KONGRESS OG GF I OSLO 5. - 7. MAI

Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS hjemmeside: http://www.sykepleierforbundet.no/lks nr. 1-09 - 11. årgang KONGRESS OG GF I OSLO 5. - 7. MAI 2009 «Empati og teknologi mangfold i kardiologi» sidene 17-20 Foto: Gunnar Strøm/visit.oslo Styret i Lokalgruppe Hordaland. 10-årsjubileum for Lokalgruppe Hordaland sidene 10-12 HØSTLØV en pasienthistorie sidene 14 og 15 Hjertesviktforum 2008 sidene 28 og 29

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Hjerteposten ISSN 1891-0114 Fagtidsskrift for NSF-LKS DIACOR AS LEVERER UTSTYR INNEN HJERTE-, LUNGE-, ANESTESI., INTENSIV- OG NUKLEÆRMEDISIN SAMT NEVROLOGI Kontakttelefon for Hjerteposten: Carina Alm mobil: 900 75 402 Epost: carina.alm@nasjonalforeningen.no Utgivelse 3 ganger årlig. Opplag 1050. Neste nr. juni 2009 Medlemmer i NSF-LKS får Hjerteposten fritt tilsendt. Sats, layout og trykk: Høgskoleavisa Grafiske AS Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no Tlf: 73 55 92 32 Telefaks: 73 55 92 33 Trykk: Teto Grafiske. teto@teto.no Avslutning for kull 1 i Tromsø Høstløv - en pasienthistorie - Hvile EKG SCHILLER AT-10plus Sidene 24-25 Innhold Sidene 14 og 15 Norsk hjertesviktregister Sidene 26-27 ANNONSE: DIACOR................................................. s 2 LEDER........................................................... s 4 ISSN-nummer for Hjerteposten.......................................... s 5 Styrets adresser..................................................... s 5 2 TEMA: HLR - Nasjonale kompetansekrav til helsepersonell ved behandling av hjertestans s 6 - Arbeids EKG Veiledning for BOKANMELDELSE: «Det brustna kvinnohjärtat» av Karin Schenck-Gustafsson........ s 7 artikkelforfattere Rapport fra stipendmottaker............................................ s 8 i tidskriftet Hjerteposten - Spirometri Samarbeidsmøte i Tromsø mellom videreutdanninger i kardiologisk sykepleie......... s 9 Artikler og leserinnlegg kan leveres til Tidsskriftet Hjertepostens LOKALGRUPPENE: 10-årsjubileum i Hordaland.......................... s 10-12 redaksjonskomité eller styremedlemmene i NSF-LKS. - Strekkodeleser LOKALGRUPPENE: Temamøte i Hordaland Hjertekirurgi i praksis............ s 12-13 Manuskript leveres elektronisk, fortrinnsvis skrevet i Microsoft Høstløv en pasienthistorie......................................... s 14-15 Word. Om annen programvare ANNONSE: Nasjonalforeningen for folkehelsen - Hjertelinjen.................... s 16 - Trådløs overføring benyttes oppgi hvilken. Manuskriptet bør ikke overskride NSF-LKS kongress og GF 2009 i Oslo.................................. s 17-20 til sykehusets 7 A4 sider med bruk av Times New Roman skriftstørrelse 12 og ANNONSE: Orion Pharma - Simdax.................................... s 21 enkel linjeavstand. nettverk ANNONSE: Verveannonse LKS......................................... s 22 Ved bruk av innrykk i tekst, bruk tabulator, og ikke mellomrom. Hjerteposten ser gjerne at det Nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer.. s 23 følger med tabeller, bilder eller Tromsø kull 1 avslutning.......................................... s 24-25 illustrasjoner til manuskriptene. De kan legges direkte i teksten, eller Norsk hjertesviktregister............................................ s 26-27 leveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuell Hjertesviktforum 2008 i Trondheim................................... s 28-29 bildetekst. Det er viktig at illustrasjoner er tydelige. ANNONSE: First Joint Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery, Stockholm s 30 Oppgi også referanseliste dersom STIPENDUTLYSNING: DIACOR-stipend.................................... s 31 det er benyttet. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere LOKALGRUPPENE - adresser........................................... s 31 og bearbeide manuskripter som skal trykkes. STIPENDUTLYSNING: Astra-Zeneca - stipend til ESC-kongressen i Barcelona.......... s 32 Overskrifter og undertitler tar redaksjonen seg av. Kongresskalender - etterlysning e-postadresser - dato for kongress i Oslo 2009...... s 33 Tidsskriftet Hjerteposten samarbeider ANNONSE: Merck - preparatomtale....................................... s 34 nært med nettsiden til fag- gruppen av LKS for elektronisk ANNONSE: ANNONSE: St. Jude....................................... s 35 publisering av aktuelle artikler og utvalgt fagstoff. ANNONSE: Merck.....................................................s 36 Artikkelforfattere som ønsker å reservere DIACOR AS Postboks 179 Alnabru, 0614 OSLO, Telefon: 22 90 53 00, Faks: 22 90 53 01, seg mot evt. publisering på nettsiden, må oppgi dette ved innsending av manuskript til Hjerte- E-post: diacor@diacor.no www.diacor.no posten. Nettadressen til NSF-LKS: www.sykepleierforbundet.no/lks Hjerteposten nr 1-2009 Hjerteposten nr 1-2009 3 DIACOR AS leverer: Hvile EKG - Arbeids EKG - Holter EKG - Spirometri - 24 t BT

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Øivind Kristensen, leder i NSF-LKS Hjerteposten har fått ISSN nummer (Internasjonalt standardnummer for periodika) Kjære LKS-medlemmer! Gratulerer hjertesviktsykepleiere Sykepleiere har hatt direkte pasientkontakt på poliklinikker i mange år uten å kunne ta takst for det. De har vært avhengig av at en lege kom innom i løpet av konsultasjonen. Blant kardiologiske sykepleiere har dette i første rekke vært et problem for de som arbeider på hjertesviktpoliklinikker.nå i desember kom en gladmelding fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Som en del av samhandlingsreformen vil sykepleie til pasienter med hjertesvikt, diabetes og KOLS (pasienter med kroniske lidelser) også utløse refusjon. Ordningen som trådte i kraft 1. januar, omfatter også sykehjem og hjemmesykepleie. Dette vil være med på å lette arbeidet og sikre videre drift. Gratulerer. Lønn Jeg får av og til spørsmål fra medlemmer angående lønn. Ved flere sykehus blir ansatte som har en videreutdannelse tilsvarende 60 studiepoeng lønnet som spesialsykepleier, mens andre sykehus gir noen ekstra lønnstrinn. NSF-LKS er en faggruppe og har ikke noen påvirkning på lønnsforhandlinger. Lønnsspørsmål kan en enten ta opp med sin lokale ledelse (arbeidsgiver) eller tillitsvalgtsapparatet. For at et medlem skal kunne påvirke lønnsoppgjøret må en først delta på NSFs medlemsmøte lokalt og eventuelt bli valgt til delegat. På den måten kan en være med på å påvirke tariffoppgjøret. Jeg oppfordrer alle kardiologiske sykepleiere som vil jobbe for bedre lønnsvilkår til å delta på medlemsmøte lokalt i NSF. 4 Hjerteposten og nettsiden Både Hjerteposten og nettsiden er under stadig utvikling til det bedre. Begge deler er noe vi kardiologiske sykepleiere kan være stolte av. For å gjøre disse enda bedre er vi avhengige av stoff fra medlemmene. Både lokalt stoff, men også artikler ønskes velkommen. Hjerteposten gir en fin anledning i å trene seg på å skrive for kolleger. Jeg oppfordrer derfor alle i NSF-LKS til å bidra med stoff til Hjerteposten og nettsiden. Generalforsamlingen Generalforsamlingen nærmer seg raskt,og til de av dere som har tenkt å melde saker er fristen 15. mars 2009. Saker skal meldes skriftlig til styret. Jeg oppfordrer alle medlemmer av NSF-LKS som deltar på kongressen i Oslo til å delta på Generalforsamlingen onsdag 6.mai. Forslag til vedtektsendringer Forslagsstiller: styret i NSF-LKS Varighet av lederverv Forslag til vedtak: Leder blir personlig valgt for 2 år. Begrunnelse: For å sikre en bedre kontinuitet i faggruppen. Retningslinjer for valgkomité Styret har på styremøte 10.juni 2008 revidert retningslinjene til valgkomitéen. Forslag til vedtak: De nye retningslinjene blir vedtatt av generalforsamlingen. Følgende endringer er gjort: 1. Funksjon: Nominasjonskomitéen er erstattet med valgkomitéen. 3. Sammensetning: valgkomitéen velges av generalforsamlingen for 3 år og ikke 1 år. 7.3 Kandidater til valg, er lagt til følgende tekst: «Ledere av lokalgrupper kan stille til valg i sentralstyret, men må fratre ledervervet i lokalgruppen hvis de blir valgt inn.» Begrunnelse: På et par punkter var det misforhold mellom vedtektene for NSF-LKS og retningslinjer for valgkomité. Det var også skrivefeil og uklare setninger. Enkelte har hatt ønsker om å sitte i styret både i lokalgruppa og landsgruppa. Valg Under generalforsamlingen skal det igjen holdes valg. I innstillingen til valgkomitéen skal det blant annet tas hensyn til geografisk fordeling og ulik fordeling av klinisk fagfelt. Styret har de siste årene stort sett bestått av medlemmer fra Oslo/ Akershus, Hordaland og Trøndelag. I tillegg har styremedlemmene hatt kompetanse fra medisin og poliklinikk. Styret i NSF-LKS utfordrer derfor spesielt kirurgiske sykepleiere og sykepleiere utenfor de nevnte fire fylker til å stille til valg. Alle andre som har motivasjon og ønsker det,kan selvfølgelig også stille. Kandidater meldes til leder av valgkomité Nina Fålun. Vi sees i Oslo i mai. ISSN-Norge opplyser: «ISSN er et internasjonalt standardnummer som tildeles periodiske dokumenter, dvs. tidsskrifter, årbøker, ukeblader, rapportserier, notatserier, tegneserier o.l. Kriteriet for tildeling av ISSN er at dokumentet har en fellestittel, samt at det er nummerert. Også elektroniske periodika får ISSN. Dersom det finnes både elektronisk utgave og papirutgave, får de ulike utgavene hvert sitt ISSN. Vi har tildelt ISSN 1891-0114 til tittelen Hjerteposten. Nummeret kan tas i bruk umiddelbart. Styret i NSF-LKS 2008/2009: Offisiell adresse: NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) NSF-LKS Postboks 465 Sentrum 0104 Oslo Leder: Øivind Kristensen Hjerterehabiliteringen Aker Universitetssykehus HF Trondheimsveien 235 0514 Oslo Tlf a: 23 03 45 20 Mob: 93 22 88 95 Tlf p: 22 72 09 71 E-post a: oivind.kristensen@akersykehus.no E-post p: oivind.kristensen@getmail.no Styremedlemmer: Carina S. Alm Nasjonalforeningen for folkehelsen Postboks 7139, Majorstuen 0307 Oslo Tlf a: 23 12 00 39 Tlf p: 22 61 19 07 Mob: 90 07 54 02 E-post: carina.alm@ nasjonalforeningen.no Guri Holmen Gundersen Alosavegen 13, 7600 Levanger Hjerteovervåkningen Sykehuset Levanger Tlf p: 74 08 21 84 Mob: 41 64 06 01 E-post: guri@ntebb.no Irene Drotningsvik Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen Tlf a: 55 97 22 20 Tlf p: 55 26 66 35 Mob: 47 75 64 39 E-post a:irene.drotningsvik@ helse-bergen.no E-post p: idrotningsvik@hotmail.com Hilde Kristin Korbøl 2110 Slåstad Medisinsk poliklinikk Sykehuset Innlandet Kongsvinger Tlf p: 62 96 71 30 Tlf m: 92 45 65 77 E-post p: sla-gard@online.no E-post a: hilde.kristin.korbol@ sykehuset-innlandet.no Maj Norum Furuveien 24, 7650 Verdal Hjerteovervåkningen Sykehuset Levanger Mob: 90 83 85 83 E-post p: me-norum@vktv.no Ytterligere informasjon om ISSN finnes her: (http://www.nb.no/sn/html/issn.html) Nasjonalbiblioteket registrerer periodika utgitt i Norge i databasen Norsk periodikafortegnelse (http://www.nb.no/baser/norper/) samt de fleste trykte utgaver også i BIBSYS, et felles datasystem for Nasjonalbiblioteket, universitetsbibliotekene og de fleste høgskolebibliotekene i Norge (http://ask.bibsys.no/ask ). Ta gjerne kontakt hvis noe er uklart. Tlf. 23 27 61 00 eller e-post: issn-norge@nb.no» Varamedlemmer: Anita Isaksen Haukeland Universitetssykehus Hjerteavdelingen post 1 Mob: 41 21 88 36 E-post: anita.isaksen@hjemme.no Anne Dahlum Tunneltoppen 24, 2080 Eidsvoll Kardiologisk overvåkningsenhet Feiringklinikken A/S Tlf p: 63 96 56 18 Mob: 47 64 04 46 E-post: annedahlum2@hotmail.com Valgkomite: Nina Fålun (leder) Postboks 385, 5203 Os Tlf. p: 56 30 25 76 nina.falun@helse-bergen.no Kari Hanne Gjeilo Haldensgt 26B, 7014 Trondheim Tlf a: 73 86 70 26 / 70 00 Mob: 41 61 73 30 E-post a: kari.hanne.gjeilo@stolav.no E-post p: h-gjeilo@online.no Lene Rognmo Langset Peersen Sørheia 32, 4640 Rogne Mob: 97 79 51 75 E-post: lrlpeer@online.no Sørlandet sykehus, Kristiandsand Autorisert regnskapsfører: Magne Brekke Tlf. a. 55 30 34 22 Statsautorisert revisor: Helge Frosta A/S Postboks 118, Sentrum 5804 Bergen Kontaktperson for de hjertekirurgiske sykepleierne: unni.kleppe.haukeland@ helse-bergen.no Internasjonalt samarbeid: CCNAP Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions of the European Society of Cardiology Chair: Tone M. Norekvål Tangen, 5177 Bjørøyhamn Tlf: 56 32 99 00 Mob: 99 04 46 35 Epost: tone.norekval@helse-bergen.no Core Committee of CCNAP Member: Øivind Kristensen Arbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere i Norden: Medlemmer: Nina Fålun Tone M. Norekvål Hjerteposten nr 1-2009 Hjerteposten nr 1-2009 5

