Kontraktsutvikling behov for testing av egenskapskrav

Like dokumenter
Teknologidagene 2015, Trondheim Kontraktutvikling Nye kontraktsformer. Nye kontraktsformer. Funksjonskontrakter. Reseptbaserte kontrakter

Foreløpig erfaringer med egenskapskrav/ funksjonskrav i asfaltkontrakter

Den vanlige kontraktstypen Kontinuerlig behov for oppdatering

Presentasjon av utprøving av kontraktstyper i 2019

Hva ønsker Statens vegvesen å oppnå?

Utvikling av asfaltkontrakter

Funksjonskontrakter asfalt Status og fortsettelsen

Arbeidspakke 1 Asfaltdekker

Arbeidspakke 1 Asfaltdekker

Funksjonsegenskaper asfaltdekker. Nils Uthus

Kontraktsformer som oppfordrer til innovasjon og utvikling

Funksjonskontrakter asfalt Status og fortsettelsen

Materialer i vegbygging

NVF Belegningsutvalget Kontraktstyper som fremmer utvikling og innovasjon

Materialer i vegbygging

Proporsjonering av asfalt NAMet 23. januar 2019

Varige veger Arbeidspakke Vegdekker Utfordringer og planer

Asfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger

HOVEDEMNE KONTRAKTSFORMER SOM OPPFORDRER TIL INNOVASJON OG UTVIKLING RAPPORT NR. 1/2014 UTARBEIDET AV DET NORSKE BELEGNINGSUTVALGET

Teknologidagene 2013, Varige veger Funksjonsrelaterte krav til asfalt

Rapport. Laboratorietesting. SINTEF Byggforsk. SBF2013 F Fortrolig. Rapport for Statens vegvesens etatsprogram Varige veger

Ønsker fra bransjen - Hvordan bør utviklingsprosjekter organiseres og drives?

Varige Veger 09:10-09:30 Erfaringer med varmekamera. Geir Lange Veidekke Industri AS

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:

Deadline 2008 ASFALTDAGEN Onsdag 17. januar Nils Sigurd Uthus

Status forskning på gjenbruksasfalt

Erik Espe, Viatech as, Kongsberg. Teknologidagene 2012

Teknologidagene 2015 Implementering og videreføring

Året som gikk og året som kommer

Leif Jørgen Bakløkk Vegteknologiseksjonen, Vegdirektoratet Asfaltdagen 2015

TILLEGG TIL HÅNDBOK 018, JANUAR 2009

Asfaltdagen 2016 Joralf Aurstad

Nye Asfaltretningslinjer

Kvalitetssikring og prioriteringer: 2007 og videre

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Strekningsdata... 4 Laboratorieundersøkelser... 5 Prøvedata... 7 Resultater Vurderinger...

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 5 Strekningsdata... 6 Laboratorieundersøkelser... 7 Prøvedata... 9 Resultater Vurderinger...

Vegteknologi Kvalitetssikring av asfaltarbeider Geir Lange Veidekke Industri AS

Lasermåling - Homogenitet

Varige veger Faglig oppsummering ( )

LTA i Norge Status, målsetning, arbeidsmiljø. Arne Aakre

Detaljreguleringsplan

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

Tilstandsregistrering

Møtereferat og en del annen verdifull dokumentasjon fra diskusjonene i arbeidsgruppa er tatt med som vedlegg i delrapport 2.

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Implementering av miljøvennlige vegdekker muligheter og utfordringer

FORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

IR-skanning ved dekkelegging på Rv2

Funksjonskontrakter for asfaltarbeider Sluttrapport fra arbeidsgruppe

NADim-seminar 3. desember 2015 Eksempler på forsterkning av veg

Kompetanseutvikling drift og vedlikehold

Kompetansekrav i asfaltbransjen Eirik Wulvik

FORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Lasermåling - Homogenitet. Lasermåling - Homogenitet. Erik Espe, Erik Espe,

Asfalt et tradisjonelt gjenbruksmateriale?

