Faun rapport Oppdragsgiver: Norges Geotekniske Institutt (NGI)

Faun rapport 026-2017 Oppdragsgiver: Norges Geotekniske Institutt (NGI) Sårbarhetsanalyse for Oslo havn - vurdering av risikoen for spredning av fremmede arter Kristine Ø. Våge, Helge Kiland og Ole Roer -vi jobber med natur

Forord Faun Naturforvaltning AS har på oppdrag fra NGI gjennomført en kartlegging av fremmede og rødlistearter i Oslo havn og vurdert risikoen for spredning av fremmede arter til verdifulle naturtyper/forekomster av rødlistearter. Feltarbeidet er gjennomført av Helge Kiland og Kristine Ø. Våge sommer 2017. Takk til Heidi Neilson og Odd Lier i Oslo Havn (HAV) for hhv. bistand med bakgrunnsinformasjon og for omvisning på områder med fremmede arter i Oslo havn. Vi håper rapporten vil være til hjelp for videre forvaltning i Oslo havn. Fyresdal 31.10.2017 Kristine Ø. Våge Forsidefoto: «Ortofoto som viser funn av fremmede- og rødlistese arter registrert i 2017» (Faun Naturforvaltning AS). 2

Faun rapport 026-2017 Tittel: Sårbarhetsanalyse for Oslo havn - vurdering av risikoen for spredning av fremmede arter. Forfatter: Kristine Ø. Våge Kvalitetssikret av: Ole Roer ISBN: 978-82-93373-97-1 Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Norges Geotekniske Institutt (NGI) Prosjektleder: Kristine Ø. Våge Prosjektstart: 26.06.2017 Prosjektslutt: 01.12.2017 Nøkkelord Fremmede arter, rødlistede arter, naturtyper, sårbarhetsvurdering, Oslo Havn Referat: Som del av miljøovervåkingsprogrammet til Oslo Havn (HAV) fikk Faun Naturforvaltning AS i oppgave å gjennomføre en supplerende kartlegging av tidligere registrerte fremmede- og rødlistearter sommeren 2017. De fremmede artene som HAV har hatt et særlig fokus på er: boersvineblom (Senecio inaequidens), kanadagullris (Solidago canadensis), parkslirekne (Reynoutria japonica), rynkerose (Rosa rugosa) og russekål (Bunias orientalis). Videre de rødlistede artene: drøbakbakkestjerne (Erigeron acer subsp. Droebachiensis), smånesle (Urtica urens) og strandrødtopp (Odontites litoralis Fr.). Med i oppdraget var også å vurdere risikoen for spredning av fremmede arter til verdifulle naturtyper og forekomster av rødlistearter i og ved Oslo havn og utarbeide en sjekkliste/prosedyre som ansatte i HAV kan bruke i overvåkingen/bekjempelsen. Sammendrag: Norsk Dato: 01.12.2017 Antall sider: 15 + vedlegg Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internett: www.fnat.no E-post: post@fnat.no Telefon: 97 76 02 77 Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Kristine Våge E-post: kv@fnat.no Telefon: 47 89 48 02 3

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 5 1. Bakgrunn... 6 1.1 Oslo Havn... 6 1.2 Oslo Havns blågrønne strategi... 7 1.3 Fremmede arter ved/rundt Oslo Havn... 8 1.4 Hovedmål med rapporten... 8 2. Metodikk... 9 2.1 Artskartlegging og kartframstilling... 9 2.2 Risiko- og sårbarhetsvurdering... 9 3. Resultat... 9 3.1 Utbredelsen til kartlagte arter 2017... 9 3.1.1 Fremmede arter... 9 3.1.2 Rødlistede og sjeldne arter... 10 3.2 Utbredelse til fremmede arter ved havna fra 2010-2017... 11 3.3 Risiko og sårbarhetsvurdering... 12 4. Diskusjon... 15 5. Referanseliste... 16 Vedlegg 1: Prosedyre for overvåking og bekjempelse av fremmede arter i Oslo havn... 17 Vedlegg 2: Informasjonshefte om fremmede arter i Oslo havn... 19 Vedlegg 3: Kart over tidligere registrerte rødliste- og svartelistede/fremmede arter i Oslo havn.... 24 4

Sammendrag Oslo Havn, HAV, er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn og strekker seg fra Hjortnes i vest til Ormsund i syd. HAV har valgt å jobbe etter en blågrønn strategi, der ett av miljømålene i planen er å «bidra til gode grøntområder og bevare naturmangfoldet». I løpet av de siste årene har det derfor blitt jobbet aktivt med å bedre naturmangfoldet langs havna særlig i områdene rundt Ormsund, Akershusstranda og Sjursøya. Som en del av miljøovervåkingen i blågrønnstrategi ble Faun Naturforvaltning engasjert for å gjennomføre en supplerende kartlegging av tidligere registrerte forekomster av fremmede- og rødlistede arter i Oslo havn. Resultatene fra årets kartlegging ble sammenlignet med lignende oppdrag utført i 2010 og 2013. HAV har hatt et særlig fokus på bekjempelse og overvåking av artene boersvineblom, kanadagullris, parkslirekne, rynkerose og russekål. Rødlistede arter som har hatt fokus er: drøbakbakkestjerne, smånesle og strandrødtopp. Resultatene fra årets kartlegging kan tyde på at forekomstene av artene parkslirekne, russekål, boersvineblom og rynkerose er redusert siden 2010 som en følge av aktiv bekjempelse (vist i tabellen nedenfor). Kanadagullris er arten med størst utbredelse langs Oslo havn, men det er vanskelig å si noe om den har økt i antall da tetthet ikke er oppgitt i tidligere registreringer. Ingen av de tidligere forekomstene med rødlistede arter ble gjenfunnet i 2017, bortsett fra lokaliteten med sandfaks/ takfaks ved Ormsund randsone. Faun har også fått informasjon fra HAV om at det er en forekomst av arten tunhunderot ved Akershus festning. Denne arten er ikke rødlistet, men er svært sjelden i Norge og er derfor inkludert i rapporten. Tabell 1. Oppsummering av funn av fremmede arter ved Oslo Havn i 2010, 2013 og 2017. Kartleggingen i 2010 og 2013 er gjennomført hhv. av NINA og botaniker engasjert av HAV. kai nr. Navn på området Kanadagullris Rynkerose Parkslirekne Russekål Boersvineblom Kanadagullris Rynkerose Parkslirekne Russekål Boersvineblom Kanadagullris Rynkerose Parkslirekne Russekål Boersvineblom 11 Hjortnes x x 13 Fillipstad vest x 14 Fillipstad bakre området x x x x x x 25 Vippetang kaia x x 34 Palékaia x 35 Krankaia x 37 Vestre Akerselvkai x x x x 44, 45, 46 Østre Akerselvkai, Paulsenkaia Bispekaia 47, 48, 51, 52 Sørengkaia, Sørengutstikkeren, Loengkaia, Grønlikaia nord x x x x x x x x x x 53 Grønlikaia syd x x x x x x x 61 Kongshavn x x x 62 Nordre Kongshavnkai x 63 Søndre Kongshavnkai x 64 Nordre Sjursøykai x x 65, 66 Verkstedområdet, Sjursøymoloen x x x x x x 81 Søndre Sjursøykai x x 83 Østre Sjursøykai x x 84 Nordre Bekkelagskai x 85 Kneppeskjærutstikkeren x 2010 2013 2017 87 Bekkelagsstranda x x x x 88 Ormsundkaia x x x x x x x x Antall områder arten er observert 18 9 3 6 7 4 3 3 3 1 6 1 1 2 0 I tillegg til kartleggingen ble det gjort en vurdering av risikoen for spredning av fremmede arter til verdifulle naturtyper og forekomster av rødlistearter i og ved Oslo havn. Det ble funnet en del fremmede arter i masser/jordhauger ved Grønlia og Kongshavn noe som potensielt kan være en kilde til spredning til nærliggende øyer i Oslofjorden. Her må det vurderes risikoreduserende tiltak som f.eks. tildekking av masser. Kanadagullris og russekål forekommer allerede på øyene. Om nevnte arter tidligere er spredd fra Oslo Havn og ut på øyene vites ikke, men det er viktig at en i fremtiden jobber aktivt for å forhindre ytterligere spredning av fremmede arter til sårbare tilgrensende områder. Det er derfor utarbeidet en sjekkliste/prosedyre som ansatte i HAV kan bruke som et som et ledd i overvåkings- og bekjempelsesarbeidet. For å kunne følge utviklingen av forekomstene med fremmede arter er det viktig at det hvert år registreres antall individer av arten og hvilke typer bekjempelse som er gjennomført. Det er laget et forslag til viktige parametere som bør registreres i vedlegg 1. Det foregår mye menneskelig aktiviteter langs Oslo havn blant annet i forbindelse med utviklingen av Fjordbyen, der store areal langs havna skal utvikles til bolig, rekreasjon og næring. Selv om HAV opprettholder bekjempelsen av fremmede arter som tidligere, vil spredningen ikke avta om ikke samme rutiner blir gjennomført langs hele området. Opplæring for entreprenører som jobber i området bør således være et prioritert tiltak for aktuelle byggherrer i området. Det vil være aktuelt å etablere egne prosedyrer som leveres ut og må følges av alle entreprenører osv. som får oppdrag i områder med fremmede arter. 5

