Stord Kommune - Forvaltningsrevisjon av fysisk miljø i skulebygg Prosjektplan/engagement letter

Stord Kommune - Forvaltningsrevisjon av fysisk miljø i skulebygg Prosjektplan/engagement letter Audit & Advisory Januar 2013

Innhald 1. Innleiing... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Føremål og problemstillingar... 4 2. Revisjonskriterium... 6 2.1 Innleiing... 6 2.2 Kommunehelsetjenesteloven med forskrifter... 6 2.3 Arbeidsmiljøloven... 7 2.4 Opplæringslova... 7 2.5 Organisering og fordeling av ansvar... 8 2.6 Vedlikehaldsstrategi og kriterium for god eigedomsforvaltning... 9 2.7 Ulike former for vedlikehald... 9 2.8 Internkontroll... 10 2.9 Kommunale mål og vedtak... 10 3. Metode... 11 3.1 Dokumentanalyse... 11 3.2 Intervju... 11 3.3 Elektronisk spørjeundersøking... 11 3.4 Statistisk analyse... 11 3.5 Verifiseringsprosesser... 12 4. Tid og ressursbruk... 13 4.1 Nøkkelpersonell... 13 4.2 Tidsbruk... 13 4.3 Gjennomføringsperiode... 13 4.4 Fakturering... 13

1. Innleiing 1.1 Bakgrunn Deloitte har med utgangspunkt i bestilling frå kontrollutvalet 3.12.2012, sak nr 53/12, utarbeidd prosjektplan for forvaltningsrevisjon av fysisk miljø i skulebygg i Stord kommune. Oppdraget vil bli utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). 1.2 Føremål og problemstillingar Føremålet med prosjektet er å vurdere i kva grad Stord kommune har føremålstenlege system og rutinar for å sikre eit godt fysisk miljø i skulebygg i kommunen. Vidare er det eit føremål å kartleggje og vurdere om kommunen etterlever regelverk og retningsliner, og følgjer opp kommunale målsettingar og vedtak som omhandlar fysisk miljø i skulebygg. Med bakgrunn i føremålet er det formulert følgjande problemstillingar: 1. I kva grad er det fysiske miljøet i skulebygga i kommunen i samsvar med krav i regelverket? Herunder: a. I kva grad er alle skulebygga i kommunen godkjent i samsvar med 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler? b. Er kommunen sine skulebygg i samsvar med krav til det fysiske miljøet i opplæringslova 9a-2 og arbeidsmiljøloven 4-4? c. Oppfyller kommunen sine skulebygg krav i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv, knytt til helse-, hygiene- og tryggleiksmessige forhold? 2. Har Stord kommune ei føremålstenleg organisering av ansvar og oppgåver knytt til arbeidet med å sikre eit tilfredsstillande fysisk miljø i skulebygga i kommunen? Herunder: a. Har kommunen ei tydeleg rolle- og ansvarsdeling knytt til vedlikehald og inneklima i skulebygg? b. I kva grad er kommunikasjonen mellom eigedomsavdelinga og brukarane av bygga føremålstenleg, mellom anna med omsyn til å ha ei felles oppfatning av situasjonen samt av roller og oppgåver? c. Er det etablert tilstrekkeleg med arenaer for kommunikasjon og samhandling mellom eigar, forvaltar og brukar av skulebygga? d. Har kommunen tilstrekkeleg med kapasitet og kompetanse til å ivareta oppgåver knytt til vedlikehald og andre forhold som påverkar det fysiske miljøet i skulebygga? 3. I kva grad har Stord kommune eit verdibevarande vedlikehald av bygningsmassen, slik at ein unngår eit aukande vedlikehaldsetterslep? 4. Har Stord kommune utarbeidd overordna, politisk vedtekne mål for vedlikehald og det fysiske miljøet i skulebygga (vedlikehaldsstrategi)? a. I kva grad følgjer Stord kommune opp eventuelle eigne målsettingar og vedtak for vedlikehald og fysisk miljø i skulebygg? 4

