Ledertrio valgt for 2013 2017 side 4 9. Landsmøtet i Haugesund: Rettleiar for skuleskyting SIDE 10 HMS-samarbeid med lærere i Romania SIDE 12 15

Nr 4 - mai 2013 Landsmøtet i Haugesund: Ledertrio valgt for 2013 2017 side 4 9 Rettleiar for skuleskyting SIDE 10 HMS-samarbeid med lærere i Romania SIDE 12 15

leder I skolen 4 2013 Lese- og skrivevansker Skolenes landsforbund (SL) krever at Kunnskapsdepartementet iverksetter en handlingsplan for styrking av kompetansen om lese- og skrivevansker i lærerutdanningene og skoleverket, heter det i en uttalelse fra landsmøtet til SL. Ny forbundsleder i SL Nr 4 - mai 2013 Side 5 Landsmøtet i Haugesund Side 8 9 side 4 9 FORSIDEN: På landsmøtet til SL i Romania Side 12 15 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: 23 06 40 00 Telefaks: 23 06 44 07 Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: 23 06 44 49 Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: 23 06 44 38 Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: 0800-5435 L ayout: LO Media Tlf. 98 65 40 63 Trykk: BK Grafisk M 1 Skolenes landsforbund (SL) i Haugesund 16. 19. april ble Anne Finborud (58) valgt til ny forbundsleder i en spennende kampvotering. Hun blir den fjerde forbundslederen, og den andre kvinnelige forbundslederen, i SL. Her flankert av nyvalgt 1. nestleder Terje Moen (53) (til venstre) og 2. nestleder Bjørn Henriksen (45). Den nye ledertrioen inntrer i sine verv 1. august. Annonser: Lillian Lindberg Tlf. 23 06 44 46/934 26 190 lillian.lindberg@fagforbundet.no Ø M E R KE T ILJ 8 Trykksak 6 3 Landsmøtet vedtok å inngå avtale med HELP forsikring, som tilbyr advokatforsikring for LO-medlemmer. Flere LO-forbund har tatt inn forsikringen som en kollektiv forsikring. Alle eksisterende medlemmer kan reservere seg mot å delta, men alle nyinnmeldte får ordningen som del av den kollektive forsikringsordningen. Prisen er kroner 53 per måned og studentmedlemmer betaler kroner 10 per måned. SLs landsmøtet i Haugesund: Ledertrio valgt for 2013 2017 Rettleiar for skuleskyting SIDE 10 HMS samarbeid med lærere i Romania SIDE 12 15 24 2 I skolen 4 2013 Ny forsikring 23 Anne Finborud (58): Stein Grøtting æresmedlem Landsmøtet i Skolenes landsforbund har utnevnt avtroppende forbundsleder Stein Grøtting (61) til æresmedlem. Han fikk langvarig applaus fra en stående forsamling, som heder for mange års trofast innsats for forbundet. 12 Spør SL Vedtektene, utdanningspolitisk program og tariffpolitisk program for Skolenes landsforbund skal etter vedtak i landsmøtet gjøres tilgjengelig både på bokmål og nynorsk, og legges ut på hjemmesidene. foto: sidsel valum delalderkirken Avaldsnes kirke på Karmøy, på vei til Vikinggarden på Bukkøy. Skoleskyting 10 Målform i SL Sidsel Valum HISTORISK: Landsmøtedeltakere i Skolenes landsforbund ved mid- 9 Foto: Sidsel valum Landsstyret i SL skal på oppdrag fra landsmøtet til neste landsmøte utrede hvordan forbundet skal organisere seg i framtiden. Forbundslederen mener Tillitsvalgt 16 foto: sidsel valum Organisering av SL 4 Lærere i Romania Pensjonsutvalg Skolenes landsforbund skal etter vedtak i landsmøtet opprette et eget pensjonsutvalg, som skal være et rådgivende organ. Utvalget skal sørge for informasjon om pensjonsspørsmål gjennom I skolen, brev, brosjyrer og konferanser. Ny forbundsledelse Foto: grethe nygaa rd Landsmøtet i Skolenes landsforbund valgte Anne Finborud (58) som ny forbundsleder, da forbundets øverste organ var samlet i Haugesund 16. 19. april. Valget sto ikke først og fremst om person, men om et politisk veivalg for SL foran en ny landsmøteperiode. Dét var valgkomiteen tydelig på, og det var hva landsmøtet gikk til valg på. Anne Finborud har markert seg som en engasjert motstander av den resultat- og målstyring som ser ut til å bre seg ustoppelig i skolen, og som hun mener er hovedårsaken til tidsklemma for lærerne. Da hun tiltrådte som 1. nestleder i 2009, kastet Anne seg straks ut i arbeidet med å fange og stoppe Tidstyven i skolen. «Gi lærerne tida tilbake!», var hennes krav den gang og er det fortsatt. Hun sørget for at LO ble representert i tidsbruksutvalget som ble nedsatt av kunnskapsministeren for å utrede lærernes tidsbruk. Ja, hun ble også den naturlige representanten for LO i utvalget. Mange lærere hadde store forventninger til utfallet av tidsbruksutvalgets arbeid, men har måttet konstatere at både kommuner og fylkeskommuner fortsetter å bygge ut et kontrollregime som skal holde lærerne i tømme. Anne brenner sterkt for at lærerne skal få tilbake tilliten, at de skal få større anerkjennelse som fagfolk, og få tilbake tida til kjerneoppgavene: undervisning og for- og etterarbeid. Hun hadde nok håpet at tidsbruksutvalgets arbeid skulle få større betydning enn hva det viste seg å få. Landsmøtet valgte Anne Finborud fordi flertallet av delegatene tror at nettopp hun er den beste til å lede arbeidet med å løse oppdraget de har gitt den nye forbundsledelsen som tiltrer 1. august. Og nå skal hun igjen ut på jakt etter Tidstyven! Men ikke alene, hun vil at SL skal alliere seg med andre organisasjoner som arbeider for å bekjempe den overdrevne mål- og resultatstyringa i offentlig sektor. Foto: grethe nygaard Politisk veivalg Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr. 10.000 1/2 side kr. 6.500 1/4 side kr. 4.000 Baksiden kr. 12.000 Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Redaksjonen avsluttet: 2. mai Neste nummer: 5. juni 2013 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. I skolen 4 2013 3

landsmøtet landsmøtet Anne Finborud (58) ny forbundsleder Vil jobbe mer offensivt Anne Finborud (58) ble valgt til ny leder av Skolenes landsforbund i Haugesund. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: GRETHE NYGAARD Anne Finborud kunne slippe jubelen løs etter at stemmesedlene var talt opp torsdag kveld på landsmøtet til Skolenes landsforbund i Haugesund 16. 19. april. Hun ble valgt til ny forbundsleder med 76 stemmer mot 32 stemmer for Geir Granås. Valgkomiteen delt Valgkomiteen hadde ingen enkel jobb. Den greide ikke å samle seg om én av lederkandidatene, og la fram delt innstilling for landsmøtet. Det var mindretallet, som besto av Astrid Sebulonsen fra SL Troms og Geir Allan Stava fra SL Rogaland, som gikk inn for Anne Finborud, og som altså var samstemt med flertallet i landsmøtesalen. Det har vært en krevende og inspirerende oppgave å lede valgkomiteens arbeid. Vi har hatt grundige diskusjoner, og er enige om at vi er uenige, sa valgkomiteens leder, Astrid Sebulonsen. Hun presiserte at valget ikke først og fremst var et personvalg, men et valg av hvilken retning SL skal NYTT FORBUNDSSTYRE: Fra venstre: Thor Bache (Buskerud), Terje Moen (Sør- Trøndelag), Geir Allan Stava (Rogaland), Ninni Jensen (Nordland), Anne Finborud (Oslo), Magne Hovet (Aust-Agder), Bodil Gulseth (Nord-Trøndelag), Bjørn Henriksen (Akershus) og Ulrich Vollmerhaus (Oslo). bevege seg videre som fagforening, noe talspersonen for flertallet, Marit Gislesen, sa seg enig i. Et veivalg På tross av at det er en delt innstilling har vi hatt et godt samarbeidsklima og respekt for hverandres begrunnelser. Vi er også enige om at de to lederkandidatene representerer ulike retninger for Skolenes landsforbund i framtida med sine visjoner. Skal SL utvikle seg i en mer politisk retning? sa Marit Gislesen fra SL Buskerud som la fram innstillingen fra flertallet i valgkomiteen Landsmøtet svarte på spørsmålet med et rungende ja med valget av Anne Finborud som ny forbundsleder: Ja, SL skal utvikle seg i en mer politisk retning, men skal fortsatt ivareta sine kjerneoppgaver når det gjelder tariffspørsmål, bistand til medlemmer som får trøbbel og ivareta sitt særpreg med kort vei til toppen i organisasjonen. Geir Granås (52), Terje Moen (53) og Bjørn Henriksen (45) var alle lederkandidater. Alle tre ble valgt inn i ledelsen. Terje Moen som 1. nestleder, Bjørn Henriksen som 2. nestleder og Geir Granås som forbundssekretær. Landsmøtet valgte også nytt forbundsstyre, landsstyre og delegater til LO-kongressen. Anne Finborud og Geir Allan Stava, skal delta som delegater, med Terje Moen og Gunnvor Sen som vara. Landsmøtet har gitt oss i mandat å jobbe mer offensivt, sier Anne Finborud (58), som overtar som forbundsleder etter Stein Grøtting (61) 1. august. Det var et