Grant Thornton informerer Nr. 4/2010
Din samarbeidspartner innen revisjon, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Det nærmer seg raskt tiden for et nytt årsoppgjør, med dertil hørende rapportering og avleggelse av årsregnskap. Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS I dette nummer finnes det viktig informasjon vedrørende sentrale elementer som de fleste blir berørt av når årsregnskapet skal utarbeides. Det gir en god veiledning slik at det blir enklere å falle ned på rett konklusjon der hvor det kan være tvilstilfelle. Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Hans Christian Axelsen Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf. 22 20 04 00 Faks. 22 20 04 10 e-post: oslo@grant.thornton.no www.grant.thornton.no I tillegg får vi nyttig informasjon om vesentlige endringer hva gjelder kjøp av tjenester og oppgjør for disse. Slik det fremgår vil det kunne få relativt store konsekvenser for tjenstekjøper dersom disse reglene ikke overholdes. Nye skatteregler for pensjonister blir det også redegjort for. Ellers er det en spennende tid for revisjonsbransjen da innspurten vedrørende debatten om revisjonsplikten foregår i diverse media. Naturlig nok er det ulike syn her, men uansett utfall vil vi måtte forholde oss til det regimet som myndighetene bestemmer. Personlig tror jeg den verdiskapningen vi representerer for næringslivet i form av kompetanse på mange felt vil bli etterspurt. All erfaring tilsier at mye av det vi bistår med til mindre og mellomstore kunder på mange felt gjennom året vil bli etterspurt. Ikke minst i forbindelse med avleggelsen av årsregnskap og utarbeidelsen av likningspapirer, uavhengig av revisjonsplikten, ihvertfall blant de seriøse aktørene i markedet. Jeg ønsker dere alle lykke til i året som kommer, både med utvikling av deres virksomhet og i avleggelsen av årsregnskapet for året som snart er omme. Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 2914 Solli N-0230 Oslo Tlf. 23 36 52 00 Faks. 23 36 52 02 revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf. 23 36 52 43 alf.asklund@revisorforeningen.no Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Rådgiver merverdiavgift Margit Kjetsaa Utgivelsesplan 2011 Nr. 1 - Onsdag 16. februar Nr. 2 - Fredag 3. juni Nr. 3 - Mandag 3. oktober Nr. 4 - Onsdag 30. november Opplag November 2010: 400 Produksjon 07 Gruppen a.s. God lesning! Hans-Chr. Axelsen Managing partner Grant Thornton Revisjon AS www.grant.thornton.no
AKTUELLE DATOER 10. desember Terminoppgave og betaling av moms Levering av kompensasjonsoppgave for moms 15. desember Frist for betaling av restskatt 2. termin (høstutlegget) 15. januar Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk INNHOLD>04>2010 Forberedelser til årsavslutningen Side 4 Foreldrepermisjon og økonomiske ytelser i forbindelse med fødsel Side 18 Skattepliktige inntekter i skattefrie institusjoner Side 20 Gunstige regler når arbeidsgiver finansierer elektronisk kommunikasjon Side 23 Betaling arbeidsgiveravgift og skattetrekk Levering av oppgjørsliste og betaling av påleggstrekk 20. januar Levering av årsoppgave for arbeidsgiveravgift ved levering av lønns- og trekkoppgaver på papir Levering av lønns- og trekkoppgaver på papir Levering av likningsoppgaver fra bl.a. bank og forsikring 31. januar Du skal ha mottatt oppgavene du trenger til selvangivelsen Levering av lønns- og trekkoppgaver på diskett, CD Levering av lønns- og trekkoppgaver via Altinn Levering av likningsoppgaver fra bl.a. boligsameie, boligselskap Frist for levering av aksjonæroppgaven (på papir) Å reise med PC Side 11 Det kan bli dyrt å betale kontant Side 12 Aktuelle satser Side 14 Nye skatteregler for pensjonister Side 16 Litt av hvert Side 24 Slik blir den nye e-momsen Side 26 04:2010 > Side 3
Forberedelser Registrert revisor Rune Tystad, Revisorforeningen Det nærmer seg tidspunktet for årsavslutningen og det er mange forhold som de regnskapspliktige må forholde seg til. Artikkelen tar opp enkelte av disse forholdene og påpeker viktige vurderinger som det må tas stilling til ved utarbeidelsen av årsregnskapet. EGEN TILVIRKNING: Ved egen tilvirkning av et anleggsmiddel omfatter anskaffelseskost både variable og faste tilvirkningskostnader. Vurderingene knytter seg til klassifisering og verdsettelse av inntekter/ kostnader og eiendeler/gjeld. I tillegg omtales kravet til dokumentasjon av balansen samt en del formelle forhold knyttet til årsregnskapet. Anleggsmidler Anskaffelseskost Etter regnskapsloven 5-3 skal anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Hva som skal regnes som anskaffelseskost, er regulert i 5-4. Ved kjøp er anskaffelseskost kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter. Ved egen tilvirkning av et anleggsmiddel omfatter anskaffelseskost både variable og faste tilvirkningskostnader. Finansieringsutgifter regnes som en del av de faste tilvirkningskostnadene. Finansieringsutgifter knyttet til tilvirkningen kan kostnadsføres når de påløper. Disse utgiftene vil da ikke bli en del av anskaffelseskost som balanseføres. Små foretak kan velge å balanseføre bare variable tilvirkningskostnader. Forsknings- og utviklingskostnader kan balanseføres som et anleggsmiddel når kriteriene til balanseføring i henhold til NRS(F) Immaterielle eiendeler er tilfredsstilt. Etter regnskapsloven 5-6 kan utgifter til egen forskning og utvikling kostnadsføres. Forskning er grunnleggende, planmessige undersøkelser som utføres med håp om å finne frem til tekniske eller vitenskapelige nyvinninger med mulig økonomisk anvendelse. Utvikling er bearbeidelse og videreføring av teknisk, vitenskapelig eller annen kunnskap med mulig økonomisk anvendelse med sikte på å frembringe nye eller vesentlig forbedrede produkter, prosesser, metoder, systemer eller tjenester, frem til oppstart av kommersiell produksjon eller bruk. Forskningsaktiviteter vil normalt være på et så tidlig stadium at foretaket ikke vil kunne identifisere en immateriell eiendel som innebærer en sannsynlig økonomisk fordel for foretaket. I tillegg vil det være knyttet høy usikkerhet til resultatet av forskningen. Det vil først være på utviklingsstadiet at kriteriene for balanseføring av utgifter til egen tilvirkning kan bli oppfylt. Utgifter knyttet til egen tilvirkning kan balanseføres kun hvis det er sannsynlig at utviklingsaktiviteten resulterer i en immateriell eiendel. Som en forberedelse til årsoppgjøret må virksomheten ta stilling til hvilket prinsipp som skal brukes for balanseføring av anskaffelseskost ved egen tilvirkning av anleggsmidler. Avskrivning Dersom anleggsmidlet har en begrenset økonomisk levetid, skal det avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Avskrivningsplanen bør bygge på et estimat over fremtidig økonomisk inntjening. Avskrivningsgrunnlaget er anskaffelseskost med tillegg av eventuelle senere aktiverte påkostninger. Side 4 > 04:2010
til årsavslutningen Regnskapsmessig er lineær avskrivning mest brukt. Lineære avskrivninger vil si at avskrivningene utgjør en fast prosent av anskaffelseskost, slik at avskrivningene blir like store hvert år. Også andre avskrivningsmetoder, for eksempel skattemessige saldoavskrivninger, kan benyttes hvis avskrivningsmetoden gir en fornuftig periodisering. Avskrivning kan ikke unnlates selv om driftsmidlet er tilstrekkelig avskrevet i forhold til virkelig verdi. Et driftsmiddel kan bestå av flere komponenter som har ulik økonomisk levetid. Ved valg av avskrivningsplan bør derfor komponenter med kortere økonomisk levetid enn resten av driftsmidlet avskrives separat. Som et minimum kan det være hensiktsmessig å skille ut faste tekniske installasjoner pr. næringsbygg. God regnskapsskikk tillater også at tidligere anskaffelser dekomponeres. En overgang til dekomponering skal behandles som en estimatendring og den regnskapsmessige virkningen kan enten resultatføres i den perioden endringen gjøres, eller estimatendringen fordeles over gjenværende levetid. Vedlikehold eller utskifting av komponenter som det er tatt hensyn til ved slik avskrivning, skal balanseføres som investering. Eventuell resterende balanseført verdi på den gamle komponenten skal kostnadsføres på utskiftningstidspunktet gjennom en gevinst- og tapsberegning. Avskrivningsplan for tidligere anskaffede anleggsmidler bør vurderes årlig. Det kan være at anleggsmidlets levetid er lengre eller kortere enn det som var lagt til grunn ved opprinnelig avskrivningsplan. Et driftsmiddels levetid kan for eksempel være vurdert til femten år. Etter ti år vurderes levetiden å være ytterligere ti år. Når