1. Bakgrunn 1.1 Oslo Havn Oslo Havn KF, forkortet HAV, er et kommunalt foretak som tilrettelegger for sjøtransport og tilbyr tjenester skipene trenger når de ligger til kai. Årlig håndteres mer enn 5 millioner tonn gods, og nesten 7 millioner passasjerer i Oslo Havn. HAV har som formål å sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift, tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport, føre oppsyn med trafikken i kommunens sjøområde, samt forvalte havnens eiendommer og innretninger på en økonomisk og miljømessig god måte. HAV er en offentlig havn som følger Havne- og farvannsloven. De har mottaksplikt og er derfor pålagt å ta imot et hvert skip som ønsker å legge til kai, så sant det er plass og kapasitet til det. Mellom 50 og 70 skip anløper Oslo Havn hver uke med gods og passasjerer. Havnen strekker seg fra Hjortnes i vest til Ormsund i syd. Områdene nord for Alna elvas utløp kalles Byhavna. Områdene sør for Alna elva er Sydhavna. Oslo Havn tar imot mesteparten av de 5 millioner tonn gods som kommer over kai hvert eneste år i Sydhavna. Det er tørrbulk (korn, salt, sement), våtbulk (drivstoff), stykkgods og containere med alle typer forbruksvarer. Figur 1 viser framtidsplaner for Oslo havn når Fjordbyen er ferdig byutviklet. Store areal langs havna er utviklet og skal videreutvikles til bolig, rekreasjon og næring. Figur 1. Framtidens havneområder i 2030 (rosa) sammenlignet med i år 2000, markert med rød linje. Alt det blå skal byutvikles. Det betyr at arealene er eller skal i stor grad utvikles til bolig, rekreasjon og næring. 6

1.2 Oslo Havns blågrønne strategi Oslo by har en blågrønn struktur som strekker seg fra marka til fjorden, og dekker 75 % av arealet i kommunen. HAV har valgt en blågrønn strategi på bakgrunn av at de «oppnår større miljøeffekter med blågrønn helhetstenkning, fordi vi velger robuste og stedegne arter, med evne til å absorbere vann og miljøgifter langs våre tette flater. Våre arealer (grå) henger sammen med både vann (blå) og vegetasjon (grønn), og blågrønn strategi viser hva vi kan gjøre for å få en mer miljøeffektiv drift» (Utdrag fra blågrønn strategi s. 4). Grønn struktur i Oslo havn består for det meste av plen, blomsterkasser, noen trær, og sedumtaket /grønt tak på Sjursøya. HAV utvikler nye grøntområder langs havna i buffersoner og i seinere tid er det særlig tre prosjekter de har jobbet med for å bedre naturmangfoldet langs havna (Figur 2). Ytters på Sjursøya har HAV etablert et område der det har vært fokus på bruk av stedegne arter fra Oslofjorden. Den fungerer som buffersone ut mot øyene i Oslofjorden, men er ikke åpen for fri ferdsel. Det samme skal gjøres på Ormsund, hvor parken skal ferdigstilles i 2018. Den er utviklet i dialog med nære naboer og blir tilrettelagt for barn og voknse. Flere områder i Byhavna utvikles i takt med den 9 km lange havnepromenaden fra øst til vest i Fjordbyen. Akershusstranda er et av områdene der HAV har plantet eng, samt vedlikeholdt fjellhyllene opp mot festningen som har stedegne arter. A B C Figur 2. Grøntprosjekter som er utarbeidet og under utarbeidelse i regi av Oslo Havn. A) Akershusstranda hvor det er etablert eng, B) Buffersone ytterst på Sjursøya og C) Park ved Ormsund. 7

1.3 Fremmede arter rundt og i Oslo Havn Oslo og Akershus har et svært rikt plante- og dyreliv, og gode vilkår for at fremmede arter kan etablere seg. Oslo kommune driver i likhet med HAV aktiv bekjempelse og overvåking av fremmede arter i kommunen og har bl.a. gjort registreringer av fremmede arter på øyene i indre Oslofjord (Bård Bredesen pers. medd.). Russesvalerot er arten med størst utbredelse her, og det er også denne arten mesteparten av bekjempelsen er rettet mot (Figur 3). Det ble ikke oppdaget nye forekomster av russekål etter årets kartlegging, mens funn av nye forekomster av kanadagullris kan tyde på at arten er i spredning (Oslo kommune 2017). Det er et særlig fokus på bekjempelse av arter i øyenes strandlinje da noen av de sensitive artene/naturtypene er knyttet til dette habitatet. Figur 3. Oversikt over registrerte fremmede arter i Indre Oslofjord 2016. Data er tilsendt fra Oslo kommune. Tidligere kartlegginger langs Oslo havn har vist at det her forekommer mange arter som ikke er naturlig hjemmehørende i norsk flora (Often og Stabbetorp 2010). HAV har hatt fokus på bekjempelse av fem fremmede arte hhv. kanadagullris (Solidago canadensis), rynkerose (Rosa rugosa), russekål (Bunias orientalis), parkslirekne (Reynoutria japonica) og boersvineblom (Senecio inaequidens). De har tidligere utviklet kart over lokaliseringen av disse, jf. Vedlegg 3. Alle nevnte arter er oppført i tiltaksliste 2 i den regionale handlingsplanen mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus. Dette betyr at artene bør bekjempes aktivt. Boersvineblom er den eneste arten som er på tiltaksliste 1, alarmlisten. Her inkluderes arter som bør utryddes (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2010). 1.4 Hovedmål med rapporten Miljøovervåkingen er en del av «Blågrønn strategi» og Faun fikk sommeren 2017 i oppgave å gjennomføre en supplerende kartlegging av tidligere registrerte fremmede- og rødlistearter. Resultatene skal sammenlignes med tidligere registrering gjort i 2010 og 2013. Med i oppdraget var også å vurdere risikoen for spredning av fremmede arter til verdifulle naturtyper og forekomster av rødlistearter i og ved Oslo havn, samt å utarbeide en sjekkliste/prosedyre som ansatte i HAV kan bruke i arbeidet med overvåking og bekjempelse. 8