spennende valg, medgir Anne Finborud, noen dager etter at hun fikk et klart flertall fra landsmøtet i Haugesund, i et skriftlig valg og en kampvotering der valget sto mellom henne og dagens 2. nestleder og hovedkasserer, Geir Granås. Strategisk valg Jeg er imponert over hvordan valgkomiteen håndterte en situasjon som kunne ha blitt vanskelig. Valgkomiteen klarte det kunststykket å håndtere en kampvotering uten at det ble personstrid, legger hun til. Hva slags leder ønsker du å bli? Landsmøtet ble stilt overfor et strategisk valg i valget mellom oss. Jeg mener vi har fått mandat fra landsmøtet til å jobbe mer offensivt for å synliggjøre Skolenes landsforbund og å øke statusen til dem som jobber i oppvekstsektoren. Hvordan skal du gjøre det? Vi må bygge allianser med samarbeidspartnere både utenfor, men ikke minst innenfor LO. Vi i SL vil presse på i arbeid som pågår for å samle arbeidstakere i LO som jobber med utdanning, og bidra til at LO vant: Anne Finborud (58) er ny forbundsleder i Skolenes landsforbund. styrker og synliggjør sitt arbeid når det gjelder utdanning. Det er et mål for LO å synliggjøre at vi er en sterk organisasjon også for arbeidstakere med høyere utdanning. I tillegg understreker Anne Finborud at det er viktig å ivareta alle medlemsgruppene og fortsatt være godt tilgjengelig for medlemmer som trenger hjelp. Påtroppende forbundsleder Anne Finborud er også opptatt av å legge til rette for god samkjøring av det nye teamet som skal være på plass på forbundskontoret 1. august. Ønsker et vi-lag Vi må finne strukturer for samarbeid, og bli godt samkjørte. Jeg ønsker meg et sterkt vi-lag. Andre store utfordringer i skoleåret som begynner? Uansett utfall av stortingsvalget i september, blir hovedutfordringen for oss som fagorganisasjon å styrke tilliten til offentlig ansatte. Det gjøres mye bra arbeid lokalt, men hovedutfordringen for at vi skal greie å posisjonere oss som fagorganisasjon, er at de tillitsvalgte engasjerer seg i dette arbeidet. Vi trenger å profesjonalisere oss, og jeg ønsker å finne en måte å kunne kommunisere ukentlig med tillitsvalgte på, gjerne via Facebook. Sagt på landsmøtet «Jeg er en dyp beundrer av fagforeningskulturen i LO. Dere skjønner når dere skal slåss og når dere skal holde fred.» Ordfører Petter Steen jr. i Haugesund (H) «Selv om den rødgrønne regjeringa fjernet markedet for privatskoler, fjernet den ikke markedstilpasninga.» Forbundsleder Stein Grøtting «Vi vet jo at vi er Norges kuleste fagforening med kort vei til toppen.» Terje Moen, fylkesleder i SL Sør-Trøndelag «Jeg savner en person på forbundskontoret som har studenter som ansvarsområde.» Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg «Jeg er overbevist om at det er mange lærere som ønsker seg til oss, hvis de får vite om at vi eksisterer. Vi må erobre en plass i media.» Bjørn-Kaare Strøm, HTV Ørlandet «Hva er vi gode på? På Borg skole i Østfold detter det inn nye medlemmer, takket være god verveinnsats. Men vi må også gjøre et analysearbeid på hvorfor noen melder seg ut.» Bjørn Henriksen, forbundssekretær «Særskilte tiltak på arbeidsplasser med alenemedlemmer bør bli en prioritert oppgave framover.» Forbundsleder Stein Grøtting «Min hjertesak er grunnskolen. Vi i småskolen føler oss alene og litt glemt i SL.» Aud-Hilde Aasen, SL Sør-Trøndelag «Miljøarbeidere og assistenter jobber ufrivillig deltid i skolen. Vi i SL Nordland ønsker at de skal få rett til full pensjonsopptjening.» Chris Gøran Holstad, SL Nordland «Kampen om markedsmakt eter seg inn i offentlig sektor gjennom NPM og private regnskapssystemer.» Jan Davidsen, leder i Fagforbundet «Det er for mye oslodominans også i vårt forbund.» Henning Hansen, SL Troms «Vi miljøterapeuter utarbeider undervisningsopplegg og underviser, men har minimal tid til for- og etterarbeid.» Heidi Straum, SL Rogaland «Jeg kommer fra Jern & Metall og er overraska over at ansienniteten til lærere er knytta til arbeidsgiver og ikke arbeidsplass. Det er viktig å jobbe for at vi hører til arbeidsplassen, så ikke kommunen kan flytte oss etter behov, og for eksempel flytte til nord en som har bygd seg hus lengst sør i en langstrakt kommune.» Frode Bygdnes, SL Nordland 4 I skolen 4 2013 I skolen 4 2013 5

landsmøtet landsmøtet Om Medier og kommunikasjon Etter forslag fra Terje Lund i SL Finnmark vedtok landsmøtet til Skolens landsforbund følgende uttalelse til Stortingsmelding 20 (2012-2013) «På rett vei» (stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet): I stortingsmeldingen fra Kunnskapsdepartementet «På rett vei» stiller Skolenes landsforbund seg sterkt kritiske til de foreslåtte endringene i punkt 6.2.3 Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon under Del 2 Vurderinger og tiltak. «Jeg synes vi skal slåss for å redusere leseplikten til kontaktlærerne. Jeg vet om kolleger som for eksempel unngår kontakt med hjemmet til elevene fordi de ikke har tid. Marit Lenhartzen, SL Sør-Trøndelag «Jeg har blitt mer og mer glad i slagordet til SL «Kunnskap til få gir makt. Kunnskap til alle gir frihet.» Jeg håper vi fortsetter å ha det som en ledetråd og ledestjerne i arbeidet vårt.» Anne Finborud, 1. nestleder YRKESFAG: Medier og kommunikasjon bør fortsatt være en yrkesfaglig linje, mener Skolenes landsforbund. Yrkesfaglinje Skolenes landsforbund er sterkt uenig i Kunnskapsdepartementet sitt forslag om å endre Medier og kommunikasjonslinjen fra en yrkesfaglig linje til en studieforberedende linje. Argumentene for dette er mange og vi kommer til å nevne noen. De to punktene vi er uenige i er følgende: Departementet vil: Omgjøre utdanningsprogrammet til et studieforberedende program Ivareta yrkesfagene i utdanningsprogrammet innenfor strukturen for yrkesfaglige programmer. Medier og kommunikasjonslinjen ligger i dag under yrkesfag. Skolenes landsforbund er klare på at linjen må fortsette å gjøre dette i fremtiden. Noe som kommer klart fram i stortingsmeldingen er at det i tiden framover må man vise mer fleksibilitet mellom yrkesfag og studieforberedende fag. Dette vises godt med for eksempel den nye satsningen på Y-veien. Medier og kommunikasjon er allerede på dette stadiet. Medier og kommunikasjonslinjen har som en hybrid mellom yrkesfag og studieforberedende fag vært med å vise vei til hvordan det er mulig å viske ut skillene mellom yrkesfag og studieforberedende fag. «Her ser dere en 107 kilo tung barneskolelærer for 47 tolvåringer som skal glede seg til å komme på skolen hver dag. Jeg underviser i sju fag og Frp og H har fortalt meg at jeg er udugelig i alle fordi man bør ha 60 studiepoeng i fag man underviser i.» Jan Vidar Kristiansen, SL Troms «Jeg jobber i barneskole, og vi er pålagt å ha elevsamtaler, ekskursjoner og leksehjelp. Vi trenger en definisjon av begrepet undervisning.» Anne Helle, SL Rogaland De fleste fullfører I stortingsmeldingen er det også fokus på at man ønsker å få flest mulig til å gjennomføre videregående opplæring. Dette har vært et satsningsområde til regjeringen i lang tid. Medier og kommunikasjon er et viktig element for å nå dette målet. Medier og kommunikasjonslinjen er på landsbasis i toppsjiktet i forhold til gjennomføringsgrad på videregående opplæring på både tre og fem år. Data hentet inn fra Utdanningsspeilet «Utdanningsforbundet og SL har sammen bidratt til en etisk plattform. Plattformen er ikke «De ti bud» som skal spikres på veggen, men ment å være til støtte for en lærergruppe som foretar over sju hundre valg hver dag.» Steffen Handal, 1. nestleder i Utdanningsforbundet Foto: LO Media, Elend Angelo 2012 viser at 83 prosent av alle elevene som starter på Medier og kommunikasjon fullfører etter 3 år. Etter 5 år har 86 prosent fullført videregående opplæring. Hvis vi sammenligner med yrkesfagene samlet sett, så ligger disse på litt over 60 prosent. Et annet punkt som direktoratet setter fokus på, er at man må jobbe for å gjøre den videregående opplæringen mer praktisk. Medier og kommunikasjonslinjen er en meget praktisk linje og dette er noe elevene gir tilbakemelding om at er en viktig faktor både for motivasjonen og trivselen til elevene. Kan bli bedre Elevene som har fullført Medier og kommunikasjon slik den er i dag, vil være bedre rustet til et framtidig arbeidsmarked. Flere og flere nye jobber inkorporerer elementer fra