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Bokanmeldelse Nasjonale kompetansekrav til helsepersonell ved behandling av hjertestans Hva er status på din arbeidsplass? Karin Schenck-Gustafsson 2008 Prisma, Stockholm Omslag: Miroslav Sokcic Illustrasjoner: Jeanette Engqvist Tryckt av GGP Media GmbH, Tyskland 2008 ISBN: 978-91-518-5017-7 I sykehus Alt sykehuspersonell skal kunne: - gjenkjenne hjertestans - alarmere umiddelbart - starte basal HLR innen ett minutt etter erkjent hjertestans Alt helsepersonell med pasientkontakt skal dessuten kunne: - defibrillere (DHLR) innen tre minutter etter erkjent hjertestans Alle leger med akuttansvar og alt overvåkningspersonell skal: - kunne utføre AHLR etter gjeldende retningslinjer Alle sykehus bør dessuten ha: - interne utrykningsteam med definerte oppgaver, prosedyrer og tidskrav (internasjonal målsetning er defibrillering innen 3 min.) - system for dokumentasjon av behandlingsresultater (Utstein-registrering for hjertestans i sykehus) Utenfor sykehus Alt helsepersonell skal kunne: - gjenkjenne hjertestans - alarmere umiddelbart - starte basal HLR innen ett minutt etter erkjent hjertestans Alt helsepersonell med pasientkontakt skal dessuten kunne: - defibrillere (DHLR) innen tre minutter etter erkjent hjertestans Alle leger i primærvakt og ambulansepersonell med videreutdanning skal kunne: - utføre AHLR etter gjeldende retningslinjer Alle utrykningsenheter bør dessuten ha: - definerte oppgaver, prosedyrer og tidskrav (internasjonal målsetning er defibrillering innen 5 min. fra varsling) - system for dokumentasjon av behandlingsresultater (Utstein-registrering for hjertestans utenfor sykehus) Kompetanse i behandling av hjertestans skal dokumenteres og vedlikeholdes. Adekvat trening skal dokumenteres minst hver sjette måned. - Jfr. NRRs retningslinjer for vedlikehold av kompetanse som godkjent DHLR- og AHLR-utøver (se www.nrr.org). Lesetips fra redaktøren: Trends from 1987 to 2004 in sudden death due to coronary heart disease: The Atherosclerosis Risk in Communities (ARIC) study. Ni H, Coady S, Rosamond W, Folsom AR, Chambless L, Russell SD, Sorlie PD.Am Heart J. 2009 Jan;157(1):46-52. Epub 2008 Oct 26 Det brustna kvinnohjärtat Inger Bolsø, Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Om forfatteren Karin Schenck-Gustafsson er professor og overlege i kardiologi på Karolinska universitetssjukhuset i Stockholm. Hun leder også Centrum for Genusmedisin ved Karolinska instituttet. Hvem er boken egnet for? Boken henvender seg til helsepersonell, men også til personer som ikke er helsefaglig utdannet. I boken finnes en ordliste der medisinske ord og utrykk forklares. Boken kan anbefales for sykepleiere i Kardiologisk videreutdanning søm ønsker å fordype seg i temaet kvinner og hjertesykdom. Boken har ikke henvisninger i teksten, men bakerst i boken finnes referanser og litteraturforslag som er organisert i forhold til hvert enkelt kapittel i boka. Innholdet i boka I boka får vi en innføring i de ulike hjerte- og karsykdommene. Symptomer, diagnostisering og behandling - om kvinnors hjärt-kjärlssjukdommar Av Karin Schenck-Gustafsson blir beskrevet. Forfatteren benytter pasientcase, og fanger på den måten leserens interesse. Boka tar for seg de risikofaktorene som finnes for å utvikle hjerte- og karsykdommer, men også gode tips for hvordan man kan forebygge sykdom. I tillegg til risikofaktorer som «Det metabolske syndromet», høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, røyking og stress blir spesielle risikofaktorer for kvinner beskrevet. Tidlig klimakterium og polycystisk ovarie-syndrom er blant disse faktorene. Brustet hjärta-syndrom Et av kapitlene i boka omhandler «Brustet hjärta-syndrom» eller «Broken Heart Syndrome». Et syndrom som ble beskrevet i Japan på begynnelsen av 1990 tallet. Senere har det vært rapportert flere tilfeller blant annet i Europa. Syndromet er en alvorlig akutt reaksjon med hjertesvikt som for det meste rammer kvinner som utsettes for sterkt psykologisk stress. (Se også julenummeret av Legetidsskriftet Nr. 24/18.desember. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2836-8) 6 Hjerteposten nr 1-2009 Hjerteposten nr 1-2009 7

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere RAPPORT FRA STIPENDMOTTAKER Samarbeidsmøte mellom videreutdanninger i kardiologisk sykepleie Hjärtsvikt i öppen och sluten vård Rigmor Holten Bøen brukte sitt Diacor--stipend på et hjertesviktkurs ved Sahlgrenska universitetssjukhuset i Göteborg Ved Rigmor Holten Bøen Etter tre år på hjertesviktpoliklinikk føltes behovet sterkt for faglig påfyll. I 2007 var jeg så heldig å få tildelt Diacor stipend på 10.000 kroner. Det ga meg et spark bak til å søke på hjertesviktkurs ved Sahlgrenska universitetssjukhuset i Göteborg, noe jeg forøvrig hadde tenkt på en god stund. Kurset ble startet allerede for 16 år siden og har siden den gang blitt holdt en gang i året.til å begynne med var det et 5 poengskurs, men etter hvert har det blitt påbygd for nå å gi 15 poeng. Sverige har vært et foregangsland når det gjelder sykepleierdrevne hjertesviktpoliklinikker. Da hjertesviktpoliklinikkene i sin tid ble opprettet her hjemme var det med mal fra Sverige. En gruppe med sykpleiere fra Norge dro da bl.a. til Sahlgrenska for å lære om hjertesvikt. I september dro jeg så av sted (med litt sommerfugler i magen må jeg si).vi var i alt 26 kursdeltagere. De fleste kom fra Sverige, men vi var to fra Norge.I løpet av fire samlinger på i alt 16 dager, fikk vi en grundig innføring i hva hjertesvikt er. Det hele ble belyst fra flere vinkler. Foreleserne var alle som én svært flinke. Kurset inneholdt i store trekk: - Anatomi og fysiologi - Dignostikk og klinisk bilde ved hjertesvikt - Utredning og undersøkelser - Farmakologisk behandling - Spesielle metoder ved utredning og behandling av hjertesvikt - Ernæring og malnutrisjon - Omsorg og etikk. Palliativ behandling. - Spesielle former for hjertesvikt, inklusive pulmonell hypertensjon - Pacemakerbehandling - Behandling av hjertesvikt ved intensivavdeling, hjertesviktpoliklinikk og primærhelsetjenesten Primus motor for kurset er Bert Andersson og Lillian Carlson. Bert Andersson er lektor, docent og overlege i kardiologi ved Sahlgrenska og er medisinsk kursansvarlig.lillian Carlsson er sykepleier og sykepleielærer. I begynnelsen av andre samling hadde vi eksamen i patofysiologi. Deretter fulgte case-study oppgave. En måned etter endt kurs leverte vi inn hjemmeeksamen. I ettertid så ser jeg tilbake på noen travle, men svært interessante måneder. Jeg angret ikke et øyeblikk på at jeg begynte på kurset og anbefaler det på det varmeste til dem som måtte tenke på det. For meg med arbeidsplass på hjertesviktpoliklinikk var det midt i blinken. Etter initiativ fra Høgskolen i Tromsø, ble det arrangert et møte i forbindelse med LKS-kongressen i april i år for å se på samarbeidsmuligheter mellom de ulike Høgskolene som utdanner kardiologiske sykepleiere. På møtet deltok representanter fra LKS-styret, Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Tromsø. I høst tok Høgskolen i Akershus initiativ til et nytt samarbeidsmøte, hvor de overnevnte deltakere ble invitert. Dette ble avviklet 30.oktober på Høgskolen i Akershus. Representanter fra Akershus og Tromsø deltok på møtet. Ut fra sakslisten ble ulike temaer knyttet til studienes innhold,praksis og pedagogiske utfordringer diskutert. I tillegg ble muligheter for samarbeid mellom de to videreutdanningene diskutert. Samarbeidet vil spesielt knytte seg til utveksling av studenter i hospiteringspraksis, gjesteforelesere, pensum og sensurering av fordypningsoppgaver. Et annet tema som ble diskutert, var hvordan videreutdanningene kan legge opp studiet slik Foto: Bård Løken, Destinasjon Tromsø at temaer og studiepoeng akkrediteres mot et masterstudium for de studenter som ønsker dette. Hensikten med møtene er troen på at samarbeid mellom videreutdanningene vil bidra til å styrke spesialsykepleieres spesielle kompetanse i møte med mennesker som rammes av hjertesykdom. Det var enighet om et nytt samarbeidsmøte til våren 2009. Denne gangen er det Høgskolen i Tromsø som inviterer Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Akershus og LKS-styret til samarbeidsmøte. Tromsø 9. desember 2008 Sidsel Christensen, høgskolelektor Høgskolen i Tromsø Monica Kvande, høgskolelektor, Høgskolen i Tromsø Heidi Jerpeseth, høgskolelektor, Høgskolen i Akershus Heidi Lunde Elstad høgskolelærer, Høgskolen i Akershus / Feiringklinikken 8 Hjerteposten nr 1-2009 Hjerteposten nr 1-2009 9

Lokalgruppene NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere 10-årsjubileum i Hordaland Det var med stor entusiasme vi i lokalgruppa i LKS Hordaland begynte å planlegge vårt 10-årsjubileum som skulle feires den 12. november. Vi var alle enige om at dagen skulle feires med en heidundrende fagdag. Hjertepasienten fra A til Å Vi hadde lyst til å bruke tidligere foredragsholdere som hadde levert flotte innslag på temakveldene våre, og vi ville ha et varierende program. Vi hadde et stramt budsjett for dagen, men ønsket likevel å servere varm lunsj og feire med jubileumskake. Tittelen på dagen ble beskrivende nok: Hjertepasienten fra A til Å. Programmet ble nesten for godt til å være sant.vi møtte kun positive tilbakemeldinger fra de forespurte foredragsholderne, og det var kjempeflott med tanke på at de fikk ingen lovnader om betaling.til tross for budsjettkutt og trange tider i foretaket, klarte vi å få hele 75 deltagere. Flere betalte av egen lomme og brukte fridagen sin. Det var deltagere fra sengepostene, postoperativ, poliklinikk, hjemmesykepleien, sykehjem, legevakt og sist, men ikke minst kom det en flott gjeng både fra Stord og Levanger. Lederen av NSF-LKS, Øivind Kristensen møtte også opp. Det var hyggelig at sentralstyret så verdien av å feire lokalgruppen sin. Øivind gratulerte oss med dagen og overrekte en gratis deltageravgift til LKSs kongress i Oslo 2009. Det var med sommerfugler i magen og en liten porsjon stolthet vi ønsket alle sammen velkommen. Innledningen bestod også av et lite resymé av historien til LKS Hordaland. Historisk tilbakeblikk Den første lokalgruppen av NSF-LKS som ble etablert, var lokalgruppen i Hordaland. De dannet et interimsstyre i 1998 etter initiativ fra årsmøtet i Trondheim. Formålet med å danne en lokalgruppe var å fremme det faglige miljøet i distriktene. Gruppen fikk støtte av NSF sentralt, og ønsket å være en foregangsgruppe for opprettelsen av tilsvarende lokalgrupper ellers i landet. I dag er LKS Hordaland en av 11 lokalgrupper som er fordelt rundt om i landet. I interimsstyret satt representanter fra flere sykepleiegrupper som arbeidet med kardiologiske pasienter. Der var sykepleiere som jobbet på operasjonsavdelinger, barnekardiologisk avdeling, hjertemedisinsk avdeling, hjertepoliklinikk og hjertekirurgisk avdeling. Interimsstyret som ble dannet bestod av seks medlemmer. Disse var: Leder: Janne K. (Rasmussen) Nilsen, Hjerteavd. HUS Nestleder: Anita Lyssand, Hjerteavd. Haraldsplass diakonale sykehus. Sekretær: Siri Nøsdal, Barneklinikken, HUS Kasserer: Berith Hjellestad, Hjerteavd. HUS Styremedlem: Britt Mørner Grindheim, Operasjonsavdelingen, HUS Styremedlem: Nina Fålun, Hjerteavd. HUS Prehospital akuttbehandling Den første foredragsholderen var anestesilege Rune Aalvik. Han tok for seg «Behandling av den prehospitale akutte hjertepasienten». Han fortalte om viktigheten av tidlig defibrillering.vi fikk en gjennomgang av hvordan AHLR bør gjennomføres. Riktig elektrodeplassering, gode kompresjoner, minimal hands off-tid, gode overganger og korrekt dybde. Han gikk også inn på administrering av medikamenter og luftveisbehandling. Tilslutt fortalte han om Luftambulansens organisering ved hjertestans. Styret i Hordalands lokalgruppe fra venstre: Gerd-Karin Tvedt, Siw Thorsen, Kristin Ane Steinsland Kvinge, John Tore Valand og Torill Christensen. Foran: Irene Drotningsvik og Siv Jorunn Olsen Pårørende tilstede ved gjenoppliving? Neste tema ble presentert av Tone Norekvål. «Familiens tilstedeværelse under HLR på sykehus». Hun tok for seg positive og negative sider ved å ha pårørende tilstede. Mange problemstillinger ble presentert. Kan det føre til økt stress i teamet? Begrenset fysisk plass. Brudd på taushetsplikten? Kan familien blande seg inn i behandlingen? Vil det være en trygghet for pasienten? Kan det bidra til at pårørende får en bedre sorgprosess? Hun avsluttet med at det bør bli en debatt rundt dette temaet, og at temaet bør tas med i HLR-kursene. Den terminale ICD pasienten Ingvild Morken fortalte om «Elektrisk storm hos den døende ICD-pasienten». Denne pasientgruppen er økende. Hun fortalte om pasientenes frykt for innslag av ICDen og hvordan pasienter opplever innslag. Triggere av elektrisk storm kan være mange, for eksempel ny eller økende hjertesvikt, iskemi, hypokalemi, feber og psykisk stress.videre presenterte hun pasienthistorier der problemstillingen rundt avslåing av ICDfunksjonen hos den døende pasienten ble belyst. Hun tok for seg viktigheten av pasientens og pårørendes medbestemmelse i prosessen. Marion Hammer hadde et innlegg om «Sykepleie til PCI-pasienten». Det korte møte med pasienten krever mye av sykepleieren. Pasienten er i en krise og er ofte lite mottakelig for informasjon. Det er mye teknisk utstyr rundt pasienten som kan virke skremmende. Hun påpekte viktigheten av å være oss bevisst all kommunikasjon, også den nonverbale. Eldre og kirurgi «Hjertekirurgi til den eldre pasienten» var neste foredrag på programmet. Det ble presentert av Ass. Lege Thomas Geisner. Han fortalte at gevinsten er stor ved operasjon av Aortastenose hos den eldre hjertepasienten. Hele 80 prosent av de som ikke blir operert dør innen 2 år. 80 prosent av de som blir operert lever etter 5 år. Så her er det gode prognoser ved operasjon. Blant Bypass-pasientene er også gevinsten stor, men her må nytten vurderes hos den enkelte. Denne pasientgruppen har samme livskvalitet som sine friske jevnaldrende etter 2 år. 10 Hjerteposten nr 1-2009 Hjerteposten nr 1-2009 11

NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Unni Haukeland Kleppe og Øivind Kristensen i samtale i en av pausene. NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Lokalgruppene Pasienten med atrieflimmer Neste mann ut var Ass.lege Eivind Solheim fra HUS. Han hadde et godt foredrag om Atrieflimmer. «Fra pilletrilling til høyteknologi behandling av atrieflimmerpasienten». Han fortalte om atrieflimmer, årsak, symptomer og behandling. Dette med gode illustrasjoner og en humoristisk tone. Vi var så heldig at vi hadde fått Elin Elvsaas fra likemannstjenesten til å fortelle om opplevelser hun har hatt opp gjennom årene som hjertepasient. «En hjertepasients historie». Med glimt i øyet beskrev hun sitt møte med helsevesenet på godt og vondt. Etter lunsj hadde professor og allmennlege Eivind Meland et innlegg med tittelen: «Hjertepasienten i primærhelsetjenesten hvem er det?» Han presenterte ulike problemstillinger allmennleger møter under diagnostiseringen av hjertepasienten.hvilke verktøy kan allmennlegen benytte seg av for å stille rett diagnose? Verdig avslutning Siste foredrag ble holdt av Marianne Holm. «Det siste stell» presenterte resultatet av et prosjekt som medisinsk overvåkning og intensiv på Haukeland Universitetssykehus har hatt. Denne avdelingen har mange dødsfall og de har derfor sett på hva de kan gjøre for å få en verdig avslutning for den døde. Foredraget skapte ettertanke og ble en flott avslutning på en lang og innholdsrik fagdag. Vi vil benytte anledningen til å takke deltagerne, foredragsholderne, annonsørene og alle som kom med gode tips i planleggingsfasen. På vegne av styret i LKS Hordaland Siw Thorsen, Irene Drotningsvik og Siv Olsen I pausen serverte vi hjertekost, druer, nøtter, gulrøtter, samt te og kaffe. Hjertekirurgi i praksis Ved Siw Nordgaard Thorsen, Spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie, Hjerteavdelingen Haukeland universitetssykehus 9. september arrangerte styret i Hordalandsgruppen av LKS temakveld.vi arrangerer temakveld to til tre ganger i året.temaet denne gangen var Hjertekirurgi i praksis. Vi hadde fått inn gode foredragsholdere og var fornøyd med fremmøtet. Første foredragsholder var kirurg Thomas Geisner. Han fortalte om Angina og Bypass operasjoner. Han sendte rundt kirurgisk utstyr som vi fikk gjøre oss kjent med og fortalte om koronararterienes anatomi, diagnostikk og hvilke kriterier som gjelder for at en pasient skal bli akseptert for ACB operasjon. Han oppdaterte oss også på nyere forskning på området. Aortaklaffelidelser og aortaventiloperasjoner Her forklarte Geisner om aortastenoser (AS) og kriterier for operasjon.ved alvorlig AS dør 80 prosent av pasientene innen et år hvis de ikke blir operert. Han tok for seg hvordan AS blir diagnostisert og gradert og underviste oss om de forskjellige klaffetypene som blir brukt. Han hadde med en mekanisk aortaklaff som ble sendt rundt i salen.vi fikk også se bilder som var tatt under en ventiloperasjon. Han forklarte oss om de forskjellige operasjonsteknikkene som blir brukt i dag. Andre foredragsholder var kirurg Rune Haaverstad. Han underviste om Pectusplastikk. Pectusplastikk vil si operasjon av «innover bryst» og «utspilt bryst», også kalt fuglebryst. Dette er en tilstand som 1 av 1000 har i dag. Den er hyppigst hos menn. Diagnosen blir gitt allerede som barn. Tilstanden forverrer seg etter hvert som barnet vokser. Denne defekten er hovedsakelig kosmetisk betinget, men kan gi fysiske og psykososiale problemer. Det kan gi plassproblemer og forskyvninger av intratorakale organer.videre underviste og illustrerte han operasjonsteknikker og mulige komplikasjoner. Det blir satt inn bøyler for å korrigere og stabilisere brystkassen. Tredje foredragsholder var spesialsykepleier Hege Andersen Amofah. Hun la frem fordypningsoppgaven sin fra videreutdanningen i kardiologisk sykepleie. Temaet var «Kan en bremse utviklingen av livsstilssykdommer etter koronar kirurgi?» Hun tok for seg underdiagnostisering av diabetes. Ser pasienten sammenhengen mellom diabetes og hjertesykdom? Hun skisserte tre case som viste at vi ikke er flinke nok til å følge opp DIA/Hjertepasienter etter kirurgi. Dette arbeidet bør begynnes allerede før innleggelse. Mange pasienter har dårlig innsikt i egen sykdom. Videre kom hun med faktorer som påvirket pasienten i dagliglivet. Kan vi som sykepleiere hjelpe dem å bedre livsstilen ved strukturert oppfølging etter operasjon og på den måten bremse videre utvikling av sykdommen? Fjerde foredragsholder var spesialsykepleier Rita Åretun. Hun presenterte også sin fordypningsoppgave fra videreutdanningen i kardiologisk sykepleie. Temaet var «Hjertekirurgi til pasienter over 80 år: alder ingen hindring?» Hun fortalte om forskjellige måter å se på aldring, og tok for seg flere aldringsteorier. Kan forskjellige måter å se aldring på, gi sykepleier bedre forståelse for det komplekse mennesket bak den høye alderen? Ikke bare alderen spiller inn om en pasient skal bli akseptert for kirurgi. Hun viser også til at kirurgien i dag er på et mye høyere nivå enn det var for noen tiår siden. Det er viktig å se mennesket i et helhetlig perspektiv. 12 Hjerteposten nr 1-2009 Hjerteposten nr 1-2009 13

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Høstløv en pasienthistorie En novemberdag i fjor kom Bength Røsth hjem fra Aker Universitetssykehus med stent og utblokket åre og tusen spørsmål: Hva nå? Mange av svarene fant han på Nasjonalforeningens hjemmeside, og han brukte e-postadressen til hjertelinjen@nasjonalforeningen.no flitttig. Her er hans historie slik han skrev den ned med det samme han kom hjem fra sykehuset. Jeg hater Odd Nordstoga.Akkurat da jeg slår på mobiltelefonradioen klokka seks for å høre litt beroligende musikk, synger han: «Du skal aldri komme heim». Det var ikke det jeg trengte den dagen da jeg skulle legge meg ned på en operasjonsbenk, og la legen skjære opp pulsåren for å stikke slanger opp i hjertet. Det ER naturstridig for meg at man kan stikke slanger inn i hjertet. Akkurat som at en jumbojet med 400 passasjerer klarer å lette. Rent rørleggerarbeid,trøstet fastlegen min.det var han som sendte meg av gårde to dager før med ambulanse. Jeg vil ikke ha deg her, sier han og ser alvorlig på meg over brillene da jeg sitter på kontoret hans.i fire dager hadde jeg kjent smertene i brystet. Det begynte etter at jeg hadde spist frokost hjemme hos min mor; Vi var på besøk i Trøndelag. Magesyre, tenkte jeg, men smertene kom og gikk utover dagen. Og igjen etter frokost neste dag. Og neste dag da jeg måtte gå lange trapper i losjen på vei til en konsert. Tilbake på jobb skal jeg bare gå en handletur i lunsjen, men da gir ikke smertene seg. Bare en halvtime senere sitter jeg i ambulansen. Ikke blålys! Det blir bare verre, sier jeg til ambulansefolkene. Nei da! Hva heter du? Har du vondt nå? Du sier ifra dersom du blir verre, ikke? Personnummer? Brystsmerter Jeg blir plassert på en seng. Det er fullt. «Br.sm.» står det på tavlen. Brystsmertene er der fortsatt. Det klemmer over hele brystet, svir liksom. Ikke som om noen står oppå meg, som jeg har hørt folk snakke om. Men ubehagelig ekkelt og vondt nok til å minne meg om livets utgang. Den kommer for alle. Kommer den for meg nå? 55 år gammel? Under skoen har det klebret seg fast et høstblad. Jeg tar det av, og legger det i lommeboken. Bak bildet av barna, da de var små. Vet ikke hvorfor. Tenker at det hadde jeg med meg inn på sykehuset, og overlever jeg, skal jeg ha det med ut igjen. Det døde bladet blir for meg lenken mellom sykehuset og livet utenfor. Lenken til livet. Jeg er lenket til sengen. Men du kan få gå på do,sier sykepleierne. Jeg føler meg ikke spesielt dårlig. Men hjertemarkørene stiger fortsatt. Det betyr at infarktet ikke er stabilt, ta det med ro! smiler de unge, energiske englene i hvitt. Det er fisk til middag i dag, stråler de og ser på magen min som de siste tyve årene har fått altfor mye kjøtt. Sikkert også for mye vin. I hvert fall for mye whisky. Sånt legger seg på magen, sier legen. Jeg puster ikke tungt. Smertene er borte, jeg får nitroglyserin i slange fra posen over hodet mitt. Blodtrykket er på vei mot en bedre verden etter at det var 190 på 136 da jeg kom inn. Jeg må ligge stille. Utenfor vinduet står paradoksene: Fire-fem stykker hutrer i høstkulden under skiltet «Røykeplass». Bak vinduene ligger hjertepasientene.jeg kjenner at jeg blir sinna,men det skal jeg ikke. Ikke med det blodtrykket. Angiografi til musikk «Du skal aldri komme heim» synger Nordstoga. Jeg skjelver slik på fingrene at jeg ikke klarer å bytte til «Alltid Klassisk» på mobilradioen. Angsten velter seg. Om tre-fire timer skal en vilt fremmed person skjære opp hånden min og sende plastledninger inn i hjertet mitt. Ingen vet hvordan det ser ut, men noe er galt. Ultralyd av hjertet dagen før ga meg godt håp: Ingen sår kunne vises. Jeg ser hjertet mitt som pumper på skjermen. Det ekleste er lyden. «Sjoooo-swish, Sjooooswish, Sjooooo-swish». Legen trykker på knapper, sier ikke et ord. Klart det ikke skal si «Sjooooo-swish», det er noe galt med klaffene? Neida, «sjempebra!» sier legen fra Vietnam. Du kom tidlig til oss.det var nok lurt,fortsetter han. Har du noen barn? Bak brillene ser jeg to snille, smilende øyne. Legen som skal inn i hjertet mitt prøver nok å roe meg ned, der de taper fast høyrehånden til benken. Han blir engasjert da jeg forteller at begge sønnene driver med musikk. Skru opp radioen! beordrer han da jeg forteller at den yngste spiller fiolin i Operaorkesteret. Nei, enda høyere! Sier han og gjør et snitt i hånden min. Hva er dette, da? Spør han. Svanesjøen, Tsjajkovskij, svarer jeg og kjenner at det kribler i armen når han dytter slangene gjennom pulsåren. Se her ja, sier han og kikker inn i røntgenskjermen som jeg heldigvis ikke kan se. Kransarteriene er åpne og fine, men en av de små årene under er tett. Nå skal vi blokke ut og legge inn en stent, et lite rør som blodet skal gå gjennom. Du, tenk om vi hadde levd på den tiden da Tsjajkovskij skrev dette, sier han engasjert til radiografen fra Kristiansund. Er det ikke i hjembyen din at det er så mye opera, fortsetter legen. Utskrivingsklar «Bra». Står det på rapporten fra Ullevål. For meg en klar S! Meget bra! En åre har fått et rør, en annen er blokket ut. Inngrepet var akkurat så lite ubehagelig som jeg var blitt fortalt av andre. Varme når kontrastvæsken blir sprøytet inn, kribling i halsen, rumling når slangene blir dratt ut. Og jeg har møtt en ny Gud, en som kan se inn i muskelen som har pumpet liv i meg i 55 år. Han sier lykke til bak brillene, vinker adjø med de gule hanskene som er sølete av blodet mitt før han forsvinner ut. Nå skal du til Aker for en utskrivingssamtale og så skal du hjem! Du skal være glad du kom så tidlig.du har fått et skrubbsår i hjertet, du bør tenke over livsstilen din. Gjør du det, kommer dette til å gå veldig bra. Lykke til. Legen på Ullevål tar meg i hånden og går opp på sparkesykkelen. Forsvinner ned korridoren. Hjem! Jeg skal hjem! Tårene presser på, nervene ligger langt utenpå huden min. Jeg har sovet dårlig de siste dagene. Enten fordi det er for varmt på sykehuset, eller fordi du blir vekket til nye prøver. Eller som i natt på Ullevål da jeg delte rom med en nyoperert, ung gutt. Han hadde ledninger ut og inn av kroppen og fikk besøk av leger og sykepleiere hele natten. Jeg får et par timer søvn på tv-stuen. Klarer ikke å ligge på rommet og høre at gutten har det vondt. Reise hjem? Nei. Her på Aker har vi som rutine at alle infarktpasienter er en dag ekstra etter at de kommer fra hjerteangiografi, sier sykepleieren. Men ikke ti ville sykepleiere kan stanse meg nå. Jeg skal hjem. Hjem for å sove. Jeg kjenner at jeg hisser meg opp, og tenker for første gang på blodtrykket mitt. Få måle blodtrykket ditt, sier sykepleieren og jeg skjønner at jeg har tapt. 190 på 110 igjen. Men skjønner dere ikke at blodtrykket mitt ikke blir lavere når jeg er her og ikke får hvile meg skikkelig? Jeg vil vekk fra sykehuset! Jeg er frisk! Det tok 30 minutter å komme seg inn på sykehuset. Jeg bruker halve dagen på å krangle meg ut.til slutt skriver jeg under på at jeg forlater stedet på egen risiko. Jeg får litt medhold i at jeg ikke har smerter, og at kanskje blodtrykket faller når jeg kommer hjem. Om kroppen ikke har vondter, er det verre med følelsene. Ute på sykehustrappen blir jeg nesten sint når jeg ser røykerne. Bildet av en av dem som er på besøk er limt inn i hukommelsen: Han gumler på en baconpølse i bilen, mens den andre hånden holder en sigarett ut av vinduet. En pasient tråkker sneipen i asfalten og snubler i stativet med intravenøst på vei inn igjen.jeg grøsser og går ut i det kalde høstregnet. Jeg er på vei ut. Jeg er på vei hjem. Hjemme henger det et lite bilde på veggen. Inne i rammen ligger et lite høstblad. Det ligner på et hjerte. Bengt Røsth 14 Hjerteposten nr 1-2009 Hjerteposten nr 1-2009 15