2. Metodikk 2.1 Artskartlegging og kartframstilling Feltbefaring er gjennomført av Helge Kiland den 17 august 2017 og en supplerende befaring ble gjennomført av Kristine Våge den 18 september 2017. Hovedfokuset med kartleggingen var å sjekke opp lokalitetene av tidligere registrerte fremmede- og rødlistearter, fremstilt i vedlegg 3. Observasjoner av fremmede- og rødlistede arter ble merket med håndholdt GPS. Oslo Havn gjennomfører mekanisk og kjemisk bekjempelse hovedsakelig før blomstring og frøsetting. Siden kartleggingen ble gjennomført i august og september, er det derfor stor mulighet for at ikke alle plantene ble registrert. Tilleggsobservasjoner er derfor lagt til etter rådføring med HAV. Dette har samlet gitt grunnlaget for framstilling av nye utbredelseskart. Kartene er laget i programmet ArgGIS. 2.2 Risiko- og sårbarhetsvurdering Som et ledd i sårbarhetsvurderingen er det gjort en risikoanalyse for verdifulle områder (arter/naturtyper) i og ved Oslo Havn. De verdifulle områdene er valgt ut basert på informasjon hentete fra søk i naturbase, artskart og tidligere rapporter. Dette er en skjønnsmessig vurdering av mulige hendelser/aktiviteter som kan ha en uønsket konsekvens for det biologiske mangfoldet. Hver hendelse/aktivitet er vurdert etter risikomatrisen presentert i Figur 4, som gir en kvantifiserbar og visuell fremstilling av risiko- og sårbarhetsanalysen. Den er sammensatt av vurdering av sannsynlighet (S) og konsekvens (K). Dersom et område havner i rødt felt, er tiltak helt nødvendig for å begrense risikoen. For områder som havner i gul kategori må tiltak vurderes. For områder i grønne felt er det ingen signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes. Konsekvens Beskrivelse K5 Svært stor konsekvens: katastrofalt K4 Stor konsekvens: meget kritisk K3 Middels konsekvens: kritisk K2 Liten konsekvens: farlig K1 Svært liten konsekvens: ufarlig Sannsynlighet S1 S2 S3 S4 S5 Lite Mindre Meget Svært Sannsynlig sannsynlig sannsynlig sannsynlig sannsynlig Sjeldnere 1 gang 1 gang 1 10 Mer enn enn en hvert 5 hvert 1 5 ganger 10 ganger gang per 10 år år hvert år hvert år 10 år Figur 4. Risikomatrise med tiltaksgrenser. Risiko = sannsynlighet (S) x konsekvens (K). 3. Resultat 3.1 Utbredelsen til kartlagte arter 2017 3.1.1 Fremmede arter Boersvineblom ble for første gang påvist ved Oslo Havn ved kartleggingen i 2010, hvor de største forekomstene var ved Sjursøya. Siden 2010 har Oslo Havn drevet med aktiv bekjempelse av arten og den er pr. dags dato nærmest helt vekk. Det ble ikke funnet boersvineblom i havna i 2017 (Odd Lier pers. medd.). Kanadagullris er trolig arten med størst utbredelse langs Oslo Havn. De registrerte forekomstene etter årets kartlegging er områdene ved Filipstad, Grønlia, Kongshavn og Ormsundkaia (Figur 5). Det ble også observert store forekomster av kanadagullris i tilgrensende områder bl.a. i naturtype kalkskog i Ekebergåsen. Den største forekomsten i Oslo havn er lokalisert ved Grønlia i stripe med vegetasjon mellom havnepromenaden og E18. Russekål ble kun registrert ved to lokaliteter under årets kartlegging. Det var en ganske tett bestand ved massefyllinga ved Grønlia og noen planter i «grøntområdet/eplehagen» ved Ormsundveien (Figur 5). Det var ikke 9

mulig å undersøke lokalitetene ved Bispevika, da det her var mye byggeaktivitet når kartlegginga ble utført. Sammenlignet med tidligere registreringer er forekomsten av russekål ved Grønlia ny. Parkslirekne ble kun registrert ved «grøntområdet/eplehagen» ved Ormsundkaia under årets kartlegging. Her finnes en mindre forekomst ved støyskjermen langs Ormsundveien. Ellers er den nesten eliminert fra dette området (Odd Lier pers medd.). Det ble ikke registrert parkslirekne ved Filipstad og Hjortnes der den tidligere er registrert. Rynkerose ble under årets kartlegging registrert langs Sydhavna i området ved Ormsundkaia. Sammenlignet med utbredelseskartet fra 2013 kan det se ut som bestanden er redusert. Resultatene fra årets kartlegging av fremmede arter er sammenstilt i Figur 5. Figur 5. Kart over utbredelse til fremmede arter registrert ved Oslo Havn 2017. Prikker viser enkeltforekomster av arten og strek viser større sammenhengende forekomster. 3.1.2 Rødlistede og sjeldne arter I 2010 ble det observert 7 rødlistede karplanter i Oslo Havn. De fleste av disse observasjonene er omtalt som ganske tilfeldige, bortsett fra to forekomster av takfaks (Anisantha tectorum (L.) Nevski) (EN). Den ene forekommer i skrenten rundt søndre del av Akershus Festning og den andre er ved Ormsund randsone (Often og Stabbetorp 2010). I artskart står i midlertidig sistnevnte lokalitet registrert som en forekomst av sandfaks (Anisantha sterilis) (CR), som er en parallell til takfaks. Begge artene har eldre, hjemlige eller tidlig naturaliserte forekomster innen et lite område; sandfaks i Rogaland, takfaks i Hardanger og Sogn. For begge artene ser rødlistevurderingen bort fra nyere funn på ulike typer skrotemark (artsdatabanken 2017). Forekomstene med de tidligere registrerte rødlisteartene ble oppsøkt under kartleggingen i 2017, men det ble ikke funnet igjen noen av disse artene bortsett fra lokaliteten med sandfaks/ takfaks ved Ormsund randsone (Figur 6). Selv om funn av arten utenfor Rogaland og Hordaland er omdiskutert i forhold til om de skal inkluderes i rødlisten, er dette en forekomst HAV kan være oppmerksom på og ta hensyn til i den videre forvaltning av området. Lokaliteten med takfaks ved Akershus festning ble ikke lokalisert under årets kartlegging, men den 10