medieverden. Selv om vi er sterkt i mot å legge Medier og kommunikasjonslinjen inn under studieforberedende så er vi ikke i mot tanken om at Media og kommunikasjonslinjen kan endres til det bedre. Man kan se på både timefordelingene i faget og læreplanmål som kan oppdateres for å tilpasse linjen mer til det reelle arbeidslivet, og hva arbeidsmarkedet trenger. Skolenes landsforbund er klare på at en videreføring av Medier og kommunikasjon som et yrkesfag er viktigst. Uttalelse vedtatt av landsmøtet til Skolenes landsforbund (mot én stemme). «Vi har uteglemt et punkt som sto i det gamle programmet om lovfestet rett til ett gratis måltid og at alle skoler skal ha kantine med kjøkken. Det er underlig at Norge nesten er det eneste landet i Europa som ikke har det, når alle undersøkelser viser at det er gunstig for læring.» Gunnvor Sen, forbundssekretær «Vi i SL tror målstyring bare er grunnlag for privatisering. Privatisering er ikke mulig uten målstyring.» Eva-Marie Brekkestø, Oslo Kvalitet i opplæringa Skolenes landsforbund mener kvalitetsbegreper når det gjelder opplæring er i ferd med å innsnevres, og landsmøtet vedtok etter forslag fra Stein Grøtting en uttalelse som gjengis her i sin helhet. Alle barn, ungdommer og voksne under utdanning har rett til å få opplæring av høy kvalitet slik at den enkelte kan få realisert sine praktiske og teoretiske evner og anlegg og bli rustet til aktiv samfunnsdeltakelse og videre læring. Opplæringa må ha utgangspunkt i et bredt læringssyn og vektlegge hele bredden av læreplanverket og utdanningssystemets samfunnsmandat. Mistillit til lærerne Vi ser at kvalitetsbegrepet innsnevres ved at målbare elevresultater vektlegges på bekostning av holdninger, kunnskaper og ferdigheter som ikke kan måles eller ikke er gjenstand for måling. Et slikt snevert, instrumentelt læringssyn må ikke, og kan ikke ligge til grunn for vurdering av utdanningskvalitet. Et hvert kvalitetsvurderingssystem som bygger på et slikt læringssyn bygger i realiteten på mistillit til personalets profesjonalitet. Opplæring av høy kvalitet forutsetter godt kvalifisert personale som får tillit fra samfunnet til å utføre sitt arbeid. Kontroll er tillitens motsetning. Personalet må ta mål av seg til å bli premissleverandør for hva som er god kvalitet i opplæringa. Yrkesetikk Et viktig ledd i dette er styrket oppmerksomhet om profesjons- og yrkesetikk. Skolenes landsforbund har vært med på å utvikle læreprofesjonens etiske plattform. Vi vil bruke denne aktivt, og i dialog mellom alle yrkesgruppene i utdannings- og oppvekstsektsektoren styrke den etiske refleksjonen og profesjonaliteten. På denne måten vil vi bidra til å sikre at personalet blir en viktig premissleverandør for hva som er etisk forsvarlig opplæring av høy kvalitet og dermed forhindre at vi påtvinges snevre, instrumentelle og fordummende kvalitetsmålesystemer. (Uttalelse vedtatt av landsmøtet til Skolenes landsforbund) LÆRINGSSYN: Ikke alle kunnskaper og ferdigheter kan måles, påpeker Skolenes landsforbund. Foto: LO Media, sissel m. rasmussen 6 I skolen 4 2013 I skolen 4 2013 7

landsmøtet forbundslederen mener HELE LANDET: Delegater fra hele landet på landsmøtet. Samlet i Haugesund Delegater og observatører fra hele landet og mange inviterte gjester var samlet på landsmøtet til Skolens landsforbund i Haugesund 16. 19. april. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Det skiftet stadig mellom sol og regn da 110 delegater, 24 observatører og en rekke inviterte gjester fra politisk hold, samarbeidende organisasjoner og æresmedlemmer inntok Haugesund i fire dager i april på et landsmøte som la grunnlaget for det som skal være Skolenes landsforbunds arbeidsoppgaver og politikk de fire neste årene. Støtte til danske lærere Fylkesleder Monika Kvilhaugsvik i SL Rogaland ønsket velkommen til landsmøtet, som åpnet med at avtroppende forbundsleder Stein Grøtting fikk alle delegater med seg på å vedta en støtteerklæring til danske lærere som var rammet av lockout. Landsmøtet vedtok også den siste dagen å bevilge 50.000 kroner til danske kolleger, og innkasserte i tillegg 10.276 kroner i en kronerulling blant deltakerne, etter forslag fra Erik Hoff (Akershus). Ordfører Petter Steen jr. i Haugesund (H), kunnskapsminister Kristin Halvorsen, leder i Fagforbundet, Jan Davidsen, 1. nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet, LOsekretær Kristian Tangen, rådgiver Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp og generalsekretær Anders Rusk i Nordiske Lærerorganisasjoners Samråd (NLS) var blant inviterte gjester, som også holdt innlegg for forsamlingen. Æresmedlemmene Sverre Worum og Gro Standnes, som er tidligere forbundsledere, var også til stede, og var blant dem som inntok talerstolen. Flere trenger advokat Det er to typer saker som har økt i perioden 2009 2013. Det gjelder saker som har med medlemmenes stillingsvern å gjøre og medlemmer som har problemer med trygdeytelser. Vi har hatt sterk økning i saker der medlemmer har trengt juridisk bistand, sa forbundsleder Stein Grøtting da han la fram beretningen for forbundets virksomhet i siste landsmøteperiode. Han la vekt på å se framover og ikke skue for mye tilbake i forbindelse med beretningen, og understreket at det er viktig i årene som kommer å satse enda mer på kurs for medlemmer og tillitsvalgte, og flere målretta kurs både for nye tillitsvalgte og dem med mer erfaring. Forbundsleder Stein Grøtting la også fram landsstyrets innstilling til tariffpolitisk program for 2013 2017. Pensjon Vi vet ennå ikke helt hvordan pensjonsreformen vil slå ut. Regler for uførepensjon er ikke fastlagt og heller ikke hvordan reglene vil bli for dem som ennå har et stykke igjen til pensjonsalder. Perioden foran oss blir spennende, i 2017 skal hele reformen opp til vurdering, og det blir en krevende øvelse, sa Grøtting. Stillingsvern i kommuner som Tromsø, hvor det pågår omfattende privatisering av kommunale barnehager og arbeidsbetingelsene for andre yrkesgrupper enn lærere i skolen, som miljøterapeuter, miljøarbeidere og assistenter, var noen av «Hva er det som gjør at vi går inn i klasserommet og underviser når det sitter en revisor på bakerste benk?» Nestleder og påtroppende forbundsleder Anne Finborud om Oslo kommune som har engasjert Ernst & Young i en toårig undersøkelse av læreres undervisning i utsatte skoler temaene for debatt. Mest debatt på landsmøtet vakte Utdanningspolitisk utvalgs innstilling til Utdanningspolitisk handlingsprogram for 2013 2017, som ble lagt fram av utvalgets leder, 1. nestleder Anne Finborud. Hun inviterte til en åpen debatt, for å «sammen snekre den utdanningspolitikk og det verdisystem som vi har klart definert og som skiller oss klart fra andre organisasjoner i utdanningssystemet», som hun sa. Hun trakk blant annet fram at Utdanningsetaten i Oslo i fjor bevilget 16,2 millioner kroner til konsulenttjenester, fire ganger så mye som i 2007, og at konsulentselskapet Ernst & Young nå skal inn i klasserommene i utsatte skoler for å finne ut hvordan lærerne jobber. Hva er det som gjør at vi går inn i klasserommet og underviser når det sitter en revisor på bakerste benk? var et spørsmål hun reiste. Allianser Finborud talte for å bygge allianser med andre forbund og organisasjoner, og fortalte at forbundsstyret nå har vedtatt samarbeid med organisasjonen For velferdsstaten i kampen mot målstyring i offentlig sektor. Anne Finborud ble torsdag kveld valgt til ny forbundsleder med stort flertall (les mer om valget på side 4 5). Det var overraskende lite debatt rundt valget, som foregikk med en skriftlig kampvotering. Etter at valgkomiteen la fram en delt innstilling, samlet fylkeslagene seg i grupper hvor det pågikk en intens diskusjon før delegatene gikk til valg. Vårens vakreste... Når dette skrives vet vi ikke om partene i offentlig sektor klarer å komme fram til en forhandlingsløsning, eller om vi må gå den tunge veien om Riksmekleren også denne gangen. I min tid som sentral tillitsvalgt har jeg deltatt i 17 tariffoppgjør åtte hovedoppgjør og ni mellomoppgjør. Fasit etter alle disse er at jeg kan telle sånn cirka på ei hand de gangene partene har kommet til et resultat gjennom forhandlinger. Dette er ei utvikling som er svært betenkelig. Det svekker tilliten til forhandlingssystemet, både blant oss som sitter rundt forhandlingsbordene, og blant alle dere som følger «skuespillet» mer på avstand. «Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at arbeidsgiverne spekulerer i å tvinge oss til unntakstilstand i hele mai måned år etter år.» Stein Grøtting, leder i sl Uansett: Før eller senere kommer vi fram til et resultat i lønnsoppgjøret denne gangen også med eller uten Riksmeklerens hjelp. De nominelle tilleggene vil variere fra tariffområde til tariffområde. Dette fordi resultatene etter streikene i hovedoppgjørene i fjor fikk ulike virkningstidspunkter, og overhenget inn i 2013 til dels ble svært forskjellig. Overhenget i kommunal og fylkeskommunal sektor ble svært høyt hele 2,7 prosent. Til sammenlikning var overhenget i tariffområdet Oslo kommune langt lavere. Det betyr at lønnsutviklingen fra 2012 til 2013 vil bli temmelig lik, sjøl om de nominelle tilleggene i Oslo kommune vil bli merkbart større enn i kommunesektoren for øvrig. Og sjøl om ramma for oppgjørene i år må ventes å bli knapp, viser beregningene av prisutviklinga at alle vil få økt kjøpekraft. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at arbeidsgiverne spekulerer i å tvinge oss til unntakstilstand i hele mai måned år etter år. Men faktum er i alle fall at vi må bruke utrolig mye tid og ressurser på «ekstraomganger» som går på bekostning av andre viktige ting vi burde bruke mer tid og krefter på. Våren er ei krevende tid for mange medlemmer og tillitsvalgte. Mange har behov for råd og bistand i saker om overtallighet og omplasseringer som følge av omorganiseringer. Når jeg nå ikke lenger skal være leder i Skolenes landsforbund, håper jeg at de som skal føre forbundet videre skal slippe å møte våren gjennom vinduene i Riksmeklerens kontor, og kan bruke tid og krefter på mer fornuftig, medlemsrettet arbeid i de vårene som ligger foran oss. Foto: Bo Mathisen 8 I skolen 4 2013 I skolen 4 2013 9

skuleskyting UNG I SL Førebudd på skule skyting I august 2013 kjem ein rettleiar til norske skular om skuleskyting. Me skal ikkje gjere skulane om til festningar, seier Erling Børstad i Politidirektoratet (POD). Tekst: INGELIN WESTEREN Foto: ERIK M. SUNDT «Det er viktig å få på plass samarbeidsrutinar og ansvarsfordeling mellom utdanningsinstitusjonane og beredskapsetatane.» Direktør Dag Thomas Gisholt i Utdanningsdirektoratet Foto: Jannecke Sanne/Udir I kjølvatnet av skulemassakren i den amerikanske byen Newtown i desember 2012, vart det ropa opp om strengare inngangskontroll og tiltak på norske skular. Utdanningsdirektoratet samarbeider no med POD om å få ein ny rettleiar ferdig og distribuert til norske skular og barnehagar før skulestart 2013. Men nokre kommunar har allereie forebudd seg på at det verst tenkelege kan skje, og har laga sine eigne planar. Forebudde lærarar I Porsgrunn kommune har alle ungdomsskulane fått tildelt kvar sin kontaktperson i politiet, fortel rektor Tollef Stensrud ved Vestsiden skule, og held fram: Kontaktpersonen kan drille personalet i kommunikasjon med politiet under scenario «skyting pågår», slik at dei kan svare på spørsmål som «kva er aust og vest i bygningen?», og «kva rømmingsvegar finst?». Han ser ikkje for seg strenge tiltak i den kommande vegleiaren, men ynskjer råd om korleis ein skal førebu lærarane. Her på skulen har det blitt sett av noko tid til at lærarane skal tenke på verst tenkelege scenario ut ifrå eigen arbeidskvardag. Kva våpen kan ein sjå for seg? Korleis kan barn evakuerast på ulike stader? «Me skal halde fast på at førebygging er den primære oppgåva, framfor beredskap.» Erling Børstad, Politidirektoratet Ikkje 22. juli som standard Erling Børstad i POD er ekspert på førebygging og har vidareutdanning i beredskap. Han er blant dei som utviklar rettleiaren til skulane. Me kan ikkje setje skulemassakren i Newtown eller 22. juli som standard for alt me gjer, og me skal halde fast på at førebygging er den primære oppgåva, framfor beredskap, seier Børstad. Korleis handterer ein utvisning, rømming og opposisjon på skulane? Lærer ein seg å handtere dette, minkar risikoen for alvorlege hendingar, meiner Børstad. Kvart politidistrikt har ei førebyggande eining, som kan møte skuleleiinga og snakke om kva ein skal gjere om nokon har med seg eit våpen på skulen, seier han. Ringer ein vaktmeistaren, eller ringer ein politiet? Det er eksempel på noko alle på skulen bør vite noko om. Skulen må vite kvar beredskapsplanen står, og dei må stole på at politiet gjer jobben sin, slår Erling Børstad fast. Samarbeid lærarar og politi Direktør i Utdanningsdirektoratet, Dag Thomas Gisholt, samarbeider med Børstad og POD, om å lage rettleiaren. Han ser for seg fleire tiltak som er viktige for å trygge norske skular. Det skal gjennomførast møter mellom den enkelte skuleleiinga og det lokale politiet. Det er viktig å få på plass samarbeidsrutinar og ansvarsfordeling mellom utdanningsinstitusjonane og beredskapsetatane, seier Dag Thomas Gisholt. Foto: Politidirektoratet Dette seier 22. juli-kommisjonen: «Etter gjentekne skulemassakrar i andre land er ei våpendesperado som skyt ungdomar dessverre tenkeleg, også i Noreg.» (Side 13) «Dei fleste skulemassakrar vert gjennomført av personar utan klare politiske eller ideologiske motiv, og definerast derfor ikkje som terrorisme.» (Side 62) «Studiar har vist at terroristar ofte er ubemidla, desillusjonerte og marginaliserte ungdom. Slik sett har desse noko til felles med skuleskytarane.» (Side 64) Generelt meiner forfattarane av rapporten at arbeid med sikkerheit og beredskap er vanskeleg ettersom ein må handtere «motsetnadstilhøvet mellom det utenkelege og det tenkbare». ( Side 13) (Kjelde: 22. juli-kommisjonen si rapport.) Skuleskyting i Norden Finland er det einaste nordiske landet som har vore råka av skuleskyting. Jokala, 7. november 2007: Åtte personar drepne. Gjerningsmannen tok sitt eige liv på staden. Kauhajoki, 23. september 2008: Ti personar drepne. Gjerningsmannen tok sitt eige liv på staden. Mentale helseproblem hjå gjerningsmannen vart sett i samanheng med gjerningane i begge tilfelle. Tiltak som vart sett i gang i etterkant av skuleskytingane i Finland: 1) Anti-mobbeprogram 2) Namngjeve og synleg skulepoliti 3) Innstramming i regelverk og kontroll av handvåpen 4) Sikkerheits- og beredskapstiltak ved skular 5) Etterretning på internett Jeg er Høyres fremtidsdrøm! foto: per flakstad Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg Jeg er midlertidig ansatt i en privatskole. Dette skal sikre meg som ung arbeidstaker valgfrihet, fleksibilitet, og muligheter dagens Arbeidsmiljølov begrenser. For Høyre ønsker en mer fleksibel Arbeidsmiljølov, en lov som åpner for flere midlertidig ansettelser, lengre prøvetid og flere lokale forhandlinger. Høyres fremtidsdrøm er min virkelighet. Og jeg er så sliten og lei av det. Jeg er så lei av ikke å kunne planlegge lenger enn i et femukersperspektiv, aldri å kunne si nei til å være lærer på et kurs i frykt for at det kan bli mitt siste og lei av å se på mine kolleger som mine fiender i kampen om fast kontrakt. Jeg er lei av aldri å kunne kreve noe som helst fra min arbeidsgiver, for det er ikke slik at kravstore mennesker kommer så langt i midlertidige stillinger. Jeg har 34 undervisningstimer i uka. Folk som jobber i den offentlige skolen ler høyt og tror jeg tuller når jeg forteller at dette ikke inkluderer forberedelsestid. Jeg elsker jobben min og ville ikke vært denne erfaringen foruten, men unner ingen andre å måtte jobbe slik. Alle valg er det viktigste valget. Alle valg er veivalg, og jeg skal ikke krisemaksimere viktigheten av det kommende stortingsvalget, men det hadde vært flott om vi kunne beholdt den restriktive friskolepolitikken og den tydelige Arbeidsmiljøloven vi har i dag. Ikke bare for meg, men for alle nyutdanna lærere som kommer ut i arbeid og blir møtt av et skoleverk under stort press. Det kan godt tenkes at midlertidige stillinger sikrer fast ansettelse en gang i blant, men fast ansettelse sikrer alltid fast ansettelse. Lene Ness leneness86@gmail.com 10 I skolen 4 2013 I skolen 4 2013 11