Vi gir deg de hjertevennlige alternativene Hjerneslag2005.indd 21 NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Hjertesvikt Hjerte og kar Hva er atrieflimmer? Bytt til sunt fett Foto: Gunnar Strøm/visit.oslo Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefontilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom. Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan derfor ikke erstatte besøk hos lege. Hjertelinjen formidler også Nasjonalforeningens ti hjertebrosjyrer om ulike temaer knyttet til hjerte- og karsykdommer. Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. De svarer på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv i forbindelse med hjerte- og karsykdom. Telefontjenesten er gratis, innringer betaler bare vanlig lokaltakst. Hjertelinjen er åpen man-fre 10.00-14.00. Oslo: KONGRESS 2009 5. - 7.mai Generalforsamling 2009 6. mai Samfunnssalen Arbeidersamfunnets plass, Oslo 16 Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som arbeider for å bedre folkehelsen gjennom forskning, opplysning og praktiske tiltak. Nasjonalforeningens hjerteforskning og forebyggende arbeid finansieres av innsamlede midler, uten statstøtte. Hjerteposten nr 1-2009 «Empati og teknologi mangfold i kardiologi»

Kongress 2009 TIRSDAG 05.05.09 08:30-10:00 Registrering / utstilling / kaffe 10:00-10:30 Åpning NSF-LKS Kongress 2009 Ved forbundsledelsen i NSF Møteledere: Irene Drotningsvik og Anita Isaksen 10:30-11:15 Revmatoid artritt og hjertesykdom Overlege dr. med Anne Grete Semb 11:15-12:45 Lunch / Utstilling 12:45-13:30 Vil fedmeepidemien føre til Høgskolelektor, stipendiat ein infarktsunami? John Roger Andersen 13:30-14:15 Stress som risikofaktor for hjerte- Professor dr. med Stein Knardahl og karsykdom 14:15-15:00 Kaffe /Utstilling 15:00-15:45 Skreddersydd behandling bør Sykepleier Merete G. Nordstad og hjertesviktpasienter gentestes? Cand pharm, dr. scient Espen Molden 15:45-16:15 Kaffe /Utstilling 10:30-10:50 Er et blodtrykk kun et BT? Kardiologisk sykepleier Anne Dahlum 10:50-11:10 Sykepleiere har begrenset kunnskap om Kardiologisk sykepleier dagliglivets utfordringer hos ICD pasienter Kirsten Seivaag 11:10-11:30 Hjertelig håndtrykk Spesialsykepleier (intensiv/ anestesi/kardiologi) Bengt Lidfors 11:30-13:00 Lunsj / Utstilling 13:00-13:20 Hvordan kan sykepleieren fremme fysisk aktivitet Kardiologisk sykepleier hos inaktiv pasient etter debut av hjertesykdom? Marit V Grønlund 13:20-13:40 Pasienter med type 2 diabetes Kan en bremse Sykepleier utviklingen av livsstilssykdommer etter koronarkirurgi? Hege Andersen Amofah 13:40-14:00 Stress og kvinnehjerter Kardiologisk sykepleier Kirsti Løken Sandsmark 14:00-14:30 Utstilling 14:30-16:30 Generalforsamling NSF-LKS 2009 19:30 Festmiddag Styret 16:30-17:30 Tren med Carina Carina Alm 19:00 Bli-kjent-kveld på Café Christiania Lokalgruppen Oslo/Akershus ved leder Rolf Arne Steine ONSDAG 06.05.09 Frie foredrag Møteledere: Hilde Kristin Korbøl og Anne Dahlum 09:00-09:20 Validering av instrumenter som måler compliance Høgskolelektor Heidi Jerpseth hos pasienter med hjertesvikt. En pilotundersøkelse 09:20-09:40 Analyse/evaluering av informasjon til pasienter Kardiologisk sykepleier/ med akutt koronarsyndrom Intensivsykepleier Siv Osdal 09:40-10:00 Does telephone follow-up after discharge for AMI have long term effects? A randomized controlled trial Stipendiat Tove Aminda Hanssen 10:00-10:30 Kaffe / Posterutstilling TORSDAG 07.05.09 Foredrag Møteledere: Maj Norum og Guri Gundersen 09:00-09:45 Hvordan og hvorfor jobbe i kunnskapsbaser? Overlege Dr. Med. Per Olav Presentasjon av Helsebiblioteket Vandvik 09:45-10:30 Kaffe / Frukt / Utstilling 10:30-11:15 Atrieflimmer vår mest forsømte arytmi Professor dr. med Knut Gjesdal 11:15-12:45 Lunsj 12:45-13:30 Sosial ulikhet ved røyking og bruk av snus Generalsekretær Legeforeningen helsemessige konsekvenser Geir Riise 13:30-14:15 Sykehusbehandling etter hjertestans Overlege dr. med Kjetil Sunde 14:15-15:15 Arbeidsglede hva fremmer og hva hemmer? Cand.san, forfatter og daglig Fokus på kommunikasjon og samspill leder Anne Gerd Samuelsen 15:15-15:30 Velkommen til NSF-LKS Kongress - Trondheim 2010 Nord- /Sør-Trøndelag Vel hjem «Empati og teknologi mangfold i kardiologi» Velkommen til kongress i Oslo 5. - 7. mai

NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Operaen i Oslo Foto: Matjaz Intihar / visit.oslo Visste du at Simdax-behandling kan redusere antall liggedøgn på sykehus for dine hjertesviktpasienter?* Mer informasjon om Simdax og behandling ved akutt dekompensert hjertesvikt finner du på www.simdax.no * Cleland JGF, Freemantle N, Coletta AP, et al. Eur J Heart Fail 2006;8:105-10. Innkalling til generalforsamling i NSF-LKS Onsdag 6. mai 2009, Samfunnssalen, Arbeidersamfunnets plass, Oslo Generalforsamlingen er NSF-LKS sitt øverste besluttende organ. Her kan både enkeltmedlemmer og lokalgrupper melde inn saker. Frist for innsending av saker er 15. mars 2009. Sakene skal sendes til styret ved Øivind Kristensen: oivind.kristensen@getmail.no Forslag på kandidater til valg skal sendes valgkomitéen v/ Nina Fålun: nina.falun@helse-bergen.no Kandidaten må ha sagt seg villig til å stille til valg og skal presenteres med navn, stilling, arbeidssted, utdanning og arbeidserfaring. Kort begrunnelse for ønsket valgdeltakelse skal vedlegges. Frist 15.mars 2009 Sakspapirene til generalforsamlingen sendes kun elektronisk og finnes til nedlasting fra NSF-LKS internettside. Husk å printe ut før du reiser! Møt opp på generalforsamlingen og bidra til at NSF-LKS forblir en aktiv og levende landsgruppe! NSF-LKS kongress 2010 blir i Trondheim. Hold av 4. 6. mai, så møtes vi der. Vær med og bidra til at NSF-LKS forblir en aktiv og levende landsgruppe! C Orion Pharma AS Postboks 4366 Nydalen, 0402 OSLO Telefon: 4000 4210 www.simdax.no Simdax Kalsiumsensitiserer. ATC-nr.: C01C X08 KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 2,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Levosimendan 2,5 mg, povidon 10 mg, vannfri sitronsyre 2 mg, vannfri etanol til 1 ml. Indikasjoner: Korttidsbehandling av akutt dekompensert alvorlig kronisk hjertesvikt (ADHF) i situasjoner hvor konvensjonell terapi ikke er tilstrekkelig og ved tilfeller hvor inotropisk støtte er hensiktsmessig. Dosering: Skal fortynnes før administrering. Kun til intravenøs bruk via perifer eller sentral infusjon. Dosering og varighet av behandlingen bør titreres individuelt ut i fra pasientens kliniske tilstand og respons. Administrering bør startes med en ladningsdose på 6-12 μg/kg kroppsvekt i løpet av 10 minutter fulgt av en kontinuerlig infusjon på 0,1 μg/kg/minutt. Nedre ladningsdose anbefales til pasienter som samtidig får intravenøse vasodilatorer eller inotrope substanser, eller begge deler, i starten av infusjonen. Pasientens reaksjon bør vurderes ved ladningsdosen eller innen 30-60 minutter etter dosejustering. Hvis responsen synes for kraftig (hypotensjon, takykardi), kan infusjonshastigheten settes ned til 0,05 μg/ kg/minutt eller avbrytes. Hvis den initiale dosen tolereres og en økt hemodynamisk effekt er ønsket, kan infusjonshastigheten økes til 0,2 μg/kg/minutt. Til pasienter med akutt dekompensering av alvorlig kronisk hjertesvikt er det anbefalt at infusjonen varer i 24 timer. Ingen tegn på utvikling av toleranse eller «rebound»-effekt er observert etter avbrytelse av infusjonen. Se doseringstabellen som er vedlagt om infusjonshastigheter for ladningsdosen og kontinuerlig infusjon av en 0,05 mg/ml infusjonsoppløsning. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for levosimendan eller hjelpestoffene. Alvorlig hypotensjon og takykardi. Uttalt mekanisk obstruksjon som påvirker ventrikkelfylling/-tømming, alvorlig lever-/nyresvikt (kreatininclearance <30 ml/minutt). Tidligere «torsades de pointes». Forsiktighetsregler: Anvendes med forsiktighet ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Bør anvendes med forsiktighet ved lavt systolisk eller diastolisk blodtrykk ved baseline, og ved risiko for hypotensjon. Et mer konservativt doseringsregime anbefales i slike tilfeller. Bør også anvendes med forsiktighet ved takykardi eller atrieflimmer med rask ventrikulær respons, eller potensielle livstruende arytmier. Alvorlig hypovolemi bør korrigeres før administrering. Ved uttalte endringer i blodtrykk eller hjerterytme bør infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stanses. Ikke-invasiv overvåking i minst 3 dager etter avsluttet infusjon, eller inntil pasienten er klinisk stabil anbefales. Ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon anbefales overvåkning i minst 5 dager. Brukes med forsiktighet og under overvåking av EKG til pasienter med pågående koronar ischemi, langt QTc-intervall eller når det gis samtidig med legemidler som forlenger QTc-intervallet. Forsiktighet bør utvises ved ischemisk kardiovaskulær sykdom og samtidig anemi, da medikamentell behandling av hjertesvikt kan etterfølges av fall i hemoglobin- og hematokritverdier. Levosimendan kan forårsake et fall i kaliumkonsentrasjonen i serum, og nivået av kalium i serum bør overvåkes i løpet av behandlingen. Lave konsentrasjoner av kalium bør korrigeres før administrering av levosimendan. Begrenset erfaring med bruk ved akutt hjertesvikt relatert til en nylig oppstått tilstand av ikke kardialt omfang, vesentlig forverring av hjertesvikt etter kirurgi, eller alvorlig hjertesvikt hos pasienter som venter på hjertetransplantasjon. Begrenset erfaring med gjentatt bruk. Bør ikke anvendes til barn og unge under 18 år. Interaksjoner: Det foreligger kun begrensede data for administrering av vasoaktive midler, inkl. inotrope substanser (unntatt digoksin) sammen med levosimendaninfusjon. Slik administrering kan derfor ikke anbefales, og fordel/ risiko vurderes individuelt. Eliminasjonen av den aktive metabolitten er ikke fullstendig kartlagt, og ev. interaksjoner kan ikke forutsies. En interaksjon kan føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Toksisk effekt på reproduksjonen er observert i dyrestudier. Bruk til gravide bør begrenses til tilfeller der fordelene veier tyngre enn den mulige risikoen for fosteret. Overgang i morsmelk: Ukjent. Bivirkninger: Svært hyppige (>1/10) bivirkninger er hodepine, ventrikulær takykardi og hypotensjon. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, forstoppelse, diaré. Metabolske: Hypokalemi. Neurologiske: Svimmelhet. Psykiske: Søvnløshet. Sirkulatoriske: Ekstrasystole, atrieflimmer, takykardi, ventrikulær ekstrasystole, hjertesvikt, myokardischemi. Laboratorieverdier: Reduksjon av hemoglobinnivået. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Hypotensjon og takykardi. Høye doser (>0,4 μg/kg/minutt) og infusjon over 24 timer øker hjertefrekvens og er i blant forbundet med forlengelse av QTc-intervallet. Økt plasmakonsentrasjon av den aktive metabolitten som følge av overdosering, vil føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. Behandling: Støttende behandling (vasopressorer, intravenøs væske). Kontinuerlig overvåking av EKG, elektrolyttnivået i serum og invasiv hemodynamikk. Egenskaper: Klassifisering: Kalsiumsensitiserer med positiv inotrop og vasodilaterende effekt hos hjertesviktpasienter. Virkningsmekanisme: Øker kontraksjonskraften, samt gir en reduksjon av både «preload» og «afterload» uten negativ påvirkning av den diastoliske funksjonen. Øker den koronare blodsirkulasjonen etter hjertekirurgi, og forbedrer myokardperfusjon ved hjertesvikt. Dette oppnås uten at oksygenforbruket i myokard øker signifikant. Forsterker sensitiviteten for kalsium i de kontraktile proteinene gjennom en kalsiumavhengig binding til kardialt troponin C. Åpner ATPsensitive kaliumkanaler i vaskulær glatt muskulatur som induserer vasodilatasjon av systemiske og koronare arterielle motstandskar, og systemisk venøse kapasitetskar. Proteinbinding: 97-98%, primært til albumin. 40% for den aktive metabolitten. Fordeling: Distribusjonsvolum ca. 0,2 liter/kg. Halveringstid: Ca. 1 time. Ca. 75 timer for metabolittene. Hemodynamisk effekt varer minst 24 timer, 7-9 dager for den aktive metabolitten. Clearance 3 ml/minutt. Metabolisme: Metaboliseres fullstendig, hovedsakelig ved konjugering. Ca. 5% i tarm. Terapeutisk aktiv metabolitt (OR-1896) dannes ved reabsorpsjon og acetylering av metabolitt i tarm. OR-1896 har hemodynamiske effekter tilsvarende levosimendan. Maks. plasmakonsentrasjon for den aktive metabolitten oppnås 2 dager etter avsluttet infusjon. Acetyleringsgraden er genetisk bestemt. Utskillelse: 54% i urin, 44% i fæces. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares kaldt (2-8 C), må ikke fryses. Fortynnet infusjonsvæske skal anvendes umiddelbart. Ved fortynning under tilfredsstillende aseptiske forhold kan infusjonsvæsken oppbevares inntil 24 timer. Andre opplysninger: Tilberedning: Til konsentrasjonen 0,025 mg/ ml fortynnes 5 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ ml. Til konsentrasjonen 0,05 mg/ml fortynnes 10 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ml. Følgende legemidler kan gis samtidig med Simdax via sammenkoblede infusjonsslanger: Furosemid 10 mg/ml, digoksin 0,25 mg/ml, glyseroltrinitrat 0,1 mg/ml. Fargen på konsentratet kan under lagring endres til oransje. Dette påvirker ikke egenskapene. Rekvireringsregel: Bør kun brukes i sykehus der tilstrekkelig overvåkingsutstyr og ekspertise for bruk av inotrope legemidler er tilgjengelig. Utlevering: Til sykehus. Pakninger og priser: 1 5 ml kr 7335,80, 4 5 ml kr 29240,10. Sist endret: 12.01.2007 MT-innehaver Abbott «Empati og teknologi mangfold i kardiologi» Hjerteposten nr 1-2009 21

NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Verv ti medlemmer og vinn tur til neste års kongress! Retningslinjer ute på høring Du som allerede er medlem jobber kanskje sammen med noen som ikke er det? Vet du at det er flotte vervepremier å vinne? Med mange medlemmer får vi større tyngde i mange fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, i media og i samfunnet ellers. Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve! Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Ved Carina Alm seksjonsleder Nasjonalforeningen for folkehelsen Medlemsfordeler: Som medlem får du tre nummer i året av vårt eget fagtidsskrift, Hjerteposten Du får muligheter til å søke stipend Du får muligheter til å søke prosjektmidler fra NSF via NSF-LKS Du får rimeligere seminaravgift på vår årlige kongress Du møter et nasjonalt og internasjonalt nettverk av sykepleiere som jobber med hjertepasienter Du får støttemedlemskap i Norsk Cardiologisk Selskap (NCS) www.hjerte.no Du kan abonnere på Hjerteforum, tidsskriftet til NCS, for 200,- per år Du kan få gratisabonnement på Lipidforum For å melde deg inn trenger vi følgende informasjon: Navn Fødselsdato Medlemsnummer i NSF Postadresse Telefon E-post Arbeidssted Stilling Vervet av Sendes til NSF-LKS via e-post til: me-norum@vktv.no eller meld deg inn på vår nettside www.sykepleierforbundet.no/lks Vervepremier deles ut i forbindelse med vårt årlige seminar eller sendes pr. post for de som ikke er til stede. Verving av: 3 medlemmer - reisemappe/visittkortmappe 5 medlemmer - badehåndkle 10 medlemmer - fri deltageravgift på kongressen i Oslo 5. - 7. mai 2009. Medlemskontingenten er kr 300,- pr. år. Medlemskap i NSF-LKS forutsetter at du også er medlem i NSF. NB! All korrespondanse skjer via e-post Nasjonale retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Kortversjon I november 2004 ble det satt ned en arbeidsgruppe i regi av Helsedirektoratet for å utarbeide faglige anbefalinger for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Norge har vært et av få land som ikke har godkjent og tatt i bruk den europeiske SCORE modellen for primærprevensjon. Som vi tidligere har skrevet i Hjerteposten har noe av begrunnelsen vært at SCORE modellen bygger på gamle data fra en tid da dødeligheten i Norge var betydelig høyere enn i dag. I tillegg vil bruk av SCORE modellen bety behov for medikamenter til en stor andel norske menn over 60 år. Arbeidet, som har tatt lang tid, har vært ledet av professor Ole Frithjof Norheim og arbeidsgruppen har bestått av avdelingsoverlege Tor Ole Klemsdal, fastlege og professor Eivind Meland, seksjonsoverlege og professor Sverre Kjeldsen, fastlege og universitetslektor Bjørn Gjelsvik, professor Serena Tonstad, professor Inger Njølstad, avdelingsoverlege Steinar Madsen og brukerrepresentantene Stein Narvesen og Frøydis Ulvin fra landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Individuell primærforebygging retter seg mot personer med forhøyet risiko uten kjent eller etablert hjerteog karsykdom. Retningslinjen som er ute til høring er basert på en systematisk kunnskapsoppsummering. Man har også sett på hvilke økonomiske og helsepolitiske konsekvenser de forskjellige tiltaksgrensene vil få når de tas i bruk. Formålet med arbeidet har vært å etablere en lik måte å risikovurdere og behandle forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom både i primær og spesialisthelsetjenesten. Videre at en samlet vurdering av personens ulike risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer skal ligge til grunn for beslutninger knyttet til behandlingstiltak. Det vil si at den totale risikoen skal avgjøre om noen får sitt høye blodtrykk eller høye kolesterolnivå behandlet, ikke en enkelt høy verdi. Det er tatt i bruk forskjellige aldersrelaterte grenser for intervensjon. Dette skal bedre ivareta yngre mennesker med høy relativ risiko, men lav absolutt risiko og samtidig unngå at svært mange eldre, i kraft av alder og kjønn, vil trenge forebyggende medikamenter. Retningslinjen som er på høring tar ikke for seg anbefalinger knyttet til befolkningsrettede tiltak ved primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Helsedirektoratet understreker likevel at slike tiltak er grunnleggende ved primærforebyggingen av hjerte og karsykdommer. Det vil si tiltak som retter seg mot hele befolkningen som bevisst prispolitikk, helseopplysningstiltak, kampanjer, fjerning av transfett i margarin etc. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har drøftet høringsutkastet i møte 24.november. De gir sin tilslutning til at alle personer med forhøyet kardiovaskulær risiko bør tilbys kartlegging, livsstilsveiledning og medikamenter ved behov. De ber også om at alle som skal gi høringssvar, tar stilling til om det er nok å tilby kartlegging til de som møter opp på legekontoret på eget initiativ, eller om det skal etableres noen form for screening som sikrer at alle kan bli fanget opp. Styret i NSF LKS ønsker disse retningslinjene sterkt velkommen og vil avgi høringssvar på vegne av de kardiologiske sykepleierne. Frist for høringsinnspill er: 15.02.2009 22 Hjerteposten nr 1-2009 Hjerteposten nr 1-2009 23

NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Kull 1, Tromsø Videreutdanning i klinisk sykepleie med fordypning i kardiologisk sykepleie, Høgskolen i Tromsø. Kull 1, 2006-2008 Bak fra venstre: Høgskolelektor Monica Kvande, prodekan Toril Agnete Larsen. Kardiologiske sykepleiere Rikke Lohne, Katrine Vollen, Marina Nilsen, Lena Schødt Andreassen, Marianne Solstad, Irina Erlandsen, Grethe Svendsen, høgskolelektor Sidsel Christensen. Foran fra venstre: Veronica Sandvik, Ragnhild Jonassen, Sonja Berglund, Hanne-Marit Johnsen, Berit Gravrok. Monica Johansen er ikke med på bildet. Ved lokalgruppeleder i NSF-LKS Troms, Unni Lorentzen Første kull fikk sine vitnemål utdelt fredag 12.desember 2008. 13 sykepleiere har gjennomført deltidsstudiet over to år ved Høgskolen. Studiet har vært modulbasert og har et omfang på 60 studiepoeng. Modul 1-15 studiepoeng, er en felles modul med andre studenter ved Videreutdanningen i klinisk sykepleie, modul 2-30 studiepoeng, er knyttet til kardiologisk sykepleie og modul 3-15 studiepoeng er knyttet til fordypningsoppgaven i kardiologisk sykepleie. Arbeidsmetodene er forelesninger, seminarer, hospiteringspraksis og gruppearbeid både med og uten veileder. Avslutningen ble høytidelig markert i Høgskolens lysgård. Studieleder Ellinor Beddari ønsket velkommen. Hun rettet en stor takk til de entusiastiske lærerne Sidsel Christensen og Monica Kvande, og til prodekan Toril Agnete Larsen. Deretter fikk vi en forelesning ved førsteamanuensis Åshild Fause med tittelen «Utgått på dato? Sykepleietjenesten i et historisk perspektiv». Hun utfordret oss alle til å tenke på sykepleierens rolle i dagens helsevesen. Er sykepleien blitt for akademisert? Har vi mistet noe på veien? Har vi med oss grunnverdiene i sykepleie? Etter en kort pause fikk vi hilsningstale fra prodekan Toril Agnete Larsen. Hun beskrev studentene som engasjerte og utholdende. Å være første kull i et nytt studium er ikke alltid like enkelt. Hun utfordret de nye spesialsykepleierne til å gå videre med fordypningstemaene sine og skrive artikler. Hun håpet også å se mange igjen når masterstudiet er klart. Videre fikk vi hilsningstale fra ass. direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Marit Lind, og fra tidligere oversykepleier Bente Christensen. Sistnevnte var en av ildsjelene for oppbyggingen av studiet. Oversykepleierne fra Hjerte-Lungeklinikken ved UNN overrakte en rose og en liten gave som gratulasjon til de kardiologiske sykepleierne. Det ble uttrykt stor stolthet fra lederne, og sykepleierne ble utfordret til å dele kunnskapen sin når de kom tilbake til praksis. Tilslutt var det hilsning fra dekan Arnfinn Andersen. Han var stolt over de nyutdannede spesialsykepleierne og den nye videreutdanningsmodellen som nå er utviklet. Han understreket at fordypningsoppgavene til studentene holdt et høyt nivå og oppfordret de nyutdannete spesialsykepleierne, å frigi oppgavene sine til biblioteket. Stolte sykepleiere feirer! Vitnemålsutdeling, taler, blomster, kaffe og kaker bidro til en flott markering av studentenes avslutning. Det skal også nevnes at 17 spesialsykepleiere innenfor infeksjon-, lunge- og akuttsykepleie fikk sine vitnemål utdelt ved samme tilstelning. Nå er Høgskolen i gang med å utdanne et nytt kull med kardiologiske sykepleiere. Tema på fordypningsoppgavene til de kardiologiske sykepleierne: Teknologi og trygghet. Hva kan hjemmemonitorering bety for pasienter med ICD, og hva kan jeg som sykepleier bidra med for å skape trygghet under oppfølgingen? Kvinner og hjertesykdom Hjertesvikt og åndenød ved hjertesvikt Hvordan hjelpe pasienter til å leve videre med ICD etter en hjertestans? Trygghet og teknologi. Oppfølging av pasienter med ICD og innføring av Carelink. Informasjon til pasienter med hjertesvikt Hjertesvikt og seksualitet Elektiv ventetid. Hvordan kan sykepleieren forebygge postoperativ atrieflimmer etter hjertekirurgi? «Så lenge det er liv, er det håp» Sykepleie til pasienter som utredes til hjertetransplantasjon. 24 Hjerteposten nr 1-2009 Hjerteposten nr 1-2009 25

NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Norsk hjertesviktregister Bakgrunn På slutten av 1990-tallet ble det startet opp flere hjertesviktpoliklinikker her i landet. De ble startet for opptrapping av legemidler (fremfor alt ACE-hemmere og Betablokkere) til pasienter, og for å gi disse pasientene informasjon og råd om hvordan man best kan leve med sin sykdom. For å kvalitetssikre vårt arbeid (diagnostikk og behandling) startet arbeidet i 1999 av tre (senere fire) leger (kardiologer) og med AstraZeneca som støttespiller, for å opprette et hjertesviktregister. Målet var å få med ti norske sykehus med hjertesviktpoliklinikk. Allerede i år 2000 var det 11 sykehus som registrerte pasienter i hjertesviktregisteret. Leger og sykepleiere ble enige om hva som skulle registreres. Og med noen endringer er det de samme parametere som registreres i dag. Viktig forum Vi prøver å ha ett årlig møte med representasjon fra alle sentre i registeret (en sykepleier og en lege) for å diskutere praktiske problemer, lytte på forelesere, se hva registeret er brukt til i løpet av året og hva vi skal tenke på i neste periode. Disse møtene er et utmerket forum for å utveksle erfaringer og komme med uformelle spørsmål om sviktpoliklinikker og hjertesvikt. Registrering De sykehus som er med i hjertesviktregisteret skal minimum registrere 25 pasienter pr. år. Pasientene registreres ved tre besøk. Signert samtykke til deltakelse i hjertesviktregisteret er nødvendig. Første besøk: Her noteres status når pasienten innrulleres. Andre besøk: Her fyller man i de data man har når pasienten er ferdig justert medikamentelt og informert Lillehammer sykehus (overlates til primærlegen). Antall besøk pasienten har gjort ved hjertesviktpoliklinikken kan variere stort fra pasient til pasient. Oppfølgingsbesøk: Dette er en rutinemessig kontroll seks måneder etter at pasienten hadde sitt «Andre besøk» ved hjertesviktpoliklinikken. Hvilke parametre registreres? Ved første besøk registreres et basisskjema som inneholder opplysning om alder, kjønn, lengde, varighet av svikt, basis for sviktdiagnosen, hovedårsak til hjertesvikt, ejektionsfraksjon (EF) og hvem som har henvist pasienten. I tillegg registreres om pasienten røyker, bor alene, vekt, blodtrykk, hjertefrekvens og rytme, utvalgte blodprøver (Natrium, Kalium, Kreatinin, Hb, Urat, Kolesterol og BNP eller ProBNP). Videre registreres hvilke sviktmedisiner og i hvilken styrke de brukes. NYHA-klasse registreres samt komorbiditet. Antall sykehusinnleggelser og sykehusdøgn siste seks måneder noteres og til sist registreres et livskvalitetskjema (Minnesota-skjema brukes). Livskvalitetskjemaet registreres ikke ved andre besøk. Ellers er registreringen ved første besøk, andre besøk og oppfølgingsbesøk ganske lik, men ved oppfølgingsbesøk registreres antall kardiovaskulære innleggelser og sykehusdøgn for de neste seks måneder etter «Andre besøk». Registreringene er ikke tidskrevende. De gjøres på papirark som senere legges inn i databasen. Tiden for både papirregistrering og punching på data tar mindre enn fem minutter. Under de åtte år jeg har bedt om å få legge inn pasientene i hjertesviktdatabasen for registrering, er det få som ikke har signert samtykke. Arbeidsoppgavene foruten selve registreringen, er å rette på feil i senterets egen registrering og en årlig oppdatering av dødsfall hos de pasienter som ligger inne i databasen. Dagens status I løpet av årene som har gått har flere sykehus startet med registrering i hjertesviktdatabasen. Samtidlig har noen få sykehus sluttet. I dag er det 21 aktive sentre. To sentre er på gang til å starte opp. De sentre som ikke er aktive prøver vi å få frem mortalitetsdata fra hvert år. I dag (01.01.2009) er det cirka 5300 pasienter registrert. Data fra sviktdatabasen er presentert (oral presentasjon) ved de to siste ESC-kongressene i Barcelona 2006 og München 2008. Norges register er blant registrene som startet tidlig og har mange pasienter. Flere studier med utgangspunkt fra materialet i registeret er underveis. Det er dog en forutsetning at man er med som senter, for å få ta del i materialet og kunne bruke det til forskning. Fremtid Det er i dag «in» med forskjellige register. Styringsgruppen i Norsk hjertesviktregister er interessert i å få med flest mulige sykehus i registreringen av hjertesviktpasienter fra poliklinikkene. Materialet finnes og det er mye i det som både leger og sykepleiere kan bruke til egne prosjekt. Hvis det finnes interesse for å starte opp med registrering av hjertesviktpasienter ved hjertesviktpoliklinikk og «bli en i familien», kontakt meg for mer informasjon. De nye sentrene som starter opp, får informasjon og hjelp om hvordan de kan komme i gang. Selv har jeg vært med i dette arbeidet siden starten og arbeider nå en del med sviktregisteret som «monitor». Det er veldig morsomt å se hvordan registeret har økt i omfang og bruk gjennom årene og hvor mye nyttig informasjon som finnes. Deltakelse i registeret hjelper oss til å kvalitetssikre behandling av sviktpasienten, slik at han kan leve bedre med sykdommen. Ved hjertesviktsykepleier Mikael German Lillehammer sykehus Hjertesviktpoliklinikken, Medisinsk Poliklinikk 2629 Lillehammer lamgerma@online.no 26 Hjerteposten nr 1-2009 Hjerteposten nr 1-2009 27

NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Hjertesviktforum 2008 Referat fra Norsk Hjertesviktforum i Trondheim 6. og 7.november 2008 NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Av Merete G Nordstad Ett år er gått, og i november var det igjen tid for det årlige Hjertesviktforum. Her møtes leger, sykepleiere og fysioterapeuter som arbeider med eller er interessert i hjertesviktpasienten til et to-dagers fagseminar. Dette årlige seminaret er vi mange som gleder oss til hvert år. Her får vi masse godt faglig påfyll med inspirerende foredragsholdere og spennende tema rundt hjertesvikt. For ikke å glemme den sosiale biten. Det er alltid hyggelig å møte igjen kolleger fra andre sykehus, og å knytte nye kontakter. Nettverksbygging er viktig. I år var seminaret lagt til Trondheim Og trønderne stilte som aldri før. Til sammen var det rundt 80 påmeldte og seminaret ble holdt på Hotell Augustin. Et hyggelig hotell som er plassert midt i byen. Programmet i år var som alltid meget bra og variert. Første dagen var det stort fokus på trening og dens effekter på hjertesvikt. Trening er bra! Fysiolog og post doc. Morten Høydal ved NTNU fortalte oss hvorfor og hvordan trening virker ved hjertesvikt. Om mekanismene helt ned på cellenivå. Dette ble litt komplisert, men han fikk allikevel formidlet dette på en forståelig måte. Konklusjonen er som vi vet, at trening er bra! Trening bedrer energiomsetningen ved hjertesvikt, og kalsiumreguleringen i cellene normaliserer seg, slik at kontraksjon og relaksasjon tar seg opp igjen. Hjertecellene forbedres simpelthen. Vi fikk vite at det ikke er likegyldig hva slags trening man bør tilby pasientgruppen, da det er forskjeller i forhold til hva vi oppnår ved ulike treningsformer.man har sett at intervalltrening gir en mye bedre effekt enn moderat trening. Videre har man sett tilbakegang av hypertrofi og bedret systolisk funksjon spesielt etter intervalltrening. Det samme gjelder for BNP (brain natriuretic peptide = hjertesviktmarkør) som man har sett reduksjon på inntil 40 prosent. I dyreforsøksstudier med mus har man sett at metabolske mus går ut av metabolsk syndrom etter intensiv trening. Trening bedrer sjansen ved, og hever terskelen for VF (ventrikkelflimmer) på grunn av redusert kalsiumlekkasje som disponerer for arytmi. Mye forskning gjenstår når det gjelder å kunne si noe om dose-respons og hvilken type trening man skal anbefale. Multisenterstudie Overlege Asbjørn Støylen ved St. Olavs hospital, presenterte en kommende hjertesviktstudie fra NTNU/ St. Olavs hospital. En multisenterstudie av trening ved hjertesvikt. Man har sett at kondisjonstrening bedrer EF (ejeksjonsfraksjon), og at dette har noe med intensitet å gjøre. O2-opptaket øker ved intervalltrening og man ser positive effekter på hjertemuskelcellene, spesielt ved høyintensitetstrening. Trening gir hypertrofi med bedret ventrikkelfunksjon, som igjen bedrer hjertets slagvolum. Foreløpig mangler ennå data på: 1. Effekt på non-iskemisk hjertesvikt 2. Reproduserbarhet av resultater i en multisenterstudie når det gjelder a.vo2 max b.venstre ventrikkelfunksjon c. Compliance 3. Safety av HIT (høyintensitetstrening). For MIT (moderat intensitetstrening) er sikkerheten veldokumentert 4.Varighet etter kort intervensjon 5. Effekt på kliniske endepunkter Gruppebasert rehabilitering Stipendiat og fysioterapeut Birgitta Blakstad Nilsson ved Ullevål universitetssykehus/ UiO presenterte langtidseffekter av gruppebasert rehabilitering hos pasienter med kronisk hjertesvikt. Hun har gjort en stort og spennende studie som hun har fått publisert i American Journal of Cardiology. Hovedfunn i disse dataene som viser langtidseffekter av trening, er signifikante forskjeller som vedvarer utover 6 måneder etter endt trening. Forskjeller som går på fysisk yteevne og livskvalitet. Og igjen kan det konkluderes med at Trening er bra!! Kardiomyopatier Neste dag innledet overlege Jan Pål Loennechen ved St. Olavs hospital om temaet kardiomyopatier;diagnostikk, behandling og oppfølging. Han tok primært for seg de diastoliske og de hypertrofe kardiomyopatiene. Han snakket om sykdomsforståelse bak myopatiene, både anatomisk og på celleulær nivå. Mange av kardiomyopatiene er genetisk betinget, og det finnes om lag 65 ulike kardiomyopatier. Resynkroniseringsbehandling Neste foredrag omhandlet CRT (cardiac resyncronisation therapy), og ble presentert av forsker og lege Brage H Amundsen ved NTNU/ St. Olavs hospital. Metoder for selektering til CRT-behandling ble skissert, og vi fikk vite mye om årsaker til og konsekvenser av dyssynkroni. Og at 20-30 prosent av pasienter som får CRT ikke har optimal effekt av behandlingen, slik at det er viktig å «luke ut» non-responderne. Dette er allikevel et viktig behandlingstilbud til pasientgruppen med dyssynkron venstre ventrikkel. Dersom man «treffer» med behandlingen, påvirker dette i stor grad livskvalitet med bedret EF og NYHA-klassifisering og økt VO2 max. Man har også sett nedsatt remodellering i venstre ventrikkel. Pasienthistorier Sykepleier og avtroppende leder i NHF sitt styre Anne Grethe Vågen fra Volda sykehus, presenterte to ulike CRT-kasuistikker. Dette gjorde hun på en utrolig flott måte, og «traff» de fleste i salen.tror ikke det var ett tørt øye etter dette innlegget. Det er ikke alltid en behandling går like smertefritt og uten komplikasjoner,selv om resultatet tilslutt blir bra. Dette fikk vi et godt innblikk i ved disse ulike pasienthistoriene. Hjertesviktregisteret Overlege Morten Grundtvig fra sykehuset innlandet presenterte det foreløpige materialet som er bearbeidet fra det nasjonale hjertesviktregistret. Her er et kjempearbeid lagt ned,idet det er et stort materiale med mange sykehus og pasienter innlemmet. Og allerede er det påbegynt flere artikler ut fra de foreløpige data (les mer om hjertesviktregisteret annet sted i Hjerteposten). Tverrfaglig samarbeid Farmasøyt Trude Giverhaug fra Universitetssykehuset i Nord Norge/ UiT hadde et inspirerende innlegg som klinisk farmasøyt på sykepleierdrevet poliklinikk, og gav eksempler på det tverrfaglige samarbeidet. Det er god kvalitetssikring når man kan gå nøye gjennom pasientens ulike medikamenter i forhold til de ulike diagnosene de har, og i forhold til gjeldende retningslinjer (guidelines). Problemløsning på sykepleier/ farmasøyt nivå er tidsbesparende for kardiologen, dog gjøres alle foreskrivelser selvfølgelig av kardiolog. Dette samarbeidet hever kompetansenivået hos alle parter ble det hevdet. Markører Lege Torgeir Sand Aas ved St. Olavs hospital hadde innlegg om BNP (brain natriuretic peptide) og den praktiske relevans på hjertesviktpoliklinikkene. Dette er et peptid som stiger ved hjertesvikt. Det finnes ulike peptider ANP, BNP Nt Pro-BNP. Effekten ev disse peptidene er mange, blant annet natriuretiske, vasodilaterende, de hemmer RAAS systemet,sympaticus og endotelin,og de beskytter mot kollagen-akkumulering. Stimuli for sekresjon av BNP er blant annet wall-stress, takykardi og ischemi. Endediastolisk veggstress korrelerer best mot BNP utslipp. Systolisk svikt disponerer for høyere utslipp og verdier. Noe å ta med i betraktningen er at overvektige ofte kan ha «falskt» lave BNP verdier, uten at vi fikk noe nærmere forklaring på det. Motsatt gjelder for nyresvikt, det kan gi høye BNP verdier. Statiner og hjertesvikt Lege Ole Christian Mjølstad fra St.Olavs hospital hadde seminarets siste innlegg,hvor han la frem prinsipper for medikamentell behandling av hjertesvikt. Nye guidelines ble presentert, og det ble gått igjennom de ulike medikamentgruppene. De som jobber på hjertesviktpoliklinikker er nok godt oppdatert på den biten, men det man ikke helt kan enes om er statin-behandling av disse pasientene. Dette sett i lys av Corona studien som kom negativt ut, kanskje noe overraskende, men her strides de lærde. Konklusjonen må bli at vi må bruke sunn fornuft og det vi har lært i forhold til pasienter med koronar hjertesvikt og ta forhåndsregler i den grad det finnes annen risikoprofil hos den aktuelle pasient. Det var to flotte dager med spennende oppdatering innenfor de fleste felt når det gjelder behandling av hjertesviktpasienter. Mange gode tilbakemeldinger ble gitt fra deltakerne, så dette er et forum som er høyt verdsatt, og burde vært «obligatorisk» som enkelte av deltakerne hevdet. Nå kan vi bare glede oss til neste seminar som vil avholdes i Oslo 5.-6. november 2009. Merk av i kalenderen allerede nå! Nærmere sted og program kommer vi tilbake til. Årsmøtet Etter årsmøtet og valg av nye representanter, ser styret i NHF litt annerledes ut. To fantastiske ildsjeler har gått av, forhenværende leder Anne Grethe Vågen og Aud Hiller. De to nye representantene som ble valgt inn er Hilde Haug fra Nord-trøndelag og undertegnede, Merete G Nordstad, fra Lovisenberg Diakonale sykehus. Sistnevnte er oppnevnt fra NSF-LKS (sitter også i lokalgruppestyret i Oslo og Akershus). Disse ble ønsket velkommen inn i det nye styret. De gjenværende styrerepresentantene er Marit Aarønæs (stipendiat/lege Rikshospitalet), Brage H Amundsen (forsker/ lege ved St.Olavs) og Birgitta B Nilsson (stipendiat/ fysioterapeut ved Ullevål universitetssykehus).styret vil konstituere seg på det første styremøtet som vil avholdes 20.01.09 i Oslo. 28 Hjerteposten nr 1-2009 Hjerteposten nr 1-2009 29