forekommer trolig langs skrenten ved festningsmuren. Det ble i tillegg observert en del alm (VU) og ask (VU) ved Ormsund, men ingen av trærne var av spesiell grov dimensjon. Trærne har derfor ikke blitt kartfestet. Faun har også fått informasjon fra HAV om at det er en forekomst av arten tunhunderot (Ballota nigra ssp. nigra) ved Akershus festning. Denne arten er ikke rødlistet, men er svært sjelden i Norge og er derfor inkludert i denne rapporten. Den regnes som innført medisinplante i Middelalderen og forekomsten ved festningen er kjent helt tilbake til ca. 1820 (Often og Stabbetorp 2010). Figur 6. Kart over utbredelse til rødlistede/sjeldne arter ved Oslo Havn 2017. Takfaks ble funnet under kartleggingen 2017, mens lokalisering av tunhunderot er basert på informasjon fått av Oslo Havn. 3.2 Utbredelse til fremmede arter i Oslo havn fra 2010-2017 Årets funn fra kartleggingen er sammenlignet med observasjonene gjort i 2010 og 2013. I 2010 gjennomførte NINA registreringer over flere feltdager i vekstsesongen (forsommer, midtsommer og høst), mens funnen fra kartleggingen i 2013 er basert en dagsbefaring (Often og Stabbetorp 2010, Oslo Havn 2015). Resultatene fra 2010, 2013 og 2017 er vist i Tabell 1. Antall planter på hver lokalitet er ikke oppgitt i kartleggingene fra 2010 og 2013 og vi kan derfor ikke si noe om endringer i tetthet ved de ulike lokalitetene. Det er også variasjon i hvor omfattende kartleggingene har vært, men resultatene gir oss uansett ett inntrykk av eventuelle endringer i utbredelsen til artene ila. sjuårsperioden. 11

Boersvineblommen er den eneste arten som ser ut til å være bekjempet (ingen funn i 2017). HAV har redusert utbredelsen til artene rynkerose og russekål fra hhv. 9 og 6 lokaliteter i 2010 til hhv. 1 og 2 lokaliteter i 2017. Kanadagullris er også redusert, men som tidligere nevnt er dette arten med største forekomster langs havna. Tabell 1. Oppsummering av funn av fremmede arter ved Oslo Havn i 2010, 2013 og 2017. Kartleggingen i 2010 og 2013 er hhv. gjennomført av NINA og botaniker engasjert av HAV. kai nr. Navn på området Kanadagullris Rynkerose Parkslirekne Russekål Boersvineblom Kanadagullris Rynkerose Parkslirekne Russekål Boersvineblom Kanadagullris Rynkerose Parkslirekne Russekål Boersvineblom 11 Hjortnes x x 13 Fillipstad vest x 14 Fillipstad bakre området x x x x x x 25 Vippetang kaia x x 34 Palékaia x 35 Krankaia x 37 Vestre Akerselvkai x x x x 44, 45, 46 Østre Akerselvkai, Paulsenkaia x x x x x Bispekaia 47, 48, 51, 52 Sørengkaia, Sørengutstikkeren, Loengkaia, Grønlikaia nord x x x x x 53 Grønlikaia syd x x x x x x x 61 Kongshavn x x x 62 Nordre Kongshavnkai x 63 Søndre Kongshavnkai x 64 Nordre Sjursøykai x x 65, 66 Verkstedområdet, Sjursøymoloen x x x x x x 81 Søndre Sjursøykai x x 83 Østre Sjursøykai x x 84 Nordre Bekkelagskai x 85 Kneppeskjærutstikkeren x 2010 2013 2017 87 Bekkelagsstranda x x x x 88 Ormsundkaia x x x x x x x x Antall områder arten er observert 18 9 3 6 7 4 3 3 3 1 6 1 1 2 0 3.3 Risiko og sårbarhetsvurdering Resultatet fra risiko- og sårbarhetsanalysen er presentert i Tabell 2. Noen av de mest sårbare områdene i nærheten av Oslo havn er Hovedøya og Bleikøya. Det er registrert flere ulike naturtyper på øyene og det er bl.a. forekomster av rødlistearten dragehode (VU). Naturtypene ligger nær områder med høy tetthet av fremmede arter, noe som potensielt utgjør en trussel for naturmangfoldet (Figur 7). Felles for de fremmede artene er at de er effektive til å spre seg langs veier, i vann eller luft. I kombinasjon med mye menneskelige aktiviteter langs Oslo Havn som f.eks. byggeaktivitet og masseforflytning, øker faren for spredning av fremmede arter ytterligere. Ved Grønlikaia er det masser/jordhauger, der flere fremmede arter vokser i massene. Det er vurdert som sannsynlig at planter fra havna kan spre seg til øyene. Et mulig avbøtende tiltak vil være å dekke til disse massene. Av kapittel 1.3 fremgår oversikt over utbredelse av fremmede arter på Hovedøya og Bleikøya. Her ser en at både kanadagullris og russekål allerede forekommer på øyene. Det er populært å ferdes ute på øyene om sommeren. Bleikøya har ingen fastboende lenger, men mange bor i sine hytter i sommerperioden. Hovedøya brukes av mange i Oslo by som trekker ut til fjorden på varme sommerdager. Om nevnte arter tidligere er spredd fra Oslo Havn og ut på øyene vites ikke, men det er viktig at en i fremtiden jobber aktivt for å forhindre ytterligere spredning av fremmede arter til sårbare tilgrensende områder. 12

Figur 7. Kart over naturtyper og fremmede arter i og ved Oslo Havn. Naturtypene er tidligere registreringer fra naturbase, mens registreringene av fremmede arter er gjort sommer 2017. 13

