Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger



Like dokumenter
Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.

Til aktiv immunisering av Atlantisk laks for å redusere lesjoner i hjerte, dødelighet, og vekttap forårsaket av pankreas sykdom (PD).

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Norvax Minova 4WD vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Per dose 0,1 ml vaksine:

ALPHA JECT 6-2 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)

RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)

Virkestoff: Salmon pancreas disease virus (SPDV) stamme F93-125, inaktivert: 80 % RPP 1

Begynnende immunitet: 500 døgngrader etter vaksinasjon for de bakterielle antigenene og SPDV, og 608 døgngrader etter vaksinasjon med IPNV.

ALPHA JECT 4000 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. RPS1 75 (Ph. Eur.) RPS1 90 (Ph. Eur.)

Skal ikke brukes ved pågående sykdomsutbrudd. Vaksinen skal ikke benyttes til fisk beregnet for reproduksjon (se punkt 4.7).

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

Vaksinen reduserer kliniske symptomer og dødelighet av furunkulose, vibriose, kaldtvannsvibriose og vintersår i minimum 1 år etter vaksinering.

Hummerfisket arbeidsrapport

Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Kyllingbladet. Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Full fart fra start eller første mann til mål

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. AviPro THYMOVAC Lyofilisat til bruk i drikkevann 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Strategi Riktig Laks!

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

NRS Triploid-Prosjekt

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Vaksinen skal ikke brukes ved pågående sykdomsutbrudd. Vaksinen skal ikke benyttes til fisk beregnet for reproduksjon (se punkt 4.7).

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Inaktiverte hele bakterieceller av Haemophilus parasuis serotype 5, stamme 4800: 0,05 mg total nitrogen, induserer 9,1 ELISA enheter *.

Til aktiv immunisering av atlantisk laks for å redusere lesjoner i hjerte, dødelighet og vekttap forårsaket av pankreassykdom (PD).

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Oljebasert vibriosevaksine til torsk

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

NRS Triploid-Prosjekt

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

NRS Triploid-Prosjekt

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE ECONAS LØNNSUNDERSØKELSE 2013

NRS Triploid-Prosjekt

Dyrevelferdsmessig risikovurdering av produksjon av 0-årssmolt

Ørret og laks ikke ett fett?

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett

Har vi bommet på fett:protein i fôr?

Hovedresultater fra PISA 2015

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research

NRS Triploid-Prosjekt

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

NRS Triploid-Prosjekt

EVALUERING AV VENTETID TILRETTELAGTE AVHØR MAI 2016 STATISTIKKNOTAT

Globale lakseproduksjon Status & Utsikter

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR MAI 2017 STATISTIKKNOTAT

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR MARS 2017 STATISTIKKNOTAT

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR FEBRUAR 2017 STATISTIKKNOTAT

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Marine Harvest Norway Sammenheng mellom fiskestørrelse, lokalitet, utvalgte driftsdata og utvikling av spalting og bløthet hos laks

Bransjeveileder lakselus

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Omtrent 15 prosent av syklingen foregår utenfor vegnettet

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Klamydia i Norge 2012

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

FKD la ut et forslag om å videreutvikle produksjonsbegrensingssystemet (MTB), og foreslår følgende konkrete alternativ:

Forebygging av sykdommer

Vaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker

Production of Atlantic salmon

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015

SETT-ELG RAPPORT Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter.

Resultater fra forprosjekt med CO 2 og akrylamid

Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR DESEMBER 2017 STATISTIKKNOTAT

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR FEBRUAR 2018 STATISTIKKNOTAT

Rekruttering, ungfisk og vinterbiologi

NRS Triploid-Prosjekt

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Transkript:

Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger Temperatur C F Betydningen av temperatur, fiskestørrelse og lys for utvikling av bivirkninger etter vaksinering av Atlantisk Laks Størrelse Resultater fra et forskningsprosjekt mellom Intervet Norbio og Havforskningsinstituttet, Matre Havbruksstasjon Lys