5. Har Stord kommune etablert eit internkontrollsystem i samsvar med krav i regelverket? Herunder: a. Har Stord kommune oversikt over kva tilstand dei kommunale skulebygga er i, og eventuelle endringar i tilstanden? b. Har Stord kommune eit velfungerande avvikssystem i samband med problemstillingar knytt til vedlikehald og fysisk miljø/inneklima i skulebygg? c. Har kommunen eit system for å kartleggje og setje i verk tiltak for å sikre at krav i regelverket blir overhalde? 5

2. Revisjonskriterium 2.1 Innleiing Innsamla data vil bli vurdert opp mot revisjonskriterium i form av lover, regelverk, anbefalingar og relevante kommunale vedtak og retningsliner. Kriteria vil bli utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon 1. Gjennomgangen av kriterium under er ikkje utømmande for det som kan vere relevant for prosjektet. Andre kriterium vil kunne kome til dersom det skulle vere naudsynt for å få ei fullstendig undersøking og vurdering av problemstillingane. 2.2 Kommunehelsetjenesteloven med forskrifter Kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a omhandlar miljøretta helsevern. Av 4a-1, første ledd, går det fram at miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Vidare går det fram av 4a-2 at det er kommunestyret som skal ha tilsyn med dei faktorar som er nemnt i 4a-1, første ledd. Forskrift om miljørettet helsevern har som føremål å fremme folkehelse og medverke til gode miljømessige forhold, samt å sikre befolkninga mot faktorar i miljøet som kan ha negativ innverknad på helsa. Det overordna kravet i forskrift om miljørettet helsevern går fram av 7: Virksomheter og eiendommer skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe. Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig. Av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler går det fram kva for krav som gjeld spesielt for innemiljøet i skular og barnehagar. I 6 blir det stilt krav om at virksomheter som omfattes av forskriften ( ) skal være godkjent av kommunestyret. For verksemder som allereie var i drift då forskrifta trådde i kraft, blei det sett ein frist til 31.12.1998 for å få ny godkjenning. Av 7 går det fram at: Virksomheter som omfattes av forskriften, skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomhetene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. Vidare går følgjande fram av 19 i forskrifta: 1 RSK 001, standard for forvaltningsrevisjon 6

Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturregulering og ventilasjon skal være tilpasset bruksområdet og årstidsvariasjoner. Statens Helsetilsyn har utarbeidd ein rettleiar til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 2.3 Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven gjeld for verksemder som sysselset arbeidstakarar. Kapittel 4 omtalar krav til arbeidsmiljøet, og av 4-1 går det mellom anna fram at arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. ( ). Vidare går følgjande fram av 4-4: (1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Arbeidstilsynet har utarbeidd ein rettleiar om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. 2.4 Opplæringslova Opplæringslova kapittel 9a fungerer som barnas arbeidsmiljølov. Paragrafen trådde i kraft 1. april 2003, og av 9a-2 går følgjande fram: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Utdanningsdirektoratet har utforma ein brosjyre som omtalar elevane sitt skulemiljø, og då i hovudsak innhaldet i og iverksettinga av 9a 2. Av brosjyren går følgjande fram: Siden alle elever har rett til et godt fysisk miljø, må lysforholdene i undervisningsrommene og gangene være gode. Det må ikke være for mye støy. Det må ikke være for varmt eller kaldt innendørs. Lokalene der elevene oppholder seg, skal være rene og hygieniske. Luften skal være frisk og god å puste i og ikke inneholde skadelige stoffer eller gasser. WC og andre sanitærrom skal ha god standard og hygiene. Både ute- og inneforholdene skal være trivelige og slik utformet at risikoen for at elevene skal skade seg, er liten. 2 Utdanningsdirektoratet: Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. 7