Konsekvens Sannsynlighet Risiko Tabell 2: Risiko- og sårbarhetsvurdering for de mest verdifulle områdene i og rundt Oslo Havn. Prosedyrer for registrering og bekjempelse av fremmede arter er gitt i vedlegg 1 og 2. Sårbare områder ved/rundt Oslo Havn Beskrivelse av verdier Trusler for naturmangfoldet Risiko/Farebeskrivelse Risikoreduserende tiltak Grøntområde i sørvest ytterkant av Ormsundkaia Akershus festning Ekebergskrenten Rødlisteart: Takfaks (EN): påvist i 2010 og 2017. Muren er en naturtype: Åpen grunnlendt kalkmark (B-verdi). Muren er hjem til den rødlistede sylinderknøttsneglen (VU). Naturtype: Kalkskog, svært viktig (A-verdi). Ekebergskråninga har den viktigste fastlandsforekomsten av dragehode. Fremmede arter: russekål, kanadagullris og parkslirekne (alle påvist i 2017) Klatreplanter på festningen f.eks. eføy, klatrevillvin, klatrehortensia Fremmede arter langs Grønlia: kanadagullris, rynkerose, syrin, russekål (alle påvist 2017) Utkonkurrerer stedegne arter. Takfaks er sterkt truet (EN). Klatreplanter bør kontrolleres av hensyn til sylinderknøttsneglen. Faren for etablering av fremmede arter anses å være mindre sannsynlig, så lenge en beholder et naturlig vegetasjonsdekket. Det ble i midlertidig observert forekomster av kanadagullris innenfor lokaliteten. K3 K4 K4 S3 S2 S2 Hindre spredning av kanadagullris og parkslirekne. Gjøres ved mekanisk- og kjemisk-bekjempelse før blomstring og frøsetting. Hindre at klatreplanter vokser ukontrollert på festningsmuren og beslaglegger areal som kan utnyttes av sylinderknøttsneglen. De fremmede artene langs Grønlia må fortsatt overvåkes og bekjempes, slik at de ikke spres ytterligere. Bleikøya Naturtype: Åpen grunnlendt kalkmark (B-verdi). Registrerte arter: tørrbakkeflora og en særegen guanovegetasjon med spesielle arter som apotekerkattost, småstorkenebb og smånesle (VU). Populasjon av dragehode (VU). Fremmede arter ved Sjursøya og langs Sydhavna Jordhauger/masser ved Grønlikaia syd kan potensielt utgjøre fare for ytterligere spredning av uønskede arter. K4 S3 Aktiv bekjempelse av fremmede arter i nærområdet, da det er kort avstand til Hovedøya og Bleikøya. Det bør rettes et særlig fokus på jordhaugene ved Grønlikaia. Mulig tiltak her vil være å dekke til massene for å unngå spredning i vind og vann. Hovedøya Flere naturtyper registrert på øya bl.a. alm-lindeskog (A-verdi) og populasjon av dragehode (VU). Fremmede arter ved Grønlikaia og langs Sydhavna Jordhauger/masser ved Grønlikaia syd kan potensielt utgjøre fare for ytterligere spredning av uønskede arter. Sannsynligheten blir vurdert som mindre pga. avstand fra havna til Hovedøya. K4 S2 Det bør rettes et særlig fokus på jordhaugene ved Grønlikaia. Mulig tiltak her vil være å dekke til massene for å unngå spredning i vind og vann. Akerselva Naturtype: viktig bekkedrag (B-verdi) Anadrom strekning. Utslipp til elva fra byggeaktivitet. Fremmede arter kan spres lengre ned i vassdraget (legepestrot, parkslirekne) Økt turbiditet og miljøgifter kan føre til fiskedød. Det er vurdert som liten risiko for spredning av fremmede arter videre langs Akerselva på grunn av få egnede voksesteder. K3 S2 Jevnlig overvåking av utbredelsen til de fremmede artene i området. Middelalderparken Naturtype: viktig rikstarrsump (B-verdi) Spredning av fremmede arter Liten fare for etablering av de tidligere registrerte fremmede artene i en slik naturtype. K3 S2 Jevnlig overvåking av utbredelsen til fremmede artene i området. 14

4. Diskusjon Resultatet fra kartleggingen av fremmede- og rødlistearter sommeren 2017 tyder på at forekomstene av artene parkslirekne, russekål, boersvineblom og rynkerose er redusert siden forrige kartlegging i 2013. Dette er et oppløftende og gledelig resultat som indikerer at aktiv bekjempelse av fremmede arter hjelper. Kanadagullris er arten som har størst utbredelse i og langs med Oslo havn, men det er vanskelig å si noe om den har økt i antall, da tetthet ikke er oppgitt i tidligere kart. Boersvineblom er ikke gjenfunnet på Sjursøya i 2017, noe som kan tyde på at den er fjernet fra området. Likevel bør lokalitetene der den har forekommet og nærliggende områder fortsatt inkluderes i overvåkingen, da det fremdeles kan være fare for at den kan komme tilbake. Boersvineblom er en relativt ny art i Norge som raskt kan ekspandere (Hoell 2014). Det ble ikke funnet igjen noen av de tidligere registrerte forekomstene av rødlistearter for utenom takfaks ved Ormsund randsone. Denne lokaliteten kan en være oppmerksom på i videre forvaltning av området. De mest verdifulle områdene i nærheten av Oslo havn er vurdert til å være hovedsakelig seks naturtyper (Figur 7). Det ble funnet flere fremmede arter i masser/jordhauger ved Grønlia, noe som potensielt kan være kilde til ytterligere spredning av arter som kanadagullris og russekål til de nærliggende øyene i Oslofjorden. Som tidligere nevnt i avsnitt 1.3 har allerede russekål og kanadagullris etablert seg på øyene. Det ble ikke oppdaget nye forekomster av russekål etter årets kartlegging på øyene i Oslofjorden. (Oslo kommune 2017). Det ble funnet nye forekomster av kandagullris, noen som kan tyde på at arten er i spredning og mulige kilder kan enten komme fra øyene eller fastlandet (Oslo kommune 2017). Her må det vurderes risikoreduserende tiltak som f.eks. tildekking av masser. Ellers vil generelle risikoreduserende tiltak være kontinuerlig overvåking og bekjempelse av eksisterende forekomster av fremmede arter, samt fange opp nyetablerte lokaliteter. Russesvalerot ble ikke kartlagt under årets kartlegging i havna. Dette er en art som er kategorisert som en art med svært høy risiko (SE) for negative økologiske påvirkninger på norsk natur. Russesvalerot er en av problemartene ute på øyene og det bør derfor vurderes om denne også skal inkluderes i prioriteringslisten til HAV. Som et ledd i overvåkingen blir det viktig å utføre registeringer hvert år der GPS-koordinater og registering av antall individer blir viktige parametere. Det er laget forslag til registreringsskjema for overvåking og bekjempelse i vedlegg 1. Det foregår mye menneskelig aktivitet langs Havnepromenaden og i Oslo havn blant annet i forbindelse med utvikling av Fjordbyen, der store areal langs havna skal utvikles til bolig, rekreasjon og næring. I en undersøkelse gjort av Heimstad (2015) viser det seg at det kun er et mindretall av entreprenørbedriftene i landet som har ansatte med kompetanse om fremmede arter. Bransjen har generelt liten kunnskap om fremmede arter og liten kjennskap til lovverk som omhandler spredning av slike (naturmangfoldloven) (Heimstad 2015). Over halvparten av de intervjuede firmaene svarer at deres virksomhet har behov for opplæring innen disse temaene (Heimstad 2015). Manglende kunnskap om fremmede arter kan være en faktor som kan øke spredningen langs havnen. Selv om HAV opprettholder bekjempelsen av fremmede arter som tidligere, vil spredningen ikke avta om ikke samme rutiner blir gjennomført langs hele området. Forrige år ble det etablert ett nytt regelverk om fremmede arter jf. forskrift om fremmede organismer. I Kap. V i forskriften står det at de som importerer arter eller driver med aktiviteter som kan føre til at fremmede arter blir spredd til naturen må være aktsom for å hindre at artene truer naturmangfoldet. I det å være aktsom ligger det at man må ha kjennskap til hvilken type trussel mot naturmangfoldet aktiviteten kan føre til og utføre forebyggende tiltak for å hindre at aktiviteten truer naturmangfoldet. Prinsippet om aktsomhet er også hjemlet i Naturmangfoldlovens 6 (generell aktsomhet). Opplæring for entreprenører som jobber i området bør således være et prioritert tiltak for aktuelle byggherrer i området. Det kan være aktuelt å etablere egne prosedyrer som leveres ut. Sistnevnt blir bl.a. utført i Oslo kommune. I større byggeprosjekter bør det som del av miljøoppfølgingsprogrammet stilles krav om å utvikle en ytre miljøplan som viser lokalisering av sårbar områder og hvor det finnes fremmede arter. Herunder implementere rutiner på hvordan det under anleggsarbeidet skal forhindres at fremmede arter spres, samt at sårbare og verdifulle områder bli ivaretatt. 15