Fokus på vaksinasjonsstrategi Dagens vaksinasjonsstrategier er hovedsaklig basert på vaksiners egenskaper knyttet til oppbygging- og varighet av immunitet. Lite forskning er gjort for å tilpasse en helhetlig vaksinasjonsstrategi som også inkluderer en redusert risiko for utvikling av bivirkninger etter vaksinering. Som forventet medførte overgangen fra vannbaserte til oljebaserte vaksiner en økende grad av Fra de første vaksinene til dagens vaksiner er det utført et optimaliseringsarbeid for å forsøke å redusere bivirkningene. Felterfaringer avslørte imidlertid at vaksineuavhengige faktorer også spilte en vesentlig rolle for utvikling av Ny kunnskap om de enkelte faktorene og samspillet mellom dem vil være avgjørende for ytterligere å kunne redusere risikoen for avvikende bivirkninger etter vaksinering. Intervet Norbio innledet derfor et forskningssamarbeid med Havforskningsinstituttet, Matre Havbruksstasjon i 997. Forskningsprosjektet pågår fremdeles, og er beregnet avsluttet i. en med prosjektet er å identifisere og bygge opp ny kunnskap knyttet til risikofaktorer for utvikling av Basert på den nye kunnskapen håper vi å komme frem til en optimal vaksinasjonsstrategi for god effekt og reduserte Resultatene som er fremkommet så langt er utført på -års smolt og vaksinert med samme vaksine (som ikke lenger er for salg). Forsøkene har blitt gjennomført i industriell skala ved Matre Havbruksstasjon. Det er benyttet et stort antall fisk slik at resultatene skal være mest mulig representative for vanlige produksjonsforhold. Pågående og nye forsøk både på -års- og -års smolt vil kompletere de allerede foreliggende resultatene på et senere tidspunkt. I denne brosjyren er det presentert utdrag fra fem avsluttede forsøk. Betydningen av følgende vaksineuavhengige faktorer er undersøkt: Samarbeidspartnere ved Matre Havbruksstasjon har vært forsker Arne Berg, leder for Matre Havbruksstasjon Tom Hansen og hovedfagsstudent Eva-Kristine Hansen, Universitetet i Bergen. Tidspunkt for vaksinering (Time-98) Side Temperatur kort tid etter vaksinering (Temp-98) Side 4 Temperatur lang tid etter vaksinering (Temp-99) Side 5 Størrelse ved vaksinering (Size-98) Side 6 Lys etter vaksinering (Growth-97) Side 7 Hva er «Speilberg score»? Vurdering av bivirkninger etter vaksinering foretas etter et score -system som er utviklet og beskrevet av veterinær Lars Speilberg. Det er en gradering av bivirkningene på en skala fra til 6, hvor er ingen bivirkninger og 6 er den alvorligste graden av Alvorlighetsgraden er beskrevet i forhold til omfanget av sammenvoksninger av indre organer, pigmentering og granulomdannelse i bukhulen. Bestemmelse av Speilberg score er en subjektiv vurdering som bør utføres av en trent person. Det er også viktig at den samme personen foretar alle evalueringene (uten å vite gruppetilhørigheten) ved behov for gjentatte uttak i et sammenligningsforsøk. Intervet Norbio AS

Tidspunkt for vaksinering Seks fiskegrupper fra samme populasjon ble vaksinert på forskjellige tidspunkt. I perioden august-98 til mars-99 ble fiskegruppene vaksinert med seks ukers mellomrom. I dette forsøket er det ikke satt fokus på spesielle faktorer, men oppsettet vil fange opp effekten av alle faktorer som varierer som en funksjon av tid. Tidsperioden for vaksinering er relevant for når man vaksinerer -års smolt. Resultatene viste at vaksinering i august-98 ga høyest bivirkninger, mens vaksinering i mars-99 ga lavest Det var en gradvis nedgang i bivirkningsprofilen fra de tidligst vaksinerte til de senest vaksinerte. Dette forsøket gir en klar indikasjon på at grupper fra samme utgangspopulasjon, men vaksinert på ulike tidspunkt utvikler signifikant forskjellige bivirkningsprofiler. Fo r å komme videre i arbeidet, ble det fokusert på de tre faktorene som viste størst naturlig variasjon i relasjon til tid: -temperatur -fiskestørrelse -lys Dette er faktorer som i stor grad også er kontrollerbare med dagens teknologi i oppdrettsnæringen. Vaksinering på seks ulike tidspunkt fra august 998 til og med mars 999, med sjøsetting i mai 999, resulterte i en gradvis nedgang i bivirkninger med lavest bivirkningsprofil for fiskegruppen vaksinert i mars. Vaksinasjonstidspunkt Størrelse ved vaksinering Temperatur (gj. snitt.) de første ukene etter vaksinering Average Speilberg score.5.5.5.5 4 6 8 Bivirkningsutvikling relatert til tidspunkt for vaksinering. Speilberg score + (%) 9 8 7 6 5 4 Time-98 VAO 98/4 Sjøsettelsestidspunkt Mai 99 Bivirkninger evaluert Undersøke betydningen av vaksinasjonstidspunkt for utvikling av bivirkninger Aug.98 Okt.98 Nov.98 Jan.99 Feb.99 Mar.99 4 g 85 g g 7 g 54 g 79 g 4 o C o C 7 o C 7 o C 7 o C 7 o C Til og med 49-79 uker etter vaksinering 4 6 8 Vacc.Aug.98 Vacc.Oct.98 Vacc.Nov.98 Vacc.Jan.99 Vacc.Feb.99 Vacc.Mar.99 Vacc.Aug.98 Vacc.Oct.98 Vacc.Nov.98 Vacc.Jan.99 Vacc.Feb.99 Vacc.Mar.99 Frekvens av høye bivirkninger (fra Speilberg score og oppover) relatert til tidspunkt for vaksinering. Intervet Norbio AS

