Studentevaluering av læringsmiljø System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Like dokumenter
STUDENTEVALUERING AV LÆRINGSMILJØ System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Medlemmer: Oslo,

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Norges musikkhøgskole

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009

EVALUERING AV STUDIESTART 2017

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 60/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

EVALUERING AV STUDIESTART Inkluderer studentevaluering av oppstartuka. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

RAPPORT: STUDENTUNDERSØKELSEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO,

9. NOVEMBER Studiestartundersøkelsen 2017

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

Gjennomføringsundersøkelsen våren 2014 Institutt for medier og kommunikasjon

Studiebarometeret 2017 Oppsummering av høgskolens resultater

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

Oppsummering - Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

TAKKET NEI 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

Rapport Gjemnes kommune 2018:

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014

TAKKET NEI Undersøkelse blant søkere som takket nei til studieplass på kandidatstudiet. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Studiebarometeret 2016 Oppsummering av høgskolens resultater. Høgskolen i Innlandet Hedmark og Lillehammer

Truls Nedregård avdelingsleder, TNS Gallup. Presentasjon 10. nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø, Trondheim 21.

Studiebarometeret 2018 Høgskolen i Molde

RAPPORT: STUDENTUNDERSØKELSEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO,

Evaluering av Aorg210 våren 2010

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Evaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

STUDENTMEDVIRKNING Studieåret

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon

Spørreskjema Bokmål

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studiebarometeret Resultater for Norges Musikkhøgskole

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

STUDIEBAROMETERET 2015

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Studieprogramundersøkelsen 2014

RAPPORT: STUDENTUNDERSØKELSEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO,

Søkerundersøkelse System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet. Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 9 (2016)

Rapport fra «Evaluering av bachelorprogrammet i samfunnsgeografi 2013/2014»

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Studiestartundersøkelse Hovedrapport

På hvilken bakgrunn søkte du deg til bachelorprogrammet i samfunnsgeografi? *

Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006)

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

EVALUERING AV STUDIESTART 2018

STUDIEBAROMETERET 2015

SØKERTALL System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%

Evaluering av det helhetlige studie- og læringsmiljøet ved Høgskolen i Østfold (EVA 1) Våren Hjelp oss til å bli bedre!

Studentundersøkelsen 2014

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Praktisk-pedagogisk utdanning heltid 23 svar i 2018

Rapport om søkertall System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norge musikkhøgskole

EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Emneevalueringsrapport for MAT1110, vår 2016

STUDIEBAROMETERET 2015

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 7. Svarprosent: 29%

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 155. Svarprosent: 39%

STUDIEBAROMETERET 2015

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2011/2012

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 180. Svarprosent: 28%

Det er også andre sammenhenger, som en tendens til mer negative svar fra de eldste studentene.

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2018

Oppsummering av studentevaluering av SOS105 våren 2010

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen Sarpsborg kommune

Resultater fra spørreundersøkelse blant kantiner i de videregående skolene i Hedmark 2017

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

RAPPORT: Studentundersøkelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo,

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 34. Svarprosent: 76%

STUDIEBAROMETERET 2016

Rapport fra læringsmiljøundersøkelse ved NVH våren 2011

Rapport fra programevaluering av masterprogrammet i sosiologi 2017/2018

STUDIEBAROMETERET 2016

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38%

Transkript:

Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 13 (2016)

Innhold Studentevaluering av læringsmiljø 2016 Studentevaluering av læringsmiljø 2016... 1 Sammendrag... 3 1. Innledning... 6 1.1. Evalueringsskjemaet... 6 1.2. Svarprosent... 6 1.1. Resultatframstillingen... 7 2. Studentevaluering av læringsmiljø 2016... 9 A. Bakgrunnsopplysninger... 9 B. Servicefunksjoner... 11 Åpningstider... 11 Administrasjon, informasjon og rådgivning ved NMH... 12 Kantinen... 15 Biblioteket... 17 C. Tidsbruk på studier og arbeid... 18 D. Frivillig studentengasjement... 24 E. Psykososialt miljø... 25 F. Bruk av rusmidler... 34 G. Det fysiske miljøet ved NMH... 35 H. SiO Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus... 38 I. Avsluttende kommentarer... 39 2

Sammendrag Denne rapporten baserer seg på tilbakemeldinger fra 184 studenter ved Norges musikkhøgskole (NMH) som deltok i studentevaluering av læringsmiljø 2016. Alle aktive, semesterregistrerte studenter ble invitert til å delta, og 25 % besvarte undersøkelsen, mot 33 % i 2013. Svarprosenten gir et grunnlag for å bruke resultatene i det videre arbeidet med å forbedre læringsmiljøet ved NMH. Ved neste undersøkelse bør det likevel arbeides for å få høyere svarprosent ved å sende ut undersøkelsen på et gunstig tidspunkt som ikke sammenfaller med andre undersøkelser. Studentevaluering av læringsmiljø gjennomføres hvert tredje år og årets undersøkelse er den femte i rekken. På flere områder er det mulig å se en utvikling fra tidligere år fram til i dag. Der det er vurdert hensiktsmessig er tall fra 2011 og 2013 tatt med som sammenlikningsgrunnlag for årets resultater. Det er plass til fritekstkommentarer i undersøkelsen. Studentene har benyttet denne muligheten til å komme med utdypende kommentarer og verdifulle tips til hva som kan gjøres for å forbedre læringsmiljøet. I rapporten er det gjort en sammenfatning av hovedtrekkene i studentenes synspunkter for at fritekstkommentarene ikke skal overskygge de andre resultatene. Generelt sett er studentene ved NMH svært tilfreds. 89 % oppgir at de trives svært godt eller godt og 90 % ville anbefale NMH videre til andre. Disse tallene har vært stabilt høye siden musikkhøgskolen startet med å evaluere læringsmiljøet i 2007. Noen hovedpunkter fra undersøkelsen er utdypet under. Servicefunksjoner: Alle punkter angående administrasjonen scorer høyere ved årets undersøkelse enn de to foregående undersøkelsene i 2011 og 2013. Likevel er det noen punkter so m scorer noe lavere enn ønskelig. Respondentene opplever det som noe vanskelig å vite hvor man skal henvende seg i administrasjonen for ulike type spørsmål (3,2). Videre opplever de ikke alltid at det er samsvar mellom informasjon fra lærere og administrasjon (3,2). 33 % av respondentene mener NMH har et tilfredsstillende rådgivningstilbud. I fritekstkommentarer er det flere respondenter som etterlyser et tilbud for studie/karriereveiledning på NMH. 50% av respondentene vet ikke hva eller hvem sin studiekontrakt er. Når det gjelder kantinen er det kvaliteten (2,9) og utvalget (2,7) av varm mat samt prisnivået (2,8) som scorer lavest. Bredere utvalg av varm-mat og sukkerholdige varer samt ønske om billigere mat nevnes i fritekstkommentarer. Bibliotektilbudet er noe av det som scorer høyest i årets undersøkelse og biblioteket får svært gode tilbakemeldinger på sine ansatte og tjenester. Tidsbruk på studier og arbeid: De fleste respondentene bruker mye tid på studier. Den største andelen respondenter bruker mellom 30 og 50 timer på studier per uke. Kandidatstudenter bruker flest timer på studiet og master og kandidatstudier i utøving er flest dager på skolen. På kandidatstudiet i utøving oppgir 60 % å være på skolen 7 dager i uken. Blant instrumentgrupper er det klassisk blås, stryk, sang og slagverk som er på skolen flest dager i uken. 64 % av respondentene oppgir å bruke mindre enn 1 time i uken på lønnet utøvende arbeid. Mastergradsstudiet i utøving og kandidatstudiet i kirkemusikk bruker mest tid på utøvende arbeid. 56 % av respondentene oppgir å bruke mindre enn 1 time i uken på lønnet undervisningsarbeid. Kandidatstudiet og mastergradsstudiet i musikkpedagogikk bruker mest tid på lønnet undervisningsarbeid. 69 % av respondentene oppgir å bruke mindre enn 1 time i uken på annet lønnet arbeid. Mastergradsstudiet i komposisjon og musikkterapi samt videreutdanninger bruker mest tid på annet lønnet arbeid. Deltidsstudentene oppgir å ha mer lønnet arbeid enn heltidsstudentene. Her oppgir 76 % av respondentene å ha mer 3