avskrivningstiden revurderes, kan det gjøres på to måter. Enten kan gjenværende balanseførte verdi fordeles over gjenværende levetid, eller for mye avskrevet de første årene kan tilbakeføres, dvs. føres som negativ avskrivning. Det siste alternativet vil gi en høyere avskrivning i resten av avskrivningsperioden enn det første alternativet. Skattemessig skal avskrivbare anleggsmidler føres inn på saldo og avskrives etter saldoens avskrivningsprosent. Boligeiendommer som ikke kan avskrives skattemessig, må likevel avskrives regnskapsmessig dersom eiendommen har en begrenset økonomisk levetid. Vedlikehold eller påkostning Når et driftsmiddel skal vedlikeholdes, må det vurderes om utgiftene skal kostnadsføres eller om det skal legges til anskaffelseskosten for driftsmidlet. Regnskapsmessige påkostninger vil være varige forbedringer av eksisterende driftsmidler, som setter driftsmidlet i en bedre stand enn det var da det var nytt for nåværende eier eller utgifter som endrer den gjenstående kontantstrømmen for eiendelen positivt i forhold til det som ble lagt til grunn ved anskaffelsen. Nedskrivning Dersom et anleggsmiddel har vært utsatt for et verdifall, skal anleggsmidlet nedskrives til virkelig verdi. De generelle reglene for nedskrivning gjelder også for immaterielle eiendeler. Ved hver regnskapsavleggelse må foretaket ta stilling til om det er indikasjoner på verdifall. At dette er gjort, bør dokumenteres. En nedskrivning skal reverseres når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. De samme indikatorene som brukes for å vurdere nedskrivningsbehov, brukes også ved denne vurderingen. FLERE KOMPONENTER: Ved valg av avskrivningsplan bør komponenter med kortere økonomisk levetid enn resten av driftsmidlet avskrives separat. 04:2010 > Side 5
Varelager Kontroll med og riktig verdsettelse av varelager er helt vesentlig i en handelsog produksjonsbedrift. Hvordan varetellingen og verdivurderingen foretas, vil variere fra virksomhet til virksomhet, men det er likevel en del generelle forhold alle må ta hensyn til. Verdien av varelageret fremkommer som produkt av kvantum og pris. Kontroll med verdsettelse av varelageret, for å komme frem til riktig regnskap, må derfor omfatte: kontroll med antall varer pr. 31.12 kontroll med verdien av varene som inngår i beholdningen Kontroll med antall varer Hovedregelen er at varelager skal være dokumentert ved fysisk opptelling ved regnskapsårets slutt, jf. bokføringsforskriften 6-1. Virksomheter som har et betryggende lagerregnskap, kan foreta denne kontrollen løpende gjennom året i stedet for på balansedagen. Stemmer faktisk beholdning med teoretisk beholdning, betyr det at internkontrollen i bedriften er god og opptelling av de forskjellige varegruppene kan skje i løpet av året. Det forutsetter at tilgang og avgang innen hver gruppe fra opptellingstidspunktet til datoen for årsoppgjøret kan dokumenteres på tilfredsstillende måte. Dokumentasjonen skal inneholde en spesifisert oppstilling over VERDSETTELSE: Kontroll med og riktig verdsettelse av varelager er helt vesentlig i en handels- og produksjonsbedrift. Varens art Kvantum Verdi for hver enkelt vare Summeringskolonne for de spesifiserte verdiene Verdien kan enten beregnes til anskaffelseskost eller varens kalkulerte utsalgsverdi dersom varelagerets anskaffelseskost på tilfredsstillende måte kan beregnes på grunnlag av denne verdien. Når varens kalkulerte utsalgsverdi brukes ved opptellingen, skal varelagerlistene deles inn etter varer med forskjellig bruttofortjeneste. Varer som er fritatt for merverdiavgift ved salg eller som avgiftsberegnes med forskjellige satser, skal skilles ut og vises som egne grupper. Både den regnskapsmessige og den skattemessige verdien av varelageret skal fremgå av dokumentasjonen. Varer som regnskapsmessig er verdsatt til virkelig verdi, skal vises som egen gruppe. Dokumentasjonen skal være ordentlig og oversiktlig, dateres og det skal fremgå hvem som har foretatt opptellingen. Dersom manuelle lister benyttes, skal de være nummerert før tellingen foretas. Feil i opptellingen kan lett føre til vesentlige regnskapsmessige feil, og det må derfor legges vekt på å sikre korrekt opptelling. Følgende må tas hensyn til når telling planlegges og utføres: Varetellingen kan kreve innsats fra mange personer. De som deltar, vil ofte ikke være regnskapskyndige. Det er derfor viktig at det utarbeides telleinstruks, og at denne gjennomgås med de som skal telle, slik at de forstår hensikten med tellingen. Telling er en fysisk kontroll av varelageret. Ansatte som lett kan tilegne seg en vare løpende gjennom året, bør helst holdes borte fra varetellingen. En ansatt som har tilegnet seg gjenstander tidligere, og som blir satt til å telle samme varetype, kan lett føre opp en for høy beholdning for å skjule tyveriet. Man bør selvfølgelig stole på sine ansatte, men bedriften bør også ha et forhold til risikoen. Før lageret telles, bør det ryddes slik at tellingen blir enkel å gjennomføre. Det er en fordel om alle varer av samme slag ligger samlet ett sted. Telleinstruksen bør omfatte: tidspunkt og varighet for tellingen hva som skal telles, det vil si en opplisting av alle de lagre foretaket har inndeling i tellelag og eventuelt hvem som teller hvor hvordan tellingen skal foregå, for eksempel «hylle for hylle» med merking av de hyller som er talt hvordan tellelistene skal fylles ut hvordan ukurante varer skal merkes Telleinstruksen bør være klar og tydelig og sikre at alle varer blir talt og at varene telles kun én gang. Dersom varer går ut fra lager eller kommer inn til lager i løpet av tellingen, må det fremgå av instruksen hvordan en skal forholde seg til slike varer. Det kan være en fordel at bedriften er stengt under tellingen. Hvis det ikke er praktisk mulig, må instruksen ha rutiner slik at alle varer som foretaket har risikoen for på balansedagen, blir medtatt i tellingen. Kontroll mellom opptalt og registrert kvantum i lagerregnskapet foretas ved sammenligning etter at tellingen har skjedd. Alle som deltar i tellingen signerer sine tellelister før de leveres inn for kontroll mot registrert kvantum. Differanser kan skyldes enten feil i opptellingen eller i lagerstyringssystemet. Dersom opptellingen er riktig, må lagerstyringssystemet oppdateres med riktig kvantum. Bedriften må dessuten finne forklaringer til diffe- Side 6 > 04:2010
ransen, enten dette skyldes ubevisste (feilregistreringer m.v.) eller bevisste feil, f.eks. tyveri fra lageret. Kontroll med verdien av varene Etter regnskapsloven 5-2 skal varelageret (omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. For kurante varer vil anskaffelseskosten som oftest være lavest. Beregning av virkelig verdi er mest aktuelt ved vurdering av ukurante varer. Etter NRS 1 Varer, er virkelig verdi definert som estimert salgsverdi etter fradrag for beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Faste kostnader, som for eksempel faste lagrings- og administrasjonsutgifter, anses ikke som nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Skattemessig skal varene verdsettes til anskaffelseskost selv om virkelig verdi er lavere. Først når varene er realisert, vil en få skattemessig fradrag for tapet. I utgangspunktet skal det foretas en individuell verdsettelse av hver enkelt vare, jf. regnskapsloven 5-5. I enkelte tilfeller vil det være umulig å identifisere den enkelte vare og fastsette kostprisen på denne. Forutsatt at det er en ensartet gruppe av varer hvor prisforskyvningene ofte er små og individuell vurdering vil være upraktisk, tillater regnskapsloven at varene kan vurderes under ett. Det må da foretas en vurdering av hele varegruppen samlet. FIFO-prinsippet (først inn først ut) skal da legges til grunn. Dette betyr at en forutsetter at de eldste varene på lageret selges først og at det er de sist anskaffede varene i gruppen som befinner seg på lageret. Alternativt tillater regnskapsloven at gjennomsnittlig anskaffelseskost legges til grunn. Dette kan gi den beste vurderingen av varelageret dersom det har vært store svingninger i anskaffelsesprisen. Kundefordringer Før årsregnskapet utarbeides er det viktig at virksomheten foretar en gjennomgang av fordringene for å vurdere om de er reelle og om de er mulige å inndrive. Særlig er dette aktuelt for kundefordringer. Kundespesifikasjonen må avstemmes mot kontospesifikasjonen og mot eventuelt kontoutdrag fra kunden. Eventuelle differanser eller uklarheter må avklares. For å få en oversikt over hvilke fordringer som bør avskrives, kan det kjøres ut en aldersfordelt saldoliste. Eldre fordringer