Temperatur kort tid etter vaksinering Fire fiskegrupper ble vaksinert under ulike temperturregimer. To grupper ble vaksinert ved o C, mens de to resterende gruppene ble vaksinert ved 6 o C. Etter fire uker med disse temperaturene ble den ene gruppen, vaksinert ved o C satt ned på 6 o C og den ene gruppen, vaksinert ved 6 o C satt opp på o C. Som kontroll fortsatte gruppene, henholdsvis vaksinert ved o C og 6 o C videre på samme temperatur. Etter ytterligere fire uker på de nevnte temperaturer, ble alle gruppene satt på samme temperatur. Gruppen som hadde gått på kontinuerlig høy temperatur utviklet høyest bivirkninger, mens gruppen som hadde gått på kontinuerlig lav temperatur hadde lavest Det var også en tendens til lavere bivirkninger ved vårtemperaturregime (Lav-Høy) i forhold til høsttemperatur-regime (Høy- Lav). Disse forskjellene i bivirkningsgrader mellom gruppene var størst åtte uker etter vaksinering, men avtok utover i forsøksperioden etter at alle gruppene hadde gått på samme- og forholdsvis høy temperatur. Average Speilberg score Temperature differentiation.5.5.5 Temp-98 VAO 98/ Vaksinasjonstidspunkt Mars 98 Sjøsettelsestidspunkt Mai 98 Størrelse ved vaksinering Tidspunkt for temperaturdifferensiering Temperaturgrupper Bivirkninger evaluert Undersøke betydningen av ulike temperaturregimer kort tid etter vaksinering for utvikling av bivirkninger 87 g -8 uker etter vaksinering Høy-Høy: Høy-Lav: Lav-Høy: Lav-Lav: 4 5 o C i 8 uker o C i 4 uker, 6 o C i 4 uker 6 o C i 4 uker, o C i 4 uker 6 o C i 8 uker Til og med 49 uker etter vaksinering Bivirkningsutvikling relatert til temperatur kort tid etter vaksinering. High-High High-Low Low-High Low-Low Temperature differentiation Fire ulike temperaturregimer i tidsrommet -8 uker etter vaksinering, resulterte i en klar sammenheng mellom temperatur og utvikling av Lave temperaturer ga lave bivirkninger, og høye temperaturer ga høyere Speilberg score + (%) 8 7 6 5 4 4 5 High-High High-Low Low-High Low-Low Frekvens av høye bivirkninger (fra Speilberg score og oppover) i relasjon til temperatur kort tid etter vaksinering. 4 Intervet Norbio AS

Temperatur lang tid etter vaksinering Tre fiskegrupper ble gitt ulike temperaturregimer lang tid etter vaksinering. Frem til og med uker etter vaksinering gikk forsøkspopulasjonen ved samme temperatur. Etter dette tidspunktet ble populasjonen delt inn i tre grupper som i uker gikk på henholdsvis -, 7- og 5 o C. I dette tilfellet var det ikke forskjell i grad av bivirkninger mellom gruppene som henholdsvis gikk på o C og 7 o C. Gruppen som gikk på 5 o C hadde imidlertid lavere bivirkninger enn de gruppene som hadde gått på høyere temperaturer. Temp-99 VAO 99/ Vaksinasjonstidspunkt Oktober 98 Sjøsettelsestidspunkt April 99 Størrelse ved vaksinering Tidspunkt for temperaturdifferensiering Temperaturgrupper Bivirkninger evaluert Undersøke betydningen av ulike temperaturregimer lang tid etter vaksinering, for utvikling av bivirkninger 8 g - uker etter vaksinering Høy: Middels: Lav: Gj. snitt o C Gj. snitt 7 o C Gj. snitt 5 o C Til og med uker etter vaksinering Temperature differentiation Average Speilberg score.5.5.5 5 5 5 High Medium Low Bivirkningsutvikling relatert til temperatur lang tid etter vaksinering. Temperature differentiation Tre ulike temperaturregimer i tidsrommet - uker etter vaksinering, resulterte i en klar sammenheng mellom temperatur og utvikling av Den laveste temperaturen ga lave bivirkninger, mens høyere temperatur ga høyere Speilberg score + (%) 6 5 4 5 5 5 High Medium Low Frekvens av høye bivirkninger (fra Speilberg score og oppover) i relasjon til temperatur lang tid etter vaksinering. Intervet Norbio AS 5