Miljøfokus innen asfaltindustrien. Kontrollrådets 50 års jubileum 18. april 2018 Eirik Wulvik Veiteknisk Institutt

Specialistseminarium: PMB i Asfaltbeläggningar. Erfaringer fra Norge. Solna, 29. januar 2009 Joralf Aurstad, Vegdirektoratet Tek-T

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Tilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Nytt etatsprogram: Varige veger. Rabbira Garba Saba Vegdirektoratet

Klebing mellom asfaltlag

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Deformasjon i asfaltdekker

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

KOMPETANSEKURS I ASFALT, HØSTEN 2013 I TROMSØ.

NVF seminar Forsterkningsmetoder

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen

Egenskaper og krav for PMB

9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert)

Sammendrag/Konklusjon

Utfordringer og fremtidige muligheter/løsninger. Leif Bakløkk, Vegdirektoratet

Effekt av IR-skanning på asfaltdekkets levetid og kvalitet

Forundersøkelser og valg av tiltak ved forsterkning. Per Otto Aursand, Statens vegvesen region nord

Entrepriseformer og erfaringer fra Norge

Nedbrytning av vegen - resultater så langt Geir Berntsen, Vegdirektoratet, Teknologiavd.

Alternative driftskontrakter - erfaringer

Utførelse av dypstabilisering

Vedlikehold. Krav til vegdekker R610 - Vedlikeholdsstandarden

Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord

Møtereferat og en del annen verdifull dokumentasjon fra diskusjonene i arbeidsgruppa er tatt med som vedlegg i delrapport 2.

Testing av epoksyasfalt

Skademekanismer. Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon. Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø

FoU-seminar asfaltdekker 2008 Dekkestrategi i Region øst Men mest om andre ting

Varige veger Teknologidagene

Bør vi bygge mer robuste veger? Varige veger, Teknologidagene oktober 2012

Funksjonsbaserte asfaltkontrakter i Norden - status 2008

OPS Prosjekt E18 Grimstad - Kristiansand ASFALT KONTRAKT - TEKNOLOGIDAGENE

PMB i vegdekker Hva kan og vil vi oppnå?

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 6. april 2016 Dekkevedlikehold

Vegdekker i Region øst 2018

Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003

Nytt måleutstyr for registrering av tilstand på vegdekker

Bestandighetstesting av asfaltprøver ved Wheel-Track og Indirekte strekk

Revidering av N200 Vegbygging. Kjell Arne Skoglund

Måling av homogenitet på asfaltdekker

Forsterkning i praksis

STATENS VEGVESENS RAPPORTER

Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling

Spesialdekker. Rabbira Garba Saba. Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi

Transkript:

Kontraktsutvikling behov for testing av egenskapskrav 24. jan. 2018 Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, SVV Reg. øst

Kontraktutvikling Nye kontraktsformer Nye kontraktsformer Reseptbaserte kontrakter Kontrakter med funksjonsansvar

Hvorfor behov for utvikling av nye kontrakter? Eksisterende funksjonskontrakter mht. sporutvikling fungerer ikke tilfredsstillende ikke brukt i RØ de siste årene! Entreprenørene etterspør funksjonskontrakter Prinsipielt riktig å ha kontrakter som stiller krav til funksjonsrelaterte krav fremfor krav til materialer og materialsammensetning Gir muligheten til å utnytte fagkompetanse hos entreprenørene Gjør at entreprenørene yter ekstra på «design» av nye dekker og i den håndverksmessige utførelsen Byggherren mener også at denne kontraktstypen er viktig for utvikling av asfaltfaget, og for å produsere enda bedre vegdekker

Gevinstmål for prosjektet Sette byggherre i stand til å bestille vegdekker slik at vi får levert de beste vegdekkene med lavest årskostnad. Sørger for at entreprenøren velger å gjennomføre kontraktene med utførelse i samsvar med beste praksis. Stimulerer til innovasjon og vektlegging av godt håndverk i asfaltbransjen, bidrar til kompetente entreprenører, og et forutsigbart marked med konkurranse og sunn økonomi.

Organisering av arbeidet Geir Johnsen, RN Even Stølan, RM Kjetil Tollefsen, RV Sveinung T. Øygarden, RS Kjell Eide, RØ Roar Telle, VTI Nils Uthus, Vegdir.