kan forklares med kredittsalg med lang kredittid. Andre eldre fordringer som er forfalt til betaling, spesifiseres med hensyn til hvilken handling som er foretatt for inndriving, eventuelt hvilke avtaler om nedbetaling som er inngått. Kundefordringer som etter denne vurderingen anses tapt, avskrives på den enkelte kundes konto. Utgående merverdiavgift knyttet til disse fordringene kan trekkes i fra på avgiftsoppgaven. I tillegg bør det foretas en tapsavsetning på bakgrunn av tidligere erfaringstall. Det er gitt egne skatteregler for nedskrivning av kundefordringer. Etter skattelovgivningen er tap på fordring endelig konstatert når: a. foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves, eller b. fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, eller c. offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d. fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig. Virksomheter som har hatt tap i fordringsmassen i løpet av de to siste år, kan skattemessig nedskrive de totale utestående kundefordringene ved inntektsårets utgang sjablonmessig etter følgende formel: Tap på utestående kundefordringer de to siste år (eks. MVA) x fordringer ved årets slutt (inkl. MVA) x 4 Kredittsalg de to siste år (eks. MVA) Ved «tap på utestående kundefordringer» menes endelig konstatert tap etter kriteriene som er nevnt ovenfor i pkt. a-d. Det skal tas hensyn til det som er inngått på fordringene senere, med andre ord en nettoberegning. Verdsetting av aksjer omløpsmidler Aksjer som ikke er bestemt til varig eie eller bruk, skal oppføres som et omløpsmiddel i balansen. Det samme gjelder for aksjer som virksomheten har bestemt seg for å selge innen ett år (omklassifisering). Aksjer som skal vurderes til markedsverdi Finansielle instrumenter og varederivater (herunder aksjer) skal etter regnskapsloven 5-8 første ledd vurderes til virkelig verdi dersom de: 1. er klassifisert som omløpsmiddel, 2. inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg, 3. omsettes på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, og 4. har god eierspredning og likviditet. Det er foretakets intensjon på anskaffelsestidspunktet som er avgjørende for om det finansielle instrumentet skal klassifiseres som tilhørende en handelsportefølje. Investeringen må ha som generelt motiv å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, noe som innebærer aktivt kjøp og salg. Intensjonen om at instrumentet er anskaffet med henblikk på videresalg, vil gradvis miste troverdighet jo lenger instrumentet er i selskapets eie. Ikke alle børsnoterte verdipapirer kan vurderes til markedsverdi. Kravene til eierspredning og likviditet må være tilfredsstilt. Store enkeltposter vil enkelte ganger ikke kunne omsettes uten at det påvirker markedsprisen. 04:2010 > Side 7
Slike poster bør ikke vurderes til markedsverdi. Små foretak kan velge å vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Laveste verdis prinsipp kan i så fall anvendes for porteføljen samlet. I denne porteføljen kan små foretak ta med alle aksjer oppført som omløpsmidler selv om de ikke oppfyller kravet til markedsbaserte finansielle omløpsmidler. Dersom noen av aksjene har steget i verdi etter anskaffelsen mens andre aksjer har gått ned i verdi, vil en porteføljevurdering alltid gi høyere verdi enn om aksjene blir vurdert enkeltvis. Andre aksjer og varederivater Finansielle omløpsmidler (herunder aksjer) som ikke tilfredsstiller kravene til vurdering i henhold til regnskapsloven 5-8 første ledd, skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anskaffelseskost skal tilordnes spesifikt. Ombyttbare finansielle omløpsmidler (f.eks. aksjer kjøpt til ulik kurs) skal tilordnes gjennomsnittlig anskaffelseskost. Små foretak kan likevel velge å benytte FIFO-metoden (først inn, først ut) ved tilordning av anskaffelseskost for ombyttbare finansielle omløpsmidler. Denne forenklingsreglen er tillatt for små foretak fordi skattereglene krever skattemessig verdsettelse etter FIFO-metoden. Børsnoterte aksjer skal regnskapsføres til balansedagens kurs derom denne er lavere enn kostpris. Dette gjelder uavhengig av om aksjene er klassifisert som omløpsmidler eller anleggsmidler, jf. NRS(F) Finansielle eiendeler og forpliktelser punkt 11. Avsetninger En virksomhet kan ha pådratt seg forpliktelser som ikke er regnskapsført. Dette kan være reklamasjoner, erstatningskrav, miljøkrav (opprydding av miljøgifter), tapskontrakter, restruktureringsutgifter, sluttvederlag, mv. Det er også andre forhold som kan inntreffe som medfører at foretaket har en plikt til å avsette for fremtidig tap. Som en forberedelse til årsoppgjøret bør virksomheten tenke igjennom om de har forpliktelser som det må foretas en avsetning for. Avsetninger for usikre forpliktelser er nærmere omtalt i NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Forutsetninger for beregninger av pensjonsforpliktelser Foretaket må vurdere forutsetningene for aktuarberegningen hvert regnskapsår. For at regnskapet skal kunne gi et mest mulig korrekt utrykk for periodens kostnader ved en pensjonsordning, er det viktig at forutsetningene er realistiske. De enkelte forutsetningene må være konsistente i den forstand at de gir utrykk for den samme antagelsen om fremtidig økonomisk utvikling. Det skal legges en langsiktig vurdering til grunn for beregningen. De langsiktige forutsetningene kan imidlertid endres fra år til år. Det er derfor viktig at de benyttede forutsetningene vurderes for hvert år. I NRS(V) Pensjonsforutsetninger er det gitt veiledning til fastsettelse av forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger etter IAS 19 og NRS 6. Veiledningen gir rettledning for fastsetting av diskonteringsrente, avkastning av pensjonsmidler, lønnsvekst, regulering av pensjon under opptjening i folketrygden og pensjonsregulering, samt demografiske forutsetninger som levealder og uførhet, forventet pensjoneringsalder og frivillig avgang. Pensjonsforutsetningene er oppdatert pr. 31. august 2010, men NRS vil komme med en ny oppdatering pr. 31. desember 2010. Alle forutsetninger og beregninger skal gjøres på balansedagen. Av praktiske årsaker er det tillatt å gjøre beregninger av pensjonsforpliktelsen basert på grunnlagsdata og forutsetninger på et tidligere tidspunkt enn balansedagen. Endringer i underliggende grunnlagsdata eller forutsetninger (for eksempel diskonteringsrenten) frem til balansedagen som påvirker den beregnede forpliktelsen betydelig, medfører behov for en oppdatert beregning. Hendelser etter balansedagen Dersom det er usikkerhet knyttet til verdsettelse av en eiendel eller gjeld, skal det etter regnskapsloven 4-2 brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjonen som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. Mellom balansedagen og tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet kan det være mange forhold som oppstår som kan påvirke verdsettelsen av en eiendel eller gjeld. Det er bare hendelsene som gjelder forhold som var til stede på balansedagen, det skal tas hensyn til når regnskapet utarbeides. Dersom hendelsen er knyttet til et tidspunkt etter balansedagen, skal det gis noteopplysninger om forholdet. I NRS 3 Hendelser etter balansedagen er det gitt følgende eksempler på hendelser etter balansedagen med regnskapsmessig konsekvens, som kan medføre at foretaket må korrigere regnskapsførte beløp eller regnskapsføre poster som tidligere ikke var regnskapsført: a. Det faller dom eller kjennelse i en rettssak etter balansedagen, hvor det stadfestes at foretaket hadde en forpliktelse på balansedagen. Dette medfører at foretaket må justere en regnskapsført avsetning eller regnskapsføre en forpliktelse i stedet for å opplyse om en usikker forpliktelse. b. Det mottas informasjon etter balansedagen som indikerer at en eiendel har vært overvurdert på balansedagen, eller at beregnet nedskrivning er utilstrekkelig. Eksempel på slike situasjoner kan være: i. En kundes konkurs etter balansedagen kommer vanligvis som en bekreftelse på at et tap på fordring allerede var inntrådt på balanse dagen, og at foretaket må nedskrive fordringen. ii. Salg av lagervarer etter balansedagen kan synliggjøre virkelig verdi på balansedagen. c. Endelig beregning av anskaffelseskost for eiendeler som er kjøpt før balansedagen eller salgspris for eiendeler solgt før balansedagen. d. Endelig beregning av resultatavhengig lønn eller bonus som foretaket Side 8 > 04:2010