AUGUST 20-22,2009 STOCKHOLM SWEDEN NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere First Joint Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Welcome to Stockholm! Dear Colleagues and Friends On behalf of the local organizing committee for this «First Joint Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery» you are cordially invited to Stockholm August 20-22, 2009. This Conference is a joint venture between; The Scandinavian Association for Thoracic Surgery (SATS) The Scandinavian Society for Extracorporeal Technology (SCANSECT) The Scandinavian Association for Thoracic Nurses (SATNU) The Swedish Association for Cardiothoracic Surgery The Swedish Association for Cardiothoracic Anesthesiology and Intensive Care Stipend Herved utlyses 1 stipend på kr. 10 000,- til sykepleiere som ønsker opplæring/videreutdanning innen hjertesvikt. Stipendmottager må være medlem av NSF-LKS. Etter endt stipendperiode forventes et innlegg i Hjerteposten eller annet NSF-LKS forum. Det søkes på eget søknadsskjema. Dette finnes på vår nettside: www.sykepleierforbundet.no/lks. Søknadsfrist: 1. april 2009 Invited lectures: Professor Gerald Buckberg, UCLA, will give the annual Clarence Crafoord lecture which usually is arranged during the Swedish annual meeting. Professor Buckberg was the 2007 Recipient of the American Association for Thoracic Surgery Scientific Achievement Award. He has published a large number of important articles in the fields of myocardial protection and left ventricular reconstruction. Associate professor Anelechi Anyanwu, Director of Heart and Heart-Lung Transplantation at the Mount Sinai Medical Center, New York, will give a lecture on «How to read the surgical literature». His presentation might be considered as a follow-up to the very successful SATS postgraduate course in Copenhagen 2008, «From methodology to clinical evidence based decision making». Scientific topics during the meeting: The Right Heart with lectures and discussions on postoperative pulmonary hypertension, evaluation of right ventricular function, and indications for tricuspid valve surgery. Transcatheter Valve Implantation with a fresh update in this rapidly evolving field, which might change our everyday practice. Cardiogenic Shock in Myocardial infarction with lectures and discussions on indications and techniques for revascularization and mechanical support alternatives for these critically ill patients. Humanitarian Work in Cardiac Surgery with a presentation on the impact of cardiovascular disease and ongoing projects in cardiac surgery in less developed countries. During the SCANSECT sessions there will be a symposium on Weaning from Long Term Mechanical Assist Support, a complicated and maybe controversial issue. During the SATNU sessions there will be lectures and presentations in the field of cardiothoracic nursing (topics TBD) There will also be abstract sessions (both oral and posters) and we specifically invite our young colleagues, surgeons, anesthesiologists, nurses and perfusionists to submit abstracts. Please keep visiting this website for updates on the scientific programme: http://www.sats2009.org/?type=static&id=1&mo=1 Oversikt over etablerte lokallag NSF-LKS: NSF-LKS Troms Leder: Unni Lorentsen Unni.Lorentzen@unn.no unnilo@hotmail.com Dalv. 4, Ersfjordbotn, 9100 Kvaløysletta Tlf: 952 42 913 Vikar: marianne.solstad@unn.no NSF-LKS Nordland Leder: Stina Pedersen stina.therese.pedersen@nlsh.no pedersenstina@hotmail.com Hellåsvn 7A, 8011 Bodø Tlf: 952 61 763 NSF-LKS Nord-Trøndelag Leder: Bente Moksnes bentemok@start.no Matbergveien 9, 7600 Levanger Tlf: 909 81 851 NSF-LKS Sør-Trøndelag Kontaktperson: Monica Singstad Johansen Tlf: 477 56 140 NSF-LKS Møre og Romsdal Leder: Berit Hustad Birkeland bhbirk@online.no Adj. Dørumsgt.4, 6413 Molde Tlf: 975 19 863 NSF-LKS Hordaland Leder: Siv Jorunn Storli Olsen sivolsen@hotmail.com Fridalsveien 35, 5063 Bergen Tlf: 975 90 038 NSF-LKS Rogaland Leder: Ellen Hokholt Elle-hok@online.no Nygårdsvn.6, 5500 Haugesund Tlf: 474 09 535 NSF-LKS Aust- og Vest-Agder Leder: Kirsten Seivaag Kirsten.seivaag@sshf.no k-seiva@online.no Lian Platå 16, 4638 Kristiansand Tlf: 990 48 239 NSF-LKS Vestfold Leder: Ann Merete Myhre ann.merete.myhre@siv.no Munkerekkevn. 91, 3142 Vestskogen Tlf: jobb 33 34 34 90 Mobil: 970 86 054 NSF-LKS Oslo/Akershus Leder: Rolf Arne Stein rolfarne.stein@akersykehus.no rastein@broadpark.no NSF-LKS Hedmark og Oppland Leder: Elin Amrud Eamrud@online.no Dronning Ragnhildsvei 6 2618 Lillehammer Tlf: 959 13 798 Lokalgruppene Kontaktpersoner i fylker som ikke har lokalgruppe: Buskerud Else Marie Christensen Sykehuset i Buskerud, Drammen chre@sb-hf.no Tlf: 32 80 34 37 Østfold Sissel Solberg Daghospitalet, hjertepoliklinikken Sykehuset Østfold HF, Moss sissol@so-hf.no Tlf: 698 66 9 32 Medlemmer som ønsker å etablere lokalgrupper ta kontakt med Irene Drotningsvik på e-post: irene.drotningsvik@helse-bergen.no Det er utarbeidet egen «Håndbok for hjelp til etablering av nye lokalgrupper». Denne sendes ut på forespørsel. 30 Hjerteposten nr 1-2009 Hjerteposten nr 1-2009 31

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere KONGRESSKALENDER Tid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist Stipend ESC-kongressen Barcelona, 28. august - 2. september 2009 I samarbeid med AstraZeneca AS utlyses ett stipend på kr. 10 000,- til sykepleiere som ønsker å delta på den årlige ESC-kongressen (www.escardio.org). Etter kongressen skal det skrives en rapport/artikkel som kan benyttes av AstraZeneca AS og publiseres i Hjerteposten. For nærmere opplysninger/vedtekter, se våre nettsider www.sykepleierforbundet.no/lks eller kontakt LKS v/ hilde.kristin.korbol@sykehuset-innlandet.no Søknad med CV og begrunnelse for søknad, samt anbefaling/godkjenning fra leder sendes: Marie Birketvedt, AstraZeneca AS marie.birketvedt@astrazeneca.com og merkes «Stipend». Stipendstyret består av to leger og en representant fra NSF-LKS. Søknadsfrist: 1. april 2009 ID: Hjerte 219-08 24. 25. april 2009 9th Annual Spring Meeting on Cardiovascular Nursing www.escardio.org Dublin, Irland Abstraktfrist 01.12.08 5. 7. mai 2009 NSF-LKS- kongress www.sykepleierforbundet.no/lks 6. 9. mai 2009 EuroPRevent 2009 www.escardio.org Stockholm, Sverige Abstraktfrist 19.11.08 19. 22. mai 2009 Euro PCR 2009 www.europcr.com Barcelona, Spania Abstraktfrist 30.01.09 30. mai 2. juni 2009 Heart Failure Congress 2009 www.escardio.org Nice, Frankrike 03. 05. juni 2009 Nordic Baltic Congress of Cardiology www.congress.is Reykjavik, Island 18. 20. juni 2009, Tromsø NCS Vårmøte 2009 www.kongress.no 21. 24. juni 2009 EUROPACE 2009 www.europace.org Berlin, Tyskland Abstraktfrist 22.01.09 20.- 22. august 2009 First Joint Scandinavian Conference www.sats2009.org/ Stockholm in Cardiothoracic Surgery 29. august 2. september 2009 ESC congress 2009 www.escardio.org Barcelona, Spania 08. 10. oktober 2009 PACS 2009 - International Symposium www.aimgroup.eu/2009/pacs/index.html Roma, Italia on Progress in Acute Coronary Syndromes Abstraktfrist 22.01.09 11. 14. oktober 2009 ICCAD 2009-8th International Congress www2.kenes.com/cad/pages/home.aspx Praha on Coronary Artery Disease Abstraktfrist 30.06.09 25. 27. oktober 2009 The 6th International Meeting On Intensiv Cardiac Care www.isas.co.il/cardiac-care2009 Tel Aviv, Israel Abstraktfrist 01.05.09 9. 12. desember 2009 EUROECHO 2009 www.escardio.org Madrid, Spania Vi vil ha e-postadressen din! Styret i NSF-LKS ved medlemsansvarlig ønsker å ha en oversikt over alle medlemmenes e-postadresser, slik at styre kan sende ut informasjon raskt og billig. Send e-postadressen din til medlemsansvarlig: me-norum@vktv.no NB! Varsle oss ved endring av e-postadressen. Velkommen til NSF-LKS kongress og GF i Oslo 5. - 7. mai 2009 32 Hjerteposten nr 1-2009 Hjerteposten nr 1-2009 33