Ulike typer krav i forbindelse med vegdekker(1) Generelle krav Generelle krav omfatter tradisjonelle krav til det ferdige vegdekket, som f.eks. krav til hulrom i asfaltdekker. Egenskapskrav Egenskapskrav omfatter krav til vegobjektets egenskap ferdig utført på veg. testing eller måling på prøver tatt ut av et ferdig utlagt og komprimert vegdekke Tilstandskrav Begrepet tilstand brukes om parametere som spor, jevnhet, støy. Egenskapskrav og tilstandskrav vil i de fleste tilfeller bli beskrevet som funksjonsrelaterte krav. 30.01.2018

Ulike typer krav i forbindelse med vegdekker(2) Funksjonskrav Begrepet funksjon brukes om forhold som kan knyttes direkte til vegens oppgave som en del av samfunnets infrastruktur. For vegdekker og vegoverbygning vil etter dette begrepet funksjon ha en begrenset anvendelse i kontraktssammenheng, først og fremst fordi funksjonsegenskapene er avhengig av mange forhold som utførende entreprenør ikke kan påvirke. Utførelseskrav Benyttes der det er vanskelig å bruke egenskapskrav eller tilstandskrav for å få tilfredsstillende trygghet for at vegdekket har de funksjonsegenskaper man etterstreber. 30.01.2018

Nye kontrakter med funksjonsrelaterte krav Inneholder egenskapskrav bestemt ved analyser i lab. Inneholder krav som medfører behov for målinger/prøvetaking i felt. Behov for å sikre lik og pålitelig prøvetaking og analysering av asfaltmasser og asfaltdekker samt råvarer. Unngå diskusjoner og uenigheter i forbindelse med oppgjør av kontrakter. (Bonus eller trekk). Utstyr på de ulike laboratoriene må være kontrollert og kalibrert behov for ringanalyser. BEHOV FOR SAMARBEID ENTREPRENØR OG BYGGHERRE NaMet

Konkurransegrunnlag Krav 1 Egenskap Krav n Egenskap Krav 2 Utførelse Krav m Utførelse Hulrom Prall Deform. WheelTrack Ini-spor Dagskjøter Inijevnhet

Eksempel på modul med krav. Vedlegg til konkurransegrunnlaget. beskrivelse forutsetninger måleregler beregningsregler bonus-/trekkregler

Bonus og trekk Bonus er ekstra betaling for prestasjon over normalkrav/minimumskrav. (Betaler for en merverdi!) Trekk utløses der en leveranse er under minimumskrav.

Trekk og bonus i konkurransegrunnlaget Konkurransegrunnlaget kap. C3, pkt. 11.4.2 beskriver regler for trekk ved avvik fra krav til: Hulrom Bindemiddelinnhold Korngradering Jevnhet på tvers eller langs Avvik i jevnhet - rettholt (Friksjon ved spyling eller fresing) NB! Også viktig prøvetaking og analysering av disse parameterne gjøres på samme måte! NaMet Kap. C3, pkt. 11.5 omhandler bonus for jevnhet på tvers (initialspor).

Kravmoduler og andre krav til egenskaper Hulrom Dagskjøter Stabilitetsegenskaper (WheelTrack) IR-skanning Valsedokumentasjon Utleggerhastighet Initialjevnhet på langs Initialjevnhet på tvers Forsøk med nye tildelingskriterier

Homogenitet Homogenitet er i seg selv et viktig mål på dekkets kvalitet. Det er f.eks. ingen hjelp i at 75 % av dekket har svært god kvalitet dersom 25 % er dårlig. Det er den dårlige delen som har betydning for dekkelevetiden!

Homogenitet nødvendig ved punktmålinger Spor- og jevnhetsmålinger gir en kontinuerlig og fullstendig måling av tilstanden på vegen. Punktmålinger, f.eks. densitetsmålinger, WheelTrack, Prall osv., sier bare hvordan tilstanden er i målepunktene. Behov for å dokumentere at punktmålingene er representative for hele den aktuelle parsellen; dvs. homogeniteten må dokumenteres!