er forpliktet til på balansedagen og på grunnlag av forhold som har funnet sted på balansedagen, men som fastsettes etter balansedagen. e. Det oppdages misligheter eller feil som viser at regnskapet ikke var riktig. Konsernregnskap Formålet med konsernregnskapet er å vise alle selskapene i konsernet som en enhet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet skal alt kjøp/salg og mellomværender mellom konsernselskapene elimineres. For konsernet har det ikke funnet sted noe salg før eiendelen er solgt til utenforstående. Det er først på dette tidspunktet at salget har medført en transaksjon for konsernet og at en eventuell gevinst kan rapporteres. For varer som ikke er solgt videre fra det kjøpende selskapet og ut av selskapet på balansedagen, må det foretas eliminering av eventuelle interne gevinster. Det er kun fortjenesten i det selgende foretaket som skal elimineres. Ordinære kostnader som påløper i forbindelse med overføringen fra det ene foretaket til det andre, skal legges til varens anskaffelseskost. Slike kostnader kan for eksempel være frakt og toll. Ved salg av driftsmidler må interngevinst elimineres slik at kostpris og avskrivning i konsernregnskapet blir det samme som om driftsmidlet ikke var solgt. Interne fordringer og gjeld mellom foretak i samme konsern er svært vanlig. Et slikt mellomværende kan ha oppstått på grunnlag av en ordinær forretningstransaksjon, lån som ytes for å finansiere virksomheten i ett av konsernselskapene eller fordring i forbindelse med konsernbidrag som ikke er oppgjort på balansedagen. Alle slike mellomværender skal elimineres i konsernregnskapet. Det er en fordel at selskapene på et tidlig tidspunkt i forbindelse med etablering av konsernsituasjoner sørger for å opprette egne konti som gjør en konsolidering i forbindelse med årsregnskapet enklere og mer oversiktlig. Små foretak er fritatt fra plikten til å utarbeide konsernregnskap. Definisjonen av små foretak er knyttet til størrelsen på konsernet. Dokumentasjon av balansen Bokføringsloven inneholder krav til dokumentasjon av balansen. Kravet har som formål å bekrefte at eiendeler, egenkapital og gjeld er fullstendig presentert, eksisterer og at de tilhører foretaket. Varelager Krav til dokumentasjon av varelager er omtalt ovenfor. Kontanter Kontanter skal dokumenteres ved at beholdningen telles ved årets slutt, jf. bokføringsforskriften 6-2 annet ledd. Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om hvem som har foretatt opptellingen og på hvilket tidspunkt. Eventuelle avvik i forhold til bokført kontantbeholdning skal forklares. Kontantbeholdning som stammer fra kontantsalg, skal dokumenteres i samsvar med bestemmelsene om dokumentasjon av kontantsalg, jf. bokføringsforskriften 5-3. De samme formkravene gjelder for denne dokumentasjonen som for dokumentasjon av andre kontanter. DOKUMENTASJON: Bokføringsloven inneholder krav til dokumentasjon av balansen. 04:2010 > Side 9
Bankinnskudd, lånegjeld og lignende Regnskapsposter som bankinnskudd og lånegjeld skal være dokumentert ved oppgaver fra finansinstitusjoner, jf. bokføringsforskriften 6-2 første ledd. Dokumentasjonen skal så vidt mulig vise både regnskapsmessig og skattemessig verdi. Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister, skal dokumenteres med oppgaver fra registeret over verdipapirbeholdningen, jf. bokføringsforskriften 6-3. Dokumentasjonen skal så vidt mulig vise både regnskapsmessig og skattemessig verdi. Dokumentasjon av avsetninger, nedskrivninger mv. For balanseposter som er verdsatt ved vurdering, skal dokumentasjonen omfatte opplysninger om beregningsmetode og de forutsetningene som beregningen bygger på, jf. bokføringsforskriften 6-4. Dokumentasjonskravet gjelder bare de balanseposter der det faktisk har vært foretatt nedskrivning eller avsetning og kan gjelde følgende balanseposter: Anleggsmidler der det er foretatt nedskrivning Fordringer Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser (langsiktig og kortsiktig) Utsatt inntektsføring Dokumentasjon av øvrige regnskapsposter Alle balanseposter skal dokumenters med mindre de er ubetydelige. Øvrige regnskapsposter enn de som er nevnt ovenfor, kan dokumenteres ved Eksterne bekreftelser Opptelling av fysiske beholdninger Dokumentasjon av bokførte opplysninger Annen dokumentasjon Eksterne bekreftelser foretrekkes fremfor internt produsert dokumentasjon. UNDERSKRIVES: Årsregnskapet og årsberetningen skal underskrives av hele styret og daglig leder. Dersom hensikten er å verifisere eiendelenes eksistens (realitet), er opptelling av fysiske beholdninger den mest pålitelige metoden. Når eksterne bekreftelser ikke foreligger eller fysisk opptelling ikke er aktuelt, kan dokumentasjonen av bokførte opplysninger også benyttes som dokumentasjon av balanseposten. Det vil si at det bilaget som ligger til grunn for den opprinnelige bokføringen, benyttes som dokumentasjon. For å oppfylle oppbevaringsplikten i ti år kan det være en fordel å ta en kopi av den opprinnelige dokumentasjonen som oppbevares sammen med øvrig oppbevaringspliktig regnskapsmateriale for det aktuelle år. Annen dokumentasjon som kan benyttes, er utskrifter eller oppgaver fra andre systemer enn det som produserer årsregnskapet, herunder ligningspapirer, noteopplysninger mv. For at dokumentasjonen skal være tilfredsstillende, må det i de fleste tilfeller foretas en avstemming mellom bokført verdi og den innhentede informasjonen. Selve avstemmingen blir da en del av dokumentasjonen og må følge de samme reglene for oppbevaring. Formelle forhold knyttet til årsregnskapet Underskrift Årsregnskapet og årsberetningen skal underskrives av hele styret og daglig leder. Det er de som fyller vervene/ stillingene på det tidspunkt årsregnskapet og årsberetningen fastsettes, som skal underskrive. Årsregnskapet og årsberetningen dateres på dato for styremøte hvor årsregnskapet behandles. Først når årsregnskapet og årsberetningen er underskrevet, kan revisor avgi sin revisjonsberetning. Generalforsamling Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning behandles på generalforsamlingen. Regnskapet skal være avlagt senest seks måneder etter regnskapsårets utløp, det vil for de fleste si før 30. juni. Regnskapet må dermed være behandlet av generalforsamlingen innen dette tidspunktet. Det er generalforsamlingen som fastsetter utbytte fra selskapet etter forslag fra styret. Generalforsamlingen kan ikke fastsette høyere utbytte enn det styret har foreslått. Offentlighet og forsinkelsesgebyr Senest en måned etter at årsregnskapet er fastsatt, skal alle foretak sende et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen til Regnskapsregisteret. Dette gjelder også små foretak. Dersom regnskapet ikke er innsendt til Regnskapsregisteret innen 1. august, vil det påløpe et forsinkelsesgebyr. Er regnskapsåret avsluttet på en dato fra 1. januar til 30. juni, er fristen 1. februar. Dersom regnskapet innsendes elektronisk via Altinn, er fristene forlenget med én måned. Forsinkelsesgebyret påløper inntil innsendingsplikten er oppfylt, men ikke lenger enn 26 uker. Gebyret er knyttet opp mot rettsgebyret og er for tiden (november 2010): Kr 860 pr. uke de første åtte ukene: kr 6880 Kr 1 720 pr. uke de neste ti ukene: kr 17 200 Kr 2 580 pr. uke de neste åtte ukene kr 20 640 Totalt kr 44 720 Dersom gebyret ikke er betalt innen tre uker fra påkrav fra Regnskapsregisteret, er styremedlemmene solidarisk ansvarlige for påløpt gebyr. De kan til gjengjeld søke regress hos selskapet. Side 10 > 04:2010