internasjonalt internasjonalt UTFORDRIN- GER: Skoler har andre utfordringer innen HMS enn industrien, sier lærer Manuela David (47). ENGASJERTE: Forbundssekretær Gunnvor Sen fikk mange spørsmål om norske forhold fra rumenske lærere på HMS-kurs. SAMARBEID: Internasjonalt samarbeid er viktig for Romania, sier lærer Maria Luta (57). MYE STRESS: 72 prosent av lærerne i Romania har flere enn tre symptomer på stress og 31 prosent flere enn ti, ifølge en undersøkelse lærerorganisasjonen FSLI har gjort. Her fra et klasserom i barneskolen Vasile Alecsandri i Bucuresti. HMS-løft for lærere i Romania BUCURESTI: I mars satte 27 lærere fra hele Romania seg ved skolebenken for å lære om helse-, miljø og sikkerhet (HMS). Kurset er finansiert av et toårig norsk-rumensk samarbeidsprosjekt rettet mot skoler og barnehager. LO og Skolenes landsforbund (SL) deltar og var med på den offisielle åpningen. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Det finnes en Arbeidsmiljølov i Romania, men den er generell og i stor grad utformet med tanke på industriarbeidere. På kurset lærer vi om loven og diskuterer hvordan vi kan anvende den på vårt arbeid i skoler og barnehager, som har andre utfordinger enn industrien, sier lærer Manuela David (47), som er engelsklærer og har jobbet i over 20 år som lærer. Fra hele Romania Manuela David er en av 27 deltakerene på et HMS-kurs som startet i Bucuresti 22. mars, samtidig med den offisielle åpningen av det toårige samarbeidsprosjektet med rumensk fagbevegelse. Prosjektet har fått støtte på rundt 1,7 millioner kroner fra EØS-finansieringsordningen. Manuela har reist cirka 80 kilometer fra byen Targoviste i fylket Dambovita nord for hovedstaten Bucuresti for å delta på kurset. Mange av deltakerne har reist enda lengre. Til daglig jobber Manuela som engelsklærer på barne- og ungdomsskolen Radu cel Mare. Hun er plasstillitsvalgt for lærerorganisasjonen KLASSEROM: Barneskolen Vasile Alecsandri i Bucuresti. FSLI på sin skole og medlem av fylkesstyret til FSLI. Hva er de største utfordringene for lærere i Romania når det gjelder HMS? Hovedproblemet er at lærere kan stilles til rettslig ansvar når det skjer ulykker, også når det skjer i friminuttene. Det skjer ikke veldig ofte, men når det skjer blir alltid lærerne hengt ut i media, forteller hun. Et stort problem er mangel på opplæring i HMS og lovverket som gjelder skolen. Siden revolusjonen i 1989 og medlemsskapet i EU i 2007 har landet hatt skiftende regjeringer og mye turbulens med stadige endringer i lovverket. Også rektorer stilles personlig til ansvar når det gjelder HMS i skolen, og må ifølge FSLI undertegne på erklæringer om at de er ansvarlige for at HMS-regler blir fulgt i skolen og for elevenes sikkerhet og trygghet, uten å få opplæring i gjeldende lover og regler. Pengemangel Vi har mange lover som det er en utfordring for skolene å oppfylle på grunn av pengemangel, sier Maria Luta (57), som er en annen av kursdeltakerne. Hvis en skole for eksempel trenger en stor fyrkjele til oppvarming, må rektor finne en sertifisert person til å betjene den, samt betale en anstendig lønn. Det kan være vanskelig å få til på landsbygda, sier hun. Maria har reist enda lengre enn Manuela for å bli med på kurset, hun bor i byen Arad ved grensen til Ungarn. Hun er utdannet kjemiingeniør, og har bakgrunn som yrkesfaglærer på videregående skole med miljøteknologi som spesialfelt. Hun forteller at hun i mange år, fram til 12 I skolen 4 2013 I skolen 4 2013 13

internasjonalt skolebibliotek Internasjonalt i Oslo Skolebibliotekarer fra flere land deltok i april på en konferanse om informasjonskompetanse i Oslo. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Det er veldig viktig for elevene at skolebibliotek, offentlige bibliotek, universiteter og lærere samarbeider også for å få til livslang læring, sa høyskolelektor Kari Flornes i sitt foredrag om informasjonskompetanse i lærerutdanningen på konferansen om informasjonskompetanse i Oslo 11. april. LEDERE: 1. nestleder Anne Finborud sammen med president Simion Hancescu (til høyre) og den øverste av visepresidentene, Ioan Tent, i lærerorganisasjonen FSLI. 2003, deltok i arbeidet med å utvikle nye standarder i pensum innenfor miljøvern. Hun har også vært skoleinspektør og har jobbet i fylkets skoleinspeksjon med spesielt ansvar for internasjonalt samarbeid innen utdanning. Offisiell åpning Rådgiver Siri Relling i LOs internasjonale avdeling, første nestleder Anne Finborud og forbundssekretær Gunnvor Sen i Skolenes landsforbund, deltok på den offisielle åpningen av prosjektet. Dette prosjektet er veldig interessant for Romania, sa Iacob Baciu, presidenten for hovedsammenslutningen CSDR, som lærerorganisasjonen FSLI er tilsluttet. De to organisasjonene er samarbeidspartnere for LO og SL i prosjektet. Til stede på åpningen var flere toppolitikere og representanter for myndighetene innen utdanning og arbeidstilsyn. Iacob Baciu viste til at det er registrert rundt 800 arbeidsulykker i Romania hvert år, og at det i alle landets 41 fylker er etablert egne komiteer som har ansvar for HMS. Målet med det toårige prosjektet er å lære opp 16 HMS-instruktører, som skal stå for opplæring av cirka 400 lærere i prosjektperioden, som ÅPNING: Rådgiver Siri Relling forteller om LO på den offisielle åpningen av prosjektet. kan fungere som verneombud på sine skoler. I tillegg er det planer om å lage en HMS-håndbok som kan sertifiseres av rumenske myndigheter. Sosial dialog og trepartssamarbeid er en viktig del av prosjektet. Vil skape forbilder De skolene som deltar vil bli forbilder for andre skoler, sa Baciu. Et godt prosjekt til riktig tid, sa lederen for utdanningskommisjonen i sentatet, Ecaterina Andronescu, som er senator og har vært kunnskapsminister i tre perioder tidligere. At hun samtidig gav uttrykk for ønske om dialog med lærerorganisasjonen FSLI om det pågående arbeidet med lovendringer som angår utdanningssektoren, ble mottatt med glede av presidenten i FSLI, Simion ELITESKOLE: Bare elever med toppkarakterer Hancescu. Han understreker overfor I skolen at det er noe nytt. Siri Relling fra LO og første nestleder Anne Finborud fra SL holdt innlegg på konferansen og fortalte blant annet om hvordan de norske fagorganisasjonene er bygget opp. Skolebesøk Siri Relling og Anne Finborud i den norske delegasjonen fra LO og Skolenes landsforbund fikk også en omvisning på barneskolen Vasile Alecsandri og den videregående skolen Cheorche Lazar i sentrum av Bucuresti. Ved inngangen til barneskolen står to sikkerhetsvakter, som bestemt avviser å bli fotografert. De arbeider for et privat sikkerhetsselskap, som leies inn av staten. Det står sikkerhetsvakter oppstilt i hver etasje, og på rektors kontor står en skjerm høyt kommer inn her på den offentlige eliteskolen Cheorche Lazar. oppe på veggen som viser videobilder direktesendt fra hvert klasserom i hele skolen. Det er på grunn av sikkerheten, forklarer rektor Anca Tosa. Hun forteller at det er mulig å følge med på hva som skjer i alle klasserom hele tiden, men at det verken gjøres lydopptak eller lagring av videopptak. Hun forteller også at det er lovpålagt i rumenske skoler å gjøre videopptak av alle eksamener. Vi får forklart at det ikke er vanlig at skolene har sikkerhetsvakter, men at akkurat denne skolen er mer utsatt enn andre fordi den har et inngangsparti rett ved den folksomme gaten utenfor. De ekstreme sikkerhetstiltakene gjenspeiler kanskje hvilke krav som stilles til rektorer i Romania. En rektor må selv sørge for å skaffe seg kunnskap om HMS, da myndighetene ikke tilbyr kurs. Men med en rektorlønn på rundt 500 euro i måneden har de færreste råd til å betale mellom 200 og 400 euro, som et HMS-kurs koster. Det samme gjelder lærere, som tjener mellom 200 400 euro i måneden, og ikke har råd til å bruke hele månedslønna på et HMS-kurs. Internasjonalt samarbeid er veldig viktig for Romania. Vi har hatt mange ulike prosjekter i ulike fylker, som har åpnet dørene for europeiske verdier innen utdanning i Romania, sier lærer Maria Luta. I september i år skal de til sammen 16 nyutdannede HMSinstruktørene besøke Norge, sammen med representanter fra FSLI. Her skal de besøke norske skoler og få innblikk i arbeid med HMS i Norge, før de begynner opplæringen av lærere i hjemlandet. Ny lærerrolle Flornes underviser til daglig studenter ved Avdeling for lærerutdanning på Høgskolen i Bergen, og snakket blant annet om at «google-generasjonen» byr på utfordringer for lærerne. Hun omtalte den nye lærerrollen som en blanding av fasilitator og coach. Samarbeid mellom skolebibliotekarer og lærere var et sentralt tema på konferansen. Mange er ikke klar over hvilken kompetanse bibliotekarer har, sa Kari Flornes. Rundt 50 deltakere var samlet på konferansen, de aller fleste bibliotekarer, men også universitetsansatte og forskere innen feltet. Konferansen ble arrangert av den internasjonale organisasjonen IFLA (The International Federation of Library Associations and Institutions) i samarbeid med Fagforbundet. Dårlig i Norge I Norge er det satset veldig lite på skolebibliotekene i forhold til mange andre land, sier Randi Lundvall. Hun jobber til daglig som skolebibliotekar på Løkeberg skole i Bærum kommune, og er leder for skolebokseksjonen i IFLA. Ifølge Lundvall er skolebibliotek i Norge gjennomsnittlig bemannet fem timer per uke, og blir mange steder bemannet av lærere uten noen form for bibliotekarutdanning. 14 I skolen 4 2013 I skolen 4 2013 15