Bestemmelse av homogenitet Aktuelle metoder: IR-skanning Dokumentasjon av utleggerhastighet Overflatestruktur ut fra ViaPPS Densitetsmålinger - absoluttverdier og variasjoner o georadar o isotopmåler o PQI Dokumentasjon av komprimering Variasjoner i initialspor ++

Varmekamera (IR skanning) < 3,0 % - tilstrekkelig homogent

Homogenitet fra ViaPPS Standardavvik innenfor ruter med størrelses 10x50 cm. Målebredde 2,5 m -> 25 striper

Georadar måling av hulrom Prinsippskisser Fig.: Typisk utrustning for GPR Fig.: Prinsipp hornantenne (Roadscanners OY) 30.01.2018

Georadar - Tromsø Måleresultat kjørefelt 1 Langnestunnelen 5 Westbound direction Void_ave% 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 Outer Void_ave% Center Void_ave% Inner Void_ave% 30.01.2018

Kravmoduler - punktmålinger Hulrom Dagskjøter Stabilitetsegenskaper (WheelTrack) IR-skanning Valsedokumentasjon Utleggerhastighet Initialjevnhet på langs Initialjevnhet på tvers Forsøk med nye tildelingskriterier Fremtidige kravmoduler punktmålinger Prall Bestandighet Hulrom georadar +++

Deformasjon WheelTrack To utgaver av kravmodul: 1. BH velger dekketype i hht. N200 2. EN bestemmer selv dekketype, men med krav til dekketykkelse, hulrom, bitumenfylt hulrom og mekanisk styrke for stilslag

Deformasjon og homogenitet

2,11 2,11 mm mm 0,30 0,30 mm mm

Funksjonskontrakter mht. deformasjon i 2016 Flere regioner bør utprøve metoden Flere strekninger hvor EN står fritt til å velge massetype! NB! Gode deformasjonsegenskaper for dekket er viktigst der vi ikke har endre svakheter som gir kort levetid! F.eks. dårlige kanter, deformasjon i lag under asfalten og undergrunnen, strekninger med teleproblemer etc.

Hulrom Regler Det foretas 10 isotopmålinger for hver oppgjørsstrekning. En oppgjørsstrekning skal tilsvare en feltbredde med lengde 1000 m, men kan varier mellom 600 og 1600 m. For at en måling skal gi grunnlag for bonus må hulrommet ligge mellom nedre krav til hulromsverdi og 0,5 % lavere enn øvre grense. Dersom f.eks. kravet til hulrom er 2 5 % må målt hulrom være mellom 2 og 4,5 % for at målingen skal telle med i grunnlaget for bonus. Maksimal bonus på oppgjørsstrekning er 7 % av kontraktens totalkostnad pr. oppgjørsstrekning og er angitt som 100 % bonus i tabellen under. Antall målinger innenfor skjerpet krav Bonus til hulrom 10 100 % 9 80 % 8 60 % 7 0 Følgende bonusregler gjelder: Det tillates avvik på inntil. 2 målinger for å oppnå bonus, men dersom avviket på minst en av disse er 1 % lavere enn laveste hulromskrav og 2 % større enn øvre hulromskrav frafaller bonus for oppgjørsstrekningen. Er eksempelvis hulromskravet 2 5 % må de målingene som ligger utenfor kravet ha en verdi mellom 1 og 7 %

Dagskjøt Densitetsmålinger med isotopmåler og krav til jevnhet målt med rettholt.

Erfaringer for hulrom og dagskjøter EN oppnår forbedret og jevnere resultat Vanskelig og arbeidskrevende oppfølging Regresjon mellom borkjerner og isotopmålere Usikkerheter mht. resultatene

Videre arbeid Mulige nye kravmoduler bestandighet Prall (piggdekkslitasje) overhøyde i spor klimapåvirkning Forsøk med nye tildelingskriterier

Spor (90/10 %) etter 6 år!! 9,0 Funksjonskontrakt RØ 8,0 7,0 6,0 Spor 90/10 % 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0 1 2 3 4 5 Felt 1 3,5 3,6 3,4 3,4 2,9 3,9 Felt 2 4,9 4,7 5,4 5,2 3,8 3,7 Felt 3 6,4 6,0 7,0 6,0 6,6 6,2 Felt 4 5,8 5,8 6,1 6,1 6,9 7,7

Bestandighet

Prall Prall: 950 slag/min. 15 minutter 40 stålkuler 5 ºC

Prall Bør være en metode som er spesielt godt egnet der vi har gjenbruk i massen. Inngår i metodegruppens arbeid. Problem med variasjoner i resultatene fra ulike lab.

Fortsatt åpen for nye innspill!