Enten du er på jobbreise eller juleferie, må du ta noen enkle forholdsregler dersom du har tenkt å bruke jobb-pcen. Forberedelsene til en vellykket tur starter før du drar fra jobben! Marius Jensen, avdelingsleder Intility Servicedesk Å reise med PC Før du drar: 1. Rydd god plass i e-postboksen og tøm papirkurven. Da risikerer du ikke at postboksen går full mens du er borte. Kanskje du bør arkivere noe av e-posten (og da er det kanskje greit å sjekke brukerveiledningen)? 2. Bytt passord! For god IT-sikkerhet skal passordet byttes jevnlig. Skifter du ut passordet før ferien, utløper det ikke under ferien. Det er også en fordel å skifte i god tid før du reiser, så er det lettere å huske det nye når du er tilbake på jobb. 3. Sjekk alle koblinger i god tid før du drar. Har du tenkt å jobbe eller sjekke e-posten din i løpet av ferien, så sjekk at alle tilkoblinger på din bærbare PC fungerer som de skal. Det er lettere å få hjelp mens du fortsatt er på kontoret. 4. Skal du bruke mobilt bredbånd? Vi anbefaler Mobil WiFi-sender. En mobil hotspot er ekstremt enkel å bruke, og gir opptil fem personer rask og enkel nettilgang. Dessuten slipper du problemer med trådløsoppkoblingen når du er tilbake på kontoret. 5. Ta egen sikkerhetskopi av filer og dokumenter du har lagret lokalt på PC, og dokumenter du jobber på i offline modus! Jobber du i et nettverk på jobben, blir ikke data lagret på lokal disk (C:) vanligvis sikkerhetskopiert. Skulle du være uheldig, og noe uventet skjer (tyveri, harddidsk-krasj e.l.), vil data lagret lokalt på PC være tapt. 6. Ikke glem strømforsyningen! Sjekk om du har strømkabel og eventuelt adapter om du skal til utlandet. For mange er det også viktig å huske fotokabel, USB-kabel, Ipodledninger og mobil-lader. På reisen: 1. Slå av roaming hvis du er på ferie i utlandet. Prisene på datatrafikk er høyere i utlandet enn hjemme. IKKE bruk mobilt kontor i utlandet, med mindre du er helt sikker på hva prisene er! Legg det heller igjen hjemme og bruk lokal nettcafé, WLAN på hotell eller lignende. 2. Er du uheldig og mister eller blir frastjålet PC eller mobil, kan noen raske grep minimere skaden: Kontakt det selskapet som eventuelt drifter jobb-mobil. De kan ofte gjøre en såkalt Remote Wipe av din mobil, slik at innhold slettes hvis telefonene kobles til nettet. Meld fra til din teleoperatør, som umiddelbart sperrer abonnementet. Bytt om mulig passord via en annen PC. Meld fra til de som eventuelt drifter PCen. De kan i visse tilfeller sikre at uvedkommende ikke får benyttet maskinen. 3. Lås ned verdifullt utstyr, enten i en safe eller i kofferten. 4. Vær bevisst når du bruker fremmed PC. Det er en god vane å fjerne sporene dine hvis du benytter en fremmed PC. Slett filer du har jobbet med, lukk alle programmer, tøm papirkurven og slett alle private data fra nettleseren. Svar «NEI» på spørsmål om maskinen skal lagre passordet ditt. God tur! 04:2010 > Side 11
Det kan bli dyrt å betale kontant Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen Betales det kontant, gis det fra nyttår ikke lenger fradrag i inntekt eller refusjon av merverdiavgift hvis beløpet er over 10 000 kroner. Dreier det seg om tjenester, risikerer dessuten privatpersoner å bli ansvarlige for tjenesteyterens skatt og merverdiavgift. Reglene ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2010, men trer først i kraft fra 1. januar 2011. Reglene ble foreslått av skatteunndragelsesutvalget som virkemidler for å tvinge betalinger over fra kontantsalg til sporbare banktransaksjoner. Det har vist seg at svart omsetning er særlig utbredt i bransjer med en betydelig andel kontantkjøp og salg. Betaling med kontanter gjør det mulig å gjennomføre transaksjoner som ikke etterlater seg spor, og som derfor er vanskelige å oppdage for skattemyndighetene i ettertid. Avskjæring av fradragsretten Skatteunndragelsesutvalget vurderte et generelt forbud mot kontanttransaksjoner over et visst beløp, men valgte i stedet å foreslå å nekte fradrag for kjøp av varer og tjenester som er betalt kontant. Fordi kontant betaling kan være praktisk ved mindre kjøp, gjelder regelen bare for transaksjoner over en viss størrelse, satt til kr 10 000. Regelen gjelder både inntektsfradrag etter skatteloven og fradrag for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven. Både kjøp av varer og tjenester omfattes. Det spiller ingen rolle om selgeren faktisk oppgir beløpet til beskatning. Fradrag skal nektes uansett. Regelen gjelder ikke bare for betalinger mellom næringsdrivende. Også næringsdrivendes kjøp fra privatpersoner må betales via bank. Regelen gjelder også for privatpersoner, for eksempel dersom en lønnstaker krever fradrag for husleie for en pendler bolig. I forhold til løpende avtaler som husleie, regnskapsføring, lisenser, vakthold osv., skal den samlede verdi over ett år ses under ett i forhold til beløpsgrensen på kr 10 000. Det samme gjelder delbetalinger som gjelder samme vareleveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende. Medansvar for skatt og merverdiavgift Reglene om medansvar skal forhindre kjøp av svart arbeid. Ni av ti som kjøper svart arbeid, oppgir at betalingen skjer kontant. Som for reglene om avskjæring av fradragsrett kan kjøperen fri seg fra et eventuelt medansvar ved å betale via bank. I motsetning til reglene om avskjæring av fradragsrett som både gjelder varer og tjenester, gjelder reg lene om medansvar bare for kjøp av tjenester. Side 12 > 04:2010
Medansvar for kjøper er bare aktuelt dersom den næringsdrivende unnlater å oppgi vederlaget til beskatning eller ikke innberetter merverdiavgiften. Medansvar er ikke aktuelt dersom den næringsdrivende har oppgitt beløpet til skatte- og avgiftsmyndighetene, men pga. betalingsproblemer eller andre årsaker ikke kan eller vil gjøre opp skatte- og avgiftskravene sine. Det er ikke et vilkår for medansvar at kjøperen visste eller burde visst at tjenesteyteren ikke ville komme til å innberette fortjenesten til skatteog avgiftsmyndighetene. Gjøres ansvar gjeldende, er ansvaret solidarisk. Dette innebærer at skatteog avgiftsmyndighetene kan velge å søke dekning for skatte- og avgiftskravet hos både kjøper og tjenesteyter i den rekkefølge myndighetene måtte ønske. Bestemmelsen gjelder bare for private oppdragsgivere, dvs. når kjøper av tjenesten opptrer som privatperson. Det er videre et vilkår at tjenesteyteren er næringsdrivende og at vederlaget for oppdraget utgjør mer enn 10 000 kroner. Varekjøp kombinert med tjenester Rene varekjøp faller utenfor regelen, men dersom varekjøp inngår som en del av tjenesteoppdraget, kan kjøperen også bli ansvarlig for skatt og merverdiavgift på varen. Ved kjøp av for eksempel håndverktjenester er det vanlig at betalingen også inkluderer en viss andel materialer. Kjøp hvor varekjøpet utgjør det hovedsakelige elementet av leveransen, faller utenfor. I forarbeidene nevnes som eksempel kjøp av bo- eller bruksartikler til hjemmet, som inkluderer levering og eventuelt også montering. Varekjøp som inkluderer en tjeneste som kjøper har betalt for, vil bli regnet som et rent varekjøp dersom varekjøpet utgjør det hoved sakelige elementet av leveransen. I utkast til forskriftsbestemmelse foreslår departementet at vilkåret «hovedsakelig» skal forstås slik at det kreves at varen utgjør om lag 80 prosent av leveransens reelle verdi. Betaling via bank Hva som menes med «betaling via bank», vil bli nærmere regulert i forskrift. Det omfatter først og fremst «betaling fra konto til konto» i bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, for eksempel betaling med kort, nettbank, giro samt krysset sjekk med den næringsdrivende som mottaker. Det er også adgang til å betale kontant, men direkte til tjenesteyterens konto. Vilkåret er at banken registrerer og oppbevarer opplysninger om det beløpet oppdraget omfatter, hvem som er betaler og betalingsmottaker og tidspunktet for betaling. Kontant betaling av faktura oppfyller disse vilkårene hvis betalingen skjer til konto i bank. Det er umulig for kjøperen å kontrollere at en oppgitt konto for innbetaling faktisk tilhører den næringsdrivende. Så lenge det kan påvises at det aktuelle tjenesteoppdraget er betalt via bank, er kjøperen fri fra medansvaret selv om den oppgitte kontoen skulle vise seg å tilhøre en annen. Betaling kan også skje via utenlandsk bank eller foretak som har tillatelse til å drive betalingsformidling. Oppdeling av fakturaen Flere betalinger som gjelder vederlag for samme tjeneste, skal vurderes som én betaling. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger i samme kalenderår vurderes samlet. Betalinger for andre gjentatte kjøp fra samme næringsdrivende skal imidlertid vurderes hver for seg ved anvendelsen av beløpsgrensen. Er man hos frisøren flere ganger i løpet av året, skal man altså ikke legge sammen betalingene for hver gang for å se om man kommer over 10 000 kroners-grensen. Kjøpers ansvar Kjøperens ansvar vil i utgangspunktet være begrenset til den skatten, trygdeavgiften og merverdiavgiften som skulle vært beregnet av det aktuelle vederlaget. I utkast til forskriftsbestemmelse foreslår departementet at beregningsgrunnlaget ikke kan settes høyere enn 75 prosent av det vederlaget skatte- og avgiftsmyndighetene finner det er betalt for tjenesteoppdraget. På denne måten tas det høyde for de driftskostnadene som den næringsdrivende har, men som det er vanskelig å fastslå med nøyaktighet i relasjon til oppdraget for kjøper. Når skattegrunnlaget er fastsatt, må skatte- og avgiftsmyndighetene beregne skatt og trygdeavgift av beregningsgrunnlaget. Departementet har kommet til at toppskatt ikke skal omfattes av den unndratte skatten som kjøper kan gjøres ansvarlig for. Ved beregning av ansvaret for unndratt merverdiavgift legges det til grunn at merverdiavgift er oppkrevd i det beregnede vederlaget. Unndratt merverdiavgift settes derfor til brutto vederlag minus MVA (20 % av brutto vederlag). Ansvaret omfatter ikke eventuell ilagt tilleggsskatt, tilleggsavgift eller andre tillegg. Eksempel: En privatperson har betalt en håndverker kr 100 000 kontant og ansvar blir gjort gjeldende etter de nye reglene. Ansvaret for skatt blir 75 % av vederlaget multiplisert med skattesatsen for alminnelig inntekt (28 %) og trygdeavgift (11 % for næringsdrivende): kr 75 000 x 39 % = kr 29 250. Ansvaret for merverdiavgift: kr 100 000 minus MVA (20 %) = kr 20 000. Samlet ansvar = kr 49 250. Spørsmål om kjøpers medansvar kan tas opp inntil ti år etter at transaksjonen fant sted. 04:2010 > Side 13