5. Referanseliste Artsdatabanken. 2017. Takfaks. Informasjonen hentet fra internett. [https://artsdatabanken.no/rodliste2015/rodliste2015/norge/99893]. 26.10.2017. Hoell, S. G. 2014. veiledning i håndtering av fremmede arter. Bekjempelse og masehåndtering. Forsvarsbygg. Rapport nr. 677/2014. Heimstad, R. 2015. Massehåndtering og fremmede plantearter- spørreundersøkelse og analyse-multiconsult rapport 126294-RIM-RAP-001. Henriksen S. og Hilmo O. (red.). 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge. ISBN: 978-82 92838-40-2. 193 s. Miljøverndepartementet. 2007. Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede T-1460/2007. skadelige arter. Narmo, A, K. 2010. Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus. Akershus. Rapport nr. 2/2010. Fylkesmannen i Oslo og Often, A. og Stabbetorp, O. 2010. Planter i Oslo havn- NINA rapport 637. 72 s. Oslo Havn. 2015. Blågrønn strategi i Oslo Havn- 2013-2033. Internett [http://www.oslohavn.no/no/miljo/miljo_i_havna/naturmangfold/].25.10.2017. Oslo kommune.2017. Bekjempelse av uønskede introduserte plantearter i Oslofjorden i 2017. notat laget av Bymiljøetaten. Statens Vegvesen.2011. Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter- Region Vest. [https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&c d=rja&uact=8&ved=0ahukewibtif04vxahvjd5okhc7vce4qfggnmaa&url=http%3a 2F%2Fwww.vegvesen.no%2F_attachment%2F297911%2Fbinary%2F524205&usg=A vvaw1tsbxoipae53fseweisysa]. 2510.2016 Internett. Digitale kilder Artsdatabanken: www.artsdatabanken.no Artskart: http://artskart.artsdatabanken.no/faneartsok.aspx. Naturbase: www.naturbase.no NIBIO: http://kilden.nibio.no/ NIBIO: http://plantevernleksikonet.no/ 16

Vedlegg 1: Prosedyre for overvåking og bekjempelse av fremmede arter i Oslo havn 1. HENSIKT Prosedyren skal sikre at de som jobber med overvåking og bekjempelse av fremmede arter i HAV utfører dette i overensstemt metodikk og retningslinjer. Prosedyren skal brukes på etablerte og nye forekomster av fremmede arter. 2. PROSEDYRE ANSVARLIG Miljøsjef i samarbeid utførende på teknisk avdeling er ansvarlig for prosedyrens innhold, implementering og vedlikehold. 3. BESKRIVELSE 3.1 Overvåking Hver vår/forsommer oppsøkes kjente lokaliteter med fremmede arter prioritert for bekjempelse i Oslo havn hhv. parkslirekne, boersvineblom, rynkerose, russekål og kanadagullris. På alle gamle/nye lokaliteter hvor det blir registrert fremmede arter skal observasjonen registreres i henhold til tabell 1. Tabell 1: Registreringsskjema for gamle/nye forekomster av fremmede arter. Alle linjene i tabellen fylles ut for hver observasjon. Observasjonene punktfestet med GPS. Forekomst nr. Artsnavn Skriv inn norsk eller vitenskapelig navn Dato Antall Individ Lokalitetsnavn Koordinatsystem Østkoordinat Nordkoordinat Nøyaktighet på GPSpunk Observator 3.2 Bekjempelse Hver art bekjempes etter tidspunkt spesifisert for arten jf. vedlegg 2, samt journalføres i henhold til tabell 2. Tabell 2: Registreringsskjema for bekjempelse av fremmede arter. Alle linjene i tabellen fylles ut for hver lokalitet hvor bekjempelse blir utført. Observasjonene punktfestet med GPS. Husk å notere hvilken type bekjempelse som blir utført, siste kolonne i tabellen. Forekomst nr. Artsnavn Skriv inn norsk eller vitenskapelig navn Dato Antall Individ Lokalitetsnavn Koordinatsystem Østkoordinat Nordkoordinat Nøyaktighet på GPSpunk Bekjemper Type bekjempelse Kjemisk bekjempelse bør brukes i minst mulig utstrekning av hensyn til miljøet, spesielt langs vassdrag, men kan være påkrevet for å utrydde enkelte arter. All bruk av kjemiske plantevernmidler skal skje iht. Mattilsynets gjeldende forskrifter om plantevernmidler og rapporteres iht. gitte krav. 17

3.3 Massehåndtering Graving og flytting av masser som er infisert med plantemateriale fra fremmede arter bør unngås og bare gjennomføres dersom direkte bekjempelse på vokseplassen er umulig. Sprøyting med glyfosat et par uker før oppstart av eventuell graving vil bidra til å svekke plantene. Dersom det skal graves eller fjernes masser der det er fremmede arter skal disse massene: håndteres lokalt med dyp nedgraving eller tildekking eller deponeres i varig deponi 4. DOKUMENTASJON 4.1 Rapportering Nye forekomster bør rapporteres til ansvarlig fagleder, sammen med oversikter over hvilke tiltak som har blitt gjennomført på hver lokalitet. 4.2 Lagring Tabellene lagres i datasystemet LYDIA og eller skrevne regler. Hvor alle som er involvert eller har behov for informasjon, kan sjekke status for overvåking/bekjempelse. Det er viktig at rutinene for lagring blir fulgt opp kontinuerlig, da disse også fungerer som dokumentasjon for gjennomførte tiltak. 18

Vedlegg 2: Informasjonshefte om fremmede arter i Oslo havn Informasjon og bilder er hentet fra plantevernleksikonet til NIBIO, SVV handlingsplan for fremmede arter Region Vest og Veileder i håndtering av fremmede arter fra Forsvarsbygg og FUTURU. Rynkerose (Rosa rugosa) Referanse: - Hoell, S. G. 2014. veiledning i håndtering av fremmede arter. Bekjempelse og massehåndtering. Forsvarsbygg. Rapport nr. 677/2014. - Statens Vegvesen.2011. Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter- Region Vest. Identifikasjon Rynkerose er klassifisert på svartelisten som en art med svært høy risiko (SE) for negative økologiske påvirkninger på norsk natur. Arten danner 0,3 2,5 m høye busker og trives på havstrand, veikanter, skrotemark etc. Blader er rynkete og blankt mørkegrønne oppå. Med lange, krypende jordstengler kan rynkerose raskt utvikle store, tette kratt der få andre arter trives. Rynkerose spres ved hjelp av nypene, som både spises av fugl og kan flyte i vann i lengre tid og skylles i land med spiredyktige frø. Løsrevne biter av jordstengler kan også slå rot og etablere nye bestander. Status Oslo Havn Arten er registrert langs Sydhavna i området ved Ormsundkaia. Bekjempelse: Forebygging ved å ta nye etableringer raskt, vil alltid være den beste metoden med minst kostnader og negative konsekvenser. Bekjempelsesstrategi består av en kombinasjon av mekanisk og kjemisk bekjempelse. Mekanisk og kjemisk bekjempelse ved store planter/felt. Slutten av mai / begynnelsen av juni: Større kratt/felt kuttes ned og fjernes. Små enkeltplanter sprøytes med glyfosat (roundup). August: Årsvekst av planter som ble kuttet ned i mai/juni sprøytes med glyfosat (roundup). Forekomster som er sprøytet i mai/juni kontrolleres og sprøytes om nødvendig på nytt. Ettervinter/tidlig vår: Nedkapping av skjemmende dødt plantemateriale der dette er ønskelig av estetiske hensyn. Oppgravde planter og jord fra arealer med rynkerose må deponeres i varig deponi og ikke under noen omstendighet brukes i annen jordproduksjon. 19