enn 1 time i uken med lønnet undervisningsarbeid. 53 % av deltidsstudentene oppgir å ha mer enn 1 time i uken med lønnet utøvende arbeid og annet lønnet arbeid. Frivillig studentengasjement: 14 % av respondentene oppgir at de deltar i utvalg, styrer eller komiteer. Omtrent lik andel kvinner og menn oppgir at de deltar. Av de som ikke deltar oppgir 51 % at de ikke har tid grunnet mye arbeid med studiene og 42 % oppgir å ikke være interessert. Kun 4 % har ikke hørt om muligheten. Andel som oppgir at de ikke er interessert har gått opp fra undersøkelsene i 2011(27%) og 2013 (37 %). Psykososialt miljø: Stort sett rapporterer respondentene at det er et godt og inkluderende sosialt miljø ved NMH og 89 % er enig eller svært enig i at de har bekjente eller venner de kan snakke med på NMH. 16 % sier likevel seg enig i at de ofte føler seg ensom på NMH. Disse respondentene etterlyser alkoholfrie sosiale arrangement/studentgrupper som tar for seg aktiviteter utenfor fest - sammenheng. Videre etterlyses faglige, musikalske grupper/prosjekt på tvers av sjanger/instrument/linje. Noe flere kvinner enn menn oppgir at de føler seg ensom og andelen som føler seg ensom er større innenfor instrumentgruppene folkemusikkinstrument, tangent og tasteinstrument, strenge og akkordinstrument og klassisk stryk. 47 % av respondentene opplever at det er konkurranse mellom studentene på NMH. Respondentene som opplever mest konkurranse tilhører tangent- og tasteinstrumenter, strenge og akkordinstrumenter og klassisk stryk. 59 % av respondentene som opplever konkurranse opplever den som både inspirerende og belastende. 16 % opplever det som bare belastende. 18 % oppgir at de opplever et stort arbeidspress i lengre perioder eller hele tiden hvert semester. 20 % oppgir at de har problemer med hørsel/tinnitus og i fritekstkommentarer er det flere som savner bedre beskyttelse mot lyd/lydskjerm i orkestersituasjoner. 15 % oppgir at de ofte opplever fysiske eller følelsesmessige plager som påvirker studiehverdagen. Dette er en stigning fra 2013 når kun 5 % sa at de ofte opplevde fysiske eller følelsesmessige plager. Dennes stigningen kan komme av at spørsmålet var annerledes formulert ved årets undersøkelse. I 2013 var formuleringen; opplever du fysiske eller følelsesmessige plager som gjør det vanskelig for deg å delta i studiehverdagen? Ved årets undersøkelse var formuleringen endret til: opplever du fysiske eller følelsesmessige plager som påvirker studiehverdagen? Flere kvinner enn menn oppgir at de opplever fysiske eller følelsesmessige plager. De fleste respondenter rapporterer at de blir behandlet med respekt av lærere, medstudenter og det administrative personalet. Respondentene ble også spurt om de har opplevd noen form for uønsket seksuell oppmerksomhet, og det er dessverre fortsatt tilfel ler på NMH der studenter opplever dette (4 respondenter). Det er kun kvinner som oppgir at de har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Videre er det 8 respondenter oppgir at de er blitt usatt for mobbing, diskriminering eller trakassering ved NMH. Det er ingen klare sammenhenger mellom hvilken instrumentgruppe eller studieprogram studentene tilhører og om de har blitt utsatt for mobbing. Det er nødvendig med et fortsatt stort fokus på mobbing, diskriminering og uønsket seksuell oppmerksomhet da NMH har som målsetting at dette ikke skal forekomme. Det framkommer videre av undersøkelsen at flertallet av de som rapporterer å ha blitt utsatt for mobbing/uønsket seksuell oppmerksomhet ikke visste hvor de skulle henvende seg for hjelp. Det må jobbes videre med en synliggjøring av varslingskanaler for slike saker. Fra August 2016 er det blitt innført et nytt avvikssystem der studentene kan melde fra om avvik i undervisningen og læringsmiljøet gjennom et enkelt nettskjema, håpet er at dette kan være lett tilgjengelig og synlig for studenter som opplever kritikkverdige forhold. 4

Fysisk miljø: Renhold, luft og lys har omtrent uendrede resultater sammenliknet med undersøkelsen fra 2013. Det som scorer lavest i årets undersøkelse er opplæring i bruk av lydanlegg (2,2), dette har ikke blitt spurt om ved tidligere undersøkelser. Luftkvalitet (3,3) og lydisolering (3,4) i 1. hus får også scorer på under 3,5. 5

1. Innledning Studentevaluering av læringsmiljø 2016 I henhold til ved Norges musikkhøgskole (pkt. 6.1.) skal det hvert 3.år gjennomføres en spørreundersøkelse blant alle studentene ved NMH, hvor de blir bedt om å evaluere læringsmiljøet. Studentevaluering av læringsmiljø 2016 ble gjennomført i tidsrommet 02.06.2016 23.06.2016. Informasjon som kan identifisere enkeltpersoner er utelatt i denne rapporten for å bevare studentenes anonymitet. Det er styret ved Musikkhøgskolen som har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø 1. Institusjonen er, ifølge universitets- og høgskoleloven, pålagt å sørge for at arbeidet med læringsmiljøet dokumenteres og at det inngår som en del av institusjonens interne kvalitetssikringssystem. NMH er også pålagt å ha et læringsmiljøutvalg (LMU) som sørger for at disse bestemmelsene blir gjennomført. LMU er ansvarlig for hele prosessen rundt læringsmiljøundersøkelsen. 1.1. Evalueringsskjemaet Evalueringsskjemaet er utviklet med utgangspunkt i skjemaet som ble brukt første gang i 2007, og skjemaet fra forrige undersøkelse i 2013. Spørreskjemaet var ute på høring hos programutvalg og studentutvalget før utsendelse. Det var mulig å besvare evalueringsskjemaet på engelsk. Evalueringsskjemaet inneholdt spørsmål innenfor følgende hovedtemaer: Bakgrunnsinformasjon Servicefunksjoner Tidsbruk på studier og arbeid Frivillig studentengasjement Psykososialt miljø Bruk av rusmidler Det fysiske miljøet ved NMH SiO- Studentskipnaden i Oslo og Akershus Avsluttende kommentarer 1.2. Svarprosent Alle aktive, registrerte studenter ved NMH ble invitert til å delta i studentevaluering av læringsmiljø. Invitasjonen ble utsendt på studentenes NMH e-postadresse med link til den webbaserte undersøkelsen. Totalt ble 730 studenter invitert til å delta i evalueringen. Av disse var det 184 studenter som besvarte hele eller deler av undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 25 %. Dette er betraktelig lavere enn i 2011, da 47 % deltok og i 2013 da 33% deltok. 1. Svarprosent 2007 2009 2011 2013 2016 35% 39,7% 47 % 33 % 25 % Tabell 1-1 Svarprosent historikk Noe av årsaken til at svarprosenten ble lavere ved årets undersøkelse kan forklares med at det har vært sendt ut mange andre undersøkelser tidligere i studieåret. Dette kan føre til at studentene føler de allerede har svart på nok undersøkelser og velger å overse den siste som ble sendt ut. Våren 2016 har det vært sendt ut spørreundersøkelse i forbindelse med evaluering av studieprogram, søkerundersøkelse (for de som har søkt master ved NMH), 1 Universitets- og høgskoleloven 4.3 6