Aktuelle satser > A jour pr. > 01.11.2010 AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger 530 000 for foretaket (kr 265 000 for foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen hvor hoveddelen av arbeidet er utført. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Merverdiavgift Ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første 470 000 0 % 0 % Av de neste 330 000 6 % 8 % Av overskytende beløp 10 % 15 % BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift M = Terminoppgave og betaling av MVA F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende) E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS A M F E 1. termin 15.03. 12.04. 15.03. 15.02. 2. termin 18.05. 10.06. 18.05. 15.04. 3. termin 15.07. 31.08. 15.09. 4. termin 15.09. 11.10. 15.11. 5. termin 15.11. 10.12. 6. termin 15.01. 10.02. Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr 1720 pr. uke Neste 8 uker 3R kr 2580 pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) fra 01.01.2010 8,75 % p.a. Fra 01.07.2010 til 31.12.2010 9,00 % p.a. I forbindelse med skatt og avgift: Etterskuddspliktige: Rente på resterende skatt 2,4 % (Rente unngås ved betaling innen 31.05.) Rentegodtgjørelse 1,8 % Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 3,9 % Rentegodtgjørelse 3,6 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,5 % Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 4,8 % Rentegodtgjørelse 4,5 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 1,5 % Rentesatser ved forsinket betaling av skatt og avgift: Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter svares forsinkelses - renter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter. (Betaling etter forfall). Utgiftsgodtgjørelser Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: 1.1. 28.2. fra 1.3. Fra 5 til 9 timer: kr 170 kr 175 Fra 9 til 12 timer: kr 260 kr 270 Over 12 timer: kr 425 kr 445 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 560 kr 580 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 56 (10 %), lunsj kr 224 (40 %), middag kr 280 (50 %). Fra 1. mars 58/232/290. Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, se odin.dep.no/fad/ norsk/dok/regelverk/reglement/002031-990092/dok-bn.html Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 292 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 189 Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer) kr 81 Bilgodtgjørelse 1.1 28.2. Generelt Tromsø 1 9000 km kr 3,50 pr. km kr 3,55 pr. km 9001 km og mer kr 2,90 pr. km kr 2,95 pr. km Fra 1. mars 1 9000 km kr 3,65 pr. km kr 3,70 pr. km 9001 km og mer kr 3,00 pr. km kr 3,05 pr. km Bruk av El-bil kr 4,00 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,75, fra 1. mars kr 0,90 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60 Satsene gjelder for kjøring både innenlands og utenlands. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. Naturalytelser Bilbeskatning 2009 og 2010 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr 261 600 (kr 257 100 i 2009) og 20 % av overskytende listepris. Ved følgende forhold reduseres listeprisen til: Ordinær bil El-bil El-bil 50,00 % Eldre bil enn tre år pr. 1. jan. 75,00 % 37,50 % Yrkeskjøring over 40 000 km 75,00 % 50,00 % Eldre bil og yrkeskjøring over 40 000 km 56,25 % 37,50 % For el-biler skal det tas utgangspunkt i 50 % av bilens listepris som ny. Dette gjelder også dersom yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret. Ved kombinasjon av eldre bil enn tre år og el-bil skal det tas utgangspunkt i 37,5 % av bilens listepris som ny. Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk) 2009 2010 Arbeidsreise t.o.m. 4000 km, pr. km 2,85 3,15 Over 4000 km, pr. km. 1,50 1,50 Side 14 > 04:2010
Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrentesatsen følger den alminnelige rente utviklingen og kan endres av Finansdepartementet inntil seks ganger i året. Normrente satsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, www.skatteetaten.no. Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr 45 384 med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i 2009 2010 Januar og februar 6,00 % 2,00 % Mars og april 5,25 % 2,25 % Mai og juni 3,25 % 2,50 % Juli og august 2,75 % 2,50 % September og oktober 2,25 % 2,75 % November og desember 2,00 % 2,75 % Skjermingsrente Skjermingsrente på lån til selskaper 2009 2010 Optimal rente Januar februar 2,5 % 1,3 % 1,8 % Mars april 1,7 % 1,3 % 1,8 % Mai juni 1,4 % 1,6 % 2,2 % Juli august 1,4 % 1,6 % 2,2 % September oktober 1,0 % 1,6 % 2,2 % November desember 1,3 % 1,6 % 2,2 % Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges én gang til som alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens hjemmeside www.skatteetaten.no Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra 1.1. 31.12.) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 14,3 % For inntekt utover 6 G 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) pr. 1.5.2010 = kr 75 641. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2010 er kr 74 721. GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr 8000 ja Gullklokke m/innskrip. kr 12 000 ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr 3000 ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr 4500 ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000 ja Premie for forbedringsforslag kr 2500 ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 1000 1) nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. SKATTESATSER 2009 OG 2010 2009 2010 Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 % 11,0 % Trygdeavgift pensjons- og lønns- og nærings - inntektfor personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % 3,0 % Toppskatt 2009 2010 Innslagspunkt trinn, sats 1,9 % 1) 441 000 456 400 Innslagspunkt trinn 2, sats 12 % 716 600 741 700 1) I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % Personfradrag 2009 2010 Klasse 1 40 800 42 210 Klasse 2 81 600 84 420 Formuesskatt 2009 2010 Innslagspunkt, sats 1,1 % 470 000 700 000 Minstefradrag i lønn 2009 2010 Sats 36 % 36 % Minimum kr 31 800 31 800 Maksimum kr 70 350 kr 72 800 Minstefradrag i pensjonsinntekt 2009 2010 Sats 26 % 26 % Nedre grense kr 4 000 kr 4 000 Øvre grense kr 58 900 kr 60 950 Gaver til frivillige organisasjoner: kr 12 000 kr 12 000 AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand 2009 2010 A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 1) 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 2) 4 (8) % 2) I: Forretningsbygg 2 % 2 % J: Fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 % Grensen for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er kr 15 000. Saldogruppene A D representerer samlesaldoer. Alle driftsmidler innenfor samme næring som tilhører gruppen, skal føres på samme saldo. Drifts midler i gruppene E I skal føres på egne saldoer. Ervervede immaterielle eiendeler (eksklusive goodwill) kan bare avskrives dersom verdifallet er åpenbart. Skattemessig gevinst ved salg av driftsmidler kan ikke reinvesteres, men skal inntektsføres etter spesielle regler. Tilsvarende gjelder for kostnads føring ved tap. 1) Driftsmidler i denne gruppe som er anskaffet eller påkostet i 2009, kan startavskrives med 10 % i 2009 i tillegg til ordinær avskrivning for gruppen. 2) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. 04:2010 > Side 15