Kanadagullris (Solidago canadensis) Referanse: NIBIO plantevernleksikon. Informasjon er sist oppdatert 2016. Identifikasjon Kanadagullris er klassifisert på svartelisten som en art med svært høy risiko (SE) for negative økologiske påvirkninger på norsk natur. Arten blir 50-150 cm høy, med gul blomsterstand i august. Stengelen er ofte rødfarget, uten forgreininger og håret øverst. Bladene er sagtannede og smalt lansettformet. Blomsterstanden er pyramideformet, med sprikende greiner og tett med blomsterkurver på oversiden. Kjempegullris er en annen nærstående innført prydplante som ligner kanadagullris, men kjempegullris har ingen behåring på stengelen og kan bli opptil 220 cm. Plantene sprer seg med frø og med krypende jordstengler (rhizomer), og danner derfor ofte tette bestander. En enkelt blomsterskjerm kan produsere opp til 10 000 frø. Status Oslo Havn Finnes spredt langs store deler av Oslo Havn. De tetteste bestandene** er ved Kongshavn og Grønlikaia. Bekjempelse: Kanadagullris bør bekjempes før blomstring. Bekjempelsesmetoder er luking, slått eller sprøyting. Mengde kanadagullris pr. lokalitet: Antatt utgått = ikke funnet på 2-3 år. *Få = 1-50 planter eller over 20 meter mellom hver plante der forekomsten dekker et større område. **Middels mange = 50-500 planter eller 2-20 meter mellom hver plante der forekomsten dekker et større område. ***Mange = over 500 planter eller under 2 meter mellom hver plante der forekomsten dekker et større område. Luking Enkeltforekomster og nyetablerte planter av kanadagullris kan lukes. Forekomster med få* eller middels mange* planter lukes. Det grunne rotsystemet gjør den lett å luke. Plantene kan bli liggende på stedet,men etterlates slik at rota ikke har kontakt med jorda, og ingen del av planten får kontakt med rennende vann. Slått Slått, mekanisk nedkapping med grastrimmer, grasklipper eller utleggerarm på traktor, brukes i tette forekomster med mange* planter. Forekomstene slås så langt ned mot bakken som mulig, slik at man får med unge individer og begrenser gjenveksten. Det mest effektive for slått av kanadagullris er sist i juni. Da vil nye planter som kan vokse frem fra rotsystemet ikke rekke å utvikle nye blomster i løpet av sesongen. Noe mindre effektivt er det å slå kanadagullris tidligere i juni, mens slått på ettersommeren er lite effektivt eller fremmer ytterligere spredning. Det er viktig å følge opp arealer som er nedkappet flere påfølgende år for gradvis å utarme plantene. Utstyr og redskaper må rengjøres før de brukes i områder uten kanadagullris. Bruk av utleggerarm på traktor har vist seg å gi risiko for spredning av frø. Områder med kanadagullris må slås som en egen prosess, slik at en ikke drar med seg frø fra infisert område til områder uten kanadagullris. Renhold av utleggerarm er viktig før den tas i bruk i områder uten kanadagullris. Sprøyting Sprøyting er bare effektivt på små planter og bør derfor brukes tidlig i vekstsesongen eller på gjenveksten etter nedkapping. Ved sprøyting langs bekkefar og på elvebredder må dispensasjon fra Mattilsynet innhentes hvis plantene står så tett på vannkanten at det er fare for sprøyting over vann. Plantene bør behandles tidlig i sesongen, når de er 10-15 cm høye. Aktuelt plantevernmiddel er fluroksypyr (Starane 180) eller et preparat med glyfosat som virksomt stoff. Det bør brukes høyeste tillatte dose, se etiketten for det valgte preparatet. Plantevernmiddelet skal påføres plantenes blader mest mulig direkte slik at spredningen i naturen begrenses. Forekomstene må oppsøkes igjen i juni, juli og august for å sjekke utviklingen av plantene etter den første sprøytingen. Gjenta sprøyting om nødvendig. 20

Russekål (Bunias orientalis) Referanse: NIBIO plantevernleksikon. Informasjon er sist oppdatert 2016. Identifikasjon Russekål er klassifisert på svartelisten som en art med høy risiko (HI) for negative økologiske påvirkninger på norsk natur. Planten er flerårig og har grov pålerot som kan vokse mer enn 1,5 meter dypt. Stengelen er grov, forgreinet og 60-120 cm høy. Blomsterstanden er stor og brei, blomstene har gule kronblad med sterk duft. Planten blomstrer fra slutten av mai i solrike områder sør i landet, til juli i skyggefulle og nordlige deler av landet. Frukten er en rund til pæreformet knudrete skulpe ("nøtt"), 5-8 mm stor, som modner fra juni til august. Russekål kan ha stor frøproduksjon. Veger er viktige spredningskorridorer for russekål. Ved funn av russekål må det derfor søkes etter planter utenfor kjent forekomst, minst 1-200 m i kjøreretningen. Status Oslo Havn Russekål er i dag å finne ved Ormsund ved «eplehagen» og ved fylling/jordhaug mellom Grønlia og Kongshavn. Bekjempelsesstrategi Aktuelle bekjempelsesmetoder er luking, slått eller sprøyting. Metodene som er gjengitt under er de man pr. i dag mener fungerer best i forhold til å hindre videre spredning og på sikt sannsynligvis redusere forekomstene. Mengde russekål pr. lokalitet: Få = 1-10 planter eller over 50 meter mellom hver plante der forekomsten dekker et større område. Middels mange = 10-100 planter eller 5-50 meter mellom hver plante der forekomsten dekker et større område. Mange = over 100 planter eller under 5 meter mellom hver plante der forekomsten dekker et større område. Luking Luking er mest aktuelt der det er få* eller middels mange* planter. Første gangs luking settes i gang tidlig i plantenes blomstringsperiode, som for eksempel i kystnære/sydlige områder på Østlandet er tidlig i juni og i mer indre strøk på Østlandet er i midten av juni. Planter som ikke har utviklet blomster ennå eller nettopp har utviklet blomster, kan bli liggende igjen på stedet. Plantene må etterlates slik at eventuelle røtter ikke har kontakt med jord. Ingen deler av planten skal komme i kontakt med rennende vann. Området oppsøkes på nytt etter 2-3 uker og planter som har kommet opp siden sist lukes. En siste kontroll bør gjennomføres etter nye 2-3 uker. Slått Slått, mekanisk nedkapping med grastrimmer, grasklipper eller utleggerarm på traktor, gjennomføres tidlig i vekstsesongen for å utarme forekomster med russekål. Dette tiltaket er mest aktuelt der det er mange* planter eller der tiltaket vurderes i sammenheng med annen skjøtsel (for eksempel klipping av plen). For bekjemping av russekål anbefales slått eller nedkutting to til tre ganger per sesong, med 2 ukers mellomrom. Første gangs slått settes i gang tidlig i plantenes blomstringsperiode, som for eksempel i kystnære/sydlige områder på Østlandet er tidlig i juni og i indre strøk på Østlandet er i midten av juni. Forekomstene slås så langt ned mot bakken som mulig, slik at man får med unge individer og begrenser gjenveksten. Slått med oppsamling anbefales for å begrense næringstilførselen. Det er viktig at nedkappingen av russekål følges opp flere påfølgende år for gradvis å utarme plantene. Utstyr og redskaper må rengjøres før de brukes i områder uten russekål. Bruk av utleggerarm på traktor har vist seg å kunne gi risiko for spredning av frø. For områder der det aktuelt å bruke utleggerarm på traktor, er det spesielt viktig at slått gjennomføres før eller ved begynnende blomstring, slik at en ikke drar med seg frø fra infisert område til områder uten russekål. Renhold av utleggerarm er uansett viktig før den tas i bruk i områder uten russekål. Sprøyting Plantevernmidler bør brukes i minst mulig utstrekning av hensyn til miljøet, spesielt langs vassdrag. Tiltakshaver bestemmer om det ønskes brukt plantevernmidler. Dette kan være aktuelt i store og tette forekomster. Ved sprøyting langs bekkefar og på elvebredder må dispensasjon fra Mattilsynet innhentes hvis plantene står så tett på vannkanten at det er fare for sprøyting over vann. 21