evaluering av opptaksuker (for de som satt i jury), evaluering av utveksling/innvekslingsopphold (for de som er på utveksling eller innveksling), to evalueringer av orkesterprosjekt og en internasjonal Multirank undersøkelse. En undersøkelse fra NOKUT «studiebarometeret» ble i tillegg sendt ut i høst 2015. Det ble imidlertid sett på som viktig å gjennomføre læringsmiljøundersøkelsen i tråd med kvalitetssikringssystemets rutiner og frister. Dette fordi en utsettelse av undersøkelsen ville føre til at man mistet et utgående kull og at et nytt kull ikke ville ha vært på institusjonen lenge nok til å gjøre seg opp en veloverveid mening om læringsmiljøet. Videre er det viktig å påpeke at undersøkelsen ble sendt ut til alle registrerte studenter (deltid og heltid) som står listet som aktive ved NMH. Dette kan bety at studenter som anser seg selv som ferdig studert, men som f.eks. mangler noen emner for å fullføre fremdeles er registrert som aktive studenter og fikk tilsendt undersøkelsen. Det reelle tallet aktive studenter ved NMH er noe lavere enn 730. Videre ser man at flere studenter som startet i 2015 og 2014 har besvart undersøkelsen enn studenter som startet før dette. Dette betyr at 184 besvarelser i realiteten nok utgjør en noe høyere andel aktive studenter enn 25 %. En svarprosent på 25 % (184 besvarelser) anses som tilstrekkelig for å få et innblikk i studentenes mening omkring NMH s læringsmiljø. Tiltak for å høyne svarprosent, som plakater, stand og informasjonskampanje ble iverksatt og førte til e n høyere svarprosent enn først antatt. I tolkningen av data må det tas høyde for at man kun får vite noe om hva et utvalg (25 %) av studentene mener. Tabellen nedenfor viser en oversikt over antall respondenter på ulike utdanningsnivå Utdanningsnivå Antall Andel av total respondenter Bachelor 107 58 % Master 57 31 % Videreutdanning 17 9 % Annet 3 2 % Totalt 184 100 % Tabell 1-2 Antall respondenter fordelt på utdanningsnivå Vi ser at deltagelsen i undersøkelsen er klart høyest blant studenter på kandidatstudiene (bachelor) og minst på videreutdanningene. Dette kan ha sammenheng med at videreutdanningene som regel har kortere studieløp hvor studentene kanskje ikke ser verdien av å besvare. Blant videreutdanningen er det også flere deltidsstudium som ofte betyr at studentene er mindre på NMH i løpet av uken og derfor har mindre meninger knyttet til læringsmiljøet. En annen årsak til færre besvarelser blant videreutdanningene kan være tidspunktet for utsendelse av undersøkelse. Undersøkelsen ble sendt ut i starten av Juni 2016 når flere videreutdanningsstudenter allerede er ferdig med sine eksamener. Dette er noe uheldig og undersøkelsen bør sendes ut tidligere ved neste evaluering (2019) dersom den ikke sammenfaller med andre undersøkelser. 1.1. Resultatframstillingen I rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene fra undersøkelsen er nummerert og gjengitt i fet skrift. Der det ikke er gjort noen funn i svarene til fritekstkommentarspørsmålene er disse ikke tatt med i rapporten. Under noen av spørsmålene er resultatene fordelt på studienivå og/eller studieprogram. Der det anses som hensiktsmessig blir gjennomsnittet av årets resultater sammenlignet med resultatene fra studentevaluering av læringsmiljø 2011 og 2013. Det er stort sett gjort frekvensrapporter og/eller gjennomsnittsrapporter av resultatene i denne undersøkelsen. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall 7

på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5-punktsskala. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpent for å skrive utdypende fritekstkommentarer. For at ikke fritekstkommentarene skal overskygge tallmaterialet, gir vi i denne rapporten bare et sammendrag av fritekstkommentarene. Der flere respondenter har gitt uttrykk for omtrent det samme er det indikert med x etterfulgt av antall kommentarer angående temaet. En kategorisering av fritekstkommentarer vil alltid innebære et visst skjønn, og det er essensen i studentenes tilbakemeldinger som er forsøkt tatt ut. Der det ikke står noe tall bak er det kun én student som står bak kommentaren. Fritekstkommentarene er for øvrig presentert i sin helhet for rektoratet, administrativ ledelse og læringsmiljøutvalget ved NMH. 8

2. Studentevaluering av læringsmiljø 2016 A. Bakgrunnsopplysninger Studentene ble bedt om å oppgi bakgrunnsopplysninger om kjønn, studieprogram og om de studerte heltid eller deltid. Bakgrunnsopplysningene er viktig som analyseredskap utover i undersøkelsen. 1. Hvilket studieprogram følger du ved NMH? Tabell A-1 Studieprogram 2. Vennligst oppgi ditt kjønn 50 % av respondentene var kvinner og 47 % var menn. De resterende ønsket ikke å oppgi kjønn. Dette samsvarer med kjønnsfordelingen blant registrerte studenter ved NMH. 3. Studerer du heltid eller deltid ved NMH? 89 % av respondentene studerte heltid mens kun 10 % av respondentene studerte deltid. Undersøkelsen sier altså mer om hva heltidsstudenten mener om læringsmiljøet. 9

4. Når begynte du på ditt nåværende studieprogram? Tabell A-2 Startår på nåværende studieprogram I underkant av halvparten av respondentene startet på studiet sitt i 2015. Antall respondenter blir gradvis mindre jo lenger bak i tid startåret ligger. 5. Oppgi studieretning/ instrumentgruppe Tabell A-3 Studieretning/instrumentgruppe Fordelingen på instrumentgrupper er representativt for studentmassen som helhet. 10

B. Servicefunksjoner Åpningstider Studentevaluering av læringsmiljø 2016 6. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke fornøyd i det hele tatt og 5 er svært fornøyd, i hvilken grad er du fornøyd med Tabell B-1 Åpningstider Gjennomsnitt tilfredshet med åpningstider 2011-2016 Bibliotekets åpningstider 4,2 4,3 4,2 Kantinens åpningstider Administrasjonens åpningstider 3,2 3,1 3,3 3,6 3,7 3,8 NMHs åpningstider 4,2 4,1 4,1 1 2 3 4 5 2016 2013 2011 Tabell B-2 Åpningstider gjennomsnitt 2011,2013,2016 Studentene er generelt fornøyd med åpningstidene ved NMH. Det er ingen store endringer i tilfredshet fra tidligere år. Kantinen får et noe høyere gjennomsnitt (3,6) på sine åpningstider til forskjell fra undersøkelsene i 2013 og 2011. Når det kommer til bibliotekets åpningstider viser studenter ved kandidatstudier i komposisjon og mastergradsstudiet i musikkterapi en noe større misnøye med åpningstidene. Dette kan ha sammenheng med at disse studiene har et større behov for bibliotekets tjenester. Studiene som er minst fornøyd med åpningstidene til NMH er mastergradsstudiet i utøving. Dette kan muligens forklares med et større behov for å nytte seg av øvingsrom på sen kveldstid. 11