TILLITSVALGT I SL Tilbake til samiske røtter Etter mange år sørpå vant hjemlengselen. Merete Kurrak flyttet tilbake til Alta og sine samiske røtter. Tekst: SIDSEL VALUM Merete Kurrak er født og oppvokst i Alta, og flyttet tilbake da hun fikk fast jobb på Alta videregående skole høsten 2012. Jeg hadde hjemlengsel, og dessuten har jeg gamle foreldre forteller hun. Merete forteller at etternavnet, Kurrak, er sjøsamisk, og at hun fant det i forbindelse med slektsgransking. Sjøsamisk Mange har fornektet sitt samiske opphav, men de høye kinnbena røper meg! sier hun og ler. Merete har utdanning innen økonomi, IT, markedsføring og ledelse. Hun jobbet som regnskapsfører i mange år, innen fiskeindustrien og mange andre ulike bransjer, før hun bestemte seg for å bli lærer og tok praktisk pedagogisk tilleggsutdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, som hun ble ferdig med i 2006. Hennes første lærerjobb var vikariat som timelærer og assistent ved Selbu ungdomsskole, og derfra gikk yrkesveien videre til fast jobb Merete Kurrak Alder: 45 Sivilstatus: Singel, har en datter på 24 år og en sønn på 19 år Arbeidsplass: Adjunkt med tillegg, Alta videregående skole Tillitsverv: Plasstillitsvalgt og kasserer i fylkestyret i SL Finnmark NYTT LAG: Merete Kurrak ønsker å danne et lokallag i Alta. ved Tiller videregående skole i Trondheim. Da hun begynte i ny jobb ved Alta videregående skole høsten 2012, viste det seg at SL manglet en plasstillitsvalgt, og Merete tok derfor på seg vervet. Vi har 19 medlemmer, jeg har nettopp vervet én til, forteller hun. På årsmøtet til SL Finnmark i mars, ble Merete valgt til kasserer i fylkesstyret. Rakettkarriere Hvorfor SL? En kollega på Tiller videregående skole jobber aktivt med å rekruttere alle nye ansatte. Jeg hadde aldri hørt om SL, men hun snakket så varmt om forbundet at jeg tenkte det hørtes greit ut. Jeg meldte meg inn i februar 2008, og etter tre Foto: Bente Hermstad måneders rakettkarriere ble jeg valgt inn i styret til SL Sør-Trøndelag. Det vervet hadde jeg i tre år, til jeg flyttet tilbake til Alta. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Det gir meg veldig mye faktisk, jeg synes jeg har lært mye. Jeg har vært med på kurs, og synes SL er som en stor familie. Største utfordringen som tillitsvalgt? Å få oversikt over alle lover og regler, som Hovedavtale og tariffavtaler. Jeg har vært organisasjonstillitsvalgt, men er fersk som plasstillitsvalgt. Jeg har vært med på kurs, og når det trengs tar jeg en telefon til SL sentralt. Det er flott at det er kort vei til toppen i SL. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din fylkeskommune? Ja. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Å få flere medlemmer. Jeg synes også det er viktig at vi jobber for et godt samarbeid med ledelsen, vi trenger et godt drøftingsklima og at saker blir drøfta mellom ledelse og ansatte. Hvilken bok leste du sist? Romanen «Julebrevpikene» av Karin Bjørset Persen. Syr sjøsamisk kofte Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Nå begynner fiskesesong, og snart skal jeg fiske i sjøen og i min elv. Jeg har gått på kurs for å lære å sy luhkka, en slags ponsjo. Neste prosjekt er å sy min egen sjøsamiske kofte. Det har blitt meg fortalt at to av mine oldemødre gikk i kofte. Det er fortsatt mange i foreldregenerasjonen som fornekter sitt samiske opphav og forbinder det med skam. Jeg er stolt av å være sjøsame og har ingen problemer med det. Målrettet spesialundervisning Skolene får en lovfestet plikt til å vurdere og prøve ut tiltak i vanlige skoletimer, før de avgjør om eleven skal utredes med tanke på spesialundervisning. Vi ønsker at alle elever skal være inkludert og få god tilpasset opplæring innenfor det ordinære undervisningstilbudet. Spesialundervisning skal være et målrettet tilbud til elever med særskilte behov utover dette, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Regjeringen går inn for å lovfeste skolens plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære undervisningstilbudet, med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte, før det blir gjort sakkyndig vurdering. Elevenes rett til spesialundervisning vil ikke bli endret, og foreldrene vil fortsatt kunne kreve sakkyndig vurdering. (Kilde: Kunnskapsdepartementet) Program for skolebibliotekutvikling ønsker velkommen til avslutningskonferansen `Undre og spørre skape og dele Skolebiblioteket i undervisninga Universitetet i Agder, Kristiansand 4.-5. juni 2013 Ressursskoler i Program for skolebibliotekutvikling legger fram erfaringer fra to år som prosjektskoler Foredrag ved faglig leder Siri Ingvaldsen, professor Elise Seip Tønnessen, professor Martin Engebretsen, professor Rune Krumsvik, 1. amanuensis Svein Slettan Ressursskolene har utstilling med presentasjon av prosjektene Fullstendig program og påmeldingsinformasjon på www.skolebibliotek.uia.no Læraren Vi elska han han var lekar tannlekar veterinær prest jordmor sakførar og arkitekt for oss ungane var han Nansen Amundsen Leiv Eiriksson Carl Linné og Moses Når han sto i stamnen reiste kateteret seg mot brottsjøane og det gneistra til i augo Har han kompass? Er her fyrlys då? Men han strekte handa ut i rette tid lyfte oss trygt opp mot vinden og vi glei mot hamn Ofte greip han den veikaste handa Vart du redd? ja kviskra det men eg fylgde heilt til land Han møtte blikk såg der både fyrlys og kompass Ja sa han du loste meg godt illustrasjonsfoto: colourbox.com Hans Anton Grønskag 16 I skolen 4 2013 I skolen 4 2013 17

oslo fylkeslag Nå dekker vi også LOfavør ÅRSMØTE: Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund samlet til årsmøte i mars. Ved dirigentbordet Eva-Marie Brekkestø og Petter Mortensen. HEDRET: To av mange som ble hedret med nål og diplom på årsmøtet: Sturle Kojen (70) får 40-årsnål av Maja Gregersen for medlemskap i LO i 40 år. Han har vært medlem av SL og tidligere NTL alle årene. Også Åse Lundestad ble hedret for 40 år i LO og SL med nål og diplom overrakt av fylkesleder Ulrich Vollmerhaus. Klasseskiller i Oslo-skolen Vestkantskoler, med størst andel foreldre med høy sosioøkonomisk bakgrunn, er de skolene som får flest toppkarakterer, sier skoleforsker Anders Bakken i Nova. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Hva kan gjøres i skoleverket generelt og Oslo-skolen spesielt for å unngå regenerering av klasseskiller? Forsker Anders Bakken i Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) var invitert til årsmøtet i Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund 20. mars for å gi innspill til debatt om temaet. Han jobber i en forskergruppe som driver med ungdomsforskning, et tema han har forsket på i rundt 30 år. Økte forskjeller Anders Bakken har deltatt i evaluering av Kunnskapsløftet med en undersøkelse som blant annet har påvist økende sammenheng mellom skoleprestasjoner og sosioøkonomisk bakgrunn etter 2006. Skolen er en institusjon som ser ut til å reprodusere forskjeller som ellers er i samfunnet. Vi har gode systemer for å redusere betydningen av bakgrunn, men de ser ikke ut til å virke, sa Bakken, som blant annet slo fast at vestkantskoler i Oslo med størst andel foreldre med høy sosioøkonomisk bakgrunn er de skolene som har flest toppkarakterer. Han fikk mange spørsmål fra salen om hvordan forskerne måler sosioøkonomisk bakgrunn, og konstaterte at forsamlingen var langt over middels interessert i spørsmål om klassebakgrunn, noe han mente måtte skyldes LO-tilknytningen. Forsker på Ny giv Flertallet av tiendeklassingene som plukkes ut til intensiv undervisning i Ny giv er blant de 40 prosent svakeste elevene og ikke blant de ti prosent svakeste. Det kan bety at de ti prosent svakeste ikke har fått tilbudet, mens mange som ikke er i målgruppa har fått det, men det er litt tidlig å si ennå, sa Bakken om forskning han deltar i nå. Ulrich gjenvalgt Ulrich Vollmerhaus er gjenvalgt som leder av Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund. Dag Fjæstad (kasserer), Eva-Marie Brekkestø (sekretær) og Maja Gregersen (studieleder) ble også gjenvalgt i styret. Ny i styret er Tine Nystrand, som ble valgt til nestleder. Hun jobber som lærer ved Rommen skole. Resten av styret består av Petter Mortensen (ny), Ellen Møller (ny), Emin Ovat, Konstantin Alther og Liv Thorstensen. ice.net dekker 91% av norske husstander, 80 % av alle hytter og hele 75% av landområdet. NYHET! Nå får alle medlemmer av et LO- forbund markedets beste tilbud på Mobilt Internett fra ice.net Med markedets enkleste løsning for mobilt internett kan du og dine holde kontakten med venner og familie, lese nyheter, jobbe, betale regninger og streame din favorittmusikk der du til enhver tid er; - på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller på tur. Gjennom LOfavør får du som er medlem av et LO-forbund det beste tilbudet på ice.net sin bestselger, R90 Wi-Fi router med Alltid abonnement. Se hvor enkelt det er å bruke mobilt bredbånd fra ice.net på www.lofavor.no. 18 I skolen 4 2013 Bestill på www.lofavor.no eller 815 32 600 I skolen 4 2013 19

ANNONSE ANNONSE Informasjon fra LOfavør Tryggere enn du tror LOfavør Kollektiv hjem har vilkår som får direktørene i landets store forsikringsselskaper til å sove dårlig om natten. Det er nemlig umulig for dem å tilby et like godt produkt. De må nok fortsette å sove dårlig. Vår innboforsikring har ingen øvre forsikringssum. Det får vi til fordi vi driver ordningen selv og fordi målet ikke er størst mulig overskudd men best mulig dekning for medlemmene. Og antallet medlemmer fortsetter å øke. I denne utgaven av Informasjon fra LOfavør offentliggjør vi for første gang resultatene fra en landsomfattende undersøkelse om folks forhold til innboforsikring. Resultatene viser at åtte av ti har innboforsikring, men at svært få har oversikt over eiendelene sine. Jeg ønsker derfor at flest mulig av våre medlemmer skaffer seg en slik oversikt. Skulle uhellet være ute er det godt å kunne få erstattet det tapte. I artikkelen ved siden av får du råd og tips til hvordan du kan skaffe deg oversikt på en enkel og trygg måte Med beste hilsen Gerd Kristiansen Du er forsikret Hvert femte medlem i et LO-forbund vet ikke at de har landets beste innboforsikring inkludert i medlemskapet. Det er den overraskende konklusjonen i en undersøkelse gjort av Opinion Perduco på vegne av LOfavør. Undersøkelsen ble gjennomført i mars i år og inkluderte et bredt utvalg av befolkningen. Målet var å kartlegge folks forhold til innboforsikring. Åtte av ti nordmenn svarte at de hadde innboforsikring. Det samme gjaldt de som var medlemmer i et LO-forbund. Faktum er at våre medlemmer har innboforsikring i medlemskapet. Ordningen dekker samtlige medlemmer, med unntak av medlemmer av Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivmannsforbund og de svært få som har reservert seg. LOfavør Kollektiv hjem er dessuten den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum. Heldigvis oppdager de fleste av medlemmene hvor godt forsikret de er hvis behovet melder seg. Vår samarbeidspartner SpareBank 1 Forsikring følger godt med, og tar gjerne direkte kontakt hvis de oppdager at en av våre medlemmer har behov for hjelp. En annen interessant konklusjon fra undersøkelsen er at de som leier bolig er dårligere forsikret enn de som eier. Hele en av fire leietagere oppgir at innboet deres er uforsikret. De kan miste alt om uhellet skulle være ute. Dette viser hvor viktig LO-medlemskapet er for våre yngre medlemmer, en aldersgruppe som ofte ikke har økonomiske krefter til å kjøpe eget bosted. Når kun tre av fire nordmenn som leier bolig er forsikret er det trygt å vite at fire av fire medlemmer i et LO-forbund som leier bolig får erstattet eiendelene sine om de skulle gå tapt. Men det er ikke nok å være forsikret. For å få et fullgodt oppgjør må du også huske hva du eier. Her er et tips som vil gjøre deg tryggere: Ta bilder av eiendelene dine og lagre bildene på et trygt sted utenfor huset. LOfavør har en enkel og trygg løsning for dette. Se lofavor.no Enklere å kjøpe LOfavør Barne- og ungdomsforsikring Barne- og ungdomsforsikringen som tilbys av vår samarbeidspartner SpareBank 1, ble kåret til Norges beste av Nemi i januar 2012. Som medlem av et LO-forbund får du i tillegg ekstra fordeler på denne forsikringen. Nå kan du enkelt kjøpe barne- og ungdomsforsikringen på nett Slik håndterte May Lis og familien branndramaet May Lis Haga og hennes familie ble utsatt for brann. Det tok sju måneder før de kunne flytte tilbake til huset sitt i Rogaland. May Lis mann har LOfavør Kollektiv hjem gjennom sitt medlemskap i Industri Energi. Jeg visste at vi hadde en god forsikring, blant annet fordi jeg selv har jobbet innen finans. Men jeg visste faktisk ikke hvor mye forsikringen dekket før etter brannen, forteller May Lis. Hadde du laget liste over eiendelene deres? Nei, vi hadde ikke gjort det i forkant av brannen. Heldigvis lå det mange bilder fra innsiden av huset på Facebook. I tillegg var ikke alt innbo skadet, så vi kunne gjennomgå eiendelene i ettertid, sier hun. May Lis Haga vil gjerne gi ros til takstkvinnen fra SpareBank 1 Forsikring. Hun tok så hensyn til meg, og forsto hva vi hadde vært igjennom. Det tok mange dager på å registrere innboet, men når hun så at jeg var sliten så tok vi en pause, forklarer May Lis Få råd av en ekspert Våre fageksperter svarer på spørsmål om forsikring, økonomi, pensjon og jus. Har du et spørsmål vil vi gjerne høre fra deg. Send ditt spørsmål til ekspertene@lofavor.no så skal vi hjelpe deg så godt vi kan. Fred Nilsen skadeforebygger SpareBank 1 Forsikring. Har jobbet med forsikring og skadeforebygging i over 30 år. Nyhet! Mobilt bredbånd Siden sist har vi ønsket velkommen et nytt medlem i LOfavør-familien. Nå kan alle medlemmer få mobilt bredbånd fra ice.net med unik dekning til en gunstig pris. ice.net dekker 91 prosent av norske husstander, 80 % av alle hytter og 75 prosent av Norges areal. Dessuten fungerer nettet 12 mil utenfor kysten. ice.net var derfor et naturlig valg for en organisasjon som oss med medlemmer både til lands og til vanns. Løsningen gir oss internettilgang der vi trenger det, hjemme, på hytta, i båten, i bilen eller du kan ta nettet med i ryggsekken på tur Kristin Myrmo pensjonsøkonom i SpareBank 1. Kristin er en av Norges fremste eksperter på pensjon. Magne Gundersen forbrukerøkonom i SpareBank 1. Magne har vært forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen siden 2007. Han er i tillegg foredragsholder og programleder i TV3s Luksusfellen. Silje Nesteng Andresen, vår advokatekspert og en av de mest erfarne og allsidige advokatene i HELP Forsikring. Ring MedlemsTelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum,0106 Oslo lofavor.no @ post@lofavor.no facebook.com/lofavor.no

