Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen har flere kanaler (aquaporiner) slik at vann kan forflytte seg ut og inn av cellen. Totalt kropp svan n 60% (42l) ECV (utenfor cellen.) 20% (14l) ICV (Inni cellene) ( 40% (28l) PV (væske i blodbanen) 5% (3l) TV (annen væske) 1% (0.5l) ISV (Rundt cellene) 15% (11 l)
Væskebalanse og osmolalitet. Osmose er diffusjon gjennom en semipermeabel membran, som er permeabel for vann og ikke molekyler. Na+ er den sterkeste osmol i kroppen. Aktiv transport er forflytning av ett stoff mot konsentrasjon og krever energi. Eks. natrium/kalium pumpen som finnes i cellemembranen.
Osmolalitet og diffusjon av vann. Vann følger osmose ved diffusjon. Høy osmose utenfor cellen: vann vil vandre(diffundere) fra cellen. Høy osmose inne i cellen: vann vil vandre(diffundere) inn i cellen. Med andre ord: vann vandre(diffunderer) til det rom som har høyest osmolalitet.
Normalt vann og elektrolyttbehov. En voksen person på 70 kg taper normalt 2000-2500 ml væske pr døgn. Dette væsketapet skjer via, urin, fordampning fra hud, avføring og pust. Nyrene regulerer væske og elektrolyttbalansen ved å skille ut eller holde tilbake. Ca 1200 ml pr døgn. Tilsvarer ca 50 ml/t. Gjennom avføring tapes det ca 150 ml pr døgn.
Normalt vann og elektrolyttbehov. Fordamping fra pust ca 350 ml pr døgn. Fordampning fra hud ca 500 ml pr døgn. Dette usynlige tapet (perspiratio insensibilis) består av reint vann og ved feber, varme omgivelser eller hyperventilering øker dette tapet mye. 10 % økning pr. grad feber.
Kroppens væskebalanse
Regulering av væskebalansen. Sanseceller i blodbanen sender beskjed om at det er for lite væske gjennom renin-angiotensin-aldosteron systemet. Angiotensin spesielt stimulerer til økt tørste. Nyrene analyserer kontinuerlig elektrolyttkonsentarasjon i væsken. Skiller ut eller holder igjen etter behov.
Forstyrrelse i væskebalansen Tap av rein væske. Tap av elektrolytter. Tap av væske og elektrolytter. Intravenøs væsketerapi er vanligvis indisert når pasienten ikke kan ta til seg eller nyttiggjøre seg væske fra mage/tarm kanalen. Valg av intravenøs væske(parenteral = utenom tarm) vil avhenge av hvilken tilstand vi behandler.
Dehydrering. Tre hovedtyper for dehydrering: 1. Hyperosmolal dehydrering. 2.Isoosmolal dehydrering. 3. Hypoosmolal dehydrering.
Hyperosmolal dehydrering Pasienten har tapt mer væske enn elektrolytter Tap av vann/lite inntak av vann. Gir ikke sjokksymptomer før ved tap av over 10 % av vekt. Dette fordi gjennværende NA+ vil trekke væske fra cellen og inn i blodbanen. Årsak: - nedsatt vanninntak - brannskader(i første fase) - sterk svetting - osmotisk diurese (diabetes) - nyreskade
Isoosmolal dehydrering Mister væske og elektrolytter i samme forhold Tap av vann og elektrolytter i lik mengde. Gir en raskere sjokkutvikling fordi ekstra væske ikke trekkes inn i blodbanen. Gir sjokk symptomer ved tap over 5 % av vekt. Årsak: - oppkast - diaré - blødning - ileus - brannskader(i andre fase)
Hypoton dehydrering Mister mer elektrolytter enn vann Sjelden men livstruende form for dehydrering. Større tap av NA+ enn vann. Vann vil tapes fra blodbanen, i tillegg til at det dras inn i cellene. Sjokksymptomer vil oppstå ved tap av så lite som under 5 % av kroppsvekten. Årsak: - kroniske nyreinsuffiens (natriumtap) - overdosering av diuretika - langvarig metabolsk acidose - cerebral skade - mb.addison
Grader av dehydrering Lett dehydrering: 4 % Middels dehydrering: 6 % Uttalt dehydrering: > 8 %
Hva skjer ved dehydrering? Blodkar trekkes sammen. Spesielt i hud. Hjertet kompenserer på det minskede volum til å slå hardere og fortere. Nyrene holder igjen væske. NaCl holdes igjen i nyrene, trekker også vann. Tørstesenter stimuleres. Ved uttalt væsketap trekkes blod vekk fra organer.
