 6.4.2: Nøkkelbiotoper skal registreres, velges ut, dokumenteres og kartlegges. Metodene Miljøregistrering i Skog (MiS) eller Siste Sjanse-metoden (SiS) må brukes. Ved registrering og utvelgelse av nøkkelbiotoper må det benyttes skogbiologisk kompetanse. 6.4.3: Nøkkelbiotopene skal settes av urørt eller forvaltes på en måte som ikke forringer forholdene for biologisk mangfold eller forvaltes på en måte som bedrer forholdene for det biologiske mangfoldet. Der biologisk viktige områder forvaltes på annen måte enn urørt, må skjøtseltiltak utarbeides i samråd med personer med skogbiologisk kompetanse. 6.4.4: Utvalgte nøkkelbiotoper skal dokumenteres i en miljøoversikt. Der skjøtseltiltak kan gjennomføres, må det være beskrevet i miljøoversikten. Eiendommer med større produktivt areal enn 250 dekar skal dokumentere utvalgte nøkkelbiotoper fortløpende og innen utgangen av 2012. SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 17 of 36
6.4.5: Inntil nøkkelbiotoper er registrert på eiendommen, skal det legges til grunn et føre var-prinsipp, og verdiene i sannsynlige nøkkelbiotoper skal bevares inntil registrering er foretatt av faglig kompetent personell godkjent av sertifikatholder. Dette gjøres ved utfylling av et føre var-skjema. 6.4.6: I den grad det er nødvendig for å oppfylle arealkravet, skal skogeier i tillegg til arealer etter punkt 6.4.1-6.4.6 sette av andre skogområder som biologisk viktige områder. Kravet gjelder for eiendommer med produktivt areal større enn 250 dekar. Slik avsetning skal være dokumentert i miljøoversikt 6.4.7: Skogeier skal tilstrebe å sette av skogområder som på sikt kan bli nøkkelbiotoper (restaurering). Skogeier kan velge blant arealer av følgende skogtyper (forklart i vedlegg): Gammel skog /gammel naturskog Kalkskog, også yngre kalkskog, der den forvaltes planmessig for å ta vare på artsmangfold Sumpskog / myrskog Edellauvskog Hagemarkskog Kystgranskog / kystfuruskog Brannpåvirket skog Kantsoner med inntakt økologisk funksjon Tresatt impediment innenfor eller inntil biologisk viktige områder 6.4.8: Tresatt impediment med eldre skog kan reknes som biologisk viktige områder når det ligger inntil eller i mosaikk med produktiv skog av ovennevnte kvaliteter. Maksimalt kan tresatt impediment utgjøre 25 % av arealet. Der tresatt impediment inngår i biologisk viktig område reknes arealet som produktivt areal på eiendommen. 6.4.9: De avsatte arealene skal forbli urørte eller skjøttes på en måte som ikke forringer forholdene for det biologiske mangfoldet. Ønsker skogeier å bytte avsatte områder med nye områder, skal dette dokumenteres i miljøoversikten og godkjennes av sertifikatholder. 6.4.10: Produktiv skog vernet som naturreservat eller nasjonalpark kan inngå i BVO-arealet. Uavhengig av om det er vernet skog i et område som naturreservat eller nasjonalpark etter norsk lov, skal det gjennomføres nøkkelbiotopregistrering etter punkt 6.4.2-6.4.3. 6.4.11: Der skal ikke skje: Treslagsskifte på furumyrskog på Vestlandet. Treslagsskifte i sumpskog. Treslagsskifte i edellauvskog. Skogreising på åpen røsslynghei. Treslagsskifte i kalkfuruskog og kalkbjørkeskog. Skogreising eller treslagsskifte i kantsonen mot vassdrag. 6.5 Skriftlige retningslinjer skal utarbeides og implementeres for å kontrollere erosjon, beskytte vannressurser og unngå skader på skog ved avvirkning, veibygging og alle andre teknisk inngrep. 6.5.1: Ved planlegging og bygging av skogsveger skal hensyn til friluftsliv og miljøverdier vektlegges i tillegg til skogbruksmessige og annen næringsmessig arealbruk. Det må ikke bygges veg i skog forvaltet etter kravpunktet Biologisk viktige områder. 6.5.2: Trasévalg og vegstandard skal planlegges slik at naturinngrepene blir minst mulig. Linjeføringen må i størst mulig grad tilpasses landskapet og vegen må bygges lett i terrenget. SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 18 of 36
6.5.3: Ved planlegging av nye veganlegg skal skogeier dokumentere at veibygging over områder med registrerte spesielle miljøverdier unngås. I større sammenhengende skogarealer som har spesielle verdier for miljøvern og friluftsliv i kraft av lite omfang av tekniske inngrep, skal nye veganlegg søkes unngått. Det samme gjelder vegbygging i klasse 3-områder i arealdelen av kommuneplanen for varig vernede vassdrag. 6.5.4: I marginale skogstrøk hvor annen bruk av arealene enn rent skogbruk er av vesentlig betydning, skal enkle vegløsninger som traktorveger og vinterbilveger prioriteres. 6.5.5: Ved terrengtransport skal en legge vekt på å unngå terrengskader som er skjemmende og som kan forårsake vannavrenning og erosjon. 6.5.6: I områder med mye mark med dårlig bæreevne og hvor faren for terrengskader er stor ved drift i sommerhalvåret, skal utdrift av tømmer fortrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark. 6.5.7: Der skal som hovedregel ikke skje terrengtransport i områder som er avsatt som biologisk viktige områder. 