Størrelse ved vaksinering En normalfordelt populasjon ble vaksinert og individmerket, slik at hver fisk kunne identifiseres gjennom hele forsøksperioden. Observasjoner på slaktelinjen kunne dermed bli relatert til størrelse ved vaksinasjonstidspunktet. Resultatene viste en klar sammenheng mellom størrelse ved vaksinering og grad av bivirkninger ved slakting. De minste fiskene ved vaksinering hadde de høyeste bivirkningene. Dette indikerer at den variasjon i bivirkninger man ofte finner ved slaktelinjekontroll, kan relateres til vaksinering av populasjoner med stor variasjon i størrelse. Det som ofte er mest interessant å vite med hensyn til størrelse, er hvor minimumsstørrelsen for vaksinering ligger. I dette forsøket ble det vanskelig å finne minimumsstørrelsen siden populasjonen var normalfordelt, og følgelig inneholdt få individer i de minste (og største) størrelsesintervallene. Det er derfor planlagt å gjennomføre lignende forsøk i neste prosjektperiode for å få mer eksakt dokumentasjon på dette området. Speilberg score at harvest Size-98 VAO 98/ Vaksinasjonstidspunkt November 98 Sjøsettelsestidspunkt Mai 99 Størrelse ved vaksinering Bivirkninger 6 5 4 evaluert 4 6 8 Undersøke betydningen av størrelse ved vaksinering, for utvikling av bivirkninger -68 g, Gjennomsnitt: 58 g Til og med 88 uker etter vaksinering 4 Weight at vaccination (g) 6 8 Bivirkninger ved slakt relatert til størrelse ved vaksinering. Single individual "Trend line" Hvordan er bivirkningsutviklingen i en populasjon av -års smolt? Vaksinering av en individmerket populasjon resulterte i en klar sammenheng mellom størrelse ved vaksinering og utvikling av Økende størrelse medførte lavere bivirkninger ved slaktetidspunktet. Utvikling av bivirkninger etter vaksinering er en dynamisk prosess. I den første fasen etter vaksinering (de første - månedene) vil sammen-voksningene være svake- og diffust spredt i bukhulen. I den mellomste fasen (- måneder etter vaksinering) blir sammenvoksningene sterkere- og mer organisert i spesielle områder i bukhulen. I denne fasen vil bivirkningene være på sitt høyeste nivå. I den siste fasen (mer enn måneder etter vaksinering) vil det foregå en heling, og grad av bivirkninger reduseres. Sesongvariasjoner som følge av endringer i temperatur vil også gi svingninger i bivirkningsnivå gjennom produksjonstiden. Grad av bivirkninger som registreres i den siste delen av mellomfasen, vil gi et bilde på hva en kan forvente på slaktelinjen. 6 Intervet Norbio AS

Lys etter vaksinering Tre fiskegrupper ble gitt ulike lysregimer i en periode på 6 uker etter vaksinering. Først fikk gruppene 4 timer lys pr. døgn i henholdsvis, 6 og uker etter vaksinering. Etter dette fikk de i nevnte rekkefølge redusert daglengde ( timer lys pr. døgn) i henholdsvis 6-, - og 4 uker. Den gruppen som bare fikk timer lys pr. døgn i 6 uker (kort vinter ) utviklet høyest bivirkninger, mens gruppen som fikk timer lys pr. døgn i 4 uker (lang vinter ) utviklet lavest Gruppen som fikk timer lys pr. døgn i uker (middels vinter ) hadde et bivirkningsforløp midt i mellom de andre to gruppene. Forskjellen mellom gruppene var størst i ferskvannsfasen (under perioden med lysdifferensiering). Etter dette ble forskjellen mellom gruppene mindre, men lys må sies å ha en viss betydning for utvikling av Growth-97 VAO 97/ Vaksinasjonstidspunkt Oktober 97 Sjøsettelsestidspunkt April 98 Størrelse ved vaksinering Tidspunkt for lysdifferensiering Lysgrupper Bivirkninger evaluert Average Speilberg score Light differentiation.5.5.5.5 Undersøke betydningen av lys etter vaksinering for utvikling av bivirkninger 58 g -6 uker etter vaksinering Kort "vinter": Middels "vinter": Lang "vinter": 4 timer lys/døgn i uker, timer lys/døgn i 6 uker 4 timer lys/døgn i 6 uker, timer lys/døgn i uker 4 timer lys/døgn i uker, timer lys/døgn i 4 uker Til og med 85 uker etter vaksinering 4 5 6 7 8 9 Short "winter" Medium "winter" Long "winter" Bivirkningsutvikling relatert til lys etter vaksinering. Light differentiation Tre ulike lysregimer i tidsrommet -6 uker etter vaksinering resulterte i en svak sammenheng mellom lys og utvikling av Lang vinter ga lave bivirkninger, mens kort vinter ga høyere Speilberg score + (%) 9 8 7 6 5 4 4 5 6 7 8 9 Short "winter" Medium "winter" Long "winter" Frekvens av høye bivirkninger ( Speilberg score og oppover) relatert til lys. Intervet Norbio AS 7