Symptomer på lett dehydrering Klinikk og parameter Blodprøver Tørre slimhinner Tørste Uforandret blodtrykk Lett takykard Kan ha konsentrert diurese Normal kapilærfyllning. Endret natriumverdi Forhøyet hemoglobin Endret osmolalitet Endret hematokritt Kan ha lett stigning i kreatinin
Symptomer på uttalt dehydrering Klinikk og parameter Hypotensjon og sjokk Takykardi Sterkt nedsatt AT Tørre slimhinner Redusert og/eller ingen diurese Uro og endret bevissthet Økt kapilærfyllning. blodprøver Kraftig endring av natriumverdi Forhøyet hemoglobin Sterkt endret osmolalitet Forhøyet kreatinin og urinstoff
Konsekvenser av dehydrering. Nyresvikt. - nyrene har ikke nok gjennomstrøming. - OBS ACE-hemmere, glucophage, kontrastmiddel og samtidig dehydrering. Økt belastning på kroppens organer. Nedsatt allmentillstand. Forvirring og delir. Slapphet og nedstemhet.
Behandlingsfilosofi Gjenopprett tilfredsstillende sirkulasjon Sørge for tilfredsstillende timediurese Korriger syre-base Korriger elektrolytter
Infusjonsvæsker. Vi skiller i krystalloider og kolloider.
Krystalloider. Eks Ringer og NaCl. Krystalloider er sterilt vann med lavmolekylære tilsetninger, salter, +- glukose eller flere tilsetninger. Etter en tid vil ca 2/3 trekke ut fra blodbanen til vev. Derfor erstatte med 3 liter for hver liter med tap.
Kolloider. Eks Albumin, Tetraspan og voluven. Infusjonsvæsker med store molekyler som i tillegg til å gi væske, trekker inn væske fra vev til blodbanen.
Infusjonsvæsker. Glukose. Vanligst i bruk 50 mg/ml. Bør ikke brukes i rehydrering da kroppen bruker opp sukkeret og vannet derfor vandrer ut i vevet. 1/10 blir igjen i blodbanen. Gir også en anelse økning i syre(tenk KOLS) Brukes ofte for å lure sterilt vann inn i blodbanen.
Infusjonsvæsker. Ringer-Acetat. Tilnærmet lik vann og elektrolyttkonsentrasjon som finnes i kroppsvæske (fysiologisk balansert). Godt egnet til å dekke isoosmolal dehyrering som for eksempel blødning og diarè. Kan i tillegg bufre litt.
Infusjonsvæsker. Natriumklorid. Na+ 9 mg/ml. Tilnærmet likt saltinnhold som i kroppsvæske (fysiologisk saltvann). Godt egnet ved oppkast.
Hastighet. Ved lett dehydrering ca 1000 ml pr. 2 timer. Ved uttalt dehyrerig ca 1000 ml pr. time. Halvparten til en tredjedel bør erstattes på 4-6 timer. Ellers gjelder regelen om: bruk hue!
Hvem skal vi være forsiktige med å behandle? Hos hjerte og nyrefriske pasienter spiller det ikke så stor rolle om det blir mye væske eller mye salter, men.. Pasienter med kjent hjertesvikt eller mistenkt hjertesvikt, på grunn av faren for lungeødem. Pasienter med nyresvikt. Husk at alle trenger vi vann, men noen av oss skal ikke ha det for hurtig!