I forarbeida til opplæringsloven, ot.prp.nr.72 (2001-2002), er det gjort nærmare greie for kva som ligg i kravet om at miljøet skal ha ein tilfredsstillande verknad. Her går det mellom anna fram at spørsmålet om i kva grad situasjonen/tilstanden er tilfredsstillande, må bli vurdert i kvart einskild tilfelle, og at ein må nytte fagleg skjøn. Det som er avgjerande er kva verknad til dømes inneklimaet har, eller kan antakast å ha, på helsa, trivselen og læringa til elevane. Vidare står det at grunnkravet bør knytast til verknaden av miljøet på den enkelte elev, snarare enn å knyte det direkte til miljøet 3. Vidare går følgjande fram av merknadene til 9a-1: At verknaden skal vere tilfredsstillande, vil seie at skolemiljøet ikkje skal forårsake eller forsterke helseplager eller mistrivsel, eller øydeleggje, hindre eller forstyrre læringa. Kravet gjeld både det fysiske og det psykososiale miljøet. Kravet gjeld uavhengig av skolen si økonomiske stilling. Det kan ikkje dispenserast frå føresegna. Av odelstingsproposisjonen går det fram at føre vâr prinsippet inneber at ein ikkje bør vente til problema oppstår, men vere i forkant 4. I merknadene til 9a-2 er dette nærare forklart: Enkelte elevar vil på grunn av allergiar eller anna overfølsemd reagere raskare på negativ miljøpåverknad enn andre. Forutan at skolemiljøet ikkje vil vere tilfredsstillande for denne gruppa, vil medlemmene fungere som «røykvarslarar» som kan gi indikasjonar på at fleire elevar vil bli plaga på lengre sikt om tilhøva ikkje blir betra. Sjukdom og plager utviklar seg ofte over tid, og det er derfor viktig å ta også mindre plager på alvor. 2.5 Organisering og fordeling av ansvar Kommunar og fylkeskommunar har moglegheit til å velje ulike vis å organisere arbeidet med vedlikehald og inneklima på. Det er likevel gitt ein del anbefalingar for god eigedomsforvaltning, som mellom anna omfattar organiseringa. Regjeringa oppnemnte ved kongeleg resolusjon av 21. november 2003 eit utval («Eigedomsforvaltningsutvalet») for å gjennomgå og evaluere eigedomsforvaltninga i kommunar og fylkeskommunar. Utvalet skulle mellom anna stille opp kriterium for god eigedomsforvaltning. Eigedomsforvaltningsutvalet ga sin rapport gjennom NOU 2004:22. I denne blir det vist til at det er vanleg å skilje mellom rollane som eigar, forvaltar og brukar av eit bygg 5. Eigar av bygga vil i ein kommune vere kommunestyret, medan forvaltaransvaret vanlegvis blir ivareteke av ei bygg- og eigedomseining med ansvar for å forvalte, drive og vedlikehalde bygga. Brukaren er representert ved dei einskilde brukaretatane og blir ivareteke av den einskilde brukarverksemd, til dømes ved rektor på ein skule. I hovudsak er det eigar som har det rettslege ansvaret når det gjeld tilstanden til eit bygg, og forvaltar som på vegne av eigar har ansvaret for gjennomføringa av dei fleste vedlikehaldsoppgåver. Eigedomsforvaltningsutvalet peiker på at eit kriterium for god eigedomsforvaltning er at det føreligg ei ( ) hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen, som legger til rette for god faglig kompetanse på alle nivåer i eiendomsforvaltningen, et godt samarbeid og en god gjensidig rolleforståelse med klare ansvarsforhold i trekantforholdet mellom eier, forvalter og bruker. 6 Også ECON og Multiconsult presiserer i ein rapport frå 2002 7 viktigheita av ei klår og eintydig definering 3 Ot.prp.nr.72 (2001-2002), punkt 6.2.1 om Det fysiske miljøet. 4 Ot.prp.nr.72 (2001-2002), punkt 6.2.1 om Det fysiske miljøet 5 NOU 2004:22. 6 NOU 2004:22, side 39. 7 ECON og Multiconsult (2002): Organisering av kommunal eiendomsforvaltning. Rapport 18/02, Econ, Oslo 8