Administrasjon, informasjon og rådgivning ved NMH 7. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Tabell B-3 Administrasjonen, frekvens Gjennomsnitt, grad av enighet i utsagn om administrasjonen ved NMH 2011-2013- 2016 Det administrative personalet er tilgjengelig for studentene Det administrative personalet er imøtekommende Jeg får den informasjonen og veiledningen jeg trenger når jeg henvender meg Det er enkelt å finne ut hvem jeg skal henvende meg til Det er samsvar mellom informasjon fra lærere og fra studieadministrasjonen 2,8 3 2,8 3 3,4 3,6 3,8 3,7 3,9 3,6 3,7 3,9 3,2 3,2 4,2 Det er lett å finne informasjon på NMH sine nettsider Jeg vet hvor jeg skal henvende meg hvis jeg har behov for spesiell tilrettelegging 3,2 3,5 2011 2013 2016 Tabell B-4 Administrasjonen, gjennomsnitt 2011,2013,2016 Alle utsagnene vedrørende administrasjonen scorer høyere ved årets evaluering enn de to foregående evaluerings-år. Respondentene er fornøyd med tilgjengeligheten, måten de blir møtt på og hjelpen de får i studieadministrasjonen. De sier seg derimot mer misfornøyd med samsvar mellom informasjon de får fra lærere og administrasjon og synes ikke det er så lett å finne ut hvem de skal henvende seg til med ulike spørsmål. Dette er i samsvar med resultat fra tidligere år. Kun 37 % av respondentene sier seg enig i at det er samsvar mellom informasjon fra lærere og studieadministrasjonen. Respondenter på videreutdanningsstudier, masterstudiet i musikkterapi, påbyggingsstudier, kandidatstudiet i dirigering samt kandidatstudiet i musikkpedagogikk er minst enig i at det er et samsvar mellom informasjonen 12

og oppgir alle under 3 i gjennomsnitt på dette området. Videre sier kun 39 % av respondentene seg enig i at det er enkelt å finne ut hvem de skal henvende seg til for ulike spørsmål i administrasjonen. Spesielt synes respondenter som går videreutdanningsstudium eller mindre studieprogram som påbyggingsstudier/master i utøving musikkteknologi at det er vanskelig å vite hvem de skal henvende seg til. 41 % sier seg uenig i eller kun middels enig i at de vet hvor de skal henvende seg hvis de har behov for spesiell tilrettelegging. På det siste utsagnet har hele 20 % markert vet ikke, noe som kan tyde på at flere studenter ikke har vært borti situasjoner hvor de har hatt behov for spesiell tilrettelegging og derfor finner det vanskelig å ta stilling til spørsmålet. 8. Har du vært i kontakt med studiekontakten din dette studieåret? Tabell B-5 Kontakt med studiekontakt Hele 50 % av respondentene vet ikke hvem sin studiekontakt er eller hva en studiekontakt er. Tilsvarende tall finnes i undersøkelsen fra 2013. 34 % av respondentene har vært i kontakt med sin studiekontakt i løpet av det siste studieåret. Masterstudiet i musikkterapi, masterstudiet i utøving og kandidatstudiet i musikkpedagogikk er blant stud iene der flest ikke vet hvem sin studiekontakt er. Masterstudiet i musikkpedagogikk, kandidatstudiet i komposisjon, videreutdanningsstudier og kandidatstudiet i utøving er blant studiene der flest studenter ikke vet hva en studiekontakt er. På mastergradsstudiet i utøving, musikkterapi og musikkpedagogikk samt videreutdanningsstudier er det over 60 % som ikke vet enten hvem eller hva en studiekontakt er. 9. På hvilken måte har du vært i kontakt med studiekontakten din dette studieåret? Du kan krysse av flere valg. Tabell B-6 Hvordan har respondentene kontakt med studiekontakt Langt færre ved årets undersøkelse har vært i kontakt med studiekontakt gjennom fellesmøte med studenter. I 2013 rapporterte 62 % av de som hadde vært i kontakt med sin studiekontakt at de hadde vært med på et fellesmøte. Samtidig er det flere ved årets undersøkelse som rapporterer at de har hatt kontakt gjennom skriftlig/muntlig henvendelse fra studiekontakt. I 2013 rapporterte kun 33 % om det samme. Også langt flere studenter har ved årets undersøkelse rapportert at de selv har oppsøkt studiekontakt. I 2013 rapporterte kun 25 % om 13

det samme. Dette kan tyde på at kontakten med studiekontakt i 2016 oftere foregår direkte mellom student og studiekontakt på begges initiativ heller enn ved fellesmøte. 10. Har NMH etter din mening et tilfredsstillende rådgivningstilbud? Tabell B-7 Rådgivningstilbud på NMH 60 % vet ikke om NMH har et tilfredsstillende rådgivningstilbud. Dette kan forklares med at mange av respondentene er 1. eller 2. årsstudenter som enda ikke har gjort seg opp en mening om skolens rådgivningstilbud. Kun 7 % oppgir at NMH ikke har et tilfredsstillende rådgivningstilbud. Tallene er forholdsvis lik tallene fra 2013. 11. Hvilke rådgivningstilbud mener du NMH bør tilby sine studenter? Karriereveiledning og studieveiledning (eksamen/bytte av lærer/valg av emner/fremtidig karriere) x 16 Psykolog/stressmestring/prestasjonsmestring/mental trening x 12 Tydeliggjøre/synliggjøre og informere bedre om rådgivningstilbudet x 9 I fritekstkommentarene er det tre hovedområder innenfor rådgivning som studenten mener NMH bør tilby eller forbedre; karriere/studieveiledning, rådgivning i forbindelse med psykisk helse samt synliggjøring/informasjon av/om eksisterende tilbud. Flere studenter sier de ønsker seg karriere og studierådgivning. De ønsker veiledning i spørsmål som omhandler emner, tilrettelegging og muligheter på studiet samt råd om videre utdanning og yrkeskarriere. Noen foreslår at det bør finnes en studentrådgiver som kan stå til disposisjon for studentene og som kan fungere som et kontaktpunkt for studenter og som et mellomledd mellom studenter, lærere og administrasjon. Videre er det flere studenter som savner et rådgivningstilbud som omhandler psykisk helse, stressmestring, eksamensforbereding og mental trening. Flere nevner at veiledning fra psykolog eller en psykologtjeneste burde være tilgjengelig for studentene. Flere studenter nevner også at det burde bli en bedre synliggjøring av tilbud som allerede eksisterer på NMH og at det kan være vanskelig å finne frem til dette på nettsidene. Noen sier de er fornøyd med allerede eksisterende kurs i prestasjonsforberedelse, stressmestring og eksamensangst, men påpeker at informasjon rundt tilbudene burde styrkes. 14