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere C C T T 34 Emconcor «Merck» Emconcor CHF «Merck» Betablokker ATC-nr.: C07A B07 T: 12. TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 10 mg: Emconcor : Hver tablett inneh.: Bisoprololfumarat 5 mg, resp. 10 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 10 mg: Gult jernoksid (E 172), rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Med delestrek. TABLETTER, filmdrasjerte 1,25 mg, 2,5 mg, 5 mg, 7,5 mg og 10 mg: Emconcor CHF: Hver tablett inneh.: Bisoprololfumarat 1,25 mg, resp. 2,5 mg, 5 mg, 7,5 mg og 10 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 1,25 mg og 2,5 mg Titandioksid (E 171). 5 mg og 7,5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 10 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Emconcor: Hypertensjon. Angina pectoris. Emconcor CHF: Behandling av stabil moderat til alvorlig kronisk hjertesvikt med nedsatt systolisk ventrikkelfunksjon (ejeksjonsfraksjon 35%, basert på ekkokardiografi) som tillegg til ACEhemmere og diuretikum og ev. hjerteglykosider. Dosering: Tablettene bør tas om morgenen og kan tas sammen med mat. Tablettene bør svelges sammen med væske og bør ikke tygges. Eldre: Ingen dosejustering er nødvendig. Barn: Det finnes ingen erfaring fra behandling med bisoprolol hos barn, og behandling kan derfor ikke anbefales. Emconcor: Voksne: For begge indikasjonene er normaldosen 1 tablett (5-10 mg) pr. dag som tas som engangsdose. Om 5 mg bisoprolol ikke gir ønsket effekt kan dosen økes til 10 mg pr. dag eller i spesielle tilfeller til 20 mg pr. dag. Dosen bør tilpasses individuellt og justeres slik at bradykardi unngås. Ved hypertoni kan Emconcor kombineres med diuretika om tillfredstillende effekt ikke oppnås. Det er spesielt viktig for pasienter med ischemisk hjertesykdom at behandlingen ikke avbrytes brått ettersom angina problemet ellers kan forverres med risiko for hjerteinfarkt. Dosen bør reduseres gradvis under 1-2 uker. Emconcor bør seponeres minst 48 timer før et kirurgiskt inngrep, utenom i spesielle tilfeller, f.eks. ved tyreotoksikose og feokromocytom. Nyre- eller leverinsuffisiens: Normalt behøves ingen dosejustering for pasienter med lett til moderat nedsatt nyreeller leverfunksjon. Hos pasienter med alvorlig nyresvikt (kreatininclearance <20 ml/minutt) eller hos pasienter med alvorlig leversvikt bør dagsdosen ikke overskride bisoprolol 10 mg. Emconcor CHF: Pasientene bør ha en stabil kronisk hjertesvikt uten akutt svikt i de siste 6 ukene og i hovedsak en uendret grunnbehandling i de siste 2 ukene. De bør behandles med en optimal dose ACE-hemmer (eller en annen vasodilator i tilfelle intoleranse for ACE-hemmere) og et diuretikum, og ev. hjerteglykosider, før bisoprololbehandling startes. Behandlende lege bør ha erfaring i behandling av kronisk hjertesvikt. Behandling av stabil kronisk hjertesvikt med bisoprolol startes med en titreringsfase i hht. til følgende skjema: 1,25 mg 1 gang daglig i 1 uke. Hvis dosen tolereres godt, økes den til 2,5 mg 1 gang daglig i den neste uken. Hvis dosen tolereres godt, økes til 3,75 mg 1 gang daglig i ytterligere 1 uke. Hvis dosen tolereres godt, økes til 5 mg 1 gang daglig i de neste 4 ukene. Hvis dosen tolereres godt, økes til 7,5 mg 1 gang daglig i de neste 4 ukene. Hvis dosen tolereres godt, økes til 10 mg 1 gang daglig som vedlikeholdsbehandling. Etter initialdosen, 1,25 mg, skal pasienten observeres i løpet av de første 4 timene etter tablettinntaket (spesielt når det gjelder blodtrykk, hjertefrekvens, ledningsforstyrrelser og tegn på forverret hjertesvikt). Maks. anbefalt døgndose er 10 mg. Forekomst av bivirkninger kan forhindre alle pasienter i å bli behandlet med den høyest anbefalte dosen. Hvis nødvendig kan opparbeidet dose reduseres gradvis. Behandlingen kan om nødvendig avbrytes og gjeninnsettes ved senere anledning. Hvis hjertesvikten forverres eller ved intoleranse under titreringsfasen, anbefales først reduksjon i bisoprololdosen, eller umiddelbar stopp i behandlingen (i tilfelle alvorlig hypotensjon, forverret hjertesvikt med akutt lungeødem, kardiogent sjokk, symptomatisk bradykardi eller AV-blokk). Behandling av stabil kronisk hjertesvikt med bisoprolol er vanligvis en langtidsbehandling. Bråstopp av bisoprolol anbefales ikke fordi dette kan lede til en forbigående forverring av svikten. Hvis seponering er nødvendig, bør dosen gradvis reduseres ved ukentlig halvering av dosen. Nyre- eller leverinsuffisiens: Det mangler informasjon om bisoprolols farmakokinetikk hos hjertesviktpasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Dosetitrering bør gjennomføres med ekstra forsiktighet hos disse pasientene. Kontraindikasjoner: Akutt hjertesvikt eller under perioder med kompensert hjertesvikt der i.v. inotrop behandling er nødvendig. Kardiogent sjokk. AV-blokk II og III uten pacemaker. «Sick sinus»-syndrom. Sinoatriell-blokk. Bradykardi med <60 slag/ minutt før behandlingsstart. Hypotensjon (systoliskt blodtrykk <100 mmhg). Alvorlig bronkial astma eller alvorlig obstruktiv lungesykdom. Sene stadier av perifer okklusiv arteriesykdom og Raynauds syndrom. Ubehandlet feokromocytom. Metabolsk acidose. Kjent overfølsomhet for bisoprolol eller noen av hjelpestoffene. Hjerteposten nr 1-2009 Forsiktighetsregler: Må brukes med forsiktighet ved hjertesvikt (se Kontraindikasjoner og Emconcor CHF Indikasjoner). Må brukes med forsiktighet ved: Bronkospasmer (bronkialastma og obstruktiv lungesykdom). Behandling med inhalasjons anestetika. Diabetes mellitus med store svingninger i blodsukkernivået, ettersom symptomer på hypoglykemi kan maskeres. Streng faste. Pågående desensibiliseringsterapi. AV-blokk I. Prinzmetals angina. Perifer okklusiv arteriesykdom (intensivering av symptomer, spesielt i begynnelsen av behandlingen). Ved bronkial astma eller annen kronisk obstruktiv lungesykdom som kan gi symptomer, bør bronkodilaterende behandling gis samtidig. I enkelte tilfeller kan økt resistanse i luftveiene hos astmapasienter kunne kreve en økning av beta2-agonistdosen. Bisoprolol kan øke både følsomheten for allergener og alvorlighetsgraden av anafylaktiske reaksjoner. Behandling med adrenalin gir ikke alltid forventet terapeutisk effekt. Pasienter med psoriasis eller psoriasis i familien skal kun gis betablokkere (f.eks. bisoprolol) etter nøye nytte/risiko vurdering. Til pasienter med feokromocytom må bisoprolol først gis etter alfareseptorblokkade. Symptomer på tyreotoksikose kan maskeres. Initiering av bisoprololbehandling krever regelmessig kontroll. Seponering bør ikke skje brått med mindre det er klart påkrevd (se Dosering). Interaksjoner: Bisoprolol anbefales ikke kombinert med følgende: Kalsiumantagonister (negativ innflytelse på kontraktilitet, AV-overledning og blodtrykk), klonidin (økt risiko for «rebound» hypertensjon, samt reduksjon i hjertefrekvens og hjertetsledningsevne) og monaminoksidasehemmere (ikke MAO-B-hemmere), som kan gi økt blodtrykkssenkende effekt av betablokkere, men også hypertensiv krise. Bisoprolol bør brukes med forsiktighet i kombinasjon med følgende: Klasse I antiarytmika (f.eks. disopyramid, kinidin), da effekt på atriell overledningstid kan forsterkes og den negative inotrope effekten kan øke. Klasse III antiarytmika (f.eks. amiodaron), da effekt på atriell overledningstid kan forlenges. Parasympatomimetika, da atrioventrikulær overledningstid kan forsterkes. Andre betablokkere (inkl. øyedråper), da disse har additiv effekt. Prostaglandinsyntesehemmere, da disse kan gi redusert hypotensiv effekt. Ergotaminderivater, da disse kan føre til forverring av perifer sirkulasjonsforstyrrelse. Trisykliske antidepressiva, barbiturater, fentiazider og andre antihypertensiva, da disse gir økt blodtrykkssenkende effekt. Narkosemidler, da reflekstakykardi svekkes og risikoen for hypotensjon øker. Fortsatt betablokkade reduserer risikoen for arytmier under induksjon og intubasjon. Anestesilegen må informeres hvis pasienten står på bisoprolol. Kombinasjon med insulin og orale antidiabetika kan gi økt blodsukkersenkende effekt og symptomer på hypoglykemi (f.eks.takykardi) kan maskeres. Digitalisglykosider gir redusert hjertefrekvens og økt atrioventrikulær overledningstid og bør brukes med forsiktighet i kombinasjon med bisoprolol. Kombinasjon med sympatomimetika kan redusere effekten av begge legemidlene. Høyere doser av adrenalin kan være nødvendig ved behandling av allergiske reaksjoner. Rifampicin gir ubetydelig reduskjon i halveringstiden for bisoprolol. Normalt er dosejustering ikke nødvendig. Kombinasjon med meflokin kan gi økt risiko for bradykardi og kombinasjonen bør overveies. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Bisoprolol har farmakologiske effekter som kan forårsake skadelige effekter under graviditet og/eller på fosteret og det nyfødte barnet. Generelt gir betablokkade redusert placentaperfusjon, hvilket kan gi vekstretardasjon, fosterdød, abort eller for tidlig fødsel. Bivirkninger (f.eks. hypoglykemi og bradykardi) kan opptre hos foster og nyfødt barn. Bør ikke brukes ved graviditet med mindre behandling er absolutt nødvendig. Hvis behandling anses nødvendig, må placentafunksjon og fosterets vekst overvåkes. Hvis uønskede effekter på graviditeten eller fosteret oppstår, skal alternativ behandling vurderes. Det nyfødte barn må overvåkes nøye. Symptomer på hypoglykemi og bradykardi opptrer vanligvis i løpet av de første 3 dagene. Overgang i morsmelk: Ukjent. Preparatet bør ikke brukes under amming. Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger, diaré, konstipasjon. Sentralnervesystemet: Tretthet, utmattelse, svimmelhet, hodepine. Disse symtomene opptrer spesielt i begynnelsen av behandlingen. De er vanligvis milde og forsvinner som regel i løpet av 1-2 uker. Mindre hyppige: Luftveier: Bronkospasme hos pasienter med bronkial astma eller tidligere obstruktiv luftveislidelse. Sentralnervesystemet: Søvnforstyrrelser, depresjon. Sirkulatoriske: Bradykardi, AV-overledningsforstyrrelser, forverret hjertsvikt, ortostatisk hypotensjon, følelese av kulde eller nummenhet i ekstremitetene. Øvrige: Muskelsvakhet og kramper. Sjeldne (<1/1000): Hud: Overfølsomhetsreaksjoner (kløe, rødme, utslett). Hørsel: Nedsatt hørsel. Lever: Økning i leverenzymer (ALAT, ASAT), hepatitt. Luftveier: Allergisk rhinitt. Metabolske: Økning av triglyserider. Sentralnervesystemet: Mareritt, hallusinasjoner. Syn: Redusert tåreproduksjon (må vurderes ved bruk av kontaktlinser). Urogenitale: Potensforstyrrelser. I tillegg er følgende svært sjelden sett: Konjunktivitt. Betablokkere kan provosere frem eller forverre psoriasis eller indusere psoriasislignende utslett, alopeci. Overdosering/Forgiftning: Det er ingen erfaring fra overdosering med Emconcor CHF hos pasienter med stabil kronisk hjertesvikt. Symptomer: Vanligst ved overdosering av betablokkere er bradykardi, hypotensjon, bronkospasme, akutt hjerteinsuffisiens og hypoglykemi. Til nå er det rapportert et fåtall tilfeller av overdosering med bisoprolol (maks. 2000 mg) hos pasienter med hypertensjon og/eller koronar hjertesykdom, og de har vist bradykardi og/eller hypotensjon. Alle pasientene er rekonvalesert. Det er en stor interindividuell variasjon i følsomheten av en høy enkeltdose bisoprolol og pasienter med hjertesvikt er sannsynligvis meget følsomme. Det er derfor obligatorisk å begynne behandling hos disse pasientene med gradvis opptrapping av dosen, se Emconcor CHF Dosering. Behandling: Bisoprololbehandlingen skal avbrytes og støttende og symptomatisk behandling gis. Begrensede data tyder på at bisoprolol knappest er dialyserbart. Følgende generelle tiltak vurderes hvis de er klinisk begrunnet: Bradykardi: Atropin i.v. Ved utilstrekkelig svar kan isoprenalin eller et annet middel med positive kronotrope egenskaper gis med forsiktighet. Behandling med temporær pacemaker kan være nødvendig. Hypotensjon: Intravenøs væsketilførsel og vasokonstringerende middel skal gis. Glukagon i.v. kan være nyttig. AV-blokk (II eller III): Pasienten bør overvåkes nøye og behandles med isoprenalininfusjon eller ved midlertidig innsetting av pacemaker. Akutt forverring av hjertesvikt: Intravenøs administrering av diuretika, inotrope substanser, vasodilatoriske substanser. Bronkospasmer: Bronkodilaterende terapi som isoprenalin, beta2-sympatomimetika og/eller aminofyllin. Hypoglykemi: Glukose intravenøst. Egenskaper: Klassifisering: Selektiv beta1-adrenoreseptorblokker uten egenstimulerende og relevant membranstabiliserende effekt. Virkningsmekanisme: Viser kun svak affinitet til beta2-reseptorer i glatt muskulatur i bronkier og blodårer, samt beta2-reseptorer involvert i metabolsk regulering. Bisoprolol påvirker i liten grad luftveismotstand og beta2-medierte metabolske effekter. Beta1-selektiviteten hos bisoprolol strekker seg utover det terapeutiske doseringsintervallet. Ved akutt administrering til pasienter med koronar hjertesykdom uten kronisk hjertesvikt reduseres hjertefrekvens og slagvolum, og dermed også hjerteminuttvolum og oksygenbehov. Ved kronisk administrering reduseres den initialt forhøyede perifere resistansen. Absorpsjon: Biotilgjengelighet på ca. 90%. Emconcor: Maks. effekt oppnås etter 3-4 timer. Maks. antihypertensiv effekt oppnås som regel etter 2 uker. Proteinbinding: Ca. 30%. Fordeling: Distribusjonsvolum er 3,5 liter/kg. Totalclearance er ca 15 liter/ time. Halveringstid: 10-12 timer og gir 24 timers effekt etter dosering 1 gang pr. dag. Emconcor CHF: Hos pasienter med kronisk hjertesvikt (NYHA klasse III) er plasmakonsentrasjonen høyere og halveringstiden forlenget sammenlignet med friske personer. Maks. plasmakonsentrasjon ved «steady state» etter daglig dosering av 10 mg er 64 ± 21 ng/ml og halveringstiden er 17 ± 5 timer. Utskillelse: 50% metaboliseres i lever til inaktive metabolitter og utskilles deretter via nyrene. Resterende 50% utskilles uforandret gjennom nyrene. Det er ikke nødvendig med dosejustering hos pasienter med redusert nyre- eller leverfunksjon. T:12g Pakninger og priser (CHF) 1,25 mg enpack: 20 stk kr 48,20 2,5 mg enpack: 28 stk kr 56,80 5 mg enpack: 100 stk kr 201,20 7,5 mg enpack: 100 stk kr 252,20 10 mg enpack: 100 stk kr 292,00 Sist endret: 12.10.2006 Luhrtoppen 2-1470 Lørenskog Tlf +4767903590 Fax +4767911432 www.merck.de Produktannonsen står på siste side Hjerteposten nr 1-2009 35

PORTO BETALT VED INNLEVERINGA P.P NORGE / NOREG B RETURADRESSE: Hilde Kristin Korbøl, Medisinsk poliklinikk, Sykehuset Innlandet HF, Kongsvinger 2226 Kongsvinger MERCK deg: www.cibis3.info β 1 -selektivitet er viktig 1,25 mg 2,5 mg 5 mg 7,5 mg 10 mg Emconcor (bisoprolol) var den første betablokkeren, som i kontrollerte studier viste redusert dødlighet hos hjertesvikt pasienter (34%). Uansett årsak til hjertesvikt (CIBIS II studien). www.emconcor.com CardioMetabolic Care Godkjent preparatomtale fra Felleskatalogen, se side 34