av roller, oppgåver og ansvar som ein føresetnad for at ein eigedomsforvaltningsorganisasjon skal kunne drive effektivt 8. Der ansvaret for eigedomsforvaltninga ikkje ligg hos brukarane av bygget, anbefaler ECON og Multiconsult regelmessige møte mellom brukarane av bygget og dei som er ansvarlege for eigedomsforvaltninga, då dette kan bidra til å skape ei felles forståing av verkelegheita og kjennskap til og forståing for kvarandre sine roller og situasjonar. ECON og Multiconsult peiker også på viktigheita av å bevisstgjere politikarane når det gjeld vedlikehald av kommunale bygg, då det er på politisk nivå dei viktigaste avgjerdene kring eigedomsforvaltninga blir teke. I denne samanheng er analyser og oversikter viktige verkemiddel for å auke bevisstheita om viktigheita av god eigedomsforvaltning, og for å oppnå betre ressursutnytting av kapital og driftsmidlar. 2.6 Vedlikehaldsstrategi og kriterium for god eigedomsforvaltning Eigedomsforvaltningsutvalet viser til at første kriterium for god eigedomsforvaltning er at eigaren av eit bygg fastset dei målsettingane, prioriteringane og rammene som eigedomsforvaltninga skal styrast etter 9. Andre kriterium, ifølgje eigedomsforvaltningsutvalet, er at det må vere eit rasjonelt (målretta) system for planlegginga og styringa av eigedomsforvaltninga, bygd på tilstandsinformasjon og planlegging av tiltak. Eigedomsforvaltningsutvalet viser vidare til at eit anna sentralt kriterium for god kommunal eigedomsforvaltning, er tilfredsstilling av brukarbehov. I ein rapport frå Muliticonsult og PwC, utarbeidd på oppdrag frå KS, blir det vist til at «en vedlikeholdsstrategi omfatter og konkretiserer målsettinger for vedlikeholdet av bygningsmassen og beskriver hvordan målene skal nås.» 10 Vidare blir det vist til at alternativet til ein definert strategi ofte er ein ubevisst «akuttstrategi». Dette inneber at alt føregår ved «brannslokking», noko som totalt sett gjev eit meir kostbart vedlikehald. Det blir også vist til at vedlikehaldsstrategien normalt har «eit verdibevarande vedlikehald» som fundament. 2.7 Ulike former for vedlikehald I ein rapport frå Norges Byggforskningsinstitutt (byggforsk) blir det vist til at levetida til eit skulebygg blir forlenga ved ulike typar vedlikehald. I rapporten går det fram at vedlikeholdskostnader blir lavest ved en fornuftig kombinasjon av løpende og forebyggende vedlikehold 11. Former for vedlikehald som blir rekna som lite lønsame, er brannslokking 12 og skippertak 13. Også eigedomsforvaltningsutvalet peiker i NOU 2004:22 på at planmessig vedlikehald er lønsamt over tid, og vil medføre lågare forvaltningskostnader enn dersom vedlikehaldet blir utført etter brannslokkingsmetoden. Eigedomsforvaltningsutvalet definerer planmessig vedlikehald slik: ( ) tiltak som tar sikte på å opprettholde kvaliteten eller forsinke forringelsen av de tekniske egenskapene som er nødvendige for at bygningsdelene skal kunne funksjonere som forutsatt. I dette inngår også utskifting av komponenter, for eksempel utskifting av fugemasse, utskifting av listverk, dører, vinduer osv 14. Eigedomsforvaltningsutvalet viser til at eit utbredt alternativ til planmessig vedlikehald er å la eit bygg 8 ECON og Multiconsult (2002): Organisering av kommunal eiendomsforvaltning. Rapport 18/02, Econ, Oslo 9 NOU 2004:22. 10 Multiconsult ogpwc: Vedlikehold i kommunesektoren. Fra forfall til forbilde. 2008. Side 17. 11 Norges Byggforskningsinstitutt, 2004: 5. 12 Brannslukning blir benyttet for å beskrive en situasjon der det blir utført for lite forebyggende vedlikehold, og det oppstår akutte skader som må prioriterest. Dette kan for eksempel være en taklekkasje. 13 Skippertak beskriver en situasjon der vedlikeholdet er forsømt over flere år, og det må gjøres et skippertak for å ta igjen det forsømte. 14 NOU 2004:22, side 28. 9