Kantinen 12. Hvor ofte spiser du følgende måltider i kantinen ved NMH? Tabell B-8 Måltider i kantinen De fleste respondenter bruker kantinen på NMH til å spise lunsj mens færre benytter seg av kantinen til frokost og middagsmåltid. Dette kan ha en sammenheng med både åpningstidene i kantinen og undervisningstider ved NMH. 49 % av respondentene spiser lunsj i kantinen mer enn 2 ganger i uken. 5 % av respondentene spiser frokost i kantinen mer enn to ganger i uken, mens 23 % spiser middag i kantinen mer enn 2 ganger i uken. Hele 66 % spiser aldri frokost i kantinen. 13. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, Hvor fornøyd er du med... Tabell B-9 Tilfredshet med kantinen, gjennomsnitt Tabell B-10 Tilfredshet med kantinen, frekvens 15

Respondentene er minst fornøyd med utvalget og kvaliteten på varmmat i kantinen samt prisnivået. Respondentene er mest fornøyd med utvalget og kvaliteten på drikke i kantinen. 14. Hvis du er allergiker, er det noe du savner? Laktosefrie alternativ x 8 Glutenfrie alternativ x 7 Bedre vegetar/vegan tilbud x 5 Mat uten hvitløk/løk x 2 15. Dersom du ønsker kan du kommentere tilbudet i kantinen her: Dyrt x 15 Dårlig kvalitet (overkokt/smakløst/for salt) (spesielt varmmat) x 10 Ønsker bedre variasjon og valgmuligheter (spesielt varmmat) x 10 For sunt fokus/ønske om mer sukkerholdig drikke og snacks x 8 Dyr og dårlig kaffe x 7 Mer vegetar alternativer (varmmat) x 7 Ønske om mer kjøtt x 6 Dårlig tilbud mot slutten av åpningstid/ salatbar stenger halvtime før x 5 Urenslig x 3 Maten var bedre forrige vår/ i starten av «sunn kantine» x 3 Ønsker lengre åpningstider x 2 Lite imøtekommende ansatte x 2 Mange respondenter kommenterer at prisnivået i kantinen er for høyt. Både kaffe, kjølevarer (yoghurt etc.) og varm mat på vekt betegnes som «for dyrt» for å tilbys i en studentkantine. Flere nevner at det er dyrt med kaffe i forhold til kvaliteten. Videre er det en god del respondenter som mener at utvalget på varmmat er for dårlig og at det burde finnes flere varm-mat alternativer samt mer variasjon i ukes menyen. Flere foreslår at det burde være to varm-mat alternativ hver dag. Flere mener at det blir mye kylling eller fisk og lite annet som f.eks. kjøttkaker, taco, hamburger, veganretter. Respondentene strides noe om vegetar/kjøtt tilbudet, der noen mener det er for dårlig vegetartilbud mens andre mener det serveres for lite kjøtt. Ellers er det flere som ønsker at kantinen også kan tilby sukkerholdig brus, snacks og sjokolade og at fokuset på sunn kantine går utover valgfriheten og valgmulighetene til den enkelte student. Her skal det også nevnes at flere var veldig fornøyd med «sunn kantine» i starten da det ble lansert, men at kvalitet og tilbud har blitt dårlig etter hvert. Noen nevner også at utvalget blir dårlig rundt middagstider og at salatbaren stenger for tidlig. En student foreslår en pålitelig men variert meny som kan følges av studentene på SIO-app. 16

Biblioteket 16. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, Hvor fornøyd er du med... Tabell B-11 Biblioteket, frekvens Gjenomsnit tilfredshet med bibliotekets tjenester 2011-2016 Veiledning og opplæring i bruk av bibliotekets tjenester Bibliotekets utlånstilbud 4,1 4,4 4,1 4,6 4,6 4,3 Tabell B-12 Biblioteket, gjennomsnitt 2011, 2013, 2016 17. Dersom du ønsker kan du kommentere biblioteket her: Hjelpsomt, hyggelig, kompetent, effektivt og imøtekommende personale x 17 Bra/Fantastisk tilbud x 11 2016 2013 2011 Ønsker lenger åpningstider (spesielt om morgenen) x 4 Komplisert/vanskelig system å finne frem i på egen hånd x 4 Biblioteket får veldig gode tilbakemeldinger på tilbudet. Spesielt er studentene begeistret for et hyggelig, kompetent og hjelpsomt personale. Noen ønsker et lettere system å navigere i på egen hånd og noen ønsker lenger åpningstider, men biblioteket scorer ellers svært høyt på det meste i årets undersøkelse og fritekstkommentarene består stort sett av skryt. 17

C. Tidsbruk på studier og arbeid 18. Oppgi omtrent hvor mange timer du bruker i gjennomsnitt på studiet i løpet av en normal undervisningsuke (inkl. organisert undervisning, øving, lesing, oppgaver etc.). Tabell C-1 Antall timer på studier Tabell C-2 Antall timer på studier fordelt på heltid/deltid Gjennomsnitt, tidsbruk på studiet fordelt på studienivå 2011, 2013, 2016 Videreutdanning 2,6 2,5 3,7 Master 3,3 3,5 3,3 Bachelor 3,7 3,8 3,8 1 2 3 4 5 6 2016 2013 2011 Tabell C-3 Gjennomsnittlig tidsbruk fordelt på studienivå. Merk at ved undersøkelsen som ble gjennomført i 2013 ble det kun tatt utgangspunkt i de som gjennomfører studiet på heltid. Snittet er regnet ut fra en skala fra 1-6 der under 20 timer per uke = 1, 20-30 timer = 2, 30-40 timer = 3, 40-50 timer = 4, 50-60 timer = 5 og over 60 timer per uke = 6 Flest respondenter (25 %) oppgir å bruke mellom 30-40 timer på studiet per uke. Videre oppgir 22 % å bruke mellom 40-50 timer per uke. Videreutdanning og årsstudium er studentgruppen som oppgir å bruke minst tid på studiene, men her er det også flest deltidsstudenter. Her oppgir 60 % å bruke mindre enn 30 timer per uke og gjennomsnittet ligger i på 2,6 (mellom 20-30 timer per uke). 18

Flere av studentene på videreutdanning og en god del på masterutdanning er deltidsstudenter og har en lavere forventet arbeidsmengde på studiet per uke. Kandidatstudentene bruker mest tid på studiet per uke. Her er det svært få som oppgir å bruke mindre enn 20 timer på studiet per uke. Gjennomsnittet for 2016 er jevnt med tallene fra 2011. Tallene for 2013 viser kun heltidsstudenter og har derfor et noe høyere gjennomsnitt på videreutdanning og master. 19. Ca. hvor mange dager i uka er du til stede på NMH? Krysset med: Studerer du heltid eller deltid ved NMH? Tabell C-4 Antall dager i uken på skolen fordelt på heltid/deltid Tabell C-5 Antall dager i uken på skolen fordelt på studieprogram Av heltidsstudentene er det 75 % som oppgir at de er tilstede på skolen 5-7 dager i uke. 36 % oppgir å være tilstede på skolen 7 dager i uken. Blant deltidsstudentene er flertallet (64 %) på skolen 1-2 dager i uken eller sjeldnere. Studenter på kandidatstudiene er på nmh oftere enn master og videreutdanningsstudenter. De utøvende studentene er på skolen oftest. På kandidatstudiet i 19

utøving oppgir 60 % å være på skolen 7 dager i uken og på mastergradsstudiet i utøving oppgir 48 % det samme. Blant instrumentgrupper er det klassisk blås, stryk, sang og slagverk som er på skolen mest. 80 % av respondentene på klassisk slagverk er på skolen 7 dager i uken, 72 % av strykerne oppgir å være på skolen 7 dager i uken og 60 % av klassiske blåsere oppgir å være på skolen 7 dager i uken. 20. Hvor mange timer bruker du på lønnet arbeid per uke dette semesteret? Tabell C-6 Antall timer brukt på lønnet arbeid - lønnet utøvende arbeid (spillejobber etc.) Krysset med: studieprogram Tabell C-7 Antall timer brukt på utøvende lønnet arbeid fordelt på studieprogram 20