Kontakt SL spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole:...... For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet:...... Studiet ventet avsluttet:................................................................................................. Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: 993 56 060 E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: www.skolenes.no Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 2. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 3. Marius Arnason Bøe, Løvås skole Hordaland, 4. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 5. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g. skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g. skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Tony Mossberg org.medarb. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: 992 37 293 leneness86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: 479 04 063, hofferik@online.no, www.123hjemmeside.no/slakershus/ Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: 37 14 4243/986 62 803, kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: 32789570/90997849, thor.backe@bfk.no Finnmark: Olav Sara Nikkinen, Samisk v.g.s., 9730 Karasjok, T: 91599425, olavsn@gmail.com Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: 92861978, gundper@online.no, www.sl-hedmark.org/ Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, 994 56 566, reikvam@gmail.com Hjemmeside: http://lokal.lo.no/sl-bergen/ Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: 412 30 670, steinar.betten@krsund.vgs.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: 75 19 99 99/478 61 254, cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: 976 68 399, bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: 61 35 66 00/950 73 234, sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: 46 82 69 50/995 50 523, oslo@skolenes.no, Hjemmeside: http://lokal.lo.no/sl_oslo Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: 908 93 272, monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: www.minorg.no/slrogaland Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: 415 30 816, magnar.aase@sfj.no, www.slsfj.no Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: 920 58 309, terje.moen@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: 35 91 76 53/986 58 770, geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: 93099880/90523631 sebulonsen.astrid@gmail.com Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: 901 14 829, erda1@vaf.no Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: 48266797, olavw@vfk.no Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: 48073472, peturhalldors@hotmail.com Jobbe som pensjonist? Et av mine medlemmer skal gå av med pensjon til høsten. Det er stort behov for vikarer ved avdelingen han jobber i. Har han mulighet til å ta vikartimer uten avkortning i pensjon? SVAR: Hvis han tar vikartimer for «pensjonistlønn» (se forklaring under) så blir han ikke trukket i pensjonen. Han kan jobbe så mange vikartimer han vil. Pensjonistlønnen justeres hvert år 1. januar og er 175 kroner per time i 2013. Hvis han underviser skal lønnen regnes ut slik: 175 x 1400 Årsramme i faget Dette står forklart på spk.no: Pensjonister med pensjon fra Statens pensjonskasse (SPK) kan jobbe for privat arbeidsgiver og likevel beholde hele pensjonen. Jobber man for offentlig arbeidsgiver, blir man heller ikke trukket, hvis man betales med den spesielle «pensjonistavlønningen». Der er timesatsen 175 kroner (fra 1. januar 2013) og reguleres i samsvar med reguleringen i staten. Gjelder godtgjøringen undervisningsarbeid, omregnes satsen etter formelen: Timesats x 1400 Årsramme Gunnvor Sen Lærerlønn i ungdomsskolen Kan dere hjelpe meg med å avklare hva som kreves for å få lærerlønn i ungdomsskolen? Min kommune holder hardt på at den som mangler pedagogisk utdanning, er lærer uten godkjent utdanning. Jeg er enig med arbeidsgiver i at dette er riktig når det gjelder fast tilsetting, men hvis vi snakker om vikariater, trodde jeg det holdt med minimum grunnfag (60 studiepoeng) i for eksempel norsk for å ha undervisningskompetanse i norsk. Og at man da skal ha lærerlønn i faget. Håper jeg har rett, så vi får rettet opp lønna til noen av våre medlemmer. Og hvis jeg har rett, hvor langt tilbake kan jeg kreve etterbetaling for dem? Hovedtillitsvalgt SVAR: Det er riktig at alle lærere uten godkjent utdanning skal plasseres i stillingskode «7960 Lærer uten godkjent utdanning». Imidlertid skal vikarene ha lønn som om de er ferdig med utdanningen hvis det bare er PPU de mangler. (Vedlegg 6 i Hovedtariffavtalen side 101.) Det gjelder uansett hvilket fag de underviser i, så lenge de har fag som er med i læreplanen på skolen. Det må ikke sammenblandes med kravet i Opplæringsloven om 60 studiepoeng i norsk, engelsk og matte. Dette er utelukkende et krav som gjelder ved tilsetting i ungdomsskolen for å undervise i disse fagene og må ikke blandes med lønn. Dersom dine medlemmer har levert inn alle papirer ved tilsettingen, så skal de ha etterbetalt fra da de begynte. Det er en generell juridisk foreldelsesfrist på tre år, men her bør du som HTV kunne forvente at kommunen viser moralsk forpliktelse, og kreve at den etterbetaler lenger tilbake, da det er kommunen som har gjort feil. Gunnvor Sen Mangler kompetanse? Jeg har jobbet som lærer på videregående i fylkeskommunen siden 1990. Dessverre har søkertallene til mitt programfag gått nedover de siste årene. Dette medfører at vi fra neste høst mister et tilbud på vår avdeling, noe som igjen medfører overtallighet. Vi er fire lærere ved avdelingen og det ser ut til at det er jeg som må gå, til tross for lengst ansiennitet. Begrunnelsen for dette er at jeg mangler den yrkesteoretiske utdanningen. Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: 452 42 384 Bjørn Henriksen Telefon: 476 66 066 Brit Langvik Telefon: 913 67 864 Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no Har prøvd å lete på nett, men klarer ikke å finne nøyaktig hva det er jeg mangler. Jeg har fagbrev, PPU og to års høgskolestudier. Har i tillegg jobbet i sjefsstillinger i en årrekke. Hva er det jeg eventuelt mangler av kompetanse for stillingen min som faglærer? Lærer SVAR: Først vil jeg bare presisere at hvis du har lengst ansiennitet, så er det du som skal bli i stillingen. Du er fast ansatt og man kan ikke mange år etterpå komme og si at «uff da, din utdanning er visst ikke tilstrekkelig likevel, så vi må si deg opp». For det andre: Det er mange veier til å bli yrkesfaglærer. En av veiene er fagbrev + minimum fire års praksis + minimum to års yrkesteoretisk utdanning etter fagbrev + PPU. Du har alt dette og vel så det. Det er mulig ditt studium på høgskolen ikke tilsvarer to år (for dette studiet er å betrakte som yrkesteoretisk), men så lang tid etterpå har det ingen betydning. Din ledererfaring teller også. Du skal derfor ta det helt med ro. Det er du som skal bli værende i jobben, slik det ser ut for meg ut fra de opplysningene som foreligger. For det tredje: Hvis rektor krever at du må ta videreutdanning, så er selvsagt det helt greit, så fremt han samtidig tilbyr deg fri med lønn for å studere og alle utgifter til studiene dekket. Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: 915 74 550 22 I skolen 4 2013 I skolen 4 2013 23

Aktørnr: 3896560 Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst. 0028 Oslo SVENSKEKOPI: Wegard Harsvik har skrevet boka «Blåkopi» om Høyres kopi av Moderaterna i Sverige. Høyre på politisk harryhandel Wegard Harsvik har skrevet bok om hvordan Høyre punkt for punkt kopierer svenskenes valgkampretorikk, deres nye omsorg for velferd og de samme enkeltutspillene. Tekst: NINA HANSSEN/FRIFAGBEVEGELSE.NO / Foto: SIDSEL HJELME Harsvik er til vanlig leder for samfunnsavdelingen i Fagforbundet. Nå har han skrevet boka «Blåkopi» som han håper folk som vurderer å stemme Høyre til høsten, vil lese. Han håper også at boka inneholder ammunisjon til folk på venstresiden. Blått Sverige Boka viser et Sverige etter snart sju år med borgerlig styre. Sverige har den raskest økende arbeidsløsheten i EU, skoleresultatene er drastisk forverret, hver tredje arbeidsløse mottar ingen ytelser, og millioner av skattepenger forsvinner til skatteparadiser som følge av en privatiseringsbølge, sier Harsvik. Svenskene vil ha norsk politikk Høyreleder Erna Solberg avviser at Høyre har laget sin politikk etter oppskrift fra Moderaterna i Sverige. Vi har jobbet med å utforme vårt partiprogram gjennom flere år og har hentet inspirasjon fra flere, sier Solberg. I forbindelse med boka fikk Harsvik foretatt en rekke meningsmålinger, der folk i Sverige og Norge ble spurt om de foretrakk norske eller svenske løsninger i velferdspolitikken og i den økonomiske politikken. Folk i Norge vil beholde vår modell, framfor de svenske høyreløsningene. Et klart flertall av svenskene vil også heller ha den norske innretningen på politikken. Jeg er egentlig ikke overrasket. Det har aldri vært noe ikke folkekrav å bygge ned velferdsstaten og privatisere helse, skole og omsorg, sier forfatteren.