forfalle gradvis for deretter å gjennomføre ei større rehabilitering. Dette skjer gjerne i samband med ombygging av bygget for å tilpasse det til endra krav eller behov. Ifølgje st.prp.nr.61 (2005 2006) er det en sentral målsetting at dagens vedlikeholdsetterslep fjernes, samtidig som man unngår at nytt etterslep oppstår 15. Det blir også vist til at for å oppnå dette, må kommunesektoren auke driftsutgiftene til vedlikehald. 16 Multiconsult og PwC har i ein rapport, utarbeidd på oppdrag frå KS, anslått årleg vedlikehaldsbehov for å ha eit verdibevarande vedlikehald til 100 kroner pr kvm ved 30 års levetid og 170 kroner pr kvm ved 60 års levetid (inklusiv naudsynte oppgraderingar). Dette er eit gjennomsnitt basert på vedlikehaldsbehovet til ulike bygningstypar, og arealfordelinga mellom bygningstypane. I ein rapport frå 2001 17 nyttar ECON og Multiconsult eit normtal for godt vedlikehald på 100 kr pr kvm. Det går fram at normtala for godt vedlikehaldsnivå er basert på interne erfaringstal frå Multiconsult. 2.8 Internkontroll Av kommuneloven 23, andre ledd, går det fram at administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Norges byggforskningsinstitutt viser til at kommunane plikter å gjennomføre dokumentert egenkontroll av at regelverket blir overholdt. En god forvalter av skolebygg ( ) har ( ) et system for kartlegging, rapportering og retting av avvik i forhold til de offentlige kravene som stilles 18. ECON og Multiconsult viser til at regelmessige kontrollar av bygg er viktig, og då spesielt i forhold til bygningsmessige forhold som det ikkje kan forventast at brukarane vil gje tilbakemeldingar om. I tillegg seier ECON og Multiconsult at det bør innhentes systematiske tilbakemeldinger fra brukerne om driftsog vedlikeholdspersonalets arbeid 19. 2.9 Kommunale mål og vedtak Eventuelle kommunale målsettingar og vedtak som omhandlar vedlikehald og inneklima i kommunale skulebygg vil vere aktuelle revisjonskriterium. 15 St.prp.nr.61 (2005-2006): Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2007 (kommuneproposisjonen), s. 22. 16 St.prp. nr. 61 (2005-2006) 17 ECON og Multiconsult (2001): Vedlikehold av kommunale bygninger. 18 Norges byggforskningsinstitutt, 2004: 7. 19 ECON og Multiconsult, 2002: 43. 10