- lønnet undervisningsarbeid Krysset med: studieprogram Tabell C-8 Antall timer brukt på lønnet undervisningsarbeid fordelt på studieprogram 21

- annet lønnet arbeid Krysset med: studieprogram Tabell C-9 Antall timer brukt på annet lønnet arbeid fordelt på studieprogram 64 % av respondentene oppgir å bruke mindre enn 1 time i uken på lønnet utøvende arbeid. Mastergradsstudiet i utøving og kandidatstudiet i kirkemusikk bruker mest tid på utøvende arbeid. 56 % av respondentene oppgir å bruke mindre enn 1 time i uken på lønnet undervisningsarbeid. Kandidatstudiet og mastergradsstudiet i musikkpedagogikk bruker mest tid på lønnet undervisningsarbeid. 69 % av respondentene oppgir å bruke mindre enn 1 time i uken på annet lønnet arbeid. Mastergradsstudiet i komposisjon og musikkterapi samt videreutdanninger bruker mest tid på annet lønnet arbeid. Deltidsstudentene oppgir å ha mer lønnet arbeid enn heltidsstudentene. Her oppgir 76 % av respondentene å ha mer enn 1 time i uken med lønnet undervisningsarbeid. 53 % av deltidsstudentene oppgir å ha mer enn 1 time i uken med lønnet utøvende arbeid og annet lønnet arbeid. 22

21. Er det lønnede arbeidet ditt relevant for studiet? Tabell C-10 Relevant arbeid til studiet 23

D. Frivillig studentengasjement 22. Deltar du i studentutvalget eller som studentrepresentant i styrer, utvalg og komiteer (f.eks. SUT, programutvalg)? Tabell D-1 Deltagelse i studentutvalg/komiteer Omtrent lik andel kvinner og menn oppgir at de deltar i styrer eller utvalg. 23. Hva hindrer deg i å delta i studentdemokratiet (f.eks. SUT, andre utvalg og komiteer)? Du kan krysse av for flere alternativer. Tabell D-2 Årsaker for ikke å delta i studentdemokratiet 51 % av respondentene som ikke er med i utvalg og komiteer oppgir at de ikke har tid på grunn av mye arbeid med studiene. 42 % av respondentene sier at de ikke er interessert. Flere menn (49 %) enn kvinner (37 %) oppgir at de ikke er interessert i å delta i studentdemokratiet. Andel av respondentene som oppgir at de ikke er interessert i å delta i utvalg og komiteer har gått opp fra 2011 (27 %) og 2013 (37 %). Størst andel som ikke er interessert i å delta er på kandidatstudiene. Dette kan også komme av at mange av respondentene er 1 års studenter som ennå ikke føler de er orientert i studiene og har overskudd til å melde seg inn i utvalg og komiteer. Kun 4 % har ved årets undersøkelse ikke hørt om muligheten til å bli med i studentutvalg og komiteer. 24

E. Psykososialt miljø Studentevaluering av læringsmiljø 2016 24. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, hvor godt trives du med å studere ved NMH? Tabell E-1 Trivsel, gjennomsnitt Tabell E-2 Trivsel, frekvens 25. På en skala fra 1-5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig, hvor enig er du i følgende påstander? Tabell E-3 Enighet i påstander om sosial trivsel ved NMH, gjennomsnitt Tabell E-4 Enighet i påstander om sosial trivsel ved NMH, frekvens 25

Gjennomsnitt 2011,2013,2016 Det sosiale miljøet innen mitt fagområde/instrumentgruppe er inkluderende Det sosiale miljøet på NMH er inkluderende 3,9 3,9 4 4,4 4,3 4,4 2016 2013 2011 Tabell E-5 Enighet i påstander om sosial trivsel ved NMH, gjennomsnitt 2011,2013,2016 De fleste respondentene oppgir at de har bekjente eller venner de kan snakke med på NMH, at de ble godt mottatt som ny student og at det sosiale miljøet innen deres fagområde var inkluderende. Ca. 34 % er kun middels enig eller uenig i at det er et godt tilbud med sosiale arrangement ved NMH. Instrumentgruppene som er minst enig i at det er et godt tilbud av sosiale arrangement er tangent- og tasteinstrumenter, strenge- og akkordinstrumenter og klassisk stryk. På klassisk stryk er det videre 36 % som kun er middels enig eller uenig i at det sosiale miljøet innen deres fagområde/instrumentgruppe er inkluderende. Totalt er det 16 % som sier seg enig i at de ofte er ensom på NMH. Noe flere kvinner (20%) enn menn (12 %) oppgir at de føler seg ensom. 61 % av de kvinnelige respondentene er uenig eller svært uenig i at de føler seg ensom mot 70 % av mannlige respondenter. Instrumentgruppene som oftest oppgir å føle seg ensom er folkemusikkinstrument, tangent- og tasteinstrumenter, strenge- og akkordeoninstrumenter og klassisk stryk. Av studieprogram er det kandidatstudiet i kirkemusikk, kandidatstudiet i dirigering og kandidatstudiet i utøving hvor høyest andel respondenter som føler seg ensom på NMH. 26. Dersom du føler deg ensom, hvilke tiltak skulle du ønske NMH iverksatte som ville bedre din situasjon? Flere sosiale arrangement, grupper, foreninger og utflukter (utenom fester med alkohol eller løpegrupper). Gjerne som fokuserer på annet enn musikk som f.eks. litteratur, kunst, dans, spill x 5 Flere faglige arrangement på tvers av instrument/sjanger/linje evt. i mindre kammermusikkgrupper/instrumentgrupper. x 5 Fadderuke med et større sosial/bli kjent fokus fremfor faglig. Fadderuke også for videreutdanning x 3 Norskkurstilbud for alle internasjonale studenter (utenom valgemner) x 2 Bedre integrering av internasjonale studenter, arena hvor man er sammen med norske, presenterer oss selv/landene vi kommer fra. Evt. konsert med internasjonal musikk fra alle land representert x 2 Vanskelig å komme inn i miljø dersom man kun er 1 student i en klasse, tiltak for at studentene kan bli inkludert i andre miljø x 2 Her er det flere som ønsker et bredere tilbud med både faglige og sosiale arrangement. Det blir påpekt at det hadde vært fint med sosiale studentgrupper eller arrangement uten fokus på alkohol og fest. Det blir påpekt at alkohol og fest kan være en vanskelig setting for sjenerte studenter å finne seg til rette i. Når det kommer til faglige arrangement er det flere som ønsker seg prosjekt/grupper/utflukter på tvers av instrument og linjer. Dette vil være spesielt viktig for studenter som tilhører små instrumentgrupper/linjer. Spesielt viktig for studenter i mindre instrumentgrupper/linjer å bli inkludert i fellesprosjekt. Noen internasjonale ønsker at norskkurs skal tilbys alle internasjonale studenter ved siden av andre valgemner og at det bør bli et økt fokus 26