Boersvineblom (Senecio inaequidens) Referanse: Hoell, S. G. 2014. veiledning i håndtering av fremmede arter. Bekjempelse og massehåndtering. Forsvarsbygg. Rapport nr. 677/2014. Identifikasjon Boersvineblom er klassifisert på svartelisten som en art med høy risiko (HI) for negative økologiske påvirkninger på norsk natur. Boersvineblom er en 10-100 cm høy, flerårig urt som hører til kurvplantefamilien. Blomstene kan minne om prestekrage, men er mindre og helt gule. Stengelen nede er ofte forvedet og rikt forgreinet. Bladene er linjeformet og smale, oftest 6-7 cm lange og 1-5 mm brede. Blomstene er 2-2,5 cm i diameter. Kurven har 10-20 ytre dekkblad, med tydelige, hvite hinnekanter. Arten er foreløpig bare funnet på sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark, dvs. skrotemark av ulikt opphav: kaier og jernbaneområder, veikanter ogskråninger, avfallsplasser, grasrike områder, samt i ett tilfelle grusmark i sjøkanten. Boersvineblomen er giftig for dyr, mennesker og naboplanter. Beitedyr unngår den til vanlig, likevel er det meldt om at beitedyr har dødd etter å ha spist planten. Planten kan spres ved frø og klonal vekst med krypende jordstengel. Planten har et stort spredningspotensiell. Hver blomst kan produsere 29 000 frø. Status Oslo Havn Er tidligere registrert ved Sjursøya. Ingen funn ble gjort på Sjursøya i 2017. Bekjempelsesstrategi Planter i full blomst lukes vekk umiddelbart for å hindre ytterligere spredning. Avfallet samles i svarte søppelsekker og leveres til forbrenning. Sko, klær, redskaper og lignende som er brukt på området renses for jord og frø på stedet for å unngå videre spredning. Erfaringer fra Farsund går på at boersvineblom er svært vanskelig å bli kvitt med luking alene. Det har blitt gjort tiltak med både asfaltering og sprøyting med et nytt ugrasmiddel som heter pistol. Et faggrunnlag til en handlingsplan for bekjempelse av boersvineblom er under utarbeidelse. Nyeste oppdaterte metoder skal brukes. 22

Parkslirekne (Reynoutria japonica) Referanse: NIBIO plantevernleksikon. Informasjon er sist oppdatert 2017. Identifikasjon Parkslirekne er klassifisert på svartelisten som en art med svært høy risiko (SE) for negative økologiske påvirkninger på norsk natur. Planten har opprette, grenete, stive stengler og blader ca. 10 cm lange med tydelig utdradd spiss. Blomstene er hvite og små, mange sammen kan danne 2 meter høye bestander. Blomstrer sensommer og høst. Kjempeslirekne og hybridslirene er slektninger og skal bekjempes og registreres på samme måte som parkslirekne. Planten spres med krypende jordstengler, men både jordstengel og stengelbiter kan gi opphav til nye planter. Maskiner og utstyr kan også lett bidra til spredning av planten. Langs vann og elver kan plantedeler spres med vannstrømmene. Status Oslo Havn Finnes hovedsakelig ved støyskjermen langs Ormsundveien. Bekjempelse Bekjempelse av etablerte forekomster av parkslirekne er både dyrt og tidkrevende. Forebygging for å hindre videre spredning av arten er et viktig tiltak. Mekanisk bekjempelse: Nedkapping Nedkapping som eneste tiltak kan vanskelig utrydde parkslirekne. Mest effektivt vil nedkapping være som et tiltak for å svekke plantenes vekstkraft i forkant av annen behandling. Nedkapping kan føre til at bestandet kan øke i omfang og innebærer også risiko for spredning av fragmenter. På grunn av dette bør nedkapping kun brukes som del av en langsiktig og godt planlagt bekjempelsesstrategi. Nedkapping må gjentas minst fire ganger i sesongen (midten av mai til begynnelsen av september). Gjenveksten etter kutting er sterkest i første del av vekstsesongen og avtar utover i sesongen. Frekvensen av kutting bør derfor være høyere i starten av sesongen (mai-juni) og reduseres seinere i sesongen. Grastrimmer / ryddesag er sannsynligvis den best egnede maskinen, grasklipper kan også være aktuelt i tilknytning til grasmark og grasplen. Plantene skal samles opp i tette poser og levers til forbrenning. Alt klippeutstyr skal rengjøres før det brukes andre steder. Luking Luking kan være et effektivt tiltak på nyetablerte forekomster. Manuell luking kan brukes på små, lett tilgjengelige bestand, men er ikke egna for bekjempelse av større bestand. Det er vist at bekjempelse av selv svært små bestand (ca. 2 m 2 ) kan kreve kontinuerlig luking gjennom tre vekstsesonger. Der parkslirekne vokser i løs jord eller sand kan det være mulig å dra opp deler av jordstengler og røtter sammen med skuddene. Kjemisk bekjempelse Sprøyting Sprøyting bør brukes i minst mulig utstrekning av hensyn til miljøet, spesielt langs vassdrag, men kan være påkrevet for å utrydde parkslirekne fra en lokalitet. All bruk av kjemiske plantevernmidler skal skje iht. Mattilsyntes gjeldende forskrifter om plantevernmidler og rapporteres iht. gitte krav. Det mest effektive tidspunktet for sprøyting er trolig august. Aktuelt plantevernmiddel er et preparat med glyfosat som virksomt stoff. Det skal benyttes sterkeste tillatte dose. Før sprøyting skal eventuelle dyr (spesielt fugler) som oppholder seg i området jages. 23

Vedlegg 3: Kart over tidligere registrerte rødliste- og svartelistede/fremmede arter i Oslo havn. Kartene er hentet fra rapporten «Blågrønn strategi i Oslo Havn- 2013-2033» og kartene er basert på kartlegging fra 2010 og 2013. 24