Anbefalt vaksinasjonsstrategi Temperatur Vanntemperatur er en faktor som har stor C F betydning for graden av bivirkninger etter vaksinering. Vaksinen vil av fisken oppfattes som et fremmed stoff som den forsøker å uskadeliggjøre. Immunsystemet induserer en betennelsesreaksjon som er en viktig del av immunitetsoppbyggingen, men den samme reaksjonen vil også kunne gi bivirkninger som et ledd i å eliminere/innkapsle vaksinen. Ved høy temperatur vil den initielle betennelsesreaksjonen både være kraftig og inntre hurtig. Dette resulterer i en rask oppbygging av immuniteten, men også en økt risiko for at betennelsesreaksjonen manifesterer seg som avvikende Konsekvensen av høy temperatur i den første fasen etter vaksinering har større betydning for bivirkningsnivået enn høy temperatur senere i produksjonen. Basert på de foreliggende resultater presentert i denne brosjyren, men også andre forsøk, bør man unngå å vaksinere ved temperaturer over 9 o C. Optimalt bør vaksineringen foregå ved stabilt lave temperaturer og uten store svingninger i den etterfølgende perioden. Etter en tid med stabile temperaturer, kan den gradvis økes. Størrelse Fiskestørrelse ved vaksinering er den andre faktoren som har stor påvirkning på nivå av I forsøkene som er utført så langt, ble det benyttet en vaksine som erfaringsmessig var knyttet til en høy risiko for Basert på de foreliggende resultater, kan man eliminere majoriteten av Speilberg score, 4 og 5 ved å vaksinere fisk over 7 gram. Resultatene viste også at det er viktig å sortere fisken godt før vaksinering. I en usortert fiskepopulasjon med tilfredsstillende gjennomsnittsvekt, kan man likevel risikere at en stor del av fisken har for lav vekt. Sammenhengen mellom størrelse ved vaksinering og utvikling av bivirkninger vil være en generell mekanisme hos produkter basert på vann i olje emulsjoner. Men produktets egenskaper vil være bestemmende for anbefalinger med hensyn til minimusstørrelse ved vaksinering. Ved bruk av dagens vaksiner vil man trolig kunne vaksinere mindre fisk enn 7 gram uten stor risiko for avvikende Dette vil dokumenteres i oppfølgende forsøk ved Matre Havbruksstasjon. Lys Lys har mindre betydning for utvikling av bivirkninger sammenlignet med temperatur og størrelse ved vaksinering. Ved ulike lysregimer vil de endokrinologiske prosessene påvirkes. Lyset vil blant annet fremskynde smoltifiseringen og veksthastigheten. Det er imidlertid ikke utført tilstrekkelige forsøk på nåværende stadium til å angi i hvilken grad dette har betydning. Vaksinering av -års smolt anbefales utført: - ved stabilt lave vanntemperaturer - på en godt sortert populasjon med høyest mulig gjennomsnittsvekt Temperatur (oc) Størrelse (g) 4 6 8 4 6 8 9 8 7 6 5 4 Lav Middels Høy Risiko for utvikling av bivirkninger ved vaksinering Vaksinering innenfor de oppgitte rammene av lav risiko og tildels middels risiko, vil være en god forsikring mot utvikling av høye Man vil få en gradvis additiv/synergistisk negativ effekt ved å foreta vaksinering i retning mot høyrisikoområdene. De oppgitte intervallene gjelder for en vaksinetype som hadde høy risiko for utvikling av For andre vaksinetyper må grensene for risikoområdene tilpasses spesielt. Intervet Norbio AS Thormøhlensgate 55 58 BERGEN Tlf.: +47 55 54 7 5 Faks: +47 55 96 5 E-mail: intervet.norbio@intervet.com www.intervet.com