3. Metode 3.1 Dokumentanalyse Revisjonen vil innhente relevant dokumentasjon frå kommunen. Dette kan dreie seg om planar og vedtak, rapporteringar, samt system og rutinar knytt til vedlikehald og inneklima i kommunen sin bygningsmasse. 3.2 Intervju Revisjonen ønskjer å gjennomføre intervju med utvalde personar som har ansvar for vedlikehald og inneklima i kommunale skulebygg. Vi ønskjer å intervjue representantar både frå forvaltar og brukarsida. Vi reknar med å gjere eit utval på rundt 8 personar. Eventuelle ytterlegare avklaringar med involverte personar i kommunen vil bli gjort per telefon eller e- post etter behov. 3.3 Elektronisk spørjeundersøking Som det går fram av revisjonskriteria, viser mellom anna eigedomsforvaltningsutvalet til at eit av kriteria for god kommunal eigedomsforvaltning er tilfredsstilling av brukarbehov. For å kartleggje i kva grad eigedomsforvaltninga i Stord kommune bidrar til å tilfredsstille brukarbehov, vil vi sende ut ei spørjeundersøking til eit utval personar som representerer brukarane av kommunen sine skulebygg. Undersøkinga vil bli sendt til rektorar og verneombod ved alle skulane i kommunen. Føremålet med ei slik spørjeundersøking vil vere å gjere ei kartlegging av brukarane si oppleving av tilstanden til skulebygga, og av i kva grad bygga tilfredsstiller brukarbehovet og spesifikke krav i regelverket knytt til fysisk miljø/inneklima. Dette vil mellom anna omhandle etterleving av dei krav som blir stilt gjennom opplæringsloven kapittel 9a. Spørsmåla i undersøkinga kan til dømes omhandle i kva grad rektor og/eller verneombod kjenner til tilfelle der det fysiske skulemiljøet har forårsaka eller forsterka helseplager hos elevar eller tilsette, eller har hatt negativ innverknad på læringa. Dersom ein respondent kjenner til slike tilfelle, vil han eller ho få oppfølgingsspørsmål for å kartleggje kva rutinar skulen har for å handtere slike situasjonar. Det vil også vere eit føremål med spørjeundersøkinga å belyse brukarane sine meiningar om organisering, ansvarsforhold og kommunikasjon i forhold til fysisk miljø og vedlikehald av skulebygga. Dette gjeld til dømes rutinar for rapportering og oppfølging av problemstillingar knytt til vedlikehald og inneklima. Vi vil også sende ei kort spørjeundersøking til FAU ved skulane i kommunen, der FAUa blir oppmoda om å svare på nokre spørsmål knytt til det fysiske miljøet i skulebygga. 3.4 Statistisk analyse Ved bruk av KOSTRA-tal vil vi samanlikne vedlikehaldskostnadene i Stord kommune med kommunegruppa, Hordaland fylke og landsgjennomsnitt. Det kan også bli aktuelt å hente inn anna aktuell statistikk direkte frå kommunen. 11

3.5 Verifiseringsprosesser Referat frå intervju blir sendt til intervjuobjektet for verifisering og det er berre informasjon frå det verifiserte intervjureferatet som vil bli nytta i rapporten. Utkast til rapport vil bli sendt til rådmannen for verifisering og uttale. Rådmannen verifiserer faktadelen i rapporten og blir oppmoda om å kome med ei uttale til dei vurderingar og forslag til tiltak som følgjer av rapporten. Rådmannen si uttale vil gå fram av den endelege rapporten. 12

4. Tid og ressursbruk 4.1 Nøkkelpersonell Stein Ove Songstad vil vere oppdragsansvarleg partner. Senior manager Line M. Johansen vil vere prosjektleiar, og ein annan sentral ressurs på oppdraget vil vere seniorkonsulent Stine Karoline Olsen. 4.2 Tidsbruk Med utgangspunkt i prosjektet sin art og den planen som er lagt for korleis det skal bli gjennomført, er det stipulert at det vil ta 260 timar å gjennomføre prosjektet. Timeanslaget inkluderer utarbeiding av problemstillingar og prosjektplan, førebuing og gjennomføring av datainnsamling, analyse av empiri opp mot revisjonskriterium, utarbeiding og kvalitetssikring av rapport, samt presentasjon for kontrollutvalet. Timeestimatet inkluderer ikkje førebuing og presentasjon av rapport i Kommunestyret. Ein slik presentasjon vil bli fakturert per forbruk, inntil 8 timar. Ved utløysing av denne opsjonen vil den totale ramma for prosjektet vere 268 timar. 4.3 Gjennomføringsperiode Prosjektet vil bli starta opp i siste halvdel av mars 2013. Med utgangspunkt i forventa ressursbruk vil prosjektet vere sluttført innan utgangen av september 2013. For å kunne gjennomføre prosjektet innan denne fristen og med stipulert timebruk er det viktig at kommunen innan rimeleg tid stiller dokumentasjon tilgjengeleg og at utvalde personar stiller til og verifiserer intervju, samt at utvalde respondentar svarer på spørjeundersøkinga innan oppgitte svarfristar. 4.4 Fakturering Fakturering av kostnadene ved prosjektet vil skje i samsvar med inngått avtale. Bergen, 17. januar 2013 Stein Ove Songstad, oppdragsansvarleg partner 13