på integrering av internasjonale studenter i resten av miljøet. Noen nevner også at fadderuken bør ha et større bli-kjent/sosialt fokus fremfor faglig fokus. 27. Opplever du konkurranse mellom studentene ved NMH? Tabell E-6 Konkurranse Det er flest respondenter blant bachelor og videreutdanning (over 50 %) som opplever at det er konkurranse mellom studentene ved NMH. Noe flere kvinner (50 %) enn menn (41 %) opplever at det er konkurranse. Respondentene som opplever mest konkurranse tilhører tangent- og tasteinstrumenter (76%), strenge og akkordinstrumenter (75 %) og klassisk stryk (71 %). Ved årets undersøkelse så var det en høyere andel som ikke opplever konkurranse (37%) enn ved undersøkelsen i 2013 (25%). 28. Hvordan opplever du konkurransen? Tabell E-7 Opplevelse av konkurranse Av respondentene som opplevde konkurranse oppgir 59 % at konkurransen var både inspirerende og belastende. 16 % (utgjør kun 12 studenter) opplever konkurransen som belastende. Flest studenter som finner konkurransen belastende tilhører kandidatstudier. Noe flere kvinner (17 %) enn menn (10 %) finner konkurransen belastende. Respondentene som opplever konkurransen som mest belastende tilhører tangent- og tasteinstrumenter (23%), strenge og akkordinstrumenter (33%) og klassisk stryk (25 %). Det er likevel snakk om et lavt antall respondenter på noen av disse instrumentgruppene noe som kan gjøre tallene noe upålitelige. 27

29. Opplever du at arbeidspresset på studiene blir for stort? Tabell E-8 Arbeidspress 18 % av respondentene oppgir at arbeidspresset blir for stort i lengre perioder eller hele tiden hvert semester. Kun 6 % opplever aldri for stort arbeidspress. Andel respondenter som oppgir for stort arbeidspress er størst blant kandidatstudiene og innenfor instrumentgruppene klassisk stryk (35 %) og strenge- og akkordinstrumenter (50 %- av kun 4 respondenter totalt) 30. Har du problemer med hørsel/tinnitus? Tabell E-9 Hørselsplager/tinnitus Andel respondenter som oppgir å ha problemer med hørsel/tinnitus er størst innenfor jazzinstrumenter/jazzsang. 31. Savner du tiltak fra skolens side vedrørende hørsels-plager? Tabell E-10 Tiltak mot hørselsplager Av instrumentgrupper som savner tiltak vedrørende hørselsplager er andelen størst blant strengeog akkordinstrumenter og blås. 28

32. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, hvor bevisst er du på å ivareta din egen hørsel i... Tabell E-11 Bevissthet rundt å ivareta egen hørsel, gjennomsnitt Tabell E-12 Bevissthet rundt å ivareta egen hørsel, frekvens Respondentene er noe mer bevisst på å ivareta egen hørsel i bandsituasjoner sammenlignet med orkestersituasjoner. Det skal påpekes at en svært høy andel respondenter har svart «vet ikke» til disse spørsmålene. 33. Opplever du fysiske eller følelsesmessige plager som påvirker studiehverdagen? Tabell E-13 Fysiske/følelsesmessige plager i studiehverdagen Flere kvinner enn menn opplever fysiske eller følelsesmessige plager som påvirker studiehverdagen. 41 % av mannlige respondenter opplever ikke fysiske eller følelsesmessige plager som påvirker studiehverdagen. Kun 22 % av de kvinnelige studentene sier det samme. En høyere andel respondenter oppgir å ha ofte plager (15%) sammenlignet med undersøkelsen i 2013 hvor kun 5 % rapporterte om det samme. 34. Har du oppsøkt hjelp for plagene? (mulig å krysse av på flere alternativer) Tabell E-14 Oppsøking av hjelp for plager 29

En større andel respondenter (41%) enn i 2013 (29%) oppgir å benytte seg av fysioterapitjenesten ved NMH. Flere kvinner enn menn oppgir at de har oppsøkt hjelp for plagene gjennom tjenester ved NMH, SiO eller andre steder. En større andel menn (39 %) oppgir at de ikke har et behov for å oppsøke hjelp eller ikke vet hvor de skal oppsøke hjelp sammenlignet med andel kvinner (11%). 35. Dersom du har kommentarer til sosialt miljø, trivsel eller helseplager tilknyttet NMH, kan du skrive dem her: Savner bedre beskyttelse mot lyd i orkestersituasjoner/lydskjerm x 5 Positivt med gratis fysioterapitilbud x 3 Savner psykolog x 2 Savner større fokus på forebygging av skader x 2 Det er et godt sosialt miljø på skolen x 2 Savner mer og obligatorisk informasjon om hørsel x 2 Savner tilbud om Timani x 2 Bedre hvilerom x 2 Flere respondenter savner bedre beskyttelse mot lyd (lydskjerm) og mer informasjon om hørsel. I fritekstkommentarer er det flere som oppgir at de er fornøyd med et godt og gratis fysioterapitilbud. Noen nevner at dette tilbudet samt rådgivningstilbudet ved NMH kanskje kunne kommuniseres tydeligere til alle studenter. 36. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad opplever du å bli behandlet med respekt av... Tabell E-15 Behandlet med respekt, frekvens Gjennomsnitt 2011,2013,2016 Jeg opplever å bli behandlet med respekt av det administrative personalet Jeg opplever å bli behandlet med respekt av mine medstudenter Jeg opplever å bli behandlet med respekt av lærerne på skolen 4,3 4,2 4,1 4,6 4,6 4,5 4,5 4,6 4,5 2016 2013 2011 Tabell E-16 Behandlet med respekt, gjennomsnitt, 2011,2013,2016 30

Tallene holder seg stabilt høye på om studentene opplever å bli møtt med respekt av lærere/medstudenter og administrativt personale. 37. Har du blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet ved NMH? Du kan krysse av flere svaralternativer Tabell E-17 Uønsket seksuell oppmerksomhet Respondentene som oppgir å ha blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet er alle kvinner. Av de som oppgir å kjenne til noen som har opplevd dette er flertall et kvinner (71%). Siden det har vært mulig å krysse av flere alternativer kan det tenkes at samme respondenter krysset av for flere alternativ. F.eks. kan en og samme respondent ha opplevd seksuell trakassering, ubehagelig fysisk seksuell oppmerksomhet og ubehagelig verbal seksuell oppmerksomhet. Antall respondenter som har opplevd ubehagelig fysisk seksuell oppmerksomhet er ved årets undersøkelse 1 respondent. I 2013 rapporterte 4 respondenter om det samme. Ellers er tallene like med undersøkelsen i 2013. I årets undersøkelse ble det i tillegg spurt om studentene kjenner til andre studenter som har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. 14 respondenter oppgir dette. Spørsmålet ble ikke stilt ved evaluering i 2013. 38. Hvem har utvist uønsket seksuell oppmerksomhet? Tabell E-18 Hvem som har vist uønsket seksuell oppmerksomhet Dette spørsmålet ble stilt de 4 respondenter som oppga at de opplevde en form for uønsket seksuell oppmerksomhet i forrige spørsmål. 31