Nye skatteregler for pensjonister Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen Nesten seks av ti AFP- og alderspensjonister får lavere skatt med de nye reglene for skattlegging av pensjonister, mens tre av ti får høyere skatt. 1 Særfradraget for alder forsvinner og trygdeavgiften på pensjon økes fra 3 % til 4,7 %. Dette gjør at pensjonistene med de høyeste pensjonene får høyere skatt etter de nye reglene, enn etter reglene som gjelder i dag. For de fleste pensjonister med lav eller middels pensjonsinntekt gir de nye reglene lavere eller uendret skatt selv om særfradraget for alder forsvinner og trygdeavgiften øker. Dette skyldes at særfradraget og den tidligere skattebegrensningsregelen for pensjonister med lav alminnelig inntekt erstattes med et nytt skattefradrag for pensjonsinntekt. Nærmere om det nye skattefradraget Det nye skattefradraget utgjør maksimalt kr 28 150, men nedtrappes gradvis for pensjonsinntekt over 158 650 kroner. Nedtrappingssatsen er 15,3 % av brutto pensjonsinntekt mellom 158 650 og 242 000 kroner og 6 % av pensjonsinntekt over 242 000 kroner. Avtrappingsreglene innebærer at skattefradraget bortfaller helt ved en pensjonsinntekt på 498 500 kroner eller høyere. Nedtrappingssatsen skal justeres årlig. Eksempel: En enslig pensjonist med årlig pensjon på kr 300 000: Maksimalt skattefradrag: kr 28 150 Nedtrapping mellom 158 650 og 242 000: kr 83 350 x 15,3 %: kr 12 752 Nedtrapping mellom 242 000 og 300 000: kr 58 000 x 6 %: kr 3480 Skattefradrag: kr 11 918 Særfradrag for alder etter dagens regel ville gitt kr 5423 i lavere skatt (28 % av kr 19 368). Skatteeffekten av at trygdeavgiften er 1,7 % lavere etter dagens regler er kr 5100 (1,7 % av kr 300 000). Samlet sett sitter pensjonisten i dette eksempelet igjen med en skattelette på kr 1395 etter reformen i forhold til dagens regler. Vilkåret for å ha rett til det nye skattefradraget er at man mottar alderspensjon fra folketrygden, eller AFP eller er skattepliktig til Norge for en tilsvarende pensjonsinntekt fra annen EØS-stat. Pensjonsinntekt fra utlandet som eventuelt ikke er skattepliktig til Norge, inngår som pensjonsinntekt ved beregning av nedtrappingsbeløpet. Mottas 100 000 kroner i alderspensjon fra folketrygden, har man i utgangspunktet rett til fullt skattefradrag uten nedtrapping, men mottar pensjonisten i tillegg alderspensjon på 200 000 fra utlandet som ikke er skattepliktig hit, blir skattefradraget nedtrappet som i eksempelet ovenfor. Pensjonsreformen innebærer at man kan ta ut pensjon fra 62 år, men det er et mål at det skal bli mer lønnsomt å arbeide etter fylte 62 år. Skattefradraget skal derfor bare nedtrappes ved pensjonsinntekter over grensebeløpet og ikke mot arbeidsinntekter eller andre inntekter. Skattefradraget skal heller ikke nedtrappes mot ektefellens eller samboerens inntekt. To ektefeller som begge har alderspensjon, har krav på hvert sitt skattefradrag. Dette er vesentlige endringer i forhold til dagens regler om særfradrag for alder og skattebegrensning for pensjonister med lav alminnelig inntekt. Etter de nye reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon kan man velge å ta ut gradert alderspensjon med henholdsvis 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. I slike tilfeller skal også nivået på skattefradraget graderes etter pensjonsgraden til den enkelte. Tar man ut 40 % pensjon blir det maksimale skattefradraget kr 28 150 x 40 % = kr 11 260. Også beløpsgrensene for nedtrapping reduseres på samme måte. Ved 40 % pensjonsgrad nedtrappes skattefradraget dermed med 15,3 % av pensjon over kr 63 460 (40 % av kr 158 650) og med 6 % av pensjon over kr 96 800 (40 % av kr 242 000). 1 De nye reglene var ikke vedtatt da artikkelen ble skrevet. Fremstillingen bygger på forslaget som ble fremmet i Prop. 1 LS. Side 16 > 04:2010
Det er et vektet gjennomsnitt av pensjonsgraden som legges til grunn ved graderingen av skattefradraget dersom pensjonsgraden endres i løpet av året. Samme regel legges også til grunn det året skattyter blir pensjonist. Skattefradraget og beløpsgrensene for nedtrapping reduseres tilsvarende antall måneder skattyter har mottatt pensjon. Det samme gjelder for skattytere som har vært bosatt i Norge bare en del av året. Kommunene kan skattlegge næringseiendom I statsbudsjettet foreslås at kommunene får anledning til å skattlegge all næringseiendom som ikke er eksplisitt unntatt i eiendomsskatteloven, uten å måtte skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Overstiger skattefradraget samlet utlignet skatt, får ikke pensjonisten utbetalt differansen. Uførepensjonister Uførepensjonister berøres ikke av de nye reglene. Dette har sammenheng med at fremtidens uføreordning for tiden er under utredning og eventuelle endringer i skattereglene skal vurderes i sammenheng med dette. For uførepensjonister beholdes dagens særfradrag, men særfradraget øker med noe over 12 000 kroner til kr 32 000. Dette for å kompensere for at trygdeavgiften øker. Videre beholdes dagens skattebegrensningsregel som innebærer at skatten settes ned dersom skattyters alminnelige inntekt er under visse beløpsgrenser. En forskjell fra dagens regler er at ektefellenes inntekt og formue ses hver for seg ved beregningen av skattebegrensningen. Dagens skattebegrensningsregel beholdes også for mottakere av behovsprøvde pensjonsytelser som overgangsstønad, pensjon til gjenlevende ektefelle og pensjon til tidligere familiepleier. Mottakere av ektefelletillegg Etter folketrygdloven kan alders- og uføre- og AFP-pensjonister som forsørger ektefellen, motta et skattepliktig ektefelletillegg på inntil kr 37 361 (2010). Dette er en gruppe som vil kunne komme særdeles ugunstig ut med de nye reglene. Det er derfor foreslått at ektefelletillegg som utbetales til AFP- og alderspensjonister skal være skattefritt for eksisterende mottakere, dvs. for de som allerede mottar ektefelletillegg 31. desember 2010. For uførepensjonister videreføres inntil videre dagens regler om at ektefelletillegget er skattepliktig, men at pensjonisten kan ha krav på skattebegrensning vad lav alminnelig inntekt. Sikkerhetsventil De nye reglene skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2011. En del kommer mer ugunstig ut etter de nye reglene. Dette gjelder bl.a. ektepar der bare den ene har rett til pensjon (med eller uten ektefelletillegg), mens den andre har liten eller ingen annen inntekt. Departementet skriver i den forbindelse at disse kan innvilges skattebegrensning for skattytere med liten skatteevne etter reglene i skatteloven 17-4. Disse reglene er svært strenge. Departementet skriver imidlertid at de vil gi anvisning på at skatteetaten i en overgangsperiode skal praktisere reglene lempeligere enn før for disse gruppene. Nærmere retningslinjer skal gis av Skattedirektoratet. Kan bli friskere av å være i jobb Mer enn ni av ti arbeidstakere mener at arbeid er viktig for deres psykiske helse. Arbeid rangeres som like viktig som familie og god helse, og viktigere enn fortrolige venner, viser en undersøkelse Opinion har utført for Helsedirektoratet og NAV. Kilde:nav.no 04:2010 > Side 17
Foreldrepermisjon og økonomiske ytelser i forbindelse med fødsel Advokat Kristin Tingberg Sandvik, Haavind AS Foreldres rett til permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel og den første omsorgsperioden for barn følger av arbeidsmiljølovens regler. Permisjonsrettighetene er utvidet en rekke ganger og settes stadig på den politiske agendaen. Artikkelen omhandler arbeidstakeres rett til permisjon og økonomiske ytelser ved fødsel. Foreldrepermisjon foreldrepenger Arbeidsmiljøloven 12-5 regulerer retten til foreldrepermisjon. Reglene omfatter adoptivforeldre og fosterforeldre som er gitt tilsvarende rett til permisjon i forbindelse med omsorgsovertakelse for barn som biologiske foreldre. Foreldrene har i utgangspunktet rett til foreldrepermisjon i til sammen 12 måneder, men også utover denne perioden dersom det ytes foreld repenger fra folketrygden. I forbindelse med fødsel har faren rett til to ukers permisjon for å bistå moren, såkalt «omsorgspermisjon». Det er et vilkår for rett til omsorgspermisjon at faren bor sammen med moren til barnet. I utgangspunktet skal denne permisjonen tas innenfor rammen av to uker før fødselen og to uker etter morens hjemkomst. Omsorgspermisjon etter bestemmelsen utløser ingen rett til stønad fra folketrygden. Imidlertid gir enkelte tariffavtaler eller lokale særavtaler rett til permisjon med lønn fra arbeidsgiveren. Hvis foreldrene ikke bor sammen, kan retten til permisjon utøves av en annen som bistår moren. Det overlates til moren å avgjøre hvem som står henne så nær at bistand er aktuelt. Det er ikke noe vilkår om yrkesaktivitet når det gjelder retten til foreldrepermisjon etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Far vil altså ha adgang til å benytte seg av permisjonsretten selv om mor er hjemmeværende husmor. Arbeidsmiljølovens bestemmelser gir imidlertid ikke rett til lønn under permisjonstiden. Hvorvidt arbeidstaker har rett til lønn eller andre økonomiske ytelser under