6.5.8: Stier og løyper, samt veger av kulturhistorisk interesse skal ikke benyttes som kjøretrasé der det er praktisk mulig å unngå dette. Unntatt er stier og løyper som er lagt i allerede opparbeidede kjøretraseer for skogsdrift og til friluftsformål. Også for å unngå dobbelttraseer og alternative utdriftstraseer som vil ha større negative konsekvenser for miljøet og friluftslivet, kan det gjøres unntak fra hovedregelen. 6.5.9: Hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i stier og løyper og andre vesentlige skader, skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig etter avsluttet bruk av utdriftstraseen. 6.5.10: Markberedning kan utføres på de arealtyper der tiltaket har positiv effekt på foryngelse og etablering av ny skog. Markberedning gjennomføres på en skånsom måte der en tar hensyn til biologisk viktige områder, stier, bekker, erosjonsfare og kulturminner. 6.5.11: Primært skal overflatebehandling benyttes. I hellende terreng med erosjonsfare skal sammenhengende furer ikke forekomme. 6.6 Skogforvaltningen skal fremme utvikling og bruk av miljøvennlige metoder for pest- eller skadedyrbekjempelse og unngå bruk av pesticider. WHOs Type 1A og 1B og klorerte hydrokarbon-pesticider, pesticider som er tungt nedbrytbare eller toksiske med derivater som forblir biologisk aktive og akkumuleres i næringskjeden med utilsiktede virkninger, i tillegg til pesticider som ikke er tillatt etter internasjonale avtaler, er forbudt. Dersom kjemikalier blir brukt, skal riktig utstyr brukes og opplæring gis for å unngå helse- og miljørisiko. 6.6.1: Skogforvaltningen skal fremme utvikling og bruk av miljøvennlige metoder for pest- eller skadedyrbekjemping og forsøke å unngå bruk av pesticider 6.6.2 Pesticider skal kun anvendes når der er et veldokumenteret behov 6.6.3: Skadedyrbekjempelse med pesticider skal underlegges en streng praksis og følge norsk lov. 6.6.4: Ut fra et føre var-prinsipp må sprøyting mot undervegetasjon underlegges en streng praksis. Behovet skal reduseres mest muligt ved variert bruk av ulike hogstformer og skogkulturmetoder. Der dette ikke fører til ønsket resultat, kan sprøyting skje når dette er klart mer effektivt enn mekaniske metoder for å hindre oppslag av gras-, urte- og lauvvegetasjon som hindrer ønsket foryngelse. 6.6.5: Sprøyting skal ikke skje på vegetasjon som i gjennomsnitt er mer enn 2 meter høy. SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 19 of 36
6.6.6: I friluftslivområder som brukes i stor utstrekning skal det legges vekt på at landskapskvalitetene og opplevelsesverdiene knyttet til et variert lauvtreinnslag ikke reduseres vesentlig på grunn av tiltaket. 6.6.7 Kemikalier som er forbudt af FSC (FSC-POL-30-601), WHOs Type 1A og 1B og klorerte hydrokarbon-pesticider, pesticider som er tungt nedbrytbare eller toksiske med derivater som forblir biologisk aktive og akkumuleres i næringskjeden med utilsiktede virkninger, i tillegg til pesticider som ikke er tillatt etter internasjonale avtaler, må ikke anvendes. 6.7 Kjemikalier, emballasje, uorganisk avfall i fast form eller væskeform, inklusive drivstoff og olje, må deponeres på miljømessig forsvarlig vis på dertil egnede steder. 6.7.1: I forbindelse med arbeid i skogen skal skogeier sørge for at minst mulig avfall og utslipp oppstår, og at avfall, i den grad det oppstår, blir håndtert på en forsvarlig måte. 6.7.2: Alt søppel som oljekanner, bensinkanner, fettpatroner, dekk, kasserte deler, ståltau, plast o.l. samt utrangerte hvilebarakker skal være fjernet når et arbeid er slutt. 6.7.3: Alt farlig avfall som olje, batterier m.m. skal samles opp og leveres til offentlig godkjente mottak. 6.7.4: Beste tilgjengelige teknologi (BAT) xi skal brukes ved valg av maskiner og utstyr. 6.7.5: Prosessmaskiner med store oljemengder under høyt trykk skal ha utstyr som begrenser oljeutslippet til et minimum ved et eventuelt slangebrudd e.l. 6.7.6: Oljelekkasjer på maskiner som brukes ved skogsdrift må tettes snarest. Det skal være godt renhold på maskinene, slik at lekkasjer raskt kan oppdages. 6.7.7: Alle oljelagre og drivstofftanker skal sikres mot lekkasje og mulig sabotasje. 6.7.8: For å unngå forurensning må drivstoff skal ikke lagres i nærheten av drikkevannskilder (min. 50 meter avstand) 6.8 Bruk av biologisk bekjemping skal dokumenteres, minimaliseres, overvåkes og kontrolleres strengt i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonalt anerkjente vitenskapelige protokoller. Bruk av genmodifiserte organismer er ikke tillatt. 6.8.1: Bruk av biologisk bekjempelse skal dokumenteres, minimaliseres, overvåkes og kontrolleres strengt i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonalt anerkjente vitenskapelige protokoller. 6.8.2 Bruk av genmodifiserte organismer er ikke tillatt. 6.9 Bruken av fremmede arter skal kontrolleres nøye og overvåkes aktivt for å unngå uheldig økologisk påvirkning. 6.9.1: Ved skogreising og foryngelse etter hogst skal norske treslag benyttes. 6.9.2: Utenlandske treslag kan også benyttes i mindre omfang for produksjon av spesialkvaliteter. 6.9.3: Spredning av utenlandske treslag skal holdes under kontroll SmartWood Generic FM Standard (FM-12) Page 20 of 36