39. Har du blitt utsatt for mobbing, diskriminering eller trakassering ved NMH (pga. f.eks. kjønn, etnisitet, seksuell legning eller funksjonsnedsettelse)? Du kan krysse av flere svaralternativer Tabell E-19 Mobbing, diskriminering og trakassering En noe høyere andel (5%) enn ved undersøkelsen i 2013 (2%) oppgir å ha blitt utsatt for mobbing, diskriminering eller trakassering ved NMH. 88 % av respondentene har aldri opplevd noe slikt. 75 % av de som hadde opplevd enkelte tilfeller av dette var kvinnelige studenter. Blant de som kjente til andre som var utsatt for mobbing var kjønnsfordelingen mer jevn. Det ser ikke ut til å være klare sammenhenger mellom verken instrumentgruppe eller studieprogram når det kommer til om man har blitt utsatt for mobbing. 40. Hvem har vært den mobbende/trakasserende part? Tabell E-20 Hvem som har vært den mobbende part Av de 8 respondenter som oppga at de hadde opplevd mobbing, diskriminering eller trakassering i forrige spørsmål er det 3 som har opplevd at medstudenter er mobbende part, 3 som har opplevd at lærer er mobbende part og 2 som har opplevd at administrativt personale er mobbende part. 41. Dersom du selv eller noen rundt deg opplever mobbing/trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet, vet du hvor du kan henvende deg for å få hjelp? Tabell E-21 Vite hvor man skal henvende seg for å melde ifra. 32

Dette spørsmålet ble stilt til alle respondenter, også de som ikke har oppgitt å bli utsatt for mobbing, trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet. Det er derfor viktig å påpeke at de fleste nok ikke har kommet i en situasjon hvor det er sett på som nødvendig eller hvor de har måttet tenke gjennom hvor de kan få hjelp. Ved årets undersøkelse var det 79 % som ikke visst hvor de skulle henvende seg og i undersøkelsen fra 2013 var det 72 % som ikke vi sste hvor de skulle henvende seg. Av de som hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet var det kun 1 som viste hvor man kunne henvende seg for hjelp. Av respondentene som hadde blitt utsatt for mobbing/trakassering/diskriminering var det ingen av respondentene som visste hvor de skulle henvende seg for hjelp. 33

F. Bruk av rusmidler Studentevaluering av læringsmiljø 2016 42. Har du opplevd følgende ved NMH? Tabell F-1 Bruk av rusmidler 7 % av respondentene har latt være å delta på studentarrangement fordi det drikkes alkohol der og 8 % hat følt seg presset til å drikke alkohol ved arrangement tilknyttet studentmiljøet ved NMH. De som oppgir at de opplever å bli presset til å drikke alkohol tilhører kandidatstudier eller videreutdanning. Av de som har latt være å delta på studentarrangement fordi det drikkes alkohol der er det en jevn spredning over alle studienivå og program. En noe større andel av studentene som tilhører klassisk blås og slagverk har følt seg presset til å drikke alkohol. En noe større andel av studentene som tilhører klassisk stryk og tangentinstrumenter har latt være å delta på arrangement fordi det drikkes alkohol der. 43. Dersom du har kommentarer angående bruk av alkohol og rusmidler ved NMH, kan du skrive dem her: For mye fokus på alkohol i forbindelse med studentarrangement x 3 Lite misbruk av alkohol på NMH I forhold til andre institusjoner x 2 Det bør være greit med alkohol i forbindelse med sosiale arrangement x 2 34

G. Det fysiske miljøet ved NMH 44. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, Hvor fornøyd er du med... Tilgang på øverom (små) Kvalitet på øverom (små) Tilgang på bandrom/kammermusikkrom Kvalitet på bandrom/kammermusikkrom Tilgang til videorom Kvaliteten på videorom Tilgang til lesesal/lesesalplass Kvaliteten på lesesal/lesesalplasser Tilgang til PC-rom og lytteromplass Kvaliteten på PC-rom og lytterom Tilgang på skap/ instrumentlagringsplass for større Tilgang på skap Tilgang på instrumentlagringsplass 3,4 3,7 3,8 3,9 3,5 3,9 3,6 3,5 3,6 4 4,1 4,1 4,2 4 4,2 4,3 4,1 4,2 3,9 3,9 3,9 4,1 4,1 4,2 4,4 4,5 4,5 4,2 4,3 4,2 3,6 3,9 4,1 3,7 3,8 Tilgang på bruk av konsertsaler Kvalitet på konsertsaler Renhold Ryddighet fellesarealer Ryddighet undervisningsrom Luftkvalitet, 1. hus Luftkvalitet, 2. hus Lys, 1. hus Lys, 2. hus Lydisolering, 1. hus Lydisolering, 2. hus Tilgang til instrumenter (f.eks. klaver, slagverk etc...) Kvaliteten på Instrumenter (f.eks. klaver, slagverk Tilgang til lydannlegg Kvaliteten på lydannlegg Opplæring i bruk av lydannlegg 2,2 3,5 4,1 4 3,8 3,8 3,9 3,9 4 3,4 3,3 3,4 3,4 3,5 3,7 3,9 3,8 4 4,1 4,1 4,2 3,7 3,4 3,8 3,9 4,2 4,2 4,1 3,8 3,7 3,8 4,6 2011 2013 2016 Tabell G-1 Fysisk miljø, gjennomsnitt 35

Tabell G-2 Fysisk miljø, frekvens 36

Kun 3 aspekter ved det fysiske miljøet på NMH får en gjennomsnittlig score på lavere enn 3,5 ved årets undersøkelse. Luftkvalitet 1. hus (3,3), lydisolering 1. hus (3,4) og opplæring i bruk av lydanlegg (2,2). Gjennomsnittstallene holder seg stabilt med tidligere års undersøkelser. Kvaliteten på konsertsaler, tilgang og kvalitet til PC-rom/lytteroms plass, kvalitet på lesesalsplasser samt lydisolering og lys i 2. hus scoreer høyest (4,2 eller høyere) i undersøkelsen. 37

H. SiO Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus 45. Hvilke av følgende tilbud fra SiO kjenner du til, bruker eller har brukt? Tabell H-1 SiO tilbud Tallene holder seg på ganske likt nivå som ved undersøkelsen i 2013. Hele 81 % bruker eller har brukt kantinen sammenlignet med 67 % i 2013. 13 % har benyttet seg av rådgivningstjenesten sammenlignet med 7 % i 2013. Noe høyere andel respondenter kjenner til rådgivningstjenesten og studentidretten til SiO ved årets undersøkelse sammenlignet med i 2013. Både ved årets undersøkelse og undersøkelsen i 2013 er det klart størst andel respondenter som ikke har hørt om kurs i regi av OSI. 38

I. Avsluttende kommentarer 46. Hvis du skal gi en samlet vurdering på en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med... Tabell I-1 tilfredshet med studieprogram og studiested, frekvens Gjennomsnitt tilfredshet, 2011-2013-2016 NMH som studiested Ditt studieprogram 4,4 4,4 4,3 4,1 4,2 4,1 2016 2013 2011 Tabell I-2 tilfredshet med studieprogram og studiested, gjennomsnitt, 2011, 20132016 Svært få studenter er misfornøyd med NMH som studiested eller studieprogrammet de går på. Det er en stor grad av tilfredshet med NMH. 47. Forutsatt at dine forventninger til NMH var høye, svarer NMH til dine forventninger så langt? Tabell I-3 forventinger til studiet 48. Vil du anbefale NMH til andre? Tabell I-4 Anbefale NMH til andre Hele 90 % av respondentene vil anbefale NMH til andre og kun 1 % svarer nei på dette spørsmålet. 39