fraværet, følger av folketrygdlovens regler og av eventuelle individuelle eller kollektive avtaler. Folketrygdlovens regler om beregning og utbetaling av foreldrepenger vil derfor i praksis kunne begrense mulighetene til å ta permisjon. Den samlede stønadsperioden for foreldrene etter folketrygdloven er ved fødsel 230 stønadsdager (46 uker) med full sats (100 %) eller 280 stønadsdager (56 uker) med redusert sats (80 %). Deler av den samlede stønadsperioden i realiteten permisjonstiden er forbeholdt mor og deler av den er forbeholdt far. De siste tre ukene før og de første seks ukene etter fødselen er forbeholdt mor, ti uker er forbeholdt far («fedrekvoten»). Hvis far helt eller delvis lar være å ta ut fedrekvoten, forkortes den samlede stønadsperioden tilsvarende. Fedrekvoten kan bare overføres til mor dersom faren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet, eller dersom han er innlagt i helseinstitusjon. Resterende del av stønadsperioden (permisjonen) på 27 uker med full sats (100 %) eller 37 uker med redusert sats (80 %) kan fritt deles mellom foreldrene dersom begge fyller vilkårene for rett til foreldrepenger. Rett til foreldrepenger opptjenes gjennom egen yrkesaktivitet. Både moren og faren kan opptjene rett til foreldrepenger ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før vedkommendes uttak av foreldrepenger tar til. Faren kan bare ta ut foreldrepenger dersom visse vilkår er oppfylt, blant annet dersom moren etter fødselen eller omsorgsovertakelsen går ut i arbeid eller tar offentlig godkjent utdanning på heltid. Tanken er at det er den av foreldrene som i hovedsak må ta seg av barnet som kan ta ut foreldrepenger. Dette gjelder likevel ikke ved uttak av fedrekvote, dvs. de ti ukene av stønadsperioden som er forbeholdt far. I denne perioden kan også mor være hjemme uten at det får betydning for fars rett til foreldrepenger. Foreldrepenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden. Grunnlaget for beregning av foreldre- Side 18 > 04:2010
penger kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet pr. år, som for tiden tilsvarer en årslønn på kr 448 326 (basert på gjennomsnittlig G for 2010). En arbeidstaker med inntekt lik eller under taket på 6 G (årslønn på kr 448 326) vil altså motta foreldrepenger som svarer til hennes eller hans vanlige lønn. Mange arbeidstakere har tariff- eller arbeidsavtale som sikrer at det utbetales full lønn i stønadsperioden ved fødsel, også for inntekter som overstiger 6 G. Folketrygdens begrensning til 6 G får da bare betydning for arbeidsgiverens rett til refusjon fra folketrygden. Arbeidstaker skal varsle arbeidsgiver snarest mulig og senest en uke i forveien ved fravær/permisjoner utover to uker i forbindelse med svangerskap og fødsel. Varslingsplikten er blant annet begrunnet i arbeidsgivers behov for å ordne seg på tilfredsstillende måte. I tillegg har hver av foreldrene rett til permisjon etter ovennevnte permisjon i inntil tolv måneder til. Denne permisjonen må tas ut umiddelbart etter den første permisjonsperioden. Folketrygdloven gir ingen rett til økonomisk stønad under denne utvidede permisjonstiden, dvs. dette vil være «permisjon uten lønn». Motivet for den utvidede permisjonsretten har vært å gi foreldrene mulighet til å være hjemme hos barna i deres første leveår. Tidskonto delvis uttak av permisjon Arbeidsmiljøloven 12-6 regulerer retten til å ta ut foreldrepermisjonen som delvis permisjon, såkalt tidskontoordning. Bestemmelsens annet ledd første punktum lyder: «Delvis permisjon baseres på avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstakers ønske om hvordan uttaket av delvis permisjon skal gjennomføres, skal oppfylles med mindre dette medfører vesentlige ulemper for virksomheten». Valgmulighetene for foreldre er i henhold til forarbeidene oppgitt å være en arbeidstidsreduksjon til enten 90, 80, 75, 60 eller 50 prosent av full stilling. Dette innebærer at arbeidsgiver i utgangspunktet kan avslå en søknad om arbeidstidsreduksjon til under 50 % stilling. Bestemmelsen forutsetter at arbeidstakers ønske skal oppfylles med mindre dette medfører vesentlige ulemper for virksomheten. Det er således arbeidsgiveren som tar standpunkt til om virksomheten kan imøtekomme ønsket om delvis permisjon. Avslag må begrunnes i at virksomheten blir påført «vesentlig ulempe». Bestemmelsen er en sikkerhetsventil for tilfeller hvor det kan være vanskelig for arbeidsgiver å etterkomme arbeidstakers ønsker når det gjelder valg av tidskontomodell. Forutsetningen er at arbeidstaker og arbeidsgiver i det enkelte tilfellet søker å avtale en ordning ut fra en konkret vurdering av muligheter og begrensninger i virksomheten. Arbeidsgivers vurdering av permisjonsønsket vil bero på et skjønn. En rekke ulike momenter kan være relevante i denne vurderingen, for eksempel: Muligheten for bedriften til å få utført arbeidet gjennom en omorganisering av personalet eller ved en tilfredsstillende vikarordning. Virksomheter med få ansatte kan ha lite spillerom for å dekke inn deltidsstillinger og vikariater i prosent av full stilling. Om ønsket tidskonto-uttak vil skape store problemer for organiseringen av arbeidet i virksomheten. Om tidskonto-uttak vil innebære en urimelig økonomisk belastning for virksomheten. Å godtgjøre merutgifter som følge av vikarbehov skal ikke være tilstrekkelig. Delvis permisjon må tas ut innenfor en tidsramme på tre år. 04:2010 > Side 19
Skattepliktige inntekter i skattefrie institusjoner Rådgiver skatt Trine Husaas, Revisorforeningen Skattefrie institusjoner og organisasjoner kan ha inntekter som er skattepliktige. Artikkelen ser nærmere på grensen mellom skattepliktige og skattefrie inntekter i skattefrie institusjoner. Det følger av skatteloven 2-32 (1) at institusjoner, eller organisasjoner som ikke har erverv til formål (i det følgende omtalt som skattefri institusjon), er fritatt for formues- og inntektsskatt. Alle inntekter fra aktiviteter som virkeliggjør det ideelle, ikke-ervervsmessige formål, er skattefrie. En skattefri institusjon kan imidlertid også ha aktiviteter som har som formål å gå med overskudd for å finansiere det ideelle formålet. En forening utfører for eksempel flyttejobber på dugnad, eller utgir en bok, for å finansiere foreningens øvrige aktiviteter. Inntekter av slike finansieringsaktiviteter kan i visse tilfeller være skattepliktige. Skatteloven 2-32 (2) stadfester skatteplikt for skattefrie institusjoners inntekt og formue av økonomisk virksomhet. Vi skal i det følgende se nærmere på når det foreligger skattepliktig økonomisk virksomhet. Når foreligger økonomisk virksomhet? Om det foreligger økonomisk virksomhet, må avgjøres konkret. Art, omfang og varighet av aktiviteten vil være viktige momenter i denne vurderingen. Det er antatt at terskelen for skatteplikt i disse tilfellene vil være noe høyere enn etter det ordinære skatterettslige virksomhetsbegrep. Lignings- og rettspraksis har dessverre ikke vært særlig konsekvent i sin behandling, noe som gjør rettskildebildet litt uklart. Det finnes likevel noen hovedlinjer vi skal se nærmere på. Grensen mot aktiviteter som virkeliggjør et ikke-ervervsmessig formål Som nevnt vil aktiviteter som virkeliggjør et ikke-ervervsmessig formål være skattefrie selv om de er inntektsbringende. Hvis det foreligger økonomisk virksomhet og formålet med den er å finansiere det ideelle formålet, foreligger i utgangspunktet skatteplikt. Et eksempel på inntektsbringende aktiviteter som virkeliggjør formålet, er en studentsamskipnad som leier ut hybler. Leieinntektene er skattefrie fordi formålet nettopp er å leie ut boliger til studenter til en rimelig penge. Hvis den samme studentsamskipnaden leier ut hyblene til andre i løpet av sommerferien (driver sommerhotell), foreligger ingen virkeliggjøring av formålet. Inntektene finansierer formålet og bidrar til at husleien for studentene blir rimeligere. Slike inntekter vil dermed være skattepliktige. Hvis en karateklubb som drives av medlemmene på non-profitbasis med det formål at medlemmene skal utvikle sine ferdigheter innen karate, holder kurs for medlemmene om karate mot en liten kursavgift, må dette normalt anses å realisere det ikke-ervervsmessige formålet. Hvis foreningen derimot holder selvforsvarskurs, som markedsføres og selges til allmennheten, priset markedsmessig, kan konklusjonen kanskje bli at dette er aktiviteter som har et ervervsmessig formål. Konklusjonen er imidlertid ikke sikker. Skattemyndighetene har i flere tilfeller lagt vekt på om den skattefrie institusjonen opptrer i konkurranse med Side 20 > 04:2010